KORNTYPER I NORGE

Korn - hva er det egentlig?

Korn er opprinnelig et ugress som mennesket for 11 300 år siden fant ut av at man kunne høste, male og spise. Botanisk sett er det en type nøttefrukt som kalles skallfrukt. I dag er det sammen med potet de viktigste matplantene som dyrkes i Norge.3

Dyrkingen av korn gjennom de siste 4000 årene i Norge har ført til en stor variasjon av forskjellige arter med ulike egenskaper. I dag dyrkes det i hovedsak fire forskjellige: Hvete, Bygg, Rug og Havre.16

Hva består et korn av ?

1. Skall (beskytter)

Inneholder mye næringsstoffer og kostfiber.

2. Kjerne/Endosperm (gir energi til frøet da det vokser)

Inneholder karbohydrater, stivelse og proteiner.

3.Frøet/Kimen (Delen som skal bli til en ny plante)

Inneholder mye næringsstoffer. Litt fett.

Produksjonsområder i dag

Det produseres ikke særlig mye korn til modning på

Vestlandet og i Nord-Norge på grunn av det våte og kalde klimaet. Det meste av kornet blir produsert i det tørrere klimaet på Østlandet og i Trøndelag.4

BYGG

Bygg kom til Norge for 4500 år siden og var den kornarten vi spiste mest av, i form av grøt eller flatbrød. Det er også den mest dyrkede arten i Norge i dag.

Vi bruker bygg i supper, middagsgryn, grøt, øl og diverse bakst. Det blir også brukt som dyrefôr.

Bygget kan utvikles til å tåle ulike typer jord og sykdommer. Det er en allsidig sort som tåler et variert klima. Det kan både bli sådd om høsten og om vinteren.

HAVRE

Havre kom til Norge for 1500 år siden. På Vestlandet ble lyngmarkene svidd av med ti års mellomrom og havre sådd. Havre ble mest brukt som hestefôr, men ble mindre brukt da maskiner tok over for hestekraften.

Rug kom til Norge for 1500 år siden da vikingene tok den med fra Russland.

Rughvete er en ny kornart som vi har dyrket i 10-15 år. Den er dyrket frem av mennesket for mindre enn 100 år siden.

Vi spiser havre i form av havregryn, havregrøt, havremelk og havremel. Når det ytre skallet av kornet er fjernet, er det den mest sunne av alle kornartene. Det blir også brukt som dyrefôr.

Havren er tilpasset kjølige klimaer med mindre fruktbar jord og tåler dårligere jord enn bygg og hvete. Den har få sykdommer og utnytter gjødsel bedre enn andre arter.

Hvete kom til Norge for 4000 år siden og er i dag den mest dyrkede planten i verden.

Den blir mest brukt til rugbrød eller knekkebrød. Ellers blir den brukt til bioetanolproduksjon (biodrivstoff).

Rugen er slitesterk mot vinterskader, sykdommer og sur jord. Den vokser godt i svibruk akkurat som havre.

Rughveten kan ikke bli brukt til brød, men blir brukt til kjeks og dyrefôr.

I Norge dyrkes det høstrug som blir sådd i september og høstet i august året etter. Den har et sterkt system av røtter og tåler dermed tørkesvak sandholdig jord.

Hveten er mye brukt i matlaging og har veldig god bakeevne. Det er ettertraktet da man kan lage en deig som hever seg uten gjær.

Hvete finner man over hele verden i forskjellige klimaforhold. Hvete trenger varmere klima enn de andre kornartene.

Når kornet var et ugress

Før oppdagelsen av korn, levde menneskene i en nomadetilværelse over hele jorden. De levde etter sesongene og var på en evig jakt etter nyttige ressurser. Men det skulle endre seg for rundt 11300 år siden da den aller første kornhøstingen fant sted i et område som blir kalt for ¨den fruktbare halvmåne¨ ved elvene Eufrat og Tigris i Midtøsten.5 Her var det god tilgang på den eldste kornarten vi har - enkorn. En familie kunne nå skaffe seg matkorn for et helt år gjennom å arbeide noen uker på samme plass istedenfor å bruke mye energi på å flytte på seg.

