__MAIN_TEXT__

Page 1

bakside: 150 mm

rygg: 8 mm

forside: 150 mm

Aage Rognsaa

høyde: 215 mm

aage rognsaa er cand.philol., språk­ konsulent og tidligere førstelektor. Han har i mange år veiledet studenter i kunsten å skrive bacheloroppgave. Han holder skrivekurs for studenter, organisa­ sjoner, næringsliv og offentlige etater.

o m s l a g av s t i a n h o l e

isbn 978-82-15-02530-8

Hvordan komme i gang med skrivingen? Hvordan skrive oppgave sammen med andre? Hvordan strukturere oppgaven? Hva bør en god innledning inneholde? Hvordan skrive om teori? Hvordan referere og sitere solide kilder? Hvordan integrere illustrasjoner og tabeller i teksten? Hvordan lage en korrekt litteraturliste? Hvilke krav gjelder for godt akademisk språk? Gjennom eksempler hentet fra gode oppgaver innen ulike fagområder viser forfatteren hvordan du tilfredsstiller kravene til korrekt vitenskapelig form i akademiske tekster.

Aage rognsaa bacheloroppgaven

Dette er håndboken for deg som skal gå i gang med en bacheloroppgave. Her får du mer enn fire hundre konkrete tips, råd og regler for hvordan du utformer en oppgave korrekt. Du får veiledning i alt fra skriveprosess og dispo­ sisjon til språk, tegnsetting og referanseregler.

Bacheloroppgaven Skriveråd og regler for utformingen


bacheloroppgaven

1

Bacheloroppgaven.indd 1

01.05.15 10:35


2

Bacheloroppgaven.indd 2

01.05.15 10:35


Aage Rognsaa

bacheloroppgaven Skriver책d og regler for utformingen

Universitetsforlaget

3

Bacheloroppgaven.indd 3

01.05.15 10:37


© Universitetsforlaget 2015 ISBN 978-82-15-02530-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no omslag: Stian Hole sats: Rusaanes Bokproduksjon As trykk og innbinding: 07 Media – 07.no boken er satt med: 11/14 Bembo papir: 90 g Arctic Matt 1,0

4

Bacheloroppgaven.indd 4

01.05.15 10:35


innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Les dette først. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Disposisjonen i boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regler eller retningslinjer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målet med boken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 11 12 13 13

1 Skriving – en prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Hva vil det si å skrive bacheloroppgave?. . . . . . . . . . . . 1.2 Å skrive er å skrive om igjen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2.1 Førskriving – hva er det?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2.2 Hvordan bruke Word eller andre tekstbehandlingsverktøy?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2.3 Hvordan overvinne motstand mot å skrive?. . . . 1.2.4 Hva skjer i skrivefasen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2.5 Hva skjer i omskrivingsfasen? . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Skal alle skrive? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3.1 Må alle skrive logg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Hvem skriver du for?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 16 16

2 Oppgaven som helhetlig tekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Hva er en bacheloroppgave?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1.1 Hva kjennetegner den vitenskapelige tenkeog arbeidsmåten?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1.2 Teori og empiri – hovedelementene i bacheloroppgaven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Oppgavens oppbygging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.1 IMRoD-modellen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19 20 23 24 27 27 28 31 31 31 33 34 34 5

Bacheloroppgaven.indd 5

01.05.15 10:35


3

2.2.2 PATAK-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.3 Andre modeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Hvordan få oppgaven til å henge sammen?. . . . . . . . . 2.3.1 Gjenta problemstillingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.2 Bruk oppsummeringer og temapresentasjoner. . 2.3.3 Bruk kapitteloverganger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.4 Bruk krysshenvisninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.5 Lag informative mellomtitler . . . . . . . . . . . . . . .

40 41 44 47 50 51 52 53

Oppgavens deler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Hvordan skal forsiden eller tittelsiden se ut?. . . . . . . . . 3.1.1 Hva er en god tittel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Hvordan skrive sammendraget?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Hvordan skriver du forordet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Hvordan lager du innholdsfortegnelsen? . . . . . . . . . . . 3.5 Hvordan skriver du innledningen?. . . . . . . . . . . . . . . . 3.5.1 Hvordan skrive definisjoner?. . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Hvordan skrive om teori?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6.1 Hvordan skrive om utvalget av teori?. . . . . . . . . 3.6.2 Hvordan skrive om teori og litteratur?. . . . . . . . 3.6.3 Hvordan refererer og siterer du, og hvordan unngår du plagiat?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6.4 Hva bruker du fotnoter til?. . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Hvordan skrive metodekapitlet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.1 Hvordan strukturere metodekapitlet?. . . . . . . . . 3.7.2 Hvordan skrive om resultat? . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.3 Hvordan drøfte empirien?. . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 Hvordan skriver du konklusjonen?. . . . . . . . . . . . . . . .

55 56 57 58 61 63 63 70 71 72 73 76 84 85 86 88 92 98

4 Litteraturliste og vedlegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 4.0 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 4.1 Hvordan skriver du litteraturlisten?. . . . . . . . . . . . . . . 103 4.1.1 Regler for oppføring av bøker og deler av bøker. 104 4.1.2 Regler for oppføring av artikler. . . . . . . . . . . . . 106 6

Bacheloroppgaven.indd 6

01.05.15 10:35


4.1.3 Regler for oppføring av andre kilder . . . . . . . . . 4.2 Hva skal stå i vedlegg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2.1 Hvordan skrive refleksjonsnotat og annen prosjektdokumentasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2.2 Hva er andre vedlegg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

