Da HiH hentet Gorbatsjov til Harstad

08

Da HiH hentet Gorbatsjov til Harstad ”Dette viste at vi var en Høgskole og ikke noe ”kjøpesenterakademi.” 1)

Vi skriver en maidag i 1997. Stedet er Båtvika på Fenes på Grytøy i Bjarkøy kommune. Øyriket nord for Harstad.

To gamle kamerater sitter i en hytte og slapper av etter badstua. Den ene avslutter ei fargerik historie om foredrag han hadde holdt i Dumaen i Moskva og et entusiastisk møte med tidligere president og nobelprisvinner Mikhail Gorbatsjov. Begeistret hadde han fortalt Gorbatsjov om Nord-Norge og spesielt Lofoten. Så overbevisende må han ha vært at Gorbatsjov sa at han godt kunne tenke seg å besøke Nord-Norge, men da måtte han få en offisiell invitasjon.

- Kan vi ikke få Høgskolen i Harstad til å ­invitere Gorbatsjov?

- Ja, det var jaggu en god idè… 2) - Selvfølgelig kunne han komme!

De to på hytta var harstadmannen Rolf Solsvik, daværende leder av Aas & Sønn Boktrykkeri AS, og hans gamle venn, Scott Thoe, amerikansk bildekunstner som hadde slått seg ned i Vestvågøy i Lofoten (Stamsund). De var nære venner fra årene da Thoe og familien bodde i Harstad, - et vennskap som senere utviklet seg gjennom diverse samarbeid og hyppige besøk – og gjenbesøk.

Solsvik tok kontakt med en god bekjent på Høgskolen, Jan Meyer, tidligere rektor, nå studie­

sjef. - Selvfølgelig kunne Gorbatsjov komme til Høgskolen. Vi ordner formell invitasjon. Vi sier ja, sa Meyer resolutt. Uten betenkning.

Thoe sjekket med det russiske sekretariatet til Gorbatsjov om en invitasjon fra en høgskole i Norge (Harstad) om å holde foredrag, kunne aksepteres. Han fikk positivt svar. Dermed var snøballrullingen i gang.

43 000 stridsvogner

Den amerikanske kunstmaleren Scott Thoe flyttet til Europa på 1960-tallet. Han bodde en tid i Krakow (Polen) og hadde lært seg polsk (og russisk og tysk) før han havnet i Nord-Norge. Via et par år i Harstad, etablerte han og familien seg permanent i Stamsund i Lofoten.

Det var mens han bodde i Polen at han pønsket ut sin store kongstanke som han senere utviklet til prosjektet ”Tanks of Peace”/”Brigde of Peace”. I forbindelse med nedrustningsavtalen mellom presidentene Ronald Reagan og M ­ ikhail Gorbatsjov (1987), skulle i alt 43 000 strids­ vogner destrueres.

- Hva så om vi bygde en bro av alle disse utrangerte krigsmaskinene, tenkte Scott Thoe og via tegninger og møysommelig arbeid, omsatte han tenkingen i en bromodell basert på 4000

Da HiH hentet Gorbatsjov til Harstad

[1]

­ odelltanks. Ikke bare kunne man halvere utm giftene ved destruering, man ville også kunne bygge ei fredsbro mellom to tidligere fiender – et Nato-land (Tyskland) og et Warzawapaktland (Polen) over elven Oder Neiser.

Scott tok modellen og ideen med seg og dro rundt i Europa med utstillinger og PR-turnè for prosjektet og tente massiv entusiasme, bl.a. hos Lech Walesa og Willy Brandt... 3)

Begeistret Dumaen

I 1994 holdt han utstilling i Moskva og fikk presentert prosjektet i den russiske Dumaen, til applau­ derende trampeklapp. Her traff han og ble kjent med, ekspresident Gorbatsjov.