Jordbruket oppsto

Mennesket begynte da å domestisere enkorn og slo seg ned i området. Etter 1500 år som fastboende fant de ut av at det gikk an å så og høste om hverandre. De kunne da selv bestemme hvor kornet skulle vokse.

I den fruktbare halvmåne har arkeologer funnet den eldste steinalderbyen i verden. Der fant de også frø som gradvis hadde endret form - de ble større, rundere og mistet det harde skallet over tid. Det ville gresset var nå blitt til tamme kulturplanter. Dette påvirket ikke bare kornet, men også mennesket som ble mer og mer avhengig av kornet til mat. Dyrene ble også bofaste - sau, ku, geit og gris er nå tamme husdyr.6

Hardere tider og utvandring

Mennesket forsørget nå både seg og dyrene i hovedsak gjennom korn. Man var veldig avhengig av tilgang på god jord og godt vær. De store elvene i området forsynet avlingene med vann, men kunne også oversvømme hele området.

For rundt 8000 år siden kunne ikke menneskene stole på avlingene sine på grunn av det vekslende klimaet. De måtte da fokusere på å lagre kornet over lengre perioder. Dette førte til at de måtte bygge lagere der de kunne oppbevare kornet da de store kornmengdene ble for vanskelig å ta med seg videre til neste plass.7

Når jordbruket først slo rot var det ingen vei tilbake. Det neste steget var å bevege seg vestover.

Spredning mot Europa

Hvete og bygg begynte å spre seg mot Europa gjennom vandrende mennesker. Bøndene til fjells valgte ut andre typer korn enn de som holdt til ved kysten på grunn av klimatiske forhold. Hveten oppsto på denne tiden og ble fort veldig populær. Den kunne bli dyrket under hardere klimaforhold og ble etter hvert brukt til brødbakst.6

Kornet skapte klassesamfunnet

Tilbake i Midtøsten trengte kornet store mengder vann for å overleve. De begynte da å dyrke korn langs elveslettene. Rundt Nilen viste kongen sin makt ved å alltid være den som sådde det første kornet. Bøndene måtte leie jord av kongen og betale halvparten av kornet sitt i skatt som gikk rett i kongen sin ¨Bank¨. Et klassesamfunn var i ferd med å ta form.

Det ble utviklet en kalender med tre sesonger på fire måneder hver for å holde styr på såtidene. Et skriftspråk måtte til for å kunne notere hvor mye korn det var på lager, for å holde styr på hvor mye som ble solgt på markedet og for å notere hvor mye skatt som ble betalt.

Korn ble brukt som penger før mynter ble tatt i bruk i det gamle Babylon. En årslønn til en av Faraos tempelprester var 900 hvetebrød, 360 krukker øl og 36 000 flatbrød.6 Måten de telte kornet på kan vi se spor av i språket vårt i dag. Vi finner det i uttrykk som; et støvkorn, et gullkorn og lite grann. På engelsk heter det grain, som på norsk betyr korn.

Korn Til Det Norske Folk

Kornet krevde faste bosetninger Brødhvete og øl

Kornet spredte seg gjennom vind, dyr og mennesker til alle verdensdeler og Norge var intet unntak. Over en langsom reise på 2000 år fikk kornet tilpasse seg det kaldere klimaet før det kom til Oslofjorden. Her er det funnet spor av nakent bygg, emmer og enkorn som kan dateres til 3200 f.kr.

Bøndenes langhus

Jordbruket satte nye krav til husene gjennom et behov for permanente boliger og lagringsplasser til såkorn og mat. Tuftene viser variasjon i utforming, men også fellestrekk som kan tyde på en slags kontakt mellom de ulike bosetningene.22 Vi kaller bøndenes boliger på denne tiden for langhus. Under er en grunnplan av to ulike langhus fra Vestkysten. De har alt fra tre til åtte bærende stolper langs midten.

I folkevandringstiden (500 e.kr) dominerte havre, bygg og rug på åkrene. Jernalderen førte også med seg bedre redskaper som gjorde det mer effektivt å høste korn med ljå. Dreiekvernen tok gradvis over for skubbekvernen, noe som gjorde det lettere å male korn. Hesten tok over for oksen og gjorde produksjonen av havren og selve jordbruket mer effektivt.

