ENDRING by Vindfang reklame

ENDRING Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 1964 - 2014

Svend Ingar Sivertsen Svein Bertil SĂŚther

Hitra kommune

Velkommen til Hitra 

ENDRING Hitra kommune – 1964 - 2014

Svend Ingar Sivertsen Svein Bertil Sæther

f o r la g

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Hitra kommune – 1964 - 2014 UTGIVER: Hitra kommune FORFATTERE: Svein Bertil Sæther Svend Ingar Sivertsen FORLAG: Forlaget Vindfang, Mediehuset, 7240 Hitra GRAFISK DESIGN/TRYKK: Vindfang AS - www.vindfang.com juni 2014 ISBN 978-82-93071-20-4

Velkommen til Hitra 

INNHOLDSREGISTER SIDE

FORORD

Side

VELKOMMEN TIL HITRA

Side

Kjære, innbygger og leser!

Side

Hjorten - symbol for Hitra

Side

Utviklingstrekk de siste 50 åra.

Side

FØR 1964

Side

Det kommunale sjølstyret blir til

Side

Utviklingstrekk i hittersamfunnet

Side

Folketall og kommunedeling

Side

De kommunale oppgavene

Side

Skole

Side

Omsorg og hjelp

Side

Helseforhold og helsevesen

Side

Kommunikasjoner

Side

Rutebåtene

Side

Post og telefon

Side

Veier

Side

Rutebiler

Side

Kraftutbygginga

Side

Kirkene og kulturlivet

Side

Kvalstasjonen på Hestnes

Side

FOLKET

Side

Tilbakegang

Side

Forgubbing

Side

Oppgang

Side

Hvem kommer?

Side

Variasjoner

Side

Folkets representanter

Side

De var med da fire kommuner ble til en

Side

Ordførere i Hitra kommune fra 1964

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Side

Hitra kommunestyre 1964 - 1967 (37 faste representanter)

Side

Hitra kommunestyre 1968 - 1971

Side

Hitra kommunestyre 1972 - 1975 (29 faste representanter)

Side

Hitra kommunestyre 1976 - 1979

Side

Hitra kommunestyre 1980 - 1983

Side

Hitra kommunestyre 1984 - 1987

Side

Hitra kommunestyre 1988 - 1991

Side

Hitra kommunestyre 1992 - 1995 (23 faste representanter)

Side

Hitra kommunestyre 1995 - 1999

Side

Hitra kommunestyre 1999 - 2003

Side

Hitra kommunestyre 2003 - 2007

Side

Hitra kommunestyre 2007 - 2011

Side

Hitra kommunestyre 2011 – 2015

Side

Rådmenn Hitra kommune fra 1964 og fram til juli 2014

Side

Kommunestyret pr. juni 2014

Side

DEN OPPVOKSENDE SLEKT

Side

Skolesentralisering

Side

Fram – og tilbake

Side

Ungdomsskole

Side

Barnehager

Side

PP-tjenesten

Side

Leirskolen

Side

Videregående skole

Side

DET GODE LIV FOR ALLE

Side

Nye velferdsordninger

Side

Legetjenestene

Side

Trygghet og omsorg

Side

Samhandlingsreformen

Side

Morgendagen

Side

I HVERDAGEN

Side

Mange oppgaver

Side

Et nytt kommunesenter

Side

Generalplanarbeidet

Side 100

Tilrettelegging

Side 102

Viktig å ta vare på miljøet

Velkommen til Hitra 

Side 103

Stor på fritidsbebyggelse

Side 104

Renovasjon - Aurdalen

Side 104

Brann/redningstjeneste og beredskap

Side 105

Ambulansetjenesten

Side 106

Vindparken – miljøtenkning – selvforsynt med strøm

Side 106

Redningsskøyta plasseres i Fillan

Side 107

Havmyran – Skumfossøren

Side 111

TIL OG FRA

Side 112

Transporten gikk sjøveien

Side 113

To viktige fergesamband i 1964

Side 114

Mange utkantbutikker forsvant

Side 115

Nye veier og bruer bandt sammen

Side 117

Fastlandsforbindelsen

Side 119

Bedre forbindelse til sentrale strøk

Side 122

Riksvei Nr. 1 - Trondheimsleia

Side 129

FUNDAMENTET

Side 130

Planlegging og reguleringer

Side 131

Et samfunn i endring

Side 134

Oppdrettsnæringa

Side 136

Kjøpesentrene kommer

Side 138

Reiselivet

Side 140

Hitra vindpark

Side 141

Olje og gass

Side 142

Hitra industripark og Hitra kysthavn

Side 143

Vekst skaper sysselsetting

Side 144

Historien om Dolmen by

Side 157

OPPLEVELSE OG SPENNING

Side 158

Kulturpolitikk

Side 158

Kommunal organisering

Side 159

Bibliotek

Side 160

Kino

Side 160

Kulturvern

Side 162

Kulturskole

Side 162

Barn og unge - 7240 Gullstrupereiret

Side 164

Øya med de sju kirker

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Side 167

Hitra kommunes kulturpris 1982-2013

Side 168

Hitterdrakten

Side 170

Frivillig innsats

Side 171

Idrett

Side 171

Friidrett

Side 172

Turmarsjer

Side 173

Skytterlag

Side 174

Hitras storstue

Side 175

Vinteridrett

Side 176

Fotballen har engasjert i 50 år

Side 180

Handball

Side 183

Ivar Kværnø skaper vektløftermiljø

Side 187

Øylekene

Side 187

Leker hvert annet år

Side 188

Deltakelse

Side 188

Resultater

Side 188

Kulturutveksling og vennskapsband

Side 197

HENDELSER

Side 203

DA OG NÅ

Side 225

GRATULERER HITRA!

Side 229

SUMMARY

Side 240

KILDER, LITTERATUR, MEDHJELPERE OG INFORMANTER

Velkommen til Hitra 

FORORD I 1945 var Norge igjen et fritt land, etter fem års tysk okkupasjon. Landet vårt skulle bygges opp igjen - ikke bare slik det hadde vært før krigen, men til et nytt, moderne samfunn. Slik vart den andre verdenskrigen et viktig tidsskille for hele landet. Det norske Stortinget bestemte at kommunene i Norge skulle få nye og viktige oppgaver, og dermed måtte det gjøres noe med kommunestrukturen i landet. I 1946 nedsatte Stortinget en kommuneinndelingskomité leda av fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Nikolai Schei (19011985), den såkalte Schei-komiteen. Komiteen hadde som oppdrag å gjøre norske kommuner bedre i stand til å handtere nye og større oppgaver, og det skulle skje ved å samle kommune-Norge til større enheter. I tidsrommet 1946 – 1962 avgav Schei-komiteen tre store innstillinger i 18 bind, som la grunnlaget for den nye kommuneloven av 1954, og som konklu derte med at antall kommuner i Norge skulle reduseres fra 747 kommuner i 1946 til 454 kommuner i 1966. Dette skjedde i løpet av sju år, fra 1958 til 1965. På Hitra var det fire kommuner i 1946: Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær. Schei-komiteen bestemte at disse skulle slås sammen til en kommune fra 1. januar 1964. Det er 50 år sia i år, og dette har Hitra kommune bestemt seg for å markere med å utgi ei bok. Vi undertegnede vart bedt om å bistå med denne bokutgivelsen, og sammen med mange solide, kunnskapsrike og ivrige støttespillere og bidragsytere har vi nå utført oppdraget vårt. Denne boka gir først ei kort beskrivelse av hitterkommunene og hittersamfunnet før kommunesammenslåinga i 1964, slik at du, kjære leser, har et enkelt bakteppe for videre fordypning. Deretter fortelles historia om hvordan sammenslåinga gikk for seg og hvordan utviklinga har vært innen ulike sektorer og samfunnsområder de siste 50 åra. Vi har hatt et begrensa antall sider til rådighet. Tematisk har vi forsøkt å holde oss til oppdraget ved å avgrense dette til Hitra kommunes historie – ikke Hitras historie i full bredde. Det får utestå til den nye bygdeboka kommer. Vi har også forsøkt å gjøre denne boka leservennlig for mange grupper av lesere. Derfor har den mer preg av å være ei oppslagsbok enn ei sammenhengende beretning. Hvert tema har en innledende tekst og ei tidslinje, ispedd med korte artikler. Det er lagt stor vekt på å bruke mange foto, nettopp fordi en god illustrasjon ofte forteller ei historie bedre enn mange ord. Det er både spennende og utfordrende å skrive ei bok om hendelser i manns minne. Mange har mer kunnskap om enkelte hendelser og begivenheter enn vi, og noen av dere vil helt sikkert bli skuffa over feil eller mangler i denne boka. Vårt siktemål har vært å trekke de lange linjer gjennom de siste 50 åra. Så får vi heller ta med oss og lære av den kritikken rundt ulike detaljer, som måtte komme. Vi takker Hitra kommune for oppdraget, og vi sender en særskilt takk til alle dere enkeltpersoner, som på ulike måter har bidratt til at denne boka er blitt til. Og til alle: God lesning! Hitra, april 2014

Svend Ingar Sivertsen

Svein Bertil Sæther

1964 - 2014

Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 50 ĂĽr

foto: Skjellandet, Ansnes

Velkommen til Hitra 

Velkommen til Hitra “Vi har et ansvar for å ta vare på historien og gjøre den enklest mulig tilgjengelig, ikke minst for våre etterkommere. Boka er et bidrag til å ta vare på egen identitet, og gjerne bygge litt stolthet rundt vår egen bakgrunn og vår egen lokalhistorie.” Ole Laurits Haugen ordfører

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KJÆRE, INNBYGGER OG LESER! Er Hitra kommune bare 50 år? Bare ungdommen? Ja, den er det, når vi regner fra 1964 og den siste kommuneendringen. I perioden 1960-66 ble antallet kommuner i Norge nesten halvert, og på Hitra ble altså hele fire kommuner til en. Vi kan med andre ord si at vi tok vår andel av reduksjonen ganger to. Litt lenger bak i boka finnes et såkalt historisk riss. Der finner du mer om dette og om Hitras historie; en historie som egentlig begynner med de første fremmede som kom hit for over 10.000 år siden. De som kom over isen, og fra helt andre deler av Europa. Hvorfor en slik jubileumsbok? Svarene på dette er flere, men jeg vil sammenfatte det slik:  Vi har et ansvar for å ta vare på historien, og gjøre den enklest mulig tilgjengelig, ikke minst for våre etterkommere  Boka er et bidrag til å ta vare på egen identitet, og gjerne bygge litt stolthet rundt vår egen bakgrunn og vår egen lokalhistorie  Vi erkjenner at utviklingen går stadig raskere, og historie går tapt hver dag. Desto viktigere blir det å stoppe litt opp og sikre noe, og derigjennom bidra til at barn, unge og nye innbyggere får innsikt i vår kommunes utvikling.

 Ordfører Ole L. Haugen på Vikanholmen sommeren 2013. Han ønsker Kong Harald og Dronning Sonja velkommen til Hitra.

Velkommen til Hitra 

Selv har jeg vært så heldig å oppleve mye av den utviklinga vi har hatt de siste 50 år, på nokså nært hold. Ved oppstarten av «nye» Hitra kommune i januar 1964, gikk jeg på skole på Dolmøya, nærmere bestemt i 3. klasse. Høsten 1964 ble jeg flyttet over til Barman skole. Den siste store strukturendringen av skolene på Hitra var i gang, og den 9-årige grunnskolen var vedtatt. På Barman ble jeg kjent med en ny verden; andre unger fra andre grender, og grendaskoler; som Melandsjøen, Smågasjøen, Asmundvåg, Hestnes, Straum og Barmfjorden. Jeg kan love at dette var spennende, og det bydde på mange nye utfordringer, styrkeprøver og søte jenter. Senere, i 1968-70, ble det skolegang i 8. og 9. klasse på den nye Hitra ungdomsskole i Fillan, og med det enda større utfordringer og enda flere nye bekjentskaper. I fagene matte, norsk og engelsk ble vi separert på tre nivå. De såkalt flinkeste havnet i klasser med det som ble kalt kursplan 3. Og i det nye valgfaget tysk ble man plassert på plan 2. Var man bedømt som litt mindre flink, så havnet man i klasser med lavere kursplan. Dette førte til at det ble ganske synlig hvem som var blant de såkalt flinke eller motsatt. Etter mitt skjønn ga dette flere negative enn positive utslag. De bokstavelige klasseforskjellene, som dette representerte ble det vi i dag så fint kaller stigmatiserende – noen i A-lag, andre i B- eller C-lag. I ungdomsskolen begynte jeg også for alvor å få erfaring med kulturforskjeller og dialekt-nyansene i storkommunen. Jeg tør nesten ikke gjengi hvordan jeg opplevde de rare lydene som elevene fra Ansnes-landet presterte. Deres uttale av for eksempel forstavelser med ch.., sj.. eller skj..ble for meg lik noe jeg trodde var bortimot fransk uttale. Det hørtes ut som at de harket opp ordene, fordi halve kakskiva satt fast mellom ganen og halsen. Uttalen av for eksempel ordet chiffon-skjerf var kort og godt et verbalt mesterstykke. Og de fra Fjellværøya og Ulvøya; de hadde noen forfinede endinger på ord med ..en i stede for ..an. De sa for eksempel bakken i stede for bakkan. Håpløse finfiser, syntes jeg. En slik uttale hørte jo til blant folk i hovedstaden pluss noen få på Øvre Singsaker. Oppfatningen av at de var forfinet ble forsterket, når jeg hørte at de drakk «sherry» når de var på fest. Senere erfarte jeg at dette var sats blandet med pulver som man laget rød saus av, og det smakte slett ikke noe bedre enn den mer kjente og gråe utgaven. Og der jeg kom fra, ja der var man ikke finere på det enn at man kalte det sass. På Dolmøya, hvor jeg altså vokste opp, kom flere viktige endringer like før og etter kommunesammenslåingen. Brua over Vettastraumen avløste i 1959 sjøveien som forbindelse til det øvrige Hitra. Denne er for meg et viktig symbol på opptakten til en annen samfunnsstruktur, der landverts forbindelse og bilvei var den kanskje viktigste faktor, også for å kunne realisere den nye storkommunen. Det var jo først i oktober 1960 at rasjoneringen av personbilen ble opphevet, og dermed i navnet, men ikke i gavnet, ble tilgjengelig for alle. I 1961 fikk vi veiforbindelse nordover Dolmøya, men fortsatt ga skoleveien på over fire km ingen rett til skoleskyss. Alternativet var enten å bruke egne føtter eller ta snarveien ved å ro over vågen. I mars 1964 kom «Frøyaferja», som ble satt i trafikk mellom Kjerringvåg og Flatval. Som skolegutt var jeg tilstede på åpningsdagen, noe som ble høytidelig markert med lokalpolitikere tilstede og som de første reisende.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Med en liten skolegutts øyne, så kan jeg love at de var «ikke billig», alle de viktige menn i hatt og frakk, når de spaserte ned ferjelemmen og om bord i ferja. I dag slår det meg, i forhold til dette øyeblikksbildet; Du verden, dette var en lokal virkelighet, nokså langt unna dagens mer likestilte samfunn. Heldigvis, utviklingen har i så måte gått riktig vei. Fra barndommen husker jeg for øvrig: På Dolmøya hadde vi hele fem butikker, på Ut-Hitra totalt hadde vi mer enn dobbelt så mange. Men det var just ingen selvbe tjening. Jeg husker altså den gamle kjøpmannsdisken, som nesten framsto som en uoverkommelig «Berlinmur». Bak denne «Berlinmuren» fantes nesten mer enn drømmene begjærte. Noe av det så du, men enda mer spennende ble det jo med det du ikke så…Men det var ikke så vanskelig å få øye på karamellene «Smørbukk» til 5 øre stykket og flere sorter drops, der noen til og med var fylt med sjokolade. Og når frysediskene kom, så ble det til og med mulig med enda større og nesten uvirkelige smaksopplevelser gjennom «Pin-Up» og «Krone-Is». Sistnevnte bar navnet på grunn av bildet av en kongekrone utenpå, men den kostet faktisk også en hel krone, og derav ble den slett ikke noen hverdagskost. Men, jeg kan tross alt skilte med noen få triumfer, med helt uforglemmelige smaksopplevelser. Midt på 1960-tallet, når Hitra ble samlet til ett rike, så var gjennomsnittslønna til en hitterværing på ca. 1.000 kroner i måneden. Og stort sett snakker vi da om mannens inntekt, og vi snakker om en tid med en-inntektsfamilier. Tar vi med at familien gjerne var både to og tre ganger større enn i dag, så skjønner vi at den materielle velstands utviklinga enda var i en tidlig fase. Selvsagt var det fortsatt ganske utbredt med selvhushold, noe som bidro til å minske behovet for å måtte kjøpe alt på butikken. Feskarbonden representerte den mest typiske næringsveien. Mat ble dyrket eller

 Glørstad, Hitra.

Velkommen til Hitra 

oppforet på eget småbruk, og fisk ble bragt i land fra «heimsjøen» og ga variasjon i kostholdet og inntekter. Jeg vokste selv opp i en heim som var tuftet på dette. De mest spennende innslagene i hverdagen og i min oppvekst var representert ved «Mørebåten» og «Fosenbåten». Fikk du være med på kaia når båten kom, ja da fikk du glimt av en annen verden. Dyr ble sendt for slakt. Varer av alskens slag ble heist ned på kaia. Du fikk se og høre fremmede folk, noen ekstra finkledd, noen ikke fullt så finkledd. Ofte så du mannfolk som hadde kombinasjonen stortrøye og sjøstøvler, datidens reisebunad, for mange. Og når du så en offiser med uniform og striper, ja da var drømmene i gang. Og drømmer ble det ikke mindre av, når sjøfolk fra utenriksfarten kom heimom. Bryl kremen, eller rettere «Brylcreem», som de hadde i håret, den hadde du knapt lest om. Nå fikk du oppleve den på nært hold. Det til og med luktet godt av den, og du skjønte etter hvert at dette handlet om direkte import fra selveste Elvis sin verden. Og enda bedre luktet det av «Old Spice», som var ufortynnet og god-luktendes vatn med påskriften «After shave». Tar jeg med minnene om alt det andre de hadde med seg; Vinylplatene med country- og rockemusikk - med Buck Owens, Beatles og Cliff, Camel-sigarettene med filter og de ekte langreiste edle dråper, spisse svarte finsko, de snøkvite nylonskjortene og de svarte skinnslipsene, ja da var fantasien i gang. Når det så ble spedd på med pirrende og eventyrlige historier fra fjerne himmelstrøk, da snurret en film i hodet som overgår alt som er vist på lerret eller skjerm, til dags dato. Kontrastene mellom Hitra anno 1964 og i dag er altså store. Jeg må ærbødig konstatere at jeg har fått være med på en enorm utvikling. Og under veis har jeg vært så heldig å få oppleve veldig mye, både på og utenfor Hitra. Jeg drister meg til å si; Jeg tror ikke noen av oss skjønner å sette nok pris på den materielle velstand som er oppnådd i løpet av de siste 50 år. En materiell velstand som de fleste, på Hitra i 1964, ville betegnet som en uvirkelig drøm. I dag er dette fortsatt en uvirkelig drøm for store deler av verdens befolkning. Var det ikke noen som sa: «Vi er vinnere i lotto, hver dag...»? I dag er fast og godt betalt arbeid en selvfølgelighet. Det var det ikke i 1964. I dag har vi gode tjenester og tilbud av alle slag. Slik var det ikke i 1964, men da var man bedre til å klare seg sjøl og til å gi andre en håndsrekning. I dag har vi arbeid å by andre på, ja vi trenger å importere arbeidskraft for å holde hjulene i gang. Det er da også hovedforklaringen til det som har satt et helt nytt preg på dagens Hitra. Før kunne folk fra andre deler av Hitra, for ikke å si de fra Frøya, oppleves som både fremmede og rare. I dag er andre språk og andre hudfarger blitt en del av vår alminnelige hverdag. Vi er blitt et folk som består av godt over 50 nasjonaliteter, og det snakkes mange, mange språk. Den importerte arbeidskrafta har bidratt sterkt til å muliggjøre eksport av det vi produserer. En eksport som består av daglige leveranser av sjømat til hele verden. Vi er i sannhet og på så mange måter blitt et internasjonalt samfunn. Føyer vi til dagligdagse besøk av turister fra alle verdens kanter, TV- og dataskjermer som bringer hele verden inn i vår stue og vår hverdag døgnet rundt, vel da erkjenner vi kanskje de enorme kontrastene mellom da i 1964, og nå i 2014.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Dersom jeg skal driste meg til, nokså kortfattet, å si noe om hva som lokalt har vært viktigst for vår nærings- og samfunnsutvikling de siste 50 år, så må det bli følgende:  Tilblivelsen og utviklingen av havbruksnæringen. Framsynte folk, først og fremst representert ved de første pionerene, så muligheten i å videreutvikle feskarbondens måte å drive næring på. Kombinasjonen av mange hundre års erfaring med husdyrhold på landjorda, sammen med utviklinga av og kunnskapen om hjelpemidler for å være på sjøen og hente mat fra havet, medførte et kvantesprang, men en naturlig videreutvikling av feskarbonden. I dag kjenner vi dette som fiskeoppdrett eller havbruk, først og fremst gjennom laksen som har blitt «husdyr». Som kua, grisen og sauen er den langt på vei temmet, og vi røkter og forer den fram til slaktestørrelse og menneskelig konsum.  Utviklingen og forbedringen av samferdselstilbudene; først med de nye fergeforbindelsene på 1960-tallet, deretter veiutbygginger og hurtigbåttilbud. Deretter kommer nok fastlandsforbindelsene, med vei- og bruforbindelse til Fjellværøya og Ulvøya, Hitratunnelen og Frøyatunnelen, som det aller viktigste.  Godt samarbeid mellom kommune og næringslivet. Dette har muliggjort en utvikling av tilbud som har vært og er helt nødvendig for å beholde og tiltrekke seg arbeidskraft og innbyggere. Et godt eksempel på dette var felles satsing for å kunne få kjøpt, som det ble sagt, både «rompesprit» og «polsprit» på Hitra. Apoteket kom i 2002 og vinmonopolet kom i 2003. Dermed hadde man eliminert de to viktigste faktorene som bidro til stor handelslekkasje, også på andre dagligvarer, noe som igjen har bidratt til et mer attraktivt samfunn å bo og leve i. Utenom dette, så må vi nok også ta med oss tilblivelsen og utviklingen av oljeog gassnæringen. Sammen med den nasjonale velferds-, distrikts- og fordelingspolitikken som har vært rådende, så har dette også betydd svært mye for utviklingen i Norge. Også for oss på Hitra. Men vår velstandsutvikling har nok ikke ført til at alt er blitt bedre. På veien fram til i dag har vi nok mistet en del verdier. Ikke så mange i materiell forstand, men mer av den mellommenneskelige karakter. På 1980-tallet verserte en popmelodi med tittelen “The Future’s So Bright, I Gotta Wear Shades”. Noenlunde oversatt betyr dette: «Framtida er så lys at jeg må gå med solbriller». Dette er nok overdrevet, men et kort skue framover synes for meg å gi grunn til optimisme. I de senere år har vi hatt en unik utvikling. Det har gitt oss mye positiv oppmerksomhet og mye anerkjennelse. Stor befolkningsnedgang, gjennom flere tiår, er snudd til relativt stor befolkningsvekst. Vi har de siste år hatt en nesten unik vekst innen sysselsettingen, arbeidstilbudet har økt og blitt mer variert. Stadig flere har fått opp øynene for at vi også i framtida må leve av havet. Og enda er vi nesten ikke begynt å dyrke havet – den blå åkeren. Det er her, som nasjon, vi først og fremst har våre muligheter. I dette bildet er vi godt posisjonert, som en del av det som mange betegner som «verdens beste havbruksregion». Og nå får vi endelig en

Velkommen til Hitra ď ź

ď ˝ Neverlia, Hitra.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

skikkelig havn, som seg hør og bør for et øysamfunn som er internasjonalt orientert. Med sin unike beliggenhet ved «riksvei 1» - hovedskipsleia, midt mellom Trondheim og Kristiansund, så bør dette gi nye og økte muligheter for positiv utvikling. Jeg avslutter med en siste kontrast mellom 1964 og 2014. Når jeg skriver dette pågår vinter-OL i Sotsji. Støyende og reklamepregede TV-sendinger forteller oss at amatørens sunne tevlinger har blitt «big business». 100-dels sekunder og millimetere avgjør om du vinner eller taper, om du blir helt og velfødd eller om du blir spottet og glemt. Det gikk litt saktere, men det framsto nok mer i den olympiske ånd under vinter-OL 1964 i Innsbruck. På en måte hadde de, i alle fall brukte de litt mer tid. Men du verden, for noen opplevelser man fikk, gjennom en sprakende radio som sto på kjøkkenbenken. For å komme opplevelsene så nært som mulig, så ble det knestående på kjøkkenstolen og øret helt inntil høyttaleren. Passerings- og sluttider ble foreviget og pugget gjennom systematiske nedtegnelser i kladdboka. Dernest var det om å gjøre å skaffe seg flest mulig trofeer gjennom avisbilder av heltene og seirenes øyeblikk. Og vi var meget godt fornøyd med de tre gullmedaljene til henholdsvis «Kuppern» på 5.000 m skøyter, Toralf Engan i hopprennet i stor bakke og Tormod Knutsen i kombinert skirenn. Mon tro om vi er like fornøyd etter vinter-OL i 2014? Jeg håper selvsagt det, selv om jeg tviler. Uansett; Jeg ønsker oss alle en god framtid, og jeg håper du setter pris på denne boka! Ole Laurits Haugen ordfører

Velkommen til Hitra 

HJORTEN - SYMBOL FOR HITRA Har du hatt gleden og spenningen ved å møte Hitrahjorten ute i naturen? Har du følt fortvilelsen når hjorten invaderer dyrka mark og forsyner seg av avlinga du skulle ha til husdyra dine, eller tilfreds stillelsen over at hjortejakta også i år gav den forventa inntekta på bruket? Eller er du blant de uheldige som har opplevd det lite hyggelige møtet mellom bil og hjort på veiene på Hitra? Den har beviselig vært her siden jernalderen, men mest sannsynlig siden steinalderen, og vært til velsignelse og for tvilelse for folket på Hitra i krig og fred så langt vår historie rekker. Vi møter den daglig. Et lite dypdykk i lokalavisa Hitra-Frøya sine arkiver vil bekrefte dens nærvær. Hva var da mer naturlig når Hitra kommune skulle velge motiv til kommunevåpenet enn å velge hjorten? Vi har forsøkt å forvalte hjorten gjennom lovverk helt siden Frostatingsloven og Magnus Lagabøters lover på 11 og 12-hundretallet. Siden den gangen har hjortestammen variert og vært forvaltet etter skiftende lover, og ved kommune sammenslåingen i 1964 var det Lov av 14. desember 1951 om viltstell, jakt og fangst som var gjeldende. Siden den gang har vi blant annet fått ny Lov om viltet i 1981 samt Naturmangfoldloven i 2009. Alle disse lovene samt forskrifter vedtatt med hjemmel i disse lovene har vært med å prege hjortens tilværelse og livsbetingelser fram til jubileumsåret 2014.

 KRONHJORT: Hitra har blitt Norges nest største hjortekommune. De siste årene har det blitt felt cirka tusen dyr under hjortejakta.

UTVIKLINGSTREKK DE SISTE 50 ÅRA Vi kan konstatere at forvaltningen har gått fra å være sentralstyrt til i større grad å bli styrt fra lokalt hold. Fra statlig styring til kommunalt ansvar, og kommunalt ansvar i samråd med grunneieransvar. Dersom vi uten forkleinelse for noen av alle som har bidratt i den lokale viltnemnda skal trekke fram ett navn må det bli Magnar Lien, som har ledet viltnemnda i 24 år.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 SYMBOL: Hjorten ble symbolet i Hitras kommunevåpen, tegnet av Ketil Gylland. Og kommunevåpenet med hjorten pryder selvfølgelig ordførerkjedet, som også har laksen og krabben som symboler i selve kjedet.

Det er nå hele 10 utmarkslag hvorav 9 lag har laget og fått godkjent bestandsplaner og årlige avskytingsplaner for hjort. Alle vald hadde avskyting etter plan i 2013. Nå gjeldende plan går over tre år fra 2012 – 2014. Vi har en hjortestamme som har vokst gjennom stort sett hele perioden. Mens antall felte dyr i 1963 var 176 dyr, i 1972 180 dyr, i 1981 357 dyr, i 1990 271 dyr og i år 2000 549 dyr, ble det i 2013 felt 946 dyr. Den store veksten underbygges også av tallet på trafikkdrepte dyr som i 1964 var ubetydelige mens antall trafikkdrepte hjort i 2013 var hele 60 dyr. Dette indikerer at vi i flere år nå har hatt et årlig uttak på over 1.000 hjort. Mens det i 1963 var forbudt å skyte kalv, skyter en nå etter en plan med 20 - 25 % kalv, 10 - 15 % ung kolle, 10 - 15 % spissbukk, 25 - 30 % kolle 2,5 år eller eldre og 15 - 20 % voksen bukk. Fordelingen har som mål å få en bedre alders- og kjønnssammensetning av stammen. Det vil derfor være aktuelt å vurdere en justering av fordelingen i framtidige forvaltningsplaner når vi mener å ha nådd målet om en mer harmonisk sammensetning.

Velkommen til Hitra 

Jakttida har også vært under forandring. På 1960-tallet varte jakta en måned. Nå varer den over tre måneder. Når det gjelder kravene til jegeren har det også der vært en stor utvikling: I 1964 ble det innført krav om bestått skyteprøve for å få jakte hjort og elg. Dette førte til at mange geværer som ikke holdt mål ble skiftet ut, samtidig som det også satte større krav til jegerne med hensyn til skytetrening. I 1985 ble det innført krav om obligatorisk jegerprøve for nye jegere. Og endelig fikk vi i 1994 krav om tilgang til godkjent ettersøkshund for å få drive jakt på storvilt. Etter tusenårsskiftet ble det etablert flere oppdrett av hjort basert på vill hjort fra kommunen. Hitra ble av Clausen Friis allerede i 1632 omtalt som et sted med en tallrik hjorte stamme, og var senere et av få steder i landet som tiltrakk seg selebriteter fra Europa på grunn av mulighetene for hjortejakt. Den mest aktive perioden for selebre hjortejegere var slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet. Det finnes mange beskrivelser fra hjortejakta på Hitra ført i pennen av våre selebre gjestejegere fra den tiden. Hitra har i flere år nå vært landets nest største hjortekommune regnet etter antall felte hjort. Landet rundt er Hitra kjent for å ha Nord-Europas tetteste hjortestamme. Hitrahjorten er derfor etter hvert nærmest å betrakte som et varemerke.

 HJORTEJAKT: Storhjort er felt på Hofstad. Stolte jegere er f.v. Harald Brænden, Nils Ole Baalsrud og Tor Ole Eide.

1964 - 2014

Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 50 ĂĽr

foto: Ansnes, 1960-tallet

Før 1964 

Før 1964 I 125 år var Hitra egen kommune før sammenslåinga i 1964. Før det første kommunestyret kom i arbeid i 1838 var lokalsamfunnet vårt styrt av statlige myndigheter gjennom ulike embetsmenn, slik som det ellers var i hele landet. De såkalte formannskapslovene av 1837 innførte det kommunale sjølstyret i Norge. Nå skulle lokalsamfunna gjennom sine egne valgte representanter sjøl få ansvar for viktige deler av styre og stell.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

DET KOMMUNALE SJØLSTYRET BLIR TIL Interessen for det kommunale sjølstyret var neppe særlig stor i 1837. Det hadde lite innvirkning på folks hverdag, for de fleste hadde nok med å skaffe mat på bordet og klær på kroppen. Og sjøl om kommunevalget i 1837 var begynnelsen på lokaldemokratiet vårt, så var det ennå bare en liten del av folket som fikk lov til å delta. Stemmerettsalderen var 25 år, ingen kvinner hadde stemmerett, heller ikke leilendinger, handverkere, husmenn eller tjenestefolk. En måtte eie jord eller ha et embete for å få stemme. I et samfunn der de fleste dreiv leid jord eller først og fremst var fiskere uten jordeiendom, var det ikke mange som kunne delta i det aller første kommunevalget. I det store Hitteren Herred var det neppe mer enn 150 personer som hadde stemmerett i 1837.

 Hopsjøen i 1890-åra. Her, i stuene på handelsstedet Hopjøen, foregikk det første kommunevalget på Hitra den 13. juni 1837. Fotograf: Kystmuseets fotosamling.

Det aller første kommunevalget vart avholdt i stuene på Hopsjøen under sommertinget den 13. juni 1837. Det foregikk på den måten at de stemmeberettigede vart ropt opp etter manntallet og avga sine stemmer muntlig, i alles påhør. For Hitteren Herred vart det valgt seks formenn med seks supplanter og 18 medlemmer i representantskapet (kommunestyret). Den 4. desember 1837 avholdt de folkevalgte sitt første konstituerende møte, og her vart proprietær2 Johan Borthen fra Sauøya valgt til ordfører og gårdbruker Nils Jørgensen Hestnes vart varaordfører3. Fra og med 1838 var dermed det lokale sjølstyret kommet i virksomhet i Hitra kommune. Ved folketellinga i 1835 bodde det 2.935 personer i nåværende Hitra kommune og 2.174 i nåværende Frøya kommune. I 1845 var tilsvarende tall 3.293 for Hitra og 2.593 for Frøya

Jordeier og handelsmann. Allerede året etter ba Borthen seg fritatt fra ordførervervet på grunn av de lange reisene, og da vart sokneprest Christian Johannes Brodtkorb på Dolm valgt til ny ordfører.

Før 1964 

UTVIKLINGSTREKK I HITTERSAMFUNNET På 1800-tallet blir Hitra karakterisert som «et samfunn i endring og kontinuitet»4. Det betyr at hittersamfunnet fortsatt var bygd på kombinasjonen fiske og jordbruk, men at viktige endringer prega utviklinga. Folketallet økte betydelig fra 1820-åra og fram til slutten av hundreåret. Mellom 1825 og 1890 fordobla folketallet seg på Hitra, omtrent som folketallsutviklinga for resten av landsbygda i Norge. Frøya opplevde ei firedobling av folketallet gjennom 1800-tallet. Folketallsveksten her var særlig sterk mellom 1835 og 1875. En viktig til grunn til at folketallet økte mest i de ytre kystdistrikta var tilflytting fra innlandet. Knapphet på ressurser og få utviklingsmuligheter i fjord-, dal- og fjellbygdene fikk mange til å søke ut. En stor del av disse dro over Atlanteren, men mange valgte å flytte utover til kystbygdene og bosette seg her. Ute ved havet var det naturligvis først og fremst fiskeria som åpna for nye muligheter, men fra 1830-åra og utover 1800-tallet vart stadig mer jord dyrka opp på Hitra. De som hadde mulighet til det, dyrka korn og poteter til eget bruk, og det var særlig poteten som la beslag på det nye åkerarealet. Utmark, små øyer og holmer vart brukt til beiting for flere husdyr, og tang og tare vart utnytta som attåtfôr. For Hitra var 1800-tallet alt i alt en økonomisk vekstperiode, som bygde på de tradisjonelle næringene og gamle driftsformene. Nettopp dette førte til at Hitra  Attest fra presten. Attest fra soknepresten på heimstedet var eneste identifikasjonspapirer folk opplevde en viss stagnasjon rundt hadde i eldre tider. Her har ungkar Peter Olaus Olsen 1890, inntil ny teknologi innen Ringstadvika fra Åsen fått med seg en attest fra i Frosta prestegjeld om at han var født 14. mai fiske og jordbruk igjen satte fart presten 1844, døpt i Åsen kirke og konfirmert der i 1859. Han i utviklinga de første par tiåra på kom flyttende til Sveen ved Dolmsundet i slutten av 1860-åra og gifta seg med dattera på gården i 1872. 1900-tallet5. Foto: Kystmuseets arkiv. 1900-tallet var hittersamfunnets overgang til vår moderne tid – med de muligheter og utfordringer det innebar. Nye fiske- og fangstmetoder, introduksjonen av motorer i fiskeflåten og tekniske nyvinninger i jordbruket skapte utvikling i primærnæringene. Ressurskrisa i havet og den nasjonale økonomiske krisa som satte inn på 1920-tallet medførte fattigdom og nødstilstander, særlig i de områdene hvor folk var mest avhengige salgsfiskeria. Tvangsauksjoner, nødsarbeid og frykta for å havne på «fat4

Bernt Meland: «Et øysamfunn i endring og kontinuitet. Økonomiske og sosiale forhold sett i lys av demografisk utvikling på Hitra på 1800-tallet.» Hovedoppgave i historie. Universitetet i Trondheim våren 1981.

Edvard Ulvan: «Fiskeribygd i endring. Utvikling av jordbruk og fiske i Hitra i perioden 1875-1914.» Hovedoppgave i historie. Universitetet i Trondheim, våren 1982.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

tigkassa» skapte usikkerhet og krisestemning i lokalsamfunnet i mellomkrigstida6. For Hitra sin del vart krisa noe dempa på grunn av utviklinga av nye næringsveier, som industri, fiskeforedling, fraktfart, handverk, sjøfart, handel og samferdsel. Dette var starten på en prosess som bidro til å endre dette samfunnet på svært mange måter7, særlig etter andre verdenskrig. Et godt eksempel på endringer som ikke bare fikk stor betydning for næringslivet, men for hele samfunnsutviklinga i vår kommune, var

 Hitra meieri. Hitra meieri vart bygd i 1958-59 ved den nye hovedveien over Hitra. Sammen med Fillan kirke, landhandleriene, telegrafbygget, legeboligen og Hitra Helsehus (1960) bidro meieriet til å utvikle Fillan som det kommende sentrum i storkommunen Hitra. Foto: Kystmuseets fotosamling.

etableringa av Hitra meieri i Fillan. Avgjørelsen om plasseringa av meieriet på Hitra vart tatt av en ekspertkomité innen landbrukssamvirket høsten 1956, så her vart det ikke mye lokal strid om hvor meieriet skulle bygges. Komitéen la stor vekt på Fillans sentrale posisjon kommunikasjonsmessig, og utbygging av kommunikasjonene hadde både sentrale og lokale myndigheter stor innflytelse på. Fillan kommune var dessuten raskt ute og ga gratis tomt til meieriet. I 1958 vart meieriet bygd, og drifta kom i gang våren 1959. Lokaliseringa av meieriet – og etter hvert helsehuset - bidro sterkt til at Fillan uten særlig diskusjon kort tid seinere ganske naturlig vart utpekt til senter i storkommunen Hitra. Historia om Hitra meieri forteller oss at ringvirkningene av et tiltak ofte kan komme til å overskygge sjølve tiltaket.

Dagfinn Slettan (red): «Kystfolk ser tilbake. Livet på Trøndelagskysten i mellomkrigstida». Oslo 1979.

Brynjulv Gjerdåker: «Kystsamfunn skifter ham. Med hitter- og frøyværinger inn i den moderne tid. Historisk institutt, Universitetet i Trondheim/Statsarkivet i Trondheim. Februar 1991.

Før 1964 

FOLKETALL OG KOMMUNEDELING Bosettingsmønsteret i det store Hitteren herred endra seg utover 1800-tallet. Folketallet økte, først og fremst på grunn av tilflytting, og det var særlig i de områdene som lå best til rette for fiske at innflytterne slo seg ned. Det førte til at folketallet i Sletta sokn8 og den ytterste delen av Dolm sokn etter hvert vart større enn folketallet på Hitra. Denne endringa i bosettinga førte til at spørsmålet om kommunedeling dukka opp. Særlig var dette et ønske hos frøyværingene, men også på Hitra var det mange som mente at herredet var for stort, med lange avstander og tungvint kommunikasjon. Deling av Hitteren herred vart tatt opp i kommunestyre og formannskap første gang i 1866, men forslaget fikk ikke flertall. I 1874 kom det forslag om at Frøya måtte skilles ut som egen kommune, og at også Hitra burde deles i to kommuner. Ved kongelig resolusjon av 2. november 1876 vart det bestemt at Hitteren herred og prestegjeld skulle deles i to, slik at Frøya vart egen kommune og prestegjeld fra 1. januar 1877. I 1881 nedsatte Hitra kommunestyre en komité som skulle utrede saken om å dele Hitra kommune i to, og i 1882 vedtok kommunestyret at Hitra burde deles i Hitteren og Fillan herreder. Det vart bestemt ved kongelig resolusjon av 21. februar 1885 at denne delinga skulle tre i kraft fra 1. januar 1886. Dolm og Kvenvær sokn utgjorde Hitteren herred, og Fillan og Sandstad sokn vart Fillan herred. Ved kongelig resolusjon av 17. oktober 1903 vart det bestemt at grensene mellom Dolm og Kvenvær sokn skulle endres. Da vart gårdene Håvika, Tømmervika, Grefsnes, Faksvåg og hele Bispøyan overført fra Dolm til Kvenvær sokn. I 1912 vart det vedtatt at Kvenvær skulle skilles ut fra Hitra kommune fra 1. januar 1913, og ved kongelig resolusjon av 20. mars 1914 vart Sandstad sokn egen kommune fra 1. juli 1914. Hitra var blitt delt i fire kommuner, og slik vart det fram til 1964. Denne tabellen viser utviklinga av folketallet på Hitra 1835-1960 fordelt på de fire sokna9 : Sokn

År

Hitra Fillan Sandstad Kvenvær Totalt

1835 1051 859 470 555 2935

1855 1202 1041 602 742 3587

1875 1325 1404 849 906 4484

1891 1460 1546 913 1054 4973

1910 1439 1543 947 1157 5086

1930 1509 1659 994 1113 5275

1946 1508 1798 1049 1021 5376

1950 1497 1822 1087 976 5382

1960 1395 1774 1068 879 5116

Omfatta stort sett det som seinere ble Sør-Frøya kommune. Soknegrensene tilsvarte kommunegrensene.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 Helsøysundet i 1954, med Stein nærmest og Bispøyan i bakgrunnen. Fra gammelt av var det på øyene ute i Kvennværet og Bispøyan de fleste innbyggerne vest på Hitra bodde. Allerede i mellomkrigstida begynte folketallet å gå tilbake i de ytre områdene, og etter andre verdenskrig flytta stadig flere fra øyene og inn til Helsøysundet. Dette vart det nye sentrumsområdet i Kvenvær kommune. Foto: Kystmuseets fotosamling.

Vi ser at folketallet økte jevnt fram til 1890-åra, flata så litt ut og økte på nytt fram til midten av 1900-tallet. I 1960 hadde folketallet begynt å gå tilbake. Vi merker oss også variasjonene rundt på Hitra. I Kvenvær begynte tilbakegangen tidligst, allerede på 1920-tallet. I Hitra kommune10 begynte folketallet å minke rett etter krigen. I Fillan og Sandstad begynte ikke nedgangen i folketallet før på 1950-tallet.

DE KOMMUNALE OPPGAVENE På 1800-tallet var de kommunale oppgavene først og fremst knytta til skole og undervisning, fattigstell og helsevesen i samspill med sentrale myndigheter på regionalt og statlig nivå. Utover 1900-tallet økte kommunenes ansvar for stadig flere samfunnsområder. Særlig etter andre verdenskrig skaut denne utviklinga fart.

SKOLE Fra tidligere tider hadde hvert prestegjeld sin skolekommisjon som styrte med skolen, vanligvis med soknepresten som leder. Slik fortsatte det også etter at kommunene ble oppretta i 1837, men nå kom formannskapet inn som faste medlemmer i skolekommisjonen. Dermed fikk kommunene likevel god innflytelse på utviklinga av skolevesenet. Allerede på 1700-tallet var prestegjeldet inndelt i skolekretser. På 10

Dolm sokn.

Før 1964 

Hitra var det 23 kretser i alt, og denne kretsinndelinga holdt seg nesten uforandra helt fram til 1950-tallet, da det var 27 kretser. På 1800-tallet vart kostnadene til skoledrifta dekka av skolekassen og gikk først og fremst til lønn til lærerne og litt til bøker og utstyr. Skolekassen vart finansiert av skoleskatt, skoletoll, klokkertoll og andre faste inntekter til skolen11. Utgifter til skolehus var det ikke på Hitra før den første skolestua vart bygd i 1870. Før den tid var det omgangsskole: Undervisninga gikk på omgang rundt om på gårdene. Skole loven av 1860 krevde at det nå skulle være faste skolelokaler i hver sin skolekrets, og i noen kretser vart det da i første omgang leid rom til undervisning i våningshus. Omgangsskole kunne godkjennes unntaksvis. Loven krevde også andre forbedringer i undervisninga, og fra 1860-tallet av økte kommunens engasjement i skolestellet betydelig. Det første skolehuset vart bygd i 1870 i Hopsjø skolekrets og tatt i bruk i 1871. Og nå begynte ei storstilt skolehusbygging rundt om i skolekretsene: Kjerringvåg i 1875, Fjellvær i 1881, Bispøyan og Smågasjøen i 1882, Strand, Tranvikan og Botnvågen i 1883, Akset på Innhitra i 1885 og så i krets etter krets Hitra rundt. Da Helsøysund fikk eget skolehus i 1937, var det en av de siste kretsskolene som vart bygd på Hitra.

1. Ester Seehuus 2. Randi Paulsen 3. Olaug Melkstad 4. Alf Aunvåg 5. lærerinna Ovedie Bremvåg 6. Tordis Engvik 7. Åse Paulsen 8. Alma Brevik 9. Agnes Melkstad 10. Ruth Aunvåg 11. Magnus Seehuus 12. Inger Paulsen

Andersskog skole i 1931 5. 3.

2. 11. 12. 10.

 Andersskog skolekrets var en av de 27 skolekretsene på Hitra. Fra gammelt av strakte denne skolekretsen seg fra Morvollan til Aunvågen, men i 1875 vart Værøy (seinere Forsnes) skolekrets oppretta. Rundt år 1900 omfatta Andersskog krets den vestligste delen av Fast-Hitra og de sørligste Kvennværsøyene Risøya, Jelsøya og Kjeøya. Skolen vart holdt i leide lokaler fram til 1905, da skolehuset på Andersskogan vart bygd. Her står elevene ved Andersskog skole i 1931 på trappa sammen med lærerinna si. I 1961 vart Andersskog skolekrets delt ved Aunvågen. Elevene nordafor vart flytta til Helsøysund skole, og de sørafor vart elever ved skolen på Forsnes. Foto: Kystmuseets fotosamling.

