Studere ved Universitetet i Bergen

18

50

54

64

72

STUDERE VED UNIVERSITETET I BERGEN

96

104

Humanistiske og estetiske fag

18

Juridiske fag

50

Lektorutdanningar og utdanning i pedagogikk

54

Medisin, farmasi, ernĂŚring og tannhelsefag

64

Naturvitskapelege og teknologiske fag

72

Psykologiske fag

96

Samfunnsvitskapelege fag

104

Innhald Introduksjon til UiB

2

Om Universitetet i Bergen �������������������������������������������������� 4 Forskingsuniversitet i verdsklasse ���������������������������������� 6 Studentbyen ���������������������������������������������������������������������������� 8 Møt bachelorstudenten ���������������������������������������������������� 10 Møt foreleseren �������������������������������������������������������������������� 12 Møt tidlegare student �������������������������������������������������������� 14 Opptak ���������������������������������������������������������������������������������� 125 Kontakt oss �������������������������������������������������������������������������� 126

Humanistiske og estetiske fag

18

Arabisk (bachelor) �������������������������������������������������������������� 20 Arkeologi (bachelor) ���������������������������������������������������������� 21 Digital kultur (bachelor) �������������������������������������������������� 22 Engelsk (bachelor) �������������������������������������������������������������� 23 Filosofi (bachelor) �������������������������������������������������������������� 24 Fransk (bachelor) ���������������������������������������������������������������� 25 Historie (bachelor) �������������������������������������������������������������� 26 Italiensk (bachelor) ������������������������������������������������������������ 27 Japansk (bachelor) �������������������������������������������������������������� 28 Kjønnsstudium (bachelor) ���������������������������������������������� 29 Klassisk filologi (bachelor) ���������������������������������������������� 30 Kulturvitskap (bachelor) �������������������������������������������������� 31 Kunsthistorie (bachelor) �������������������������������������������������� 32 Litteraturvitskap (bachelor) �������������������������������������������� 33 Musikkterapi (integrert master) ������������������������������������ 34 Musikkvitskap (bachelor) ������������������������������������������������ 35 Nordisk språk og litteratur (bachelor) ������������������������ 36 Norrøn filologi (bachelor) ����������������������������������������������� 37 Norsk som andrespråk (bachelor) �������������������������������� 38 Religionsvitskap (bachelor) �������������������������������������������� 39 Retorikk (bachelor) ������������������������������������������������������������ 40

Russisk (bachelor) �������������������������������������������������������������� 41 Spansk språk og latinamerikastudium (bachelor) ����������������������������������� 42 Språkvitskap (bachelor) ���������������������������������������������������� 43 Teatervitskap (bachelor) �������������������������������������������������� 44 Tysk (bachelor) �������������������������������������������������������������������� 45 Utøvande musikk eller komposisjon (bachelor) ������ 46 Humanistiske fag (årsstudium) �������������������������������������� 47

Juridiske fag

50

Rettsvitskap (integrert master) �������������������������������������� 52

Lektorutdanningar og utdanning i pedagogikk

54

Lektor i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) (profesjon) ������������������������ 56 Lektor i historie eller religion (profesjon) ������������������ 57 Lektor i nordisk (profesjon) ���������������������������������������������� 58 Lektor i naturvitskap og matematikk (profesjon) ���� 59 Pedagogikk (bachelor) ������������������������������������������������������ 60 Spesialpedagogikk (bachelor) �������������������������������������� 61 Pedagogikk (årsstudium) ������������������������������������������������ 62

Medisin, farmasi, ernæring og tannhelsefag 64 Farmasi (bachelor) �������������������������������������������������������������� 66 Human ernæring (bachelor) ������������������������������������������ 67 Medisin (profesjon) ������������������������������������������������������������ 68 Tannpleie (bachelor) ���������������������������������������������������������� 69 Odontologi (integrert master) �������������������������������������� 70

Naturvitskapelege og teknologiske fag

72

Aktuar (profesjon) �������������������������������������������������������������� 74 Bioinformatikk (bachelor) ����������������������������������������������� 75 Biologi (bachelor) ���������������������������������������������������������������76 Datateknologi (bachelor) ������������������������������������������������ 77 Datatryggleik (bachelor) �������������������������������������������������� 78 Datavitskap (bachelor) ���������������������������������������������������� 79 Fiskehelse (profesjon) ����������������������������������������������������� 80 Fysikk (bachelor) ���������������������������������������������������������������� 81 Geovitskap (bachelor) ������������������������������������������������������ 82 Havbruk og sjømat (sivilingeniør) �������������������������������� 83 Informatikk-matematikk- ­økonomi (bachelor) �������� 84 Kjemi (bachelor) ������������������������������������������������������������������ 85 Matematikk (bachelor) ������������������������������������������������������ 86 Matematikk for industri og teknologi (bachelor) ���� 87 Meteorologi og oseanografi (bachelor) ���������������������� 88 Miljø- og ressursfag (bachelor) �������������������������������������� 89 Molekylærbiologi (bachelor) ������������������������������������������ 90 Nanoteknologi (bachelor) ��������������������������������������������� 91 Petroleum- og prosessteknologi (bachelor) ������������ 92 Statistikk (bachelor) ���������������������������������������������������������� 93 Naturvitskapelege fag (årsstudium) ���������������������������� 94

