Mobbingens psykologi - Hva kan skolen gjøre? 2. utgave by Universitetsforlaget

Dette er en praktisk bok som presenterer framgangsmåter for hvordan skolens ledelse kan bidra til en standard som avdekker mobbing i skolen. Den gir lærerne verktøy for systematisk å kunne bygge relasjoner, rutiner og normer i elevgruppen, beskriver effektive metoder for å stoppe mobbing og understreker hvor viktig samarbeidet med de foresatte er. Boka løfter også fram tydelige modeller for hvordan de små, stødige stegene fører til en bedre skole. Denne andre utgaven er supplert med nye kapitler om nettmobbing og avdekking av mobbing.

Erling Roland

Mobbingens psykologi er en grunnleggende bok om mobbing i skolen. I boka gjennomgår Erling Roland norsk og internasjonal forskning, og han gir leseren ny innsikt i mobbingens ulike mekanismer, hvem plagerne og mobbe-ofrene er og hvilken innvirkning klassen, skolen og hjemmeforholdene har på mobbing.

Hva kan skolen gjøre? 2. utgave

« … en nyttig inspirasjonskilde for dem som ønsker å planlegge og gjennomføre tiltak mot mobbing på sin arbeidsplass.» (Professor Kjell Skogen, Spesialpedagogikk om førsteutgaven av Mobbingens psykologi)

Erling Roland

Erling Roland er professor i pedagogisk psykologi og arbeider ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Han er utdannet lærer med doktorgrad i pedagogikk.

Hva kan skolen gjøre? 2. utgave

ISBN 978-82-15-02283-3

Mobbingens psykologi

Erling Roland

Mobbingens psykologi Hva kan skolen gjĂ¸re?

2. utgave

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02283-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Gundersen og meg Sats: Universitetsforlaget/Sissel Tjernstad Trykk og innbinding: 07 Media AS Boken er satt med: Baskerville 10,5/13 pkt Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Innhold

Forord...................................................................................................11

Ikke alle mener at mobbing er skadelig........................................... 11

Kapittel 1 Fra hjemlige trakter...................................................................13 Kapittel 2 Bakgrunn..............................................................................................17 Kapittel 3 Hva er mobbing?................................................................................22 Kapittel 4 Kontaktmobbing.............................................................................28

Klassestørrelse.................................................................................. 30 Skolestørrelse................................................................................... 31 By og land........................................................................................ 31 Smått er godt.............................................................................. 32 Profesjonalitet og kompetanse.................................................... 34

Kapittel 5 Nettmobbing......................................................................................35

De første undersøkelsene................................................................. 36 Online-generasjonen....................................................................... 38 Grunntrekk...................................................................................... 40

Kapittel 6 Den brutte kurven.........................................................................42

Resultater......................................................................................... 42 Manifest mot mobbing.................................................................... 44 5

Innhold

Kapittel 7 Mobbeofrene og plagerne........................................................47

Utseende, klær og dialekt................................................................. 48 Fysisk styrke..................................................................................... 49 Skoleprestasjoner............................................................................. 49 Selvbildet......................................................................................... 50 Frykt og angst................................................................................... 51 Depresjon og selvmordsfare............................................................. 52 Muskel- og skjelettplager................................................................. 53 Popularitet....................................................................................... 53 Seksuell orientering.......................................................................... 54 Aggressivitet og aggresjon................................................................ 55 Reaktiv aggressivitet og aggresjon................................................... 55 Proaktiv aggressivitet og aggresjon.................................................. 57 Aggressivitet og mobbing................................................................. 59 Hjemmeforhold............................................................................... 61 Vekslerne.......................................................................................... 62 Konklusjon....................................................................................... 63

Kapittel 8 Skolens betydning.........................................................................65

Ledelsen og kollegiet........................................................................ 65 Klassen............................................................................................. 66 Konklusjon....................................................................................... 68

Kapittel 9 Teorier om mobbing......................................................................70

Eksempel på teori............................................................................ 70 Andre teorier................................................................................... 71 Mobbing og andre problemer......................................................... 75