På den tiden ledet Gorbatsjov ”The International Foundation For Socio – Economic and political Studies” i Moskva” (”The Gorbatchev Foundation”) som hadde satt i gang et større internasjonalt forskningsprogram med søkelys på de globale utfordringer verden står overfor i det neste århundre. 4) Dette var de to som snakket sammen om å besøke Nord-Norge og Lofoten og å realisere ”fredsbroen” - Mikhail Gorbatsjov og Scott Thoe. Om den russiske fredsprisvinneren (1990) er mye sagt og skrevet. Om Scott Thoe, skrev forfatter John-Arill Skogholt: ”Scott Thoe er den mannen som har tenkt dei galnaste tankane som nokon gang er blitt tenkt i NordNorge, er det blitt sagt, mellom andre av meg. Og større ros kan vel ikkje gjevast til ein person i ein landsdel der folket er kjent for sine galskapar og stolt av det”. Oktober 1995.

Nå begynte Nilsen og Thoe å samarbeide.

Thoe med direktekontakt med sekretariatet/­ staben til Gorbatsjov i Moskva og Nilsen og Meyer med ansvar for å legge alt praktisk til rette for besøket og ikke minst skaffe sponsormidler.

Så, mens hele høgskolemiljøet i Harstad summet av flytteiver etter å forlate kjøpesenteret og endelig ta i bruk eget hus - nybygg midt i sentrum av byen, så dreiv altså noen i ramme alvor på med å få ekspresident og fredsprisvinner ­Gorbatsjov til Høgskolen. Ikke rart at mange også utenfor Høgskolen smilte hoderystende over sådan ”akademisk galskap”. I perioder ble ”Gorbatsjov-­besøket” internt bare omtalt som ”Det som han Jan og han Kjetil driv’ på med”. 6)

Bildet t.v.: Fra Gorbatsjovs besøk ved høgskolen i mai 1998.

Rektor Olav Daae, Mikhail Gorbatsjov og dir. Åge Lamo.

Foto: To-Foto.

HiH fikk ansvar for Lofoten også

På den tiden planla ”Gorbatsjov-stiftelsen” flere internasjonale konferanser viet globalisering. Scott Thoe, som hadde ”bearbeidet” Gorbatsjov til å ta med seg kona Raisa ned til Lofoten, fikk han også med på å delta på en internasjonal rundbordskonferanse på det gamle vikingesetet, Borg i Lofoten, konferansen var viet nettopp globaliseringsutfordringene, med deltakere fra hele Norden.

Ideen ble ”solgt inn” til Nordlandsforskning i Bodø, som Thoe også hadde personkontakt med, og fikk dem på lag som medarrangør av konferansen i Borg.

Maleri av Scott Thoe.

Prosjektet vokste fort

Studiesjef Jan Meyer på HiH var ikke ukjent med ”galne tankar” og trakk med seg kurs- og forskningskonsulenten på avdelingen, Kjetil Nilsen. Nilsen hadde brei erfaring med internasjonalt prosjektarbeid, bl.a. i FN - oppdrag som kontaktperson (liaisonoffiser) i flyktning­ leirer i Tanzania, før han kom tilbake Høgskolen i 1995. Nilsen var utdannet cand.mag. og brakte med seg et omfattende nasjonalt og internasjonalt kontakt­nett og erfaring med å jobbe med fremmede kulturer, bl.a. gjennom arbeid i FN­sambandet og i Redd Barna.

- I utgangspunktet var opplegget overkommelig, men vokste fort til noe langt mer enn et lite besøk i Harstad, på veg ned til Lofoten, forteller Nilsen. 5)

Da HiH hentet Gorbatsjov til Harstad

[3]

Nå var ”hytteidéen” blitt til et internasjonalt prosjekt. På studieavdelingen på HiH erkjente man fort at dette ville koste penger – 700 000 - 800 000 kroner. Et langt større beløp enn hva Høgskolen i Harstad kunne stille opp med i bygge­perioden. Særlig etter at studieseksjonen nå også skulle fungere som planleggingssekre­ tariat for hele norgesturen, inklusiv konferansen i Lofoten. m.m.

Og ”m.m.” tullet på seg - ganske mye og ganske fort; - transport, opphold, tolk, forpleining, gjestelister, politi, deltakere og ikke minst arbeidet med få inn deltakere og aktuelle sponsorer.