107 108 110 112

5 Den grafiske utformingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 5.1 Hvordan integrerer du illustrasjoner i oppgaven?. . . . . 115 5.1.1 Generelle retningslinjer for plassering av illustrasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 5.1.2 Retningslinjer for lister og tabeller. . . . . . . . . . . 117 5.1.3 Figurer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 5.2 Hvordan gir du oppgaven en enhetlig og ryddig layout?. 121 5.2.1 Hva slags bokstaver og marger skal du bruke i overskrifter og brødtekst?. . . . . . . . . . . . . . . . . 121 5.2.2 Hva slags linjeavstand skal du bruke?. . . . . . . . . 123 5.2.3 Hvordan markerer du nytt kapittel og nytt avsnitt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 5.2.4 Hvordan nummererer du sidene? . . . . . . . . . . . 124 5.2.5 Hvordan framhever du enkeltord?. . . . . . . . . . . 125 6 Språkføringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Hva er godt språk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Hvordan gi oppgaven en enhetlig språkform?. . . . . . . 6.3 Hvordan få setninger og avsnitt til å henge sammen?. . 6.3.1 Hvordan skrive lettleste og sammenhengende avsnitt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.2 Hvordan bygge opp leservennlige avsnitt?. . . . . 6.3.3 Hvordan skriver du leservennlige setninger?. . . . 6.4 Hvordan velge ord som skaper klarhet og interesse?. . . 6.4.1 Bør du unngå passiv?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4.2 Kan du skrive «jeg» og «vi»?. . . . . . . . . . . . . . . . 6.4.3 Hvordan unngår du «daukjøtt»? . . . . . . . . . . . . 6.4.4 Hvordan bruke fagtermer?. . . . . . . . . . . . . . . . .

127 127 128 130 130 134 136 138 139 140 141 143 7

Bacheloroppgaven.indd 7

01.05.15 10:35


6.4.5 Hvordan bruke forkortelser? . . . . . . . . . . . . . . . 145 6.4.6 Hvordan bruke dempere? . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 6.4.7 Når bruker du nåtid, og når bruker du fortid av verbet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 7 Støy på linja . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 7.1 Hvordan bruker du stavekontrollen? . . . . . . . . . . . . . . 151 7.2 Når bruker du store, og når bruker du små forbokstaver? 152 7.3 Ett eller to ord? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 7.4 Hvordan unngå å forveksle likelydende ord? . . . . . . . . 155 7.4.1 Og/å. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 7.4.2 Andre ord som lett forveksles. . . . . . . . . . . . . . . 156 7.5 Hvordan sørge for korrekt tegnsetting? . . . . . . . . . . . . 156 7.5.1 Punktum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 7.5.2 Komma. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 7.5.3 Kolon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 7.5.4 Semikolon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 7.5.5 Parentes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 7.5.6 Tankestrek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 7.5.7 Bindestrek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 7.5.8 Skråstrek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 7.5.9 Anførselstegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 7.5.10 Apostrof . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 7.5.11 Prosent- og promilletegn (%, ‰) . . . . . . . . . . . 163 7.6 Hvordan skrive talluttrykk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 7.7 Andre skriveregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Vedlegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180

8

Bacheloroppgaven.indd 8

01.05.15 10:35


forord Denne boken bygger på Prosjektoppgaven – krav til utforming, 2. utgave. Bacheloroppgaven – Skriveråd og regler for utformingen har et sterkt utvidet perspektiv. Det betyr at målgruppen er alle studenter som skriver bachelor- eller masteroppgave ved et universitet eller en høg­skole. Den forrige utgaven dreide seg utelukkende om bacheloroppgaver utført som prosjekt. I denne utgaven viser jeg hvordan alle typer bacheloroppgaver bør utformes, både teoretiske oppgaver, caseoppgaver og prosjektopp­ gaver. Derfor er det meste av eksempelmaterialet nytt, og derfor har boken også fått ny tittel. Oslo, april 2015 Aage Rognsaa

9

Bacheloroppgaven.indd 9

04.05.15 10:48


10

Bacheloroppgaven.indd 10

01.05.15 10:35


innledning

Les dette først Bacheloroppgaven – Skriveråd og regler for utformingen er en bok for deg som skal levere en bachelor- eller masteroppgave som en del av studiet. Kravene til en slik oppgave er dels allmenne, dels nokså spesifikke for hvert enkelt studieprogram. En bacheloroppgave i ingeniørfag kan se temmelig annerledes ut enn en oppgave i lærerutdanning, som igjen vil være annerledes enn en oppgave i økonomifag. Den første gjennomføres ofte som et prosjekt, der man utvikler en teknisk løsning for en oppdragsgiver. Den andre typen kan være en ren litteraturstudie. En tredje variant er en caseoppgave, der man undersøker økonomiske eller administrative forhold i en bedrift eller i en organisasjon. Det er ikke mulig å ta med alle varianter av oppgaver i en slik kortfattet håndbok. Du vil likevel finne eksempler på ulike oppgavetyper, særlig i kapittel 2, Oppgavens oppbygging. Eksempelmaterialet i boken er hentet fra ulike bacheloroppgaver i teknologi- (IKT-), markedsførings- og økonomifag ved norske høgskoler. Noen eksempler er også tatt fra masteroppgaver ved et par universiteter og høgskoler i Norge (for detaljer, se litteraturoversikten). Et godt råd er uansett å lytte nøye til hva veilederen din sier, og ellers følge de retningslinjene som gis for bacheloroppgaven på ditt studium. Både innenfor ulike fag ved universitetene og på høgskolene fins det gode retningslinjer for hvordan oppgaven skal utformes. Hvis disse retningslinjene avviker fra rådene i denne boken – følg de interne retningslinjene for ditt studium. Boken sikter ikke mot å gi en fullstendig veiledning i hele prosessen fra den første idédugnad til siste korrekturlesning. Målet er å gi råd og regler for hvordan bacheloroppgaven bør skrives, dvs. hvilke formelle krav 11