Kapittel 10 Mobbingens psykologi.................................................................77

Mobbing som interaksjon................................................................ 78 Tilhørighet ved fellesorientering...................................................... 78 Kollektiv antagonisme..................................................................... 79 Makt ved å påvirke.......................................................................... 80 Makt ved avmakt............................................................................. 81 Hemninger....................................................................................... 81 Sosial distanse............................................................................. 83

Innholdďťż

Innhold

Stimulans og reduksjon av hemninger............................................. 84 Tilskuere.......................................................................................... 84 Oppsummering om interaksjon....................................................... 85 Personlighet og bakgrunn................................................................ 85 Personlighetene.......................................................................... 85 KjĂ¸nnstypisk mobbing..................................................................... 87 Familien........................................................................................... 88 Kontekst........................................................................................... 89 Klassen....................................................................................... 90 Autoritativ klasseledelse................................................................... 91 Skolen.............................................................................................. 92 Samfunnet........................................................................................ 93 En modell......................................................................................... 94 Kapittel 11 Prinsipper for tiltak....................................................................97

Tydelige voksne................................................................................ 98 Konsistens........................................................................................ 99 Rutiner og prosedyrer.................................................................... 100

Kapittel 12 Autoritativ klasseledelse.....................................................102

Faglig fokus og organisering.......................................................... 104 Omtanke........................................................................................ 106 Grenser.......................................................................................... 108 Delegering...................................................................................... 109 Gruppeledere................................................................................. 109 Elevsamtaler.................................................................................. 110

Kapittel 13 Mobbingsfokusert forebygging.........................................112

Litteratur........................................................................................ 113 Film................................................................................................ 114 Drama............................................................................................ 115 Rollespill........................................................................................ 116 Skriftlig framstilling........................................................................ 116 Klassens time................................................................................. 117 Kombinasjoner og aktualisering.................................................... 118 Regler............................................................................................. 119

Innhold

Kapittel 14 Friminutt...........................................................................................121

Kontakt og kontroll........................................................................ 121 Vester............................................................................................. 122 Rektor............................................................................................ 122 Skoledagens slutt............................................................................ 123

Kapittel 15 De foresatte....................................................................................124 Kapittel 16 Overganger......................................................................................126

Ny skole......................................................................................... 126 Stabilitet......................................................................................... 128 Eskorte........................................................................................... 129 Informasjon................................................................................... 129

Kapittel 17 God start...........................................................................................131

Skolegården................................................................................... 131 Klassen........................................................................................... 133 Fellessamling.................................................................................. 134 Første skoledag videre.................................................................... 136 Fellesrommet videre....................................................................... 136

Kapittel 18 Avdekking og vedtak.................................................................138

Tillit............................................................................................... 139 Rutiner........................................................................................... 139 Klasseforeldremøtet.................................................................. 139 Elevundersøkelse...................................................................... 140 Personlige konferanser.............................................................. 140 Grunnrutinene......................................................................... 141 Grundige undersøkelser................................................................. 141 Appendiks................................................................................. 143 Dokumentasjon........................................................................ 143 Tolkning................................................................................... 143 Forsterket, skriftlig elevundersøkelse......................................... 144 Personlig intervju...................................................................... 144 De foresatte.................................................................................... 144

Innhold

Kontaktmobbing og nettmobbing................................................. 145 Enkeltvedtaket............................................................................... 145 Kapittel 19 Intervensjon....................................................................................148

Episoder......................................................................................... 148 Prosedyren..................................................................................... 149 Mobbeofferet............................................................................ 149 Plagerne.................................................................................... 151 Samtale med gruppa................................................................ 153 Alternativer.............................................................................. 155 Plagerne møter mobbeofferet................................................... 156 Foreldrene til mobbeofferet...................................................... 157 Plagernes foreldre..................................................................... 158 Alle foreldrene.......................................................................... 160 Foreldrene, plagerne og kanskje mobbeofferet......................... 161 Klassemøte............................................................................... 161 Sanksjoner................................................................................ 162 Klasseforeldremøte................................................................... 163 Oppfølging..................................................................................... 166 Mobbeofferet............................................................................ 166 Plagerne.................................................................................... 167 Vekslerne........................................................................................ 168 Mekling.......................................................................................... 169

