HÆGGERNES VALSEMØLLE

Ytterst på Hegreneset i Sandviken, litt utenfor Bergen sentrum, finner man Hæggernes valsemølle. Ved innseilingen til Bergen er den store siloen noe av det første man får øye på. Møllekvartalet består av fem sammensatte bygninger som har blitt brukt til maling og oppbevaring av korn til mel- og ølproduksjon fra 1868 frem til nedleggelsen i 1992. I dag er det et kulturminne som skal bevares gjennom bruk. Min far, Torbjørn Vassenden vokste opp i møllekvartalet og hans far, Kjell Vassenden bodde og arbeidet ved møllen i over 50 år. Det er interessant hvordan noen kan vie et helt liv til kornet. Hvor viktig har egentlig produksjonen og lagring av korn vært for vår overlevelse på Vestlandet?

Fra lokale kverner - til store importanlegg Halvparten av all dyrket jord i verden blir brukt til kornproduksjon. I Norge har vi vært avhengig av hveten for vår overlevelse, akkurat som de har vært avhengig av ris i Asia og mais i Sør-Amerika.20 Ris er den desidert viktigste kornarten i Øst-Asia og metter flest mager av alle kornsortene som blir produsert i dag.

Hæggernes valsemølle var et svar på det økende behovet for lagringsplass av korn på 1800-tallet. Møllene gikk fra å være lokale kverner på gårdene til store importanlegg i byene. Flere av sjøbodene langs vågen i Bergen ble kjøpt opp for å bli brukt til kornlager. To av bodene befant seg på Hegrenes, der møllen i 1868 ble satt i drift av Anton og Wilhelm Mohr og danske kompanjonger.

Bergen var en attraktiv plass å etablere seg på grunn av den godt etablerte handelsveien og nærheten til sjøveien. Det eneste som ikke var tilgjengelig var ledig vannkraft til mølledriften, så de satset på en dampdrevet mølle. Fordelen var at denne måten å drive mølledrift på, ikke var avhengig av mengden nedbør og tilgang på nok vannkraft.2 Denne dampmaskinen ble bygget på Bergen Mekaniske Verksted som var en av Norges største arbeidsplasser frem til 1970-tallet. Med over 3000 arbeidere og et stort behov for å bosette de i området ble det bygget arbeiderboliger i Solheimsviken.

Møllen og bolighusene inne på mølleområdet. Foto: ukjent, ca 1970.

De fem familiene inne på mølleområdet

Flere av arbeiderne på Hæggernes mølle bodde også på og rundt området. I tillegg til møllearbeiderne som jobbet med produksjon av mel hadde møllen blant annet en kjemiker, to snekkere, to smeder, og to elektrikere som utførte vedlikehold. De måtte jo ha et sted å bo! Møllemesteren bodde i møllemesterboligen på toppen like utenfor porten til området. Min far og familien bodde i kjellerleiligheten i møllemesterboligen. Seinere flyttet de ned i et eget hus inne på mølleområdet. Inne på området bodde det fem familier og like innenfor porten på toppen var det et rekkehus med tre familier. På Jegermyren bodde kjemikeren og i Nyhavn bodde den andre smeden og en lastebilsjåfør.17

Et års beredskapslager Mølledriften var i kontinuerlig endring og det var hele tiden stor aktivitet i området ifølge min far. Den største forandringen på området var siloen som ble oppført mellom 1943-52. Den ble oppført der fordi det frem til 1995 var krav om å ha et års beredskapslager av matkorn og mel. Det var mange slike bygg rundt om i Norge. Beredskapsordningen ble avviklet i 2003 og mange silobygg står derfor tomme i dag og er klar for en ny bruk. 18

Under første verdenskrig førte problemene med Norges kornforsyning til at staten opprettet et kornmonopol og at Statens Kornforretning ble opprettet. Det førte til mange sammenslåinger og oppkjøp av forskjellige mølleanlegg i Norge. Rasjonalisering gjorde at mølledriften på Hegreneset opphørte i 1992 og bygningsmassen ble sogt til firmaet Rolf Olsen AS. I dag er Hegreneset et fredet kulturminne som skal vernes gjennom bruk. Dagens eiere og Cubus arkitekter ønsker å utvide møllekvartalet til kontorer for 250 mennesker, næring og lager.17