Bacheloroppgaven.indd 11

01.05.15 10:35


som må oppfylles. For deg og de fleste av dine medstudenter er bacheloroppgaven en engangsoppgave; den representerer en teksttype de fleste skriver en gang i livet og aldri mer (med mindre de går videre til en masteroppgave). Derfor er hovedvekten lagt på det skriftlige produktet. Alt som angår innholdet, forutsetter jeg at du får hjelp til av veileder, bibliotekar eller andre fagpersoner på studiestedet ditt. Selv om stoffet i denne boken har som utgangspunkt at bacheloroppgaven skrives av to eller flere studenter i fellesskap, er anbefalingene også gyldige for individuelle bacheloroppgaver. Andre individuelle studentoppgaver som semesteroppgaver, «papers», fagoppgaver, masteroppgaver og liknende skrives over samme lest som bacheloroppgaver. Derfor kan boken også brukes som veiledning i å skrive slike oppgaver. Innholdet er det viktigste i en bacheloroppgave. En oppgave som tilfredsstiller alle de formelle kravene, kan ikke reddes hvis innholdet er overfladisk, hvis problemstillingen er uklar eller hvis resultatet er faglig svakt. Men formen står i nøye forbindelse med innholdet. Formen må støtte opp under innholdet, slik at budskapet kommer fram, effektivt og klart. Slurver du med formen, kan du i verste fall risikere ikke å få godkjent oppgaven. Denne boken er tenkt som en hjelp til å unngå de formelle fallgruvene.

Disposisjonen i boken Framstillingen er disponert etter prinsippet fra helhet til detalj. Først sier jeg litt om det å skrive (kapittel 1). Deretter går jeg inn på ulike typer oppgaver, hvordan du får oppgaven til å framstå som en helhetlig tekst (kapittel 2), og hvordan du skriver de ulike delene av oppgaven (kapittel 3). Til slutt kommer noen kapitler om kildebruk (kapittel 4), grafisk utforming (kapittel 5), språkføring og språkform (kapittel 6 og 7). Disposisjonen i boken følger skriveprosessen. I den første fasen trenger du å gjøre deg opp en mening om oppgaven som helhet. I den neste fasen går du over til å arbeide med de enkelte kapitlene. I den siste fasen ser du på detaljer som kildehenvisninger, grafisk utforming, språkføring og korrektur. 12

Bacheloroppgaven.indd 12

01.05.15 10:35


Regler eller retningslinjer? Det er uunngåelig at en bok som denne får et preg av hevet pekefinger – «gjør slik, ikke slik». Det skyldes at idealet for en bacheloroppgave er den vitenskapelige avhandlingen. For den gjelder noen absolutte krav og regler. Men ikke alt er påbud – noen av mine anbefalinger skal du bare se på som retningslinjer eller muligheter for valg. Du har lov til å være uenig i mine anbefalinger, og du har rett til å la være å følge dem. Ikke minst er det som nevnt viktig at du undersøker om veilederen din vil ha ting på en annen måte. De anbefalingene jeg gir, er delt i to: 1 Råd 2 Regler Rådene skal du delvis se på som en forsiktig antydning om hvordan noe bør gjøres. De gir praktiske vink om hvordan du kan gjøre noe lettvint og kjapt. De er ikke alltid basert på kriterier det er full enighet om blant lærere og veiledere. Men de er gitt på bakgrunn av mine erfaringer som veileder, og springer ut av en felles oppfatning hos mange veiledere av hva som fungerer godt. Delvis har rådene også preg av anbefalinger og retningslinjer som de fleste lærere og veiledere er enige om. Hvis du lar være å følge dem, bør du ha gode grunner for det. Reglene er derimot absolutte – her fins det intet slingringsmonn. Regler er pålegg, der én ting er riktig, alt annet er galt. Slike regler for alt fra korrekt håndtering av kilder til regler for ortografi og tegnsetting, må du følge slavisk.

Målet med boken Målet med denne boken er at du og dine eventuelle medforfattere skal vite hva som må til for at en bacheloroppgave skal framstå i en funksjonell, leservennlig og korrekt form. Boken er disponert i noen hovedkapitler med 416 nummererte punkter, som skal gjøre det lett å bruke den som 13

Bacheloroppgaven.indd 13

01.05.15 10:35


oppslagsbok. Et fyldig stikkordregister burde også gjøre boken brukervennlig. Til slutt: Du trenger ikke lese boken fra perm til perm. Slå opp i de kapitlene der du finner det stoffet du har bruk for der og da. Men jeg anbefaler at du uansett leser kapittel 1, Skriving – en prosess. Grunnen er at du der får mange råd og vink om skrivearbeidet. Lykke til med oppgaveskrivingen!

14

Bacheloroppgaven.indd 14

01.05.15 10:35


1 skriving – en prosess «Writing is 90 % hard work.» (Ernest Hemingway, amerikansk forfatter og nobelprisvinner)

1.1 Hva vil det si å skrive bacheloroppgave? Å skrive en bacheloroppgave enten alene eller sammen med andre studenter er både en utfordrende og vanskelig oppgave. Den likner kanskje litt på hva du har skrevet før, for eksempel fagoppgaver tidligere i studiet, men det er også viktige forskjeller: I en bacheloroppgave skal du vise at du kan undersøke et emne og lære noe av det, og at du kan formidle det du har lært. Og – kanskje viktigst av alt – at du kan finne og bruke vitenskapelige kilder. Det er ikke lite på en gang! Mange hevder at bacheloroppgaven er den mest krevende studieformen overhodet. I praksis foregår skrivingen av en bacheloroppgave dels som en individuell, dels som en felles prosess. Hvis du skriver sammen med en eller flere medstudenter, er det vanlig å fordele kapitlene eller delkapitlene mellom dere. Så går hver til sitt og setter i gang med sin del av oppgaven. Innimellom kommer dere sammen og rapporterer om hvordan arbeidet går, redegjør for stoffinnsamling og legger fram utkast til kapitler. I denne prosessen er det viktig å gi hverandre tilbakemelding. De andre gruppemedlemmene går da ideelt sett igjennom hvert enkelt bidrag og foreslår forbedringer. Så går du tilbake til det ensomme skrivearbeidet igjen for å supplere, skrive om, stryke eller omdisponere. Til slutt redigerer hele gruppen de enkelte bidragene sammen til en helhetlig tekst. Men mange studenter kvier seg for selve skrivearbeidet. Kanskje er det ikke så rart? For det kan tenkes at mange arbeider etter en lite rasjonell metode.