Det hellige ølet Kornproduktet øl ble også en sentral del av hverdagen. Menneskene på den tiden var nok minst like glad i øl som vi er i dag, for det økte virkelig interessen til kornproduksjon blant bøndene. Selv om man ikke var avhengig av øl for å overleve, ble kornet ble sett på som hellig og ølet ble sett på som gudenes drikk. Man var også på denne tiden i Norge helt avhengig av å produsere korn for å brødfø det økende folketallet og for å gi styrke i krig.15

Det ble altså i hovedsak dyrket havre og rug på åkrene, men det var en type korn som var utrolig ettertraktet - brødhveten. Det var et luksuskorn som kom til Norden i jernalderen. Det ble avlet i Danmark eller England og fraktet til Norge sammen med honning til mjød og vin. Vi kan forstå hvor ettertraktet hveten var om vi ser på hva vikingene var på jakt etter da de plyndret kirker. De var på jakt etter kirkeskatten, som på den tiden var hvete.7

Bark i melen

Mellom 1000-500 f.Kr ble klimaet kaldere og flere korntyper kjempet for å overleve. Dette ble gjenspeilet i husene. De ble større og delt i to - bolig og fjøs. Kveget ble flyttet inn i husene for å samle opp gjødsel til åkrene. Det var et hardt og tidskrevende arbeid for å opprettholde en lapp med jord. Det eierskapet husholdningen hadde til sin lapp førte til at det ble bygd opp gjerder rundt familiens jord.

Gårdene i vikingtiden var velfungerende bofelleskap der alle bodde under samme tak og alle var med på arbeidet.12 Eddadiktet «Rigstula» forteller om trellfamiliene som må leve på grovbrød bakt med agner (bladene rundt selve kornet). I perioder med dårlige avlinger måtte de blande inn bark i deigen. Det forteller noe om hvor utfordrende det til tider var å produsere korn i Norge.15 For vikingene var det til tider mer effektivt å plyndre naboen. Det ble også utviklet store handelsnettverk på denne tiden der de kunne bytte til seg varer fra andre deler av landet.8

1300-tallet

Sult, skatt og pest i senmiddelalderen

På 1000-tallet, mot slutten av vikingtiden, ble det vanlig å leie jord av jordeier. To tredjedeler av avlingene gikk til kirken, leie og skatt. På Vestlandet tok de i bruk midler som å gjødsle og spadevende jorden for å gjøre jordlappen mest mulig produktiv.

Kvegbruk var kanskje en god ide?

Korndyrkerne møtte på mange uforutsette utfordringer til tross for den enorme arbeidsinnsatsen. De møtte på lengre perioder med uvanlig mye regn i Europa som gjorde det vanskeligere å holde produksjonen oppe. Det førte til at en del bønder på Vestlandet fokuserte på å drive kvegbruk.15 Den store nedgangen i kornproduksjon resulterte i økonomiske problemer og sult blandt befolkningen på Vestlandet. Nå er vi inne i perioden der mye bark ble blandet inn i melet - den store hungersnøden (1315-1317).

Hansa-imperiet

I Bjørgvin (Bergen) så Hansa-imperiet en mulighet til å skaffe seg makten i byen. De importerte store mengder korn som skulle dekke byens behov pluss litt ekstra for å selge utenfor bygrensene. Lange handelsveier ble opprettet og Bjørgvin fikk status som en viktig handelsby der korn og fisk hadde en sentral rolle. Fiskere fra nord utviklet en kapitalistisk tankegang der de dro lange og farlige strekninger inn til Bjørgvin for å selge fisken med enorm fortjeneste. Fiskerne dro hjemover med båtene sine fylt opp av likkister stappet med tyske bakverk, korn og utstyr for å selge til befolkningen utenfor byen.6

Skipene som kom til Bjørgvin fraktet ikke bare med seg det viktige kornet, de tok også med seg Svartedauden fra England i 1349. Pesten spredde seg innover handelsårene til de mindre gårdene. Plutselig var det bare en tredjedel av befolkningen igjen. Det var en enorm påkjenning på bondesamfunnet, men det skapte også større og nye områder for de som sto igjen.