Skoleskatten var en fast skatt på hvert matrikulert gårdsbruk. Skoletollen var en personskatt på husmenn, leieboere og tjenestefolk. Andre inntekter var blant annet faste beløp som måtte betales av hver konfirmant og hvert brudepar. Klokkertollen var naturalytelser fra hver gård (ofte havrekorn), som lærerne skulle ha en del av.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

På 1700- og første delen av 1800-tallet var undervisninga svært enkel: Litt katekisme, litt bibellesing og mest salmesang. I 1830-40-åra vart undervisninga bedre og mer omfattende, og flere fag vart innført: Lesing, skriving og rekning, til og med litt historie og geografi. Nå begynte en også å ansette skolemestere med litt utdanning, seminarister, og i andre halvdel av 1800-tallet kom kvinner og menn med lærerutdanning inn i skolene på Hitra. Også undervisningstida økte etter hvert, ikke uten mishagsytringer fra foreldrene. Det var sju års skolegang, og tidlig på 1900-tallet hadde de yngste barna ti vekers skole i året, mens de eldste hadde hele 18 veker. I 1870-åra åpna det seg også muligheter for noen unge, som ønska seg litt videre skolegang. Skolekommisjonen på Hitra vedtok i 1875 å opprette fire «Aftenskoler for Confir merede Gutter»: På Strand, Melandsjøen, Titran og Stølan12. Flere av disse kveldskursa kom i gang. Utover 1890-tallet kom fortsettelsesskolen. Den var for begge kjønn og vart lagt til de kretsene der det meldte seg flest elever. Rundt 1950 kom det faste framhaldsskoler, som igjen vart avløst av ungdomsskolen på 1960-tallet.

 Framhaldskolen på Barman 1963-64

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

Arne Jektvik Asle Hofstad Tom Wassæther Per Arnfinn Fillingsnes Ruth Kjølsø Jorun Thorvaldsen Helga Hansen Jorun Johansen Svanhild Strøm

10. Ragnar Fjeldberg 11. Knut Sivertsen 12. Jens Nygård 13. Ann Kristin Jenssen Eidsvåg 14. Turid Kjerrvågsund 15. ukjent 16. Turid Strøm 17. Laila Brevik 18. Kristine Skumfoss

19. 20. 21. 22. 23.

12 25

Hanna Kvalvik Bjørg Myhren Liv Haltland Randi Westvik Albert Kvalvik

5 27

15 16

24. 25. 26. 27.

Fredrik Strøm Sverre Hermanstad Tor Ratkje Bugten Inger Ødegård

Den neste store endringa i skoleverket på Hitra var skolesentraliseringa på 1950- og 1960-tallet. Da vart kretsskolene lagt ned, og elevene vart overført til sentralskolene Strand, Fillan, Barman og Helsøysund. Dette skjedde over tid. Tidligst ute var Fjellværsøya. Allerede i 1952 gjorde Fillan kommunestyre vedtak om sentralskole her, kanskje som et resultat av at Akset skole på Fjellværsøya brant ned i 1946. I 1956 vart sentralskolen på Gammelsætra innvia og tatt i bruk. Kvenvær skole på Skårøya vart innvia 31. august 1958, og første trinn i utvidelsen av sentralskolen i Helsøysund vart innvia samme dag. Fra høsten 1961 kunne elevene flytte inn i den nye sentralskolen på Strand. Sandstad skolestyre vedtok å legge ned Kvammen skole fra høsten 1963. På Kvammen vakte vedtaket så lita begeistring at det førte til skolestreik. Kurset skulle være på i alt 54 timer, med seks undervisningstimer i veka fordelt på to-tre kvelder.

Før 1964 

OMSORG OG HJELP Fattigloven av 1845 bestemte at kommunestyrene skulle opprette fattigkommisjoner som skulle ta seg av fattigstellet i kommunene. Tidligere hadde prestegjeldene vært inndelt i fattiglegder, der hver gård i hver legd fikk ansvaret for et fattiglem for en viss periode. Den fattige – legdkallen eller legdkjerringa – måtte så gå rundt i grenda, fikk mat og opphold noen uker på en gård og så gå videre til den neste. Fattigloven av 1845 delte inn kommunene i større fattigdistrikt med en tilsynsmann – kalt fattigforstander, som skulle følge med fattigstellet i sitt distrikt. Det vart da oppretta ei kommunal tilskottsordning til de fattige, den såkalte fattigkassa. De fattige kunne søke fattigkommisjonen om støtte fra fattigkassa, men kommisjonen kunne også sette bort fattige for betaling ved lisitasjon, en slags auksjon der den som krevde minst betaling fikk ta seg av den fattige. Også legdeordninga fortsatte fram til fattigloven av 1900 avvikla den. Fattigstellet utgjorde en stor del av kommunens utgifter. I 1886, da gamle Hitteren herred vart delt i Hitra og Fillan, var hovedtalla i de to kommunebudsjetta slik:

Kommunens drift Fattigstellet Skolestellet

Hitra kommune kr. 3.556,35 kr. 4.786,00 kr. 3.177,73 kr. 11.520,08

Etter 1900 skifta fattigkommisjonen navn til forsorgsstyre, og arbeidsfeltet omfatta omsorg for fattige, sjuke og eldre i kommunene. Fra sentralt hold vart det satt større fokus på dette feltet, og i 1909 kom det lov om sjuketrygd for lønnstakere. Den vart innført i 1911 og åpna for frivillig medlemskap i trygdekassen. Et langt større sosialpolitisk framskritt var loven om sjuketrygd fra 1930, som gjorde alle lønnsmottakere under ei viss inntekt til pliktige medlemmer av trygdekassen, og som sikra dem legehjelp ved sjukdom. I 1936 vart det vedtatt lov om statlig alderstrygd. Fram til 1957 var alderstrygda behovsprøvd, slik at bare de som hadde inntekt eller formue under ei viss grense fikk trygd. De som slapp igjennom nåløyet og

30,9 % 41,5 % 27,6 % 100 %

Fillan kommune kr. 1.607,16 21,3 % kr. 3.313,19 43,9 % kr. 2.621,34 34,8 % kr. 7.541,69 100 %

 Ekteparet Anna og Martin Kjølsø i 1956. Anna var født på Glørstad i 1884 og Martin kom til verden på Kjølsøya samme året. De gifta seg i Lademoen kirke i 1908 og vart gårdbrukere på Kjølsøya i mange år. Her på bildet er de 72 år gamle, og trulig hadde de mottatt alderstrygd de siste par åra, til sammen 540 kroner i året. Ordning med statlig alderstrygd fra fylte 70 år kom i gang alt i 1937, men den var behovsprøvd fram til 1957. Fra da av fikk alle over 70 år alderstrygd. Anna døde i 1961 og Martin i 1967, same året som folketrygda vart innført i Norge. Foto: Kystmuseets fotosamling.

Drift og vedlikehold av kirkene, administrasjon, kommunikasjoner.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

fikk alderstrygd i 1936, fikk utbetalt 30 kr. måneden for enslige og 45 kr. måneden for ektefolk. To år seinere kom også loven om arbeidsledighetstrygd. Trygdeordningene var statlige tiltak, som vart administrert gjennom eller i samarbeid med kommunene. I tillegg satte både stat og kommuner i gang med hjelpetiltak, blant annet nødsarbeid. Ofte dreide det seg om veiarbeid eller ulike former for vedlikeholdsarbeid, der arbeidstakerne vart sysselsatt for ei minimal lønn, ofte mindre enn to kroner pr dag. I 1920- 30-åra var det bare de absolutt nødstilte som skulle få slippe til på nødsarbeid. Sanitetsforeningene på Hitra gjorde en stor innsats i omsorgsarbeidet både før og etter andre verdenskrig. På 1930-tallet organiserte de blant anna utdeling av melk til barnefamilier som hadde det vanskelig. Etter krigen vart det offentlige omsorgsarbeidet i kommunene etter hvert styrka.

HELSEFORHOLD OG HELSEVESEN Sjøl om folk flest fra gammelt av hadde mange slags forklaringer på sjukdommer og helseproblemer, så begynte folkeopplysninga smått om senn å bedre seg utover 1800-tallet. Fra midten av 1800-tallet og utover uttrykker legene på Hitra bekymring over hygiene og sanitærforholdene her14 : “Sandsen for Reenlighed er overmaade liden, store Dynger af alskens Fiskeaffald findes foran hvert Huus, og udbrede en afskyelig Stank; Huusene ere smaa, slette og overfyldte. Desuagtet synes Sygdomme at være meget sjeldne, Lægehjelp bruges ialfald næsten aldrig“. Distriktslege Christian Fredrik Bendeke i 1854

“I søndre Fosen15 staar Husfliden paa et lavt Trin, Husmødrene ere i høi Grad uduelige og Renligheds- samt Ordenssandsen er i Almindelighed liden eller ingen saavel hos Mænd som Kvinder. Klædedragten er god; næsten alle, især Mænd, bære Uld nærmest Legemet“. Distriktslege Peder Martin Selmer i 1876

“I søndre Fosen er Boligerne smaa, og i Forhold til Beboernes Antal i det store taget utilstrækkelige; dog synes Bedring heri at indtræde for de nye Vaanings huses vedkommende. Renligheds- og Ordenssandsen er liden. De forbedrede Kommunikationer, særlig Dampskibstrafiken, som ogsaa benyttes af Almuen, antages at ville fremkalle Forbedringer. Drikkefældigheden er ikke særdeles stor; ved Brylluper og andre Festligheder nydes Spirituosa gjerne til Overmaal, men ellers er Befolkningen temmelig afholdende“. Distriktslege Peder Martin Selmer i 1878

Henta fra distriktslegenes årlige medisinalrapporter til amtet (fylket).

Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord.

Før 1964 

“Der findes, især paa Frøyen og paa mange Steder af Hiteren, en stor Del velopførte 2etages, malede Vaaningsshuse; men Fiskeribedriften fører med sig Ophobning af mange Mennesker baade tilhørende Familien selv og Inderster16 med Familie; Luftmængden bliver utilstrækkelig; det er sjelden at se et rigtig sundt og friskt Ansigt; Smaabørn er dog gjerne runde og trivelige, men Voxne er som oftest graa og gustne, især Kvinderne“. Distriktslege Christian Heitmann i 1881

Kanskje kan noen av distriktslegenes bekymringer tilskrives kulturforskjeller mellom legen og den vanlige hitterværing, men medisinalrapportene forteller om mange kroniske plager og stadige utbrudd av forskjellige slags farsotter. Åpne sår, vattersott og svinnsott, trykk for brystet, mageproblem og fordøyelsesvansker var vanlige plager, som folk sleit med hele tida. Sommeren 1855 braut det ut en tyfusepidemi, og i 1871 blomstra en ny tyfusepidemi opp, særlig i Kvennværet. I 1861 vart tolv personer fra Hitra prestegjeld sendt til Trondhjems Sygehus med syfilis. Legen mener at her har denne sjukdommen «holdt sig i mange Aar blant enkelte Familier ude ved Havet, og hvor det berettes, at de første Tilfælde skulle have vist sig efter Strandningen af et russisk Skib.». På 1850-taller økte tallet på spedalske foruroligende, i 1861 vart mange sjuke av meslinger, våren 1865 kom en epidemi av skarlagensfeber og nervefeber (tyfus) og høsten samme år kom et angrep med kikhoste. Ellers var lungebetennelse en frykta sjukdom, og i 1886 var det den som førte til flest dødsfall av de epidemiske sjukdommene. Heldigvis fikk vi distriktslegene på 1800-tallet, men de var få, distriktet var stort og tilliten til en fremmed var kanskje ikke den beste blant folk flest. Når distriktslege Bendeke ironisk «antar» at det må være få sjukdommer her, så er det nok avstanden mellom lege og pasient i dobbel forstand han sikter til. Det var staten som tilsatte distriktslegene, og den første vart tilsatt i 1806, dansken Carl Alexander Frobøse. Han bodde de første åra på Ørlandet, for distriktet hans var hele Fosen fogderi: Fra Osen og Roan i nord til Hitra og Hemne i sør. Det bodde rundt 15.000 mennesker i dette distriktet på denne tida. Heldigvis for hitterværingene flytta han til Hitra etter kort tid. Han slo seg ned på Meland, og her bodde han til han døde i 1827, 72 år gammel. Etter hans tid bodde distriktslegen på Ørlandet, helt til det vart bestemt å dele legedistriktet i to, Nord- og Sør-Fosen. Sør-Fosen besto av Hitra og Hemne prestegjeld, som sjølsagt også omfatta Frøya og Snillfjord. Etter en del strid, vart det bestemt at distriktslegen skulle bo ved Dolmsundet. Gården Dammen vart legebolig fra 1850-åra til ut på 1900-tallet. I 1878 vart Sør-Fosen legedistrikt delt, slik at Hemne og Snillfjord fikk sin egen distriktslege og Hitra og Frøya hadde sin. På 1890-tallet kom det også privatpraktiserende leger til Hitra og Frøya, og i 1898 vart Frøya skilt ut som eget legedistrikt.

Leieboere.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 Gården Dammen ved Dolmsundet. Dammen var bolig for distriktslegene på Hitra fra 1850-tallet til 1920. Da flytta distriktslegen til ny legebolig i Fillan. Foto: Frøya bygdemuseums fotosamling.

En reiste ikke til dokteren i utrengsmål i tidligere tider. Da distriktslegen bodde på Ørlandet skjedde det bare i ytterste nød: “Senere ble det fast distriktslege på Hitra, med bopel i Dammen. Det ble da lettere både å hente legen og å frakte en syk til doktorgården. Åtte mann i en halvfjerdroms båt var det vanlige til doktorskyss. Blåste det en kuling hendte det at en seilte strekningen Kvenvær – Dammen, som er tre mil, på 1 ¾ time. Når de kom tilbake med legen, stod et nytt båtmannskap klart til returskyssen. Det var aldri tale om å ta betaling når det gjaldt doktor- og jordmorskyss“. Lærer Morten Lossius (1889-1972)

I 1920 flytta distriktslegen fra Dammen til Fillan. Her var det bygd ny legebolig med kontor og venterom. Legen fikk også faste kontordager i Kvenvær og etter hvert på Forsnes, i Børøysundet og på Melandsjøen. I 1952 vart det oppretta fast assistentlegestilling på Stein, først med kontor og bolig i herredshuset og seinere i nybygd legebolig med legekontor. Den første legen her var Nikolais Zarins fra Latvia. Hitra var svært tidlig ute med å få fast jordmor. Allerede i 1828 vart Elisabet Anna Margrethe Hægstad, født Seehuus, tilsatt som jordmor. Hun var fra Rørøya i Kvennværet og utdanna seg til jordmor ved jordmorskolen i Kristiania, og hun vart jordmor på Hitra i over 40 år. Rundt 1880 var det to jordmødre her og på 1890-tallet var det ei jordmor i hvert sokn på Hitra. Etter en fryktelig epidemi med barnekopper på Hitra i 1834, vart det fart i koppevaksinasjonen17. Det vart utdanna faste vaksinatører, blant dem var jordmora. På slutten av 1700-tallet oppdaga den engelske legen Edward Jenner at det lot seg gjøre å hindre den livsfarlige koppesmitten ved å innpode kukopper i mennesker. Koppevaksine vart innført etter kongelig forordning i 1810, men det tok tid og måtte bitter erfaring til før folk fikk trua på vaksinen. Koppevaksinen vart gjort obligatorisk, og det førte til at kopper praktisk talt vart utrydda i Norge på 1800-tallet.

Før 1964 

 Koppevaksinasjonsattest fra 1821. I motsetning til mange andre valgte husmannsfolka Jakob og Marta Heggersvika ved Dolmsundet å få den fire år gamle dattera Elen vaksinert mot barnekopper i 1809. Vaksinatøren skrev ut en attest til Elen i 1821, trulig i forbindelse med at hun skulle konfirmeres. I 1834 brøt det ut en fryktelig epidemi med barnekopper, som førte til at mange barn døde. Det satte fart i vaksinering av barna, og koppevaksinen vart etter hvert obligatorisk. Foto: Kystmuseets arkiv.

Sanitetsforeningene på Hitra har gjort en formidabel innsats for folkehelsa helt fra den første foreninga vart stifta her i 1910 og gjennom hele 1900-tallet. Den største bragden de utførte må likevel sies å være etablering og drift av Hitra NKS Helsehus i Fillan. Da Helsehuset åpna med stor fest 21. mai 1960, hadde sanitetsforeningene mer enn 30 års hardt arbeid bak seg for å få det til. Ved hjelp av innsamla midler og opptak av banklån, klarte sanitetsforeningene å reise halvparten av byggekostnadene. Resten fikk de dekt av staten, rikstrygdeverket, Sør-Trøndelag fylkeskommune og di fire kommunene på Hitra. Bygget hadde tre etasjer. I sokkeletasjen var det blant anna vaskeri, grovkjøkken med fryse- og kjølerom, kontorer for helseråd og tannlege og røntgenlokale. I første etasje var det fødeavdeling med plass til fire fødende, bad, kjøkken og to rom med tre senger på hvert. I andre etasje var det to- og tresengs rom for til sammen 13 pleiepasienter, stue, tekjøkken, bad, vaktrom og kontor. Sanitetsforeningene på Hitra hadde ansvaret for drifta av helsehuset gjennom et eget driftsstyre. Driftsinntektene kom i hovedsak fra pleiesatsene for pasientene. I 1960 var pleiesatsen 22 kroner pr døgn.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 Kvenvær aldersheim i 1967. Planene for aldersheim i Kvenvær begynte alt i 1932. Tretti år seinere kunne aldersheimen åpne, like ved Helsøysund sentralskole. Her ser vi aldersheimen i sin opprinnelige form. Seinere vart den utbygd tre ganger. Foto: Kystmuseets fotosamling

En del samfunnsengasjerte kvinner i Kvenvær kommune starta foreninga «Gamles Vell» i 1932. De satte seg som mål å få bygd en aldersheim i kommunen, og sammen med sanitetsforeningene i området og Kvenvær kommune klarte de å nå sitt mål i 1962. Den 12.august 1962 vart Kvenvær aldersheim åpna i Vikan, Kvenvær. Kommunen og de medvirkende foreningene stod for drifta av aldersheimen gjennom et styre, der Julie Engvik vart første styreleder. Kvenvær Aldersheim hadde plass for 16 beboere. Her var leilighet for bestyrerinne, rom for betjeninga og folkebad og badstue i kjelleren18.

KOMMUNIKASJONER For en øykommune faller det ganske naturlig at kommunikasjon i stor grad handler om ferdsel på sjøen. Skulle en utenfor kommunens grenser, var ferdsel til sjøs en nødvendighet helt fram til 1994. I eldre tid var det båter som frakta folk og varer til og fra, og for reisende var det fra midt på 1600-tallet etablert et system med skysstasjoner og overnattingssteder rundt om i distriktet. De aller fleste av skyssrutene gikk med båtskyss helt til sist på 1800-tallet.

Rigmor Johanne Hermanstad Brevikdal: Minner frå Kvenvær Aldersheim. Forlaget Vindfang 2012.

Før 1964 

RUTEBÅTENE Rutegående trafikk vart først aktuelt da båtene fikk maskinell framdrift og kunne trosse vær og vind. Da dampmaskina kom, vart det mulig å sette opp tidspunkt for avreise og ankomst i rutetabeller, sjøl om disse kunne være ganske fleksible den første tida. Det første faste båtanløpet til Hitra kom allerede i 1841. Det året satte staten opp si fjerde dampskipsrute, og den gikk mellom Kristiansand i Vest-Agder og Trondheim. Ruta vart trafikkert av marinens nye skip, hjuldamperen «Nordcap», og den skulle anløpe handelsstedet Aunøya på sørgående tur hver tredje uke i sommerhalvåret. For hitterværinger flest var dette tilbudet særlig egna til å tilfredsstille sin utferdstrang. Noe bedre vart det i 1867 da dampskipet «Kong Oscar» annenhver tirsdag gikk til Knarrlagsundet og Hopsjøen med retur til Trondheim dagen etter. I 1874 begynte dampskipet «Nidaros» med fastere og flere anløp19’, og dette var den egentlige

 Rutetabell 1875

 D/S HITRA: Bygd ved Akers mek. verksted i 1909 for et rederi i Molde. Kjøpt av Fosens AktieDampskibsselskab i 1916. Ombygd ved Trondhjems mek. verksted i 1918. Flere ombygginger og forbedringer, bl a med sykelugar midtskibs i 1922. Gikk ut av fast rutetrafikk i 1955. Solgt til Arendal for opphugging i 1956.

Rutetabellen for D/S Nidaros frå 1875 viser at en tur fra Trondheim til Hopsjøen tok 11 ½ time, og det blir opplyst i tabellen at passasjerene må ta hensyn til at skipet kan gå fra anløpsstedet en time før det oppgitte klokkeslettet.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

starten på rutebåttrafikken til Hitra. Etter hvert grodde det fram anløpssteder og ulike rutetilbud mange steder rundt om på øyene, både til Trondheim, Kristiansund og innafor kommunegrensene. De mange skipa, anløpsstedene, kapteinene, mannskap og passasjerer utgjør en hel kultur, med et vell av både frodige og dramatiske fortellinger opp gjennom tidene. Rutebåttrafikken til og fra Hitra utvikla seg gjennom hele 1900-tallet, og i grove trekk kan vi fastslå: 1900-tallet var rutebåtene og ferjene sitt hundreår.

 D/S FOSEN: Bygd ved Akers mek. verksted i 1909 for et rederi i Molde. Kjøpt av Fosens AktieDampskibsselskab i 1916. Ombygd ved Trondhjems mek. verksted i 1918. Flere ombygginger og forbedringer, bl a med sykelugar midtskibs i 1922. Gikk ut av fast rutetrafikk i 1955. Solgt til Arendal for opphugging i 1956.

 D/S STATSRAAD RIDDERVOLD: Bygd ved Bergens mek. verksted i 1877 for Kristiansundsrederiet Parelius & Johnsen. Satt inn i ruta Kristiansund – Trondheim i 1878. Sertifisert for 298 passasjerer, fordelt på 1. og 2. klasse. Skifta eiere flere ganger, men gikk hele tida i Trondheimsruta. I 1920 kom «Statsraad Riddervold» med i flåta til Møre fylkes Ruteselskap, som skifta navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar i 1947. I 1949 vart skipet solgt til Ålesund, og året etter sank hun mens hun lå i opplag.

Uttian

Kya

Finnværøya

Finnvær fyr

Andsteine

Før 1964 

Froan

Kunna

Sistranda Bleika

FOSENRUTA Titran

Flatvalsundet

Hamarvik

Storhallaren

Ørnøya

Avlessa

Bustvika

Lyngøyan Dagskjemma

Sauøya

Nordøya Vassøya

Dolmøya

Knarrlagssundet

Skarvflesa

Vikan

✝ Dolm

Ansteinen

Emåsvær

Gårdsøya

sin

Fjellvær

Anøya

Burøya

Lyngøyan

Frohavet

Gjæsingen

Fillan

Tromsa

Hestnes

Risøyan

Ansnes

Melandsjøen

Monsøya

Prestøya

Sørburøya

Heggåsen

Vingleia fyr

Tranvikan Leksa

Hestvika Hegresteinen

Aursøya

Bogøya Grefsnesvågen

Mausund

Froha

Stein Hjertøya

Gjøssøya

Sandstad

Måøya

Hemnskjela

Vingvågen

Risøysundet Vågan

Uttian

Kya

 FOSENS AKTIE DAMPSKIBSSELSKAP SI RUTE FRA TRONDHEIM TIL HEMNE I 1948  FOSENS AKTIE DAMPSKIBSSELSKAP SI RUTE FRA TRONDHEIM TIL NORDFRØYA OG HALTEN I 1948 Sistranda

 FOSENS AKTIE DAMPSKIBSSELSKAP SI RUTE FRA TRONDHEIM TIL HITRA OG SØRFRØYA I 1948 Hamarvik

…

MØRERUTA Titran

Bustvika

Flatvalsundet Storhallaren

Heggåsen

✝ Dolm

Melandsjøen Monsøya Hestnes

Olderøya

Hestvika

Grefsnesvågen Stein

Hamna

Risøysundet

Hemnskjela

Laksåvika

Lya

Magerøya Forsnes Taftøysundet Kjørsvikbugen

Hellandsjøen

 MØRE FYLKES RUTESELSKAP SI RUTE FRA KRISTIANSUND TIL TRONDHEIM 1948  MØRE FYLKES RUTESELSKAP SI RUTE FRA KRISTIANSUND TIL HITRA OG FRØYA 1948 …

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

POST OG TELEFON I 1833 kom det i gang fast postrute mellom Trondheim og Fosen fogderi. Det vart oppretta fire-fem poståpneri i fogderiet, og et av disse var «Hiteren» poståpneri på Hopsjøen, som kom i gang våren 1838. Postruta gikk til Hitra om Hemne. I 1847 kom det bestemmelser om at når posten skulle skysses over Trondheimsleia mellom Hellandsjøen i Hemne og Hamna på Hitra, så måtte det i vinterhalvåret være tre mann og tre par årer om bord. Fra Hamna gikk det gangsti om Straum til Hopsjøen, den såkalte Poststien. I 1853 vart det andre poståpneriet på Hitra oppretta, og det var «Indhiteren» hos Nils Eriksen Strøm i Hamna. Utover 1800-tallet kom det poståpneri i Knarrlagsund (1879), Hestvig (1886), Kvenvær (1887), Fillan (1888), Heggaasen (1892), Badstuvig20 (1895), Sørhitteren (1895), Strømfjorden (1897), Nordbotn (1899) og Ytre Strømfjorden21 (1899). Postgangen gikk ikke alltid så fort i gamle dager. En humorist fra Kvammen sa det slik: “Eit brev tok serka sju vekka frå Hamna åt Kvamman, og når det kom fram va det klistra igjen med sju forskjellig slags klister“. Albert Pedersen Kvam i Fløvassbugen (1854-1937)

Omdøpt til Sandstad i 1918.

Omdøpt til Hestnes i 1918.

Før 1964 

 Hestnes postkontor i 1960-åra . Ytre Strømfjord poståpneri vart oppretta i 1899 og vart omdøpt til Hestnes poståpneri i 1918. Her ser vi poståpner og damskipsekspeditør Lars Hestnes på plass i postkontoret, som var i hovedbygninga på gården. Her er også kona Dorthea Hestnes, som var jordmor i gamle Hitra og Kvenvær kommuner. Hestnes postkontor vart nedlagt 1. juli 1968. Foto: Kystmuseets fotosamling

Utover 1900-tallet vart det oppretta flere poståpneri. I Kvenvær: Ytre Kvenvær i 1902, Monsøen i 1903, Lya i 1938 og Gjøssøy i 193922. I Fillan: Fillfjorden23 i 1902, Fjeldværøy i 1910, Tranvik i Fosen i 1912, Mastadvågen i 1958 og Akset i 1965. I Sandstad: Laksaaviken i 1908 og Utset i 1949. I Hitra: Barmanfjorden i 1901, Dolmøen i 1910 og Gløstad i 1955. I områder på landsbygda der kommunikasjonene var dårlig utbygde, begynte en i slutten av 1880-åra å opprette såkalte brevhus. Disse kunne ta imot og levere ut brevpostsendinger, men ikke verdipost. Etter andre verdenskrig vart noen av brevhusa oppgraderte til også å handtere verdipost24. På Hitra vart det oppretta sju slike brevhus: Smogasjøen, Bekkvikdal, Hattevik i Sandstad, Gjøsø, Grefsnesvaagen og Andersskog. Alle disse var nedlagt før 1964. På det meste var det i alt 31 poststeder på Hitra. Ved kommunesammenslåinga i 1964 vart det fortsatt 25 igjen. Det eksisterte noen private telefonlinjer enkelte steder på Hitra før Telegrafloven av 1899 innførte den statlige rikstelefonen, som ga staten rett til å kjøpe opp de private telefonselskapa og kopla Hitra til fjernnettet for telefon. Det vart oppretta telefonstasjoner rundt om, der folk kunne få låne telefon eller bli budsendt om noen utenfra ønska en telefonsamtale.

Gjøssøy hadde tidligere vært poststed i kategorien brevhus.

Omdøpt til Ansnes i 1935.

Ordninga med brevhus vart avvikla i 1980-åra.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

“Sømmelig opptreden fordres. Stødende eller upassende tale tillades ikke i telefonrummet, og for så vidt sådant forekommer under samtale i telefonen, skal betjeningen gjøre vedkommende opmerksom på det utilladelige heri, og om dette ikke hjælper, utvise vedkommende af telefonrummet“. Reglement for telefonstasjonene 1886

På Hitra kom de første telefonstasjonene i gang i slutten av 1890-åra. Etter hvert vart telefonnettet utbygd slik at det kunne legges inn telefon heime hos folk. Til å begynne med var det først og fremst de som dreiv med en eller annen form for næringsvirksomhet, som tok seg råd til telefon, og ennå i 1960-åra var telefonen langt fra allemannseie. “I 1912 fikk vi den første telefonlinja til Kvenvær sogn. Det ble da oppretta en stasjon på Stein. I kommunestyret var det livlige diskusjoner om den videre utbygginga av telefonnettet. Hvem skulle få telefon først, og hvem måtte vente til sist. I 1916 ble det bygd mange telefonlinjer i kommunen. Det ble telefonstasjoner på Faksvåg, i Hummelvika, på Andersskogan og på Forsnes. Dette var litt av et løft. I 1922 fikk Bispøyan sin første telefonstasjon. Det var på Lamøya. Uti Kvennværet kom telefonen i 1927, da det ble oppretta stasjon på Gjøssøya. Utover 1920- 30-åra ble det så bygd ei rekke private telefonlinjer fra stasjonene“. Martin Skaaren i 1987

VEIER I 1840-åra vart postveien over Hitra bygd. Det var den første offentlige veistrekningen på Hitra. Den skulle gå mellom Hopsjøen og Hamna, men det vart naturligvis uenighet om traséen. Skulle veien følge den gamle Poststien om Straum, eller skulle den gå om Fillfjorden? Det vart avgjort at den skulle legges fra Hamna til Skage og Leirvågan i Fillfjorden, videre til Volden og Svenesset i Barmfjorden og derfra over mot Vikstraum, vestover langs Dolmsundet og til Hopsjøen, i alt litt over 30 kilometer. I mange år var dette den eneste offentlige veien på Hitra. Før den nye veiloven kom i 1851 var det amtmennene som skulle stå for veistellet i hvert amt25. Den nye loven overlot ansvaret for de offentlige veiene til kommunene. Det satte ikke akkurat fart i videre veiutbygging på Hitra, og vedlikehold og brøyting av eksisterende vei vart fordelt mellom gårdene. Dette skapte en del strid. Mange gårdbrukere på Frøya eller andre kanter av Hitra syntes det var urettferdig at de skulle vedlikeholde en vei som de aldri brukte. Det hjalp ikke. Unnasluntring av vedlikeholdet vart møtt med bøtelegging. Utover andre halvdel av 1800-tallet vart det bygd en del private veistubber rundt om. En av de første var veien fra Hopsjøen til Margrethes Minde, og i 1870-åra gikk folket på Straum sammen og bygde vei fra grenda si vest for Hokkeltind og fram til Mindeveien, slik at de fikk kjørevei helt til Dolmsundet. Også fra Hofstad, Asmundvåg og Leikvam bygde de seg vei til Mindeveien i 1880-åra, og på samme tida bygde Det danske ordet amt vart bytta ut med det norske ordet fylke i 1918.

Før 1964 

 Veiarbeid ved Leikvam . I siste delen av 1800-tallet vart det satt i gang privat veibygging flere steder på Hitra. Her er et arbeidslag i gang ved Liavatnet på Leikvamveien rundt 1905. Foto: Kystmuseets fotosamling

folket på Hestnes vei fram til Liavatnet og knytta seg på veien til Minde. I 1890-åra vart det bygd vei langs Straumsvassdraget mellom Straum og Fausland, helt fram til Postveien over Hitra. Disse private veiene vart bygd på enkleste og billigste vis. De fulgte terrenget, over tuer og topper og ned i daler og søkk. I deler av året var de knapt kjørbare. Kravet om bedre veier meldte seg etter hvert, og i åra rett etter 1900 kom det offentlig vei mellom Hopsjøen og Straum, med sidevei til Hestnes, og fra Børøysundet til Akset på Inn-Hitra. Seinere kom det vei på Dolmøya, mellom Heggåsen og Kjerringvåg. De offentlige veiene først på 1900-tallet var spleiselag mellom amtet og kommunene. Men ikke alle grender vart offentlig veibygging til del. På vestsida av Barmfjorden bygde folket sjøl vei i 1902-03, og i Utsetgrenda tok Josias Utset initiativet til bygdavei fra Utset til Badstuvika i 1911. Utsetværingene tok utfordringa, fikk også litt støtte fra fylket og i 1917 var veien ferdig. I mellomkrigstida vart det bygd en god del veistrekninger som nødsarbeid rundt om på Hitra. En av disse var veien fra kaia på Ansnes og fram til Jevika. Også den gamle Mindeveien og gårdsveien fra hovedveien til Hopen vart utbedra for dagsverksbidrag, som de kalte det. Det fantes ikke offentlige veier i gamle Kvenvær kommune før veien mellom Forsnes og Morvollan vart bygd på dagsverksbidrag i 1933. På denne tida vart det også bygd noen veistubber i Helsøysundet. Like før krigen vart veien fra Morvollan til Bekkvikdalen ferdig, og planer for veistrekninga mellom Forsnes og Stein vart lagt. Så kom krigen og stansa veibygginga, så arbeidet med dette veistykket vart ikke ferdig før i 1955.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 Vettastraumbrua 1959. 20. november 1959 vart brua over Vettastraumen offisielt åpna. Da var det bilkortesje over og båtparade under den første brua over Dolmsundet. Foto: Kystmuseets fotosamling

1950- og 60-åra var den store veibyggeperioden på Hitra med flere veiprosjekt på Fast-Hitra, på Dolmøya og på Fjellværsøya og Ulvøya. I 1955 vart veien langs Trondheimsleia fra Hamna til Bekkvikdalen ferdig. Brua over Vettastraumen var ferdig i 1959 og vart åpna av veisjef Johs Eggen 20. november med bilkortesje og båtparade. Same året tok Fillan kommunestyre opp spørsmålet om bru over Knarrlagsundet. Arbeidet med nyveien over Hitra mellom Sandstad og Fillan begynte i februar 1957 og var ferdig høsten 1961, og i november 1962 vart nye veistrekninger og utbedringer mellom Fillan og Melandsjøen fullført. Sideveiene til Skreddarvika ved Fillfjorden, Vikan i Barmfjorden og Kjerringvåg på Dolmøya var ferdig samtidig. Fillan og Sandstad kommuner samarbeidet om veistrekninga Skreddarvika – Utset i 1961 og 1962. Ferja «Smøla» mellom Forsnes på Hitra og Kristiansund starta drifta 2. november 1961. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Thor Skrindo, foretok den offisielle åpninga av ferjeleiet. På Forsnes var anløp fire dager i uka26, og billettprisen var kr. 9,75 for passasjerer, kr. 18 for liten bil, større biler kr. 21,50, lastebiler kr. 30,50 og busser kr. 36. Fylkestinget i Sør-Trøndelag gjorde vedtak om opprettelsen av ferjeforbindelsene Hitra – fastlandet og Hitra – Frøya 25. november 1961.

 M/F Smøla ved Forsnes. Den første bilferjeforbindelsen til Hitra vart åpna 2. november 1961. Da begynte MRF si ferje M/F Smøla fast trafikk i rutesambandet Forsnes – Kristiansund.. Foto: Kystmuseets fotosamling

Tirsdag, torsdag, lørdag og søndag, noen dager to turer.

Før 1964 

Etter diskusjoner gjennom flere år var det nå endelig avklart at ferjeleiene skulle bygges på Flatval, Kjerringvåg, Sandstad og Storoddan i Hemnfjorden. Storoddan var midlertidig inntil den såkalte Slørdalsveien vart gjort ferdig. Da skulle ferja gå tvers over Trondheimsleia til Sunde i Snillfjord kommune. Høsten 1962 begynte arbeidene med ferjeleiene på Flatval, Kjerringvåg, Sandstad og Storoddan. Kostnadene for alle fire anleggene var kalkulert til 1,8 millioner kroner. I mai 1962 tok Fillan kommunestye opp spørsmålet om det burde opprettes ferjerute mellom Fillan og Fjellværsøya.

RUTEBILER I mai 1949 fikk Helge Meland konsesjon på den første bussruta på Hitra på strekningene Straum – Melandsjøen og Hestvika – Hamna. Denne konsesjonen danna grunn laget for stiftinga av Hitra Billag A/S i juli 1951, som Fosen Dampskipsselskap og de fire kommunene på Hitra stod bak. Rutetilbudet vart utvida utover 1950-tallet, og bussene korresponderte med passasjerbåtene. Den lengste ruta gikk fra Hestvika, via Hamna og til Faksvåg. Selskapet hadde to busser og tre faste sjåfører. Da Fosen Trafikklag A/S vart stifta i 1958, gikk Hitra Billag inn i selskapet. I 1963 vart det også oppretta godsbilruter på Hitra, først mellom Hestvika og Forsnes.

 Buss fra Hitra Billag AS i 1953. Hitra Billag AS var i virksomhet fra 1951 til 1958, da selskapet gikk inn i Fosen Trafikklag AS. Denne bussen vart kjøpt ny i 1952, en Volvo 1952-modell, som var i bruk fram til 1965. Bussjåfør var Hans Strøm, og framfor bussen står sønnen Knut, født i 1947. Foto: Kystmuseets fotosamling

KRAFTUTBYGGINGA For å skape utvikling på Hitra var det klart for alle at en måtte sørge for å få elektrisk kraft hit. Etter andre verdenskrig overtok staten Aura kraftverk i Sunndal kommune og bygde det ut med tanke på å forsyne Midt-Norge med elektrisitet. Allerede i 1947 vart det nedsatt en lokal arbeidskomité som skulle utrede muligheten for at også Hitra og Frøya skulle få tilført «Aura-kraft», som de kalte det. Året etter – i 1948 – vart A/L Hitra og Frøya Kraftlag stifta, og nå begynte et omfattende arbeid med elektrisk kraft til øyregionen som mål. Den første grenda i regionen som fikk elektrisk strøm fra Aura kraftstasjon, var Sandstad i 1952, og i juni 1962 fikk folket på Kvammen elek trisk lys, som den siste grenda på Hitra. I hele regionen var det da bare Froan som mangla strøm, og kablene dit vart lagt i åra som fulgte. Hele kraftforsyninga til Hitra og Frøya kosta 13 millioner kroner27, og til utbygginga gikk det med 330 km høgspent ledning, 410 km lavspentledning, 25 km høgspentkabler og 3 km lavspentkabler. Kostnadene vart finansiert slik: 6 mill. fra staten, fylket 0,5, kommunene 1, lån 3,5 + andelstegning.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KIRKENE OG KULTURLIVET Fra reformasjonen i 1537 og fram til ut på 1700-tallet var det staten som eide og hadde ansvaret for kirkene i Norge. Etter innføringa av eneveldet28 var kirkene danskekongens eiendom. På 1700-tallet var kongen i beit for penger, så han bestemte seg for å selge kirkene til private. De vart auksjonert bort til høystbydende, og på Hitra skjedde det i 1725. I 1870-åra var de tre kirkene på Hitra, Dolm, Fillan og Kvenvær, fortsatt i privat eie. Det var da arvinger etter krigsråd Knut Holtermann i Trondheim som var eiere. Nå henvendte de seg til Hitteren herred og tilbød kommunen å kjøpe kirkene og klokkergården Kjerringvåg. Kommunen nedsatte et forhandlingsutvalg, som kom til enighet med eierne, og Opplysningsvesenets fond ga kommunen tilsagn om lån for å kunne gjennomføre kjøpet. I skjøte av 20. mai 1873 kjøpte Hitra kommune kirkene og klokkergården for 6.500 spesiedaler29. Etter nesten 150 år var kirkene igjen offentlig eie og kommunens ansvar. Folket på Innhitra hadde i lang tid klaga over lang kirkevei helt til Fillan. I 1883 gikk kommunen med på å anlegge gravplass på Sandstad, og i 1887 vart det bestemt at det skulle bygges kirke på Sandstad. Den vart innvia 11. juli 188830. Også de fleste på Ulvøya og Fjellværsøya hadde lang vei til kirka i Fillan, og her mente mange at bygginga av kirke på Sandstad endra tyngdepunktet i resten av Fillan sokn. De aller fleste i Fillan menighet bodde jo på Fjellværsøya og Ulvøya. I 1890-åra kom det for slag om flytting av kirkested fra Fillan til Botnvågen, men resultatet vart at Nordbotn kirke vart bygd i året 1900 og innvia den 4. desember det året31. I Kvenvær sokn var den vesle kirka på Hakkbuan fra 1763 alt for lita, og det vart ikke bedre av at soknet vart utvida i 1903. Etter en del strid, kom en fram til at det skulle bygges ny kirke på Stein. Den vart innvia 9. desember 1909. Umiddelbart kom det krav fra Andersskog og Forsnes skolekretser om kirke på Sør-Hitra, og på et folkemøte på Risøya i 1911 kom det opp et forslag om å flytte den gamle Hakkbukirka til Forsnes. Av forskjellige grunner vart ikke flyttinga gjennomført før i 1935. Den gamle kirka framstod omtrent akkurat som den hadde stått på Hakkbuan ved innvielsen på Forsnes 17. oktober 193532. Natta til den 3. februar 1920 brant mellomalderkirka på Dolm ned. Ingen ting av kirkeinventaret eller utsmykninga vart redda. Det var klart at det måtte bygges ny kirke, og til tross for stor uenighet i menigheten, vart det etter kort tid avgjort at den nye kirka skulle bygges på Melandsjøen. Trondheimsarkitekt Claus Hjelte hadde tegningene ferdig i desember 1921, og seks år seinere, den 15. desember 1927 var nye Hitra kirke innvia. Ruinene etter gamle Dolm kirke vart tatt vare på etter instruks fra antikvariske myndigheter, og med folket på Dolmøya i spissen vart Hitras eldste bygning smått om senn satt i stand. Det vart lagt tak i 1932. Etter krigen vart vinduer satt inn, og golv og himling vart lagt. På 1960-tallet kom nytt kirkeinventar på plass. Dolm kirke hadde stått opp av asken. Hitra var blitt øya med de sju kirker. Eneveldstida varte fra 1660 til 1814.

Ved overgangen fra myntenhet spesiedaler til krone i 1875 vart en daler bytta mot fire kroner. Kirkekjøpet kosta dermed kommunen 26.000 kroner.

Asbjørn Strand/Idar Aune: Sandstad kirke 100 år 1888-1988. Utgitt av Sandstad menighetsråd i 1988.

Svein Bertil Sæther: Nordbotn kirke 100 år 1900-2000. Utgitt i 2000.

Martin Skaaren: Kvenvær kirke 75 år. Forsnes kapell 50 år. Utgitt av Kvenvær menighetsråd 1985.

Før 1964 

 I Forsnes kapell 1935. Planene om å flytte den gamle Kvenvær kirke fra Hakkbuan til Fosnes vart lansert i 1911. Det tok 24 år før drømmen ble til virkelighet. Her er vi ved innvielsen på Forsnes 17. oktober 1935.

Kultur var knapt å finne på den politiske dagsorden på Hitra før langt ut i 1960- 70åra. Det betyr ikke at vi mangla et kulturliv. I det gamle hittersamfunnet var flergenerasjonsfamilien den rådende, der barn, foreldre og besteforeldre bodde sammen. Her vart de gamle historiene og fortellingene fra tidligere tider overlevert fra den ene generasjonen til den andre, ofte i skomskottet33 om kvelden. I mange familier var det flinke sangere og spellmenn, og rundt om i heimene vart sang- og musikktradi sjonene ført videre i skumringstimen. Her hadde kulturarven god grobotn. Etter som boformer og familestruktur har endra seg, er det mer og mer blitt fellesskapet opp gave å ta vare på kulturarven og føre tradisjonene videre.

 Historiefortelleren og barnebarnet. Her er det GammelSivert i Flatvika som overbringer litt av den gamle kystkulturen til sønnesønnen Isak en sommerdag i året 1920. Du kan møte dem begge i Kystmuseets utstilling «Folket i Flatvika». Foto: Kystmuseets fotosamling

Skomskottet var den tida på sein ettermiddag eller tidlig kveld da det var for mørkt til å gjøre arbeid og for tidlig til å tenne lampa. Da satt ofte familien sammen i halvmørkret, noen fortalte og andre lytta. Et annet uttrykk for dette var «å setta skjømming».

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

På ett kulturfelt var kommunen tidlig aktiv. Presten Christian Meyer, som var kapellan i Hitra prestegjeld fra 1844-1847, var en ivrig folkeopplysningsmann. Han var ordfører på Hitra og tok initiativet til at det vart etablert «almueboksamlinger» i preste gjeldet34. Kommunestyret vedtok i 1846 at det skulle opprettes tre slike samlinger: Ei for Dolm og Kvenvær sokn, ei for Fillan sokn og ei for Sletta sokn. Hver oppsitter skulle betale seks skilling til opprettelse og seinere drift av boksamlingene, og fire av kommunens fremste menn vart oppnevnt til styre for boksamlingene. Allerede

 Regnskapsbok og utlånsbøker fra Hitterens Almuebogsamling. Helt fra 1840-åra har bibliotek og leselag rundt om på Hitra hatt stor betydning for folkeopplysning, fantasi, drømmer og folks personlige utvikling. Foto: Kystmuseet

Arne Danielsen: Folkeboksamlingene på Hitra. Historisk oversyn. Utgitt av Hitra bibliotekstyre 1979.

Før 1964 

samme år vart det kjøpt inn 130 bøker, og i åra som fulgte økte boksamlingene. Utlånet foregikk fra Dolm prestegård og fra Fillan, Kvenvær og Sletta kirker på kirke søndagene. Det vart begynnelsen på bibliotekets virksomhet på Hitra og Frøya. Skiftende tider og varierende interesse hos de lokale myndigheter fikk naturlig nok betydning for bibliotekets virksomhet utover 1800-tallet, og i 1870-åra var aktiviteten på et lavmål, de fleste bøkene var borte og resten var pakka i kasser og stua vekk. I 1876 meldte staten om tilskott til boksamlingene, og det satte fart i bibliotekvirksomheten på Hitra igjen. I en del år fortsatte utlånet av bibliotekets bøker fra preste gården og fra kirkene, men omkring år 1900 tok privatpersoner rundt om på seg opp gaven som bibliotekarer, mot ei lita godtgjørelse. Da vart boksamlingene fordelt og plassert hos disse. Prestene hadde lenge ansvaret for å sørge for utskifting av bøker på utlånsstedene. Noen steder fikk frivillige organisasjoner oppgaven med utlån av bøker. På 1930-tallet dreiv Fjellværøy ungdomslag utlån av bøker i ungdomshuset «Strandheim». I 1947 kom bibliotekloven, som påla kommunene et minstetilskott til bibliotekene på 25 øre pr innbygger. Det åpna for egne lokaler og mer forutsigbar drift av bibliotekene også i de fire kommunene på Hitra. Flere steder vart bibliotekene plassert inn i de nye sentralskolebyggene. Teater, revy og musikk stod sterkt på Hitra, ikke minst i mellomkrigstida. Ungdomslag, idretts- og skytterlag og ulike interesseforeninger vart stifta rundt om i grendene, særlig utover 1900-tallet. Flere forsamlingslokaler vart bygd, og det var særlig her teater, revy og musikk fikk sitt utløp, til glede for mange og ergrelser for noen. Et forslag om å få skrevet ei bygdebok for Hitra vart tatt opp i 1952 overfor formannskapet i daværende Hitra kommune. Det vart da valgt ei boknemnd, som ikke kom videre med arbeidet i første omgang. I 1956 tok ordfører Roksvaag i Hitra kommune opp saken på nytt, og dette førte til at de fire kommunene på Hitra valgte representanter til Hitra Historienemnd, med Morten Lossius som formann. Nemnda enga sjerte journalist Maurits Fugelsøy til å skrive bygdebok for Hitra. I 1958 kom ”Hitra – øya og folket” bind I, som er generell bygdehistorie, og i 1962 ble gårds- og slekts historia utgitt som bind II. Denne gårds- og slektshistoria tok for seg den eldste tida fram til 1870-80-åra, og planen var å utgi et tredje bind, som skulle omhandle perioden fram mot kommunesammenslåinga i 1964.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KVALSTASJONEN PÅ HESTNES Kvalstasjonen på Hestnes var i drift mer eller mindre sammenhengende mellom 1926 og 1962. Både på sjølve kvalstasjonen og på de mange fangstbåtene var det mange i arbeid i sesongene. Gjennom en mannsalder vart dette en hjørnesteinsbedrift på Hitra.