15

Bacheloroppgaven.indd 15

01.05.15 10:35


1.2 Å skrive er å skrive om igjen Ikke bare studenter, men de fleste ikke-profesjonelle skribenter strever med å skrive. Mye tyder på at de er i godt selskap. For også forfattere, journalister, tekstforfattere og andre profesjonelle skribenter sliter ofte med å skrive. Winston Churchill har sagt: «I hate to write, but I love to have written.» Forskning om hvordan profesjonelle forfattere arbeider, har vist at de etter hvert lærer seg en rasjonell arbeidsmetode som vi amatører også kan lære av. Hva går den ut på? Det viktigste er å innse at skriving er en prosess. Skriveforskerne deler den gjerne i tre faser: 1 førskriving (forberedelse) 2 skriving av utkast 3 omskriving (forbedring av utkast) Disse tre fasene kan ikke holdes skarpt atskilt i praksis, men av pedagogiske grunner omtaler jeg dem hver for seg.

1.2.1 Førskriving – hva er det? Det viktigste som skjer i førskrivingsfasen, er valg av tema. Det kan være både en enkel og vanskelig prosess. Som regel har du noen ideer om hva det vil være spennende å undersøke, og disse ideene er det viktig å notere. Det er ofte lurt å notere dem ned som spørsmål. Ha gjerne en notisbok eller et passende elektronisk verktøy tilgjengelig, der du lett kan ta notater når ideer melder seg. Så diskuterer du med deg selv og helst med andre – ikke minst med veilederen din – om ideene er fruktbare, og om de har en original vinkling. En slik prosess tar vanligvis noe tid. Først når du har fått rendyrket et tema og har et forslag til problemstilling (mer om den på side 17 og 40), kan du begynne å samle stoff og ordne det. Foreløpig trenger du ikke tenke så mye på å skrive en sammenhengende tekst, det holder å ta notater og sette opp en grov disposisjon. 16

Bacheloroppgaven.indd 16

01.05.15 10:35


En særlig viktig del av arbeidet i denne fasen består i å finne relevante kilder – bøker, artikler, nettkilder og liknende. I starten vil du først og fremst få en oversikt over hva som fins av kilder innenfor ditt tema. Etter hvert trenger du å søke mer nøyaktig og spesifikt etter de kildene som angår din problemstilling.1 Her er noen råd i denne fasen:

Råd 1.

2.

3.

Noter alle kildehenvisninger etter hvert som du leser igjennom det innsamlede materialet. Det kan du enten gjøre ved å opprette en egen side der du fører inn alle opplysninger om kilden, eller ved å skrive dette rett inn i dokumentet ditt ved å bruke referansehjelpen i Word – «Referanser». (Merk at denne funksjonen bare fins fra og med 2007-versjonen. Har du en eldre Word-versjon, har du ikke denne referansehjelpen.) Først velger du stil, for eksempel APA, Chicago, IEEE eller en annen stil anbefalt av din høgskole eller ditt universitet. Velg deretter «Behandle kilder», og skriv inn opplysningene i den tekstboksen som kommer opp. Skriv inn alle relevante opplysninger: forfatternavn, tittel, forlag, utgivelsesår, utgivelsessted, funnsted (bibliotek, Internett o.l.), medium (avis, tidsskrift osv.), sidetall (hvis det er deler av et større verk) og eventuelt Internett-adresse og besøksdato for elektroniske kilder. I litteraturlisten er disse opplysningene et krav. Derfor sparer du deg selv for mye arbeid hvis du noterer nøyaktig med en gang. Her er et eksempel (for flere detaljer, se kap. 4, s. 103–108): Furseth, Inger og Euris Larry Everett (2012): Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre, s. 41–53. Oslo: Universitetsforlaget. Skumles først en og en tekst i det innsamlede materialet for å finne ut hva du har bruk for. Gå deretter gjennom de relevante tekstene på nytt, og strek under (hvis du har kopier, utskrifter eller liknende) eller skriv av viktige setninger og avsnitt (fra lånte bøker).

1 For mer hjelp i denne fasen, se for eksempel nettsiden Søk og skriv (www.sokogskriv. no).

17

Bacheloroppgaven.indd 17

01.05.15 10:35


Regel 4.

Skriv aldri i en bok som ikke tilhører deg.

Råd 5. 6.

Les alt materialet med problemstillingen i bakhodet. Du kan lett bli så oppslukt av materialet ditt at du havner på viddene. Førskrivingsfasen er også en skrivefase. Begynn allerede nå å notere tanker, ideer, formuleringer og forslag til disposisjon for ditt kapittel eller din del.

Mange strever med å finne relevante, vitenskapelige kilder. Mye fins i dag på nettet, men papirkilder er fortsatt viktige. En del elektroniske databaser er bare tilgjengelige via bibliotekaren, siden man trenger et abonnement for å få tilgang. Derfor trenger de fleste hjelp til dette arbeidet. Min og mange bibliotekarers erfaring er imidlertid at studenter for sjelden benytter veileder og bibliotekar for å finne relevante kilder.

Råd 7.

8.

9.

Bruk bibliotekaren. De fleste bibliotekarer er glade for å hjelpe studenter med å finne kilder, og de er spesialister på nettopp den jobben. Hvis du av en eller annen grunn ikke får tak i bibliotekaren eller veilederen, finner du gode tips på nettstedet Søk og skriv (www.sokogskriv.no) under overskriften «Søking». Lag en overordnet disposisjon, f.eks. en av dem som beskrives i kapittel 2, Oppgaven som helhetlig tekst. Innenfor den hovedstrukturen lager du en liste over relevante punkter uten i første omgang å tenke så mye på rekkefølgen. Når du har fått en passende liste med stikkord, prøv å plassere dem i grupper etter hva som hører sammen. Tenk allerede i denne fasen på leserne. Husk at du normalt skriver for en blandet mottakergruppe, både intern sensor (veileder), ekstern sensor og en eventuell oppdragsgiver. Et godt tips er å skrive for en medstudent som ikke kjenner saksområdet ditt godt fra før.