Psykologiske fag

96

Arbeids- og organisasjons­psykologi (bachelor) ������ 98 Generell psykologi (bachelor) ���������������������������������������� 99 Psykologi (profesjon) ������������������������������������������������������100 Psykologi (årsstudium) �������������������������������������������������� 101

Samfunns­vitskapelege fag

104

Administrasjon og organisa­sjons­vitskap (bachelor) ��������������������������������106 Europastudium (bachelor) �������������������������������������������� 107 Film- og TV-produksjon (bachelor) ���������������������������� 108 Geografi (bachelor) ���������������������������������������������������������� 109 Informasjons- og kommunika­sjonsteknologi (bachelor) ���������������������� 110 Informasjonsvitskap (bachelor) ���������������������������������� 111 Journalistikk (bachelor) �������������������������������������������������� 112 Kognitiv vitskap (bachelor) ������������������������������������������ 113 Medievitskap (bachelor) ������������������������������������������������ 114 Nye medier (bachelor) ���������������������������������������������������� 115 Politisk økonomi (bachelor) ������������������������������������������ 116 Samanliknande politikk (bachelor) ���������������������������� 117 Samfunnsøkonomi (bachelor/profesjon) ���������������� 118 Sosialantropologi (bachelor) ���������������������������������������� 119 Sosiologi (bachelor) �������������������������������������������������������� 120 Samfunnsvitskaplege fag (årsstudium) �������������������� 121

3

OM UNIVERSITETET I BERGEN EIN NY START

STUDENTTAL PER FAKULTET

Å ta utdanning handlar om mykje meir enn å berre studere. Som student kan du få ny kunnskap, du kan få nye perspektiv og nye vener. Men det er ikkje sjølvsagt.

For studie­tida handlar mykje om kva du sjølv gjer ut av den.

Hos oss blir du ein del av eit universitet med om lag 16 000 studentar og vel 3 600 tilsette. Mesteparten av

Det samfunnsvitskapelege fakultet 3 310 Det psykologiske fakultet 1 982

Det humanistiske fakultet 3 375 Det juridiske fakultet 2 307

Totalt ca 16 000

campus ligg midt i Bergen sentrum, og du kan ta utdanning i nesten alle fagområde.

Utfordr deg sjølv, start framtida di hos oss – bli UiB-­

Det medisinskodontologiske fakultet 1 943

Det matematisknaturvitskapelege fakultet 3 077

student.

EIT TRADISJONSRIKT UNIVERSITET

1825

1873

1917

1918

Bergen museum blir stifta etter initiativ frå stortingspresident Wilhelm Friman Koren Christie.

Armauer Hansen oppdagar leprabasillen, eit pioneérverk innanfor internasjonal medisin.

Vilhelm Bjerknes etablerer Bergensskolen i meteorologi, som dannar grunnlaget for all moderne vêrvarsling.

Paleontologen Astrid Monsen blir som ­første kvinne tilsett i fast ­vitskapeleg stilling.

EIT BREITT UTDANNINGSTILBOD

KOM TIL BERGEN – MØT VERDA

• • • • •

Hos oss kan du reise på utveksling – same kva du studerer. Vi har avtalar med over 450 høgt akta universitet i alle verdsdelar. Innan 2020 er målet at 40 prosent av dei som er ferdig utdanna har vore på utveksling.

65 bachelorprogram 100 masterprogram og profesjonsstudium Meir enn 1 900 emne Utdannar om lag 250 ph.d.-kandidatar i året 35 forskarskolar på ph.d.-nivå

Akkurat no studerer om lag 400 UiB-studentar i ­utlandet. Dette er dei ti mest populære landa:

Tal på studentar:

Bachelor 5 859

Master 5 110

Profesjon 1 443

Internasjonale 1 866

1. USA

5. Sverige

2. Australia

7. Tyskland

3. Storbritannia

8. Nederland

4. Frankrike

9. Canada

5. Danmark

9. Sør-Afrika

1946

1966

2002

2017

Stortinget opprettar Universitetet i Bergen. To år seinare finn den offisielle opninga stad.

Stein Rokkan blir utnemnd til professor.

Rokkan er ein sentral skikkelse i inter­nasjonal samfunnsforsking.

UiB blir tildelt dei 4 første Senter for framifrå forsking, ei anerkjenning av forsking i verdsklasse.

Media City Bergen opnar, og medieutdanninga vår flyttar saman med blant anna TV2, NRK og BT.

FORSKINGSUNIVERSITET I VERDSKLASSE

6

SENTER FOR FRAMIFRÅ UTDANNING

SENTER FOR FRAMIFRÅ FORSKING

Studerer du biologi, fiskehelse, miljø- og ressursfag eller havbruk og sjømat, tar du utdanninga di ved eit senter for framifrå utdanning (SFU). Dette er ein nasjonal prestisjeordning for høgare utdanning, og blir berre tildelt fagmiljø som har ekstra god kvalitet.