Før 1964 

 Bildene er tatt i tidsrommet 1946-50 av Sverre Strøm (1913-1971) som arbeidet ved kvalstasjonen til den vart lagt ned. Hans datter, Sonja Mathilde Skaget, eier originalene.

1964 - 2014

Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 50 ĂĽr

foto: Fillan, 2013

Folket 

Folket Hitterværingen er stolt av øya og heimplassen. Mange stifter familie, finner arbeid og blir boende. Oppdrettsnæringa har gitt nye muligheter. Vi flytter internt i kommunen og mange flytter hit for å søke arbeid. I dag har hele 18 prosent av innbyggerne utenlandsk bakgrunn, det betyr over 800 personer.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

TILBAKEGANG I 1950 bodde det til sammen 5.382 mennesker med stort og smått i de fire kommunene på Hitra. Flere hitterværinger har vi ikke vært, verken før eller sia. Og de små hitterværingene utgjorde en stor andel av folketallet. Etterkrigstidas store barnekull kom i skolepliktig alder utover 1950-tallet. Ti år seinere begynte disse skolebarna å nå voksen alder, og svært mange av dem forlot Hitra. Mange reiste til sjøs, andre søkte jobber i byen og de som ville satse på videre utdanning, hadde ingen tilbud heime på Hitra. Den såkalte «flukten fra landsbygda» var kommet i gang. Barnekulla var fortsatt ganske store utover 1960-tallet, og gjennom hele dette tiåret hadde Hitra flere fødte enn døde. Likevel gikk folketallet nedover år for år. Det skyldtes stor fraflytting. I 1965 flytta 279 mennesker bort fra Hitra, og i 1970 forlot hele 285 hitterværinger heimkommunen sin. De fleste av disse var unge mennesker, og det var mange som følte at det var Hitras framtid som nå reiste vekk.

5200

5000

Folketallsutvikling Hitra: 1964-2014, pr. 1. januar

4800

1964: 5.029 innbyggere 2006: 4.021 innbyggere 2014: 4.522 innbyggere

5029

4600 4522 4400

4200

4000

4021

FORGUBBING Heldigvis var ikke fraflyttinga like dramatisk hvert år, og heldigvis kom det også noen flyttende til Hitra. Men fra omkring 1970 begynte tallet på fødte å gå ned, mens antall døde holdt seg konstant. Mens Hitra fram til da hadde hatt et fødselsoverskott, fikk vi fra 1970 og fram til nå et fødselsunderskott nesten hvert eneste år. Sammen med

Folket 

utflyttinga førte dette til at folketallet sank jevnt og trutt, samtidig som det bidro til at gjennomsnittsalderen økte. Hittersamfunnet var kommet inn i en såkalt forgubb ingsprosess. Utviklinga i 1980-åra er betenkelig. Ungdommen flytter fra Hitra. Samfunnet her «forgubbes». Intervju med Isak Hegerberg i 1987

OPPGANG I andre halvdelen av 1970-åra og først på 1980-tallet opplevde Hitra noen år med økning i folketallet, trulig i sammenheng med etablering av utdanningstilbud og ny næringsutvikling. Så fikk vi nesten 20 år med folketallsnedgang, inntil vi i 2003 fikk vekst i folketallet. Fra 2006 har folketallet på Hitra økt kraftig. I løpet av de siste åtte åra, er vi blitt mer enn 500 nye hitterværinger. Fødselsunderskottet er som før, utflyttinga er fortsatt høg, men tilflyttinga til Hitra har økt kraftig. I 2010 kom 375 mennesker flyttende til kommunen vår. Det har aldri vært registrert høgere inn flyttertall til Hitra. Vi kan slå fast: Det økte innbyggertallet på Hitra skyldes ene og alene tilflytting.

HVEM KOMMER? I 2014 har ca 18% av hitterværingene utenlandsk bakgrunn i første generasjon, det betyr noe over 800 personer. Disse utgjør den største delen av innflytterne til Hitra. Rundt 55 opprinnelsesland er representert, men mer enn halvparten kommer fra landene Polen, Litauen og Slovakia. I Hitra kommune var det i 2013 21 forskjellige trossamfunn, og det blir undervist i 16 fremmedspråk i skoler og barnehager. Hitra er blitt et fargerikt og internasjonalt samfunn. Særlig innen fiskeindustrien har Hitra hatt betydelig utenlandsk arbeidskraft i mange år, men det var ofte sesongarbeidere, som ikke valgte å bosette seg her. Helårs drift i fiskeforedling har åpna muligheter for faste arbeidsplasser for både kvinner og menn, og dermed lagt grunnlag for at familier har kunnet etablere seg på Hitra. Det skjedde i løpet av 2000-tallet og begynte å gjøre seg utslag på innflyttingsstatistikken i 2006. Det har også ført til at overvekt av menn som tidligere var typisk for innflyttergruppa, i 2013 var nede på 58%. På Hitra opplever vi nå at fraflyttingstrua grender noen steder våkner til live igjen på grunn av tilflytting.

VARIASJONER Det er ikke nok å analysere folketallsutviklinga på Hitra ved å se kommunen under ett. Innad har vi hatt store og ganske dramatiske variasjoner. Tar vi for oss de fire kirkesokna, som fortsatt følger de gamle kommunegrensene fra før 1964, kommer det fram forskjeller. Både Fillan, Hitra, Sandstad og Kvenvær opplevde nedgang i folketallet fra 1964 til rundt år 2000, mest i Kvenvær og minst i Sandstad sokn. Etter 2000 begynte nedgangen i folketallet å flate ut i alle sokna, bortsett fra i Kvenvær.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Her fortsatte folketallet å gå kraftig tilbake helt fram til 2010, før det har stabilisert seg på rundt 280 fastboende mennesker i dag. I 1964 bodde det 855 mennesker i Kvenvær sokn. Bare en tredel av folketallet i Kvenvær er igjen, ei svært dramatisk utvikling. Og enda mer dramatisk blir det når vi går ytterligere inn på de lokale forholda: Mens folketallet gikk opp ved Helsøysundet, så gikk det tilbake på Sørhitra. Og de to sterke øysamfunna Kvennværet og Bispøyan vart rett og slett tømt for fastboende! Både Kvennværsøyene og Bispøyan hadde hver mellom 200 og 300 innbyggere i 1940-50-åra. Ennå på 1960-tallet var de velfungerende lokalsamfunn, med landhandel, rutebåtanløp, skole og poståpneri. Skolesentralisering, endringer i næringsstruktur og nye krav til velstandsutvikling var faktorer som gikk i disfavør av lokalsamfunna Kvennværet og Bispøyan. «Ja-ja, det her e føst jula på mang hunder år at det itj brinn lys uti Kvennværet.» Martin Skaaren i samtale med Svein Bertil Sæther i desember 1984.

Mange av øyværingene flytta til Helsøysundet og slo seg ned der, men de fleste unge flytta bort fra både Kvenvær sokn og Hitra kommune. Også andre øysamfunn rundt om Hitra er helt avfolka i løpet av de siste femti åra: Langøya og Hjertøya ved Frøyfjorden, Lya og Værøyan ved Sørhitra, Aunøya ved Sandstad, Vedøya, Stora, Børøya og Utsetøya i søraust, Jensøya ved Ansnes og Herøya ved Nordbotn. I tillegg er flere grendelag mer eller mindre avfolka, mens Fillan sentrum og andre sentra som Sandstad, Hestvika, Knarrlagsundet, Melandsjøen og Helsøysund har opplevd tilflytting. Av de fire sokna skiller Fillan seg ut, med betydelig økning i folketallet de seinere åra. BEFOLKNINGSUTVIKLING Pr. 01. 01 Fillan Hitra* Sandstad Kvenvær Uspesifisert

1960 1 774 1 395 1 068 879 0

1964 1 786 1 358 1 030 855 0

1970 1 661 1 230 947 754 0

1980 1 546 1 135 1 071 730 0

1985 1 562 1 139 1 024 598 0

1990 1 543 1 116 1 077 510 3

Totalt

5 116

5 029

4 542

4 382

4 323

4 249

Pr. 01. 01 Fillan Hitra* Sandstad Kvenvær Uspesifisert

1995 1 510 1 068 1 036 445 0

2000 1 522 1 089 1 018 406 3

2005 1 643 1 063 973 340 6

2010 1 866 1 113 964 278 36

2011 1 922 1 136 1 003 277 2

2012 1 958 1 132 1 014 268 27

2013 1 958 1 132 1 014 268 27

Totalt

4 059

4 038

4 025

4 382

4 323

4 399

* Hitra = den gamle Hitra kommune (Uthitra) med kommunesenter Melandsjø. Se eget oversiktskart for kommuneinndelinga før 1964 s. 98

Folket 

FOLKETS REPRESENTANTER

 ORDFØRERSKIFTE: To av veteranene i Hitrapolitikken de første årene. Bildet er fra november 1975 da ordfører Arne Nilsen (Sp) t.v. overlater ordførerklubba til påtroppende ordfører Isak Hegerberg (H).

 FORMANNSKAPET 1984: Nyvalgt ordfører og formannskap fra 1984. Foran f.v. Leif Engvik, ordfører Helge Jegtvik og Bergljot Stokkan. Bak f.v. Paul M Grindskar, Edvard Ulvan, Torfinn Stub og Oddrun Ottervik.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

DE VAR MED DA FIRE KOMMUNER BLE TIL EN

 EN JANUARDAG I 2014: Foran sitter to sentrale aktører ved kommunesammenslåingen i 1964. Til venstre Rolf Fjeldvær (88) og Bjarne Faxvaag (86). Bak står dagens ordfører Ole L. Haugen.

Kommune-Norge skulle styrkes gjennom effektiviseres og sentraliseres på 1950- og 60-tallet. Scheikomiteen med fullmakt fra Stortinget, ga klar melding om sammenslåing av mange kommuner i Norge. Kartet ble tegnet på nytt, og fire kommuner på Hitra skulle bli til en ny Hitra kommune fra 1. januar 1964. Mange spilte sentrale roller og påvirket det som skjedde. Tre herrer er de eneste gjenlevende fra det første kommunestyret som ble valgt på Hitra i 1964. Rolf Fjeldvær (Ap) (88), Bjarne Faxvaag (H) (87) og Hallvar Larsen (Sp) (75) er tre av 37 folkevalgte i det aller første kommunestyret i nykommunen Hitra. De ble invitert til rådhuset for å fortelle om prosessen. Dessverre passet det ikke for Larsen, men de to nestorene Fjeldvær og Faxvaag møtte til en interessant samtale og mintes det som har blitt kommunehistorie. I de fire kommunene Kvenvær, Hitra, Fillan og Sandstad var meningene noe delte om sammenslåing, men de som drev aktivt i politikken så det som en nødvendighet for en framtidsrettet utvikling for Hitra, forteller Fjeldvær og Faxvaag. En samordningsnemnd med representanter fra de fire kommunene, organiserte og styrte det praktiske som måtte på plass. Utgangspunktet var ikke enkelt, Kvenvær hadde for eksempel ikke vei fram til Straum. Veien mellom Straum og Gryta kom først i 1966, forteller Bjarne Faxvaag.

Folket 

Arbeidsplassene var i hovedsak knyttet til fiske og jordbruk. I 1965 var 450 personer registrert som aktive fiskere på blad B i fiskerimantallet. Mange drev små gårdsbruk og leverte melk til Hitra Meieri. I disse årene søkte også mange unge seg til sjøfarten. Ikke minst utenriks. Det var ikke uvanlig at yngre gutter fikk høre av sitt faderlige opphav: ”Reis ut gutter, her er det ikke noe å leve av”. Midt på 70-tallet var Hitra den nest største sjøfartskommunen i Trøndelag. Bare Trondheim hadde flere sjøfolk. Men folketallet i kommunen var på vei ned. De to veteranene minnes diskusjonene og nevner taktikkeriet som utspant seg for å sikre politiske posisjoner og makt til å påvirke samfunnsutviklingen. Det ble arbeidet godt utover i 1963 for å stille kandidater til valglistene. Med et skulle partier i fire kommuner samarbeide om felles liste. Arbeiderpartiet stilte egen liste, mens en fellesborgerlig liste samlet høyresiden. Det hører med til historien at en egen liste for Dolm sogn fikk inn tre representanter i kommunestyret. Første konstituerende møte for nykommunen ble avholdt i den nye gymnastikksalen på Strand skole 5. november 1963. I dag er vi vant til at noe av det som vekker størst strid er spørsmål om lokalisering. Derfor er det naturlig å høre hvordan diskusjonen om plassering av kommunesenteret utspant seg. Men her er de to helt samstemte; ingen særlig uenighet om det. Fillan var et geografisk sentrum på Hitra. Som ordfører i Kvenvær var det Bjarne Faxvaag som sendte rundt forslag om Fillan som et naturlig sted for herredshus og kommuneadministrasjon. Fra den politiske ledelse i de andre kommunene fikk han tilslutning. Allerede var meieriet og Hitra NKS helsehus bygd i Fillan. Riktignok var det krefter på Sandstad som nok mente at denne kommunen lå mer strategisk til i forhold til fastlandet og med ferdig utbygd sentralskole og lokaler for kommuneadministrasjon. Og her kom nytt fergeleie og samband inn til fastlandet vårparten 1964. Men disse synspunktene nådde ikke fram. Ved valget høsten 1963 var det mange velgere som benyttet penn og blyant og strøk og kumulerte svært flittig. Valgresultatet viste med all tydelighet at det særlig var innbyggerne i Fillan kommune, og kanskje spesielt innbyggerne på øyene, Fjellværøya og Ulvøya, som var aller flittigst med penna. Da stemmene var talt, viste det seg at Fillan fikk hele 19 representanter av 37 i det nye kommunestyret. Sandstad kom des idert dårligst ut med bare to representanter. Arne Nilsen fra Fjellværøya og Senterpartiet, ble valgt til ordfører i storkommunen som ved inngangen hadde et folketall på 4.971. Fjeldvær og Faxvaag mener det var et godt ordførervalg og berømmer Nilsens måte å lede i formannskap og kommunestyre. Han var diplomatisk og ble straks en samlende person for hele kommunen. Han imponerte oss, han ble en ordfører for alle, sier de to. Bjarne Faxvaag ble varaordfører. Blant de folkevalgte hersket det en ganske sterk ”gammelkommune-ånd” i flere år framover. Det var viktig å markere hvor den enkelte representant kom ifra og målbære saker for bygda si. Av og til på tvers av de politiske linjene.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Økonomien var stram og store utbyggingsoppgaver lå foran det nye kommunestyret. Kommunebudsjettet det første året i nykommunen var på 4,5 millioner kroner. Lærerlønningene utgjorde som eksempel ca 1 million kroner. Nå skulle det bygges herredshus, skolebygg og en samfunnssal som også skulle være skolens gymnastikksal. Byggingen skjedde på jomfruelig grunn på det som tidligere ble kalt Vikanmyra. Hitra var tidlig ute med å få etablert 9-årig skole. Rolf Fjeldvær var kommunens skoleinspektør og ledet dette arbeidet. Fra januar 1964 var mye av kommuneadministrasjonen samlet på Strand mens man ventet på at nytt herredshus ble bygd. Andre deler av administrasjonen ble midlertidig plassert i kommunale boliger i Oldervika, Fillan. Knut Wolden fra Sandstad ble den første kontorsjefen og sentral premissleverandør i årene som fulgte. I dag, 50 år etter sammenslåingen, er de eldre herrer enige om at det ble tatt en helt riktig beslutning om kommunesammenslåing og de er svært positive til det som har skjedd på Hitra disse 50 årene. Ja, vi er imponert over hva som er skapt og utviklet, er slik de uttrykker det.

Folket 

Ordførere i Hitra kommune fra 1964

1964 – 1967 Arne Nilsen (Sp)

1967 – 1971 Isak Hegerberg (H)

1971 – 1975 Arne Nilsen (Sp)

1975 – 1981 Isak Hegerberg (H)

1981 – 1983 Bergljot Stokkan (Sp)

1983 – 1987 Helge Jektvik (Ap)

1987 – 1999 Egil Hestnes (H)

1999 – 2003 Sigmund Jessen (Ap)

2003 – 2007 Egil Hestnes (H)

2007 – Ole Laurits Haugen (Ap)

 FOTO: Studio Bernhard.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA KOMMUNESTYRE 1964 - 1967 (37 faste repr) Fast repr.

Adresse

Borg. Fellesliste 1.

Arne Nilsen

Adresse

Borg. Fellesl. Nordbotn

Osvald Lillemo

Sandstad

2. Olav Ulvan

Knarrlagsund

Kolbjørn Ranheim

Straum i Hitra

3. Arne Grindskar

Knarrlagsund

4. Ludvig D. Sæther

Tranvikan i Fosna

Henrik H. Seehuus

Ytre Kvenvær

5. Odin Røstvik

Tranvikan i Fosna

Ottar Lillehaug

Ytre Kvenvær

6. Halvard Larsen

Fjellvær

Dolm sogns l.

7. Olaus Akseth

Fjellværøy

Sigurd Aamodt

8. Isak Hegerberg

Monsøy

9. Sverre Røvik

Knarrlagsund

10. Birger Berge

Knarrlagsund

11. Iver Heggvik

Fjellværøy

12. Bjarne Faxvaag

Kvenvær

13. Edvin Oldervik

Fillan

14. Hans Fr. Strøm

Straum i Hitra

15. Ove H. Strømmen

Kvenvær

16. Erling Schei

Kvenvær

17. John G. Ottervik

Sørhitra

FORMANNSKAP:

18. Bjarne Olderø

Monsøy

19. Sivert Fjeldvær

Ansnes

20. Agnes Kvalvåg

Kvenvær

AP: Olaf Sivertsen, Magnar Jektvik og Leif Engvik

AP 21. Harald Hassel

Fjellvær

22. Birger D. Sæther

Fillan

23. Rolf Fjeldvær

Akset, Innhitra

24. Harald Båtvik

Kvenvær

25. Leif Engvik

Sørhitra

26. Ingvar Brevik

Dolmøy

27. Magnar Jektvik

Barmanfjorden

28. Olaf Sivertsen

Sandstad

29. Nils Sæther

Knarrlagsund

30. Harald Schanche

Nordbotn

31. Margot Einvik

Fjellværøy

32. Johan J. Lervik

Nordbotn

33. Daniel A. Danielsen

Tranvikan

34. Sten Hamnes

Melandsjø

Dolm sogns l.

Vararepr.

35. Jacob Storvik

Dolm

36. Petter O. Asmundvåg

Melandsjø

37. Morten Helgebostad

Hestnes

Melandsjø

Ordfører: Arne Nilsen Varaordfører: Bjarne Faxvaag

Felleslisten: Hans Fr. Strøm, Bjarne Faxvaag, Arne Nilsen, Olav Ulvan, Jakob Storvik og Isak Hegerberg

Folket 

HITRA KOMMUNESTYRE 1968 - 1971 Fast repr.

Adresse

Fast repr.

H 1.

Isak Hegerberg

Adresse

Upolitisk Monsøy

36. Otto J. Ottesen

Fillan

2. Bjarne Faxvaag

Kvenvær

37. Olav Ulvan

Knarrlagsund

3. Helge Nilsberg

Fillan

4. Arne Ratchje

Hestvika

5. Ludvik D. Sæther

Tranvikan

6. Gjertrud Strøm

Hestvika

7. Egil Hestnes

Fillan

8. Sverre Røvik

Fjellvær

AP 9. Olaf Sivertsen

Sandstad

10. Leif Engvik

Forsnes

11. Magnar Jektvik

Barmanfjorden

12. Gunnar Rønning

Hestvika

13. Daniel A. Danielsen

Tranvikan

14. Sella Thorsø

Kvenvær

15. Ingvar Brevik

Dolmøy

16. Harald Hassel

Fjellvær

17. Marit Fjeldvær

Akset, Sandstad

18. Sten Hamnes

Melandsjø

19. Henrik H. Seehuus

Hommelvika

20. Harald H. Kvam

Kvammen

21. Johannes Thorsø

Kvenvær

SP/V

Vararepr.

Adresse

H Emil Børø

Hestvika

AP Solveig Herskedal Sandstad

Sandstad

SP/V Nils Utseth

Utset

Sos. Folkep. Trygve Athammer

Sørhitra

Upolitisk Bjarne Olderø

Monsøy

SF Iver Heggvik

Fjellværøy

Ordfører: Isak Hegerberg Varaordfører: Magnar Jektvik 1968/1969, Otto J. Ottesen 1969/1971

22. Arne Nilsen

Nordbotn

23. Arnfinn Børø

Badstuvika

24. Sverre Strand

Badstuvika

25. Peder J. Hofstad

Straum

26. Roar Reppe

Barmanfjorden

FORMANNSKAP:

27. Arne Sveen

Melandsjø

28. Ole Andresen

Hestvika

29. Hans Fr. Strøm

Straum

AP: Magnar Jektvik, Harald Hassel og Leif Engvik

SF 30. Ivar Nesset

Fjellvær

KRF 31. Arne Grindskar

Knarrlagsund

32. John Strøm

Fillan

33. Odd Hegerberg

Monsøy

34. Odin Røstvik

Tranvikan

35. Osvald Lillemo

Sandstad

Borgerlig fellesliste: Arne Grindskar, Isak Hegerberg, Arne Nilsen, Hans Fr. Strøm, Otto J. Ottesen og Arnfinn Børø

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA KOMMUNESTYRE 1972 - 1975 (29 faste repr.) Navn

Adresse

Vararepr. AP

AP Olaf Sivertsen

Badstuvik

Otto J. Lien

2. Arne Sandstad

Nordbotn

3. Alf Kvalvik

Dolmøy

Kristian Stadsvik

4. Marit Fjeldvær

Akset, Sandstad

5. Arne Ottervik

Kvenvær

Peder Røvik

6. Helge Jegtvik

Ansnes

KRF

7. Arne Danielsen

Barmanfjorden

Liv Sjånes

8. Leif Engvik

Sørhitra

Tiltakslista

9. Ella Sæther

Knarrlagsund

Leif Berge

10. Gudmund Nesset

Melandsjø

Upolitisk

11. Jarle Einvik

Fjellvær

Birger Berge

Adresse Melandsjø Dolmøy Knarrlagsund Fillan Knarrlagsund Knarrlagsund

SP 12. Arne Nilsen

Nordbotn

Arild Vaagen

13. Hallvar Larssen

Fjellvær

14. Peder J. Hofstad

Hofstad

Bjarne Nygård

15. Birger L. Sæther

Fjellvær

16. Sverre Strand

Hestvika

17. Nils Utseth

Hestvika

H 18. Otto J. Ottesen

Fillan

19. Bjarne Faxvaag

Kvenvær

20. Emil Børø

Hestvika

21. Olav Kvernberg

Ansnes

Sandstad Hestnes

Ordfører: Arne Nilsen Varaordfører: Bjarne Faxvaag

KRF 22. Arne Grindskar

Knarrlagsund

23. Olaus Akseth

Fjellværøy

24. Gunnar Buholm

Kvenvær

Tiltakslista 25. Paul Ødegård

Melandsjø

26. Arne Ratchje

Hestvika

Upolitisk 27. Iver Heggvik

Fjellværøy

V 28. Askild Fillingsnes

Melandsjø

SF 29. Ivar Nesset

Fjellvær

FORMANNSKAP: Borgerlig fellesliste: Arne Nilsen, Bjarne Faxvaag, Arne Grindskar og Paul Ødegård AP: Olaf Sivertsen, Leif Engvik og Helge Jegtvik

Folket 

HITRA KOMMUNESTYRE 1976 - 1979 Fast repr.

Adresse

Vararepr. AP

AP Sandstad

Ola Rønningen

2. Rolf Broholm

Dolmøy

3. Erling Bøhle

Fillan

Ove Strømmen

4. Kjell S. Grytbakk

Kvenvær

5. Asbjørn Strand

Hestvika

Halvar Larsen

6. Ole Brevik

Barmanfjorden

KRF

7. Ingebjørn Knutshaug

Dolmøy

Paul M. Grindskar

8. Harald Båtvik

Kvenvær

Olavf Sivertsen

Adresse

Trygve Athammer

9. Isak Hegerberg

Monsøy

Upolitisk

10. Kari Strøm

Hestvika

Harry Burø

11. Otto J. Ottesen

Fillan

12. Magnar Lien

Fillan

Karl H. Norbotten

13. Petter Skare

Melandsjø

14. Egil Hestnes

Fillan

15. Tore K. Meland

Kvenvær

SP 16. Arne Nilsen

Nordbotn

17. Bergljot Stokkan

Fillan

18. Peder J. Hofstad

Hofstad

19. John Utseth

Hestvika

20. Anton Andresen

Hestvika

KRF

Kvenvær Kvenvær Knarrlagsund Knarrlagsund Sørhitra Monsøy Fillan

Ordfører: Isak Hegerberg Varaordfører: Olaf Sivertsen 1976/1977, Otto J. Ottesen 1978/1979

21. Gunnar Buholm

Kvenvær

FORMANNSKAP:

22. Ann-Bjørg Strøm

Fillan

23. Svein Kvalvik

Dolmøy

AP/SV: Olaf Sivertsen og Rolf Broholm

24. Olaus Akseth

Knarrlagsund

SV 25. Tormod Aanonsen

Kvenvær

26. Kirsten Athammer

Sørhitra

Upolitisk 27. Leif Engvik

Sørhitra

28. Aage Hestnes

Hestnes

V 29. Hergunn Hansen

H: Isak Hegerberg og Otto J. Ottesen SP: Arne Nilsen KRF/Upolitisk/V: Gunnar Buholm og Leif Engvik

Tranvikan

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA KOMMUNESTYRE 1980 - 1983 Fast repr.

Adresse Sandstad

Ingebjørn Knutshaug

2. Kjell S. Grytbakk

Kvenvær

3. Ole Laurits Haugen

Dolmøy

Sivert Grøntvedt

4. Olaf Landhaug

Fillan

5. Ivar Singsø

Knarrlagsud

John Utseth

6. Asbjørn Strand

Hestvika

KRF

7. Magnar Jektvik

Barmanfjorden

Ludvik Kjevik

8. Marie Sandstad

Sandstad

9. Ola Rønningen

Kvenvær

Tore Øverland

Olaf Sivertsen

Adresse

Dolmøy Ansnes Hestvika Fillan Strøm

Upolitisk

H 10. Isak Hegerberg

Monsøy

Gunnar Trønnes

11. Egil Hestnes

Fillan

12. Emil Børø

Hestvika

Karl Vatn

13. Harald Ulvan

Sandstad

14. Ingrid Herje

Ansnes

15. Steinar Eriksen

Barmanfjorden

16. Helge Nilsberg

Fillan

17. Birgit Lien

Fillan

SP 18. Martin Sollie

Dolmøy

19. Roar Reppe

Barmanfjorden

20. Bergljot Stokkan

Fillan

21. Hallvar Larssen

Knarrlagsund

Melandsjø Barmanfjorden

Ordfører: Isak Hegerberg 1980-1981, Bergljot Stokkan 1982-1983 Varaordfører: Bergljot Stokkan 1980, Roar Reppe 1/9-1980 - 1/8-1981, Olaus Akseth 1982-1983

FORMANNSKAP:

KRF 22. Paul M. Grindskar

Knarrlagsund

23. Olaus Akseth

Knarrlagsund

24. Ann-Bjørg Strøm

Fillan

AP/SV: Olavf Sivertsen, Kjell S. Grytbakk og Magnar Jektvik

25. Kirsten Athammer Sandvik

Sørhitra

26. Knut Melkvik

Hestvika

H: Isak Hegerberg og Egil Hestnes

Upolitisk 27. Leif Engvik

Sørhitra

28. Svend Sivertsen

Sandstad

V 29. Einar Hynne

Vararepr.

Knarrlagsund

SP: Bergljot Stokkan KRF/Upolitisk/V: Olaus Akseth

Folket 

HITRA KOMMUNESTYRE 1984 - 1987 Fast repr.

Adresse

AP 1.

Oddrun Ottervik

Vararepr. AP

Kvenvær

Marie Antonsen

2. Helge Jegtvik

Ansnes

3. Magnar Jektvik

Barmanfjorden

Steinar Eriksen

4. Gudmund Oldervik

Hestvika

5. Ole Brevik

Barmanfjorden

Reidun Eriksen

6. Marit Fjeldvær

Sandstad

KRF

7. Lillian Mellemsæther

Sandstad

Nils Vang

8. Eli Hernes

Kvenvær

FRP

9. Torstein Karlsen

Sandstad

Kolbjørn Ulvan

H Sandstad

Liv K. Vaagen

11. Bjarne Faxvaag

Kvenvær

12. Isak Hegerberg

Monsøy

Kari Fjeldvær

13. Gerd Ø. Aspelund

Fillan (Steinar Eriksen etter 16/3-87)

Upolitisk

Ansnes

SP 15. Bergljot Stokkan

Fillan (Reidun Eriksen 24/9-86 – 1/8-87)

16. Martin Murvold

Sørhitra

17. Rolf Haltland

Barmanfjorden

18. Ragnvald Vollan

Kvenvær

KRF 19. John Strøm

Fillan

20. Paul M. Grindskar

Knarrlagsund

21. Leif Bakeng

Knarrlagsund

FRP 22. Olav Ulvan

Sandstad

SV 23. Svein Bertil Sæther

Barmanfjorden Fillan Ansnes Knarrlagsund

Dag Pettersen

Sandstad Straum Melandsjø

Up. Fjellv./Ulvøy Ove Sagen

Knarrlagsund

Ordfører: Helge Jegtvik Varaordfører: Leif Engvik fram til okt. 1986, Edvard Ulvan 1987

FORMANNSKAP: AP: Helge Jegtvik og Oddrun Ottervik,

Sandstad

H: Torfinn Stub

Fillan

SP/KRF: Bergljot Stokkan (Rolf Haltland 25/9-86 – 1/8-87) og Paul M. Grindskar

RV 24. Jann Krangnes

Kvenvær

10. Torfinn Stub

14. Sivert Grøntvedt

Adresse

Upolitisk Hitra 25. Leif Engvik

Sørhitra

26. Otto Lien

Melandsjø

Up. Fjellv./Ulvøy 27. Edvard Ulvan

Knarrlagsund

28. Jarle Einvik

Knarrlagsund

29. Gunnar Norvik-Jansen

Knarrlagsund (Åse Mastad 24/9-86 – 1/8-87)

Hitra Upolitisk/FRP: Leif Engvik Fjellværøy/Ulvøy Upolitisk/RV/SV: Edvard Ulvan 65

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA KOMMUNESTYRE 1988 - 1991 Fast repr.

Adresse Kvenvær

Hallvar Hermansen

2. Tor Hopsø

Melandsjø

3. Anne M. Reksen

Knarrlagsund (Hallvar Hermansen 4/11-88 – 31/12-89)

Jarle Pedersen

Oddrun Ottervik

4. Gudmund Oldervik

Hestvika

5. Aase Strømsvik Olsen

Barmanfjorden

6. Ole G. Grønvik

Kvenvær

7. Bodil Rønningen

Kvenvær

8. Ingvar Brevik

Dolmøy

9. Olav Fikse

Kvenvær

10. Olaf Landhaug

Fillan

H 11. Egil Hestnes

Fillan

12. Leif Thoresen

Fillan (Jarle Pedersen 1/1-90)

13. Kari G. Dalsbø

Glørstad (Birgit Lien 1/9-91)

14. Ole Skaaren

Kvenvær

15. Inger Lien

Melandsjø

16. Steinar Eriksen

Barmanfjorden

17. Edmund Trøan

Melandsjø

SP 18. Louis Akseth

Knarrlagsund

19. Martin Murvold

Sørhitra

20. Nils Ole Baalsrud

Fillan (Reidun Eriksen 1/3-91)

21. Brit M. Skaget

Melandsjø

KRF 22. Leif Bakeng

Knarrlagsund

23. Nils Vang

Ansnes

SV 24. Kirsten A. Sandvik

Sørhitra (Gudmund Nesset 1/12-89)

25. Liv K. Vaagen

Sandstad

Up. Fjellv./Ulvøy 26. Frank Røberg

Knarrlagsund

27. Åse Mastad

Knarrlagsund

FRP 28. Oddvar Skjærvik

Hestvika

RV 29. Jann Krangnes

Adresse

Vararepr.

Fillan (Turid Sandstad 1/3-90 – 1/10-91) (Sølvi Engvik 2/10-91)

Sandstad Sandstad

SP Reidun Eriksen

Fillan

KRF Paul M. Grindskar

Knarrlagsund

SV Gudmund Nesset

Melandsjø

Up. Fjellv./Ulvøy Anne Brit Berg

Knarrlagsund

FRP Per J. Ervik

Hestvika

RV Britt Sørensen

Fillan

Ordfører: Egil Hestnes Varaordfører: Louis Akseth

FORMANNSKAP: AP/RV/SV: Olaf Landhaug, Oddrun Ottervik og Jann Krangnes SP/KRF: Louis Akseth Fjellværøy/Ulvøy Upolitisk: Frank Røberg H/FRP: Egil Hestnes og Leif Thoresen

Folket 

HITRA KOMMUNESTYRE 1992 - 1995 (23 faste repr) Fast repr.

Adresse

Vararepr. H

H Fillan

Mary Ann Glørstad

Sandstad (Mary Ann Glørstad 17/2-92)(Isak Hegerberg 18/3-93 – 31/12-93)

3. Emil Børø

Hestvika

4. Tore Knut Meland

Melandsjø

Kirsten Athammer Sandvik

5. Kjell Olav Jøssund

Fillan

KRF

6. Kjell Emil Larsen

Knarrlagsund

Agnes Åberg

7. Britt Røvik

Knarrlagsund

FRP

Egil Hestnes

2. Torfinn Stub

Adresse

Knut Wolden sen.

8. Oddrun Ottervik

Kvenvær Ansnes

10. Martin Mastad

Knarrlagsund

11. Ragnhild Sæther

Sandstad

12. Aase Strømsvik Olsen

Barmfjorden

13. John Nilsen

Nordbotn

SP 14. Martin Murvold

Murvollan, Sandstad

15. Arnfinn Børø

Hestvika

16. Roar Reppe

Barmfjorden

17. Ragna Fjeldvær

Fjeldvær

SV 18. Johannes Fjeldvær

Sandstad (Svein Hassel 29/6-94)

19. Liv Krangnes Vaagen

Hestvika

20. Ola Rønningen

Fillan

KRF 21. Nils Vang

Ansnes (Agnes Åberg 30/9-92)

22. Ann-Bjørg Strøm

Fillan

Sandstad

SP Synnøve Hanssen

Odd R. Øyen

9. Sigmund Jessen

Glørstad

Sandstad Sandstad Hestvika Dolmøy

Ordfører: Egil Hestnes Varaordfører: Torfinn Stub 1991, Emil Børø 1992-1995

FORMANNSKAP: H/FRP: Egil Hestnes og Torfinn Stub (Emil Børø 17/2-92) SP/KRF: Martin Murvold AP: Oddrun Ottervik og Aase Strømsvik Olsen

FRP 23. Ulmar Ulvan

Forsnes, Sandstad

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA KOMMUNESTYRE 1995 - 1999 Fast repr.

Adresse

Egil Hestnes

Fillan

Dag Willmann

Emil Børø

Hestvika

Eva Hassel

Knarrlagsund

Stig Skarpnes

Herold Andersen

Fillan ( Stig Nidar Selvåg 1998)

SP Reidar Skaget

Torfinn Stub

Sandstad (Dag Willmann 1996)

Henning Nyhus

Melandsjø

John Morvik

Erik Herje

Ansnes

Elise Bang

Sigmund Jessen

Ansnes

Eldbjørg Broholm

Dolmøy

10.

Karin Pettersen

Hestvika

11.

Anton Dalen

Kvenvær

12.

Ragnhild Sæther

Sandstad

13.

Aase Strømsvik Olsen

Barmanfjord

14.

Ivar Kværnø

Sandstad

SP Synnøve Valmyr

Melandsjø

Åse Mastad

Knarrlagsund

17.

Inger Langdahl

Kvenvær

FORMANNSKAP:

18.

Tore Haugskott

Fillan

AP/SV/: Sigmund Jessen

20. Ann-Bjørg Strøm

Ansnes Fillan

FRP 21.

Per Johannes Ervik

22. Otto J. Lien

Hestvika Melandsjø

SV 23. Liv Krangnes Vaagen

Hestvika

Sandstad Dolmøy Helgebostad, Kvenvær

Varaordfører: Ann-Bjørg Strøm

16.

Nils Vang

Melandsjø

Ordfører: Egil Hestnes

15.

KRF

Melandsjø

FRP

Yngvar Sæther

Fillan

KRF

19.

Adresse

Vararepr.

H/KRF/FRP: Egil Hestnes, Emil Børø og Ann-Bjørg Strøm SP: Ivar Kværnø

Folket 

HITRA KOMMUNESTYRE 1999 - 2003 Fast repr.

Adresse

Vararepr.

Adresse

H 1.

Egil Hestnes

Fillan

Dag Willmann

Henning Oddleiv Nyhus

Melandsjø

John Steinar Lervik

Sandstad

Anne Eldbjørg Broholm

Stig Nidar Selvåg

Knarrlagsund

Asbjørn Ivar Simonsen

Hestvika

Ragnhild Johanne Reitan

Bjarne Johan Faxvaag

Kvenvær

KRF

Lillian Ulvan

Knarrlagsund

John Ulrik Strøm

Fillan Dolmøy Melandsjø Fillan

FRP

AP 8.

Eldbjørg Broholm

Dolmøy

Tor Jarle Refseth

Sigmund Jessen

Ansnes

MDG

10.

Ingar Jørgensen

Knarrlagsund

Kjell R. Størkersen

11.

Elna Elvemo

Sandstad

12.

Arnt Julius Breivoll

Dolmøy

Sigbjørg Helda H. Eide

13.

Einar Leif Knutshaug

Dolmøy

Dolmøy Knarrlagsund Kvenvær

SP 14.

Åse Annie Mastad

Knarrlagsund

15.

Martin Kolbjørn Murvold

Sandstad

16.

Lars Peder Hammerstad

Melandsjø

KRF 17.

Ann-Bjørg Strøm

Fillan

18.

Nils Johannes Vang

Ansnes

FRP 19.

Otto Jæger Lien

Melandsjø

20. Per Johannes Ervik

Hestvika

21.

Knarrlagsund

Raymond Selvaag MDG

22. Kjersti Lindal

Hestvika

V 23. Edmund Arne Trøan

Ordfører: Sigmund Jessen Varaordfører: Per Johannes Ervik

FORMANNSKAP: AP/SP/FRP/MDG: Sigmund Jessen, Åse Mastad og Per Johannes Ervik H/KRF/V: Egil Hestnes og Ann-Bjørg Strøm

Melandsjø

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA KOMMUNESTYRE 2003 - 2007 Fast repr.

Adresse

Vararepr.

Adresse

Sigmund Jessen

Ansnes

Bjørg Vaagen Jakobsen

Ole Laurits Haugen

Fillan

Einar Sivertsen

Sandstad

Jo E. Lervik

Roger Magne Sørensen

Dolmøy

Oddrun S. Ottervik

Kvenvær

Inger Josine Langdahl

Kalai Seenithamby

Fillan

KRF

Paul Martin Grindskar

Egil Hestnes

Fillan

FRP

Bjarne Johan Faxvaag

Kvenvær

Karl Leo Norum

Dag Willmann

Fillan

10.

Lillian Ulvan

Knarrlagsund

Svein Bertil Sæther

11.

Helge Nilsberg

Fillan

Hestvika Knarrlagsund Kvenvær Knarrlagsund Ansnes Sandstad

SP 12.

Martin Kolbjørn Murvold

Sandstad

13.

Lars Peder Hammerstad

Melandsjø

KRF 14.

Ann-Bjørg Strøm

Fillan

FRP

Varaordfører: Per Johannes Ervik

15.

Per Johannes Ervik

Hestvika

16.

Otto Jæger Lien

Melandsjø

17.

Tor Jarle Refseth

Dolmøy

FORMANNSKAP:

18.

Ragnhild E. Nordal

Fillan

19.

Knut Øystein Hjertås

Fillan Hestvika

H/FRP/SP: Egil Hestnes, Per Johannes Ervik og Lars P. Hammerstad

Hestvika

AP/SV/KRF:

22. Asbjørn Sandvik

Kvenvær

Ole L. Haugen og Liv K. Vaagen

23. Venke Fjeldvær

Sandstad

20. Per Bjørnar Rødde SV 21.

Ordfører: Egil Hestnes

Liv Krangnes Vaagen

Folket 

HITRA KOMMUNESTYRE 2007 - 2011 Fast repr.

Adresse

Vararepr.

Adresse

AP 1.

Ole Laurits Haugen

Fillan

Hege Lie

Eldbjørg Broholm

Dolmøy

Frode Arntsen

Fillan

Hilde Jørgensen

Einar Sivertsen

Sandstad

Jan Morten Bjerkan

Fillan

Eva Oline Helsø

Astrid Lovise Mortensvik

Ansnes

KRF

Erik Knutshaug

Melandsjø

Leif Nidar Bakeng

Trygve Sivertsen

Sandstad

Olaus Selvåg

Liv Krangnes Vaagen

Sandstad

FRP

10.

Svein Bertil Sæther

Sandstad

Karl Leo Norum

Fillan Barmfjorden Kvenvær Knarrlagsund Knarrlagsund Ansnes

SP 11.

Lars Peder Hammerstad

Melandsjø

12.

Åse Annie Mastad

Knarrlagsund

KRF 13.

Nils Johannes Vang

Ansnes

H 14.

Stig Nidar Selvåg

Knarrlagsund

15.

Kjersti M. Hestnes Hjertø

Melandsjø

16.

Torfinn Stub

Hestvika

FRP

Ordfører: Ole Laurits Haugen Varaordfører: Lars Peder Hammerstad

FORMANNSKAP:

17.

Per Johannes Ervik

Hestvika

18.

Otto Jæger Lien

Melandsjø

19.

Tom Skare

Melandsjø

20.

Ragnhild Elisabeth Nordal

Fillan

21.

Roy Arild Angelvik

Fillan

22.

Cicilie Sivertsen

Hestvika/ Fillan

23.

Leif Arne Westrum

Knarrlagsund

AP/ SP/SV: Ole Laurits Haugen, Lars Peder Hammerstad og Liv Krangnes Vaagen H/KRF: Torfinn Stub FRP: Tom Skare

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA KOMMUNESTYRE 2011 – 2015 Fast repr.

Adresse

AP 1.

Ole Laurits Haugen

Vararepr. AP

Fillan

Anna M. Refsnes

2. Eldbjørg Broholm

Dolmøy

3. Einar Sivertsen

Fillan (Anna M. Refsnes fra 22/5-2014 )

Geir Tore Mosand

4. Astrid L. Mortensvik

Ansnes

5. Trygve Sivertsen

Sandstad

6. Espen Arntsberg

Fillan

7. Jan Morten Bjerkan

Fillan (Ørjan Strømmen 3/10-13)

Trond Larsen Anna Mary Hestnes Leif Nidar Bakeng

Dolmøy

11. Ellen Aanes Draagen

Hestnes Knarrlagsund

9. Ida K. Refseth Broholm

Nils Ivar Selvåg

Knarrlagsund

KRF

Sten Andreas Ulvær

Barmfjorden

Hestvika

Dolmøy

Fillan

8. Arnt Julius Breivoll

10. Olav Athammer

Adresse

Hestvika Knarrlagsund

FRP Bjørg Reitan Bjørgvik

Kvenvær

Strøm

PP 12. Per Johannes Ervik

Hestvika

13. Otto Jæger Lien

Melandsjø

14. Bergljot Stokkan

Fillan

15. Johan Harald Lervåg

Fillan

KRF 16. Alfrida L. Strøm Karlsen

Sandstad

Ordfører: Ole Laurits Haugen Varaordfører: Per Johannes Ervik

V 17. Audun Norbotten Liland

Fillan

H 18. Dag Willmann

Fillan

19. Tore Knut Meland

Melandsjø

Uavhengig 20. Torfinn Stub

Hestvika

FRP

21. Tom Skare

Melandsjø

22. Roy Arild Angelvik

Fillan

23. Cicilie Sivertsen

Fillan

FORMANNSKAP: AP/SV/PP/KRF: Ole Laurits Haugen, Astrid Lovise Mortensvik, Eldbjørg Broholm og Per Johannes Ervik H/SP/V: Dag Willmann

Folket 

Rådmenn Hitra kommune

fra 1964 og fram til juli 2014: 1964

Fra kommunesammenslåingen Knut Wolden – kontorsjef var tittelen den gang ansatt 01.01.1964 - fratrådt 30.05.1980

1980

Torfinn Stub - kontorsjef ansatt fra 01.06.1980 - fratrådt 08.11.1981

1981

Tore G Strøm – kontorsjef ansatt fra 09.11.1981 - fratrådt 14.10.1988

1989

Bjørn G. Andersen ansatt 20.02.1989 - fratrådt 15.02.1991

1991

Erling Solsletten ansatt 21.05.1991 - fratrådt 14.06.1996

1996

Gunnar Norvik-Jansen konstituert fra 15.06.1996 til 30.09.1996

1996

Torfinn Stub ansatt 01.10.1996 - fratrådt 08.02.2007

2007

Harald M. Hatle konstituert fra 09.02.2007 til 30.06.2007

2007

Kjell Roar Sæther konstituert 01.07.2007 – 31.08.2007

2007

Linda Vibeke Kiønig ansatt 01.09.2007 - fratrådt 14.02.2010

2010

Roger Ansgar Antonsen konstituert fra 15.02.2010 til 11.05.2010 ansatt 12.05.2010 – fratrådt 03.05.2014

2014

Harald M. Hatle konstituert fra 04.05.2014 til 20.07.2014

2014

Laila Eide Hjertø ansatt 21.07.2014

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KOMMUNESTYRET PR. JUNI 2014

Ole L. Haugen ordfører

Eldbjørg Broholm

Anna Refsnes

Astrid Mortensvik

Trygve Sivertsen

Espen Arntsberg

Ørjan Strømmen

Arnt Breivoll

Ida K. Broholm

Dag Willmann

Tore Knut Meland

Olav Athammer

Folket 

Uavhengig

Torfinn Stub

Per Ervik

Otto J. Leien

Bergljot Stokkan

Johan H. Lervåg

Ellen Aanes Draagen

Tom Skare

Roy Angelvik

Cicilie Sivertsen Arbeidepartiet (9) Høyre (2) SV (1) pensjonistpartiet (4) Venstre (1)

Alfrida Karlsen

Audun Liland

Fremskrittspartiet (3) KRF (1) Uavhengig (1)

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

foto fra Kvenvær

Den oppvoksende slekt 

Den oppvoksende slekt Omtrent samtidig med at de fire kommunene på Hitra vart samla til en, vart de fleste små kretsskolene lagt ned og de fire sentralskolene oppret ta: Helsøysund, Barman, Strand og Fillan. Ikke lenge etter fikk vi ungdoms skole i Fillan, og femten år etter kommunesammenslåinga kom Hitras første barnehage i gang på Melandsjøen. Hitra videregående skole starta i 1977 og flytta inn i eget bygg i Fillan i 1981.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

SKOLESENTRALISERING Av de fire gamle kommunene var det bare Sandstad som fullt ut hadde lagt ned de gamle kretsskolene og gjennomført skolesentraliseringa før kommunesammenslåinga i 1964. På Strand var det bygd ny, tidsmessig skole, som var tatt i bruk høsten 1961. På Fjellværsøya var sentralskolen på Gammelsetra etablert allerede i 1956, og sammen med Knarrlagsund skole på Ulvøya var det to skoler på øyene, helt til de ble slått sammen til Fjellværøy/Knarrlagsund skole i 1968. I Fillan kom Fillan sentralskole i gang i 1964, da kretsene Fillan, Ansnes og Tranvikan vart slått sammen, og i gamle Hitra kommune vart seks av de sju gamle skolekretsene samla på Barman skole, da den sto ferdig til skoleåret 1965-66. Den sjuende skolekretsen i gamle Hitra, Glørstad krets, vart overført til Fillan sentralskole. Kvenvær kommune bygde første trinn av Helsøysund skole sist i 1950-åra, men skolesentraliseringa i Kvenvær vart ikke gjennomført før i 1969 da Forsnes skole og Kvenvær skole på Skårøya vart lagt ned og elevene overført til Helsøysund. Flere av kretsskolene hadde framhaldsskoler, som var for elever som ønska et tilbud ut over sjuende skoleår.

