Bokens oppbygging

I kapittel 2 Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: teoretiske perspektiver stiller Carl Cato Wadel og Åse Dagmar Knaben følgende spørsmål: Hvilke perspektiver kan barnehagen dra nytte av i å utvikle seg til å bli en mer lærende organisasjon? Rammeplanen for barnehagen slår fast at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Det er et krav som et blitt uttrykt i flere politiske dokumenter siden 2006. I disse dokumentene blir det imidlertid ikke forklart hvordan barnehagen skal bli en lærende organisasjon. Organisasjonsforskeren Peter Senge er en av de viktigste bidragsyterne til teorien om lærende organisasjoner. I dette kapittelet presenteres Senges (1999) perspektiver på utvikling av en mer lærende organisasjon. Senge ser en lærende organisasjon som en organisasjon der folk kontinuerlig lærer og slik utvider sin kapasitet til å skape resultater de ønsker. Han beskriver utviklingen av en lærende organisasjon gjennom arbeidet med følgende fem disipliner: personlig mestring, mentale modeller, felles visjon, gruppelæring og systemtenkning. I kapittelet gis det en fyldig innsikt i de fem disiplinene som en organisasjon ifølge Senge må arbeide systematisk med for å bli mer lærende.

Videre i kapittel 3 Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: anvendelse av Senges perspektiver i utviklingsarbeid i barnehagen tar Wadel og Knaben for seg hvordan barnehagen kan anvende innsikt i disiplinene til Peter Senge, presentert i kapittel 2, i sitt arbeid med å utvikle en mer lærende barnehage. De stiller i dette kapittelet følgende spørsmål: Hvordan kan innsikt i de fem disiplinene til Senge hjelpe ledere i barnehagen i å utvikle og opprettholde barnehagen som en lærende organisasjon? I kapittelet går forfatterne nærmere inn på hvordan barnehagen kan tenke og arbeide med personlig utvikling og mestring, bevisstgjøre seg på og utfordre mentale modeller blant de ansatte, utforme en felles visjon, få til gruppelæring og tenke helhetlig for å utvikles til en mer lærende organisasjon. Forfatterne knytter praktiske eksempler til hver av de fem disiplinene. Barnehagen må, for å være og forbli en lærende organisasjon, kontinuerlig og systematisk arbeide med alle de fem disiplinene parallelt.

Pål Roland skriver i kapittel 4 Ledelseskompetanse: hvordan lede utviklingsprosesser i barnehagen? om implementeringsteori og hvordan ledelse av endringsprosesser kan foregå. Fullans (2014) teori om pedagogisk utvikling danner det teoretiske grunnlaget. I barnehagesektoren foregår mange typer endringsarbeid, både lokalt og nasjonalt initiert. Målet med endringsarbeid er å stimulere til kvalitetsforbedring, slik at barn til enhver tid er sikret et best mulig tilbud. Endringsarbeid er komplisert og forutsetter et systematisk læringsarbeid i hele

personalet. Dette innebærer kunnskap og forståelse av endringsprosessen og implementeringen som omhandler hvordan teori og aktiviteter omsettes til praksis. Omfattende forskning viser at god og tydelig ledelse er avgjørende for å lykkes i endringsprosessene. Dette kapittelet handler om hvordan ledere kan orientere seg i denne kompleksiteten og drive et utviklingsarbeid som har en kollektiv orientering. Ledelsen må finne en retning i arbeidet, utvikle en plan for det og stimulere til systematisk læring. En læringsstrategi som har et sterkt fokus på de kollektive læringsprosessene, skaper profesjonelle lærende fellesskap, og strategien ser ut til å egne seg godt for barnehagesektoren. Det blir videre beskrevet hvordan en barnehage kan utvikle et profesjonelt lærende fellesskap.