18

Bacheloroppgaven.indd 18

01.05.15 10:35


10. Bli ikke fortvilet om du ikke finner akkurat det stoffet du er på jakt etter med en gang. Hvis du har tid – prøv å finne supplerende stoff. Hvis ikke, bruk det du har, og stol på at det holder.

Førskrivingsfasen er viktig. All erfaring tyder på at skrivingen går mye lettere hvis du gjør grundig forarbeid. Spesielt dersom du har begrenset tid til rådighet, bør du utnytte førskrivingsfasen godt. Det får du igjen for når du – alene eller sammen med medforfattere – for alvor skal begynne å formulere en sammenhengende tekst.

1.2.2 Hvordan bruker du Word eller andre tekstbehandlingsverktøy? Moderne tekstbehandlingsprogrammer er nyttige når man skal skrive en slik oppgave. Men det krever kanskje at du må ta i bruk noen funksjoner som du ikke har brukt før. Et eksempel er som nevnt Referanse-fanen i Word, som hjelper deg med å lage innholdsfortegnelse, behandle kilder korrekt og vise hvilke endringer hver av dere har gjort i dokumentet. Hvis dere er flere som skriver oppgaven sammen, er det viktig at dere jobber på det samme dokumentet. Ellers vil dere bruke unødig mye tid på å redigere inn de ulike tekstavsnittene fra deltakerne.

Råd 11. Opprett en «masterfil» for eksempel fra Word (gjelder bare fra og med 2007-versjonen): Velg Ny > Rapporter > Akademiske avhandlinger og rapporter > Semesteroppgave. Legg filen inn på den læringsplattformen dere bruker (It’s Learning, Classfronter) eller på Dropbox. Da er dere sikre på at alle jobber på det samme dokumentet, som alltid vil være oppdatert på de siste endringene. 12. Hvis dere er to eller flere sammen om en oppgave, kan det være lurt å la en få hovedansvaret for layout, redigering, korrektur osv.

19

Bacheloroppgaven.indd 19

01.05.15 10:35


1.2.3 Hvordan overvinne motstand mot å skrive? Etter at du har samlet materialet og laget deg en grov plan for dokumentet ditt, kommer selve skrivearbeidet. Mange gruer seg for det – av forskjellige grunner: – skrivevegring – lite skrivetrening – mange nederlag med skriving på skolen – prestasjonsangst med tanke på evalueringen – usikkerhet på stilnivå og mottakergruppe – usikkerhet på hva det å skrive en bacheloroppgave innebærer Skrivevegring er noe de fleste skrivende mennesker opplever. Den skyldes at mye av det vi må skrive, er ulystbetont, for eksempel fordi noen har pålagt oss å skrive noe. Vi skriver ikke av behov og lyst, men av plikt. Slik er det for de fleste som skriver bacheloroppgave. Selv om emnet er selvvalgt, er hovedtemaet gitt og oppgaven obligatorisk. Her følger noen forslag til hvordan du kan overvinne skrivevegring:

Råd 13. Innse at ikke alt skrivearbeid kan være lystbetont, verken nå eller senere. De fleste som skriver, har det som deg. 14. Sett av en bestemt tid på dagen (minst én time) hvor du kan sitte i fred og skrive. Bestem deg for å skrive for eksempel minimum 500 ord. 15. Hvis du har vansker med å skrive den første setningen, ikke tenk så mye akkurat på begynnelsen. Begynn med det du tror er lettest å skrive, men skriv noe.

20

Bacheloroppgaven.indd 20

01.05.15 10:35


Lite skrivetrening kan være en annen hindring. Hvis du hører til dem som aldri har opplevd gleden ved å skrive, har du sannsynligvis unngått å skrive hvis det har vært mulig. Det kan til og med hende at du har valgt et studium der hovedvekten ligger på tekniske eller økonomiske fag, nettopp fordi språk og skriving faller vanskelig. Men så må du til pers likevel. Kanskje kan det være en hjelp å tenke på at de fleste med universitetsog høgskoleutdanning må regne med å bruke mye av sin arbeidstid etter endt utdanning på å skrive. Undersøkelser viser at saksbehandlere bruker mellom ti og sytti prosent av sin arbeidstid på å skrive. Ingeniører bruker i gjennomsnitt mer enn femti prosent av arbeidstiden på skrivearbeid. Så kanskje er det like greit å komme i gang med treningen? Her får du litt hjelp til å overkomme hindringen med lite skrivetrening:

Råd 16. Se på bacheloroppgaven som en mulighet til å få skrivetrening. 17. Hvis dere jobber flere sammen: Prøv ikke å overtale de andre i gruppen til å ta mesteparten av skrivearbeidet, mens du tilbyr deg å ta redigering, layout eller andre oppgaver som ikke krever mye skriving. 18. Ikke prøv å få teksten ferdig i første forsøk. Det første utkastet er bare en kladd som må omskrives.

Regel 19. Vil du bli bedre til å løpe, løp mer! Vil du bli bedre til å skrive, skriv mer – ikke mindre!

Mange har opplevd nederlag med å skrive gjennom skoletiden. Det kan ha satt dype spor. Mange dårlige karakterer på stiler og negative kommentarer i margen fra norsklæreren kan ta knekken på den mest optimistiske. Følgende kan hjelpe mot nederlagsfølelse:

21

Bacheloroppgaven.indd 21

01.05.15 10:35


Råd 20. Vit at alle profesjonelle skribenter har fått kritikk for arbeidet sitt. Bare slik er de blitt bedre. Tenk på at kritikken og de røde strekene også kan være en hjelp for deg til å bli bedre. 21. Glem nederlagene. Si til deg selv at du nå står foran en annen oppgave enn dem du har hatt før, og at den kan gi deg positive skriveerfaringer.

Prestasjonsangst som skyldes tanken på sluttvurderingen, kan lamme den sterkeste. Når to eller flere skal levere en oppgave sammen, vil hvert gruppemedlems bidrag være avgjørende for gruppens resultat. Hvis du er redd for at ditt bidrag skal ødelegge for hele gruppen, så merk deg følgende råd, som ofte gis til toppidrettsutøvere med prestasjonsangst:

Råd 22. Tenk på oppgaven, ikke på resultatet. Løs den oppgaven du har påtatt deg så godt du kan. Ingen kan forlange at du gjør mer enn ditt beste.