 HELSØYSUND SKOLE 1964 Sittende fra venstre: Klara Helsø, Birgit Faxvaag, Sylvia Båtvik, lærer Gudrun Helgebostad. Stående i midten fra venstre: Rigmor Hermanstad, Kåre Smalsvik, Johan Langdahl, Marianne Fredriksen og Gunbjørg Jensen. Stående bak fra venstre: Kurt Strand, Torbjørn Strømmen, Harry Håvik, Arne Schei og Roger Gjertsen.

Den oppvoksende slekt 

 Dette er 7. klasse ved Strand skole i skoleåret 1966/67. 1. rekke fra venstre: Oddbjørg Andersen, Aslaug Skarpnes, Aud Kvam, lærer Per Aalmo, Anne Lise Østmark, Bodil Ansnes. 2. rekke fra venstre: Marit Strand, Liv Lund, Asbjørg Lie, Sissil Tørstad, Siri Dannevig, Grete Leksen. 3. rekke fra venstre: Geir Wedø, Ole Kristian Røsberg, Janne Stensen, Asbjørn Sandstad, Knut Wolden, Willy Kvam.

FRAM – OG TILBAKE Blant annet som en konsekvens av EF-debatten tidlig på 1970-tallet, vart desentralisering og utvikling rundt om i grendene et debattema i 1970-åra. Barn og unges tilknytning til heimegrenda var sett på som svært viktig, og dermed var det naturlig at spørsmål rundt skole og skolestruktur vart et viktig tema. Både i Kvenvær og på Ulvøya og Fjellværsøya vart det reist spørsmål om desentralisering av ungdoms skolen, ikke bare som et distriktspolitisk tiltak, men også pedagogisk og helsemessig begrunna. Etter en viss politisk dragkamp, vart det i 1976 oppretta egne ungdoms skoler ved Helsøysund og på Gammelsætra. Begge skolene vart bygd ut og tilpassa ungdomsskoletrinnet. I 26 år hadde Hitra delt ungdomsskole inntil alle ungdoms skoleelevene igjen vart samla i Fillan i 2002. Elevtall og kommunikasjoner hadde da endra seg slik at både fagfolk og politikere fant ei slik samling naturlig og riktig.  Her er 2. klasse ved Barman skole i 1974/75: Hilde Antonsen, Jens Aune, Marianne Grong, Finn Arne Hoff, Frank Johnny Johansen, Ann Kristin Kjerringvåg, Tore Knutshaug, Håkon Mikalsen, Bjørn Inge Nordbotn, Ole Ingar Reitan, Wenche Merete Sandstad, Anne Grethe Solvik, Trond Ketil Øien, Oddvar Øyen, Rune Skoglie og Annia Shatthergoon. Lærer er Svanhild Lysø.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

UNGDOMSSKOLE Framhaldsskolen vart avløst av ungdomsskolen. Et av de første vedtakene det nye Hitra kommunestyre gjorde i 1964 var å innføre niårig grunnskole, og i 1967 kom Hitra ungdomsskole i gang i Fillan. Det var et obligatorisk 8. og 9. skoleår, der elevene kunne velge faglig vanskelighetsgrad – såkalt kursplan. Alle ungdomsskoleelever på Hitra vart samla i Fillan, og første avgangskullet i 1969 hadde fem parallelle klasser. De første åra var skoleområdet mer eller mindre en byggeplass, og det var ikke rom for alle fag i den delen av skolen som da var ferdig. Gymnastikksalen med garderober og dusjanlegg var ikke ferdig før i 1969-70, og inntil da vart rådhusets foajé brukt til kroppsøving, og kjelleren på rådhuset, der det var jordgolv, fungerte som garderobe. Bildet på neste side viser lærere og det første elevkullet ved Hitra ungdomsskole som gikk den nye ungdomsskolen etter at det var innført 9-åring skole. Elevene var ferdig våren 1969.  Avgangselever ved ungdomsskolen i Fillan 1974. Det er f.v. Linda Langdahl, Kvenvær, Roar Sivertsen, Hestvika, Martha Berge, Knarrlagsund, Tom Skare, Melandsjø, Eva Nilsen, Nordbotn og Bodil Ulvan, Forsnes.

 Nye moderne lokaler for elevene. Her er det jubel og glede ved Knarrlagsund oppvekstsenter i 2005.

Den oppvoksende slekt ď ź

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

BARNEHAGER I 1960-åra overtok Hitra sanitetsforening den gamle skolestua på Melandsjøen. Det vart opptakten til den første barnehagen på Hitra. I 1979 kom Melandsjø barnehage i gang under enkle forhold med elleve heldags barnehageplasser, fordelt på godt over 20 barn. Dette var noe helt nytt på Hitra. Kommunen tok på seg ansvaret for drifta, men ikke alle syntes det var en særlig god idé. Til tross for kummerlige forhold og en viss motstand – særlig fra utenforstående - vokste interessen for barnehager rundt om i grendene. Foreldre tok initiativ til pengeinnsamlinger, lotteri og dugnader for å etablere barnehagetilbud. Sør-Hitra/Kvenvær barnehage kom i gang alt i 1980 og i 1986 vart det starta barnehage på Dolmøya. Det var foreldrene sjøl som dreiv disse barnehagene, inntil kommunen overtok drifta i henholdsvis 1981 og 1989. I 1980-åra kom det også i gang korttids barnehagetilbud i kommunal regi i Knarrlagsund, Fillan, Strand og Helsøysund, ofte plassert i klasserom eller i eldre lokaler, som innebar en god del utfordringer for både barna og personalet. Den neste heldags barnehagen kom i Fillan i 1983. Den fikk plass i sokkeletasjen i Fillan Grendelags nye forsamlings hus og kunne tilby 18 nye heldagsplasser.

 HITRAS FØRSTE: Melandsjø barnehage ble åpnet i 1979 og var Hitra aller første. Styrer var Ann Mari Blichfeldt (bak t. h.). Her er det forberedelse til 17. maitog. Barn og personale fra Melandsjø barnehage 17. mai 1992. Foran fra venstre ser vi: foran f. v. Erik Torgersen, Ragnhild Inderøy, Ingvill Todal, Linn Margrethe Bringedal, Anna Tamara Skipnes, Håvard Hestnes, Ida Nesset. Bak fra venstre: Lillian Hopsø, Anita Schei og Ann Mari Blichfeldt

Den oppvoksende slekt 

Den første barnehagen på Hitra som var bygd for barnehagedrift, var Fillan barnehage. Den var ferdig i januar 1993 og hadde 45 plasser, hvorav ni for barn under tre år. Dette var første gang de minste barna fikk et barnehagetilbud på Hitra. Strand fikk ny barnehage i 2001, Dolmøy et par år seinere og i Knarrlagsund fikk barnehagen nye lokaler i Knarrlagsund oppvekstsenter, som åpna i 2005. Barman oppvekstsenter sto ferdig med ny fin barnehage høsten 2009.

 STRAND: Lek og glede ved Strand oppvekstsenter. De aller yngste trives med vinter og snø.

PP-TJENESTEN I 1972 ansatte Hitra kommune en lærer i deltid som fikk ansvar for å føre tilsyn med spesialundervisning for barn med særskilte behov. Året etter gikk flere kommuner sammen om å etablere PPD-senteret i Orkdal, som dermed utvikla et fagmiljø for pedagogisk-psykologiske tjenester i regionen. I 1974 fikk Hitra ansatt egen spesialpedagog, og i åra som fulgte vart kompetanse og innsats innen PPT prioritert høgt i Hitra kommune. I 1983 starta kommunen Hitra pedagogisk-psykologisk tjenestekontor, men utover 1990-åra vart det vanskelig med å skaffe fagstillinger med relevant kompetanse. Derfor har kommunene Frøya, Hitra og Snillfjord gjennom en sam arbeidsavtale etablert PP-tjenesten i Sør-Fosen, med Hitra som vertskommune og hovedkontor i Fillan.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

LEIRSKOLEN Samme år som Kvenvær skole på Skårøya vart lagt ned (1969) foreslo daværende rektor ved Helsøysund skole at skolebygget på Skårøya skulle benyttes til leirskole. Ni år seinere, i 1978, kom Hitra leirskole på Skårøya i gang. Skolebygninga vart ombygd til internat, og Ytre Kvenvær Sanitetsforenings forsamlingshus vart kjøkken og kombinert matsal og undervisningsrom. I 1979 fikk Hitra leirskole formell godkjenning som leirskole med pedagogisk personale av skoledirektøren i Sør-Trøn-

 LEIRSKOLE: Skoleklasser fra mange kanter av Midt-Norge har hatt fine opphold ved Hitra leirskole på Skårøya ved Kvenvær.

delag. Den hadde plass til 30 elever. Hitra kommune eide og dreiv leirskolen til 2001. Da overtok Kystmuseet eiendommen og drifta, men i 2009 valgte museet å avslutte sin leirskolevirksomhet. Hitra kommune dreiv da sjøl leirskolen en periode, inntil den vart solgt til private eiere i 2010. Etter den tid har Hitra leirskole gjennomgått betydelig renovering og forbedring, og leirskolen kan i 2014 ta imot 60 elever. Hitra leirskole har gjennom åra betydd svært mye for skolebarn fra hele Trøndelag og fra tilgrensende fylker. Den er også meget viktig for Hitra ved at flere hundre unge mennesker med sine foresatte hvert år får oppleve et av Hitras flotteste naturområder og sprer begeistring for det Hitra har å by på til sine heimsteder rundt omkring.

Den oppvoksende slekt 

VIDEREGÅENDE SKOLE Videregående opplæring er fylkeskommunens ansvar. Spørsmålet om videregående opplæring ute i distrikta kom opp på 1960-tallet, og i første omgang var det Støren og Botngård som fikk gymnas. I 1973 vart det etablert en handelsskoleklasse på Hitra, med tilhold i rådhuset, og i 1977 kom Hitra videregående skole i gang. I tillegg til handelsskolen kom det tilbud om grunnkurs i allmenne fag. Den videregående skolen leide lokaler hos Hitrabakst i Fillan inntil de fikk eget bygg i 1981. Hitra videregående skole har hatt vesentlig betydning for utviklinga av hittersamfunnet, ikke minst på grunn av at unge hitterværinger har fått et utdanningstilbud heime, og dermed har kunnet bo på Hitra og fått si utdanning her.  ELEVER: Hitra videregående skole har blitt en viktig ressurs for ungdommene våre. Her er det ungdoms bedrifter LipFab som jobber med produkt utvikling og markeds foring.

 ÅRET ER 1989: Hitra videregående skole utvikles videre og tilpasser seg endringene i samfunnet. Her er det rektor Magnar Lien sammen med inspektør Per Ivar Christensen (dagens rektor).

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1964

Hitra kommune vedtar å innføre 9-årig grunnskole. Fra Forsnes skole. Fillan barneskole, første byggetrinn tas i bruk.

∆ 1965

Alle elevene fra gamle Hitra kommune samles i nye Barman skole.

∆ 1967

Hitra får ungdomsskole. Første skoleår i Fillan 1967/68, felles for hele kommunen.

∆ 1971

Fem-dagers skoleuke innføres fra skoleåret 1971/72.

∆ 1972

Hitra kommune ansetter lærer med tilsynsoppgaver innen spesialundervisning, og tilbudet om pedagogisk-psykologiske tjenester for barn med spesielle behov utvides og forbedres betydelig i åra som kommer.

∆ 1973

Skolen på Gammelsætra renoveres og bygges ut med blant annet gymsal og sanitæranlegg. Det etableres tilbud med egen handelsskoleklasse. Holder til i herredshuset.

∆ 1975

Hitra tar i bruk den nye svømmehallen.

∆ 1976

Det opprettes egne ungdomsskoler for Kvenvær ved Helsøysund skole og for Fjellværsøya og Ulvøya ved skolen på Gammelsætra.

∆ 1977

Hitra videregående skole etableres. Handelsskoleklassen videreføres, i tillegg grunnkurs i allmenne fag. Leier lokaler hos Hitrabakst. Åge Strøm blir skolens første leder.

∆ 1978

Hitra leirskole kommer i gang på Skårøya.

∆ 1979

Hitras første barnehage etableres på Melandsjøen etter mange års innsats fra Hitra Sanitetsforening. Kommunen påtar seg drifta.

Den oppvoksende slekt 

Nybygg for Hitra videregående skole tas i bruk. Folkebiblioteket og museet flytter inn.

1981 ∆

Skolefritidsordning etableres på Barman skole, fem år før dette ble obligatorisk i Norge.

1991 ∆

Hitras første nybygde barnehage tas i bruk i Fillan i januar. Den har 45 plasser og gir et tilbud også for barn under tre år.

1993 ∆

Alle elevene på Fjellværsøya og Ulvøya får Gammelsætra som skolested. Knarrlagsund skole overtas av barnehagen. Innføring av ti-årig grunnskole, som innebærer at seksåringene begynner i skolen.

1997 ∆

Utbygginger ved Barman skole, med ny administrasjonsfløy, ny gymnastikksal med scene og mediatek. Kommunen selger Skårøya leirskole til Kystmuseet.

2000 ∆

Ny barnehage innviet ved Strand oppvekstsenter.

2001 ∆

Alle ungdomsskoleelevene på Hitra samles igjen ved skolen i Fillan.

2002 ∆

Knarrlagsund oppvekstsenter åpner i nye bygg.

2005 ∆

Offisiell åpning av Strand oppvekstsenter. Omfattende renovering av Fillan skole settes i gang. Ferdig i oktober 2008.

2007 ∆

Barman oppvekstsenter er ferdig utbygd. Mellomtrinnet flyttes til Fillan skole.

2009 ∆

Femte klasse fra Barman krets flyttes tilbake fra Fillan til Barman skole.

2013 ∆

1964 - 2014

Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 50 ĂĽr

foto fra Staurfjellet

Det gode liv for alle 

Det gode liv for alle Noe av det aller viktigste som har skjedd i løpet av de siste femti åra, er den velstandsutviklinga vi har opplevd. Og særlig viktig er det at denne utviklinga er kommet alle til del. Det har ikke skjedd av seg sjøl. Prinsippet om at også de som av ulike grunner «falt utafor» også hadde rett til sin del av den velstanden som landet vårt har opplevd, kom ikke uten politisk kamp. I dag har Hitra kommet langt i å skape det gode og trygge liv for alle.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

NYE VELFERDSORDNINGER Det var staten som bestemte at antallet kommuner skulle reduseres i Norge i tidsrommet 1958-1965, og den viktigste begrunnelsen for dette var å gjøre kommunene bedre rusta til å påta seg flere oppgaver for fellesskapet. Dette gjaldt ikke minst innen helse- og omsorgtjenestene. Ennå på 1960-tallet var flere av disse oppgavene sentrale myndigheters ansvar, sterkt supplert med stor innsats fra frivillige organisasjoner, ikke minst sanitetsforeningene.

Fra 1960-tallet og utover de neste par tiåra vedtok Stortinget flere lover som bidro til å trygge hverdagen og bedre livskvaliteten til mennesker som på en eller annen måte falt utafor, og ikke fikk del i velstandsutviklinga som Norge nå opplevde. Prinsippet om det offentliges ansvar for dette vart i denne perioden knesatt her til lands. En av de viktigste lovene kom i 1964. Da vedtok Stortinget Lov om sosial omsorg, som fastslo at sosial omsorg ikke lenger skulle være en almisse eller en gave. Sosialhjelp til de som av ulike grunner ikke var i stand til å sørge for eget livsopphold, skulle heretter være en rettighet. I 1982 kom Lov om helsetjenesten i kommunene, som påla kommunene ansvaret for alle helse- og sosialtjenester utafor institusjoner. Denne loven vart fulgt opp i 1984 gjennom Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, der staten påtok seg å passe på at kommunene oppfylte sine lovpålagte oppgaver innen helse og omsorg. For nye Hitra kommune innebar dette at helse- og omsorgstjenestene måtte bygges ut og styrkes. Kommunen tok høgde for dette da Plan for helse- og sosialtjenesten utenfor institusjon i Hitra kommune vart vedtatt i 1980. Den planen omfatta lege tjenesten, tannhelsetjenesten, helsesøster-, helsestasjons- og helserådstjenesten, jordmortjenesten, hjemmesykepleien og edruskapsvernet. På noen av disse områdene var Hitra kommune godt i gang da planen vart vedtatt, og da lovpålegga kom i 1982 var Hitra kommune forberedt til å følge opp sine forpliktelser.

Det gode liv for alle 

LEGETJENESTENE Fra gammelt av var legetjenestene utført av distriktsleger, som var statlig ansatte leger, utplassert rundt om i kommunene. Fra 1952 hadde Hitra to leger, distriktslegen med bolig og legekontor i Fillan, og assistentlegen, som bodde og hadde kontor i Kvenvær. Disse hadde i tillegg kontordager på Strand og på Melandsjøen, og de gjennomførte dessuten legevaktordning. I Fillan vart legekontoret flytta fra den gamle legeboligen nede ved sjøen og etablert i rådhuset i 1967, og i 1980 vart legekontorer, helsestasjon og base for heimesjukepleien samla i andre etasje i det såkalte Fokusbygget i kommunesenteret. Da loven om kommunehelsetjenester kom i 1982, vart ordninga med statlige distriktsleger endra til kommunalt ansatte leger, og fra midten av 1980-åra fikk vi benevnelsen kommuneleger. Legene vart sjølstendig næringsdrivende gjennom avtale med kommunen. Hitras helseplan fra 1980 bygde på ønsket om fortsatt desentraliserte legetjenester, men etter hvert meldte det seg et behov for å skape et fagmiljø rundt den kommunale legetjenesten. Legemangelen bidro til at kommunen måtte gjøre hva den kunne for å legge best mulig forhold til rette for legene, samtidig som en klart innså de helsemessige fordelene ved at legene kunne jobbe tettere sammen i det daglige. I 1991 valgte kommunen derfor å samle legetjenestene i Fillan.

TRYGGHET OG OMSORG Sanitetsforeningene på Hitra dreiv både forebyggende helsearbeid og aktivt helsestell på flere områder gjennom store deler av 1900-tallet. De lønnet helsesøstre, etablerte helsestasjoner, gjennomførte spedbarnskontroller og fikk i stand helseundersøkelser og tannpleie for skolebarn. I tillegg utførte sanitetsforeningene rundt om på Hitra store løft i lag med det offentlige, som innebar at viktige institusjoner som Hitra Helsehus og Kvenvær Aldersheim var i drift før kommunesammenslåinga i 1964.

 SANITETSFORENINGENE PÅ HITRA. Her er representanter for alle sanitetsforeningene på Hitra samla til stevne i Idrettshuset på Sandstad 9. juni 2013

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Etter ti års drift utvida Hitra Helsehus kapasiteten i 1970 ved tilbygg og ombygginger. Sør-Trøndelag fylkeskommune overtok ansvaret av drifta for helsehuset i 1976, og i 1981 var ny utvidelse og modernisering gjennomført. Hitra Helsehus hadde nå 38 sjukeheimsplasser, nesten ei tredobling av sin opprinnelige kapasitet. Hitra kommune overtok driftsansvaret i 1988, og i 1995 kjøpte kommunen hele helsehuset av sanitetsforeningene. I 1997 vedtok Stortinget St. meld. nr. 50 (1996-1997) fra Sosial- og helsedepartementet Handlingsplan for eldreomsorgen – Trygghet, respekt og kvalitet. Den satte nye mål for standardheving av tjenestetilbudene for eldre i norske kommuner, og for Hitra kommune vart det tidlig klart at det ikke lot seg gjøre å nå disse måla i gamle Hitra Helsehus, sjøl med de moderniseringene som var gjennomført i åras løp. Stortingsmelding 50 innførte også begrepet omsorgsboliger, nemlig botilbud utafor institusjon med muligheter for døgnbaserte tjenestetilbud for eldre. Hitra kommune valgte å følge opp de statlige føringene så snart som mulig, og allerede i 1997 vedtok Hitra kommunestyre Handlingsplan for eldreomsorg i Hitra kommune. Den vart utarbeidd i nært samarbeid med Hitra eldreråd, som vart oppretta i 1995, og Hitra Pensjonistforening. Handlingsplanen resulterte i at det ble vedtatt utbygd 36 omsorgsboliger, organisert som borettslag i Fillan i 2000 og 2001. Kommunen betalte inn vel 5 mill kroner i prosjektet som egenkapital for å sikre lave innskudd. Hitra Helsetun vart bygd og Hitra Helsehus lagt ned i 2003, og Kvenvær Aldersheim, som var utvida og modernisert flere ganger og hadde skifta navn til Kvenvær Eldresenter i 1991, vart gjort om fra eldresenter til omsorgssenter. Det innebar i praksis at institusjonen i Kvenvær var omklassifisert til omsorgsboliger, og at beboere ved senteret som hadde behov for institusjonsplass, måtte flytte til Hitra Helsetun i Fillan. Endringa skapte både sorg og forbitrelse i lokalsamfunnet Kvenvær,

 KVENVÆR: Nybygg ved Kvenvær aldersheim innviet i 1975. F.v. formann i sosialstyret på Hitra, distriktslege Otto J. Ottesen, Ingrid Hegerberg, formann i styret for aldersheimen, Julie Engvik, ildsjelen bak byggingen av aldersheimen og varaordfører Bjarne Faxvaag.

som følte at gode omsorgstjenester og arbeidsplasser var i ferd med å bli tatt fra dem. Ulike forslag til framtidige løsninger for Kvenvær Omsorgssenter vart lansert, men omstillingsmålet, å sentralisere alle døgnbaserte tjenester til Fillan, sto fast. Forsommeren 2008 forlot de siste beboerne Kvenvær Omsorgssenter. Bygginga av Hitra Helsetun var den hittil største satsinga i Hitra kommunes historie, med en total kostnad på 114,5 millioner kroner.

Det gode liv for alle 

I Hitra kommunes handlingsplan for eldreomsorg var det viktig å oppfylle mange eldre sitt ønske om å få bo heime hos seg sjøl så lenge som mulig. Derfor vart heimesykepleie og heimehjelpsordning et viktig satsingsområde for kommunen. Antall stillinger økte sterkt fra 1990-åra og utover, rundt 1990 var det ca 4 årsverk i denne tjenesten, i 2008 over 40 årsverk. I 1976 fikk Hitra Øytun, en institusjon for psykisk utviklingshemmede, og i 1984 begynte arbeidet med å skaffe beboere på Øytun egne boliger utafor institusjonen. Sju år etter kom HVPU-reformen, som vedtok at særomsorgen for psykisk utviklingshemmede skulle avvikles og framtidige tjenestetilbud til denne gruppen skulle gis gjennom kommunenes ordinære helse – og omsorgstjenester.

SAMHANDLINGSREFORMEN Fra 1. januar 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt med mål om bedre folkehelse og bedre og mer effektive og helhetlige helsetjenester. For å møte de nye utfordringene er det inngått samarbeid både med kommunene i Orkdalsregionen og med nabokommunen Frøya for å sikre fleksibilitet, kapasitet og kompetanse i den daglige tjenesteytingen. I 2013 representerte dette et samarbeid på over 30 millioner kroner. Korttidsavdelinga i Helsetunet, med god kapasitet, fleksibilitet og kompetent personal, sammen med en kompetent hjemmesykepleie, har så langt kunnet ta i mot de aller fleste ferdigbehandlede pasientene som skrives ut fra sykehusene på en god og forsvarlig måte.

 GRILLFEST: Mange bidrar til å lage hygge og sosialt samvær på Helsetunet. Her fra en grillfest der Einar Skatvold spilte opp på trekkspillet. Sammen med han sitter Laura Rask.

MORGENDAGEN Mye tyder imidlertid på at morgendagens helse – og omsorgstjenester ikke vil være bærekraftige med dagens løsningsmodeller. Framtidas tjenester skal planlegges med en betydelig økning eldre, samtidig som det blir knapphet på arbeidskraft. Lokalt tjenestetilbud vil sannsynligvis bli en kombinasjon av mer spesialiserte kommunale tjenester, sammen med frivillige i nye frivillighetsformer, og i en tjeneste hvor brukerne selv spiller en sterkere rolle. Endret driftsform ved Hitra Helsetun fra sykehjem til bofellesskap, hvor de eldre har individuelle vedtak om tjenester, og eldreboliger drevet som borettslag, er med å vise vei.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1964

Hitra får sin første ambulansebil, taxisjåfør Leif Kristoffersen på Ansnes.

∆ 1970

Hitra NKS helsehus utvider med enerom og nye fellesrom.

∆ 1975

Kvenvær tar i bruk ny avdeling av eldresenteret. Har nå totalt 22 plasser for beboere. Sju plasser i det nye anekset.

∆ 1976

Øytun - hjem for psykisk utviklingshemmede åpner og tas i bruk. Fem nye aldersboliger er ferdige og tas i bruk på Sandstad. Sandstad menighets aldersheimsforening står bak. Hitra kommune innfører heimesykepleie Sør-Trøndelag fylkeskommune overtar ansvaret for drifta av Hitra helsehus.

∆ 1980

Utbygging til 38 sykehjemsplasser ved Hitra helsehus, pluss fødestue.

∆ 1981

Nybygget ved Hitra NKS helsehus blir offisielt innviet i november.

∆ 1986

Legetjenesten i Hitra blir kommunal.

∆ 1987

Eldresenteret på Melandsjø tas i bruk.

∆ 1988

Hitra kommune overtar driftsansvaret for Hitra helsehus. Dalpro AS etableres. Vernet bedrift for yrkesvalghemmede. Eies av Hitra og Frøya kommuner.

∆ 1989

Dalpro samler alle avdelinger i Hammerstaddalen.

∆ 1991

Fem nye eldreboliger innvies i Kvenvær.

∆ 1993

Aunøya blir barnevernsinstitusjon.

∆ 1995

Sanitetsforeningene på Hitra selger helsehuset til Hitra kommune.

∆ 1996

Kommunelegetjenesten privatiseres.

∆ 1998

Hitra Apotek og Bandasje åpner i februar.

∆ 2000

Helsebussen settes i drift.

Det gode liv for alle 

36 omsorgsleiligheter, Blåfjell i Fillan, tas i bruk. Mange eldre flytter inn fra utkantene.

2000 ∆

Kommunen vedtar at Hitra skal ta imot flyktninger. Hitra Helsetun bygges på sentrumsområdet, åpner i desember. 54 sykehjemsplasser.

2003 ∆

Kvenvær eldresenter blir omgjort til omsorgssenter. Hitra Storkjøkken åpner og tilbyr ferdig mat til brukere på hele Hitra. Siste beboer flytter fra Kvenvær eldresenter.

2004 ∆

Treffsted for ungdom ”BaseCamp” åpner i Fillan.

2006 ∆

Hitra oppretter frivilligsentral. Eldbjørg Broholm blir første leder.

2008 ∆

Kvenvær Omsorgssenter legges ned 1. juni. Arne Hernes er siste beboer som flytter ut. Strid om politiets nye beredskapsordning. Mange protester.

2009 ∆

Kommunen tar imot de første flyktningene. Asylmottak for mindreårige legges til Kvenvær.

Fjordhotellet i Fillan blir asylmottak for 150 personer.

2011

∆

Nytt livsstil- og folkehelsesenter planlegges ved Helsetunet.

2012

∆

Ny, moderne ambulansestasjon åpner ved legekontorene.

2013

∆

1964 - 2014

Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 50 ĂĽr

foto: Knarrlagsund

I hverdagen 

I hverdagen Utviklinga på Hitra siden tidlig 1960-tall og fram til i dag har vært enorm. Gradvis har nye lover og forskrifter, nye reguleringer og planer endret forutsetningene for utbygging og tilrettelegging fra kommunens side. Oppgavene har endret seg opp gjennom årene. Som mange andre kommuner har Hitra opplevd en betydelig sentralisering til kommunesenteret. Nye og bedre veier har gjort avstandene kortere, kommunikasjonene og kommunikasjonsmidlene har vært i stadig forbedring.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

MANGE OPPGAVER I 1964 fikk Hitra kommune ansvar for nye tekniske oppgaver, oppgaver det var lite fokus på i de fire gammelkommunene. Behovet var tidligere heller ikke til stede på samme måte.

 FIRE BLIR TIL EN: En grov gjengivelse av de gamle kommunegrensene fra før 1964.

Kommunens ansvar er å ivareta natur, miljø og dyreliv slik at mangfoldet opp rettholdes og ivareta tjenestetilbudet til innbyggerne, i stor grad lovpålagte tjenester. Kommunen skal sørge for allmennhetens interesser, tilgangen til arealer for friluftsliv og kommunen skal ha kompetanse i tjenesteproduksjon. Det skal legges til rette for næringsliv, boligbygging, og fritidsboliger.

ET NYTT KOMMUNESENTER Den statlige Schei-komiteen påla Kvenvær, Hitra, Sandstad og Fillan å slå seg sammen til en kommune. Noen stor debatt om hvor et nytt kommunesenter skulle ligge ble det ikke. Enigheten var relativt stor om at dette burde bli Fillan ut fra geografiske hensyn. Allerede var det bygd helsehus i Fillan og Hitra Meieri var tatt i bruk. Da det nye kommunestyret var konstituert i november 1963, hadde likevel de 37 representantene sterk forankring i gammelkommunene, og det var ikke sjelden at det ble harde drakamper om lokalisering og prioritering av utbygg ingsoppgaver.

 STARTEN: Det var stor enighet om å bygge det nye kommunesentret i Fillan. Bildet er fra 1967/68. Herredshuset og barneog ungdomsskolen blir bygd. Det samme blir samfunnshuset som også ble gymnastikksal for skolen.

I hverdagen 

GENERALPLANARBEIDET Med kommunesammenslåinga måtte mer planarbeid gjennomføres. De fleste are alsaker ble løst enkeltvis, ved dispensasjon. Bygningsloven innførte krav til alle kommuner om å utarbeide generalplan for kommunens arealer. Planen skulle vise hvordan kommunens arealer skulle disponeres. Den hadde en investeringsdel og en tempoplan. I 1973 ble det ansatt teknisk sjef. Det ble Erling Solsletten, og han fikk ansvaret for planarbeidet i åra framover. Grunnlaget ble lagt for de såkalte soneplanene for tettstedene i kommunen (Fillan, Ansnes, Sandstad, Hestvika, Melandsjø, Dolmøy, Knarrlagsund, og Kvenvær). Soneplanene ble grunnlaget for utarbeiding av mer detaljerte reguleringsplaner. Boligfelt og industriområder ble regulert og tilrettelagt med vei, vann og avløp.

 PLANER: Erling Solsletten ble ansatt som teknisk sjef i Hitra kommune 1. desember 1973. Han fikk snart ansvaret for generalplanarbeidet og nødvendige reguleringer av boligområder og sentrumsområdet i Fillan.

I 1995 ble det utarbeidet miljøplan for Fillan. Det skjedde etter at Fillan sammen med Oppdal ble kåret eller utpekt som de styggeste kommunesentra i fylket. I miljøplanen la en stor vekt på estetikk, grønne områder og myke trafikanter. Det var betydelig skepsis i befolkningen mot å bruke så mye penger på tiltakene, blant annet gangfelt, beplantning etc. På folkemunne ble veien gjennom sentrums området omtalt som «lykliga gatan». Arealplan ble vedtatt i 1996 og den la føringer for fiskeri- og oppdrettsnæringa, med stor vekt på arealutnyttelsen i sjø. Det ble tatt hensyn til sjøområder for havbruk og oppdrett samtidig som områder for fiskeri og naturvern ble unntatt. På land ble områder for hyttebygging utpekt. Kommunen kjøpte etter hvert eiendommen Vikan og Fillan ble regulert og åpnet opp mot sjøen i 2006/2007. Det ble planlagt og tegnet gangveier, parkanlegg og en viss fortetting av bygningsmassen i sentrum.

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

TILRETTELEGGING Kommunen har utført et stort og langsiktig arbeid med tilrettelegging og utbygging av infrastruktur. Nye boligområder ble bygd ut i kommunal regi, nye vannverk med renseanlegg og kloakkanlegg, nye veier og områder for industrietablering ble kjøpt opp og bygd ut for å tilrettelegge for ny virksomhet eller for virksomhet som hadde behov for større arealer. Det første kommunale boligfeltet som ble regulert og bygd ut, var Grønnbakken på Sandstad. Det hadde direkte sammenheng med etableringen av O.Ulvans Båtbyggeri as som i 1968 flyttet virksomheten sin fra Ulvan til Sandstad. Nye arbeidsplasser krevde bosted for arbeidstakerne. I femtiårsperioden som har gått, har kommunens tilrettelegging av infrastruktur hatt stor betydning for sysselsettinga innenfor flere bransjer. I dag opplever kommunen befolkningsvekst, som på nytt skaper trykk og behov for områder til boligbygging.

 BOLIGER: Behovet for regulerte boligområder oppstod ganske fort. Grønnbakken boligfelt på Sandstad ble i 1969 regulert og utbygd først. Da O.Ulvans Båtbyggeri bygde verksted på Sandstad fikk mange arbeidere som kom fra andre kanter, behov for hus.

I 1964 fantes bare ett kommunalt vannverk. Det var Sandstad - Børøsund vassverk, som ble bygd ferdig i slutten av 1950-tallet. De øvrige var i privat regi, og mange husstander hadde vannforsyning fra egen brønn. Vannverkene på denne tida baserte seg på vann fra nærliggende vannkilde og hadde ingen form for rensing. Fra statlig hold ble det økt fokus på vannkvalitet og sikker vannforsyning, og staten bevilget betydelig økonomisk støtte til utbygging av vannverk og rensing. Ikke minst hadde vannkvaliteten avgjørende betydning for utviklingen av oppdrettsnæringa og foredlingsanleggene. På 1970 og 1980-tallet kom nye boligfelt, noen private, andre kommunale. Fillan del 1, Melandsjø, Kjerringvåg, Badstuvika, Barman, Langfjæra på Ansnes, Vikan i Kvenvær, Strand og flere nye i Fillan.

100

I hverdagen 

 ØYTUN: I 1976 ble Øytun hjem for psykisk utviklingshemmede bygd i Fillan. Mange klienter flytta inn og mange arbeidsplasser ble skapt.

De siste 10-15 åra har det skjedd en meget sterk utbygging av nye boalternativer i Fillan. Etterspørselen har vært stor og Fillan Boligbyggelag med 36 boenheter på det såkalte Blåfjell ble raskt fylt opp.

 BLÅFJELL: De 36 leilighetene som Fillan Boligbyggelag bygde ut på Blåfjell ble svært populære. Mange eldre kjøpte leilighet og flyttet inn, ikke minst fra utkantene på Hitra.

Roar Sivertsen har realisert flere boligkomplekser, i Aurn (42 leiligheter) og sammen med EH-Bygg er det på Vikantoppen (14 rekkehus), Vikan Amfi (20 leiligheter) og nå skal 15 nye leiligheter bygges på Vikan terasse. Det er mindre leiligheter, som har blitt svært populære. Utbygginga med sentrumsnære boenheter har gjort at mange, særlig eldre, har valgt å flytte fra utkantene og inn til Fillan som opplever meget sterk befolkningsvekst.

101

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

VIKTIG Å TA VARE PÅ MILJØET I slutten av 1980-åra skulle miljøvern prioriteres nasjonalt. Etter ei treårig utprøving med miljøvernkonsulenter i noen prøvekommuner, fikk alle landets kommuner øremerka midler til miljøvernkonsulent i en prosjektperiode på tre år. Disse tre åra ble etterfulgt av en toårsperiode med øremerka midler, og staten håpet på at kommunene selv ville se behovet og fortsette med ordninga. Offisielt het det at det øremerka tilskuddet ble innarbeidd i rammetilskottet. At ordet miljøvern ble brukt (MIK-reformen: Miljøvern i kommunene) var jo fordi det skulle omfatte alt, fra søppel til friluftsliv, uttalelser til byggesaker og arealplanlegging. På Hitra ble den første miljøvernrådgiver tilsatt i 1992, og stillinga fortsatte til 1997. Noe av det første miljøvernrådgiveren gjorde var å utarbeide en friluftslivsplan. Den ble ferdig i 1994, og blant de prioriterte tiltakene i denne plana var den første utgaven av Kjentmannsprøven, som starta i 1995. I 2005 ble den revidert, og den tredje utgaven utgis i 2014. Den har fungert godt som initiativ til friluftsliv, fysisk helse og til å bli kjent med Hitra. I 2014-utgaven er det lagt inn 15 poster på øyer, som bare kan nås med båt. Dette fordi en vil dele opplevelsen med å bo i et fantastisk øyrike med så mange som mulig. I 1992 ble også aktivitetskartet ferdig. Viktig informasjon om kultur, friluftsliv og ferdsel i naturen ble utgitt på tre språk på baksida av kartet.

102

I hverdagen 

STOR PÅ FRITIDSBEBYGGELSE Hitra har i lang tid vært attraktiv for fritidsbebyggelse. Ikke minst skjøt dette fart da fergeforbindelsen kom i 1964 og enda sterkere økning etter at Hitratunnelen åpna i 1994. Fastlandsforbindelsen gjorde at det bare var et par timers kjøretur fra Trondheim til Hitra, og mange trondheimere ønska seg hytte ved sjøen og båt og fiskemuligheter. På 1960-tallet ble de aller fleste hyttebygg godkjent som enkeltsaker. Senere kom Strandplanloven, og for å få bygge hytte måtte det gis dispensasjon fra loven, eller så måtte det utarbeides strandplan. For Hitra ble dette starten på strandplanlegging, og et stort antall planer og hytteområder ble godkjent over hele Hitra. De senere åra har det blitt utarbeidet reguleringsplaner for mange nye hytteområder. Hitra har ved inngangen til 2014 registert 1689 fritidsbygg. Til sammenligning er antall boligbygg 2.235.

 MANGE HYTTER: Hitra er en meget attraktiv hyttekommune og pågangen etter sjønære hytter økte sterkt etter at Hitratunnelen ble åpnet i 1994 og reisen til og fra ble mer lettvint.

103

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

RENOVASJON - AURDALEN Fra 1964 og fram mot 1980 sørga folk flest for eget avfall. Det ble løst med nedgraving, brenning, mat ble gitt til dyrefôr og noe dumpet i sjøen. Med økende boligbygging ble problemene med avfall vanskeligere å håndtere, og i slutten av 1970-årene ble det etablert private innsamlingsordninger for avfall. Deponeringen av det innsamlede avfallet var mer tvilsom, og det kom etter hvert krav om en sikker og godkjent deponering. Fokuset ble større på avfall og muligheter for gjenvinning av ulike fraksjoner framskyndet kildesortering. Ingar og Henry Grønli startet med søppelinnhenting fra private husstander, og Kalvøya på Sandstad ble brukt som deponiplass. Senere ble Aurdalen ved Tranvikan mottaksplass for avfallet. En periode med avfallsbokser, senere miljøboder ble ingen stor suksess.

 AURDALEN: Da søppelplassen i Aurdalen ved Tranvikan ble tatt i bruk i 1986 kom søppeltømminga i ordnede former.

Sammen med Frøya deltok Hitra sammen med sju andre kommuner og regioner i et nasjonalt kildesorteringsprosjekt. Hitra og Frøya stifta Kystmiljø AS, og vi var de første i landet som starta innsamling av søppelfraksjonen plast. Kystmiljø AS ble stifta som interkommunalt selskap sammen med Frøya, og senere ble det sammenslutning med Hamos, et interkommunalt renovasjonsselskap, som overtok ansvar for innsamling og kildesortering av alt avfall for sju kommuner. Nå i 2014 er planene klare for en tidsriktig miljøstasjon i Leirvågan, Fillan.

BRANN/REDNINGSTJENESTE OG BEREDSKAP I starten besto brannberedskapen av et frivillig korps som rykket ut på branner i sitt nærmiljø. Det var bilhengere med det aller nødvendigste utstyr på følgende plasser: Kvernhusvika, Hitra rådhus, Kvenvær, Sandstad og Fjellværøya. Kommunen kjøpte sin første brannbil i 1976. I 1983 fikk brannvesenet mobiltelefon slik at de kunne ringe rundt til brannmannskapene.

104

I hverdagen 

Det var i forbindelse med åpningen av Hitratunnelen i 1994 at Fillan brannstasjon fikk en større brannbil og mer utstyr. Den gamle brannbilen ble flyttet til Sandstad brannstasjon. I 2013 jobbet til sammen 27 deltidsmannskaper i brannberedskapen på Hitra sammen med fast ansatt brannbefal.

 BRANN OG REDNING: Brannberedskapen har blitt bygd ut og tilrettelagt, ikke minst skapte beredskapen i Hitratunnelen nye behov. Ny redningsbil kom også på plass. Sentrale aktører i kommunen var Roger Lund, Oddvar Olsen og lensmann Herold Andersen.

AMBULANSETJENESTEN Tjenesten ble etablert i 1964. Det var taxisjåfør Leif Kristoffersen på Ansnes som kjøpte ambulansebil sammen med kona Jenny. Bilen var de første åra stasjonert heime hos ekteparet på Ansnes. I 1972 ble det stilt krav om at ambulansen skulle stasjoneres i Fillan. Kristoffersen bygde privat hus og ambulansegarasje i Fillan. De første årene var bilen enmannsbetjent. Sønnen Jan overtok driften i 1993, etter at tjenesten hadde vært på anbud.

 PÅ VAKT: Ekteparet Jenny og Leif Kristoffersen sørget for god ambulanseberedskap i mange år fra sin bolig og stasjon midt i Fillan. De startet allerede i 1964. Her sammen med Janita Holm.

105

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 NY STASJON: Ambulansen fikk ny stasjon tilknyttet Hitra Helsetun i 2013.

I dag er det helseforetakene som har overtatt driften av ambulansetjenesten. I august 2013 flyttet ambulansetjenesten inn i nye lokaler og ble samlokalisert med legevakt og andre helsetjenester i Hitra Helsetun.

VINDPARKEN – MILJØTENKNING – SELVFORSYNT MED STRØM Vindparken på Elsfjellet med 24 vindmøller ble åpnet 14. august 2004 av daværende olje og energiminister Børge Brende. Det er bygd god kjørevei fra Straum inn til toppen av Elsfjellet, men dette er bomvei og den er ikke åpen som bilvei for allmenn heten.

REDNINGSSKØYTA PLASSERES I FILLAN Redningsskøyta «Sundt Flyer» ble stasjonert ved Fillan kai i 2010. Skøyta dekker området fra Bessaker i nord til Smøla i sør og beredskapen til sjøs ble vesentlig bedret. Det ble det også satset på å etablere et Ung-lag av Redningsselskapet på Hitra, myntet på båtinteressert ungdom mellom 14 og 26 år.  REDNINGSSKØYTA: I dag er det R/S Askerbæringen som stasjonerer på basen for redningsskøyta i Fillan

106

I hverdagen 

HAVMYRAN – SKUMFOSSØREN Midt inne på Hitra ligger Havmyran, et enormt område som dekker 42 km2. Området ble fredet som naturreservat ved Kongelig resolusjon 17. desember 1982. Hensikten er å bevare et stort, representativt og urørt myr- og heilandskap med oseanisk flora og vegetasjon og et viktig våtmarksområde med en rik og interessant fuglefauna. Området ble funnet så interessant at det i 2003 fikk status som Ramsar-område, det vil si at området har internasjonal betydning for våtmarksfugler og ble ført opp på den internasjonale Ramsar-lista. Det innebærer at området er gitt den høyeste kategori et verneområde kan oppnå. Fuglelivet vekker størst oppmerksomhet og vadefuglene dominerer med småspove som karakterart. Havmyran er trolig artens viktigste hekkeplass på Trøndelagskysten, men det finnes også myrsnipe, rødstilk, heilo, strandsnipe og enkeltbekkasin i reservatet. Og det er ikke bare fugler som har interesse på det indre av Hitra, her fins 7.000 vatn og tjern, av disse er det ca 1.000 som er fiskevatn.

 GAMMELT: Bildet er fra 1977 og viser det gamle huset som da sto inne på Skumfossøren. I dag har etterkommerne restaurert og satt i stand et annet bygg.

Innenfor området Havmyran ligger også eiendommen Skumfossøren. Hit kom Marta Bergitte Lund født 1830 gift med Ole Andreassen født 1828. De bosatte seg på gården Skumfoss(Øren) i 1861. Da Ole døde som 44-åring bare 11 år etter at de kom til Øren, satt Marta alene igjen med åtte unger; tre sønner og fem døtre. Klara var en av dem, og til Øren kom Ivar Grong som ble gift med henne. Ivar kom fra «Stakkvika» på Dolmøy, han drev som fisker, fiskeoppkjøper og med frakting da han møtte Klara.

