De første amatørfotografiene med motiver fra norsk skipsfart er fra rundt 1900, og fotografene var i all hovedsak kapteiner og styrmenn. Hyren til det underordnede mannskapet på norske skip var svært lav, og få hadde råd til å kjøpe et fotoapparat. Amatørfotografiene bidro til en langt større variasjon i motiv. Skips- og mannskapsportrettene ble supplert med de først e bildene fra skip i fart på det åpne havet. Et eksempel er kaptein Erik Dannells bilde på side 37. Bildet er tatt om bord på bark «Excelsior» under overfarten fra Fredrikstad til Newcastle i Australia i 1904, av skip og mannskap i full storm i vindbeltet The roaring fourties. Først i mellomkrigstiden ser det ut til at mannskapet begynte å fotogra fere. Sjøfolkene tok bilder av både daglige og mer sensasjonelle hendelser på skipene de var om bord i, men i motsetning til offiserenes bilder bærer sjøfolkenes motiver preg av en langt tettere kontakt mellom de avbildede og fotografen. Mannskapet tok flere nærbilder av hverandre, og de som ble tatt bilde av, våget ofte å vise mer følelser foran kameraet – de smilte og lo eller gjorde seg til for fotografen. Sjøfolkene som fotografer introduserte med dette en helt ny kategori bildemotiver, nemlig kameratskapet og fellesska pet til sjøs. I tillegg fotograferte sjøfolkene også severdigheter i havnebyene de besøkte. Fotografiene ble suvenirer fra eventyret på havet, og vel hjemme i Norge ble de gjerne satt inn i minnealbumer. I etterkrigstiden fikk nok langt flere sjøfolk tilgang til et fotoapparat, for mengden bilder blir betydelig større enn tidligere. Trolig hadde dette sam menheng med velstandsøkningen hos den norske befolkningen og fotogra fiets generelle utbredelse. Mange sjømenn forteller at de kjøpte billige foto apparater i havnebyer i Østen. Og hadde de ikke selv anledning til å gå i land, kunne de bare vente til en representant fra Sjømannskirken eller Velferden kom på skipsbesøk med armene fulle av kameraer til salgs. Sjømannskir kene verden over tilbød seg også å fremkalle sjøfolkenes filmruller til neste gang skipet kom inn i havn. På bilder fra denne tiden får vi også se de aller første glimtene av sjømannslivet i farger. Fargefilm hadde vært tilgjenge lig allerede før andre verdenskrig, men den var dyr og måtte sendes helt til London for fremkalling. Først i 1950- og 1960-årene fikk fargefilmen sitt gjennombrudd blant amatørfotografene. Samtidig med at flere av sjøfolkene fikk kamera, ser vi også et større inn slag av dyktige amatørfotografer som var svært bevisste på teknikk, motiv og komposisjon. Sveitsiske Thomas Egli-Zehnder var en av disse. Han var påmønstret flere norske skip i 1950-årene, og bildene hans viser ulike situa sjoner om bord og i havn gjennom uvanlige perspektiver. Egli-Zehnder må
14
skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 14
31.08.15 10:57