- Det er nok mange som har prøvd…

Mai 1998, journalist Hans-Wilhelm Steinfeld intervjuer russiske studenter.

Fortsatt virket opplegget som ”rein galskap”, særlig når de ”edsvorne” i Harstad og Stamsund begynte å spekulere over at det ville være naturlig at når Gorbatsjov først var i Norge… så burde han hilse på statsministeren… besøke hoved­staden… etc… etc…

At det fortsatt lå slør av galskap over opplegget, merket Kjetil Nilsen da han tok kontakt med dir. Geir Lundestad i Nobelsinstituttet. Den korrekte mann, Lundestad, som selv var nordlending og vant til mye ”galskap nordaførr”, repliserte lett leende at det var nok mange som hadde prøvd å få Gorbatsjov på besøk…, men Nilsen skulle bare ringe igjen hvis det ble noe av opplegget…Han er kjent for å ta seg godt betalt…

Nye utspill fra HiH – til statsministerens kontor som sto midt oppe i et hektisk valgkampopplegg og var litt nølende til å gå inn i en konkret avtale om konferanse i nord og møte med Gorbatsjov.

- Det gikk lettere etter regjeringsskiftet (høsten 1997 da Bondevik I overtok etter Jagland). 7) Nå fikk Kjetil Nilsen bruk for ”gamle kontakter”. Han kjente både utenriksminister Knut Vollebekk og Åslaug Haga som var statssekretær hos Vollebekk og fikk løfte om økonomisk støtte og at statsminister Bondevik var interessert i å møte ”den nordnorske gjesten”. Her kom det 100 000 kroner i kassen.

Full oppbakking om høytflygende prosjekt!

Etter at det ble klart at Gorbatsjov ville komme, var Geir Lundestad og Nobelinstituttet bare positive og samarbeidsvillige og tok ansvar for Oslo-opplegget. 8) Etter at besøks- og møteavtaler og hovedprogrammet var i boks, dukket en ny utfordring opp for Høgskolen: Hvordan få Gorbatsjov og følget hans fra Moskva til Harstad og videre til Lofoten og ikke minst: Hvilken transportmåte og transportør? For i opplegget lå at ”arrangøren” måtte besørge transport og forpleining til og i Norge.

Alt dette skulle finansieres, så ”sekretariatet” i Høgskolen bombarderte markedet etter støtteog sponsormidler, både innen næringslivet og

offentlig forvaltning. Nå var opplegget så håndfast at det var greit å ”selge inn”.

Solgte Gorbi for 75 000

- Vi fikk napp bl.a. i DU, fylkeskommunen, Nordlandforskning og olje- og energimiljøet i Harstad. Det hele ble et spleiselag mellom offentlige og private samarbeidspartnere, minnes de impliserte. Selvåg-firmaet Embra a/s var interessert i å møte Gorbatsjov i Oslo bla. for å diskutere eksportopplegg i Russland og vi sa jafor 75 000 kroner.

- Universitetet i Tromsø hang seg på og ville gjøre han til æresdoktor mens han likevel var i landet. Ok, sa vi - velkommen i spleiselaget. Slik kom noen tusener fra Tromsø også. Og oljeselskaper betalte for å få et frokostmøte med ham.

Slik måtte vi gjøre for å klare å ro hele opplegget i land økonomisk, minnes de impliserte. 9) At prosjektet ble ekstra ”høytflyvende” fikk mange bekreftet da planleggerne, etter grundig saumfaring via internett, oppdaget at beste løsning var å engasjere et (ukjent) dansk, privat lite charterflyselskap.. De inngikk leieavtale om å hente Gorbatsjov med følge i Moskva og fly dem direkte til Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes.

- Det var vel Scott (Thoe) som fant fram til selskapet og det var greit at danskene også skulle ha en del av prisen på forskudd. Selskapet hadde heller ikke hørt om oss. Men vi følte oss ikke helt høy i hatten, for nå var mye penger, planleggingsarbeid og prestisje involvert, hvis noe skulle gå galt, minnes Jan Meyer og Kjetil Nilsen.