107

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Han hadde visstnok en av Hitras første motorbåter, navnet var «Gideon». Paret flyttet inn til Skumfossøren i 1932, de hadde da fire døtre - Åsta, Aslaug, Mary og Marianne. Ivar og Klara bodde på Øren til først på 1970 tallet. Kongstanken til oppsitterne var å få bygd vei ned til Gryta i Kvenvær, men så langt kom man aldri. Skumfossøren ble fraflytta, oppsitterne så seg ikke i stand til å drive bruket langt inne på Hitra i uveisomt terreng. Beliggenheten var spesiell, men mange småbruk og kombinasjonsbruk har blitt nedlagt og fraflytta rundt om på Hitra i 50-årsperioden storkommunen har eksistert. Ikke minst gjelder det for alle boplassene på øyene rundt Hitra, aller mest i Bispøyan og ytre Kvenvær. Samfunnsutviklinga har stilt krav til velstand, utkomme og rasjonelle driftsmåter som har framtvunget en avvikling av svært mange småbruk, og kombinasjonsbruket der fiskarbonden bodde med familien eksisterer ikke lenger. Skumfossøren er i dag på 6.532 mål. Det eksisterer gode bilder fra Øren, ikke minst takket være fotograf Thor Melhuus, han var en ivrig friluftsmann og god venn av Klara og Ivar.

108

I hverdagen 

Kommunens første boligfelt, Grønnbakken på Sandstad, reguleres.

1969 ∆

Hitra får sin første brannbil. Kostet 200.000 kroner.

1976 ∆

Kommunal vaktsentral opprettes etter automatiseringen av telefonen.

1981 ∆

Ny vaktsentral i regi Hi-Fra AS etableres på Kjerringvåg.

1984 ∆

Kommunen innfører tvungen renovasjon for alle innbyggere. Aurdalen åpnes.

1986 ∆

Kommunen innfører kildesortering, papir, glass og plast i buer fra Dalpro. I Aurdalen blir det miljøstasjon. Nystiftede Kystmiljø AS får ansvaret for renovasjonen.

1993 ∆

Stor vassverkutbygging til 60 mill. kroner vedtas i kommunen.

1994 ∆

Ny brannstasjon i Telenors nedlagte montørstasjon.

1995 ∆

Nytt renseanlegg for vassverket står ferdig på Grisholmen, Fillan.

1996 ∆

Kommunen satser på sentrumsområdet, bygger ”gata”, nye tomter og parkeringsplasser

1998 ∆

Strandsoneprosjektet i gang, med fokus på ulovlig bygging i strandsonen.

2001 ∆

Gryende strid mellom fritidsbrukere og oppdrettere om sjøarealer.

2003 ∆

Kvenvær får ny, lokal brannstasjon.

2006 ∆

Kommunen kjøper 59 dekar av gården Vikan for utbygging av Fillan sentrum. Kommunen kjøper eiendommen Jøstenøya for havne- og industriutbygging.

2009 ∆

Reguleringsplan for stort industriområde på Jøstenøya. Store planer sentralt i leia.

2012 ∆

109

1964 - 2014

110

Hitra kommune – 50 år

foto: Ansnes, Krabbsundbrua

Til og fra 

Til og fra Hitra opplevde en revolusjon på samferdselsområdet etter sammenslåinga av de fire kommunene. Fosen Trafikklag sine rutebåter hadde i mange år gått trofast mellom Trondheim og mange anløpssteder rundt Hitra. Det samme hadde Mørebåtene gjort i en årrekke. Passasjerer, varer av alle slag, redskap og alle hjelpemidler som måtte til i jordbruk og fiske ble sendt med rutebåtene. Fisk ble fraktet til byen, likeså levende dyr som skulle til slakthuset. Båtene hadde sine faste anløpssteder, det var mange steder ikke veiadkomst.

111

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

TRANSPORTEN GIKK SJØVEIEN Melk som ble produsert på gårdene på Hitra, ble transportert i spann med båt eller melkebil til kaiene der fraktebåter brakte melkespannene til meieriene på Ørland eller i Hemne. I øyområda i Kvenvær gikk M/S Ansnes i rute med passasjerer og varer helt fram til 1984. Ved kommunesammenslåinga var det ikke vei mellom Straum og Gryta i Kvenvær. Således var det en dagsreise for folk fra Uthitra dersom de skulle kjøre bil til Kvenvær. Den turen måtte gå om Fillan, Sandstad, Forsnes og fram til Helsøysund med samme retur etter endt besøk. Da veien langs Straumfjorden skulle bygges oppsto det uenighet om trasevalget, ikke minst på Uthitra. Mens noen ville ha vei på innsida av Straumfjorden, gjennom skogen fram til Gryta, var det andre som mente det ville være mer fornuftig å utbedre veien på yttersida av Straumfjorden, via Hofstad, Asmundvåg og fram til Hestnes, for der å bygge bru over til Helgebostad, vei over Helgebostad med ny bru inn mot Håvika og ny vei videre til Gryta. Forkjemperne for innsida vant fram, og i 1965/66 ble det bygd vei mellom Straum og Gryta og det ble mulig å kjøre rundt hele Hitra.

 M/S ANSNES gikk i rute til Kvenværsøyene i mange år. Det ble slutt i 1984. Skipper Karl Fjeldvær står på kaia foran båten han eide.

112

Til og fra 

TO VIKTIGE FERGESAMBAND I 1964 Det første året med nykommunen ble et merkeår på mange måter. Først av alt åpnet to viktige fergesamband på vårparten 1964. Hitra ble knyttet til fastlandet og Trondheim ved åpninga av fergesambandet Sandstad - Storoddan i Hemne, og øykommunene ble samtidig knyttet sammen med fergesambandet mellom Kjerringvåg og Flatval på Frøya. Fergeforbindelsen til Fjellværøya ble åpnet i 1967. M/F Hitraferga gikk i fast rute med noen daglige turer mellom Sandstad og Storoddan og det samme skjedde over Frøyfjorden med M/F Frøyaferga. Forsnes hadde fått etablert fergesamband med Smøla og Kristiansund allerede i 1961. Det var M/F ”Smølaferga” som gikk i ruta. I det hele tatt var det langt mer samkvem mellom Hitra og Nordmøre før kommunesammenslåinga, spesielt gjaldt dette fra Kvenvær og Uthitra.

 Lars Aalmo, en samfunnsengasjert innhitring, var den første som løste billett da Hitraferja gikk første tur fra Sandstad til Storoddan i 1964. Billettene tok han vare på. Her er både bil- og passasjerbilletten fra den gang.

 FERGER: 1964 ble et merkeår på mange måter. Da fikk Hitra fastlandsforbindelse ved at fergefor bindelsen mellom Sandstad og Storoddan ble åpnet i mars. Samtidig ble det fergeforbindelse mellom Kjerringvåg og Flatval.

113

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

MANGE UTKANTBUTIKKER FORSVANT De nye fergesambandene åpnet for en rivende utvikling i biltrafikken, og lokalhandelen endret raskt mønster da varene ikke lenger kom sjøveien, men med varebiler som kjørte dagligvarene helt fram til butikkene. Ofte foregikk salget rett fra varebilene som ble grossistledd der mannen i bilen var både sjåfør og selger. Men fortsatt gikk godsbåten ”Yrjar” i fast rute med tyngre gods som måtte fram.  ÅBERG: Mannen har et kjent navn på Hitra, og han har kjørt ferskvarer til butikkene en mannsalder. Otto Åberg startet med frukt og grønt allerede i 1963 via ferga fra Kristiansund til Forsnes. Senere ble det både kaffe og kjøttvarer. Omkring 1967/68 besøkte han 39 butikker/ landhandlere på sin rute rundt Hitra. Salget foregikk rett fra bilen, ingenting var bestilt på forhånd. Bildet er fra 1984 da Otto Åberg bygde nytt varelager i Hestvika.

Den tradisjonelle butikkhandelen ble utfordret. De små bygdebutikkene møtte en stadig tøffere hverdag og mange bukket under. I slutten av 1960-tallet var det ca 40 små landhandlere rundt om på Hitra. Det var blant annet fem butikker på Dolmøya og på Fjellværøy/Ulvøy var det sju. I dag har vi kun åtte på hele Hitra. De nye, store varebilene kjørte rundt til hver enkelt handelsmann og solgte varer som frukt og grønt, kaffe, is, kjøttvarer, mineralvann o.l. rett fra bilene. Den første som startet med dette var Otto Åberg som allerede i 1963 kjørte frukt og grønt til Hitra via ferga fra Kristiansund til Forsnes. Han flyttet til Hitra med familien og bygde hus og varelager i Hestvika. Derfra kjørte han ut varer for storgrossistene BananMathisen og Kjeldsberg. Øl og mineralvann ble kjørt ut fra Dahls-lager i Børøsundet, det sørget Nils August Strøm for. Øyvind Øyen, Karl Hjalmar og Sivert Strøm kjøpte godsbiler og etablerte godsruter som kjørte dagligvarer og annet nødvendig gods fra Trondheim til butikkene.

Otto Åberg er kilden når vi ramser opp 39 butikker som drev dagligvarehandel på Hitra i siste del av 1960-tallet. Han gjenskaper kjøreruta han hadde fra Hestvika rundt Hitra og på Fjellværøya/Ulvøya disse åra: Nils Strøm as – E. Norbotten Eftf – Olaf Sivertsen - Utseth Innkjøpslag – Daniel A. Danielsen (Tranvikan) – Sæther Dagligvarer – K. H Norbotten & Co – Fillfjorden samvirkelag – Ansnes samvirkelag – S. A. Fjeldvær – Barman Handel – Hitra samvirkelag, Vikan – Johs. Breivoll – Dolmøy Handel – Olaf Ramsli – Stadsvik Handel – Rabben & Øien (de fem siste på Dolmøy) – Martin Eide – Hitra Handel – Hestnes Handel – Trygve Strøm (Straum). Gus D. Kvam – Isak Hegerberg (Monsøya) – Aug. Faxvaag – A. Ingebrigtsen – Rognvik (Gjøssøya) – Ottervik (Forsnes) – Rolf Kaald & Co – Hermann Svenning (to siste på Kvammen) – Ørnulf Strøm (Hamna) – Sandstad samvirkelag – Kolbjørn Hansen (Sandstad). På Fjellværøy/Ulvøy etter 1967: Anton Aukan (Fjellvær) – Fjellværøy samvirkelag – Wessel Skarsvaag (Nordbotn) – K. S. Røvik – Trollheimen Handel - Kristine Bergli – O. Selvaag Eftf (de fire siste med adresse Knarrlagsund).

114

Til og fra 

NYE VEIER OG BRUER BANDT SAMMEN Nye veier og bruer ble bygd rundt Hitra og bygder ble bundet sammen. Veien langs Straumfjorden til Gryta gjorde det mulig å kjøre rundt hele Hitra for første gang. Brua mellom Fjellværøya og Ulvøya, Knarrlagsundbrua, ble bygd og offisielt åpnet av fylkesmann Nils Lysø i 1967, og de to øyene ble dermed knyttet sammen til ett samfunn rent trafikkmessig. Fra tidligere hadde vi Dolmøybrua over Vættastraumen som ble åpna i 1959. Passasjertrafikken med buss har endret seg enormt på disse 50 årene. På 60-tallet gikk Fosenbåtene, ”Fru Inger” og ”Agdenes” med reisende til og fra Trondheim. Det var flere anløpssteder på Hitra med bussforbindelse videre for passasjerene. To, tre busser ble sluset ned på kaiene med passasjerer som skulle til byen, eller for å hente andre som hadde vært på bytur. For ungdommene og mange andre var båtanløpet og kaia et populært treffsted, noen gikk, andre syklet eller tok bussen for å samles på kaia når båten kom. Om bord i fosenbåten var det bladkiosk og mange nyttet høve til å kjøpe blader de ikke fikk tak i andre steder på Hitra. Mange ungdommer fant lugubre bladtitler og stiftet det første bekjentskap med Romantikk og Cocktail.

 HESTVIKA KAI 1961: Når rutebåten kom fra byen var kaia selve treffstedet for unge og gamle. Folk strømmet til, noen syklet, noen gikk, andre kom med bussen. Her møtte de kjente og fikk styrt noe av nysgjerrigheten. Ikke minst var det mange som benyttet bladkiosken ombord i «Fru Inger» eller «Agdenes».

Etter hvert ble Fillan det sentrale anløpsstedet for passasjertrafikken. Flere anløpssteder ble nedlagt i tur og orden. Til Fillan kom bussene med passasjerer fra grendene rundt om på Hitra. Kaia i Fillan ble trafikknutepunktet, men ble ikke et nytt treffsted for skuelystne folk slik det var ute i grendene. Den tida var forbi.

115

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Bussene kjørte også skoleruter og etter hvert som ungdomsskoleelevene ble samlet i Fillan ble det buss tur - retur Fillan hver dag. Folk som ikke hadde bil, benyttet skolerutene, og dermed var rutetilbudet veldig godt inn til kommunesentret hvor tjenester og ærender kunne utføres på dagen.

 FOSEN TRAFIKKLAG: Bussene til trafikklaget sto sentralt i all kommunikasjon på Hitra. Det var ikke vanlig at alle hadde egen bil, og det var buss når en skulle reise kort eller langt. Skolerutene var åpne for alle passasjerer og ble benytta av mange når de skulle på besøk eller gjøre tjenester i Fillan.

Sjøverts trafikk endret seg mye. Det ble slutten for de gamle ”Fru Inger” og ”Agdenes”. Etter et kort intermesso med hydrofoilbåten “Fosenfoil”, overtok hurtigbåtene ”Kongsbussen” og ”Hertugbussen” passasjertrafikken i 1973, og reisetida til Trondheim ble med ett kortet ned fra 4-5 timer til to timer. Året etter kom også “Olavsbussen”, som var i samme serien.

 FRU INGER: Levert av Stord Verft AS til Fosens Aktie-Dampskibsselskab i Trondheim i juni 1950 og satt inn i ruta Trondheim – Brekstad – Hitra – Frøya umiddelbart etter levering. Hun gjorde 13,5 knops fart, var sertifisert for 497 passasjerer og hadde lugarplass for 40. Gikk i samme ruta fram til 1973. Solgt til Bergen i 1974, og videresolgt til Danmark i 1976, hvor hun i en periode fungerte som spillecasino og nattklubb i Flensburgfjorden. Solgt til Los Angeles, U.S.A. i 1981 og kom med i filminnspillinger under navnet «California Rose». Slept til Mexico i 1996, sterkt forfalt og uten inventar og utstyr.

116

Til og fra 

FASTLANDSFORBINDELSEN Tidlig på 1980-tallet ble det for alvor fart i diskusjonen om fastlandsforbindelse. Asbjørn Strand lanserte ideen om bruforbindelse til Fjellværøya, og fylkesordfører Ivar Ytreland mente kystkommunene måtte få tunneler og bindes sterkere til fastlandet. Felles interesser skapte stor tverrpolitisk enighet, og Hitra Frøya Fastlandsforbindelse as ble etablert i 1986. Bompenger ble krevd inn, først på fergene og senere i bomstasjoner. Bruforbindelsen til Fjellværøya åpna sommeren 1992 og hadde da kosta 114 mill. kroner. Den 8. desember 1994 foretok H. M. Kong Harald den offisielle åpninga av Hitratunnelen, som da var ferdigstilt for 357 mill. kroner. På denne

 BRUMØTE PÅ GAMMELSÆTRA: Etter at Asbjørn Strand kastet fram tanker om bru fra Ansnes til Fjellværøya, kom det fart i debatten. Her fra et brumøte i februar 1976 som samlet mange interesserte.

 TRASEEN: Ideen om bru til Fjellværøya ble unnfanget av Asbjørn Strand på 70-tallet. Etter mange lokale møter og ingeniører i sving, ble den endelige traseen fra Ansnes over Mastadsvaet til Fjellværøya valgt.

117

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

tida var Hitratunnelen verdens djupeste undersjøiske biltunnel. Sommeren 2000 sto det tredje, store samferdselprosjektet, Frøyatunnelen, ferdig. Frøyatunnelen ble vesentlig dyrere enn beregna på grunn av vanskelige bunnforhold i Frøyfjorden, og sluttregninga endte opp med 511 mill. kroner. 20. februar 2010 ble bompengeinnkrevinga på Sandstad avvikla. Alle prosjektene i fastlandspakken var da fullfinansiert, og i tillegg hadde man fått inn vel 40 mill. kroner til ny bru over Dolmsundet.

 GJENNOMSLAG: I mars 1994 var det gjennombrudd i Hitratunnelen, de to arbeidslagene møttes. Det ble markert med en skål. T.v. Ivar Ytreland, også kalt fastlandsforbindelsens far, sammen med anleggsleder Roar Sve.

 KRABBSUNDBRUA: Første etappe i fastlandsforbindelsen er i gang. I 1991 var det full byggeaktivitet ved Ansnes. Brua skyter fram over Krabbsundet. Åpningen skjedde sommeren 1992.

118

Til og fra 

Fastlandsforbindelsen skapte ei ny tid for Hitra på mange måter. Den åpnet nye muligheter for næringslivet, og biltrafikken økte sterkt i åra som fulgte. Med ett var det bare et par timers kjøring mellom Hitra og Trondheim. Varetransporten landverts konkurrerte ut sjøtransporten. Folk fra Trondheimsområdet fattet stor interesse for Hitra, og hyttebygginga skjøt fart. Store hytteområder ble regulert, og tomtene ble raskt omsatt. Hyttegrender har blitt bygd, de fleste hyttene ble plassert sjønært.

 HITRATUNNELEN: En merkedag, 8. desember 1994. HM Kong Harald klipper snora og erklærer Hitratunnelen for åpnet, Norges dypeste veitunnel 264 m under havoverflata. F.v. fylkesordfører Arnt Frøseth, ordfører Egil Hestnes, HM Kong Harald og vegdirektør Olav Søfteland. Faksimile av Hitra-Frøya 9.12.1994.

BEDRE FORBINDELSE TIL SENTRALE STRØK I 1994 starta Kystekspressen rute mellom Trondheim og Kristiansund, med tre daglige anløp hver vei. Jøstenøya ble en sentral terminal for passasjertrafikken til og fra hele øyriket, midt mellom endepunktene. I 2002 kom nye båter ”Ladejarl” og ”Mørejarl” og gjorde Kystekspressen enda raskere og mer attraktiv. I løpet av en time og tre kvarter var turen til Trondheim eller Kristiansund unnagjort.

 KYSTEKSPRESSEN: Sommeren 1994 åpnet Kystekspressen hurtigbåtrute mellom Trondheim og Kristiansund, og Jøstenøya ble en sentral passasjerterminal for alle reisende til og fra øyregionen. Her fra åpningen. Det er ordfører Egil Hestnes (t.h) og varaordfører Emil Børø.

119

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

I 2000 kom ny rute med helsebuss i daglige turer til Trondheim. Ruta ble populær. Primært var det passasjerer som skulle til lege eller sykehus, men også andre reisende benyttet helsebussen. Her var det med to sjåfører, det var topp service og kaffeservering til passasjerene. Skuffelsen var stor da helsebussen ble nedlagt i 2012. I 2004 ble det tatt initiativ til oppstart av utbedring av veien mellom Hitra og Orkanger. Arbeidet med dette ble etter hvert organisert gjennom selskapet Ny RV 714 AS. Den aktuelle veistrekninga fikk først tilnavnet «Beinvein heim», deretter ble navnet omgjort til «Lakseveien». Som vanlig ble det mye tautrekking omkring tra-

 ALTERNATIVET: Da traseen for Fv714 gjennom Snillfjord skulle velges, ble det fra Hitraordføreren lansert en alternativ trase fra Åstfjorden rett over til Lensvika og Fv710. Den ble aldri realitetsbehandlet.

sevalg. Hitra og Frøya kommuner vedtok en såkalt ytre trase, mens Snillfjord med en stemmes overvekt, vedtok indre trase. Sistnevnte innebærer en utbedring langs eksisterende veitrase. Det viste seg etter hvert at utbygginga som ble vedtatt, ville bety samlede investeringer på minst 1,7 milliarder kroner, der halvparten må finansieres med bompenger. Dette medførte at Hitra kommune, sammen med fylkeskommunen, Agdenes, Ørland og Bjugn kommune fikk utreda et annet alternativ kalt «tverrforbindelsen». Dette er

120

Til og fra 

en trase som ville innebære ny vei fra botn av Åstfjorden over til Lensvika. Den ville ha forkortet veien til Fosen med vel 5,5 mil., og gitt et alternativ som var om lag en halv milliard kroner rimeligere enn den valgte løsningen. Basert på denne utredningen ville Hitra kommune endre trasevalget, men nabokommunene sa nei. Den sterke trafikkveksten på Rv714 har ført til at veien har vært sterkt ulykkesbelastet. Arbeidene med utbedring etter indre trase ble starta i 2012, og i 2013/2014 åpna fire nye tunneler på strekningen inn til Orkanger. De to siste åpna på nyåret 2014. Ny bru over Åstfjorden ved Mjønes er også prosjektert. Cirka 40-50 vogntog kjører tur-retur Hitra hvert døgn lastet med laks for Europa, Russland og Østen.

 HUBRO: Det oppsto sterk strid i samband med valg av ny bru over Dolmsundet. En hubrofamilie som det ble påstått hadde reir i området ved Vettastraumen bru, spilte en avgjørende rolle for at det endelig ble rett-fram-løsning.

Etter stor uenighet mellom Hitra, Frøya og vegvesenet, ble omsider de nødvendige vedtak gjort for å bygge bru etter den såkalte “rett-fram-løsninga” over Dolmsundet. Et hekkende hubropar bidro til dårlig samvittighet i Miljøverndepartementet, og Staten bladde opp 100 nye millioner slik at rett-fram-løsningen ble mulig. Arbeidet med brua starta i 2013 og er planlagt ferdigstilt i 2015.

121

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

RIKSVEI NR. 1 - TRONDHEIMSLEIA I 2013 ble det fart på utbygginga av Hitra kysthavn på Jøstenøya, midt i hovedskipsleia. Topp moderne dypvannskai med alle havnefasiliteter og attraktive næringsarealer like inntil, skal gi nye muligheter for sjøverts godstrafikk. Mye fokus er rettet mot transport av sjømat til Europa. Utbygginga skjer i nært samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Havn. I april 2014 starta entreprenøren bygginga av selve kaia.

 RIKSVEI 1: Trondheimsleia er riksvei en og har alltid vært en viktig ferdselsåre for all sjøverts trafikk. Her går Hurtigruta sør og nord hver eneste dag og mye godstransport går på kjøl. Det er bare få meter inn til Hitras nye kysthavn og industriparken på Jøstenøya.

Ved Kystekspressens anløpssted på Jøstnøya ble det i 2013 oppstart i arbeidet med ny, morderne hurtigbåtterminal. Den vil også huse utstillingslokaler for Kystmuseet med egen Ægir-utstilling og kontorer, og resepsjon for Hitra Turistservice, som flytter ekspedisjonen fra Kalvøya. Forventningen er at terminalen skal bli en stor-resepsjon for hele øyregionen.

 HITRA INDUSTRIPARK: Montasjen viser det som nå er i ferd med å bygges ut på Jøstenøya. Industribyggene inn mot Sandstadsundet, Hitra kysthavn ut mot Trondheimsleia. Hurtigbåtterminalen lengst ned på bildet.

122

Til og fra 

Ferjeforbindelsen Sandstad – Storoddan, åpner 21. mars. ”Hitraferja”.

1964 ∆

Ferjeforbindelsen Kjerringvåg – Flatval åpner samme dag. ”Frøyaferja”. Veien Grefsnesvågen – Gryta – Straum, samt Knarrlagsund bru utredes.

1965 ∆

Bygginga av brua over Knarrlagsundet kommer i gang. Brua står ferdig i 1967. Åpnes av fylkesmann Nils Lysø.

1966 ∆

Ferjeforbindelsen Fillan - Brøttingsvågen (Fjellværøya) etablert. Offisielt åpnet 19. mai og ferga ”Fjellværøy” ble satt inn i det nye sambandet.

1967 ∆

Fosen Trafikklag setter en hydrofoilbåt i prøvedrift. Kjører noen sommersesonger, men båten selges i 1971/72. Gamle ”Fru Inger” i rute til mai 1973. Ble solgt i 1974.

1969 ∆

Nyveien Sunde – Orkanger åpnes og nytt fergeleie på Sunde blir knutepunkt.

1970 ∆

I juni blir ferja ”Hemne” satt i trafikken på Sunde – Hemnskjel – Storoddan. Ferjeforbindelsen Sandstad – Sunde, åpnes offisielt.

1971 ∆

Hitra får hurtigbåtforbindelse, ”Kongsbussen” kommer i drift i april. Måneden etter kommer ”Hertugbussen” og året deretter kommer ”Olavsbussen”.

1973 ∆

Asbjørn Strand lanserer ideen om bruforbindelse til Fjellværøya i lokalavisa. Blir fulgt opp av brumøte på Fjellværsøya året etter.

1975 ∆

Ivar Ytreland ber vegsjefen utrede mulighetene for fastlandsforbindelse i Hitra-Frøya-regionen.

1977 ∆

Fosen Trafikklag åpner lokalkontor i Fillan.

1980 ∆

Rv 714 fra Sunde til Gangåsvatnet får asfalt. Bru til Helgebostad kommer raskt på plass. Ordfører Helge Jegtvik åpner den i 1984.

1983 ∆

”Kong Øystein” tidligere ”Hitraferja” kantrer i ferjeleiet på Kjerringvåg, midlertidig samband Fillan – Flatval med ”Frøyaferja”.

1984 ∆

123

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1984

Sandstad ferjeleie legges ned 30. mai og nytt fergeleie på Jøstenøya tas i bruk. Strekninga Sunde – Jøstenøya trafikkeres med ferga «Ladejarl» (ex «Herdla»). Bygdebåtruta i Kvenvær med ”Ansnes” blir nedlagt.

∆ 1985

Selskapet AS Fjellværøybrua dannes. Fjellværøybrua får første prioritet av de tre store prosjektene i fastlandssambandet. Televerket tar i bruk ny montørstasjon like ved sentralidrettsanlegget. Dolmøybrua blir lysregulert.

∆ 1986

Hitra Frøya Fastlandssamband AS blir stifta, ansvar for forhåndsinnkreving av bompenger.

∆ 1989

Fastlandsstafetten til Stortinget for å markere behovet for rask oppstart.

∆ 1990

Enstemmig Storting sier ja til fastlandsforbindelsen. Arbeidet starter.

∆ 1991

Forhåndsinnkreving av bompenger for fastlandssambandet starter på ferjene 1. januar. Billettpris + 40%. Terningen fyr automatiseres. Tre arbeidsplasser forsvinner. Kommunens trafikksikkerhetspris tildeles personalet ved lensmannskontoret.

∆ 1992

Arbeidet i gang på Jøstenøya med vei fram til Hitratunnelen. Jøstenøya blir landfast. Bruforbindelsen til Fjellværøya åpnes 10. juli. Arne Nilsen klipper “snora“.

∆ 1993

Den første salva i Hitratunnelen avfyres. 30 meter tunnel pr dag skal sprenges. Kystekspressen åpner båtruta Trondheim – Kristiansund. Nye hurtigbåter.

∆ 1994

Hitratunnelen blir 80 mill. kr. rimeligere enn budsjettert. Kystekspressen blir opprettet i samarbeid mellom FTL og MRF, ny rute Trondheim – Kristiansund N settes i drift med Sandstad som anløpssted for Hitra og Frøya.

124

Til og fra 

Det oppstår krangel om brutrasè over Dolmsundet. Steile fronter.

1994 ∆

Hitra blir landfast. HM Kong Harald åpner Hitratunnelen 8. desember. Stor fest. Departementet går inn for: Rett-framløsning for ny bru over Dolmsundet.

1996 ∆

Godsruta med M/S Yrjar legges ned. Godstransporten over på landeveien. Galskap i Hitratunnelen. Fire kjøretøy målt til over 200 km/t. Strid om hvem som skal betale for brannberedskapen i Hitratunnelen. Anleggsstart for Frøyatunnelen. Grunnforholdene avklart. Selmer AS starter arbeidene.

1997 ∆

Postkontorene nedlegges. Fillan blir 7240 Hitra.

1998 ∆

Nybrua over Dolmsundet skal ha seilingshøyde 30 meter. Stor veiaksjon i Kvenvær. Krever utbedring og asfalt på Rv713.

1999 ∆

Gjennomslag i Frøyatunnelen i september. Hitra og Frøya bindes sammen, Frøyatunnelen åpnes 23. juni. Ny tunnelfest.

2000 ∆

To rundkjøringer i Fillan tas i bruk. Perviktunnelen i Snillfjord åpnes, den er 615 m lang.

2002 ∆

Nybåtene ”Ladejarl” og ”Mørejarl” settes inn i rute til Kystekspressen. Kampen om Dolmsundbrua fortsetter. Vegvesenet legger fram to alternativer. Påsketrafikken gjennom Hitratunnelen økte med 40% fra året før.

2003 ∆

Bomstasjonene til Fjellværøy og Frøya legges ned. Bare Sandstad gjenstår. Krangel om veibredden på Rv713 mellom Forsnes og Kvenvær.

125

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 2004

Eidssvingen mellom Fillan og Ansnes blir utbedret. To fotobokser på plass i bunnen av Hitratunnelen.

∆ 2005

Ny bussterminal tas i bruk i Fillan, like ved rådhuset.

Kommunale veier blir privatisert. Beboerne får ansvar for vedlikeholdet.

∆ 2007

Ferjeleiet på Forsnes blir nedlagt for godt – ble etablert i 1961. Snillfjord kommune og Statens Vegvesen går for indre trasè for ny Rv714 over Åstfjorden. Kvernhusvik Skipsverft tilbys økonomisk kompensasjon og går for rett-fram-bru over Dolmsundet.

∆ 2008

Gratis å kjøre Hitratunnelen. Tunnelene er nedbetalt. Hubroen dukker opp i Dolmsundet og stopper ny bru over Vettastraumen.

∆ 2009

Ordførerne gjør felles sak og krever bedre kontroll av alle tyngre kjøretøy.

∆ 2010

Kommunen går for rett-fram løsning over Dolmsundet, etter lang strid.

∆ 2011

Arbeidet i gang med Hitra kysthavn på Jøstenøya.

∆ 2012

Vikan Nord i Fillan godkjennes som anløpssted for ny hurtigbåtrute til Brekstad og Trondheim.

126

Til og fra 

Store utbedringer på Knarrlagsund bru etter rustskader.

2012 ∆

Arbeidet med vei til rett-fram brua over Dolmsundet er i gang. Siste uka før jul har 380 vogntog med laks til Europa passert gjennom Hitratunnelen hittil dette året. Rett-fram-bru over Dolmsundet, arbeidet i gang. Ferdig i løpet av 2015.

2013 ∆

KN Entreprenør AS bygger Hitra kysthavn på Jøstenøya, ut mot Trondheimsleia. Brukarene til den nye Dolmsundbrua støypes. Ny tunnel på 2,6 km åpner ved Vasslag og svingene ved Bustlisundet er historie.

2014 ∆

Hitra Kysthavn er ferdig utplanert. Klart for kaibygging. Ny hurtigbåtterminal bygges på Jøstenøya. Hitra Turistservice med nybygg.

127

1964 - 2014

128

Hitra kommune – 50 år

foto: Utsikt mot Fjellværøya

Fundamentet 

Fundamentet Utover på 1960-tallet gikk det mot slutten for fiskerbonden. Mange hadde i årevis drevet fiske kombinert med et lite småbruk. Tida for denne driftsformen gikk mot slutten. Livet var i kraftig endring. Kvinnenes arbeidssituasjon ble også endret. Livet som fiskerkone og småbrukerkone heime forsvant. Kvinnene søkte seg ut i arbeidslivet.

129

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

PLANLEGGING OG REGULERINGER Hitra kommune ble etter hvert aktiv og dyktig i sitt reguleringsarbeid. Utfordringene var mange for en ny kommune, som skulle forene kreftene og interessene fra de fire små kommunene som hadde slått seg sammen til en. Nye boligområder ble regulert flere steder i kommunen, også industriområder. Kalvøya på Sandstad og Kjerringvåg på Dolmøya var blant de første av denne typen. Reguleringsoppgavene var mange utover i 1970-åra.

 Fillan • 1967

 Fillan • 2012

130

Fundamentet 

Vikamyra, torvmyrene ved gården Vikan ved Fillan, var upløyd mark i ordets rette forstand først på 1960-tallet. Stedet ble av flere kalt “Brasilia”, hovedstaden i Brasil, som ble bygd opp fra grunnen av i ødemarka. Etter kommunesammenslutninga i 1964 ble det en ekspansiv utbygging i Fillan. Nytt herredshus, ny barneog ungdomsskole ble reist, nytt samfunnshus og etter hvert ble svømmehall bygd. I 1973 fikk nytilsatt teknisk sjef Erling Solsletten de store reguleringsoppgaver. Blant annet sentrumsområdet i Fillan, og det skjedde ikke uten opphetet diskusjon. Tilrettelegging av butikktomter i Fillan mente mange ville bidra til å forsere nedlegging av butikker rundt på Hitra, en ikke unaturlig reaksjon. Sentrumsområdet ble regulert, og de første forretningstomtene var klare i 1975/76. Første etablering på området ble det nye bakeriet, Hitrabakst as. Bakerne Arnold Hjertås og Kjell Faxvaag flyttet sin virksomhet fra henholdsvis Hestvika og Kvenvær og åpnet nytt, moderne bakeri i Fillan sentrum i 1977. Flere kom raskt etter: Bøndernes Bank (senere Fokus Bank) bygde eget bankbygg og åpna tidlig i 1979, Leif Kristoffersen åpna egen sportsforretning, Hitra Sport & Fritid i 1978, og året etter bygde Hitra Bo-Tilbud as utleiebygg ved siden av sporten, hvor blant andre Fosen Trafikklag hadde sitt kontor i mange år.

ET SAMFUNN I ENDRING Bygdabutikkene, de små handelsmennene, ble satt under sterkt press etter hvert som veier og kommunikasjoner ble bygd ut. En sentralisering av mange funksjoner var i gang. I siste halvdel av 1960-tallet fantes omkring 40 små landhandlere på Hitra. De fikk nå varene levert på døra med godsbil. Før var det båtfrakt. Storsildfisket var på det nærmeste over etter noen fantastiske sildeår på 1950-tallet og de første 1960-åra. Mange satset friskt og kjøpte fiskebåter, snurpere, og drev svært aktivt. Flere båter rundt 100 fot tilhørte driftige karer fra Hitra, de skapte mange arbeidsplasser for ungdom og fiskere, som slutta med heimfiske fra egen sjark.

 FORSNES HANDEL: Jorunn og Harald Forsnes på Forsnes drev dagligvarebutikk i sokkelen på bolighuset sitt fra 1967 til de avviklet i 1977. De startet butikk etter at Tormod Ottervik la ned butikken nede i veien til fergeleiet i 1967.

131

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 KH NORBOTTEN: Et kjent firmanavn i Fillan i flere tiår. Karl Norbotten startet butikk på brygga nede i gammel-Fillan før han flyttet opp til hovedveien og åpnet nybutikk. Men da nye lavprisbutikker kom, ble driften for vanskelig og butikken ble lagt ned i 1993. På bildet f.v. kunde John Glørstad, Vigdis Lossius og Gunnar Lossius.

På Ansnes hadde Grøntvedt-rederiet 3-4 båter utrusta for sildefiske. På Dolmøya drev Kjerringvåg-karene, og i Børøsundet/Hestvika var det et par snurpere, ”Strømegg” og ”Terningen”. Sildefiske skapte mange arbeidsplasser for tradisjonelle heimefiskerne. Før moderne utstyr som kraftblokka kom, var det rundt 20 mann på hver snurper. Det var svært trangbodd om bord og langt fra i samsvar med dagens krav til helse, miljø og sikkerhet.  KRABBERENSKING: Sigrun Fjeldvær (t.v) og Synnøve Mortensvik pakker krabbekjøtt ved HitraMat i 1974.

Men hitterværingene valgte også andre løsninger. Hitra hadde svært mange ungdommer som satset på handelsflåten. Mange gikk om bord i store skip i utenriksfart, mens andre valgte fraktefartøyer på kysten eller i Nordsjøfart.Utover på 1970-tallet var Hitra den nest største sjøfartskommunen i Sør-Trøndelag etter Trondheim, regnet etter antall registrerte sjøfolk.

132

Fundamentet 

Som en gest og hilsen til sine sjøfolk abonnerte Hitra kommune på lokalavisa Hitra-Nytt som fra 1974 ble sendt hver enkelt som var registrert gjennom Direktoratet for sjøfolk med bosted Hitra. Det foregikk langt inn i 1980-årene og var en populær ordning. For sjøfolkene som den gang var lite heime, var det på mange måter ”brevet heimefrå” som kom i posten når lokalavisa dukket opp, temmelig forsinka. I 1975 markerte en del Hitrabønder med Hergunn og Sverre Hansen, Leif Eriksen og Arnfinn Aune i spissen, sterk misnøye med sentraliseringa og strukturrasjonaliseringa i jordbruket og vilkåra for de mindre bøndene. Fakta viser at svært mange småbruk ble nedlagt disse åra. Hitrabøndene satte i gang en skattestreik som fikk spontan støtte over hele Norge, og raskt ble streiken landsomfattende under navnet Hitraaksjonen. Norges Bondelag velsignet ikke aksjonen, og både ledende bondehøvdinger og sentrale politikere, med Trygve Bratteli og Per Borten, i spissen kom til et stormøte for bøndene i Hitra samfunnshus.

 HITRAAKSJON: I 1975 ble Hitra satt på norgeskartet. Hitraaksjonen ble landskjent, bøndene aksjonerte mot sentralisering og nedlegging av gårdsbruk. Sentralt i streiken sto ekteparet Hergunn og Sverre Hansen. Her er det utenbygds interessenter som blir informert.

En av bedriftene som har betydd mye for Hitra disse 50 åra er Kvernhusvik Skipsverft. Livsverket til Jenny og Paul Ødegård ved Dolmsundet startet i det små, men voks seg fram til en livskraftig virksomhet med gode overskudd. Skipsverftet satset på reparasjoner av skip, forlengelser av skrog og ytet topp service overfor sine kunder som ofte hadde hastverk med å komme på verksted og slip med fartøyene sine. Fraktebåter og passasjerbåter fra store deler av landet har vært til puss og reparasjoner i Kvernhusvika. I dag er det barn, svigerbarn og barnebarn som driver verftet videre. Da bedriften var på sitt største var det godt over hundre personer ansatt.

133

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Kvernhusvik Skipsverft har vært en meget solid arbeidsplass for mange øyværinger, og verftet var også direkte årsak til at det ble lagt ut og etablert eget bo ligfelt oppe ved hovedveien.

 SOLID BEDRIFT: I mange år har livsverket til Jenny og Paul Ødegård, Kvernhusvik Skipsverft as, vært en solid bedrift med mange ansatte. Dette er våren 1993, og arbeidsgjengen er f.v. Hans Anton Lund, Bjørnar Skagen, John Kvalvik, Alf Roar Vollan og Otto J. Lien.

OPPDRETTSNÆRINGA Oppdrettseventyret starta på Hitra i slutten av 1960-åra. Arne Ratchje og Dagfinn Strøm hadde begge forsøkt noen år med regnbuørret, uten at dette lykkes helt i større skala. Men det som fra flere hold blir karakterisert som den største teknologiske revolusjon i forrige århundrede, lakseoppdrett med merder i sjøen, kom i gang i 1969/1970, nettopp her på Hitra. Den åttekanta merda ble en lykkelig start der laksesmolten fant seg godt til rette. 6. juni 1970 kom det laksesmolt fra et klekkeri på Lundamo, drevet av Sør-Trøndelag Kraftselskap. Smolten ble kjøpt av Ove og Sivert Grøntvedt og satt ut i merder i Laksåvika.

134

 1983: Kronprins Harald besøker Havlaks. Sivert Grøntvedt og ordfører Bergljot Stokkan viser rundt på merdkanten.

Fundamentet 

 OPPDRETT: Moderne oppdrettsanlegg med fôringsautomater.

Havlaks as, selskapet til de to nevnte herrer, var på mange områder ledende innen lakseoppdrett de første åra. Grøntvedtbrødrene ble pionerer og høstet mye ros. De to hadde bakgrunn fra silde- og loddefiske om bord i snurpebåtene. De hadde tatt laks som bifangst da de drev loddefiske og hadde sett hvordan laksen gikk rundt i nota og forsynte seg av lodda. Lodde ble en naturlig og viktig del av laksefôret i denne pionertida. All fôring ble utført med handmakt og var et tungt arbeid. Blautfôret besto ofte av lodde og seiavskjær. Det ble lastet opp i tunge stamper, heist om bord i åpne båter og kjørt ut til merdene der laksen ble mata manuelt ved at foret ble kasta ut i merdene med spader og ausekar. I 1991 gikk Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) konkurs etter en mislykket innfrysingsordning av laks. Det skapte økonomisk krise for flere oppdrettere og mange av de minde selskapa gikk konkurs som følge av FOS-konkursen. I dag har store aktører overtatt. Marine Harvest og Lerøy er begge etablert med store slakterier og foredlingsanlegg. Anlegget i Ulvan ble først bygd og eid av Atlantic Salmon Regnbuen Fiskeanlegg as, der blant andre pioneren Arne Ratchje var

135

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

medeier. Fra dette anlegget forvalter Marin Harvest i dag landets første og største oppdrettskonsesjon ST/H-1, som opprinnelig tilhørte Havlaks as og brødrene Grøntvedt. Hvert døgn kjører 40-50 store trailere fra Hitra med laks til Europa og Østen. Lerøy har ca. 200 arbeidstakere på sjø og land, Marine Harvest 130-140. Næringa har blitt selve livsnerven for utvikling og sysselsetting. Svært mange som ikke direkte arbeider i næringa, er indirekte helt avhengig av en oppegående og slagkraftig opp drettsnæring. Både handel og servicenæringene har forlengst innsett dette. Utviklinga i havbruksnæringa er viktig for utviklinga av hele hittersamfunnet.

KJØPESENTRENE KOMMER I 1983 var det duka for det første kjøpesenteret da Hitratorget åpna i november med 6-7 spesialbutikker. Med midler fra Distriktenes utbyggingsfond og lokale lån ble bygget realisert. Her kom butikker som hadde navn som, Oliver, Jernpro, Boutique Helene, Eides Radio & tv, Kontorplan as, Studio Bernhard. Senere var Hitras første og siste reisebyrå, Atlanten Reisebyrå as med Jan Pettersen, etablert her en periode. Det var den direkte forløperen til Hitra Turistservice, en av regionens største reiselivsaktører i dag.

 HITRATORGET: I 1983 ble det første kjøpesentret på Hitra bygd på sentrumsområdet. Torget ble et begrep og samlet mange aktiviteter de første årene.

Kommunen spilte en aktiv rolle for å få reist Hitratorget, både tiltakskonsulent og ordfører Bergljot Stokkan var pådrivere. I 2003 kom det andre kjøpesenteret, Hjorten, med spesialbutikker og vinmonopol utsalg. Det siste var viktig for å redusere handelslekkasjen. Mange sårt tiltrengte kvinnearbeidsplasser ble skapt gjennom den ekspansive handelsnæringa. Hitra fikk også eget apotek i 2002, det er nå lokalisert i Hjorten kjøpesenter. Handelen på Hitra økte sterkt og tilpasset seg også den voksende turisttrafikken. Hyttebyggerne og turistene generelt fant alt de trengte lokalt på Hitra.

136

Fundamentet 

 HAMMERSTADDALEN: Mange aktiviteter er samlet i Hammerstaddalen. Dalpro har fått flere bein å stå på. Blant annet har hjorteoppdrett blitt en omfattende del av virksomheten.

Flere industriområder har blitt regulert og kommunen har bygd ut. På Kuøya like inntil Hitramats store krabbefabrikk, verdens største, ligger Hitra fiskerihavn. Hele området er ca. 40 dekar. I tillegg til HitraMat as er Kaasbøl Boats etablert på Kuøya. Dalpro as er en vekstbedrift som holder til i Hammerstaddalen. Bedriften ble etablert i 1988 som en verna bedrift. Terje Hårstad har stått sentralt i oppbyggingen, og i dag er ca. 65 arbeidsdeltakere og 19 fast ansatte tilknytta bedriften. Dalpro har satt Hitra på kartet i mange sammenhenger og har høsta priser og anerkjennelse for utmerket saue- og hjortekjøtt. Eget villsauhold og hjorteoppdrett og eget slakteri har skapt mulighetene for anerkjent gårdsmat. Ved Dalpro drives også vedproduksjon og gartneri. NAV er en sentral samarbeidspartner.

 MATPRISER: Dalpro har høstet mye ære og flere matpriser for sitt utsøkte saue- og hjortekjøtt i mange utførelser. Her er det Sverre Johansen som mottar ny pris av Arne Hjeltnes og daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum i beste sendetid på TV2.

137

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

I det hele tatt har produksjon av gårdsmat i småskala blitt gode, smakfulle produkter som har satt Hitra på kartet. Grotteosten til Hitra gårdsmat med Bodil Birkeland og Yngvar Sæther på Helgebostad har høstet priser og blitt anerkjent. Hitralaks og Glørstad gårdsmat har også bidratt i den sammenheng.

 GROTTEOST: Bodil Birkeland (t.v.) og ektemannen Yngvar Sæther har mottatt mange priser for sine utsøkte oster, ikke minst Grotteosten.

REISELIVET Med gode kommunikasjoner og bedre tilgjengelighet for reisende utvikla det seg et reiseliv etter hvert. Nye behov oppsto da fergesambandet med fastlandet kom i 1964. Tidlig på 1960-tallet ble eiendommen Vågen ved Balsnes kjøpt av gamle Sandstad kommune, og her kom den første campingplassen på Hitra. Campinghytter ble bygd, og våningshuset ble gjort om til utleierom. Jenny og Simon Lund var de første campingplassdriverne, og på mange måter var dette starten på reiselivsnæringa her. Plassen består den dag i dag som campingplass og besøkes spesielt av norske og utenlandske fisketurister. Ikke lenge etter startet Åsta og Alf Strømsvik campingplass i Barmfjorden som fikk navnet Strømsvik Camping. Den drives fortsatt, og nå er det dattera Åse som har ansvar for drifta. Ellers fantes det noen pensjonater som blant annet tok imot handelsreisende ved behov og en og annen kafe var i drift. Hitrapensjonatet på Ansnes, seinere Hitra Herregård, var populært. Det ble overtatt av ekteparet Ingrid og Erik Herje i 1969/70. Før den tid hadde Ingrids foreldre drevet virksomheten. Utover 1980-tallet ble det mer sving på reiselivet. Hitra Veikro as ble starta like ved der Dolmsundet Hotell ligger i dag. 6-7 entusiastiske ungdommer så muligheten og satset på restaurant med god mat og danseaftener. Kro-John (John Birger Brevik) ble et begrep som folk flest kjente godt til.

