NR. 2 - APRIL 2016
17
Brandbu & Omegn Handel og Næring
Forretningsmann med drivstoff i blodet PORTRETT: Jon Brænden Han ble nesten født forretningsmann, og biler har alltid vært en lidenskap. Tekst og foto: Britt Viberg / britt@um-event.no
Jon Brænden ble født 20. juli 1941 på Aker Sykehus i Oslo. Han vokste opp på Brænden gård i Søndre Land, som nest eldst av fire brødre; Anders, Jon, Tor og Tron. De er alle barn av Idun (Struksnes) og Simen Brænden.
- Far tok over gården i 1948, og vi gutta måtte alle være med å jobbe fra vi var så store at vi kunne delta, sier Jon. - Vi hadde kuer, griser, sauer, høner og hester. Det var jo hester som ble brukt den gang. Traktor kom nok ikke på gården før Anders overtok, sier han. - Oppveksten var veldig bra, og selv om det var vanskelige tider etter krigen med for eksempel lite penger, så var det aldri manko på mat hos oss, minnes Jon. Allerede som 12 åring viste Jon at han hadde forretningssans. - Jeg hadde jobbet hele sommeren og fikk 10 kroner i bursdagsgave, sier han. - Da kjøpte jeg ei kasse brus og satte meg nede ved veien og solgte ei og ei flaske. Jeg tjente noen øre på hver, så dette var nok starten på min karriere, sier han med et smil.
Jon gikk på Grime skole på Enger i Søndre Land. Som 15 åring flyttet han på hybel på Jevnaker og bodde der ett år. - Jeg bodde hos en alle tiders familie og hadde det veldig bra, og jeg fikk jobb på Randsfjord Glassverk, sier han. - Jeg hadde jobb som såkalt beinanfanger, forteller han. - Jeg tok ut det glovarme glasset fra ovnen og ga det videre til han som lagde stetter og hanker.
- Etter ett år begynte jeg på Viken Ungdomsskole på Gjøvik, og deretter gikk turen til Oslo, hvor jeg ble billettør på De blå Omnibusser. Der jobbet jeg i to år, før jeg begynte på Treiders Handelsskole, sier Jon. - Jeg hadde ett par jobber i Oslo etter handelsskolen. Karriere som bilselger - I tillegg til å drive gården, solgte far biler, men han drev også med travhester, så han tok ofte turen inn til Oslo. En søndag traff jeg ham på Bjerkebanen. Han spurte om jeg ville komme hjem og være med å selge biler. Det ville jeg, og 20. juli 1961 startet jeg som bilselger. Vi hadde base hjemme på gården, og vi solgte biler over hele Østlandet, forteller Jon. - Det var ikke så mange som drev med biler den gang, så vi var tidlig ute. Jeg flyttet på hybel i Gran i 1962, men forsatte å jobbe hos far til 1964, sier han.
- På ettersommeren samme året begynte jeg for meg sjøl. Jeg hadde ikke fem øre å starte med, men jeg hadde en potensiell kunde på Hadeland, så jeg dro til Oslo og så på en bil som jeg regnet med at han ville kjøpe. Jeg lånte 10.000 kroner av onkel, for jeg kunne jo ikke låne av far og begynne å konkurrere med ham. Bilen solgte jeg i Tingelstad. Det var starten på eget bilfirma, beretter Jon. Brænden Auto AS Simen Brænden kjøpte branntomta på Gjefsen Brenneri i 1965 og i løpet av høsten satte han opp et bygg der.
- Min bror Anders syntes at far og jeg skulle begynne sammen igjen, og slik ble det sier Jon. - 1. juni 1966 startet vi Brænden Auto AS. Vi ble underforhandler for Chrico i Oslo og solgte Opel. Fra 1. januar 1968 ble vi forhandlere for General Motors i Oslo på Opel, og første året solgte vi eventyrlige
217 nye Opeler. Vi hadde en markedsandel på 40% i mange, mange år, så vi hadde et godt tak på markedet, men 80-åra var nok toppåra, sier Jon. - Vi fikk også opplæring i Detroit, hvor General Motors hadde egne skoler, forteller han. - Firmaet vokste, og på det meste var vi oppe i 30 ansatte, og med egen kantine, sier han. - Fra 1. januar 1965 måtte vi begynne å føre bruktbillogg, så jeg har fremdeles navn på alle som har kjøpt bruktbil av meg, sier Jon.
- General Motors hadde forresten en champagnekjøler som ble utdelt til beste forhandler og som måtte vinnes tre ganger for å få den til odel og eie. Vi skulle få denne for tredje gang, og overrekkelsen fant sted på Heslet Hotel i Danmark. Da Bjørn Fredriksen, direktør i General Motors overrakte «pokalen», fotalte han at når han kom til delet mellom Akershus og Oppland, da stoppet han bilen, gikk ut og tørket av seg på beina, for da var han kommet til Opel-land, humrer Jon. 23. april 1972 skjedde imidlertid en dramatisk hendelse i Brændenfamilien. Simen var på idrettsplassen i Brandbu, for å overvære en treningskamp hvor sønnen Tron deltok. Simen falt dessverre der død om. Hans kone Idun, mor til guttene, døde allerede i 1960, og plutselig var de unge brødrene Brænden de eldste i familien. Både Tor og Tron hadde imidlertid kommet inn i bedriften etterhvert og var med som eiere fram til 1978. - Da begynte Tor Brænden Bil på Hønefoss og solgte Opel der, mens Tron kjøpte Roa Auto og solgte Mazda, forteller Jon. - I dag driver jo også Trons sønn Stig der, så det er mye bilfolk i familien, sier han. - Selv drev jeg Brænden Auto fram til 2000. Da solgte jeg butikken
til David Lehre, som også jobbet i bedriften.
Familie og fritid 12. februar 1966 giftet Jon seg med sin Grethe Ryen fra Roa. De har to barn, Haakon og Idun, som igjen har tre barn hver.
- Vi har dermed seks flotte barnebarn fra 8 til 22 år, noe vi selvfølgelig setter stor pris på, sier Jon.
I starten leide Grethe og Jon hos Iver Gamme på Granavollen, men i 1967 kjøpte de hus på Markafeltet i Brandbu. I 1972 bygde de i Eggelinna , hvor Tron og hans kone Edith bor nå, og i 1998 flyttet de på Lander i Tingelstad. - Der ble det arrangert brannøvelse, så vi brant ned og bygde opp igjen, forteller Jon. Lander er et praktsted, som Grethe og Jon kan være stolte av. På spørmål om pensjonisttilværelsen, svarer Jon at han forvalter det han har bygd seg opp gjennom årene.
Familien liker også å feriere og er gjestfrie folk, og i tillegg har Jon fremdeles sitt kontor på Andfossen, der hvor Brænden Auto var. - Jeg trives med å ha et kontor å dra til, sier Jon. - Her kan jeg pusle med mitt. Hit kommer også andre pensjonister innom for en prat og en kaffekopp, og det er veldig trivelig, sier han.
Om bilinteressen er avtagende? Det er det ikke engang noen hensikt i å spørre om. Vi ønsker trivelige Jon Brænden alt godt videre!