Introduksjon

Forord

Skolen som læringsarena ble første gang utgitt i 2005. Denne utgaven er den tredje reviderte og oppdaterte versjonen av boka. I boka tar vi for oss sentrale spørsmål knyttet til læring, læringsmiljø, motivasjon, selvoppfatning og utvikling av selvstendighet. Vi reiser spørsmål om hvordan læringsmiljøet i skolen kan legges til rette for gode lærings- og utviklingsprosesser.

Vi har lagt vekt på at boka ikke skal bli et oppslagsverk med «litt om alt». Isteden har vi valgt å være selektive i utvalget av teorier og forskningsresultater. Valget av teorier og forskningsresultater har vært styrt av hensynet til hva vi mener har størst praktisk og teoretisk interesse fra et pedagogisk synspunkt, men også ut fra hensynet til at boka skal gi en helhetlig forståelse.

Gjennom hele boka har vi lagt vekt på å drøfte pedagogiske implikasjoner av teorier og forskningsresultater. Teorier kan ses som modeller av virkeligheten eller som briller som virkeligheten ses gjennom, mens implikasjonene av teoriene kan ses som prinsipper eller anbefalinger for pedagogisk praksis basert på bestemte teorier. Slike prinsipper er generelle og kan ivaretas på ulike måter. Det gjør profesjonelle lærere best når de kjenner både prinsippene og teoriene som leder frem til prinsippene. Systematiske fremgangsmåter for å ivareta prinsippene kalles gjerne metoder. Slike metoder kan lette lærernes arbeid, men kan etter vår oppfatning ikke erstatte lærerens skjønn basert på teori, pedagogiske prinsipper og kjennskap til elevene.

Boka er skrevet for lærere, lærerstudenter og andre som har ansvar for barn og unge. Oppmerksomheten rettes særlig mot læring og utvikling i skolesammenheng og mot betydningen av læringsmiljøet i skolen. Men de prinsippene vi tar opp, er allmenne og gjelder læring og utvikling i alle sosiale sammenhenger, også utenfor skolen, for eksempel innenfor organiserte fritidsaktiviteter og i arbeidslivet. Vi tar

sikte på å gi innsikt i hvordan det vi gjør eller unnlater å gjøre som oppdragere og pedagoger, kan få langsiktige konsekvenser for barn og unge.

Samtaler med Cecilie Skaalvik har vært til stor hjelp i arbeidet med boka. En stor takk går til henne.

Trondheim, juli 2021

Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik

Kapittel 1

Introduksjon

Organisering, planlegging og gjennomføring av undervisning har både et langsiktig perspektiv og et her og nå-perspektiv. Her og nå-perspektivet handler om at elevene i Norge bruker 13 år av livet på skolen. Det elevene opplever på skolen i disse årene, er derfor avgjørende for deres trivsel og livskvalitet i en lang periode av livet. Det gjelder både faglige og sosiale opplevelser – opplevelse av å mestre eller ikke mestre arbeidet i skolen, opplevelse av å bli verdsatt og medregnet eller av å bli oversett og ekskludert og opplevelse av å ha gode venner eller opplevelse av ensomhet.

Det langsiktige perspektivet handler om at skolen skal ruste elevene for livet, slik at de kan ta egne valg, følge sine idealer, justere kursen når det er ønskelig eller nødvendig, skaffe seg ny innsikt og finne løsninger på nye problemer. Det krever at skolen bidrar til å utvikle elever som er selvstendige – som tar sine egne beslutninger, setter seg egne mål og setter sine egne grenser. Selvstendigheten er også nødvendig for å utvikle divergent tenking og evne til å løse nye problemer. Selvstendighet, forstått som å sette seg egne mål, ta sine egne beslutninger, styre sin egen atferd og vurdere egne handlinger, vil vi i denne boka omtale som å være agent i eget liv (for en utdyping se kapittel 2). I sosial kognitiv teori brukes begrepet human agency om å være agent i eget liv. Bandura (1997) definerer human agency som å influere intensjonalt på egen livssituasjon.

Selv om disse to perspektivene, her og nå-perspektivet og det langsiktige perspektivet, er ulike, henger de også nøye sammen. Det skyldes at det elevene opplever på skolen fra de er seks til de er nitten år, bidrar til å forme dem som mennesker. Utvikling av selvstendighet og av evne til å fungere som agent i eget liv er ikke bare et spørsmål om å lære skolefag, men påvirkes av alle erfaringer elevene gjør i skolen. Begge perspektivene viser derfor skolens ansvar både for det faglige og sosiale læringsmiljøet.

Både selvstendighet og ideer som er beslektet med å være agent i eget liv, fremheves i Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 (LK 2020). Her fremheves frihet, selvstendighet, ansvarlighet og livsmestring som mål for opplæringen i skolen. LK 2020 siterer skolens formålsparagraf, hvor det blant annet heter «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i fellesskap i samfunnet» (s. 7). LK 2020 innfører også Folkehelse og livsmestring som et av tre nye tverrfaglige tema i skolen. I den overordnede delen av LK 2020, som gjør rede for verdier og prinsipper for grunnopplæringen, beskrives målsettingen med Folkehelse og livsmestring på følgende måte (s. 16):

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Det tverrfaglige emnet Folkehelse og livsmestring i LK 2020 representerer en viktig presisering av målet for opplæringen i skolen. Det gir alle som arbeider i skolen, en påminning om at et overordnet mål med opplæringen er å utvikle selvstendighet, gi elevene tro på seg selv (som i LK 2020 kalles positivt selvbilde), utvikle elevenes evne til å mestre egne liv og utvikle og bevare elevenes psykiske helse. Selv om den skolefaglige kunnskapen har egenverdi, har den også en videre målsetting. Vi ser denne videre målsettingen som å ruste elevene til å fungere som agent i eget liv.

Til tross for denne viktige presiseringen er livsmestring et uklart begrep. Begrepet mangler et klart innhold, og ulike aktører kan forstå det på ulik måte. Det betyr at et viktig aspekt ved skolens målsetting kan bli forstått forskjellig fra skole til skole og fra lærer til lærer.

Mens LK 2020 bruker betegnelsen selvbilde, vil vi bruke det faglig innarbeidede begrepet selvoppfatning (se kapittel 3). Og mens LK 2020 bruker betegnelsene livsmestring og å mestre eget liv, vil vi i denne boka bruke betegnelsen å være agent i eget liv (se kapittel 2). Når vi bruker betegnelsen å være agent i eget liv (human agency), er det fordi denne betegnelsen sterkere markerer at det handler om selvstendighet og om å influere intensjonalt på egen livssituasjon. Å være agent i eget liv innebærer å sette seg egne mål, men også om å vurdere resultatet av egne handlinger og om å