138

Fundamentet 

 NYBYGG: Hitra Turistservice bygger nytt på Jøstenøya. Bygget skal også romme terminal for reisende med Kystekspressen og utstillingslokaler for Kystmuseet.

Den samme gjengen satset i 1989 på å bygge hotell samme sted, Dolmsundet Hotell & Feriesenter as sto ferdig i 1991. Hotellet ble selve lokomotivet i reiselivssatsinga. Kommunen hadde også fokus på reiselivet og ansatte egen reiselivskoordinator som bisto både næringen og andre som mente det var riktig å satse på aktiviteter knyttet til reiselivet. Dolmsundet Hotell framstår i 2014 som en renovert, topp moderne reiselivsbedrift med tilsammen 93 sengeplasser fordelt på 19 rom og suiter i hotellet og 14 leiligheter.

 DOLMSUNDET HOTELL: Hotellet har gjennomgått en stor oppgradering og modernisering de siste par årene.

139

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Hitra Turistservice har vokst fram som den største formidler av hus og hytter til fisketurister, ikke minst er det mange utlen dinger som kommer for å prøve fiskelykken og ta noen smakfulle fiskeingredienser med heim. Mange turister besøker turistservicen på Sandstad i løpet av sesongen for nærmere info. Ikke minst har satsinga på aktiv markedsføring i det tyske markedet lyktes godt, noe som har ført til at Hitra Turistservice er den største bidragsyter for å  STARTET: Jan Pettersen (t.h.) er veteranen på hytteformidling på Hitra. Sammen med Nils Arve Lie kjøpte gjøre Hitra kjent utenfor Norge. han Vågen Camping i 1997 og sammen med Astrid Thams Bedriften har i mange år holdt startet han Hitra Turistservice i 1999. til på Kalvøya, like ved tunnelåpninga på Sandstad. I 2014 bygges det nytt, stort bygg som blant annet blir hurtigbåtterminal for Kystekspressen. Hitra Turistservice er utbygger, og flytter kontorer og kundemottak. Bygget skal også romme informasjon og utstillinger for Kystmuseet.

HITRA VINDPARK I 2004 ble Hitra satt på kartet som vindkraftkommune. Statkraft valgte å satse på vindpark på Elsfjellet, midt inne på Hitra. 24 vindmøller ble satt i drift dette året.

 ELSFJELLET: Vindparken på Elsfjellet ble satt i drift i 2004 og strømmen som produseres føres inn på TrønderEnergi sitt hovednett via trafoen ved Lakselva.

140

Fundamentet 

Produksjonen av strøm har svart til forventningene, og TrønderEnergi kjøper strømmen som produseres på Elsfjellet og kjører den inn på det lokale høyspentnettet via trafoen ved Lakselva. Hitra kommune mottar årlig ca. 3 mill. kroner i eiendomsskatt fra Statkraft. Det er gitt rettskraftig konsesjon på utvidelse av vindparken med inntil 25 nye vindmøller.

 VINDPARKEN: Henning Sommerro var med og sørget for feststemning da vindparken på Elsfjellet ble åpnet i 2004.

OLJE OG GASS På 80-tallet var det på tale om å legge ilandføringsterminalen for gass fra Haltenbanken til Saga-området på Akset, Innhitra. Det skapte rabalder lokalt og motstanden var kraftig, men det var et splittet kommunestyre. Da Statoil var på befaring på Akset ble de møtt av høylydte protester, og bygda flagget på halv stang. Det endte med at Tjeldbergodden i Aure kommune ble valgt som ilandføringssted for gass fra Haltenbanken. Dyktige politikere med ordfører Egil Hestnes i spissen greide i kompromissets øyeblikk å få på plass en skatteavtale med Aure og Hemne kommuner som har gitt gode inntekter til Hitra kommune. Oljebransjen har hatt stor betydning for sysselsetting blant hitterværingene. Opp gjennom årene har mange funnet sin arbeidsplass på borerigger og supplybåter. Fiskere har solgt båten, andre har sluttet å reise utenriks og valgt et liv i oljebran sjen. Ungdom har tatt utdanning innen elektro, vvs og andre relevante fag for å søke seg til godt betalte jobber innen oljebransjen. Svært gode lønninger og arbeidstidsbestemmelser gir lange perioder heime, det har lokket mange til Nordsjøen. I dag er det vanlig med tørn på 14 dager ute på feltet, for deretter å ha fire uker fri til avspassering.

141

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRA INDUSTRIPARK OG HITRA KYSTHAVN I 2014 framstår Jøstenøya som det store industrielle satsingsområdet, et framtidsrettet knutepunkt midt i skipsleia mellom Trondheim og Kristiansund. I rulleringa av kommuneplanens arealdel i 2008 ble muligheten for industriområdet på Jøstenøya vedtatt av kommunestyret. Kommunen kjøpte eiendommen av grunneier Arnfinn Gundersen for ca. 10 mill. kroner. Her kommer den nye hovedbasen, Hitra industripark, Jøstenøya, hvor region Midt-Norge av Marin Harvest, verdens største opp dretter, bygger ut sitt gigantanlegg.

 HITRA FISKERI HAVN: Nybygget til Hitramat ruver på Kuøya mellom Ansnes og Fjellværøya. Her ligger og Kaasbøl Boats også Hitra fiskerihavn.

Anleggsarbeidet på kysthavna startet med bygging av ny molo for å skjerme flytekaia og området som blir ny trafikkterminal for Kystekspressen. Området til Hitra kysthavn ble ferdig tidlig 2014, kaia skal bygges i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Havn, et havneselskap som eies av 11 kommuner. I kysthavna har flere aktører meldt sin interesse og man mener det er ei havn bygd for framtidig sjøverts transport av laks til Europa. Blant andre planlegger Bachke & Co en større fryseterminal her. Adkomst og planering av industritomtene pågår for fullt. Marine Harvest har kjøpt den første tomta og skal bygge slakteri og foredlingsanlegg på et stort område mot Sandstadsundet. Flere har meldt interesse for nabotomtene. Kommunen har regulert og legger til rette med vei, vann og kloakk. For å tilfredsstille vannforsyningen, demmer kommunen opp Strandavatnet ca. to meter, og sørger for tilstrekkelig vann til de store, tunge industriaktørene.

142

Fundamentet 

VEKST SKAPER SYSSELSETTING Den store utbyggingen av infrastruktur, offentlige og private bygg har skapt en solid vekst i både offentlig og privat sysselsetting. Maskinfirma har hatt store oppdrag, det samme har bygg og anlegg hatt. Fastlandssambandet åpnet for mange betydelige leveranser på mange områder. Betongbiler kjørte i skytteltrafikk fra Hitra Bygg og Betong i Hestvika, og det har fortsatt etter som nye, store utbyggingsprosjekter har blitt gjennomført. Flere maskinentreprenører har hatt store maskiner i virksomhet til veiprosjekter og byggeprosjekter. Entreprenører, elektrofirma og vvs-bedrifter har hatt gode tider på Hitra.

 SÆTRA: På Sætra i Hestvika ligger bedriften Hitra Bygg & Betong AS som har hatt store betongleveranser til tunnelene som er bygd i regionen de senere åra. Havbruksnæringa har også benytta bedriften til mange byggeoppdrag.

143

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HISTORIEN OM DOLMEN BY Historien om Dolmen by, eller Lilleputtbyen, startet på Dolmøy midt på 1950- tallet. Ekteparet Gudrun og Johan Hopsø bodde på et lite nes på sørenden av øya. Det var ikke veiforbindelse, og de som skulle besøke dem måtte enten gå det siste stykket eller ta båt. Johan Hopsø var fisker og trearbeidsmann, en nevenyttig kar. På odden nedenfor huset sitt hadde han brygga og fiskebåten sin. På denne blankskurte odden var det en liten naturlig dam. Johan syntes denne trengte en båt og et naust. Men når det var en båt og et naust der, måtte det også være noen som eide denne båten og naustet. Han laget derfor det første huset, og dette ble starten på det som skulle bli ”Dolmen By”. Vinterkveldene ble lange og det var god tid til trearbeid. Maling og utsmykning var det Gudrun som tok seg av. Hun malte både gardiner og blomster på vinduene, og lagde også det som måtte til for at det skulle bli liv i byen. Ettersom tiden gikk ble byen kjent for alle på Dolmøya og Hitra, og alle som kom til øya om sommeren tok med sine gjester dit. Dette var før vi brukte begrepet ”turister”. Petter Johansen kjørte ofte besøkende til byen i motorbåten sin, og begeistringen var stor da ”borgermesteren” i byen sto klar nede på odden for å ta imot sine besøkende. Han hadde ordet i sin makt, og historiene om de som bodde i byen og livet der ble mange etter hvert.

 LILLEPUTTBYEN: Petter Johansen var i mange år ”borgermester” i Lilleputtbyen. Han kjøpte byen av gründeren Johan Hopsø i 1968. Bildet er fra 1975.

144

Fundamentet 

 VED HOTELLET: I dag holder Lilleputtbyen til i Dolmsundet opplevelsespark like ved Dolmsundet Hotell. For tida er husa ikke utplassert da de er til reparasjon og vedlikehold.

Ekteparet Gudrun og Johan begynte etter hvert å merke alderen, og i 1968 bestemte de seg for å selge byen. De ville selge til noen som kunne videreføre og videreutvikle byen, og de ville også at byen skulle forbli på Dolmøya. Han tok kontakt med Karen Marie og Petter Johansen. De bestemte seg for å kjøpe, og sommeren 1968 ble den flyttet til Lillekjerringvåg og plassert på Holmen. Det var et kolossalt forarbeid som måtte til, og turistene måtte over en steingard for å komme til byen. Holmen ble leid på åremål, og dette ble lite forutsigbart. I 1971 og 1972 ble byen derfor flyttet til Jonsvatnet i Trondheim, og i 1973 ved Lillehammer. Men Karen og Petter ønsket at byen skulle være på Hitra, og de flyttet derfor tilbake til Dolmøya med byen. Byen hadde nå under Petter og Karens tid vokst seg så stor at det ikke lenger var plass på Holmen. Den stod der i 1974 og 1975, men da kunne de heller ikke forlenge leieforholdet. Byen fikk derfor friste en tilværelse på lager i påvente av hva som ville skje videre. Dette syntes folk på Hitra og folk i kommuneadministrasjonen var ille. Turistnæringa på Hitra tapte på dette, og løsningen ble at Karen og Petter tok i bruk det nedlagte småbruket Petter hadde vokst opp på. Det var store utfordringer med blant annet vei og adkomst for bussene. Men her hjalp kommunen til med å utbedre avkjørselen slik at bussene kunne kjøre helt fram. Karen og Petter la ned et enormt arbeid med å opparbeide tomter til alle husene, over tusen i tallet. I tillegg måtte et havnebasseng bygges. De fikk også tillatelse til å bygge et anneks, med nødvendige fasiliteter for turistene. I 1979 stod byen gjenåpnet på en verdig og flott tomt. Mye arbeid var nedlagt, men resultatet var imponerende. For ekteparet Johansen betydde dette at de nå ikke

145

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

lenger trengte å bekymre seg for hvor byen skulle være neste år. Livet som borgermester ble enklere. Petter var også en mann som hadde ordet i sin makt, og han trollbandt mange med sine fortellinger om livet i byen. Ivrig fortalte han om tidligere tider i byen, og ikke minst om alle de lyssky hendelsene som hadde foregått både på Hopsjøen og andre steder. Mange av husene i byen var tro kopier av bygninger som fortsatt finnes på Hitra, som blant annet Dolm kirke og Hopsjøfabrikken . Men de fleste av bygningene i byen var ikke kopier, og de fleste av historiene om alle de som bodde og levde der var fri fantasi. Når Petter fortalte kunne de fleste både forestille seg og tro på fortellingene, om blant annet budeia Gurine. Året 1997 bestemte Karen Marie og Petter Johansen seg for at de ville ha noen rolige år som pensjonister. Petter var da 75 år og Karen Marie 78 år. De hadde drevet byen i 29 år, med unntak av de tre årene den stod på lager. I 2001 ble derfor ”Dolmen By” solgt til Halvard Stadsvik. Han solgte den etter kort tid videre til Dolmsundet Hotell som i dag eier byen og har ordnet plass til den i Dolmsundet opplevelsespark like ved Langhuset.

 GRÜNDEREN: Johan Hopsø var den som midt på 1950-tallet etablerte Lilleputtbyen på Oløya vest på Dolmøya. Da måtte publikum i båt for å komme fram og ta byen i øyesyn. Han solgte byen til Petter Johansen i 1968.

146

Fundamentet 

Ulvans Båtbyggeri bygger nytt båtbyggeri på Sandstad. Flytter fra Ulvan.

1968 ∆

Bachke & CO kjøper «hurtigrutekaia» i Hestvika.

1969 ∆

Oppdrettseventyret starter, regnbueaure- og settefiskanlegg bygges. Havlaks as etableres, oppdrett av laks i merder i sjøen.  NY FISKEBÅT: Olav Ulvan etablerte

båtbyggeriet på Sandstad i 1968, og det ble levert mange solide fiskesjarker fra verftet. Dette er fra 1985 og det er ”Stensøyvåg” av Smøla som snart er ferdig. Arbeidsgjengen er f.v. Inge Strøm, Kåre A Sæther, båteier Stensø, Edmund Ranheim, Ivar Letnes, Olav Ulvan, Harald Ulvan og Odd Furuvik.

1970 ∆

Kommunen kjøper Kalvøya, bygger vei og etablerer det første industriområdet. Bachke-rederiet bygger stort tankanlegg i Hestvika for skipstrafikken i leia.

1974 ∆

Hitras siste skomaker, Arne Lian, slutter. Skattestreik og Hitraaksjonen, bondeopprør mot strukturendringer i landbruket. Sentrale personer er Hergunn og Sverre Hansen, Leif Eriksen og Arnfinn Aune.

1975 ∆

Hitrabakst as etableres og flytter inn i nytt bakeribygg i Fillan. Bakerne Arnold Hjertås i Hestvika og Kjell Faxvaag, Kvenvær slår seg sammen.

1977 ∆

I oppdrettsanlegg ved Hitra oppdages fiskesjukdommen kaldtvannsvibriose for første gang. Den blir en trussel mot oppdrettsnæringa og får navnet Hitrasjuka. Bankbygget til Bøndernes Bank reises i Fillan. Innflytting i februar 1979.

1978 ∆

Kommunen bygger vei fram til granittbruddet på Hernes. Brødr. Grøtjord ønsker drift. Kommunen klargjør tomt til vernet bedrift på Kjerringvåg. Første industribygg reises på Kalvøya, Sandstad: Odd Wassether Mekaniske verksted. Hitra med i kampen for å få gasskraftverk på Saga, Innhitra. Lokalbefolkningen sier nei og flagger på halv stang. Hi-Fra AS, verna bedrift for øyregionen, etableres på Kjerringvåg.

1980 ∆

147

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1982

Hitra får egen næringsforening.

∆ 1983

Den siste butikken i Bispøyan, Isak Hegerberg på Monsøya, legges ned. Flytter til Helsøysund. Hi-Fra AS beslutter å produsere oppblåsbare bøyer. Hitras første kjøpesenter åpnes, Hitratorget, åpner i november.

∆ 1986

Sparebank 1 tar i bruk Sparebankgården i Fillan, åpning 2. juni. Statoilledelsen møter Hitra for å vurdere Saga, Akset som ilandføringssted. Atlanten Reisebyrå v/Jan Pettersen åpner på Torget i Fillan.

∆ 1987

Krisen i oppdrettsnæringa et faktum. Sykdom på fisken, og mange oppdrettere får vanskeligheter. Planer for nedleggelse av Hitra Meieri AL kommer fram. Bachke & co utvider dypvannskaia i Hestvika. Blir stor transitthavn. Sildeeventyr ved Dolmøy Fiskeindustri. Rekordstore mengder sild selges til Danmark.

∆ 1988

Den første lavprisbutikken blir åpnet. MaTo kommer på Torget i Fillan. Sivert Grøntvedt mottar Kongens Gull for sin pionerinnsats innen lakseoppdrett. Alfo AS etableres på kaia i Fillan. Selger utstyr primært til havbruks-og fiskerinæringa.

∆ 1989

Lakseprisene faller. Det er overproduksjon av oppdrettslaks og sykdom truer. Bankene strammer til overfor oppdrettsnæringa. Krever planer for helsetiltak. Full stans og konkurs for bleiefabrikken HPH på Kjerringvåg.

∆ 1990

148

Flere oppdrettsanlegg trues av ILA-smitte. Restriksjoner innføres.

Fundamentet 

Atlanten Reisebyrå legges ned. Jan Pettersen starter hytteformidling.

1990 ∆

Lokale banker trekker seg ut av oppdrettsnæringa og får hard kritikk fra oppdretterne.

1991 ∆

Dolmsundet Hotell & Feriesenter åpner i nytt tidsmessig bygg. Hitramat & Delikatesse AS tar over etter konkurs i Hitramat AS på Ansnes. Krisa fortsetter for oppdrettsnæringa. Innfrysingsordning for laks etableres. Store lagre, det såkalte lakseberget. Hitra Bygg & Betong as etableres etter konkursen i Hitra Bygg as. Ilandføring av gass til Tjeldbergodden. Skatteavtale mellom Hitra, Aure og Hemne.

1992 ∆

Vest Sandblåsing AS blir etablert. Mange ansatte. Hele Norge som marked. Det er konkursras på Hitra. Både 1991 og 1992 har rekordmange konkurser, over halvparten av oppdrettsselskapene går konkurs. Rimi etablerer seg i Fillan. Ypper til brødkrig med Hitrabakst. Atlantic Salmon i Ulvan går konkurs. 30 mister jobben. Johan O Helgesen AS kjøper slakteriet i Ulvan av Atlantic Salmon AS.

1993 ∆

Storkontrakt til Hitra Bygg & Betong i Hitratunnelen. Ekteparet Emma og Leif Berge åpner Sjøhuset Knarren. Hitra Turistservice AS etablerer seg på Kalvøya. Satser på hytteformidling. Konkurs for Dolmøy Fiskeindustri as. Rask oppstart av Dolmøy Seafood as.

1995 ∆

Nytt lakseslakteri til 8 mill. kr. bygges i Ulvan. Knapphet på settefisk. De store aktørene spiser de små.

149

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1995

Vest Sandblåsing as kjøper Alfo AS på Fillankaia.

∆ 1996

2500 besøker næringslivsmessa ”For fulle segl” i Hitrahallen. Astor AS blir kåret til årets lakseeksportør. Asbjørn Lervåg blir eneeier i Hitra Holding. Vurderer samarbeid med Astor AS.

∆ 1997

Gassanlegget på Tjeldbergodden står ferdig. Samarbeid mellom Hitra, Aure og Hemne. Midnor bygger lakseslakteri på Dolmøya. Astor AS kjøper Hitra Holding AS. Oppdrettsnæringa plaget av laksesykdommen ILA. Brødkrigen tapt for Hitrabakst AS, kjedebutikkene tar brød fra byen.

∆ 1998

Suksess for årets ”For fulle segl”. 2.600 innom næringslivsmessa. Stenebygget, kombinert industri- og kontorbygg reises i Fillan. Midnor-Gruppen AS overtar aksjene i Astor AS.

∆ 1999

Ansnes mister nærbutikken. Arnold Jobotn legger ned. Berge Fraktebåtrederi AS satser friskt og utvider med ny båt. Familien Herje selger Hitra Herregård. Katastrofeår for Astor AS. Sparebanken og aksjonærer går inn med 50 mill. kr. Ulvan Ship As på Sandstad går konkurs. Ulvan Båt AS overtar boet. Sparebank 1 selger Sparebankgården i Fillan. Legger ned filialen i Kvenvær.

∆ 2000

Idema AS etablerer seg med lysproduksjon på Kalvøya. Rema 1000 åpner i Hitra-Torget, Fillan.

150

Fundamentet 

Midnor AS og Astor AS fusjoneres og navnet blir Midnor Group AS.

2000 ∆

Lakseprisen stuper. På 8 mnd har prisen falt med 15 kr. pr. kilo.

2001 ∆

Hydro Seafood as skifter navn og blir Marine Harvest as. To butikker legger ned: Nærmat på Dolmøya og Røvik Eftf i Knarrlagsund. O. Wassether bygger sitt tredje industribygg på Kalvøya. Hjorteoppdrett i gang ved Dalpro på Hammerstad. Sentrum Bil as startet verksted i Fillan.

Bjørn Hegstad bygger ferieanlegg til 55 mill. kr. i Grefsnesvågen. Permitteringer og dårlig resultat for oppdrettsselskapene. HitraMat bygger verdens mest moderne krabbefabrikk på Kuøya.

2002 ∆

Hitra Fiskerihavn etableres på Kuøya, like ved Hitramats nye fabrikk. Marine Harvest satser på Ulvan og bygger framtidsretta slakteri. Trollheimen Handel i Knarrlagsund legges ned. Over 30% av arbeidskrafta i havbruket er svensker. Marine Harvest flytter fra Nesset på Frøya til Ulvan og bygger ut.

2003 ∆

151

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 2003

Hjorten kjøpesenter med vinmonopolutsalg, åpnes 8. mai. Økonomiske problemer for Midnor Group as. Lånegjeld på vel 350 mill.kr. Sparebank 1 overtar Midnor Group as og skviser de tidligere eierne. Lerøy fra Bergen blir ny eier av Midnor as. Opprør blant de ansatte som støtter de gamle eierne.

∆ 2004

HitraMat & Delikatesse as melder oppbud. Ordreboka tom for Vest Sandblåsing as som må permittere og si opp ansatte. HitraMat as får kjøpe boet etter konkursen i HitraMat & Delikatesse as. Helsehuset blir solgt til private. Anders Hoff overtar bygningene. Hotellplaner. Fillfjorden samvirkelag legger ned. Bygget selges til Hjorten Kjøpesenter. Bygger’n åpner nytt forretningsbygg i Fillan. Strid mellom kommunen og beboerne i byggefeltet Fillan del 4 om bergverksdrifta i Leirvågan. Hitra vindpark med 24 vindmøller settes i drift på Elsfjellet. Ulvan Båt as går konkurs. 10 personer må sies opp og det er slutt for båtbyggeriet. Anne Nøren åpner blomsterbutikken Hitrarosa på Torget.

∆ 2005

Konkurs for Dolmsundet Hotell & Feriesenter as. 14 mister jobben. Gåsø kjøper Fjeldværbygget og bygger sammen med HitraTorget. Konkurs for EliTel as. Nytt selskap, Elektro 1 as, overtar boet. 16 personer berørt. Bodil Birkeland høster flere priser for sine gårdsoster. Vest Sandblåsing as kjøper bygget etter konkursen i Ulvan Båt as.

152

Fundamentet 

Gode laksepriser ga Lerøy Midnor et årsresultat på 200 mill. kr.

2006 ∆

Reiselivsselskapet Destinasjon Trøndelagskysten as blir etablert. Helsehuset gjenoppstår som Hitra Fjordhotell. Hitra Gårdsmat på Helgebostad bygger nye produksjonslokaler. Slakteri for hjort og villsau bygges på Dalpro. Offisiell åpning i 2007. Kari Strøm (89) slutter som butikkdame når Nils Strøm AS i Børøysundet legges ned.

2007 ∆

Vest Sandblåsing tegner sin største kontrakt til nå, verdt 50 mill. kr., Ulsteingruppen. Bjørn Myhrens verksted gjenreises i Barmfjorden etter brannen. Nasjonal heder til grotteosten fra Helgebostad. Vidar Bjørstad bygger nytt, og åpner Byggtorget i Knarrlagsund.

2008 ∆

Vest Sandblåsing as blir slått konkurs. 170 arbeidstakere mister jobben. Børøysund Marina åpner med restaurant og drivstoffstasjon for båter.

2009 ∆

Pris til Dalpro for kjøtt i verdensklasse under ”Trøndersk Matfestival”. Anders Hoff kjøper verkstedbygget på Sandstad etter konkursen i Vest Sandblåsing as. Hitra-Frøyabakst as avvikler og legger ned produksjonen. Hitra har flest fraflytta gårdsbruk i hele Sør-Trøndelag.

2010 ∆

Fokus Bank legger ned avdelinga på Hitra.

153

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 2010

Kværnø Boats etablerer båtproduksjon på Kalvøya, Sandstad. Jan Stene legger ned drifta ved Hitra Bergverk i Fillan. Stor tomteetterspørsel på Jøstenøya, sju firma vil etablere seg her.

∆ 2011

Sparebanken Hemne, HitraFrøya, etablerer avdelingsbank i Fillan. Kommunen øver sterkt press for å få innført arealavgift for oppdrettsvirksomhet. Hitra blir deleier i Trøndersk Kystkompetanse as. Melandsjøbygda går sammen og åpner egen nærbutikk. Bondeprisen tildelt Bodil Birkeland og Yngvar Sæther på Helgebostad. Marine Harvest og Bewi ønsker å etablere seg på Jøstenøya. Dalpro vinner førstepris i ”Det norske måltid” på TV2.

∆ 2012

Mattilsynet flytter til Hitra og etablerer seg med kontorer i Fillan. Lerøy kåret til landets mest lønnsomme laksebedrift. HitraMat og Anton Fjeldvær mottar næringsprisen 2012. ElektroTeam as utvider med nybygg i sentrum, 150 kvm. Ragn Sells, Hallgeir Bremnes og hans selskaper etablerer seg på Kjerringvåg næringspark.

∆ 2013

Dalpro får ny anerkjennelse ”Årets kjøttprodukt” for andre år på rad. Kvernhusvik får 28,5 mill. kr. i erstatning fra vegvesenet for brua over Dolmsundet.

154

Fundamentet 

Bachke & Co ønsker å etablere seg i næringsparken på Jøstenøya.

2013 ∆

Entreprenør Johs. Syltern igang med bygging av stor industripark på Jøstenøya. Dolmsundet Hotell bygger ut og dobler romkapasiteten. Aquagroup utvider og kjøper tilleggstomt på 40 mål på Kalvøya. Næringsprisen 2013 tildeles Hitra Turistservice.

2014 ∆

155

1964 - 2014

156

Hitra kommune – 50 år

foto: Hitraambassadør Åge Aleksandersen i Knarrlagsundet

Opplevelse og spenning 

Opplevelse og spenning Kultur betyr å dyrke. Gjennom de siste femti åra har vi lært oss å ta vare på Hitras kulturarv, samtidig som vi har forstått verdien av kulturell åpenhet. Vi har respekt for våre gamle religiøse tradisjoner, men også for andres tru og levemåte. Vi møtes i kappestrid på idrettsarenaer, og vi gleder oss over naturopplevelser på land og sjø. Kulturen er samfunnets bindemiddel.

157

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KULTURPOLITIKK Det var i 1982 at Norge for første gang fikk et eget departement for kultur, og ikke før i 2007 vart kultur generelt en lovpålagt oppgave for de offentlige myndigheter i landet vårt. Likevel har kultur og kulturpolitikk både lokalt og sentralt hatt stor betydning for fellesskap og for enkeltmennesker rundt om i landet – også på Hitra. I våre dager er kultur ansett som en av samfunnets viktigste byggesteiner. Kulturlivet har gjennom tidene stort sett vært en privat og frivillig affære, særlig i bygde-Norge. Derfor satt det til å begynne med ganske langt inne hos folk rundt om i landet at det skulle brukes offentlige midler på kultur. Det var St.meld. nr.8 (1973-74) Om organisering og finansiering av kulturarbeid fra regjeringa Korvald, som slo fast at offentlig kulturpolitikk skulle være en del av samfunnsplanlegginga. Den fikk ei tilleggsmelding St.meld.nr 52 (1973-74) Ny kulturpolitikk fra regjeringa Bratteli, som la særlig vekt på kulturell distriktsutbygging, demokratisering og desentralisering av kulturlivet. Disse statlige føringene bidro til å utvikle en aktiv kulturpolitikk og økte økonomiske rammer til kulturtiltak i norske kommuner, og i tiåra som fulgte kom det ei lang rekke med stortingsmeldinger og offentlige utredninger om både hovedlinjer og ulike sider i norsk kulturpolitikk. Dette fikk naturligvis betydning for kulturarbeidet også i Hitra kommune.

KOMMUNAL ORGANISERING Det første politiske organet som jobba spesielt med kulturspørsmål i Hitra kommune var Hitra kulturutvalg, som hadde sitt første møte 13. mars 1973. Et eget barneog ungdomsutvalg fikk ansvar for idrettsaktiviteter for barn og unge, både som et sosialpolitisk og helsepolitisk tiltak. I 1976 vart det oppnevnt et eget kulturstyre, og etter hvert vart det oppretta styrende og rådgivende organ for bibliotek, kulturvern, sang- og musikk og idrett. I 1981 vart det ansatt kultursekretær, som skulle være kulturstyrets sekretær og ha kulturspørsmål som sitt særskilte arbeidsfelt. Stillinga var tilknytta formannskapskontoret den første tida, men etter hvert som oppgavene vart flere, kom behovet for ei egen kulturavdeling tidlig i 1990-åra. Det som først og fremst prega det vesle Hitra kulturkontor fra starten av, var prinsippet om «ei åpen dør», først og fremst for barn og ungdom. Det vart til og med rigga til en egen arbeidspult med PC for de unge som kom innom, og mange fikk et tett og nært forhold til kulturkontoret og «Kirsten kultur». Med etableringa av Hitra kommunale musikk skole i 1994 begynte for alvor utviklinga i retning av en egen kulturenhet i kommunen. Enheten fikk ei omflakkende tilværelse gjennom mange år, både i og utafor rådhuset, men i 2013 kunne en samla kulturenhet flytte inn i det nye Hitra kultursenter ved sida av Hitratorget. I 2014 er det ti stillinger i kulturenheten på Hitra, fordelt på kulturskolen, biblioteket, kinoen, ungdomsbasen og kulturadministrasjonen.

158

Opplevelse og spenning 

BIBLIOTEK I 1971 vedtok Hitra kommunestyre å bedre bibliotekdekninga i Hitra kommune. Hovedbiblioteket fikk lokaler i Fillan skole med bibliotekar i 75 % stilling, og hver av de fire bibliotekfilialene fikk en styrer i 16 % stilling. Året etter vart det vedtatt en ny bibliotekplan for Hitra, og det vart valgt et bibliotekstyre, som la ned et stort arbeid i å følge opp planen. Et viktig punkt i bibliotekplanen var å sørge for nye tidsmessige lokaler for Hitra folkebibliotek sin hovedavdeling i Fillan. Det kom på plass i 1980 i et samarbeid med fylkeskommunen ved at biblioteket fikk lokaler for boksamlinga, lesesal og kontor i tilknytning til den nybygde Hitra videregående skole. I 1980-åra kom det også i gang et samarbeid med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek om fast bokbusstilbud rundt om på Hitra, med sju stoppesteder. Seinere vart dette redusert til tre bokbusstopp ved skoler på Hitra, først og fremst som et supplement til skolebibliotekene. Tilbudet med bokbuss kombinert med trang kommuneøkonomi på 1990-tallet bidro til at bibliotekstyret valgte å legge ned bibliotekfilialene og sette inn ressursene på å videreutvikle tilbudet i kommunesenteret. I 2013 fikk Hitra bibliotek et stort løft. Da kunne biblioteket ta i bruk sine nye lokaler i Hitra kultursenter. Her er Hitra bibliotek satt i stand til å oppfylle alle de krav og forventninger som i våre dager stilles til moderne bibliotekvirksomhet.

 HITRA BIBLIOTEK. Her er Hitra bibliotek i sine nye lokaler.

159

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KINO Norsk bygdekino begynte sin virksomhet i 1950 med formål å vise spillefilm til bygder som ikke hadde fast kino. På 1950-tallet reiste bygdekinoen rundt med båt og viste filmer i forsamlingslokaler rundt om – også til seks-sju steder på Hitra. Etter at Hitra fikk fergeforbindelse, kom kinomaskinisten fra Norsk bygdekino med filmmaskin og utstyr i bil til de fleste stedene. I 1961 fikk Hitra sin første faste kino. Det var Innhitra ungdomslag, som etablerte Hestvika kino i ungdomshuset Solhaug på Hestvika, med jevnlige filmforestillinger. Den første filmen vart vist i april 1961, og det gikk ikke helt uten enkelte tekniske problemer underveis, til større munterhet i salen enn i filmmaskinistrommet. I 1980 vart Hitra Filmklubb starta, og sammen med prosjektet Ungdom i Arbeid åpna filmklubben fast kino i Dolmsundet Hotell i 1992. Hotellet innreda kinosal i kjelleren, med 55 sitteplasser. Da Ægirsalen i Fillan var ferdig i 2006, etablerte Hitra kommune Hitra Kino. Ægirsalen vart spesielt tilpassa for kinodrift, med 105 sitteplasser. Da kinoen starta her i 2006, kom den kinomaskina fra Hestvika kino til heder og verdighet igjen. Med enkelte tilpasninger og solid bistand fra Trondheim kino fungerte den gamle, solide maskina fram til Hitra Kino vart digitalisert i 2011.

 HITRA KINO. Her er kinosjef Magnar Ansnes og kinomaskinist Anton Singsø på plass i kinomaskinrommet på Kystmuseet ved åpninga av Hitra kino i 2006.

KULTURVERN I 1977 nedsatte Hitra kulturstyre et kulturvernutvalg, som skulle befatte seg med kulturvern generelt, men i særdeleshet arbeide for at Hitra skulle få sitt eget museum. Museumsplanene vart kopla sammen med bygginga av Hitra videregående skole og Hitra folkebibliotek, og 19. mars 1981 vedtok Hitra kommunestyre å opp rette museum for Hitra under navnet Hitra bygdesamling. Høsten 1982 åpna museet si første utstilling i sine nye lokaler. I 1991 vart Hitra bygdesamling utnevnt til fylkesmuseum for Sørfosen, og det var da naturlig å trekke museet ut av kommunal virksomhet og danne stiftelsen Sørfosen museum. Det skjedde i februar 1995. Både den videregående skolen, biblioteket og museet fikk etter hvert behov for mer plass. Da meieridrifta på Hitra vart lagt ned 1. september 1995, kjøpte Hitra kommune meieribygget og stilte det til disposisjon for museumsformål, slik at museet skulle få muligheter til å utvikle seg videre. I november 1995 flytta museet inn og tok

160

Opplevelse og spenning 

det gamle meieribygget i bruk, og i 2001 kjøpte museet, som hadde skifta navn til Kystmuseet i Sør-Trøndelag i 1999, meierieiendommen av Hitra kommune. I 2008 vedtok Kystmuseet å bli en del av Museene i Sør-Trøndelag, som i dag er et av Nor ges største museer. I 2014 har Kystmuseet 15 ansatte, og i 2013 hadde museet 21.000 besøkende.

 KYSTMUSEET. Her står Litl-Karen i Flatvika en sommerdag i året 1920. Hun er tolv år nå, og gammel nok til å ta del i arbeidet på gården. Men hun er også gammel nok til å stå og drømme om hvordan livet hennes kommer til å bli...

Hitra fikk sine to første bygdebøker i 1958 og 1962, men arbeidet var ikke fullført. Først i 1971 vart bygdebokarbeidet satt i gang igjen. Ei bygdeboknemnd kom i arbeid, og Sverre Utseth vart engasjert som forfatter. Gårds- og slektshistoria fra 1962 holdt ikke de kvalitetsmål som kreves, og arbeidet måtte gjøres på nytt. Sverre Utseth tok på seg å skrive boka for Sandstad sokn. Han hadde i all hovedsak fått gjort ferdig manuset da han døde i 1986 – 88 år gammel. I 1989 var arbeidet fullført, Sandstadboka vart utgitt og bygdeboknemnda overlot det videre arbeidet til styret for Hitra bygdesamling. Kommuneøkonomien i 1990-åra tillot ikke videre bygdebokarbeid. Først i 2006 kom arbeidet så smått i gang igjen, og i 2008 inngikk Hitra kommune en avtale med Kystmuseet om videreføring av bygdebokprosjektet. Etter oppdrag fra kommunen la Kystmuseet fram en plan for ferdigstillelse av «Hitraboka» høsten 2012. Arbeidet med å gjennomføre planen pågår.

161

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KULTURSKOLE Hitra kommunale musikkskole vart oppretta i 1994, med tilbud om opplæring på blåseinstrument, trekkspill, gitar, fiolin, bass og samspill. Ved starten hadde skolen 74 elever, en lærerstilling fordelt på flere personer og en 20 % stilling til en rektor, som skulle ta seg av administreringa av skolen. Undervisninga foregikk rundt om på skolene, ved at lærerne reiste rundt, og musikkskolen hadde kontor i fjøset hos Dalpro. Administrativt lå musikkskolen først under oppvekstsektoren, men seinere vart den flytta til kulturenheten. Musikkskolen fikk endra navn til Hitra kommunale musikkog kulturskole i 1997, og fra da av fikk elevene også tilbud om opplæring i tegning og maling. I 2009 vart drifta av kulturskolen lagt om. De mange delstillingene vart endra til fullstillinger, kulturskolen vart slått sammen med kulturenheten og nye tilbud kom til: Bandinstrument, piano, dans og visuelle kulturfag. Gjennom samarbeid med SFO fikk kulturskolen i 2011 også ansatt dramalærer. I 2013 hadde Hitra kommunale musikkog kulturskole 180 elever med 6 heltidsansatte lærere. Skolen er en av de fremste bærebjelkene i Hitras kulturliv.

 HITRA KULTURSKOLE. Her er elever ved Hitra kulturskole på juleavslutning i Sandstad kirke i 2012.

BARN OG UNGE - 7240 GULLSTRUPEREIRET Hitra kommunes kulturelle tiltak overfor barn og unge i 1960-åra var relativt be skjedne og kom først og fremst de som dreiv med idrettsaktiviteter til del. Etter hvert kom det større fokus på både forebyggende arbeid og trivselstiltak, som skulle knytte ungdom sterkere til heimbygda og bidra til å dempe fraflyttinga. 1960og 70-åra var en periode da unge hitterværinger av begge kjønn flytta fra Hitra i hopetall. Flere enkelttiltak kom i gang på 1980-tallet, blant andre «Ungdom i arbeid» og «Barn prøv selv»-prosjektet, men det var med Ungdommens kulturmønstring (UKM) i 1992 at såkalt uorganisert ungdom for første gang fikk en arena for å presentere sine aktiviteter og interesser. Ungdomsbasen er en møteplass og en åpen, rusfri aktivitetsarena for ungdom mellom 14 og 20 år på Hitra, styrt av brukerne sjøl. Høsten

162

Opplevelse og spenning 

2012 starta Ungdomsbasen opp igjen etter noen års opphold. Den holdt til i Fillan Grendehus, til den flytta inn i Hitra kultursenter våren 2013. Det varierer noe, men jamt over er det 10-12 ungdommer som bruker ungdomsbasen.

 Sara Brasøy Fjeldvær.

 Fra hitterkvelden 2014. Kristian Antonsen.

Fra ukeadressa 6. april 2013

 ALLE SYNGER: Ukeadressa hadde stort oppslag 6. april 2013 om de mange, unge sangtalentene fra Hitra. Oppslaget om som fikk adresse: 7240 Gullstrupereiret viste i tekst og bilder det gode miljøet i kulturskolen og de unge talentene som har stått fram. Og Hitra har enda flere sang- og musikktalenter enn de som ble presentert i Ukeadressa. (Se faximile)

163

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

ØYA MED DE SJU KIRKER Hitra er kjent som «øya med de sju kirker», og etter at gamle Dolm kirke vart vigsla på nytt i 1992, er det virkelig sju kirker i drift her. I åras løp har det flere ganger oppstått diskusjoner om Hitra i dag virkelig har behov for så mange kirkebygg. Og hver gang har diskusjonen stoppa ved spørsmålet om hvilke kirker som eventuelt skal legges ned. Menighetene rundt om i prestegjeldet har forsvart kirkene sine, som det naturligvis knytter seg lange tradisjoner og sterke band til. Både den tidligere og den nåværende kirkeloven fastslår at kirkene er menighetenes eiendom og ansvar. I praksis har dette ansvaret blitt oppfylt av kommunene. I 1996 fikk vi en ny kirkelov, som overlot forvaltninga av kirkene til kirkelig valgte organer: Menighetsråda. Hitra prestegjeld er delt i fire sokn med hvert sitt menighetsråd, som har ansvaret for drifta av kirkene i sitt sokn. Medlemmer fra de fire menighetsråda utgjør til sammen Hitra kirkelige fellesråd, som har ansvaret for kirkebygga og gravplassene i prestegjeldet. Kirkevergen administrerer og koordinerer dette arbeidet. Særlig i tidsrommet 2009 – 2014 er det gjennomført store vedlikeholdsarbeider ved kirkene på Hitra. I 1993 vart Hitra kirkekontor oppretta for å samlokalisere prestene, kirkevergen og alle funksjonene innen Den norske Kirke på Hitra. I 2014 har kirka ti ansatte på Hitra: To prester, kirkeverge og sekretær, kantor, diakon, menighetspedagog og tre kirketjenere.  Nordbotn kirke. Bygd 1900.

164

Opplevelse og spenning 

 Hitra kirke. Bygd 1927.

 Dolm kirke. Bygd i middelalderen.

 Fillan kirke. Bygd 1789.

165

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

 Kvenvær kirke. Bygd 1909.

 Forsnes kapell. Bygd 1763/1935.

 Sandstad kirke. Bygd 1888.

166

Opplevelse og spenning 

HITRA KOMMUNES KULTURPRIS 1982-2013 Kulturprisen tildeles enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner som anerkjennelse for særlig fremragende innsats i kulturarbeidet i kommunen. Den første prisen ble utdelt i 1982 til bygdebokforfatter Sverre Utseth. De som har mottatt kulturprisen er følgende:

 Sverre R Utseth (1898 – 1986) var en fremragende lokalhistoriker. Han var født og oppvokst i Utsetmyra på Utset, og han bodde i hele sitt voksne liv i Trondheim. Han var politimann av yrke, og hans interesse for Hitra og vår historie tok det meste av hans fritid. Som pensjonist kunne han vie seg helt og holdent til lokal- og slektshistorie, og han forfatta en mengde artikler om Hitra i aviser og tidsskrifter. Han var med som konsulent da de første bygdebøkene på Hitra vart skrevet. Hans største lokalhistoriske bragd var imidlertid bygdeboka for Sandstad sokn. Dessverre fikk han ikke oppleve å se boka ferdig utgitt, men heldigvis fikk han tildelt Hitra kommunes aller første kulturpris for sin innsats. Utdelinga skjedde i Hitra samfunnshus, Fillan den 11. mars 1983.

1982

Sverre Utseth

arbeid med bygdebok

1989

Ragna Engvik

diktning

1990

Tor Ratchje Bugten

kulturvernarbeid, spesielt Hopsjøen

1991

Arild Vaagen

musikk, dirigent i Strand skolekorps

1992 Ivar Kværnø

idrett, spesielt vektløfting

1993

Asbjørn Strand

kulturspreder i utkantstrøk

1994

Ansnesrevyen

revy/ grendearbeid

1995

Alfhild Hofstad

kvinnehåndverk og formidling

1996 Kjell Ivar Berger 1997

Petter Johansen

sang og musikk, spesielt Hibago ildsjel og drivkraft, Dolmen by

167

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

1998

Amy Lightfoot

dokumentasjon av tekstilarbeider

1999

Petter Risvik

tradisjonsbærer og folkeminnesamler

2000 Strand skolekorps 2001

Helge Nilsberg

tilrettelegger og organisator i en mannsalder

2002

Bjørn Fjeldvær

musiker og sanger, kystkulturformidler

2003 Ulmar Ulvan

en ener i trekkspillmusikk, humørspreder som alltid stiller opp

2004 Margareth Berger

god ambassadør for Hitra og forbilde for ungdom

2005 Svein Bertil Sæther og Fridtjof Hjertås

musikk og manus til Maren, dømt til døden

2006 Ingolf og Anders Jektvik

musikk

2007 Hopsjøstiftelsen

arbeid med handelsstedet Hopsjø

2008 Kvenvær teaterlag

komedier siden 1991 etter en "vi-gjør-alt-selv"-modell

2009 Karolina Holte Utseth

langt virke innen søm/bunadssøm

Magnar Ansnes

langt virke innen revy, artist og forfatter

2011 Hitra Gårdsmat

Bodil Birkeland og Yngvar Sæther for produksjon av den spesielle grotteosten og arbeidet med bedriften

2010

2012

Ann-Kristin Kjerringvåg Willmann

2013 Hjorten 4H

168

musikkglede, samspill, lokalsamfunnets lim i 30 år

for mange år som trener og utøver innen handball og fotball utviklet aktiv og samfunnsengasjert ungdom i respekt for natur og mennesker

Opplevelse og spenning 

HITTERDRAKTEN I 1978 oppnevnte Hitra kulturstyre en komité, som skulle utrede spørsmålet om en egen kvinnebunad for Hitra. Utgangspunktet for bunaden skulle være Johan Friderich Leonard Dreier (1775-1833) sine fargelagte tegninger av norske folkedrakter. Komitéen vart leda av Kari Abelone Mobeck, og med seg hadde hun Astrid Lervik og Ragna Fjeldvær. Varamedlemmer var Alfhild Hofstad og Helene Karlsen. Etter grundige studier kom komitéen fram til et resultat i 1985. Da vart kvinnedrakten presentert for første gang. Seinere vart det også laga en mannsdrakt, basert på Dreiers tegning. Drakten er laga av naturfiber, hovedsakelig av ull, lin og silke. Skjulte sømmer er sydd med maskin, ellers er den håndsydd.

Damedrakten

Skjorta er laga av bleika lin. Den har rynking rundt halsen, splitt sydd med hullsøm foran og vide armer med striperynking ved handleddene. Halsog armlinninger er broderte. Stakken er i grønt mellomtykt ullstoff. Den er fotsid og har en mørk brun skoning (slitekant) nederst. Vesten er i rødt ullstoff, fora med ubleika lerret. Den har wienersnitt i ryggen og holdes sammen med små hekter foran. Jakken er i samme røde ullstoff som vesten. Ryggen har wienersnitt og midtsøm. Armene har tre legg på toppen. Sjalet er sydd i tynt svart eller hvitt ullstoff, med påsydde lange silkefrynser. Veska er av samme ullstoff som sjalet. Den er svart og har oval form, videst nede og rynker oppe. Den har svart silkefor. Veskelåset er i sølv. Lua er i svart kraftig silke. Den er forma som ei kyse og har en oransjerosa stand foran. Forkleet er av bleika lin. Det er

 Trønderen Johan Friderich Dreier (17751833) laga en serie med tegninger av norske folkedrakter først på 1800-tallet. Sommeren 1807 var han på Hitra, og her har han funnet sitt motiv: En mann og ei kone fra Hitra. Mannen holder i et fiskesnøre med jarstein og to angler – ei tvihak. Bakom ligger et knippe tørrfisk. Både mannen og kona er kledd i finstasen. Akvarell av Johan Friderich Dreier. Originalen finnes i Kystmuseets samlinger.