Kapittel 20 Kvalitet og implementering.................................................171

Kvalitet........................................................................................... 171 Implementering............................................................................. 172 Energi og effekt........................................................................ 173 Rask effekt................................................................................ 175 Førsteinntrykket....................................................................... 176 Tydelige holdninger mot mobbing........................................... 177 Basisstandarden........................................................................ 178 Organisering.................................................................................. 178 Prosjektorganisering................................................................. 179 Modeller................................................................................... 179 Mandatet.................................................................................. 181 Hele personalet........................................................................ 181 Foreldrerådets arbeidsutvalg.................................................... 182 9

Innhold

Elevr책det.................................................................................. 183 Skriftlig plan............................................................................. 183 Kapittel 21 Rektor og ledergruppa............................................................184 Kapittel 22 Anja.........................................................................................................187 Referanser........................................................................................201 Register..............................................................................................213

Forord

Ikke alle mener at mobbing er skadelig Heldigvis kommer mange fra det med helsa og optimismen i behold, men sårene er tydelige for en del. Barndommen har også en verdi i seg selv. Sølvi Magerøy, som måtte tåle å bli mobbet i mange år, sa det slik (Midtbø og Magerøy 2004, s. 21): Fader Vår. Du som er i Himmelen. Vær så snill – hjelp meg til å bli usynlig eller gi meg en venn hvis det er mulig. Amen.

Framtidsutsiktene for plagerne er også langt dårligere enn for de andre i klassen. Det var min hensikt å skrive en praktisk bok som kunne leses av forskere, foreldre, studenter og dem som arbeider med barn og unge. Mobbingens psykologi er ikke bare praktiske forslag. Evnen til å forebygge, til å se det usynlige og til å gripe inn blir styrket av kunnskap. Kunnskap om spillet når mobbing skjer. Om hovedpersonene og tilskuerne. Om betydningen av de voksne og samhandlingen dem imellom. Jeg håper dette teoretiske stoffet kan komme til nytte for praktiske tiltak, for undervisning av studenter og for forskning. Hovedarenaen i boka er skolen, men mye av det samme er til stede i fritidsklubben og på arbeidsplassen til voksne. Sølvi Magerøy var ikke sikker på om det var mulig. Heldigvis kan vi nå med stor sikkerhet si at riktige tiltak reduserer mobbingen betydelig. Tove Flack, Kjersti Roland Holme, Bente Roland Thorsen og Grete Vaaland leste deler av manus til førsteutgaven, som kom i 2007, og jeg takker for gode kommentarer. Hjalmar Arnø har gitt svært nyttige innspill til andreutgaven, om jussen knyttet til tiltak mot mobbing. I andre utgave er det kommet nye kapitler om avdekking og om nett11

Forord

mobbing. Det er også gjort endringer i teksten i de fleste kapitlene, og ny litteratur er tatt inn. Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger har vært min base i mange år, og navnet på senteret dukker opp en rekke steder i teksten. I 2013 kom det en navneendring, og min arbeidsplass heter nå Læringsmiljøsenteret. Stavanger, november 2011 Erling Roland