Fra pressekonferansen, rektor Olav Daae, Mikhail Gorbatsjov og student Alexander Amazow som også fungerte som tolk.

Hva med Nelson Mandela?

Transportutfordringen var løst, nå gjensto planlegging av opplegget i Harstad og ikke minst konferansen i Borg i Lofoten, med markedsføring til potensielle deltakere, noe som ble en kreativ utfordring for den lille studieavdelingen på HiH. - Skulle det tenkes i store vyer, så la oss gjøre så, var et samstemt slagord på avdelingen, som ble supplert med Tore Einar Johansen.

- Hvorfor ikke Nelson Mandela til Borg?

Kjetil Nilsen hadde giftet seg i Tanzania (med ei norsk jente fra Skånland) mens han var på FNoppdrag i en flyktningleir som rommet mange ANC-flyktninger fra Sør-Afrika. Forloveren hans ble senere utenriksminister i Sør-Afrika da Nelson Mandela ble president og forloveren var ambassadør i Namibia da konferansen i Borg ble planlagt.

Da HiH hentet Gorbatsjov til Harstad

[5]

Til høyre; Scott Thoe og Rolf ­Solsvik - de to som lanserte ideen om å få G­ orbatsjov til Høgskolen og Harstad, sammen med to russere i følget til Gorbatsjov.

Så Nilsen ringte sin ”gamle forlover” og ba han hjelpe til med å få Mandela nordover til ­Lofoten.

Positivt mottatt, men i og med at Gorbatsjov­ stiftelsen var i gang med å planlagge egen konferanse i Sør-Afrika, ble opplegget droppet. 10)

Toppolitikere fra Norden

Konferansen i Borg i Lofoten ble avviklet over to dager, tirsdag 12. mai og onsdag 13. mai 1998, med førtitalls deltakere fra politikk og samfunnsliv i Norden. I tillegg til Mikhail Gorbatsjov i spissen for fem russiske forskere, inklusiv kona, sosiolog Raisa Gorbatsjova og tre tidligere statsministere, Anker Jørgensen (DK), Kåre Willoch og Torbjørn Jagland. Videre deltok bl.a. Finlands tidligere utenriksminister Pär Stenbäck, artist Arja Saijonmaa, Gunnar Lassinantti, fra Olof Palme Internasjonale Senter og en rekke norske politikere, forskere og representanter fra organisasjoner.

Regi: Høgskolen i Harstad/Nordlandsforskning/ Bridge of Peace Fundation.

Alle innledningene og debattene ble senere utgitt i bokform ”Globalisering. Rundbordskonferansen i Lofoten med Mikhail Gorbatsjov” i regi av Nordlandsforskning (1999).

Nervepirring på Evenes

Men først var det Harstad. Gorbatsjov med følge skulle ankomme søndags formiddag 10. mai og stemningen blant mottakelsesdelegasjonen skildres i hektisk ”feberforventning” i eget kapittel i Høg-

[6]

Da HiH hentet Gorbatsjov til Harstad

skolens årsberetning for 1997, under tittel ”Gorbi kommer”. Her sakses stemningsrapporten: ”… Men i morgentimene samme dag som flyet skulle ankomme, hadde ennå ikke flykontrollen på Evenes mottatt anmodning om landingstillatelse. Det var heller ikke utstedt klarering til å få inn i norsk sektor for noe småfly fra Moskva.

- Men nå hender det av og til at vi får slik informasjon litt sent..., forsøkte stemmen i flykontrollen på Evenes å trøste med.

Himmel og hav! Ikke si det – skulle alt skjære seg i tolvte time???!!! Var måneders forberedende slit til ingen nytte?

Fallhøyden var stor. Her var sikkerhetspoliti i beredskap; lokale prominenser var i finstasen og hadde øvet seg på toppdiplomatiske høflighetsfraser. Kulturhusets storsal var leid til folkemøte; skonnerten Anna Rogde lå klar ved kai; hotell Viking hadde klargjort rødløperen og kongesuiten – kort sagt; Harstad sto på hodet og pressekorpset var på plass, anført av en sprudlende opplagt Hans-Wilhelm Steinfeld.