Grønnere gress på den andre siden De gjenlevende bosatte seg der det var bedre jord, flere dyr og mer plass.15 Kornproduksjonen sank dramatisk og mesteparten ble brukt til ølproduksjon. Skattene for leilendingene på landet ble betydelig mindre og de kunne få nesten ti ganger så mye jord for samme pris, hvorfor kan vi se at de ikke ekspanderte og produserte mer? På den tiden sto selvbergingen fortsatt sterkt og man produserte ikke mer enn det var nødvendig for å brødfø sin egen familie.8 På grunn av de nye mulighetene ble det mer plass til dyr og lettere tilgang på godt gress på forlatte åkrer. Nærmere byene tenkte man annerledes på grunn av det økende fokuset på handel og fortjeneste. I områdene rundt Bjørgvin kan vi se at det ble produsert korn for å selge i byene.

Handelsveiene til hanseatene, ca1350.

Fordeling av ressurser

Handel mellom by og fjell

På 1500-tallet var det store forskjeller på jordkvalitet og klima i de ulike delene av Norge, noe som førte til økt etterspørsel etter produkter man ikke klarte å produsere selv. I fjellområdene var det vanlig å drive husdyrhold, da det var utfordrende å produsere korn der. 9 Nettopp derfor var det så viktig med handel mellom by og fjell.

Den økende befolkningen førte også til et stort press på jordressursene, og en ny oppdeling av de eksisterende gårdsbrukene.21 Store fellestun på Vestlandet vokste frem, med en fordeling og teigblanding av innmarken. Økende kornproduksjon tyder på at det var en periode med bedre kunnskap rundt jordbruk.

Kornreserver ble opprettet

I perioden fra 1660 til 1814 ble mange gårder omstilt til å bli brukt til blant annet havredyrking. Allikevel gikk produksjonen tilbake og det var en vanskelig tid å overleve på bare jordbruk. På grunn av uforutsette dårlige avlinger og år med kornmangel, opprettet militæret kornreserver fra 1645 der bøndene kunne låne såkorn i bytte mot en del av avlingen. Mannen i gaten hadde også slike kornreserver, kalt bygdemagasiner, der man kunne lagre og hente ut såkorn. De påfølgende årene var dramatiske, med sult og fortvilelse. Den lille istid (1739-1743) satt en tung demper i produksjonen, kornforsyningen fra England ble stengt under Napoleonskrigene (1800-1815) og ulike vulkanske utbrudd skapte ekstremt kalde dager midt på sommeren.11 Det var en dramatisk tid i Norge der man begynte å se viktigheten av å opprette ordentlige kornlagre nasjonalt.

1800-tallet

Importen truer den nasjonale produksjonen

Flere kunder, færre produsenter

Etter noen dramatiske år økte fokuset på å være selvforsynt av korn i landet. Økende kunnskap, bygging av veier og teknologiske nyvinninger fikk den nasjonale produksjonen av korn til å blomstre. I år 1855 ble det høstet ca 3,3 millioner tønner (en tønne tilsvarer 91kg). Til sammenligning ble det importert 1,4 millioner tønner årlig mellom 1856 til 1860.12 Men på bygdene var det vanskelig for bøndene å holde tritt med den raske utviklingen og presset fra markedsøkonomien. Befolkningsveksten førte til at flere gikk over til å kjøpe mat istedenfor å produsere det selv.

Rundt år 1870 kom det til et punkt der produksjonen av matkorn i Norge ble nedprioritert. Friere handel med utenlandske aktører ga billig import av matkorn. Mange bønder i Norge gikk da over til å dyrke havre til dyrefor istedenfor. Det betydde at kornbøndene gikk en usikker fremtid i møte, de var under mye press økonomisk og måtte tilpasse seg. Mange ble enten tvunget til å emigrere til USA, drive en annen type gårdsbruk eller arbeide i industrien.19

Det store hamskiftet

De gamle fellestunene ble på denne tiden endret i form av at man samlet spredte jordteiger og ga hver bonde sitt eget tun. Jernbanen og kommunikasjonen mellom by og land førte med seg nye impulser fra de større byene og dermed ble gamle tradisjoner presset ut av bygdene over tid. Det ble ikke lengre et behov for de samlende aktivitetene rundt kornproduksjon da nye organisasjoner og samlingspunker slo seg ned. Det er disse endringene som blir kalt for «det store hamskiftet».