Kapittel 1

Fra hjemlige trakter

På bordet foran meg ligger noen av bøkene han har skrevet, samt postkort og fotografier. Av de siste bildene ser jeg at han er blitt gammel. Ansiktet er likevel sterkt. Øynene er klare og dype, som om de har sett det ufattelige. Cveja Javanovic var ung i 1942. Under første fase av den andre verdenskrigen ble han tatt for motstandsvirksomhet i Serbia og satt på et fangeskip med ukjent mål. Vi går bort, vi fjerner oss, men i tankene mine blir jeg igjen, jeg blir igjen ... I går hadde vi besøk, ja, kanskje siste besøk, siste møte med våre kjæreste. Min eldre bror, min søster og min kone med vår lille sønn på ti måneder besøkte meg og tok avskjed med meg. Min lille gutt ... Etter en lang tid holdt jeg ham i armene mine, kysset og kjærtegnet ham mens han virret håret mitt, uordentlig og skittent som det var. De leverte meg en liten koffert med noe undertøy og litt av det de kunne unnvære. I kofferten var også en serbisk-tysk ORDBOK, en lærebok i tysk, ett hefte, en blyant ... Men i læreboka var to små foto: Min kone med vår lille gutt i armene sine, og hun med ham ved brystet sitt. Jeg så lenge, lenge etter dem da de gikk tilbake (Javanovic 1988, s. 9–10). Først gikk skipet motstrøms på Donau fra Beograd til Budapest og Wien. De var stuet som dyr i lasterommet. Over på jernbanenettet og kuvogner til Stettin. Transportskipet Gotha ventet og tok dem til Bergen. Så over på Konstanza. De hadde en vag anelse om å seile nordover. Det var det nordiske sommerlyset de så, de gangene lasterommet ble låst opp. Slag, spark, bajonetter. Toalettid, en gang i døgnet, så ned igjen til larmen og sulten. Til slutt la skipet til kai, og det viste seg å være en beskjeden havn i Porsangerfjorden. For dem var stedet fremmed, goldt og uvirkelig. De var 374 «Stücke». Mange var magre og flere syke. Han var blitt tynn, 13

Kapittel 1 Fra hjemlige trakter

men var fysisk sterk. Også psykisk robust og intelligent. Utdannet lærer og godt orientert. De går sørover og ser et skilt uten angivelse av avstand som peker mot LAKSELV. Lange dagsmarsjer, lite og dårlig mat. Døden begynner å få tak i de svakeste. Auf ! – roper vokterne. – Opp! – Weiter gehen! Vi går videre! Veien snor og slynger seg mellom mindre og større innsjøer. Vi fortsetter langs veien – som er uten tilbakekomst for mange blant oss, er jeg redd (s. 23). De fleste når fram til Lakselv, men de skal videre på lastebiler til Karasjok. Den første av mange leirer som Cveja Javanovic på en eller annen måte overlevde. Omkring 30 000 krigsfanger fra Russland, Polen og Jugoslavia ble transportert til Norge, og forholdene i mange av leirene kunne sammenliknes med de mer kjente konsentrasjonsleirene i Mellom-Europa. Planen var todelt. Man skulle bli kvitt dem. Men først skulle de siste kreftene tynes ut for å realisere industri og transportsystemet i Norge. Den store planen for transport var sammenhengende veg og jernbane fra sør til Finnmark. Slik ble det ikke. Mange av de jugoslaviske fangene kom etter hvert til Nordland og ble internert i leirer fra Korgen i sør til Rognan i nord. Saltfjellet ligger imellom. Cveja Javanovic forteller i boka Blodveien om en hendelse som trolig reddet livet hans. De går på rekke til steinbruddet med norske fangevoktere foran, bak og på sidene. Leirene sto selvsagt under tysk kommando, men det var norske fangevoktere. De var unge menn fra hele Norge, og de fleste hadde hatt en normal oppvekst. Det er tidlig morgen og kaldt. Fangene er sultne og avmagret, men de kjenner følgene om de ikke klarer mer. Så skjer det. Den ene norske til en kollega: – Har du fyr? Han har en sigarett i hånden. – Nei, er svaret han får. Cveja tenker fort. – Det er nå eller aldri. 14

