Kapittel 1 Etikk og moral

Kapittel 1

Etikk og moral

For noen år siden gjennomførte politiet på Sicilia en vellykket razzia i et hus som var bebodd av sentrale medlemmer av mafiaen. Der fant de et notat som viste hvilke egenskaper mafiaen ser etter når de skal rekruttere nye medlemmer. Det første punktet på listen over viktige egenskaper var «god moral». Den som skulle verves til kriminell aktivitet, måtte være et moralsk høyverdig menneske. Hvordan kunne det henge sammen? Er det ikke tvert imot skruppelløse individer som passer inn i mafiaen, folk som ikke kvier seg for å skade andre og bruke vold for å oppnå målene sine? Når mafiaen vil knytte til seg personer med høy moral, tenkes det nok på andre egenskaper. Dette må være folk med høy lojalitet til organisasjonen, som holder munn om de blir satt under forhør av politiet. Kanskje er det også individer som holder det de lover: Har de sagt at de skal brekke fingrene på noen, så gjør de det. I mafialand betraktes altså et lojalt menneske, som følger ordre og bruker tradisjonelle virkemidler, som en person med god moral. Dette illustrerer at det kan være store lokale forskjeller på hva som ansees for god moral, både internt i ett og samme samfunn og på tvers av landegrenser og kulturer.

Ordene moral (latin) og etikk (gresk) kommer fra hvert sitt språk, og sto opprinnelig for sedvane, skikk og bruk. Til hverdags brukes de ofte om hverandre, som synonymer. Politikere og andre sier av og til at de har både moralske og etiske betenkeligheter med å gjøre ting på en bestemt måte. Da har de helgardert seg. Spørsmålet er om de har noen formening om hva som er forskjellen på de to fenomenene. I akademisk litteratur er det de siste tiårene blitt vanlig å trekke et skille

mellom moral og etikk. Her forstås moral som et sett av holdninger, oppfatninger og praksiser, og etikk som et fag eller en disiplin som bidrar med systematikk til dem. Skillet kan trekkes slik (se figur 1.1):

Moral Personlige og felles oppfatninger av hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker Ikke et fag Læres gjennom omgang med andre mennesker

Figur 1.1

Etikk Systematisk refleksjon over hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker Et fag Læres gjennom studier og trening i å anvende prinsipper og begreper

Med denne avgrensingen betraktes etikk som teoretiske betraktninger om moral. Dette gir mulighet til å stille gode spørsmål i for- og etterkant av en beslutning. Vi møter gjerne en situasjon med en umiddelbar moralsk intuisjon som indikerer hva som bør gjøres, hva som er rett, og hva som er galt. Denne er formet av egen, personlig moral, våre oppfatninger av hva som bør gjelde i slike situasjoner. Så kan det være tid til å foreta en etisk refleksjon over hva som er rett og galt å gjøre. Behovet for å gå fra moral til etikk kan oppstå av ulike grunner: Vi kan være i tvil om at den moralske intuisjonen er en god rettesnor. Vi kan stå ansikt til ansikt med en person som er moralsk uenig, og som utfordrer oss til å komme med en nærmere begrunnelse for standpunktet. Da er vi inne i en prosess av etisk karakter.

Forskjellen mellom moral og etikk kan også beskrives ut fra tempoet i beslutninger. Hvis vi følger den moralske intuisjonen vi har i en bestemt situasjon, er det gjerne snakk om en kjapp beslutning, noe som slår oss der og da som rett, og som gir utslag i handling. Etisk refleksjon er noe som foregår i et langsommere tempo. Vi avveier for og imot ulike alternativer. Psykologen Daniel Kahneman (2013) skiller mellom to måter å ta beslutninger på: den kjappe og intuitive som han kaller System 1, og den langsomme og analytiske, System 2. Mennesker er avhengig av begge systemene, og veksler mellom dem i vurderingene sine av hva de skal gjøre. Vi kan si at moralsk intuisjon hører inn under System 1, mens etisk analyse er et eksempel på anven-