Usikkerhet på stilnivå og mottakergruppe kan gjøre det vanskelig å skrive. Hvor formell skal du være? Bør du nærme deg dagligtalen eller et mer akademisk språk? Og hvem skriver du egentlig for? Medstudenter? Sensor? Veilederen? Andre? Svarene på disse spørsmålene kommer litt lenger ut i dette kapitlet (s. 28) og i kapittel 6 (s. 127). Det er helt normalt å være usikker på hva det å skrive en bacheloroppgave innebærer, og hva slags tekst sensorene forventer. En bacheloroppgave kan du betrakte som trening i å skrive en vitenskapelig framstilling, en egen sjanger med andre normer enn dem du kjenner fra før. Du kan ikke regne med å beherske denne sjangeren med én gang. Derfor bør du se på oppgaven som en øvelse i vitenskapelig tenke- og framstillingsmåte. For at du skal bli mindre usikker på hva en bacheloroppgave er, kan du gjøre følgende: 22

Bacheloroppgaven.indd 22

01.05.15 10:35


Råd 23. Bruk denne boken flittig. Her finner du svar på mye av det du lurer på. 24. Spør veilederen din om alt du lurer på. Begynn raskt å gi ham eller henne utkast, og be om tilbakemelding. 25. Få tak i et par gode bacheloroppgaver (karakter A eller B) innenfor ditt fagområde, og studer dem. Hvis du ikke finner noen på egen hånd, spør veilederen eller bibliotekaren.

1.2.4 Hva skjer i skrivefasen? Hvis du nå har overvunnet din skrivemotstand, kan du for alvor komme i gang med selve skrivingen. Følgende anbefalinger bygger på erfaringer som mange profesjonelle forfattere har gjort:

Råd 26. Sørg for at du har satt deg godt inn i stoffet før du begynner å skrive. Bare når du vet hva du vil si, kan du skrive klart. 27. Vær sikker på at du vet hva som skal stå i fokus før du begynner å skrive. 28. Ha disposisjonen og stikkordlisten som du laget i førskrivingsfasen, tilgjengelig. 29. Gjenta gjerne viktige punkter, slik at leserne får et tydelig signal om hva som er viktig. 30. Ikke regn med at teksten skal være klar og velskrevet etter første utkast. Å skrive er å skrive om igjen. 31. Tenk på innholdet, ikke på ordvalg, ortografi, feilslag osv. når du skriver førsteutkastet. Hvis du tenker på for mange ting på én gang, risikerer du å miste tråden. 32. Vent med å rette opp feil til du har skrevet noen setninger. Prøv hele tiden å tenke på å formidle innholdet.

23

Bacheloroppgaven.indd 23

01.05.15 10:35


33. Skriv så fort du kan, særlig hvis du har tankerekken klar i hodet. Tankene løper fort, mens fingrene ofte går så langsomt at du har glemt hva du har tenkt før du har fått skrevet de første ordene. 34. Om du står fast på et ord eller en formulering, skriv det første som faller deg inn. Du kan gå tilbake og forandre formuleringen siden hvis du ikke er fornøyd. 35. Hvis du refererer fra andre tekster, prøv å unngå direkte sitat hvis du ikke bevisst vil sitere. Les grunnteksten mange nok ganger til at du kan gjengi den etter hukommelsen. 36. Pass på at delemnene i framstillingen din får en logisk rekkefølge.

1.2.5 Hva skjer i omskrivingsfasen? Nesten ingen klarer å skrive en velskrevet og feilfri tekst med én gang. (Det sies at den norske forfatteren Johan Borgen visstnok skrev rett ned en velskrevet og feilfri tekst med en gang og ikke trengte å rette manu­ skriptet sitt. Men han var nok et unntak.) Derfor må du omskrive utkastet ditt – kanskje flere ganger – før det er godt nok til «utgivelse». Omskrivingsfasen omfatter språklig bearbeiding av teksten din. En slik bearbeiding kan omfatte alt fra omdisponering og setningsomskriving til korrektur. (Korrektur er det samme som stave- og tegnsettingskontroll.) Omskrivingsfasen kalles også redigering eller språkvask. Det siste er forresten et godt uttrykk fordi det antyder at du skal «vaske» teksten ren for «urenheter», slik at den blir mest mulig presentabel (se kapittel 7, Støy, s. 151). Dessverre har mange den vrangforestilling at omskriving er det samme som korrektur. De konsentrerer seg om å rette feil, og bearbeider fortrinnsvis tekstens mikronivå (staving og tegnsetting) istedenfor dens makronivå. Makronivået omfatter tekstorganisering (disposisjon), tekstbinding, fokus og framheving av viktige punkter. Det som gjør en tekst lite leservennlig, er sjelden stave- og tegnsettingsfeil, men uheldig disposisjon, manglende tekstbinding, uklart fokus eller svak framheving av 24

Bacheloroppgaven.indd 24

01.05.15 10:35


viktige punkter. Hvis du konsentrerer deg mest om mikronivået, kan makronivået bli for dårlig ivaretatt. Foran nevnte jeg at du kanskje bør skrive om teksten din flere ganger før den blir god. Problemet er tidspresset. I et bachelorprosjekt kommer skrivefasen ofte så sent at tidsfristen nærmer seg faretruende fort. Dermed får du ikke tid til en grundig bearbeiding. Derfor bør du begynne skrivearbeidet så snart det er praktisk mulig, og ikke utsette det til siste fase. For jo mer du omskriver, desto bedre blir teksten. Kanskje vil du også oppdage at du blir mer kritisk og språkbevisst av å gjennomføre en slik bearbeidingsprosess. Den ideelle arbeidsmåten i omskrivingsfasen forutsetter at du får noen til å lese utkastet. Hvis dere er to eller flere, leser alle hverandres utkast og gir de(n) andre rask respons. Hvis dere ikke har tid til at alle leser og gir respons til alle, er det en god idé at to og to samarbeider. Hvis du skriver oppgaven alene, bør du få for eksempel en god venn eller et familiemedlem til å lese utkastet og gi respons. Ikke minst bør du sørge for at veilederen din får et utkast i såpass god tid at han eller hun får mulighet til å gi deg skikkelig respons også. I omskrivingsfasen bør du være oppmerksom på følgende råd og regler:

Råd 37. Ta en pause, kort eller lang, etter førsteutkastet før du begynner på omskrivingen. Da får du lettere den nødvendige avstand til din egen tekst. 38. Vent med å levere utkastet ditt til andre til du har lest din egen tekst grundig. Les den som om du var sensor. 39. Skift skrifttype til for eksempel Courier. Da vil du lettere se teksten din med nye øyne. 40. Kjør først stavekontroll, slik at du slipper å hekte deg for mye opp i skrivefeil når du leser igjennom. Ta deretter en papirutskrift, og rett opp alt du ser av feil og uklarheter. Sjekk helst to ganger, først med tanke på innholdet (makronivå), deretter med tanke på stavefeil og andre formelle feil (mikronivå).

25

Bacheloroppgaven.indd 25

01.05.15 10:35


41. Les teksten din høyt for deg selv og for andre – helst for en som ikke er medforfatter. Både du og tilhøreren vil oppdage at øret er en mye strengere kontrollør enn øyet. Språk er lyder, ikke bokstaver. 42. Når du leser andres utkast, noter kommentarer og rettinger på en utskrift, og skriv dem for tydelighetens skyld med grønn eller rød penn. Alternativt kan du bruke kommentarfunksjonen i tekstbehandlingsprogrammet deres. 43. Unngå uttrykk som «ubegripelig», «tull» og liknende når du kommenterer andres utkast. Still heller spørsmål som: «Kan du si dette klarere?» eller «Kan du gi et eksempel?» Husk, det er bedre å fortelle folk hva de kan gjøre, enn å si hva de ikke kan.

Regel 44. Den som gir respons, kan bare gi råd. Valget mellom å godta eller forkaste forslag til endringer, er alltid forfatterens.

Råd 45. Hvis du som gir respons, bare vil kommentere noe i et dokument og ikke foreslå endringer, kan du sette inn en merknad. Det gjør du for eksempel i Word ved å gå inn på fanen «Se gjennom» og deretter velge «Ny merknad».

Det kan virke litt omstendelig å gi respons på denne måten. Men arbeidsmåten kan være ganske effektiv når du først kommer inn i den. La meg også nevne at dere som skriver oppgave i fellesskap, bør bruke e-post eller andre elektroniske kanaler (Dropbox, Google Dokumenter osv.) aktivt. Uansett hvilken elektronisk kanal dere bruker, er det viktig at dere får sendt hverandre filer enkelt og raskt. Dermed trenger dere ikke alltid møtes fysisk for å utveksle informasjon.

26

Bacheloroppgaven.indd 26

01.05.15 10:35


1.3 Skal alle skrive? I mange par eller grupper fordeles oppgavene slik at medstudentenes sterke sider blir maksimalt utnyttet. Det kan bety at den som synes det går greit å skrive, får mesteparten av skrivearbeidet. Den som ikke liker å skrive, skriver lite og tar seg isteden av andre oppgaver som møteledelse, intervjuarbeid eller redigering. Fordelen med en slik arbeidsfordeling er at gruppens ressurser utnyttes, og at potensielt svake sider ikke eksponeres. Men den har også sine ulemper. En ulempe er at den som mest trenger skrivetrening, ikke får det. En annen ulempe er at den som ikke har arbeidet grundig nok med stoffet til å kunne formidle det skriftlig, ikke lærer det skikkelig. Den som ikke skriver, får ofte et handikap når oppgaven skal forsvares til en eventuell muntlig eksamen. Bare å lese det andre har skrevet, gir for dårlig innsikt i sakskomplekset. Derfor foreslår jeg:

Råd 46. Alle i gruppen må skrive. Alle må ikke skrive like mye, men alle må skrive noe. 47. Dersom en eller to i gruppen ikke kan få ansvaret for en egen del (for eksempel et kapittel), sørg da for at de må skrive enten innledning, forord, refleksjonsnotat, møtereferater eller andre tekstdeler som inngår i rapporten.

1.3.1 Må alle skrive logg? En logg er egentlig en skipsdagbok, ført av kapteinen eller styrmannen, om fart, kurs og viktige hendelser om bord. I vår sammenheng brukes ordet om en dagbok som føres av alle forfatterne når flere skriver oppgaven sammen. Alle i gruppen skriver den hver for seg. Ingen andre enn du skal se den. Den er altså utelukkende til privat bruk. I loggen skriver du ned alle tanker og følelser du har underveis, både positive og negative. Det 27

Bacheloroppgaven.indd 27

01.05.15 10:35


kan gjelde forhold som hva du har gjort, hvor mange timer du har jobbet, hva du har lært, hvordan samarbeidet med din(e) partner(e) går, dine egne reaksjoner etter et møte, frustrasjon, for eksempel over at tidsfrister ikke kan holdes, og så videre. (Se også avsnittet om refleksjonsnotat, s. 110.) Mange veiledere forlanger at det skal føres logg, andre nøyer seg med å anbefale det. Min anbefaling er at alle fører logg fordi loggen nærmest er uunnværlig når du/dere skal skrive refleksjonsnotat (også kalt egenevaluering). Det gjelder enten refleksjonsnotatet leveres som et felles dokument eller separat. Her er noen råd for loggskriving:

Råd 48. Se på loggskriving som nyttig skrivetrening. 49. Før logg så ofte du føler for det, iallfall etter hvert møte. 50. Før loggen i en liten notisbok eller en perm som du kan ha med deg overalt. 51. Ikke sensurer deg selv. Skriv om alt – også om følelsene dine. 52. Reflekter også over ubehagelige og kontroversielle ting, for eksempel konflikter. Slike refleksjoner kan være nyttige å se tilbake på ved senere prosjekter. 53. Ikke kast loggen når arbeidet er slutt. Ta den fram ved neste prosjekt, og tenk over hva du kan gjøre bedre.