Fra hjemlige trakter

Fra jakkelomma tar han en eske fyrstikker, løfter hånden mot nordmannen, og sier på forståelig norsk: – Du kan få fyr av meg. Den unge nordmannen tar fyrstikkene og tenner sigaretten. – Hvor har du lært deg språket? Cveja visste at spørsmålet ville komme. Han har gjentatt mange ganger for seg selv hva han skal si. Han svarer og lyver. Sannheten var en annen. Utenfor den tyske offisersbrakka hadde han for en tid siden fått øye på en liten bok. Det viste seg å være en lommeparlør som var gjenglemt der. Offiserene fikk utdelt en hver, for å kunne kommunisere med lokale folk. Boka hadde omtrent fem hundre ord og en del standardsetninger, tysk–norsk. Han så seg rundt og stakk den under jakka. Hver kveld, når de andre sov i total utmattelse, hentet han krefter til å lære nye ord og snart setninger. Kunne tysk, og han lærte fort. Blodveien og andre bøker om årene i Norge er skrevet på norsk av ham selv, og en kan knapt ane at språket er lært i voksen alder. En språkbegavelse. Viljen og denne gaven reddet livet til Cveja Javanovic. Nordmannen kom tilbake. – Hvor kommer du fra? Cveja fortalte litt om stedet, og nordmannen sa noen ord om sin hjemplass. – Har du familie? Den norske, unge mannen savnet også sine. Gradvis ble det flere norske som snakket med ham. Slagene ble sjeldnere, og etter hvert tok de slutt. Han fikk lov til å motta litt mat fra de lokale; de så gjennom fingrene med dette. Kreftene kom sakte tilbake. Cveja Javanovic ble gradvis et menneske for dem. Han skriver selv at instinktet fortalte ham alt dette, at han måtte lære seg språket. Bryte ned den dødelige avstanden til dem, den distansen som satte hemningene ut av funksjon. Cveja Javanovic overlevde, og han fikk bety mye for andre fanger under årene i Norge. Svært mange bukket under. Noen fordi sulten, kulden og slitet ble for mye. Andre døde av langvarig mishandling, eller til slutt av et dødelig slag eller skudd. Nils Christie, den norske kriminologen med internasjonal stemme, var ung student like etter krigen. Som så ofte senere var han i stand til å oppdage og beskrive det viktige. Avhandlingen til magistergraden handler om leirene i Nord-Norge. Den unge studenten fikk anledning til å intervjue et stort antall norske menn som var tiltalt for overgrep mot krigsfanger i de tyske leirene. De var stort sett vanlige unge nordmenn 15

Kapittel 1 Fra hjemlige trakter

som av en eller annen grunn endte opp som fangevoktere. Leirene sto under tysk kommando, men de norske hadde det daglige oppsynet med fangene. Mange av dem ble nå etter krigen tiltalt for grov mishandling av eller drap på en eller flere fanger. Det var serbere, som Cveja Javanovic. Russere var det også mange av, og polakker (Christie 1952, Javanovic 1988). Nils Christie snakket lenge og grundig med mange av dem. Aldri, i sin mørkeste fantasi, kunne de ha tenkt å gjøre noe i nærheten av dette med en god nordmann. – Hvem var disse fangene? spurte den unge studenten. Et uskyldig spørsmål. Svarene var forskjellige, men de dannet et mønster. – De var skitne, de var tynne, og de spiste som dyr. Språket deres var uforståelig og stygt. De var merkelige, ikke som oss. Det var så enkelt og naturlig å slå dem, nedverdige dem, og å drepe dem. Skjønt, et vanlig mord var det langt fra. Omtrent som å ta livet av en gal hund, slik en må gjøre. Under en lengre taxitur jeg tok for en stund siden, begynte den unge og sympatiske sjåføren å snakke om hendelser på ungdomsskolen for omtrent ti år siden. Historien handlet om en gutt i klassen, og sjåføren var både forundret og skamfull. Det var lett å tro ham på at han ikke hadde deltatt i den temmelig groteske mobbingen som foregikk over flere år. De var flere om det, mest gutter fra klassen. Men også andre gutter og jenter deltok. En favorittøvelse var å trekke jakka over hodet på gutten, slik at han mistet oversikten og fikk pustevansker. En annen vellykket metode, som derfor også ble gjentatt i årevis, var å tvinge gutten opp i en søppelcontainer som var plassert like utenfor skolens område. Den var av metall og hadde et hengslet lokk. Når gutten var tvunget ned i søppelrommet, ble lokket lagt på. Én sto på lokket og holdt det nede, mens andre hoppet. Noen banket i veggene. Han kom ofte for sent til timen, og fikk skjenn for det. Sjåføren fortalte dette og om andre metoder, og innlevelsen i guttens redsel og fornedrelse var stor. Flere ganger sa han at han skammet seg. Han kunne ikke forstå, nå i voksen alder, at han kunne la dette skje. Han var også sikker på at han kunne gjort mye for å stoppe den grove mobbingen, men han foretok seg ikke noe. Dette plaget ham helt tydelig. Han trodde ikke han forsto den gang. Det hadde gått seg til, det var slik det skulle være. Han ville helt opplagt tatt affære, mente han, dersom en hvilken som helst annen elev i klassen var blitt utsatt for det samme. Uten tvil hadde denne mannen kapasitet, også som elev i ungdomsskolen, til å leve seg inn i redslene til gutten. Men han foretok seg ingen ting. 16

