1.2 Retorikk og retorikkdidaktikk

typer tekster. Denne analytiske bruken av retorikk begynner allerede på

ungdomstrinnet og strekker seg helt fram til Vg3, der retorisk analyse er

en hyppig gitt oppgave til skriftlig eksamen. For det andre skal elevene på

ungdomstrinnet og i videregående skole trekke veksler på retorisk kunn

skap når de selv skal overbevise andre gjennom språket, blant annet når de

deltar i diskusjoner og holder muntlige presentasjoner. 1

Retorikkens relevans for skolen går imidlertid langt ut over de kompetansemålene som eksplisitt nevner ordet retorikk. Muntlig og skriftlig kommunikasjon spiller en avgjørende rolle i læringsarbeidet i alle skolefag, og siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har fagene et felles ansvar for å bidra til utviklingen av elevenes grunnleggende språklige ferdigheter. I dette arbeidet vil retorikken ha mye å bidra med, dels ved å gi lærere og elever en bedre forståelse av hvordan kommunikasjon foregår, dels ved å stille opp helt konkrete retningslinjer for god kommunikasjon.

Det primære formålet med denne boka er å gi lærere den faglige og fagdidaktiske kunnskapen de trenger for å undervise i retorikk i henhold til kompetansemålene i læreplanen og for å kunne ta i bruk retorikk i arbeidet med å utvikle og vurdere elevers muntlige og skriftlige ferdigheter. Et sekundært formål er å gi et bidrag til utviklingen av retorikkdidaktikken som fagfelt. Retorikk er fremdeles et forholdsvis ferskt tema i skolen, både i Norge og i våre naboland, og hvordan vi kan nyttiggjøre oss av denne antikke lærdomstradisjonen i vår tids skole, er et spørsmål som den didaktiske forskningen kun har begynt å svare på.

Boka består av to hoveddeler: I den første gir jeg en grunnleggende innføring i de viktigste begrepene, teoriene og metodene i retorikkfaget. Jeg tar for meg selve retorikkbegrepet, retorikkfagets historie, retorikkens fem

1 Utdanningsdirektoratet 2019

deler, de tre appellformene ethos, pathos og logos, den retoriske situasjonen, kunsten å uttrykke seg høvelig samt retorikkens sjangerteori. I den andre hoveddelen diskuterer jeg hvordan retorikken kan trekkes inn i undervisningen. Jeg presenterer først en framgangsmåte for retorisk analyse og tolkning av tekster og gir et konkret eksempel på hvordan en slik analyse kan gjennomføres. Jeg viser også hvordan man analyserer bilder retorisk, og hvordan man best kan bruke retorikkens greske og latinske fagbegreper i en norskspråklig framstilling. Etter dette gjør jeg rede for de viktigste pedagogiske prinsippene i antikkens retorikkutdanning og drøfter hvilket utbytte vi kan ha av disse i dagens skole. Deretter diskuterer jeg hvordan elevene kan trekke veksler på retorikken når de skal forberede muntlige presentasjoner og delta i diskusjoner, og hvordan lærerne kan legge retorikken til grunn for vurdering av elevenes muntlige ferdigheter.