1900-tallet

Første verdenskrig og rasjonering

Argumentene for en selvforsynt kornproduksjon i Norge ble endelig hørt. Dette var på grunn av en redsel for at grensene og handelsveiene kunne bli sperret i krigstiden. For å gjøre norsk korn konkurransedyktig ble det innført en toll på utenlandsk korn i 1897.12 Det var store uenigheter rundt statens rolle i kornforsyningen til Norge og det ble ikke gjort noe for å sikre kornproduksjonen og lagringen ytterligere.

Importstopp førte til rasjonering

Dette skulle de angre på, for i 1914 brøt første verdenskrig ut og grensene ble sperret. Det ble lagret korn på bygdene og innført rasjonering av mat da importen sank dramatisk. Sult førte til at Kornmonopolkommisjonen ble nedsatt og det ble innført en rekke tiltak. Blant disse var satsing på nasjonal produksjon og toll på importert korn. I mellomkrigsårene kunne man se tilbake og forstå at man ikke kunne satse på import. Videre utviklet det seg en politisk uenighet mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som førte til opprettelsen av Statens kornforretning i 1927.19

Siloens storhetstid

Det var på denne tiden at det ble bygget ut store kornsiloer rund om i landet. Siloen på Hegreneset ble oppført mellom 1943 og 1952. I dag blir Bergen havnesilo brukt til kontor og midlertidig lagring av cement.

Fra Et Enkelt Fr Til Mel

- Et år som kornbonde

På 1800-tallet i Norge var det grøt som sto på menyen. For å komme frem til noe tennene og magen kunne tåle måtte man først så kornet, høste det og knuse det til mel.

For å forstå de ulike byggene og teknikkene som ble brukt til dette skal jeg forklare hvordan man gikk fra å putte et enkelt korn i jorden til man hadde mel på bordet.

Treske

Om våren da jorden ble frostfri startet det første arbeidet på åkeren. Om en hadde hest lot man den dra plogen gjennom jorden. Til fjells spredte folk først husdyrgjødsel så snøen smeltet fortere.

Når jorden var klar ble det kastet ut korn på åkeren. Det ble så tromlet ned med en trestamme.

Kornet vokste og ble så innhøstet med sigd eller ljå. Det var et anstrengende arbeid der man sto med bøyd rygg i flere timer om dagen. Dette var en jobb for hele familien. Mennene brukte ljåen og kvinnene bandt sammen buntene som på Vestlandet ble hengt opp på stokker for å tørke.

Etter innhøstingen måtte man slå kornet løs fra aksen. Mennene på gården la det utover låvegulvet og slo med en todelt stokk. Dette var et hardt arbeid som tok lang tid. Til slutt kastet de kornet opp i været så vinden tok det siste rusket. Innendørs skjedde dette ved at man kastet kornet på veggen og ble sortert på gulvet. De tyngste kornene nådde lengst og ble til såkorn, de i midten ble til brødkorn og de letteste gikk til dyrene.6

T Rking Av Korn

Den norske badstuen / tørkestuen

Av de gamle tørkehusene vi har i Norge, er det badstuen som ble mest brukt til å tørke korn. Badstuene var vanlig å se over hele Norge, både på store og små gårder. På Vestlandet fant man badstuer i Rogaland fylke (i Dalane og de innerste bygdene i Ryfylke) og i Hordaland (i Odda, sørøst i Hardanger).12

Tørkemetode

Når man skulle tørke korn i en badstue børstet man først hellene og benkene helt rene før kornet ble tømt utover. Så fyrte man opp i røykovnen helt til den var gjennomvarm. I ovnen ble det som oftest brent lauvved, helst bjørkved. Når all veden var brent opp, satte man døren på vidt gap og åpnet hullene i veggen. Kornet ble så liggende til det tørket. Det kunne ta alt fra ett til tre døgn.