Kapittel 2

Bakgrunn

I 1969 trykte det svenske tidsskriftet Liberal Debatt en artikkel av skolelegen Peter-Paul Heinemann. Han skrev om noe mange lesere hadde opplevd eller kjente til, men som ikke hadde navn eller logikk. Nå så leseren indre bilder som utløste følelser. Slik ble det satt lys på noe som sikkert alltid har skjedd. Temaet mobbing ble en del av det offentlige, svenske rom, og Heinemann arbeidet videre med en bok. I 1972 kom boka i Sverige, og den ble gitt ut på norsk året etter. Mobbing. Gruppevold blant barn og voksne er tittelen. Som skolelege henter Heinemann sitt stoff fra svenske skolegårder, og han skriver godt. Vi ser steder i skolegården og fornemmer skremmende, destruktive bevegelser. Et mønster i alt dette vokser fram. En større gruppe elever fordriver tida med fredelig samvær. Så dukker en annen opp, og gruppa blir forstyrret i sin lek og samtale. En slags frustrasjon oppstår, og så går det fort. De som før var fredelige, blir ondskapsfulle. Meget snart er det alle mot en, og mobbeofferet blir hundset og liten. Det tar noen minutter, så er det over. Offeret er oppbrukt, og gruppa vender tilbake til en fredelig mentalitet. For Heinemann er gruppa sentreringspunktet i teoridannelsen, og han viser til dyreforskeren Konrad Lorenz (1968). Dyr og fugler vender seg noen ganger mot en av sine egne, en avviker, i et kollektivt angrep. Et instinkt, altså noe medfødt som alle i flokken har, aktiveres. Alle er slik, under visse betingelser. Og alle oppfører seg annerledes, under andre forhold. Dan Olweus, en annen svensk forsker, gikk omtrent samtidig i gang med en undersøkelse av aggresjon blant unge gutter i Stockholms-området og ga i 1973 ut en rapport i bokform. Den ble raskt oversatt til norsk og heter Hakkekyllinger og skolebøller (1974). Bokas navn indikerer en grunnforståelse av individenes betydning for overgrepene. Slik øyner vi starten på to tradisjoner som skal prege forskningen på årsaker til mobbing og tiltak. Denne forskjellen er klassisk i sosialvitenskapen; er det situasjonen 17