 Helene og Torstein Karlsen.

169

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

brodert med lyse- og mørkebrun bomullstråd. Det brukes svarte strømper og svarte bunadsko til drakten.

Herredrakten

Skjorta er som på damedrakten, med enklere broderier. Buksa er ei knebukse i samme grønne ullstoff som damedrakten, med splitt og tre knapper ved splitten. Vesten er blå med røde og hvite striper, tversgående foran og loddrette bak. Jakken er i rødt ullstoff. Den er kort, med wienersøm og midtsøm i ryggen. Den har kort, rett slag og stående krage. Den har tosøms armer, med falsk splitt og fire knapper ved handleddene. Foret er av ubleika lerret. Halstørkledet er i tynt ullstoff, knestrømpene er strikka av ubleika hvit ull og strømpebanda er flammaband, fletta av grønt, hvitt og rødt ullgarn. Hatten er en svart filthatt.

Draktsølvet

Sølvet til drakten er utvikla av gullsmed Fridtjof Morken på Brekstad. Han har tatt utgangspunkt i bunadssølv fra Trøndelag, og særlig med vekt på gamle hjerteforma søljer fra Hitra.

FRIVILLIG INNSATS I Norge har vi lang tradisjon for frivillig samfunnsinnsats, både fra grupper, nabolag, enkeltpersoner og fra frivillige organisasjoner. Frivillig innsats kalles «Den tredje sektor», fordi den verken er offentlig eller privat. Også på Hitra har den tredje sektor stått meget sterkt til alle tider og på mange områder, slik det framgår over alt i denne boka. Hitra frivilligsentral vart oppretta i 2010 og har som formål «å styrke den frivillige innsatsen og være et kontaktpunkt og bindeledd mellom de som øns ker å yte en ubetalt innsats og de som ønsker å motta slik innsats». Frivilligsentralen eies av Hitra Misjons- og Nærmiljøsentral, og den er en møteplass og brubygger mellom den tredje sektor og Hitra kommune. Hitra Frivilligsentral har som mål å «ta vare på det engasjementet og den dugnadsånden som finnes i nærmiljøet vårt, gjennom å gi nødvendig støtte og motivasjon til eksisterende lag og organisasjoner».

 Leder for Frivilligsentralen, Eldbjørg Broholm t.v.

170

Opplevelse og spenning 

IDRETT Organisert idrettsaktivitet gjennom idretts- og skytterlag rundt om på Hitra hadde pågått gjennom flere generasjoner da Hitra vart samla til en kommune i 1964. Flere av disse frivillige organisasjonene hadde både idrettsarenaer og forsamlings lokaler, med til dels stor aktivitet og engasjement. Av ballidrettene var fotball og handball de mest populære.

FRIIDRETT En viktig del av idrettslagas aktivitet fra gammelt av var friidrett, og slik fortsatte det også etter 1964. Det var særlig i regi av skolene at friidretten fikk fotfeste og det ble arrangert skolemesterskap. Tradisjonelle øvelser var 60 meter, lengde, høyde og kule, eller kast med liten ball.

 OL-DELTAKER: Knut Tore Børø fra Strand er Hitras mest kjente friidrettsutøver. Han deltok i de olympiske leker både i 1972 og 1976.

Flere av idrettslaga oppretta egne friidrettsgrupper, og utøvere fra Hitra gjorde seg bemerka både på kretsnivå, på større arrangementer og på nasjonalt nivå. En som virkelig satte Hitra på kartet var Knut Tore Børø. Han flyttet tidlig til Trondheim og kom inn i et godt treningsmiljø i Strindheim. Knut Tore ble kjent som den treningsvillige langdistanseløperen som stadig satte norske rekorder og ble uttatt til å representare Norge både i landskamper og europamesterskap. Det ble mange norgesmesterskap på 5.000 meter, 10.000 meter og i terrengløp. I 1972 deltok han i sitt første OL på 10.000 meter, og OL-deltakelse ble det på nytt i 1976. I 1977 fikk hitterværingen Anders Hoff fra Melandsjø NM-gull i sleggekast og satte senere mange norgesrekorder i kastøvelser. Han deltok i flere landskamper for Norge. Andre utøvere som markerte seg på 1970-tallet var Knut Tores yngre bror Frank Børø. Han satset også på langdistanseløp og representerte Strindheim i flere år. Men

171

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

også Trygve Sivertsen og Thor Sandstad håvet inn svært mange kretsmesterskap og trønderske mesterskap på friidrettsbanen. Trygve ble som 16-åring uttatt til landsfinalen i Coca-Cola-lekene der det ble en sterk andreplass i lengde. I 1983 ble Hitra Friidrettsklubb starta, noe som ga ny giv til friidrettsmiljøet. Klubben har først og fremst satsa på løpsøvelser. Jan Kjølsø sto sentralt i arbeidet og la ned mange timer med egentrening og trening av andre. Klubbmedlemmer har sørget for gode resultater også utafor Hitra. I 1989 deltok løpere fra Hitra friidrettsklubb for første gang i St.Olofsloppet mellom Østersund og Trondheim under det beskjedne navnet Hitramosjonistene. Etter få år oppnådde de sitt hittil beste resultat med en fjerdeplass av ca. 250 lag. Hitraløpet vart arrangert første gang i 1991, og het da Skjærgårdsmaraton. Dette løpet har vokst til et stort arrangement med flere løpsklasser og distanser og samler rundt 500 deltakere hvert år. Leif B Eriksen fra Fillan er klubbens maratonkonge og veteran som har fått registrert over ett hundre maratonløp i karrieren.

 MARATON: Leif B. Eriksen fra Fillan er Hitras store maratonløper. I sin karriere har han gjennomført over ett hundre maratonløp.

TURMARSJER I 1970-åra blomstra interessen for terrengløp kombinert med turmarsjer. Terrengløp på Dolmøya påskeaften hvert år, Hitra Over fra Akset til Lakselva, Øradilten fra Kulviklia til Gryta og Tonningen Rundt var blant de største. Tonningen Rundt begynte i 1978 og arrangeres fortsatt hvert år.

 ØRADILTEN: Et meget populært turløp og turmarsj fra Kulviklia på Kvammen til Gryta i Kvenvær. Bildet er fra 1977 og rast på Inner Leberget. Det er f.h. August Strøm, Harald Strøm, Kari Strøm, Inger Hjertaas og Hedvig Mauseth, født Hjertaas.

172

Opplevelse og spenning 

SKYTTERLAG Skytterlaga tilslutta Det frivillige skyttervesen, har en lang historie i Norge. Det har de også på Hitra hvor de eldste laga ble stiftet i siste halvdel av 1800-tallet. Interessen har variert opp gjennom årene, tidlig i forrige århundre var det skytterlag nærmest i hver bygd, interessen var stor og mange sluttet opp om de lokale laga og deltok når der var konkurranser. Og mange interesserte av begge kjønn møtte fram på stevner. I 1964 var antall lag blitt færre, etter hvert ble det ett lag i hver gammelkommune. Skytterlagene var organisert i et samlag der Hitra og Frøya utgjorde ett skyttersamlag tilsluttet Det frivillige skyttervesen. Da kommunene ble slått sammen var Fridtjof Hjertaas fra Sandstad den som ledet skyttersamlaget. Hvert år ble det arrangert samlagsmesterskap. Mesterskapet gikk over to dager, lørdag og søndag, og de lokale lagene byttet på å arrangere. Baneforholdene var heller ikke de aller beste. Noen skytebaner ble etter hvert lagt ned på grunn av for dårlig sikkerhet og tvister med grunneiere. De skytebanene som ble tatt vare på og etter hvert utbygd var banen på Asmundvåg (Hitra skytterlag), banen i Aksetdalen (Fjellværøy skytterlag) og på Forsnes (Sørhitra skytterlag, laget er nå offisielt nedlagt).

 VETERAN: Malvin Strøm (t.h.) fra Hitra skytterlag er en av de virkelige veteranene i skyttermiljøet på Hitra. Han har flere samlagsmesterskap i felt og på bane. Her er sammen med Aksel Sandstad fra Sandstad skytterlag.

En hard kjerne ivrige skyttere har sørget for å holde liv i idretten opp gjennom årene og tatt initiativ for å skape aktivitet og rekruttering. Navn som Malvin Strøm, Johs. Håvik, Kåre A. Sæther og Odd Johnsen har i særdeleshet gått i bresjen. Noen skytterkonge har ikke de lokale lagene fostret, men flere har sørget for meget gode prestasjoner på de årlige landsskytterstevnene. Under landsskytterstevnet i Alta i 1976 presterte Tore G. Strøm å vinne grunnlagsskytingen for samtlige skyttere og sikret seg aksje i den høythengende Offiserspokalen. I dag ledes Hitra og Frøya skyttersamlag av Robert Skarpnes fra Hitra skytterlag. Skytterlaga har også lagt til rette for de mange hjortejegerne på Hitra som er pålagt skytetrening og et visst antall skudd i trening før de får avlegge selve jaktoppskytinga.

173

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HITRAS STORSTUE Med fulle tribuner og en rekke gjester til stede ble Hitrahallen offisielt åpnet 18. august 1990. Ordfører Egil Hestnes sa det ble skrevet lokalhistorie ved åpninga av idrettshallen. -Det er en dristig, men svært betydningsfull satsing for hele lokalsamfunnet, uttalte han. Hitrahallen ble fort et samlingssted for alle idretter, ikke minst fikk handballen en lokal storstue som resulterte i ny rekruttering blant unge jenter og gutter. Det ble slutt på at damelaget måtte til Orklahallen for å spille "hjemmekamper" i serien. Det var jentene som dominerte handballen, men gutta som før ensidig hadde spilt fotball, fattet interesse for handball og Hitra handballklubb stilte guttelag i serien. Hele vintersesongen var timeplanen spekket med treningsøkter for små og store, unge som eldre. Alle idretter søkte om treningstid i hallen. Hallstyrer Gunnar Trønnes hadde en tettpakket timeplan og mange måtte ta til takke med trening inn i de små nattetimer. Hallen og styrketreningsrommet åpnet muligheter for flere idretter og alt ble flittig brukt. I forbindelse med bygging av helsetunet og ny svømmehall i 2004 ble det også bygd bowlinghall i direkte tilknytning til Hitrahallen. Det åpnet for ny aktivitet og interessen var stor de første årene.

 HITRAHALLEN: Da hallen sto ferdig høsten 1990 var et svært etterlengtet tilbud endelig på plass. Ved utvidelsen i 2004 kom bowlinghall og svømmehall under samme tak.

174

Opplevelse og spenning 

VINTERIDRETT Interessen for ski og skiidrett har variert med snøvintrene. Midt på 1960-tallet var det flere fine snøvintre på Hitra, og en vegoppsynsmann kom til Sandstad vegstasjon med idrettsglede og stort idrettsengasjement. Inge Leinsvang het mannen som kom fra innlandet, han ble leder i Sandstad IL og tok initiativet til å bygge lysløype. Den ble åpnet vinteren 1968 med åpningsrenn og stor deltakelse av landets eliteløpere. Harald Grønningen vant eliteklassen som også hadde deltakere som Odd Martinsen, Ole Ellefseter og Gjermund Eggen. Populært for svært mange og cirka 1100 publikummere strømmet til for å se verdens beste langrennsløpere på nært hold ved maskinstasjonen på Sandstad. Aldri verken før eller senere har så mange flokket seg rundt ei skiløype på Hitra. Lysløypa på Sandstad har blitt utbedret og er fortsatt et populært tilbud for skiinteresserte hitterværinger.

 POPULÆRT: Skirennene var populære, men langt fra alle vintrene ga mulighet til å arrangere skirenn på Hitra. Her er startnummer en klar på startstreken. Med stoppeklokke og notatblokk blant andre Olav Hammer og Ole Christian Jensen, begge fra Uthitra Sportsklubb.

Elsfjellrennet var turrennet som samlet mange deltakere i alle aldersklasser. Starten var som oftest på Straum. Løypa gikk tvers over Elsfjellet med innkomst i Olsvika. De aller første rennene hadde innkomst ved saga på Balsnesaunet. Her var det klasser for dem som ville presse seg i konkurranse og for andre som ville ta det som en tur med kaffe og mat i Merrakroa, midtveis. Steinfjellrennet i regi av Hitra IL ble også et populært skirenn noen år med utgangs punkt i Fillan. Snøvintrene kom og gikk, fra slutten av 70-åra og fram til midten av 1980-åra var det gode skiforhold på Hitra. Idrettslaga la til rette og arrangerte skikaruseller, klubbmesterskap og hitramesterskap. Unge skientusiaster ble kjørt rundt på Hitra til Forsnes, Svankilden, Melandsjø, Dolmøya og Sandstad. En person betydde særlig mye for skiinteressen, det var Morten Østmark i Sandstad IL. Han fikk tidlig ansvar for skiløypene og snøscooteren til laget sitt, og få kunne kjøre opp gode skiløyper som han. Ei jente hevdet seg bedre enn de andre. Hege Østmark vant alt hun stilte opp i lokalt på Hitra. Midt på 80-tallet ble det deltakelse i kretsrenn og landsdelsrenn og Hege hevdet seg meget godt. Det ble også bygd lysløype i Barmfjorden med start og målområde ved fotballbanen og ungdomshuset. Løypa ble brukt en del i starten, men med dårligere snøvintre dalte interessen. I dag er lysløypa demontert.

175

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

FOTBALLEN HAR ENGASJERT I 50 ÅR Etter kommunesammenslåingen i 1964 ble det stadig bedre kommunikasjoner mellom gammelkommunene, veier og bruer ble bygd og det førte blant annet til at fotballaktiviteten blomstret. Den bandt på mange måter bygder og idrettslag sammen og nye bekjentskaper ble stiftet. Patriotismen i bygdene vokste i takt med at lagene hevdet seg. Utover på 1960-tallet ble det organisert flere privatkamper både på gutte- og seni ornivå. I Barmfjorden lå den beste fotballbanen, like ved ungdomshuset Åsly. Banen hadde til og med gressdekke. Gode vaktmestre var flere blad Haltland og Sørvik. Sandstad IL hadde sin grusbane hvor det i flere tiår var blitt spilt kamper, blant annet mot Barmanfjord IL. Sandstad og Barmanfjord ble på mange måter erkerivalene på seniornivå de første årene. De kjempet drabelig i fotballcuper og seriespill. Midt på 60-tallet fikk Ansnes og Fillan egne fotballag, men det var ennå ingen orga nisert seriefotball. Ansnes fikk bygd fotballbane cirka 1968 ved skolen på Ansnes. På Melandsjø var det også seniorlag, og der var hjemmebanen Åsekra.

 SENIOR: Barmanfjord IL med et solid seniorlag på slutten av 1960-tallet og starten av 70-åra. Dette er 1970-utgaven, bak f.v. Bodvar Fillingsnes, Ingvar Strømsvik, Egil Sveen, Jan Kjølsø, Rolf Haltland, Kjell Olav Jøssund, Nils Jensø og Johan Haltland. Foran f.v. Svein Jektvik, Asbjørn Haltland, Odd Valmyr og Jonas Willmann.

176

Opplevelse og spenning 

I 1970 ble Barmanfjord, Ansnes og Fillan slått sammen til Hitra idrettslag. Arkitekten bak sammenslåingen var skolemannen Idar Jensen på Ansnes. Asbjørn Haltland spilte en aktiv rolle i ledelsen av det nye laget og var fortsatt med som nestor og anker på Barmanfjordens fotballag utover på 70-tallet. Vest-Hitra IL benyttet skoleplassen ved Helsøysund skole som sin hjemmebane. Det var en smal grusbane der nettinggjerdet mot veien fungerte som sidelinje. Også Fjellværøy hadde egen bane ved skolen på Gammelsætra. I 1968 ble det for første gang fotballserie for lagene på Hitra og Frøya. Sju lag stilte med seniorlag og fullførte serien. Mausund ble seriemester foran Sistranda med Sandstad på tredjeplass. Videre fulgte Barmanfjord, Tr.Frøya, Vest-Hitra og Fjellværøy. Året etter stilte ni seniorlag i serien og Sistranda ble serievinner. Første vinner fra Hitra ble Sandstad IL som tok seriemesterskapet i 1971. På 1960- og 70-tallet var det vanlig at Trondheimslagene Trond og Tryggkameratene besøkte både Sandstad og Barmanfjord til årlige sommerturneringer med påfølgende bøgdafester. Astor var også ofte gjest i de årlige Sandstadcupene.

 DAMELAG: Dolmøy IL var det første idrettslaget som greide å stille damelag i fotball på Hitra. Her er 1986-utgaven. Laget deltok både i cuper og seriefotball. Foran f.v. Hansine Nordheim, Sissel Stensø, May-Lene Johansen Olsen, Ellen Kjerringvåg Lyngvær, Ingjerd Nordheim, Marit Morvik, Vibeke Aune og Hilde Mellemsæther. Bak f.v. Elisabeth Knudsen, Monica Foss Kristoffersen, Marit Knutshaug Ervik, Elisabeth Kjeringvåg Sæther, Arnhild Breivoll, Ann-Kristin Tøften, Ann Magritt Glørstad, Marianne Samdahl og Lillian Samdahl Stølan.

177

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Dolmøy stilte med eget seniorlag litt senere og ble med i seriesystemet etter hvert. Snart var lagene innmeldt i Sør-Trøndelag Fotballkrets og det ble øyavdeling i 7. divisjon i regi fotballkretsen, vinneren var med og spilte om kretsmesterskap. Seriene ble utvidet, noen lag rykket opp og øylagene spilte seriekamper i hele Sør-Trøndelag. Sandstad IL hadde sin storhetstid først og prøvde seg i høyere divisjon uten at det tok av. Det var debut i 5. divisjon i 1972, men året etter var laget igjen tilbake i 6. divisjon, riktignok ble det nytt seriemesterskap i 1973. Senere kom både Dolmøy IL og Hitra IL og prøvde seg i fotballserie mot lag fra fastlandet. Dolmøy IL fikk sin fotballbane ferdig i 1976. Åpningskampen, en treningskamp mellom Nabeita og vertene, ble spilt andre påskedag og hjemmelaget vant 5-1. De neste årene ble det bygd nytt klubbhus ved stadion med garderober og dusjanlegg. Laget drev meget godt disse årene og i 1981 fikk laget utdannet regionens første og eneste kvinnelige dommeraspirant, Ann Kristin Kjerringvåg. Laget hadde sin ”Vårcup” og i 1984 fikk hjemmelaget celebert besøk da legenden Odd Iversen gjestet Dolmøy og forsterket hjemmelaget, men det hjalp ikke laget til seier. I 1986 ble interessen for damefotball vekket i Dolmøy IL, det ble deltakelse i flere cuper før det ble seriespill i 1988. Ingen andre hitterlag hadde egne damelag som stilte i serien. Hitra Fotballklubb ble etablert i 1990 og det var seniorfotball klubben skulle satse på. I første omgang var det Hitra IL og Sandstad IL som gikk sammen. Året etter la Dolmøy IL ned seniorlaget og ble med i Hitra Fotballklubb. De fleste laga var dermed samlet og gikk helhjertet inn for nyskapningen Hitra FK som fikk noen meget gode år og markerte seg i serien utover på 1990-tallet. Klubben fikk med de beste spillerne fra alle de andre lagene på Hitra. Men for å holde breddefotballen oppe ble det på ny startet seniorfotball i flere av idrettslagene, - et par divisjoner lengre ned i seriesystemet. Her var ikke ambisjonene så høye, men gleden ved å få spille fotball var en viktig målsetting. Her var det særlig Fjellværøy IL som markerte seg. Sandstad IL satset på nytt baneanlegg og Trygve Sivertsen lanserte planene for friidrettsbane og ny fotballbane i 1983. Ildsjeler med Georg Hermansen i spissen satte i gang og realiserte idrettsparken på Sandstad, dugnadsinnsatsen var stor og krevende. Det nye anlegget sto ferdig i 1988/89. En flott gressbane med moderne vanningsanlegg og en 400 meters løpebane rundt ble innviet. I starten ble anlegget benyttet både av vertslaget til friidrett og fotball, og skolene på Hitra hadde idrettsstevner her. Men i årene som fulgte dabbet den lokale interessen og seniorfotballen ble konsentrert om Hitra FK. Friidretten gikk også ned i en bølgedal. Det var hovedsakelig fotball i de aldersbestemte klassene som ble spilt på den nye gressbanen. Men de siste par årene har det igjen vært seniorlag på Sandstad, riktignok uten de store ambisjonene. I 2010 ble Hitra idrettspark i sentrum av Fillan åpnet. En flott, moderne kunstgressbane, samt eget klubbhus med garderober og fellesrom. Anlegget framstår som et

178

Opplevelse og spenning 

av Trøndelags flotteste idrettsanlegg med beliggenhet midt i kommunesentret. Aktiviteten er meget stor fra morgen til kveld og det drives trening og kamper gjennom hele året. Idrettsparken har blitt til gjennom tippemidler og betydelige sponsor bidrag fra næringslivet både på Hitra og Frøya. Dugnadsinnsatsen har også vært stor under oppbyggingen. Hitra FK har seniorlag i serien som hevder seg bra. Sesongen 2013 endte med avdelingsmesterskap i 5. divisjon i Trøndelag. Gutter fra hele Hitra slutter opp om klubben. Den nye idrettsparken brukes mye både av klubbens mange lag, jenter som gutter, og av skolene i Fillan. Den gode aktiviteten i Hitra FK gjør at klubben har fått et meget bra damelag som også hevder seg godt i serien. Guttelaget framstår som et av de aller beste i sin avdeling.

 Hitra idrettspark åpnet i 2010.

179

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HANDBALL Handballen har en lengre historie på Hitra enn de fleste er klar over. Allerede i 1933 ble det trent organisert damehandball, det var Karen Ervik på Innhitra som tok initiativet den gangen. Det skjedde to år før Sandstad IL ble stiftet. I 1960-åra ble det spilt litt handball på skolene rundt om. Den første handballgruppa ble dannet av Leif Engvik i Sørhitra IL i 1963. Den første handballturneringa ble initiert av Kjell Steinar Grytbakk i 1969 og ble arrangert i Kvenvær. Den første handballserien for jentelag og damelag på Hitra og Frøya foregikk i privat regi der Vest-Hitra IL og Grytbakk var primus motor. Seks jentelag og fire damelag meldte seg på. Den første handballdommeren som ble utdannet var Odd J. Karlsen i 1971/72. Året etter ble handballen på Hitra og Frøya tilsluttet Sør-Trøndelag Handballkrets. Den første handballbanen med asfalt kom ved Helsøysund skole i 1981.

 HITRA IL 1988: Foran f.v. Kari Reitan, Marianne Ottebergsen, Tine Sæther, Hege Bekkvik og Oddveig Strand. Bak f.v. trener Ann Kristin Kjerringvåg, Tonje Trønnes, Heidi Haltland, Lena Nilsen, Unn Skatvold og Cathrine Solsletten.

Hitra IL damehandball var det første laget fra øyregionen som stilte i innendørsserie på fastlandet. Det skjedde i 1983, og hitraspillerne måtte spille sine hjemmekamper i Orklahallen, noe som medførte mange og tidkrevende reiser både til hjemme- og bortekamper. Helt fram til Hitrahallen sto ferdig i 1990, var ordningen slik. Kolbjørn Olsen var trener disse sju åra. Laget kom på tredjeplass i serien det første året.

180

Opplevelse og spenning 

Andre idrettslag som stilte i innendørsserien var Fjellværøy IL som hadde med J14 og J16-lag sesongen 1989. I 1983 ble ”Søvæst og rægn-cupen” arrangert for første gang med Hitra IL som arrangør. Det er pr dato den største handballcupen som er arrangert på Hitra. I 1990 ble det en stor merkedag for handballen på Hitra da Hitrahallen sto ferdig til bruk. Som en ekstra hyllest ble det arrangert FM-cup med flere kvinnelige landslag i sving. Herrehandballen kom litt i etterkant av damenes aktiviteter, men i 1992 stilte Hitra IL med herrelag. Ann Kristin K. Willmann var den første treneren. I 2006 ble to av ildsjelene i handballarbeidet på Hitra, Louis Akset fra Fjellværøy IL og Gunnar Trønnes fra Ut-Hitra Sportsklubb, tildelt handballregionens hedersmerke for sin innsats.

 DE VANT: Jentelaget til Hitra IL som i 1975 vant sitt tredje avdelingsmesterskap i handball. Foran f.v. Marit Sæther, Anne Ansnes og May-Britt Postholm. Bak f.v. Ingeborg Mortensvik, Åse Eidsvåg, Margit Herje og Aud Anne Nilsen.

181

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Året etter ble Hitra IL J16 det første laget fra Hitra som tok avdelingsmesterskapet. Det skjedde med Ann Kristin K Willmann som trener. Hanne Trønnes oppnådde å bli midt-norsk mester i handball da hun sesongen 1991 var keeper på regionlaget. Sandstad IL håndball fikk en ekstra motiverende påskjønnelse da laget solgte flest skraplodd i en konkurranse der premien var ei treningshelg på Hitra med landslags trener Marit Breivik. Handballen har hatt flere ildsjeler både på banen og i administrasjonen i idrettslagene. Noen har stått på år etter år med ustoppelig trening og tilrettelegging. En som fikk fortjent heder for dette i 2012 var Ann Kristin Kjerringvåg Willmann som ble tildelt Hitra kommunes kulturpris for sitt engasjement for handballen og fotballen gjennom 32 år.

 Hitra J14: Årets J14 foran f.v. Mari Letnes, Sara Brasøy Fjeldvær, Elisabeth Sætherbø, Frida Ulvnes, Anne Lise Kvakland og Andrea Sivertsen. Bak f.v. Kristine Kolltveit, Dounya El-Yamani, Elisabeth Willmann, Emma Sandvik Klingenberg, Maren Berg Kjerringvåg, Ingrid Therese Hestnes og Thea Ursula Arntsen.

182

Opplevelse og spenning 

IVAR KVÆRNØ SKAPER VEKTLØFTERMILJØ

 MANGE NM-MEDALJER: Klubben har fostret mange meget gode løftere siden starten i 1976. Her er to av dem sammen med trener Ivar Kværnø. Enrico Vassdal (t.v) og Linda Kværnø hentet heim mye heder og ære til Hitra VK.

Ivar Kværnø (f.1942) var i ung alder svært idrettsinteressert og drev allsidig med flere idretter, fotball, friidrett og vektløfting. Det ble fort klart at han hadde et spe sielt talent for vektløfting. Han meldte seg inn i Nidelv i Trondheim og reiste mye tur-retur byen for trening og konkurranser. I 1973 markerte han seg som nybegynner i konkurranse og vant klasse lett tungvekt. Han var medlem av Nidelv i fire år og knytt et mange bekjentskaper som skulle få betydning for Ivar og arbeidet han satte i gang på Hitra. Ivar sto fort fram som inspirator og miljøskaper for unge som ville prøve noe annet enn fotball og friidrett. Han tok godt vare på ungdommene som kom til han, og mange ble interessert i en ny idrett uten tradisjon på Hitra. Ivar fikk etablert treningslokale, først på scenen i samfunnshuset, så i kjelleren på Herredshuset. I 1976 gikk han i bresjen for å stifte Hitra vektløfterklubb. Konstituerende møte i Hitra vektløfterklubb ble holdt 15. oktober 1976 og der ble Ivar Kværnø helt naturlig valgt som klubbens første formann.

183

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Unge talenter ble interessert og sammen med aktive foreldre etablerte klubben seg og markerte seg godt både i Trøndelag og landet forøvrig. Det ble gode plasseringer i kretsmesterskap, Nordenfjeldsk mesterskap og i norgesmesterskap for ungdom. Treningsforholdene var imidlertid ikke gode verken i kjellerlokalet i herredshuset eller i kjelleren under ungdomshuset Solhaug i Hestvika hvor de senere holdt til. En ivrig gjeng på Ulvøya med Jo Lervik og Jøran Herfjord i spissen laget sitt eget treningslokale i fjøset til Vidar Bjørstad. Planer for eget klubbhus med gode treningsmuligheter ble snart lansert og klubben søkte om å bygge eget treningslokale, først var det planer ved Solhaug, senere ved idrettshuset til Sandstad IL. I 1983 ble tegningene godkjent. Samme år fikk klubben sin første norgesmester da Derek Falkenberg vant sin klasse under ungdoms-NM i Førde. Tre kretsmestere og tre førsteplasser i Nordenfjeldsk mesterskap ble også innkassert. Gode vektløftere som markerte seg tidlig på 1980-tallet var Ragnar Asbjørn Hermanstad, Rune Hermansen, Stig Pedersen, Frode Ervik, Ola J. Aalmo, Jo Lervik, Egil Sæther, Derek Falkenberg, Steinar Wedø og Jøran Herfjord. I 1985 blir Derek Falkenberg uttatt på landslaget og til landskamp mot Danmark. Han deltar i Nordisk mesterskap og blir nr. 4 i sin klasse. 14 år gamle Bjørn Ivar Kværnø markerer seg sterkt denne sesongen. I NM-ungdom i Haugesund blir han nr. 2 i sin klasse og han vinner Tønsberg Cup, Nordenfjeldsk mesterskap og tar heim kretsmesterskapet. I 1985 blir Hitra vektløfterklubb tildelt kr. 112.000 i tippemidler til nytt klubbhus. Etter stor dugnadsinnsats står det nye bygget ferdig ved årsskiftet 1987/1988 etter cirka 2.500 dugnadstimer. Det første årsmøte i det nye klubbhuset ble holdt 6. mars 1988. Aktiviteten økte og behovet for et større lokale meldte seg. I 1993 ble det vedtatt å bygge på klubbhuset med nye 150 kvm. En ung og spesielt treningsivrig jente meldte seg på rundt 1990. Linda Kværnø hadde vokst opp mellom vekter, en aktiv far og bror og kunne ikke bli annet enn en god vektløfter. Hun markerte seg tidlig med god teknikk og styrke, og i en alder av 12 år hadde hun allerede oppnådd mange førsteplasser. Ikke nok med det, i 1991 ble hun kåret til Norges beste kvinnelige løfter i en alder av 13 år. Samme utmerkelse fikk hun i 1992. Som 14-åring greide hun den bragden å ta gull i senior-NM. Samme år ble hun kåret til ”Årets navn” på kvinnesiden i norsk vektløfting. Hun har vunnet omtrent det som går an å vinne nasjonalt. Til sammen har hun 15 NM-gull og satte 84 norske rekorder i perioden 1991-1996. Utover på 2000-tallet er det en ny jente som hevder seg bra, Janniken Karlsen, blir norgesmester for kvinner to år på rad. Enrico Vassdal framsto snart med solide resultater. I 1996 ble han nordisk mester i sin klasse og dermed eneste nordmann som dette året kunne hente heim nordisk

184

Opplevelse og spenning 

gull til Norge og Hitra VK. Han topper fortsatt rankinglista som beste løfter i Hitra VK med hele 335,13 poeng. Martin Hatle er den som inntar andreplassen med 314,17 poeng og Bjørn Ivar Kværnø har tredjeplassen med 305,83 poeng. Flere har blomstret i det gode miljøet som har blitt skapt, og følgende navn kan skilte med flest NM-medaljer for Hitra VK: Kenneth Jørgensen, Vegar Nyvold, Roar Letnes, Tor Ole Dahlø, Asgeir Sandstad, Tore Bjørstad, Kristian Ulvan og Kevin Lund. I 2012 viste unggutten Kristian Ulvan både teknikk og muskler. Han var fortsatt junior, men deltok også i seniormesterskapet i vektløfting i Førde. Her ble det bronsemedalje i 77 kilosklassen med et resultat på 215 kilo til sammen i rykk og støt og 281 poeng, men også Tore Bjørstad hentet heim medaljer. Han deltok i nordisk mesterskap og ble uttatt til landskamp for Norge.

 NORDISK MESTERSKAP: Fra nordisk mesterskap i Danmark der det ble sølv til Runar Klungervik (t.h) og bronse til Ole Magnus Strand (i midten). T.v. John Magne Rønning Elden fra Namsos. De mange talentene i Hitra VK har i 2014 sikret klubben hele seks NM-gull i ungdomsog seniorklassen. De som har greid det: Runar Klungervik, Ole Magnus Strand, Runar Scheie, Tina Marita Kværnø, Kim Aleksander Kværnø og Stephan Paulsen.

Nå er det nye unggutter som markerer seg, Ole Magnus Strand og Runar Klungervik er de fremste. Den siste med fire NM-mesterskap etter hverandre i sin klasse. Før jul 2013 ble begge uttatt til nordisk mesterskap for ungdomsløftere i København. De to utgjorde 1/3 av det norske laget og kom heim med en sølv- og en bronsemedalje.

185

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

I mars 2014 kom en ny jubeldag for den dyktige gjengen. Da deltok junioren Runar Klungervik i sitt første senior NM og kom heim fra Stavanger med klubbens aller første NM-gull for senior herrer. I månedsskiftet mars/april satte flere ungdommer fra Hitra VK kursen mot Sandane i Sogn og NM for ungdomsløftere (13-17 år). Resultatet ble fem norgesmestre: Tina Marita Kværnø, Kim Aleksander Kværnø, Runar Scheie, Stephan Paulsen og Ole Magnus Strand. Bronse til Karl Petter Ulvan og Marius Haranes. Ole Magnus Strand fikk også stevnets bestemannspremie. Ivar Kværnø var både leder og trener med stor T fra starten av. Fortsatt er han en uvurderlig person for den flotte utviklingen Hitra VK har hatt i mer enn 36 år. I 2006 ble Ivar tildelt den høyeste utmerkelsen i Norges vektløfterforbund, hederstegnet. Han har fått hederspris og Hitra kommunes kulturpris for mangeårig arbeid med ungdommer. I 2007 ble han tildelt ildsjelprisen for Nord og Sør-Trøndelag fylke. Etter snart 40 år med vektløfting, er han fortsatt trener og ”stå-på” mann i klubben. Nå har han en dyktig styreleder i John Birger Brevik, og sammen leder de an en tropp på cirka 20 unge løftere som trener to ganger i uka i klubbhuset, ved siden av egentrening. Fasiten i dag viser 64 gullmedaljer i NM til Hitra VK på disse årene. Og ambisjonene er til stede. Nå utvides klubbhuset med vel 80 kvadratmeter og dugnadsarbeidet er fortsatt aktivt. Større treningsflate, nytt kjøkken og oppholdsrom bygges. Kostnadene vil løpe opp i ca. kr. 300.000, og klubben har fått kr. 100.000 fra Marine Harvest nettopp til å bygge ut treningslokalet. Ivar selv roser innsatsen til de aktive og de mange foreldrene som har stilt opp til dugnad og sponsorarbeid disse årene. Og støtten fra næringslivet med gode sponsorbidrag har vært en absolutt nødvendighet for at klubben har lyktes slik den har gjort. Ingen idrettsleder på Hitra har lagt ned så mye arbeid for klubben sin over så lang tid som Ivar Kværnø. Han har satt Hitra på norgeskartet i mange år. - Min drivkraft er ulikheten jeg ser i hver enkelt utøver. Det er individuell kvalitet i dem alle sammen. Det er artig å se at de utvikler seg positivt, sier Ivar.

186

Opplevelse og spenning 

ØYLEKENE Island Games, eller Øylekene, ble arrangert for første gang i 1985 på Isle of Man i Irskesjøen. Da møttes 600 ungdommer fra 14 øysamfunn til idrettslige aktiviteter, og fra Norge deltok Hitra og Frøya. Hitra stilte med en tropp på rundt 30 personer, og våre utøvere deltok i fotball, volleyball, friidrett, svømming og skyting. Leikene var svært vellykket og de ble en stor opplevelse for ungdommene våre.

 Hitras tropp til øylekene på Gotland i 1999.

LEKER HVERT ANNET ÅR På Isle of Man ble det bestemt at Øyleikene skulle arrangeres hvert annet år, og deltakerne ble medlemmer i International Island Games Assosiation (IGA). I åra som fulgte søkte stadig flere øyer om å komme med som medlemmer, og IGA måtte etter hvert sette ei øvre grense for medlemstallet på 25. Det ble samtidig lagt vekt på at det skulle være ei god blanding av større og mindre øysamfunn. Nå deltar ca. 2.500 aktive og ledere i Øyleikene, og det betyr at de minste øyene ikke har muligheter for å stå som arrangører. Hittil har Øyleikene vært arrangert på følgende øyer: Isle of Man (1985) Isle of Wight (1993) Isle of Man (2001) Åland (2009)

Guernsey (1987) Gibraltar (1995) Guernsey (2003) Isle of Wight (2011)

Færøyene (1989) Jersey (1997) Shetland (2005) Bermuda (2013)

Åland (1991) Gotland (1999) Rhodos (2007)

187

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

DELTAKELSE Under leikene i 1991, 1993 og 1995 deltok ikke Hitra under Øyleikene, og vi sto i fare for å miste medlemskapet i IGA. Hitra kommune fikk i samarbeid med Hitra Idrettsråd og kultursjef Arnold Myreng på Frøya blåst nytt liv i IGA Hitra, og fra leikene på Jersey i 1997 har Hitra deltatt med utøvere. Antall deltakere har variert noe, men både i lagidretter og individuelle øvelser har hitterværinger vært med. Det konkurreres i rundt 15 øvelser.

RESULTATER Hitra har ikke praktisert kvalitetskrav for de deltakerne som er blitt sendt til Øyleikene. I konkurranse med store øysamfunn med mer  Jørgen Olsen med medalje 2013. enn 100.000 innbyggere og deltakere på landslagsnivå, ville det være utopisk å forvente at Hitra skulle hevde seg på resultatlistene, særlig i lagidrettene. Dessuten er det dessverre slik at de idrettene der Hitra virkelig har utøvere på nasjonalt nivå, ikke er blant øvelsene på IGA-programmet. Til tross for dette har Hitra grunn til å være stolt av sine deltakere. I lagidrettene har Hitras damelag i volleyball oppnådd hederlige resultater, og i individuelle øvelser har vi solide prestasjoner: Turi Malme Turi Malme Turi Malme Jørgen Olsen Jørgen Olsen Turi Malme Turi Malme Jørgen Olsen og Roy Aune Jørgen Olsen

2007 2009 2009 2009 2009 2011 2011 2011 2013

halvmaraton halvmaraton 10.000 meter Rapid Fire Pistol Standardpistol halvmaraton 10.000 meter lagøvelse pistolskyting Free Pistol (50 m)

gullmedalje sølvmedalje 4. plass sølvmedalje 4. plass sølvmedalje bronsemedalje bronsemedalje bronsemedalje

KULTURUTVEKSLING OG VENNSKAPSBAND Island Games er langt mer enn konkurranse på idrettsbanen. Kulturutveksling, muligheten til å besøke andre øysamfunn og etablering av vennskap på tvers av landegrensene er av stor betydning. Organisasjonen legger da også stor vekt på at dette skal være «Friendly Games». Å få representere Hitra internasjonalt har for de fleste deltakerne vært en gulrot for trening, og det har gitt mange motivasjon til å fortsette med sin idrett inn i voksen alder. Mange av deltakerne fra Hitra har brukt betegnelsen «mini-OL» for å beskrive størrelsen på arrangementet og høytideligheten rundt åpningsseremonien og den spesielle vannseremonien.

188

Opplevelse og spenning 

Ut-Hitra songlag blir stifta.

1964 ∆

Hitras første skolemusikkorps startes ved Barman skole. Helge Nilsberg er initiativtaker og dirigent.

1966 ∆

Fillan skolekorps kommer i gang.

1968 ∆

Idrettslagene blir med i den første offisielle fotballserien. Norges ski-elite åpner ny lysløype på Sandstad. Harald Grønningen vinner. 1100 tilskuere samles ved veistasjonen. Dolmen By overtas av Petter Johansen, som blåser nytt liv i lilleputtbyen. Gjenreises ved Litl-Kjerringvågen i 1969. Hitra samfunnshus i Fillan tas i bruk, ligger vegg i vegg med herredshuset.

1969 ∆

Strand skolekorps stiftes.

1970 ∆

Turløpet Øradilten arrangeres for første gang. Fjellværøy skolekorps spiller første gang 17. mai.

1971 ∆

Hitras første olympier, Knut Tore Børø, løper 10.000 m i sommer-OL. Han deltar også på samme distanse ved sommer-OL i 1976.

1972 ∆

Hitra folkebibliotek opprettes, med hovedbibliotek i Fillan sentralskole og filialer på Strand, Melandsjøen, Fjellværøy og Helsøysund. Hitras første bibliotekarer ansettes. Kvenvær skolekorps starter.

1974 ∆

Svømmehallen i Fillan tas i bruk i februar. Svømmekurs for alle skolene.

1975 ∆

Stort kretsturnstevne samlet 1450 unge turnere fra hele fylket. Hitra får sin første kvinnelige prest: Sonja Fauske. Ordineres i februar av biskopen.

189

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1976

Ivar Kværnø stifter Hitra vektløfterklubb som etter hvert gjør seg sterkt bemerket på nasjonalt plan. Flere norgesmestre og nordiske mestre.

∆ 1977

Anders Hoff tar sitt første NM-gull, vinner sleggekast med 63,14 m.

∆ 1978

Tonningen Rundt blir nytt turløptilbud i regi Vest-Hitra IL.

∆ 1979

Minnebauta over omkomne på havet reist ved Fillan kirke. Avduket av biskop Tord Godal.

∆ 1980

Hitra folkebibliotek samlokaliseres med videregående skole og museet. Hitra får heltids organist for første gang: Astrid Stokkan.

∆ 1981

Første plateutgivelse på Hitra, danseorkesteret Ulvans kommer med LP. Stilling som kultursekretær opprettes: Gunnar Trønnes.

∆ 1982

Hitra bygdesamling åpner si første utstilling i egne lokaler. Vikaløkka idrettsanlegg i Kvenvær blir åpna og tatt i bruk. Hitra kommunes kulturpris deles ut for første gang. Den går til bygdebokforfatter Sverre Utseth. Havmyran naturreservat opprettes.

∆ 1985

Islands Games, med Hitra og Frøya som eneste norske deltakere, arrangeres for første gang. Synnøve Hansen blir kirkeverge. Det er 50 år sia den gamle kirka fra Hakkbuan vart satt opp på Forsnes.

∆ 1986

Vest-Hitra IL bygger nytt klubbhus ved Vikaløkka stadion. Spelet MAREN framføres for første gang i Dolm kirke.

190

Opplevelse og spenning 

Hitra Fotballklubb etableres etter sammenslåing av flere idrettslag. Første sesong i serien er i 1988.

1987 ∆

Sandstad IL bygger ut idrettsparken med gressbane og 400 m løpebane. Dolmøy IL stiller med eget damelag i fotball. Første og eneste i øyregionen. Sandstad kirke markerer sitt 100-årsjubileum.

1988 ∆

Hitra blir med i «Barn prøv selv»-prosjektet sammen med 10 andre norske kommuner. Fører til stor musikkaktivitet.

1989 ∆

Blåskoghytta bygges i regi av Hitra IL. Grunnsteinen legges ned for Hitrahallen. Arbeidet i gang. Hitramosjonistene deltar for første gang i St.Olofsløpet mellom Østersund og Trondheim. Hopsjøbrygga restaureres. Initiativtaker er Tor R. Bugten. Sandstadboka ferdig, gårds- og slektshistorie for gamle Sandstad kommune. Fillan kirke feirer 200-årsjubileum Trimhytta på Margrethes Minde står ferdig. Trimturer organiseres.

1990 ∆

Hitrahallen blir åpnet, idretten jubler. Offisiell åpning 18. august. Gunnar Trønnes blir den første hallstyrer. Håndballandskamp for damer mellom Sverige og Frankrike. Ny idrettspark og gressbane innvies hos Sandstad IL. Den aller første Ansnesrevyen framføres. Hopsjøbrygga åpner 14. juli og de aller første Hopsjødager arrangeres. Strand Seniorbrass etableres.

1991 ∆

191

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1991

Hitra Friidrettsklubb arrangerer Skjærgårdsmaraton for første gang. Seinere får dette løpet navnet Hitraløpet, og har både hel- og halvmaraton og kortere distanser. ”Nye Gammelsætra”, - med ny gressbane tas i bruk på Fjellværøya. Hitra bygdesamling blir fylkesmuseum.

∆ 1992

Stor suksess for Bjørn Fjeldvær med ”Hitra, Frøya og Fjellværøya”, framført første gang ved åpninga av Fjellværøybrua 10. juli. Tre NM-gull til Hitra Vektløfterklubb. Arve Fjeldberg åpner utstilling om hvalfangst på Hopsjøbrygga. Dolm kirke blir vigslet av biskop Finn Wagle. Ungdommens kulturmønstring (UKM) arrangeres på Hitra for første gang. Fellesarrangement med Frøya.

∆ 1993

Hitra Fotballklubb vinner 4. divisjon og rykker opp til 3. divisjon. Hitra kirkekontor opprettes og samler kirkas administrasjon på ett sted.

∆ 1994

Blåskoghytta ferdig og blir offisielt innviet. Damelandslaget i handball med treningssamling i Hitrahallen. Kommunal musikkskole blir etablert. Sør-Fosen Museum blir stiftet som eget selskap, overtar Hitra bygdesamling.

∆ 1995

I november flytter museet inn i lokalene etter meieriet i Fillan. Hitra kommune utgir det første Friluftskartet. Kjentmannsprøven opprettes med besøkspunkter rundt om på Hitra.

∆ 1996

192

Hitra får en nordisk mester i vektløfting, Enrico Vassdal går til topps.

Opplevelse og spenning 

Trondheimssolistene opptrer på Hitra for første gang. Seinere ble nyttårskonserten med Trondheimssolistene en tradisjon.

1997 ∆

Hitra musikkskole endrer navn og innhold til Hitra kommunale musikkog kulturskole. ”Sara Kjerstine” forliser ved Forsnes. Vraket selges til private. Liv Pedersen blir kirkeverge. UKMs fylkesmønstring arrangeres på Hitra. 500 deltakere fra hele Sør-Trøndelag deltar. Ægir-prosjektet lanseres og blir godt mottatt i oppdrettsnæringa.

1999 ∆

Gruppa ICE med Mary-Elin Mellemsæther inntar 2. plassen på singellista.

2000 ∆

Nordbotn kirke markerer sitt 100 årsjubileum Kystklang 2000, stort korpsarrangement med 20 korps i regi Strand skolekorps 7.000 besøker årets Hopsjødager. Kystmuseet lanserer utstillinga ”Folket i Flatvika”.

2001 ∆

Det bygges turvei fra Fillan til Blåskogshytta. Kystsurf, IT-party for ungdom, arrangeres for første gang. Margareth Berger og Anders Jektvik til UKM-festival i Belgia. Vant publikumsprisen.

2002 ∆

Hitra Golfklubb bygger golfbane på Akset. Odd Inge Olsen blir serie- og cupmester med Rosenborg.