1.4 Hvem skriver du for? Jeg nevnte foran (s. 18) at jeg ville si litt mer om dem du skriver for, leserne av oppgaven. En bacheloroppgave er vanligvis et dokument som leses av forholdsvis få, i visse tilfeller bare av to personer i tillegg til din(e) partner(e). De to som garantert må lese rapporten, er veileder og sensor. (Ofte er veilederen også sensor.) Men henvender du deg ikke også til medstudenter eller forskere som 28

Bacheloroppgaven.indd 28

01.05.15 10:35


senere kan tenkes å lese oppgaven? Eller hva med det store publikum av ikke-spesialister? Bør du kanskje like gjerne tenke deg oppgaven som et dokument hele menneskeheten skal kunne lese? Eller er det rimeligere å se den som en lærd avhandling henvendt til fagfolk? Svaret på disse spørsmålene er viktig fordi det har betydning for den framstillingsformen du skal velge. Svaret avgjør for eksempel hvordan du behandler fagtermer. La oss først rydde en utbredt misforståelse av veien. Mange tror at det er mindre krevende å skrive en populærvitenskapelig tekst med gode forklaringer og eksempler, enn en lærd tekst full av utilgjengelige fagtermer og innforståtte antydninger. Det er feil. Tvert imot vil du oppdage, hvis du leser tekster av fremragende forskere, at de nettopp ikke er redde for å forklare kompliserte forhold slik at de fleste forstår det. Det skyldes kanskje at de er så trygge på sin fagkompetanse at de ikke trenger å imponere med et innfløkt begrepsapparat. De som skriver vanskelig og innforstått, derimot, kan av og til mistenkes for å være mer faglig usikre enn disse fremragende forskerne, jamfør dette sitatet av Albert Einstein: «If you can’t explain it simply, you don’t understand it well enough.» Hva blir så svaret på spørsmålene ovenfor? En bacheloroppgave er en tekst som på grunn av særlige forhold bare leses av veilederen eller sensoren (eventuelt begge). Men i mange tilfeller utføres et bachelorprosjekt som et oppdrag for en bedrift eller en organisasjon. Da blir oppgaven også lest av personer som ikke er spesialister på emnet. Her er noen råd for fornuftig leserorientering:

Råd 54. Tenk deg at du skriver til en medstudent som ikke er ekspert på akkurat det emnet du behandler. 55. Forklar alle fagtermer du bruker, unntatt dem som er godt kjent i fagmiljøet du er del av. 56. Gi leserne alle de opplysningene de har bruk for. La ingen ting være underforstått.

29

Bacheloroppgaven.indd 29

01.05.15 10:35


57. Skriv vanlig sakprosa. Unngå å blande inn humor, ironi, muntlige uttrykk, poetisk språkbruk eller høytidelige ord og uttrykksmåter. 58. Unngå «akademisk sjargong». Uttrykk det du skal si, så enkelt og klart som mulig. Pass likevel på å få med nyanser og forbehold, og vis at du behersker fagterminologien. 59. Bruk aldri jeg-form i en par- eller gruppeoppgave. Men skriver du oppgaven alene, kan du gjerne bruke «jeg». Ellers skriver du «vi», om enn med en viss forsiktighet. 60. Ikke vær redd for å vise uferdige utkast til veilederen din. Da vil du kunne få en pekepinn om du har truffet blink eller ikke med framstillingsformen din.

I kapittel 6, s. 127 finner du mer detaljerte råd for språk og stil. I dette kapitlet har jeg beskrevet den skriveprosessen du bør følge i arbeidet med bacheloroppgaven. Jeg har gitt konkrete råd om hvordan du kommer i gang, hvordan du overvinner skrivevegring og om hvilke lesere du skal ha i tankene når du skriver. Dermed er det på tide å se på hvordan du får oppgavens enkelte deler til å framstå med god flyt og sammenheng. Det neste kapitlet skal handle om oppgaven som helhetlig tekst.

30

Bacheloroppgaven.indd 30

01.05.15 10:35


bakside: 150 mm

rygg: 8 mm

forside: 150 mm

Aage Rognsaa

høyde: 215 mm

aage rognsaa er cand.philol., språk­ konsulent og tidligere førstelektor. Han har i mange år veiledet studenter i kunsten å skrive bacheloroppgave. Han holder skrivekurs for studenter, organisa­ sjoner, næringsliv og offentlige etater.

o m s l a g av s t i a n h o l e

isbn 978-82-15-02530-8

Hvordan komme i gang med skrivingen? Hvordan skrive oppgave sammen med andre? Hvordan strukturere oppgaven? Hva bør en god innledning inneholde? Hvordan skrive om teori? Hvordan referere og sitere solide kilder? Hvordan integrere illustrasjoner og tabeller i teksten? Hvordan lage en korrekt litteraturliste? Hvilke krav gjelder for godt akademisk språk? Gjennom eksempler hentet fra gode oppgaver innen ulike fagområder viser forfatteren hvordan du tilfredsstiller kravene til korrekt vitenskapelig form i akademiske tekster.

Aage rognsaa bacheloroppgaven

Dette er håndboken for deg som skal gå i gang med en bacheloroppgave. Her får du mer enn fire hundre konkrete tips, råd og regler for hvordan du utformer en oppgave korrekt. Du får veiledning i alt fra skriveprosess og dispo­ sisjon til språk, tegnsetting og referanseregler.

Bacheloroppgaven Skriveråd og regler for utformingen

Profile for Universitetsforlaget

Bacheloroppgaven  

Hvordan skrive godt? Hvordan strukturere en oppgave? Og hvordan komme i gang? Dette er håndboken for deg som skal gå i gang med en bachelor-...

Bacheloroppgaven  

Hvordan skrive godt? Hvordan strukturere en oppgave? Og hvordan komme i gang? Dette er håndboken for deg som skal gå i gang med en bachelor-...