Forord

Det der er ikke rasisme, dessuten finnes det ikke her … Dette er et typisk utsagn i land der rasisme antas å ligge på historiens skraphaug. Norge var, men er ikke lenger et slikt land. I etterkant av Black Lives Matter-demonstrasjonene våren 2020, har rasisme vært tema på lørdagsunderholdningen, på utstilling, gjestet utallige paneler og blitt del av politiske partiprogrammer. Personlige vitnesbyrd om erfaringer med rasisme har så å si daglig vært del av mediebildet: Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte hva gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme.

Rasisme har også blitt et mindre kontroversielt tema. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut av, hvordan rasisme skal måles og hvor utbredt rasisme er – teorier om rasisme, med andre ord. Kritisk raseteori, hvite privilegier, strukturell rasisme, mikroaggresjon og interseksjonalitet er teoretiske begreper som lenge har preget forskningsfeltet på rasisme. Begrepsapparatet er i all hovedsak utviklet i USA og England, land med en ganske annerledes historie enn Norge. Er begrepene og teoriene de viser til, likevel nyttige redskaper i studier av rasisme i Norge? Denne bokens forfattere har alle forsket på rasisme og diskriminering, og de ble spurt: Hvilke begreper og perspektiver hentet fra internasjonal rasismeforskning er nyttige i analyser av rasisme i det norske samfunnet? Hva kan disse perspektivene – og begrepene – hjelpe oss med å forstå?

I etterkant av terrorangrepet 22. juli 2011 økte norsk forskning på rasisme, naturlig nok med vekt på en ideologisk og dødbringende variant. Derfor vet vi mye om rasisme som grunnelement i høyreekstremisme. Norsk forskning besitter også en del kunnskap om diskriminering på arbeidsmarkedet. Forskning på erfaringer med rasisme er det derimot lite av. De mange individuelle er-

9

faringene vi i nyere tid har fått innblikk i gjennom mediene, er en unik kilde til kunnskap, men kan også lett fremstå som en rekke enkelthendelser uten sammenheng. Derfor har jeg også spurt bokens forfattere om hvorvidt det faget de representerer, kan gi noen svar på rasismens referanser og på hvilke mønstre vi finner i erfaringer innen ulike minoritetsgrupper.

Boken inneholder et utvalg av perspektiver fra ulike fagfelt, og er en inngang til rasisme som tema for forskning – og til rasisme som fenomen. Kapitlene er strukturert i ulike tematiske bolker, og til sammen viser de bredden i norsk rasismeforskning. Bidragene kan også leses uavhengig av hverandre. Noen nøkkelbegreper vil derfor gå igjen.

Boken er skrevet, samlet og redigert til deg som skal skrive en bachelor- eller masteroppgave og trenger kunnskap om rasisme som forskningsfelt. Men den er også til deg som vil vite mer om rasisme i norsk historie og samtid.