6
HYTTEMAGASINET 2013 – Vi selger hytter i hele distriktet, men mest i Tysvær, Vindafjord og Suldal. I Tysvær er Toftøysund, Liarvåg og Stong kremen når det kommer til hytteplassering. Ålfjorden er alltid populært, også fra Fjon til Vikebygd selger vi en del.
Lang prosess
Ser en seg rundt her på Vestlandet kan en lett tenke at alle disse fantastiske perlene ved sjøen og på fjellet, må jo være ypperlige å bygge feriesteder på? Men så lett er det ikke, det skal mer enn vilje til. – Det begynner gjerne med at en grunneier kontakter oss og spør om det er mulig å få til noe på eiendommen hans, så gjør vi en avtale. Vi bruker Omega Areal til å jobbe frem et forslag så sender vi det videre til kommunen. Det er en møysommelig prosess som tar tid, noen områder har vi jobbet i hele ti år med å få regulert, forteller byggmester Halvorsen. Men når tomtene først er ferdigregulert og klare til å bygges på, er det straks enklere. – Vi tar alltid et møte med dem som vil bygge hytte, da er han som skal grave der, han som skal støype, elektrikeren, rørleggeren og eventuelt andre som vil være involvert i byggeprosessen, og oss som da er tomteselger og leverandør. Under dette møtet blir stort sett alt bestemt, det vil si at de som kjøper hytte ikke behøver å være mer involvert enn det. I neste omgang kan de komme til en nøkkelferdig hytte, det vil si om de ikke har innvendinger underveis. – Kjøper de tomt av oss så selger vi den med byggeklausul, og vi må holde oss innen kommunen sine krav om størrelse og eventuelt om utseende. Ønsker kundene endringer så må det søkes dispensasjon om. Det kan som sagt ta tid, men det går som regel greit.
Høy standard
De store vinduene i stua peiker mot sjøen og sørger for en fantastisk utsikt. De slipper også inn masse med godt lys. I stedet for to store vindusflater har eierne valgt å dele vindusveggen i fire.
Taket inne i hytta er kremmerhusformet. Formen og høyden gjør stua enda større.
En peisovn må til på ei ny hytte. Disse nye ovnene varmer godt uten å selv bli varme.
Magnar Halvorsen begynte i snekkeryrket allerede som 15-åring, han var lei etter ett år på realskolen og ville heller være med pappa på jobb. Det er nå 43 år siden og siden har han blitt. Han har med andre ord vært med på alt som er av hyttetrender de drøyt fire siste tiårene. – Særlig på 80-tallet var det vanlig med hytter på 40-60 kvadratmeter, helst så enkle som mulig, uten hems og alt. I dag er det helt annerledes, nå gjør vi det beste utav hyttene. Det er som regel ei kommunal maksgrense til boareal, i Tysvær er den 100 kvadratmeter, så da er det om å gjøre å få mest mulig utav plassen. Og folk er kreative, sier byggmesteren smilende. – Hva med standarden? – Den må være god. Folk vil ha det mest mulig som hjemme, og slik blir det automatisk også, for nye krav krever at alt er tipp topp. Hytteveggene er i dag hele 20 centimeter tykke. – Så er folk mye mer på hyttene sine i dag også, de pendler gjerne til jobb om sommeren og tilbringer mest mulig tid der, da skal det være komfortabelt. Magnar Halvorsen forteller oss om ei hytte på Espevik som nettopp blir brukt som et andre hjem. Tone Ravnestad Ringstveit og mora Perdi Ravnestad ville bytte ut den gamle familiehytta med ei ny. – Tone kom til oss med noen skisser som hun hadde fått laget, vi brukte dem som utgangspunkt, hun og jeg utarbeidet først en plan så sendte vi det videre til Idéhus – kjeden som vi er under. Vi jobbet altså frem planen selv, så fikk arkitektene overta og finstille alt. – Jeg husker særlig godt hva Perdi sa da hytta var ferdig, og hun satt i stua: «dette er akkurat som et maleri, Magnar». Slikt er kjekt å høre.