Materialer

Til venstre er en oppmålt tegning av badstuen på Hildal i Odda. Gulvet i en badstue var ofte bare jordgulv eller steinlagt med heller. Veggene besto som oftest av treverk, men på Vestlandet var det vanlig med vegger bygd opp av gråstein.12 Taket var alltid jord- eller torvtak. For å få ut røyken ble det laget spesielle hull i veggene som man kunne tette igjen med treplugger. Noen tørkestuer har også en åpning i taket.

Maling Av Korn

Etter at kornet var sådd, høstet, tresket og tørket var det tid for å male det til mel. Vi kaller disse tekniske innretningene for kverner eller møller. Over de neste sidene skal jeg i en kronologisk rekkefølge gå igjennom kvernhistorien på Vestlandet.

Kvernhistorien P Vestlandet

Årstall

Skubbekvern er den eldste og enkleste kvernen vi kjenner til. Den var en del av hverdagen til menneskene i den yngre steinalder (4000 fvt.–cirka 1800 fvt). Denne tekniske innretningen ble ikke bare brukt til å knuse korn, men også til å knuse bein, røtter og rød oker til maling.

Teknikk

Den fungerer slik at man knuser kornet ved å skubbe en mindre malestein oppå en større stein, en underligger, som ofte hadde en fordypning for å holde kornet på plass.

Arbeidskraft

Å male korn på skubbekvern var et hardt og tidkrevende arbeid kvinnene drev med opp til flere timer daglig. Det sier litt om hvor avhengig mennesker var av kornet på den tiden.

Produksjonsvolum

Produksjonsmengden varierte veldig fra person til person. Som regel tok mellom 40-180 minutter å grovmale 1 kg korn.

Dreiekvern

Årstall Teknikk Arbeidskraft

Skubbekvernen ble videreutviklet i flere områder i verden under jordbruksrevoulsjonen. Det tok for lang tid å male nok mel med en skubbekvern, heldigvis for kvinnene ble det funnet opp en ny måte å male korn på. Den roterende håndkvernen så dagens lys for omtrent 2500 år siden i Nord-Afrika og ble vanlig på Vestlandet for omtrent 2000 år siden.

Når man skulle male kornet la man i korn i øyet, som så ble knust mellom de to roterende steinene og kom ut på siden i form av mel. Den nederste steinen, underliggeren, lå i ro, mens den øverste steinen ble dyttet rundt med håndkraft. De runde steinene hadde en diameter på 35–45 cm og var mellom 5–15 cm tykke. 13

Produksjonsvolum

De første dreiekvernene ble dreid for hånd og senere med hestekraft. Maling med Dreiekvern var et arbeid for kvinnene på Vestlandet som i resten av verden, med få unntak.

Det tar 15 minutter å grovmale 1kg korn på en god håndkvern, i motsetning til skubbekvernen som bruker over tre ganger så mye tid. 15

Årstall

Utviklingen fortsatte gjennom at dreiekvernen ble koblet til vasshjul for å drive steinene rundt. Det var nå blitt ¨industri¨ og mennene tok over arbeidet. Det skulle fortsatt gå noen år før dreiekvernen ble utkonkurrert, men en opptelling i 1830 viser at det var omtrent 30 000 vanndrevne kverner i Norge.14

Teknikk Arbeidskraft

Vi kan dele opp kvernbrukene i to typer basert på driftssystem: Møller og Kallkvern/Bekkekvern.

Møller var større bygningsmasser som ble basert på en stødig vanntilførsel hele året. De ble ofte delt og drevet mellom flere gardsbruk.

Kallkverner var mindre i bygningsmassen og var billigere å bygge. Fordelen her var at de klarte seg med en mindre vanntilførsel. De ble derfor også kalt for bekkekvern.

Produksjonsvolum Oppmålingstegning av bekkekvernhuset på Voss Tegning: Amanda Vassenden

Da malingen av korn flyttet ut av hjemmet og inn i kvernhus, oppsto den mannlige mølleren. Dette var med på å skape samfunnsmessige og økonomiske forandringer.

I disse møllene kunne man produsere brød for et år frem og det meste av melet ble til flatbrød og det dårligste til vassgraut.