Kapittel 2 Bakgrunn

eller individene som teller? Dan Olweus er personlighetspsykolog, mens Peter-Paul Heinemann støtter seg til sosialpsykologien. Verdifulle opplysninger om hakkekyllingene og skolebøllene kom fram i Stockholmsundersøkelsen, og den videre forskningen på individuelle kjennetegn ved plagere og mobbeofre er blitt omfattende og dominerende. Siste kapittel i boka hans tar opp tiltak, om enn kortfattet. Med årene er Dan Olweus også blitt sterkt opptatt av skolens betydning (Olweus 1993, 1997, 2005). En tredje svensk pionerbok kom i 1975. Også den ble oversatt og utgitt i Norge et år senere. Slik stopper vi mobbing er tittelen, og forfatteren er Anatol Pikas. Om Heinemann ikke fulgte opp sitt banebrytende arbeid, så har både Pikas og Olweus vært svært aktive. Og de er uenige om grunnforståelsen av mobbing. Anatol Pikas ser ut til å ha omtrent samme oppfatning som Heinemann; det er prosesser i gruppa mer enn enkeltindividene som teller (Pikas 1976, 1989). Olweus legger selvsagt også vekt på gruppeprosesser, men han gir individuelle kjennetegn ved plagere og mobbeofre fortrinn i sin forståelse av årsaker og prosesser (Olweus 1994, 1999a og b). Olweus flyttet til Norge på midten av 1970-tallet og ble professor i personlighetspsykologi ved Universitetet i Bergen. I 1978 ble Hakkekyllinger og skolebøller utgitt på engelsk med tittelen Aggression in the schools. Bullies and whipping boys. Uten tvil fikk denne boka stor betydning for en gryende internasjonal interesse omkring mobbing. I hele det betydelige tidsspennet fra omkring 1975 til dags dato har Dan Olweus vært svært aktiv som forsker og den mest synlige og innflytelsesrike enkeltpersonen. Fram til slutten av 1980-tallet rettet han i hovedsak oppmerksomheten mot utbredelsen av mobbing i ulike skoletyper og lokalmiljøer samt mot personlighetstrekk og hjemmeforhold hos mobbeofre og plagere (Olweus 1978, 1980, 1993, 1994, 1999a og b). Ut fra dette forskningsmaterialet utviklet og utdypet han sin grunnforståelse av årsaksmekanismer. I hovedsak er den at bestemte, negative hjemmeforhold stimulerer aggressivitet, og at dette personlighetstrekket er den viktigste drivkraften bak mobbing av sårbare medelever (1993). Olweus har fastholdt denne grunnforståelsen som har vært både svært betydningsfull og til dels omstridt (Pikas 1989). Fra slutten av 1980-tallet har Olweus også hatt et sterkt fokus på tiltak gjennom utvikling, utprøving og evaluering av Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd (Olweus 1993, 1997, 2005). Omkring 1980 startet Kirsti Lagerspetz og kretsen rundt henne en lang finsk tradisjon innen forskningen på mobbing, og de leverte viktige 18

Bakgrunn

bidrag i internasjonale tidsskrifter om blant annet utbredelsen av problemet og kjennetegn ved plagere og mobbeofre (Björkqvist et al. 1982, Lagerspetz et al. 1982). Christina Salmivalli, nå professor i psykologi ved Universitetet i Åbo, har kanskje mer enn noen ført den finske forskningen videre. Et av hennes viktige bidrag har vært studier av hvordan andre elever forholder seg til plagerne og mobbeofferet (Salmivalli 2005, Salmivalli et al. 1996). Helt fram mot 1990-tallet var forskningen på mobbing i all hovedsak begrenset til Norden. Den første internasjonale konferansen om mobbing ble avholdt i Stavanger sommeren 1987. Europarådet sto som arrangør, og omkring førti forskere og skolefolk fra de fleste vesteuropeiske land var samlet. Vi bodde og arbeidet på Solborg folkehøgskole i fem dager, og konferansen resulterte i boka Bullying: An International Perspective (Roland og Munthe 1989). Det var påfallende hvor lite oppmerksomhet mobbing hadde i de aller fleste av de landene som var representert ved konferansen, og kunnskapen om dette spesielle fenomenet var mangelfull. Imidlertid var flere av deltakerne erfarne og betydningsfulle forskere på tilgrensende temaer, og det var ikke vanskelig for dem å ta perspektivene. I ettertid er det lett å se hvor viktig konferansen var for faglige nettverk og forskning i Europa (Mellor 1999). Europarådets offisielle representant ved konferansen i Stavanger var Mona O’Moore fra Irland. Hun startet ikke så lenge etter konferansen et eget senter for forskning på mobbing ved sitt universitet, Trinity College i Dublin. Hun og gruppa har bidratt vesentlig til forskningen på selvbildet til plagere og mobbeofre og til skolebaserte tiltak mot mobbing (O’Moore 1989, O’Moore og Hillery 1999, O’Moore og Minton 2004). Delwyn Tattum fra Wales var også en framtredende person på konferansen. Tattum hadde solid bakgrunn i forskning på atferdsproblemer i skolen, og han har blant annet redigert viktige bøker om mobbing (Tattum 1993, Tattum og Lane 1989). Deltakerne husker nok båtturen i Ryfylkefjordene og en viss Silje Vige, som noen år senere vant den norske Grand Prix-finalen. Hun var elleve år den gang og sang folketoner fra Ryfylke, slik at ingen mobbeforsker kunne tvile på livets lyse sider. Forskningen på mobbing ble internasjonal fra omkring 1990. De britiske øyer ble et nytt kraftsenter, og det vokste fram en sterk akse om forskning mellom UK, Irland og de nordiske landene. I tillegg til dem som preget konferansen i Stavanger, ble Peter K. Smith og kolleger i England meget viktige. Dette var personer med høy kompetanse fra felt som grenser inn mot mobbing. De er kanskje mest kjent for Sheffield-prosjektet 19