2003 ∆

Svømmehall, terapibad og bowlinghall åpnes i tilknytning til Hitrahallen. Margareth Berger tar 2. plassen i den store Idol-finalen på TV2.

2004 ∆

Henning Sommeros verk «Ljå skade slått» for vindmøller og kor urframføres på Eldsfjellet 14. oktober i forbindelse med åpninga av Hitra Vindpark. Det oppstår uenighet om rettighetene til Hitra samfunnshus.

193

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 2004

Felles kulturdager med Frøya ble en suksess. Over 40 arrangement gjennomført.

∆ 2005

Therese Ulvan og vokalgruppa Røyst turnerer i California. Sanna Fjeldvær tas ut på landslaget U17 i volleyball. Turi Malme blir norsk mester i halvmataton. Bussekaill-festival på Fjellvær med Bjørn Fjeldvær i spissen. Sommer-Fillan arrangeres for første gang.

∆ 2006

Ægirsalen offisielt åpnet av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Fillan kirkegård utvides med 200 nye gravplasser. Hestesenter etableres i Svankilden, Kvenvær.

∆ 2007

Konserter og cd med gruppa ”Tefeilles” blir suksess. Motortsportbanen i Neverlia står ferdig. Turi Malme tar gull på halvmaraton under Øyleikene på Rhodos. Rekordstort Kystsurf i Hitrahallen. Over 100 deltakere.

∆ 2008

Ny Åge-konsert og publikumsrekord med vel 2000 billetter ved Knarren. Kystmuseet blir i desember en del av Museene i Sør-Trøndelag (MiST), et av landets største museer.

∆ 2009

Turi Malme vinner sølv på halvmaraton under Øyleikene og følger opp med sølv på halvmaraton og bronse på 10.000 m i 2011. Kulturskolen legger om drifta og styrkes. Kvenvær kirke på Stein markerer 100 år.

∆ 2010

Komponist Emil Kristoffersen Børø vant hovedpris da Tælprisen ble tildelt. Hitra idrettspark med ny kunstgressbane åpner 11. september i Fillan.

194

Opplevelse og spenning 

Knut Freidar Reksen blir kirkeverge.

2011 ∆

Familien Bjørn Fjeldvær tilbake etter ”jorda rundt” med musikk.

2012 ∆

Anders Jektvik med musikalsk suksess og blir nr. 2 i Norske Talenter i TV2. Leif B. Eriksen løper sin maraton nr. 100, kommer i eksklusivt lag. Margareth Berger vant norsk MGP, nr. 4 i Europafinalen i Malmø.

2013 ∆

Plateslipp av Therese Ulvan ”Hemmelig begeistra” og Anders Jektvik med ”Aill kjeinne aill”. Musikktalentet Sindre Strøm får Tæls hovedstipend på kr. 50.000. Hitra kulturskole har ca. 180 elever med 6 heltidsansatte lærere. Hitra får eget kultursenter, med samlokalisering av bibliotek, kulturskole, ungdomsbase og kulturadministrasjon. Benevnelsen «kirkegård» endres til «gravplass» fra 1. januar. Stor ”Hitterkveld” med Margaret Berger og Anders Jektvik i duett.

195

1964 - 2014

196

Hitra kommune – 50 år

foto: Kongebesøket på Hitra i 2013

Hendelser ď ź

Hendelser

197

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 1964

Hitra og Frøya Kraftlag flytter inn i eget bygg på Melandsjø.

∆ 1965

Hitra får ny stortingsrepresentant, Rolf Fjeldvær (Ap). Sitter i 16 år. Martin Skaaren (H) hadde allerede plass på Stortinget. Han sitter fra 1961-69.

∆ 1966

Stor lysfest på Hitra. Kraftutbygging ferdig og de siste innbyggerne i regionen har fått elektrisk kraft.

∆ 1969

Tragisk ulykke. Tre små jenter går gjennom isen og drukner ved Norddolm.

∆ 1971

Brann ved Hitramat på Ansnes.

∆ 1972

Storbrann i Barmfjorden. Store lyngområder brenner ned og ti bygninger ødelegges av brannen.

∆ 1974

Hitra får egen lokalavis, Hitra-Nytt, utkommer med første utgave 9. mars. Ordfører Arne Nilsen ønsker lokalavisa velkommen. Stort kretsstevne for NKS i Fillan. Damer fra hele fylket deltar.

∆ 1976

Planer for stort skytefelt for jagerfly inne på Hitra presenteres. Skaper protester.

∆ 1980

Den første elgen blir skutt på Hitra.

∆ 1981

Hans Fr. Strøm mottar Kongens Gull for pionerarbeid da Hitra fikk elektrisk kraft.

198

Hendelser 

Kronprins Harald besøker Hitra og Havlaks.

1983 ∆

Felles avis for øykommunene, Hitra-Frøya lokalavis, blir en realitet.

1985 ∆

Kronprins Harald og kronprinsesse Sonja besøker Hitra i april.

1989 ∆

Kraftig orkan ved nyttår gjorde store skader og ødela for millioner.

1992 ∆

Lokalavisa Hitra-Frøya kjøper ”Avishus”, butikken til Skatvold Kolonial på Sandstad.

1993 ∆

Nidar og Oddvar Selvåg får ei kjempekveite på 233 kilo. Det skjer dødsulykke under arbeidet i Hitratunnelen. 40 år gammel anleggsarbeider klemt i hjel.

1994 ∆

EU-avstemming som viser et klart nei-flertall på Hitra. Tragisk trafikkulykke ved Laksåvika. 21-åring omkommer etter kollisjon med buss.

1995 ∆

Voldsom vekst i rådyrstammen. Dobling på fire år.

1996 ∆

Ungdom omkommer i tragisk husbrann på Andersskogan.

1997 ∆

Tørkesommer og vannkrise i kommunen. To menn omkommer da fritidsbåt kjører i berget like ved Hopsjøbrygga.

1998 ∆

Dødsulykke ved bunnen av Hitratunnelen. Kvinnelig bilpassasjer mister livet.

1999 ∆

Lokalavisa på internett. Åpner ny nettavis.

2000 ∆

Millionskader når skolen på Gammelsætra brenner. Stifteren på Hopsjø, Tor Bugten, går bort, 52 år gammel.

2001 ∆

Åge Aleksandersen kjøper hytte og finner sitt eldorado på Fjellværøya.

2003 ∆

Oppdrettspioneren Sivert Grøntvedt går bort 76 år gammel.

199

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

∆ 2003

Tidligere Stortingsrepr. Rolf Fjeldvær overrekkes Kongens gull av Fylkesmannen. Dødsulykke ved Krabbsundbrua. Ungdom fra Fjellværøya blir trafikkdrept.

∆ 2004

Tre ungdommer blir drept i tragisk trafikkulykke ved Kjerringvåg.

∆ 2005

Leilighetskompleks i Aurn (del 1) står ferdig og tilbyr 16 leiligheter. Storbrann i Barmfjorden. Bjørn Myhrens verksted blir totalskadet i brann. Anita Utseth (Sp) blir statssekretær i Oljeog energidepartementet.

∆ 2006

Boligbyggelaget i Aurn (del 2) står ferdig med 16 nye leiligheter.

∆ 2007

16 borettslagsleiligheter på Aurtoppen står ferdig. Totalt 48 leiligheter i Aurn. Hitra registreres som landets nest største hjortekommune.

∆ 2008

Hitra-Frøya sprenger 5000-grensa for opplag og får rekordhøy registrering: 5.067. Bjørn Rønningen overtar som redaktør av Hitra-Frøya lokalavis. Gammelredaktøren gir seg etter 34 år. Det åpnes for elgjakt for aller første gang på Hitra.

∆ 2009

Storbrann på Aunøya. Det gamle, ærverdige våningshuset blir påtent og lagt i ruin. Kommunens første hederspris til oppdrettspionerene Arne Ratchje og Ove Grøntvedt. Tragisk dødsulykke med båt i Knarrlagsundet. Kvinne omkommer.

200

Hendelser 

Eksplosiv brann på Kalvøya stengte Rv 714 i sju timer.

2009 ∆

Nytt mediehus står ferdig i Fillan. Ung kvinne omkommer i kollisjon på Rv714 på Sandstad. Redningsskøyta får fast base på Fillan kai.

2010 ∆

Rekkehussatsing på Vikantoppen, 14 leiligheter bygges. Ungjente fra Fillan omkommer i tragisk trafikkulykke på Frøya. Dødsulykke på Rv714 mellom Sandstad og Fillan, mc-fører mister livet. Mann omkommer i båtulykke ved Hjertøya i Dolmsundet.

2011 ∆

Vikan Amfi bygges ut med tre nye blokker, 30 nye leiligheter tilsammen. Hitra Pensjonistparti fosser inn i kommunestyret med fire representanter. Skattekontoret for øyregionen legges til Fillan. Gjestehuset Hjorten brenner ned til grunnen.

2012 ∆

Kongeparet besøker Hitra. HM Kong Harald og dronning Sonja kommer med kongeskipet. Går i land i Vikan og Kystmuseet får kongelig besøk.

2013 ∆

Dronning Sonja på uanmeldt sykkeltur på Hitra. Familiefar blir drept i kollisjon med laksetrailer på Fjellværøya.

201

1964 - 2014

202

Hitra kommune – 50 år

foto: Utsetøya

Da og nå 

Da og nå Hitra i endring. En flyfotosammenligning fra tidlig 1960-tall, fra Fjellanger Widerøe, viser bygder og områder slik det var dengang. En sammenligning med nye flyfoto fra 2012, som lokalavisa Hitra-Frøya har tatt, viser endringer og kontraster i hittersamfunnet.

203

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

ANSNES  1960-åra

 2012

204

Da og nå 

BARMAN SKOLE  1967

 2012

205

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

GAMMELFILLAN  1960-åra

 2012

206

Da og nå 

FILLAN SENTRUM  1962

 1979

 2012

207

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

FJELLVÆR  1960-åra

 2012

208

Da og nå 

FORSNES  1960-åra

 2013

209

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HELSØYSUND  1960-åra

 2012

210

Da og nå 

HESTNES  1960-åra

 2012

211

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

HESTVIKA MED ASTOR OG LERØY MIDT  1960-åra

 2012

212

Da og nå 

HOPSJØEN  1960-åra

 2012

213

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KJERRINGVÅG  1960-åra

 2012

214

Da og nå 

KNARRLAGSUNDET  1960-åra

 2012

215

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

KVERNHUSVIKA  1960-åra

 2012

216

Da og nå 

MELANDSJØ  1960-åra

 2012

217

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

NORDBOTN  1960-åra

 2012

218

Da og nå 

SANDSTADOMRÅDET  1950-åra

 1960-åra

 2012

219

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

SKÅRØYA LEIRSKOLEN  1960-åra

 2012

220

Da og nå 

STRAND SKOLE  1960-åra

 2012

221

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

SÆTRA VED HESTVIKA  1960-åra

 2012

222

Da og nå 

ULVAN - ULVØYA  1960-åra

 2012

223

1964 - 2014

224

Hitra kommune – 50 år

foto: Lerøy Midt, Badstuvika

Sluttord fra fylkesordføreren 

Gratulerer Hitra! I dag finner vi Europas største krabbefabrikk og Norges tredje største vindpark her. Hitra er den kommunen i Trøndelag med størst andel industriarbeidsplasser (27 %) og sammen med Frøya representerer Hitra i dag over 40 % av eksportverdiene fra Sør-Trøndelag. Tore O. Sandvik Fylkesordfører

225

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

GRATULERER Når vi leser Trøndelags historie blir vi minnet om at Trøndelagkysten og det vi i dag kjenner som Hitra og Frøya var de første områdene som ble isfrie for ca. 10.000 år siden. Det var her vi fikk de første pionerbosettingene i landsdelen vår gjennom Fosnakulturen. Det er selvfølgelig et stort spenn i historien fra den gang de første jaktfolkene slo seg ned på Hitra til dagens mo derne kystsamfunn. Det går likevel en historisk linje der både naturressurser og pionerånd har vært viktig i denne utviklingen. Samspillet mel lom tradisjonene, generasjoners erfaringer og nytekning har preget øysamfunnet i mange sam menhenger. Da verdens første merde ble konstruert av brødrene Grøntvedt og satt ut i Laksåvika på Hitra, revolusjonerte dette havbruksnæringen. Dette pionerarbeidet fra tidlig 70tall har utviklet seg til vår viktigste kystnæring i dag. Hitra var også en av landets første kommuner med å planlegge sine sjøarealer. Et slikt godt samspill mellom natur, nærings liv og myndigheter har bidratt til å legge forholdene godt til rette for en god nærings kommune. I dag finner vi Europas største krabbefabrikk og Norges tredje største vindpark her. Hitra er den kommunen i Trøndelag med størst andel industriarbeidsplasser (27 %) og sammen med Frøya representerer Hitra i dag over 40 % av eksportverdiene fra Sør-Trøndelag. Telemarksforskning kåret i 2012 dessuten Hitra til landets mest suk sessfulle distriktskommune de siste 10 år. Dette er imponerende. Landet vårt er en viktig aktør både innenfor maritim- og marin sektor. Ingen av disse næringene ville ha blitt så rikholdige uten alle lokalsamfunnene våre. At det bor folk i nærheten er avgjørende for verdiskapningen. Da trenger vi gode skoler med dyktige lærere, men også et mangfold av fag som gjør at ungdommene føler de har valgfrihet nært der de bor. Vi trenger også et godt service- og tjenestetilbud og gode kulturopplev elser. Sentralt blir også en god infrastruktur og et godt samferdselstilbud både til land og havs. Jeg er derfor glad at Fylkeskommunen nå bygger Laksevegen og ny bro over Dolmsundet. Hitra kysthavn er nå i utbyggingsfasen og kommunen vil etablere et fremtidsrettet og bærekraftig miljø med bedrifter og havnefasiliteter på Jøstenøya. Den gunstige belig genheten, sammen med kai- og havnefasilitetene, gir store muligheter for næringsut vikling i regionen og den enkelte bedrift. Ambisjonen er at Jøstenøya skal fremstå som det mest komplette industri- og logistikkområde for marin sektor i Midt-Norge, med en betydelig overgang fra bil til båtfrakt for laksen som produseres i regionen. Hitra tar betydelige investeringer i infrastruktur for kysten med utbyggingen av dette havne- og industrimiljøet. De ser fremover, og legger med dette til rette for nye logistikkløsninger som gir nye muligheter i marin sektor. Nok en gang gir Hitra viktige bidrag til det lokale og regionale næringsliv og det nasjonale lakseeventyret.

226

Sluttord fra fylkesordføreren 

Trøndelag er også rik på kunnskaps- og teknologimiljøer. Dette gir oss ekstra muligheter. Samspillet mellom lokale krefter, næringslivet, forskning og høyere utdanning vil danne nye møteplasser for de aktørene som har løftet Norge til en gigant i havrommet. Dette vil gi tilgang til nye, kreative løsninger, kunnskap og moderne teknologi både for våre bedrifter og offentlige virksomheter. Jeg tror dette er avgjørende for at vi framover fort satt skal sikre rekruttering til havbruksnæringene og skape bærekraftige og langsiktige verdier. Reiselivets betydning for Trøndelag øker. Kyst og kystkulturer et av våre fire utvalgte fyrtårn innen reiselivssatsingen fram mot 2020. Her har Hitra fantastiske ressurser å by på. Skal man bli en reiselivsvinner i framtiden blir kortreist mat, lokale tradisjoner og fantastiske naturopplevelser viktig. Et høyt prisnivå i Norge betyr at vi må levere ypp erste kvalitet i alle ledd. Vi må også tørre å samarbeide og anbefale hverandre. Vi må rett og slett by på det lille ekstra og våge å være litt annerledes enn resten. Å støtte opp under det lokale arbeidet som gjøres ved å ha en bevist merkevarestrategi for kysten i Trøndelag vil skape reiselyst både nasjonalt og internasjonalt. Akvakulturen vil vokse i årene som kommer. Ikke bare i form av laks, men i form av nye oppdrettsarter og ny teknologi. Vi må bruke vår erfaring og kunnskap fra lakseoppdrett til å bli ledende også innenfor nye arter. Samtidig må vi ha fokus på hele verdikjeden, både lønnsomhet, sikkerhet og bærekraft. Vi har ambisjon om at Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion. Da må vi styrke havbruksklyngen ytter ligere, legge enda mer til rette for arbeidsinnvandring, koble utdanning, næring og forsk ning enda sterkere sammen og fortsatt støtte opp under gode velferdskommuner. Godt samspill i partnerskapet er avgjørende for å lykkes med dette. Her er Hitra sentral. Lokal kunnskap og erfaring om vær, vind og havforhold er nødvendig for å være best mulig rustet for å møte klimaendringene. Framtidige tilpasninger basert på slik kunnskap vil derfor være nødvendig for å beholde attraktive lokalsamfunn og et sterkt næringsliv. Verdens befolkning vil nå ca. 9 milliarder rundt 2050. Dette vil øke behovet for mer mat produsert i havet. Jordens befolkning kan ikke mettes med trøndersk laks alene, men verden kan mettes ved hjelp av oppdrettsteknologi som utvikles i Trøndelag. Årene framover vil både gi muligheter og utfordringer for Hitra og kysten vår. Jeg vil avslutte som jeg startet med å framheve at naturressurser og pionerånd har vært bærende suksessfaktorer for utviklingen av kysten. Skal vi fortsatt ha en slik positiv linje i utviklingen må vi som myndigheter legge til rette for at det fortsatt kan bo folk i nærheten av naturressursene. Vi må bidra med virkemidler og tiltak slik at man kan høste av ressursene i et konkurranseutsatt kunnskapssamfunn. Folk må ha noe å leve av, men også noe å leve for. Det å bidra til at mennesker får mulighet til å utvikle sitt talent, ha mulighet til deltakelse og til å utvikle seg vil gi grobunn for fortsatt pionerånd framover. Å sikre levende lokalsamfunn er derfor god politikk for framtidig verdiskaping! Men vennlig hilsen Tore O. Sandvik Fylkesordfører

227

1964 - 2014

228

Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 50 ĂĽr

foto: Hitrahjorten

Summary 

SUMMARY

229

1964 - 2014

Hitra kommune â&#x20AC;&#x201C; 50 ĂĽr

PREFACE Norway was occupied by Germany from 1940 to 1945. After the occupation, it was necessary for Norway to rebuild and modernize the country. In this process of modernization, Norwegian municipalities were given more responsibilities. In order to carry out these additional responsibilities, the central government decided that small municipalities had to be merged into larger and stronger units. At Hitra, there used to be four small municipalities: KvenvĂŚr, Sandstad, Hitra and Fillan. A decision was made to merge these into one municipality as of 1st January 1964. The name of this new merged municipality was Hitra municipality. This book begins by providing a short description of the Hitra municipalities and Hitra society prior to the municipal merger in 1964. This should give the reader a basis on which to learn about more recent developments. The brief, historical description will therefore be followed by the story of the merger of the municipalities and important developments in various public and social sectors the past 50 years.

THE PEOPLE The population on Hitra was in decline from the 1950s and up until 2006. Many young people moved away, fewer children were born every year and the average age increased. This development was common in rural Norway in the period 1960 to 1990, and in parts of the country the trend has continued in a negative direction. In Hitra municipality, however, the depopulation began to slow down in the 1990s, and in the first years after 2000 the number of residents actually began to increase. After 2006, the population on Hitra has increased year by year. The rate of locals moving away has decreased, and although we continue to have a birth deficit (i.e. more people dying than being born), the rate of people moving to Hitra has increased tremendously. In 2014, approx. 18% of residents on Hitra were foreign born, representing a total of more than 800 persons. These new foreign-born residents comprise the majority of persons moving to Hitra. Approximately 55 different countries of origin are represented, but more than half come from Poland, Lithuania and Slovakia. In 2013, a total of 21 different religious denominations were represented in Hitra municipality. A total of 16 different foreign languages were taught in local schools and nursery schools. Hitra has become a colorful and international community. Particularly the fishing industry. Hitra has had a significant number of foreign nationals working here for many years, but these guest workers were often only seasonal, and did not choose to settle down here. Year-round operations in fish processing opened up opportunities for permanent jobs for both women and men, and thus laid the basis for families being able to settle down here on Hitra. These developments took place during the year 2000 and started to make an impact on the statistics for new residents in 2006. Another important development was that the earlier dominance of men in the new resident statistics for 2013 decreased to 58%. On Hitra, we now experience that neighborhoods threatened with depopulation are being rejuvenated in some areas because of the new immigrants. Most of the new residents moving in have come to Fillan and the smaller town centers around Hitra. The outlying areas have to a smaller degree experienced the rate of increase in population.

230

Summary 

THE NEXT GENERATION In the 1960s, an extensive centralization of the school system took place on Hitra. With improvements in transportation, it was possible to reduce the number of schools. Around 1970, the centralization process was complete, and Hitra operated nursery schools in Fillan, on Fjellværsøya and Ulvøya, at Stand, in Helsøysund and on Barman. A middle school was opened in Fillan in 1967. In 1976, there were three middle schools (Fillan, Helsøysund and Fjellværøy), but in 2002 it was decided to bring all middle school pupils to Fillan. The first nursery school on Hitra was opened in 1979 and was established at Melandsjøen. In the following years, several nursery schools were opened several places on Hitra. When the new Fillan nursery school was opened in 1993, even the youngest children were now able to attend nursery school on Hitra. In 1973, a trade school class was taught in the town hall on Hitra. In 1977, Hitra secondary school was opened. In addition to the trade school, pupils could take a basic year-course in general studies. The secondary school rented space from Hitrabakst in Fillan until they received their own building in 1981. Hitra secondary school has had tremendous importance for the development of the Hitra community, not least of all because young Hitra residents received an educational opportunity locally and did not have to move away for their education. Hitra Leirskole (camp) started activities at Skårøya in Kvennværet in 1978. In recent years, the camp has undergone significant renovation and improvements. In 2014 the camp accepted a total of 60 students. Over the years, Hitra Leirskole has been very important for school children from all of Trøndelag and neighboring counties. It has been tremendously valuable for Hitra to host several hundred young people and their parents every year. Letting them experience one of Hitra’s most magnificent nature areas has helped spread enthusiasm for everything Hitra has to offer surrounding regions.

THE GOOD LIFE FOR EVERYONE The need for better care in the municipality was one of the most important reasons for merging the municipalities together in the 1960s. Over the next few decades, the Norwegian Storting adopted several laws that contributed to improving the quality of life for people who in some way did not participate in the growth in prosperity in Norway. During this period, the principle that the government is responsible for these individuals was entrenched in this country. For the new Hitra municipality, this meant that health care and other care services had to be expanded and strengthened. The municipality supported this development by adopting the Plan for health and social services outside of institutions in Hitra municipality in 1980. The plan covered medical services, dentistry, nursing, health care stations and health advisory services, a midwife service, a home-care nursing service and sobriety protection. In some of these areas, Hitra municipality had already come a long way when the plan was adopted. When the legal requirements came into effect in 1982, Hitra municipality was prepared to follow up its obligations. In earlier times, the central government was responsible for medical services around in the country through a system of district physicians. When the law regarding municipal health services was introduced in 1982, the system of government-run district physicians changed to become the local municipalities’ responsibility for organizing medical services. Starting

231

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

in the middle of the 1980s, the title ‘municipal physician’ was introduced. The doctors were self-employed and entered into contracts with the municipality. Whereas in earlier times, there were medical offices at several sites on Hitra, in 1991 all the medical services were centralized to Fillan. Non-profit organizations played an important role in health and care services on Hitra for many years. Important measures such as the Hitra health house in Fillan, the Kvenvær old age home and retirement homes for older persons on Sandstad and Melandsjøen were initiated by non-profit organizations in collaboration with Hitra municipality. The building of Hitra Helsetun has been the largest investment thus far in Hitra municipality’s history, with a total budget totaling NOK 114.5 million. In Hitra municipality’s action plan for old age care, it was important to satisfy many of the elderly’s wishes to be able to live at home as long as possible. Consequently, home care nursing and home-help arrangements were important priorities for the municipal authorities. The number of full-time positions increased strongly from the 1990s and beyond. In 1990 approx. 4 full-time employees worked providing these services. By 2008, there were more than 40 full-time positions involved in this work. Hitra municipality built Øytun in 1976, which is an institution for mentally handicapped persons. In 1984, work started to find homes for the residents at Øytun outside of the institution. Seven years later, the reform to protect the rights of the mentally disabled (HVPU-reformen) was adopted. The reform meant that future services for this group had to be organized through the municipality’s ordinary health care program. As of 1st January 2012, another health care reform was adopted (Samhandlingsreformen). The goal was to improve general public health and to be able to provide better, more efficient and more comprehensive health services. In order to address these new challenges, a collaborative effort was introduced involving both the Orkdal region and the neighboring municipality of Frøya in order to ensure flexibility, adequate capacity and expertise in the daily delivery of services. In 2013, this collaborative effort cost more than NOK 30 million. With good capacity, flexibility and experienced personnel, together with experienced home nursing staff, the short-term ward at Helsetunet has been able to serve most of the treated patients who have been discharged from local hospitals.

DAILY LIFE The development of Hitra since the early 1960s and up until today has been tremendous. Hitra has experience a significant centralization toward the municipal center at Fillan. New and better roads have made distances shorter, and the transportation means and networks have improved at a quick pace. Any major debate about where a new municipal centre should be built never took place. Based on geographical considerations, there was a general consensus that it should be built in Fillan. After the merger of the municipalities, more planning work needed to be done. Most zoning issues were resolved on an individual basis, by exemptions. The Building Act introduced requirements for all municipalities about developing a zoning plan for the entire municipality.

232

Summary 

The plan needed to show how the municipality’s various areas would be used. The basis for this plan would be the existing so-called zoning plans for the towns in the municipality (Fillan, Ansnes, Sandstad, Hestvika, Melandsjø, Dolmøy, Knarrlagsund, and Kvenvær). An environmental plan was developed that put great emphasis on aesthetics, green areas and non-motorized traffic. The area plan was adopted in 1996. It also set guidelines for angling and fish-farming industries, with a major emphasis on marine areas. The exploitation of ocean resources and fish-farming was accounted for, and areas for angling and nature preservation were protected. On land, areas were set aside for people to be able to build cabins and holiday homes. In time, the municipality purchased the property Vikan, and Fillan was regulated and opened up to the sea in 2006/2007. Plans were made for walkways and park facilities, and construction density in the city centre was allowed to intensify. Areas for residential housing were built by the municipality, new waterworks, new sewage and treatment plants, new roads and areas for industry were purchased and developed in order to lay the groundwork for new businesses and activities that needed more space. In the past 10-15 years, there has been intense construction of new living alternatives in Fillan. Several housing complexes were built. Over time, smaller apartments have become more and more popular. The construction of living units close to the city centre has meant that many, particularly the elderly, have chosen to move to Fillan from outlying, rural areas. The third version of the environmental plan will be released in 2014. The plans have worked well in helping improve conditions for outdoor recreation and physical health, and for people to become familiar with Hitra. For a long time now, Hitra has been an attractive site for holiday and leisure homes. The attractiveness of the area increased particularly when the ferry connection came in 1964 and intensified after the Hitra tunnel opened in 1994. At the start of 2014, there were 1689 leisure homes registered on Hitra. In comparison, the number of residential homes is 2235. Fire preparedness in earlier times consisted of a volunteer corps who rushed out to put out fires in their local communities. There were car trailers with the most necessary equipment in some places. The municipality purchased its first fire engine in 1976. The ambulance service was established at Ansnes in 1964. In 1972, demands came for the ambulance to be stationed in Fillan. Today it is the hospital trusts that have taken over running the ambulance service. In August 2013, the ambulance service moved into new premises together with the emergency service and other medical services. The windmill park at Elsfjellet with 24 windmills opened on 14th August 2004. It was built within short driving distance of Straum close to the top of Elsfjellet, but it is a toll road and is not open as a vehicle road to the general public.

TO AND FROM Hitra experienced a revolution in the transportation sector after the merger of the four municipalities. With their ferry boats, Fosen Trafikklag had for many years ferried their boats

233

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

regularly between Trondheim and many ports of call around Hitra. The same is true for the ferry boats from Møre. Passengers, goods of all types, tools and all types of equipment used for farming and fishing were transported by the vessels. Fish were transported to the cities, and live animals were transported to the slaughterhouse. The boats had their regular ports of call. Many sites did not have road access and all goods came by sea. Milk that was produced on the farms at Hitra was transported in milk pails by boat or later by trucks to the jetties where freighters transported the milk to the dairies at Ørland or Hemne. Among the archipelago at Kvenvær, the vessel “M/S Ansnes” transported passengers and goods on a regular basis up until 1984. In connection with the merger of the municipalities, there was no road between Straum and Gryta in Kvenvær. Thus, it was a full day’s journey for people in Uthitra to drive by car to Kvenvær. The first year after the new merger of municipalities turned out to be a memorable year in many ways. First of all, two important ferry routes were opened in the spring of 1964. Hitra was connected to the mainland and Trondheim after the opening of the ferry connection Sandstad - Storoddan in Hemne, and the island municipalities were linked together by the ferry route between Kjerringvåg and Flatval at Frøya. The ferry connection to Fjellværøya opened in 1967. The new ferry routes paved the way for a tremendous development in vehicle traffic and local shopping patterns changed quickly in that goods no longer came by sea, but by trucks that transported groceries all the way to the shops. Passenger traffic by bus has changed tremendously the past 50 years. In the 1960s, the Fosen boats ”Fru Inger” and ”Agdenes” transported passengers to and from Trondheim. There were several ports of call at Hitra with bus connections for passengers travelling even further. Two or three busses were funneled down to the jetties with passengers, and would then travel to town or pick up others who had been a trip in town. For youth and many others, the ports of call and jetties were a popular meeting place. Some walked and others bicycled or took the bus to gather by the jetty when the boats arrived. On board the Fosen boats, there was a news stand. Many took the opportunity to purchase magazines that they could not obtain any other place on Hitra. In time, Fillan became a central stopping point for passenger traffic. Arriving in Fillan, busses came with passengers from neighboring towns around on Hitra. The jetty in Fillan became a traffic hub, but it did not become a new gathering place as it had been in the past. The time for that had passed. The busses also ran routes for school children, and when the middle school pupils were brought together in Fillan they would take the bus back and forth to Fillan every day. People who did not have a car could also travel on the school busses, and in this way the bus routes into the municipal center where services and errands could be carried out became quite popular. Seaborne traffic changed as well. The days were numbered for the old vessels ”Fru Inger” and ”Agdenes”. The express boats ”Kongsbussen” and ”Hertugbussen” now took over the passenger traffic in 1973, and the travel time to Trondheim was shortened from 4-5 hours down to two hours.

234

Summary 

The company Hitra Frøya Fastlandsforbindelse was established in 1986. The mainland connection was prioritized and toll fees were collected, first on the ferries and later at toll road stations. The bridge connection to Fjellværøya opened in the summer of 1992. On 8th December 1994, H.M. Kong Harald carried out the official opening of the Hitra tunnel, which at the time was the world’s deepest undersea vehicle tunnel. In the summer of 2000, the third, major transportation project, Frøya tunnel, was completed. On 20th February 2010, toll collection at Sandstad was ended. The mainland connection created a new age for Hitra in many ways. It opened new opportunities for the business community, and vehicle traffic increased strongly in the years that followed. People living in the Trondheim area gained renewed interest in Hitra, and the rate of cabin building increased tremendously. In 1994, the Kystekspressen (coast express) started a route between Trondheim and Kristiansund, with three daily calls in each direction. Located exactly in the middle, Jøstenøya became a central terminal for passenger traffic to and from the entire archipelago. The journey to Trondheim or Kristiansund was completed in under an hour and forty-five minutes. In 2004, a proposal to upgrade the road between Hitra and Orkanger was initiated. The efforts in connection with this project were organized through the company Ny RV 714 AS. The strong growth in traffic on Rv714 had resulted in an alarming increase in accidents. The work improving the road began in 2012, and in 2013/2014 four new tunnels opened along the stretch to Orkanger. A new bridge over Åstfjorden at Mjønes is also being planned. Approximately 40-50 trucks drive trip-return Hitra daily loaded full of salmon destined for Europe, Russian and Asia. After a long-running disagreement between Hitra, Frøya and the Norwegian Road Authority, a decision was final taken to build a bridge in accordance with the so-called “straight-aheadsolution” over Dolmsundet. Work on the bridge started in 2013 and is planned to be completed in 2015. In 2013, momentum was gained on the building of Hitra coastal harbor at Jøstenøya, which is in the middle of the main shipping lane. An ultra modern, deepwater jetty with port facilities and attractive business offices next door are designed to provide new opportunities for seaborne freight transport. The focus is on the transport of seafood to Europe. In 2013, work started on a new, modern express boat terminal at Kystekspressen’s (coast express) port of call on Jøstnøya. The facility will also house the Coastal Museum with a special exhibition about the mythological Norse figure Aegir, as well as offices and a reception for Hitra Turistservice, which will be moving their service desk from Kalvøya.

THE FOUNDATION Hitra has grown and grown. New residential areas have been zoned and included in land-use plans at several sites in the municipality. Industrial areas as well. Kalvøya and Jøstenøya at Sandstad, Kuøya and Kjerringvåg. A new municipal center was built in 1964. A new assembly hall, new primary and second schools, a new community house, and later a new swimming hall were all built.

235

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Many believed that the building of a new city center and shops in Fillan would contribute to hasten the closing of shops around on Hitra. A natural reaction. The city center area was zoned and the first lots for commercial activity were ready in 1975/76. Many locals changed jobs during these years. Very many youth took employment in the merchant navy. Some joined on board ships travelling abroad, while others chose freighters travelling along the coast or in the North Sea. In the 1970s, Hitra was the next largest marine-based municipality in Sør-Trøndelag after Trondheim. In 1975, a number of Hitra farmers voiced their strong dissatisfaction with conditions for small-scale farmers and the centralization and structural downsizing taking place in the farming industry. The statistics reveal that very many small farms were closed down during these years. The Hitra farmers started a tax strike that attracted spontaneous support all across Norway, and the strike was quickly raised to a national level under the name The Hitra Action. The fish farming adventure started on Hitra at the end of the 1960s. The business that many described as the largest technological revolution the past century, commercially-based salmon farming, started in 1969/1970 here on Hitra. The octagonal enclosures became a happy start for the salmon smolts, who thrived. The Grøntvedt brothers became pioneers and received tremendous praise for their innovation. Their background was from herring and capelin fishing on board seiners. Today, major industrial players have taken over the business. Marine Harvest and Lerøy are both established with major processing plants. Lerøy employs approximately 200 workers on sea and on land, while Marine Harvest employees 130-140. The business has become critical for local development and employment. Many persons who do not work directly in the business are indirectly dependent on the fish farming industry. Local businesses and service providers have understood its importance for a long time. The development in the aquaculture industry is important for the development of the entire local Hitra community. The year 1983 saw the opening of the first shopping center, when Hitratorget opened with 6-7 specialty stores. The municipality played an active role in establishing the center. In 2003, the second shopping center, Hjorten, opened, with specialty shops and a liquor store. The last-mentioned store was important to reduce the loss of trade to outside areas. Many valuable workplaces traditionally held by women were created by the expanding retail trade. Several industrial areas have been zoned and constructed by the municipality. Hitra Fiskerihavn (port) is located at Kuøya, close to the world’s largest crab factory run by Hitramat. The entire area is approx. 40 acres. In addition to HitraMat, Kaasbøl Boats is also based on Kuøya. Dalpro is a growing company based in Hammerstaddalen. The company was established in 1988 as a company employing persons with special needs. Today, approximately 65 employees and 19 regular employees are now associated with the company. Dalpro has put Hitra on the map many times and has earned awards and accolades for their excellent mutton and deer meat. The company runs a wild sheep and deer farm, and they operate their own slaughterhouse. The production of small-scale farm food has resulted in healthy, tasty products that have put Hitra on the map. Grotte cheese from Hitra Gårdsmat has earned prizes and become famous. Hitra salmon has also contributed to the reputation of local foods.

236

Summary 

With good communication lines and better accessibility for travelers, a travel industry has grown in time. The 1980s were an expansive period. The company Hitra Veikro was started close to where Dolmsundet Hotel is located today. Six-seven enthusiastic youth saw the opportunity and invested in establishing a restaurant serving delicious food and organizing special dance evenings. In 1991, Dolmsundet Hotell & Feriesenter opened. The hotel became the driving force for the travel industry in the region. The recently renovated Dolmsundet Hotel is now a top modern travel company offering a total of 93 bed spaces, distributed among 19 rooms and suites in the hotel and 14 apartments. Hitra Turistservice is the largest promoter of homes and cabins for anglers, and not least of all for many foreigners who come to try their fishing luck. In 2013, the company received Hitra municipality’s business prize. In 2014, a new, major building will be constructed, which will among other uses become the express boat terminal for Kystekspressen. Hitra Turistservice is the contractor and will move its offices and customer service center to the site. The oil industry is a significant contributor to local employment. Over the years, many locals have found their workplace on drilling rigs and supply boats. Many local youth have chosen to be educated in electrical and plumbing trades and other relevant professions in order to apply for high-paying jobs in the oil industry. In 2014, Jøstenøya became a site for major industrial investment projects. It is seen as a future-oriented hub for shipping located in the middle of the shipping lanes between Trondheim and Kristiansund. This is where the new main base, Hitra Industrial Park, Jøstenøya, will be built, and where the world’s largest fish farmer, Marin Harvest, will build their giant facility. The area for Hitra coastal harbor will be completed early in 2014. Several companies have shown interest in the coastal harbor. The harbor has been specially built for future seaborne transport of salmon to Europe. The municipality is finished zoning the area, and is preparing the groundwork by building roads, water and sewage facilities.

EXPERIENCES AND ADVENTURES For many years, cultural activities were run on a private and voluntary basis. In 1973, however, Hitra municipality began to work more systematically on cultural issues. Since that time, the municipality has increasingly expanded its involvement in culture, often in collaboration with institutions and organizations. In 2014, ten positions will be dedicated to the cultural unit at Hitra, distributed among the culture school, the library, the cinema, the youth base and the cultural administration. The municipality has also entered into collaboration agreements with Hitrahallen and Kystmuseet (Coast Museum). For many years, the library has been an important part of the cultural services provided on Hitra, and in 2013 the Hitra library was given a large boost. The library moved into new premises at the Hitra Cultural Centre. The Hitra library is now able to fulfill all the requirements expected of a modern library service. In the 1960s and 1970s, the cinema service at Hitra was provided for by the central government’s travelling cinema service. In 2006, the Hitra municipal cinema started in new premises at Kystmuseet. In 2011, the Hitra cinema was digitalized.

237

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

A museum was built on Hitra in 1981, and in 1995 the museum moved into its current building. In 2008, Kystmuseet decided to become part of the Museums in Sør-Trøndelag, which has become one of Norway’s largest museums. The Kystmuseet has 15 employees, and in 2013 the museum had 21,000 visitors. In 1994, the Hitra culture school had 74 students. In 2013, the Hitra municipal music and culture school had a total of 180 sttudents and six full-time teachers. The school is one of the main pillars of local cultural life. In the 1980s, Hitra municipality initiated several measures to create good activities for children and youth, but it was in connection with the Norwegian Youth Festivals of Art (UKM) in 1992 that so-called “disorganized” youth for the first time were given a setting to present their activities and interests. The Youth base is a meeting place and an open, drug-free activity arena for youth between the ages of 14 and 20 years on Hitra. The base is run by the youth themselves. In autumn 2012, the Youth Base started up again after having been inactive for some years. It was based at Fillan Grendehus, until it moved into the Hitra cultural center in the autumn 2013. Although varying a bit, about 10-12 youth use the youth base on a regular basis. Organized sports activities through sports teams and rifle associations around on Hitra had been ongoing for several generations when Hitra was merged into one municipality in 1964. This activity has continued actively through the past 50 years. Football and handball have been the most popular ball sports, and the running events have been the most popular in track and field. In 1968, an organized football series for men started on Hitra and Frøya. A total of seven senior teams were actively competing. In 1986, Dolmøy sports team had their first woman’s football team. In the beginning of the 1990s, the sports teams on Hitra joined together to create the Hitra football club, and in 2010 the Hitra sports park was opened. It was a magnificent sports facility in the center of Fillan. The new sports park is actively used by the local men’s and women’s teams, and by the schools in Fillan. The high level of activity in Hitra FK means that the club has an excellent female football team, which is doing well in the series. The men’s team is one of the very best in their group. The first handball tournament for women was held in Kvenvær in 1969, and the first handball series for girls and women teams on Hitra and Frøya were organized by enthusiasts in Vest-Hitra IL. Six girl teams and four women teams participated in the series. The first handball court with asphalt was built at Helsøysund school in 1981. Hitra IL women’s handball was the first team from the archipelago who competed in an indoor series on the mainland. In 1983, Hitra players had to play their home games in Orklahallen, which involved time-consuming travel for both home and away matches. This situation continued until Hitrahallen was opened in 1990. Among the other sporting teams that competed in the indoor series was Fjellværøy IL, which had J14- and J16-teams during the 1989 season. The day that Hitrahallen was ready for use in 1990 was a great day for the local community. Men’s handball came a bit later than the women’s activities, but in 1992, a men’s handball team in Hitra sports club joined the series. Track and field was an important part of the sporting teams’ activities historically, and this continued after 1964. The schools were responsible for track and field gaining a foothold in the local community, and a school championship was organized. Traditional events were the 60 meter sprint, the long jump, the high jump, the shot put and the throw with small ball. In the 1970s, interest in cross country running boomed, and so did the interest in hiking. Several of the sports clubs established their own track and field groups, and athletes from Hitra

238

Summary 

made a name for themselves on a regional level, and did well at major events and on a national level as well. In 1983, Hitra Friidrettsklubb was established, which gave a new boost to the track and field athletes. The club has first and foremost focused on running events. The Hitraløpet (running event) was organized for the first time in 1991. At the time it was called the Skjærgårds marathon. This running event has grown into a major event featuring several competition categories and distances and attracts around 500 participants every year. The sport of shooting has long and established traditions on Hitra, and Hitra’s rifle club continues to organize a solid and goal-oriented club. Competitors from Hitra have performed well, not least of all in the discipline of pistol shooting at the Island Games. In terms of winter sports, skiing has been the most popular on Hitra, not least of all in connection with skiing events. Varying snow conditions in recent years, however, has made organized ski sports difficult and unforeseeable. In Norway, we have long traditions for volunteer community service, both from groups, neighborhoods, individuals and volunteer organizations. Volunteer efforts are referred to as «The third sector», because it is neither public nor private. The third sector has stood extremely strong locally down through the years, as has been described throughout this book. Hitra Frivilligsentral (volunteer central) was established in 2010. The purpose is «to strengthen volunteer efforts and to be a contact point and link between those who wish to contribute an unpaid service and those who wish to receive such a service». The volunteer central is owned by Hitra Misjons- og Nærmiljøsentral, and it is a meeting place and bridge-builder between the third sector and Hitra municipality. The goal of Hitra Frivilligsentral is to «make the best use of the enthusiasm and community spirit that is in our community, by giving necessary support and motivation to existing clubs and organizations». Hitra is known as «the island with the seven churches», and after the old Dolm church was consecrated anew in 1992, seven churches are now in operation. Down through the years, the issue has been raised whether Hitra truly needs so many church buildings. Every time the issue arises, however, the discussion stops at the question of which churches should be closed in the event of a downscaling. The congregations around in the parish have defended their churches, as there are naturally long traditions and strong bonds associated with each and every one. Both the earlier and current church law specifies that the churches are the congregations’ property and responsibility. In practice, this responsibility has been fulfilled by the municipalities. In 1996, a new church law came into effect, which gave responsibility for the management of the churches to selected organs: the Parish Council. Hitra parish is divided into four regions. Each region has its own council and is responsible for running the churches in their region. Members from the four parish councils make up together the Hitra Joint Council of Churches, which is responsible for the church buildings and graveyard in the parish. The church guardian administrates and coordinates this work. Particularly in the period 2009 – 2014, major maintenance work had to be carried out on the churches on Hitra. In 1993, Hitra church office was established in order to bring together the ministers, the church guardian and all functions within The Church of Norway on Hitra at one site. In 2014, the church has ten full-time employees on Hitra: two ministers, a church guardian and a secretary, a Cantor, a Deacon, a church educator and three church servants. In 2014, more than 20 different religious denominations were represented on Hitra.

239

1964 - 2014

Hitra kommune – 50 år

Kilder, litteratur, medhjelpere og informanter KILDER: Arkivet til Hitra-Frøya lokalavis Kystmuseet i Sør-Trøndelags foto- og dokumentarkiv Hitra kommunes arkiv Vest-Hitra IL Dolmøy IL Hitra FK Sandstad IL Hitra IL Stein Olav Sivertsen (foto)

LITTERATUR: Fugelsøy, Maurits: Hitra. Øya og folket, bind I (1958) Utseth, Sverre: Hitraboka. Sandstad sokn. (1989) Mæland, Bernt: Et øysamfunn i endring og kontinuitet. (1981) Ulvan, Edvard: Fiskeribygd i endring. (1982) Sæther, Svein Bertil: Folket, jorda og sjøen. ((1986) Gjerdåker, Brynjulf: Kystsamfunn skifter ham. (1991) Fjeldberg, Herm.: Hitra og Frøyas Beskrivelse. (1926) Kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år. Frøya kommune v/Johan G Foss. (1987) Kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år. Hitra kommune v/Svein Bertil Sæther (1987) Olsen, Krister: Ansneslandet (2010) Fosen historielag: Årbok (flere årganger) Hitra historielag: Skarvsetta (flere årganger) Inghild Karlsen: Hitradrakten – semesteroppgave. Høgskolen i Sør-Trøndelag (1998/99)

Mange medhjelpere og informanter har bidratt sterkt i arbeidet med denne boka. Utgiver og forfattere takker hver især; ingen nevnt – ingen glemt.

240

ENDRING Hitra kommune 1964 - 2014

Dette er ikke ei historiebok om Hitra de siste femti åra. Den omhandler bare en del av Hitras historie i perioden 1964 – 2014, først og fremst hovedtrekka i kommunes utvikling. Men fordi kommunen er en del av lokalsamfunnet vårt, har det vært nødvendig å belyse enkelte utviklingstrekk og hendelser i hittersamfunnet som har påvirka kommunens historie. Også utvikling og beslutninger nasjonalt og internasjonalt har hatt betydning for Hitra kommunes historie. I svært begrensa omfang har vi hatt rom for å beskrive dette i denne boka. Om vi i ett eneste ord skulle forsøke å oppsummere Hitra kommunes utvikling i perioden 1964 – 2014, må det være ordet ENDRING. Derfor har vi valgt å gi boka den tittelen. De fleste vil nok mene at endringene disse femti åra har vært til det bedre. Hitra er blitt det vi kaller et velstandssamfunn. Likevel vet vi at også velstand har sin pris. Noe har vi mista på veien hit. Vi håper denne boka vil vekke minner hos noen og interesse hos alle. FORLAGET VINDFANG

Hitra kommune