Valsem Lle

Årstall Større valsemøller begynte å dukke opp på 1800-tallet som følge av det billige importerte kornet fra utlandet. I Bergen ble Hæggernes valsemølle satt i drift i 1868 for å male og distribuere dette kornet.

En valsemølle fungerer slik at man knuser korn mellom to valser som produserer et veldig fint mel. Bildet neders på siden viser en rekke med valser fra Hæggernes mølle. Kornet ble levert til møllen fra store båter som kom fra blant annet Amerika.17 På kaien utenfor Silobygget sto det et pumpetårn med rør som ble senket ned i lasterommet som sugde opp kornet fra båtene. Fra starten av (1868) var møllen drevet av en stor dampmaskin, som ved hjelp av reimer og akslinger overførte kraft til de forskjellige maskinene på fabrikken. Dampmaskinen ble etter hvert erstattet med mange elektriske motorer (1918).

Arbeidskraft

Møllen var i drift døgnet rundt, med unntak av søndag. Arbeiderne jobbet tre skift: 07.00 -15.00, 15.00-23.00 og 23.00-07.00.17 Det var et behov for mange arbeidere som måtte flytte pumpene rund i lasterommet på båtene samt spa og koste kornet inn i pumpene. Arbeidet pågikk gjerne i flere dager i strekk og mange av ungdommene i området fikk jobb med dette, i tillegg til sjauere/losserne som ble hentet inn fra havnen i Bergen.

Produksjonsvolum

I 1896 hadde møllen en malingskapasitet på 75 tonn pr. døgn. Det ble malt hvetemel, rugmel, sammalt mel og grynmel. De tok også imot bygg-korn som skulle videre til ølproduksjonen til Hansa bryggeri.

Avslutning

Jeg startet denne oppgaven ved å stille meg selv spørsmålet: Hvordan kan noen vie et helt liv til kornet?

Med bakgrunn i egen familiehistorie knyttet til Hæggernes valsemølle ville jeg gå dypere inn i reisen til kornet og hvordan det har påvirket menneskers valg av bosetting. Det er tydelig at kornet har hatt en svært betydelig rolle for menneskers og dyrs overlevelse, ikke bare på Vestlandet, men i hele verden. Da kornet reiste langsomt fra Midtøsten til Norge fikk det tilpasset seg de lave temperaturene, men det ble likevel vanskelig å drive med en effektiv korndyrking på grunn av det uforutsigbare klimaet.

Det var spesielt utfordrende å drive med korn på fjellet. Nettopp derfor var det så viktig å drive handel mellom fjord og fjell for å få tak i produkter man ikke klarte å produsere selv. Bøndene på Vestlandet møtte motgang, sult og kriser gjennom flere århundre, men sto likevel på for å produsere det viktige kornet. Det sier noe om hvor høy verdi kornet har hatt da det har blitt brukt som penger, lønn og kirkeskatt i form av hvete.

Farfar viet over 50 år av sitt liv til mølledriften på Hegreneset, frem til mølledriften i 1992 ble nedlagt. I den vestlige verden i dag er vi ikke lengre like avhengig av kornet for vår overlevelse. Vi har mye å takke alle dem som har stått på før oss. I andre deler av verden fortoner det seg annerledes, tenk bare hvor viktig ris er i store deler av Asia. For store deler av verdens befolkning spiller kornet fortsatt en sentral rolle, både i forhold til bosettingsmønster og kosthold.

«Korn eller ikke korn, det var liv eller død» Knut Hamsun, Markens Grøde.

Kildeliste

Litteratur og nettsider

1 Mølleanlegg i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 02.10.20 fra: https://snl.no/m%C3%B8lle_-_anlegg

2 Bergen i Edvard Griegs tid. s.258-258. Hentet 28.09.20 fra: https://issuu.com/skaldforlag/docs/9788279592174_issu_ferdig/26

3 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) - https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-Norge/jordbruksplanter/korn

4 Total kornproduksjon - Hentet 28.09.20 https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/utvikling/produsert-mengde/total-kornproduksjon

5 Sapiens, A brief history of humankind (Yuval Noah Harari; 2011)

6 Vårt daglige brød, Vidarforlaget AS. (Åsmund Bjørnstad; 2010)

7 Steensberg, A. (1986): De hårde kornsorter og de første civilisationer. Naturens Verden.

8 Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Endringer i jordbruket etter svartedauden». Hentet 1. okt. 2020: https://www.Norgeshistorie.no/senmiddelalder/1004-Endringer-i-jordbruket-etter-svartedauden.html.