Kapittel 2 Bakgrunn

som resulterte i flere bøker og mange artikler om problemets omfang, karakteristika hos de involverte elevene, årsaksforklaringer og tiltak mot mobbing (Smith og Sharp 1994, Cowie et al. 2003). Vegen fra Storbritannia og Irland til Australia er lang, men kulturelt sett kort. Ken Rigby og Peter Slee ble sentrale personer der og viktige internasjonalt. De har blant annet satt søkelyset på hvilke holdninger ulike elevgrupper har til mobbing (Rigby 1997, 2012, Rigby og Slee 1991, 1999). Donna Cross (Cross et al. 2004) har etablert en fremragende forskningsgruppe i Perth som har knyttet mobbing til helseproblemer for mobbeofrene. Gruppa har også utviklet tiltak, med vekt på hvordan lærere og andre kan bevisstgjøre elevene. Båndene fra Australia til New Zealand og et mindre miljø der er gode (Sullivan et al. 2004). Keith Sullivan har for øvrig flyttet til Irland og fortsetter sitt gode arbeid derfra (Sullivan 2011). Også i Canada slo forskningen på mobbing rot på begynnelsen av 1990-tallet. LaMarch-senteret, York University i Toronto, ble raskt motoren og møtepunktet for forskere fra andre deler av landet og internasjonalt. Debra Pepler, senterets leder og samlingspunkt, har hele tida hatt en avgjørende betydning. Ikke minst er sosiale prosesser når mobbing foregår, blitt belyst av dette miljøet (Pepler og Craig 1995). Praktiske tiltak og utprøving av disse er også en viktig del av deres arbeid (Pepler et al. 2004). I 2006 tok Debra Pepler og Wendy Craig initiativet til PREVNET, et nettverk av forskere, skolefolk og frivillige organisasjoner i Canada (Pepler og Craig 2011). I USA er ikke mobbing blitt en like sentral del av forskningen. Det er likevel en del enkeltforskere som arbeider med temaet (Harachi et al. 1999, Hilton et al. 2010). Utenom Norden og de britiske øyer er det en sterk og økende oppmerksomhet i Europa om mobbing og mange engasjerte enkeltforskere og nettverk av forskere (Smith et al. 1999, Spiel og Strohmeier 2011, Munthe et al. 2005). Til slutt må Japan nevnes spesielt, der forskning og offentlig oppmerksomhet om mobbing startet alt midt på 1980-tallet, under ledelse av sosiologen Yohji Morita på Osaka City University (Morita et al. 1999, Murakami 1985). Og japanske forskere bidrar stadig i de internasjonale tidsskriftene (Akiba et al. 2010, Hilton et al. 2010). Fra Heinemanns første artikkel i 1969 til dags dato har forskning på mobbing utviklet seg fra å være et nordisk anliggende til et internasjonalt nettverk av forskere og forskningsmiljøer. Det er ikke tvil om at denne spredningen av forskningsaktiviteten har bidratt sterkt til økt internasjonal oppmerksomhet og kunnskap om mobbing både blant ansatte i 20

Erling Roland

Hva kan skolen gjøre? 2. utgave

Erling Roland

Hva kan skolen gjøre? 2. utgave

ISBN 978-82-15-02283-3