Plutselig – jungeltelegrafen blant de fremmøtte melder at flyet er på vei og ventes å lande to timer forsinket. Enda litt venting altså – men der; endelig ser vi det lille flyet komme inn for landing. Det ukjente danske flyselskapet eksisterte virkelig! Vi var ikke blitt lurt – Gorbi kommer! Snart steg han ut av flyet sammen med sin kone Raisa. Vel nede på rulle­banen ble de hilst velkommen av ordfører Halvard Hansen, rektor Olav Daae – og så Steinfeld selvfølgelig. Nesten som et klassisk statsbesøk. Gjestene ble mottatt med joik fra Anja Vesterheim, samt brød og salt etter russisk skikk. En

liten høgskole og et lite bysamfunn i Nord-Norge – alliert med Gorbatsjov-vennen Scott Thoe – hadde greid å få en av århundrets største statsmenn til Harstad! 11)

Folkemøte i Harstad

I fokus for Harstad-besøket var et folkemøte i Harstad Kulturhus hvor ekspresidenten fortalte om ”Drama i kulissene – om opplevelser som leder av en supermakt”. Hele opplegget samlet rundt 500 tilhørere. Forut for arrangementet avviklet Høgskolen egen pressekonferanse med Gorbatsjov i det nye høgskolebygget, med deltakelse av mediefolk fra inn- og utland. Besøket ble behørig omtalt i bla. Dagsrevyen senere på kvelden av Hans-Wilhelm Steinfeld.

Besøket til Gorbatsjov med følge varte i ett døgn, fra søndags formiddag til mandags formiddag. Programmet omfattet bl.a. festmiddag på Røkenes Gård, frokostmøte på Høgskolen med representanter fra Olje- og energidepartementet og oljeselskapene som var etablert i ­Harstad; Statoil, Saga og Hydro. Tema var informasjon om norsk oljevirksomhet i nord og samtaler om miljøforebyggende tiltak i forbindelse med sårbare områder i nordområdene.

Besøket ble avsluttet med omvisning på Trondenes, med besøk ved Adolf-kanonen og minnesmerket over russefangene som døde på Trondenes under 2. verdenskrig.

Etter besøket ble gjestene kjørt via Vesterålen og til Lofoten. Etter rundbordskonferansen på Lofotr Borg, dro følget opp til Tromsø,

hvor Gorbatsjov ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet, før de dro til Oslo. Her overtok Nobelinstituttet vertskapsforpliktelsene, hvor Gorbatsjov møtte både statsminister Bondevik, utenriksminister Vollebæk og holdt foredrag på Nobelinstituttet.

Besøket til Gorbatsjov falt vel en måned etter den offisielle åpningen av Høgskolens nybygg i Harstad sentrum og bidro til en vektig markering av den unge Høgskolen, i nasjonal sammenheng.

- Det var en fantastisk opplevelse og markering. Den gav både Høgskolen og Harstad økt selvfølelse. Opplegget plasserte Høgskolen midt inn i en prosess hvor vi skulle bygge opp vårt omdømme og renommé og markere oss som en seriøs aktør. Noe som hele byen skulle ha eierforhold til. Husk, vi hadde nettopp flyttet ned fra kjøpesentret, vi hadde fått ny logo og identitet og vi var Høgskolen i Harstad, forteller Kjetil Nilsen.

- Vi manglet jo alt i begynnelsen, men firma og institusjoner stilte opp med gratis service. Det hele var en kollektiv dugnad, som var en helt ­spesiell opplevelse for alle. 12) ”Gorbatsjovs besøk var stort og kan stå som eksempel på hva en liten regional høgskole kan få i stand ved intern mobilisering og etablering av godt samarbeid med eksterne miljø. Kommuner, bedrifter, kulturorganisasjoner, media, politi, oljeselskap og enkeltpersoner sto sammen med Høgskolen og ville gjøre dette mulig”.

Daværende høgskoledirektør Åge Lamo.

Fra middagen på Røkenes Gård.

13)

Da HiH hentet Gorbatsjov til Harstad

[7]