9 Jordbruk fra 1500-1800. hentet 01.10.20: https://lokalhistoriewiki.no/Jordbruk_fra_1500_til_1800

10 Mikkelsen, E. (1979). Kornets eldste historie i Norge. Korn er liv. Statens kornforretning 50 år. Oslo: Statens kornforretning.

11 Smedshaug, C. A. (2012). Kan jordbruket fø verden? Jordbruket og kampen om ressursene. Andre utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

12 Wasberg, G. C. (1979). Kornforsyningen i historisk perspektiv. Korn er liv. Statens kornforretning 50 år (s. 353–384). Oslo: Statens kornforretning.

13 Kvernhistorie, hentet fra: https://forskning.no/arkeologi-historie-landbruk/da-mel-ble-til-med-handkraft/674623

14 Normann, E. (1934). Norske mylnor og kvernar. Statens Kornforretning, Oslo.

15 Bonden i vikingtiden. Henrik Elling, (2010).Hentet 30.september 2020 - https://historienet.no/sivilisasjoner/vikinger/bonden-holdt-hjulene-i-gang

16 Opplysningskontoret for brød og korn, 2020. https://ndla.no/nb/subjects/subject:37/topic:a3f05680-5dc3-42ee-918b-e04b3f4c4c30/topic:1:186090/topic:f9471db3-0b72-4ac4-b1b3-7fea878e1927/resource:1:5782

18 Er sårbare uten kornlager, hentet 02.10.20 fra: https://arkiv.klassekampen.no/article/20200323/ARTICLE/200329989

19 Hvorfor Norge bør starte kornlagring. Hentet 15.08.20 fra: https://www.agrianalyse.no/getfile.php/13943-1513670658/Dokumenter/Dokumenter%202013/Rapport%202%20-%202013_korn%20og%20krise.pdf

20 Svihus, Birger: korn i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. oktober 2020 fra https://snl.no/korn

21 Norsk arkitekturhistorie (Brekke, Nordhagen og Lexau; 2008) Det Norske Samlaget, 2008.

22 Schjelderup, Helge og Brekke, Nils Georg (1997): Hus på vestkysten gjennom 4000 år. Fortidsminneforeningen og Norsk kulturråd

23 Norgeshistorie.no, Dag Hundstad, «Det store hamskiftet». Hentet 6. jan. 2021 fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1522-det-store-hamskiftet.html.

Informanter

17 Torbjørn vassenden (informant)

Bilder

Bilde forside:

Bilde side 8:

Bilde side 9:

Illustrasjon side 10:

Bilde side 14:

Bilde side 15:

Bilde side 17:

Bilde side 18:

Bilde side 19:

Bilde side 10:

Bilde side 20:

Bilde side 20:

Bilde side 20:

Bilde side 24:

Bilde side 26:

Bilde side 28:

Bilde bakside: https://digitaltmuseum.no/021017240272/kornbinding-i-galasen-5-personer-i-aktivitet Widerøe

Bilde fra Jo Gjertstad sin bok og Widerøe

Korndyrking i Norge: CC-BY-SA-4.0 Leverandør: nyhetsgrafikk.no

Terje vigen, tegnet av Christian Krohg (1892).

Steingjerder, Byggogbevar.no

Forside av bok: Terje vigen, av Ibsen.

Christian Krohg (1852–1925), Kampen for tilværelsen.

Rasjoneringskort 1943. http://www.kildenett.no/portal/kilder/1176975227.59

Korndyrking i Norge: CC-BY-SA-4.0 Leverandør: nyhetsgrafikk.no

Såmannen. Albin Egger-Lienz 1903, Litografti fra Haugs, Hordaland.

Mann med ljå (1848)

Kasteskovl (https://digitaltmuseum.no/011022720306/kasteskovl)

Digitalt museum

Atelier KK, Hæggernes valsemølle.

Atelier KK, 1934. Hæggernes valsemølle.

Vincent Van Gogh