I kapittel 5 Planarbeid i barnehagen bygger Marit Alvestad på empiri fra den kvalitative studien i Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)-prosjektet (Alvestad et al., 2019). Resultatene fra den kvalitative GoBaN-studien er videreutviklet og publisert i boken Pedagogisk kvalitet i barnehagen (Alvestad & Gjems, 2021). Alvestad gir i foreliggende bok en selvstendig andregangsanalyse fra den kvalitative GoBaN-studien. Dette kapittelet retter søkelyset mot hva som kjennetegner et godt planarbeid i barnehagen, og hvilke utfordringer som kan oppstå der. Rammeplanen gir føringer for barnehagenes valg av verdier og innhold i den pedagogiske virksomheten. Barnehagene er pålagt å utarbeide en årsplan som kan gi et grunnlag og en retning for personalets pedagogiske arbeid (Utdanningsdirektoratet, 2017). Planarbeidet er en sammensatt og krevende prosess. Teoretisk bygger kapittelet på didaktisk teori, læreplanteori og -praksis, teori om lærende organisasjoner samt aktuell forskning om planarbeid i barnehagen (Goodlad, 1988; Gundem, 2011; Pinar et al., 2004). I resultatene kommer det frem tre områder av betydning for arbeidet med årsplan og utvikling i praksis. Det ene er betydningen av en bevisst og klar ledelse, det andre er aktiv deltakelse fra hele personalet, og det tredje handler om betydningen av motivasjon og mestringstro i arbeidet med planarbeid.

Videre i kapittel 6 «Jeg savner et sted å lese for barna»: materialitetenes betydning for læringsfellesskap i barnehagen tar Anita Berge utgangspunkt i egen doktoravhandling (Berge, 2015) og undersøker hvilken innflytelse materielle rammer og tradisjoner har på barnehagepersonalets sosiale praksiser og pedagogiske arbeid. I kapittelet løftes det frem hvordan barnehagen som sted med rom og innredning påvirker barnas lek og personalets pedagogiske arbeid og relasjoner til barna. Studien viser hvordan materialiteten i et nytt barnehagebygg utfordrer personalets idealer og innarbeidede praksiser og legger føringer på det pedagogiske arbeidet. Kritisk diskursanalyse (Fairclough, 1992) og Giddens’ strukturasjonsteori (Giddens, 1984), som begge hevder at mennesker både reproduserer og endrer

samfunnet de tilhører gjennom hverdagslivet de lever der, er sentrale rammer for analysen. Sammen med teori om materialitet og tradisjonens betydning danner disse et sentralt grunnlag når de empiriske analysene diskuteres.

I kapittel 7 Barnehageutvikling: partnerskap mellom utdanningssted og barnehage i universitetsbarnehagesatsingen beskriver Inger Benny Espedal Tungland gjennom autoetnografisk tilnærming sin egen deltakelse som koordinator i pilotprosjektet universitetsbarnehager. Dette kapittelet handler om nyetablering av partnerskap mellom en barnehage og en barnehagelærerutdanningsinstitusjon i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Tungland presenterer erfaringer og refleksjoner knyttet til arbeidet med å pilotere og utvikle et likeverdig partnerskap mellom barnehage og UH. I kapittelet viser Tungland dilemmaer ved å tre inn i det tredje rommet som brukes som en metafor for møteplasser eller grensekryssende aktiviteter hvor praktisk og akademisk kunnskap møtes (Lillejord & Børte, 2014; Zeichner, 2010). Studien viser at partnerskapet er et kollegialt arbeid mellom både institusjoner og ulike fagpersoner. Dette er et komplekst arbeid som også omfatter personlig involvering der emosjoner kan være av betydning for samhandlingen (Munthe, 2017). Felles nye innsikter kan oppnås om prosessene preges av gjensidig tillit og felles ansvar på de ulike nivåene i den stadige, pågående utformingen av satsingen på universitetsbarnehager.

Margrethe Jernes skriver i kapittel 8 Sivilt mot: perspektiver på utvikling i barnehagen om utviklingen i dagens samfunn med spor av utviklingstretthet knyttet til barnehagefeltet. Jernes argumenterer for at profesjonsutøverne har tilstrekkelig kompetanse og danning til å analysere og vurdere kritisk læreplaner, så vel som ytre styring og krav om utvikling. Kapittelet er skrevet frem i sjangeren saklig essay inspirert særlig av Brinkmanns (2018) og Vetlesens (2011) synspunkter på offentlig styring. I kapittelet peker Jernes på betydningen av kritisk og analytisk tenkning rettet mot ideologier og ulik bakgrunn som kan ligge til grunn for styringsdokumenter og læreplaner.