3 minute read
Språkmønster
Innføring i det norske språksystemet
UNIVERSITETSFORLAGET
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget, Oslo 2023
1. utgave 1993
2. utgave 1998
3. utgave 2005
4. utgave 2016
ISBN 978–82-15-06852-7
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
Omslag: Kristin Berg Johnsen
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Aksell AS
Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/15
Papir: 90 g Arctic Matt
Forord
Språkets mønstre har trettiårsjubileum og skifter samtidig navn til Språkmønster. Navnebytte, nytt format og nytt omslag reflekterer oppdatert innhold, men også at boka har fått ny hovedforfatter og for første gang har noen kapittel på nynorsk.
Gamle brukere vil kjenne igjen det meste av innholdet. Språkmønster er den mest fulldekkende innføringsboka i det norske språksystemet for universitets- og høgskolestudier. Språkvitenskapelige teorier kommer og forsvinner. Denne boka er nå som før et forsøk på å finne en balanse mellom å ta vare på velprøvde språkvitenskapelige tilnærminger og gi rom for nye forståingsmåter slik at resultatet danner et godt helhetsbilde. Forholdsvis mye vekt er lagt på semantikk. Moderne synsmåter fra både generativ-formelle og kognitiv-funksjonelle skoler har sluppet til uten at vi gjør noe poeng ut av å konfrontere dem med hverandre, og uten at noen av dem får bli enerådende. Kunnskapene og innsiktene skal kunne brukes av studentene når mange av dem går ut i skolen som lærere. Og de skal utstyre studentene med et bredt og solid grunnlag for videre studier og forskning nokså uavhengig av teoretisk innretning. Vi er glade for og stolte av at boka er i bruk ved en rekke norsk- og nordiskutdanninger, og vi håper at den fornyelsen vi har foretatt, blir godt mottatt både hos studenter som skal tilegne seg de språkvitenskapelige innsiktene, og hos lærere som skal bidra til å formidle dem.
Syntaktiske og morfologiske trefigurer er nå helt uten forkortelser. Vi tror det gjør dem vesentlig lettere å forstå. På ulike steder i boka er det satt inn småtekster av forskjellige slag, ment som avstikkere under lesinga. Vi har skilt ut flere oversikter over bøyingsmorfologi fra hovedteksten og satt dem i vedlegg. Oppgaver og løsninger er plassert bakerst i boka. De viktigste innholdsforandringene fra den forrige utgaven er disse:
• Ordforrådet har fått et eget kapittel.
• Fonetikk og fonologi er behandlet i separate kapittel.
• Grammatikkdelen er omorganisert og begynner med et nytt oversiktskapittel.
• Etter et kapittel om orddanning er resten av morfologien og syntaksen ordna etter ordklassene:
– nominale ord og fraser, dvs. nomenfraser, substantiv, pronomen og demonstrativ – adjektiviske ord og fraser, dvs. adjektiv, kvantorer, possessiv og deres fraser
– adverbiale ord og fraser, dvs. preposisjoner, adverb og deres fraser
– interjeksjoner – verb, helsetninger og setningsledd
– subjunksjoner, leddsetninger og infinitivskonstruksjoner – konjunksjoner og sideordning
• Et typologisk perspektiv på norsk er representert med et eget avsnitt om fonologi og et kapittel om morfologi og syntaks. Norskstudenter bør ha noe innsikt i hva som kjennetegner norsk i forhold til andre språk, ikke minst i møtet med innlærernorsk.
• Samisk har fått et eget kapittel. Framtidige norsklærere bør ha noe kjennskap til samisk og samiske forhold.
• Kapittelet om kohesjon er nyskrevet.
• Et kapittel om talespråk og skriftspråk er tatt ut.
• Kapittelet om tegnsetting er tatt ut, men kommareglene er beskrevet på de stedene i boka som tar for seg de syntaktiske strukturene som kommabruken bygger på.
En rekke fagpersoner har sjenerøst stilt opp som fagfeller for de ulike delene av boka og gitt oss mange gode råd:
• Kari Kinn har lest flere av kapitlene om morfologi og syntaks.
• Helga Mannsåker har lest innledningen og kapitlene om semantikk, ordforråd og kohesjon.
• Jan Kristian Hognestad har lest kapitlene om fonetikk og fonologi.
• Ivar Utne har også lest kapitlene om fonetikk og fonologi.
• Ann-Kristin Helland Gujord har lest tekstdelene om fonologisk, morfologisk og syntaktisk typologi.
• Marit Julien har lest kapittelet om samisk.
Hjertelig takk til alle!
Vi setter pris på rettinger og forslag til forbedringer. De kan sendes til torodd.kinn@uib.no.
Bjørnafjorden og Hamar, april 2023
Torodd Kinn og Lars Anders Kulbrandstad