R.E.D (Residency Eina Danz) • Lokalisert på Nyland gård, Eina • Drevet av Ella Fiskum og Sudesh Adhana
“ Vi dyrker dans, ikke korn”
• Internasjonalt anerkjente dansere og koreografer • Residens for kunstere fra hele verden • Arrangør av kunstfilmfestivalen RIFF • Les mer på www.ellafiskumdanz.com
Fiskum & Adhana
danserne
8,55 meter under taket, et nylagt og perfekt sviktende gulv, en arena for kunstnerisk utfoldelse som langt fra er basert på sviktende grunnlag. Hvordan kan det ha seg at Norges beste dansescene finnes i en låve på Eina? - Ella er motoren og jeg er drivstoffet, ler Sudesh Adhana. Den prisbelønnede inderen tar i mot oss på småbruket sammen med sin kone og kreative partner, Ella Fiskum, opprinnelig fra Trondheim. Dansekunstnerne flyttet til Toten i 2012 sammen med sine to barn, etter en lang rekke utrolige sammentreff. Her fikk de fatt i det dansere i storbyene kun kan drømme om; en låve. - Perfekt for Sudesh, som trenger en viss høyde for å drive med «tissue», sier Ella om ektemannen, som blant annet har hengt uten sikring i det 25 meter høye stupet i Fryajuvet under Peer Gynt-stevnet. Det er selvsagt ikke bare tilfeldigheter som gjør at drømmer går i oppfyllelse. Et vell av gode ideer, hardt arbeid og støtte fra gode hjelpere, har bidratt til at Fiskum og Adhana nå driver R.E.D (Residency Eina Danz). Ella Fiskum er glad i samarbeid på tvers av kunstformer, og er en initiativtager av rang. I tillegg til å jobbe med egne prosjekter i inn- og utland, har paret derfor startet en søkbar residensordning hjemme på småbruket, hvor de tilbyr husrom og arbeidsrom for nasjonale og internasjonale kunstnere. Ella sier hun ønsker senteret skal være en arena for kunstnerisk utvikling og tverrfaglige prosjekter, i tillegg til dansegrupper og andre som trenger stor takhøyde. - Vi skal være en møteplass som stimulerer både de lokale og de internasjonale kreftene. Vi har faktisk blitt mer internasjonale her enn da vi bodde i Oslo. Og du vet, folk fra L. A. får hakeslipp når de kommer hit. Hestene, jordene, vannet, trærne… Bare i år har vi hatt kunstnere fra Chile, St. Petersburg, Moskva, Mexico, Berlin…listen bare fortsetter, smiler Fiskum.
- Og nå er låven endelig isolert også, så den kan brukes året rundt! I alle husene på tomten finnes rom med små og store hemmeligheter. På tunet står Marthas Hus, hvor tilreisende får bo og arbeide. Kjelleren bærer preg av siste prosjekt, filmfestivalen. Vakre kjoler, fotografier og installasjoner. Det er ikke uvanlig at alle rom blir tatt i bruk. - Vi dyrker dans, ikke korn, sier Adhana smilende, og ser utover de vakre jordene. Jorda og skogen er forpaktet bort, men naturen nytes daglig. Også kommunen blir mer internasjonal nå som Fiskum og Adhana er på plass, for befolkningen i regionen får i enda større grad tilgang på produksjoner og workshops. Eksklusive premierer og oppvisninger av høy kvalitet, filmfestivalen RIFF, og stadig flere prosjekter som skapes med tanke på barn og unge. Men, det var en overgang å flytte hit, innrømmer de to. - Det ble minus 27 grader, vannet frøs, og vi visste ingenting om det å ha privat vann og septiktank. Vi kom jo fra leiligheter i byen, smiler Fiskum. I dag er de medlem av Eina Vel og er tilknyttet både grendeskoler, korps og fotballag. De forteller om å ha blitt møtt med positivitet og nysgjerrighet, og naboene får de ikke fullrost nok. - Vi har fått så mye hjelp! Med vannpumper og utallige motorhavarier… Vi har virkelig verdens snilleste naboer. Engler er de, sier Fiskum. - Lokalmiljøet er en fordel når det gjelder barna våre også. Man får solid kontakt med folk her, mer ekte, ikke så overfladisk som det blir i store byer. Det virker som det er mer menneskelighet her på Toten, sier ektemannen. Fremtidsplaner og drømmer er det flust av, og mange nye spennende prosjekter er under utvikling. Det eneste Sudesh savner nå om dagen er et skikkelig cricket-lag.