Ved Universitetet i Bergen har vi fire senter for framifrå forsking (SFF). SFF-status blir berre tildelt forskings­ miljø i verdsklasse og er ei viktig anerkjenning av kvaliteten på den forskinga som finn stad ved UiB.

Som student knytt til SFU bioCEED får du moderne, forskings­basert og framifrå undervisning med mykje praksis, felt- og laboratoriearbeid.

Vi bruker innovative metodar for at du skal få ei utdanning der du kan løyse viktige problem for vitenskapen, industrien, næringslivet og samfunnet.

Sentra våre er: • Birkelandsenteret for romforsking (BCSS) • Senter for forsking på mødre- og barnehelseintervensjoner (CISMAC) • Senter for geobiologi (CGB) • Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO)

7

KLYNGER

RANKINGAR

Briljante fotballspelara er aldri betre enn det dei klarer å få til i fellesskap. Sånn er det også med forsking og utdanning.

På dei fleste rankingar blir Universitetet i Bergen rangert som eit av dei 200 beste universiteta i heile verda. Det betyr at vi er anerkjent som eit av dei leiande universiteta i Skandinavia.

Derfor er fleire av fagfelta våre i ferd med å flytte saman med næringslivet og offentlege aktørar. Vi lagar det vi kallar klynger. No jobbar vi blant anna med å lage klynger innanfor desse felta: media, mellomalder, klima og marin forsking.

Som student vil du komme tett på forskinga og dei bedriftene som du kanskje ønsker å jobbe for seinare.

Rangeringane viser også at forskinga vår har eit aukande gjennomslag internasjonalt, ved at fleire og fleire forskarar over heile verda viser til forskinga vår i sitt eige arbeid.

1

8

2

3

4

STUDENTBYEN 1. Internasjonal: Bryggen i Bergen blei grunnlagt av tyske kjøpmenn for nesten tusen år sidan.

Byen har sidan den tid vorte rekna som ein internasjonal by som alltid er open for nye idear og impulsar utanfrå.

6

2. Midt i byen: Hovedcampusen vår ligg på ei høgde midt i Bergen sentrum. Du kan bo, studere, shoppe – og gå på kafé – på same stad.

3. Kulturbyen: Knausgård, Ylvis og Kygo: Det var i Bergen dei starta karrieren. Bergen er kjent for det aktive og inkluderande kultur­ livet.

5

7

4. Studentorganisasjonane: Bergen har over 150 ulike organisasjonar, som for eksempel Studenter­samfunnet som arrangerar interessante debattar året rundt.

5. Naturen: Nærare naturen er det ikkje mogleg å studere. Ta ein tur på Fløyen mellom to førelesingar, eller feire at du er ferdig med eksamen ved å gå på hyttetil-hytte-tur i Stølsheimen!

6. Verdas sjømathovudstad: Sjømat er ei av dei viktigaste eksportnæringane i Norge. I Bergen finn du hovudkontora til verdas største sjømatselskap.

Her finn du også Sjøfartsdirektoratet og fleire leiande forskingsmiljø.

7. Digitalisering: Vi er i ferd med å bli leiande i Noreg på å digitalisere utdanninga. Vi filmar forelesingar, slik at du kan sjå dei om att. Vi er også størst i landet på digitale eksamenar, og vi lagar gratis nettkurs for alle som vil lære meir.

8

8. Media City Bergen: I 2017 flyttar medieutdanningane våre inn i Media City saman med dei leiande mediebedriftene i landet.

Også innanfor ei rekke andre fagområde er vi i ferd med samle forskarar, studentar og næringsliv i eit og same bygg.

9

Trine valde favorittfaget 10

– Eg var usikker på kva eg skulle studere. Eg tenkte mest på kva yrke eg kunne tenke meg. Men så fekk eg eit godt tips: «Om du er usikker på kva du skal studere, vel det som var favorittfaget ditt på skolen». Og då vart plutseleg valet veldig enkelt, seier biologistudent Trine Beate Tangeraas Hansen.

Før ho byrja å studere, fortalte folk henne at biologi­ studiet i Bergen var det beste i Noreg, og at Bergen var ein god studentby. Då faktorane gode vener og den korte avstanden frå heimbyen Stavanger vart lagt til i reknestykket, tykte ho at Universitetet i Bergen vart eit lett val.

– Eg likar alt frå å studere celler til å lære om evolusjon.

Alt er spanande. Det er ingenting med biologi eg ikkje likar, seier Trine, som drøymer om å gå vidare med master­grad når ho er ferdig med bachelorgraden.

I faget Organismebiologi fekk Trine høve til å delta på feltkurs på Lygra og Østerbø. På desse kursa får studentane innblikk i alt frå artslære til marinbiologi.

– Det var to veker full­stappa med førelesingar, turar og praksis. Det var veldig sosialt og gøy. Eg har fått mange nye

vener som eg ikkje kjende frå før, og vi rakk å bli veldig godt kjent, seier Trine fornøgd.

Stor overgang Sjølv om ho trivast med det faglege, var overgangen frå vidaregåande til universitetet stor. Trine er no andreårsstudent, og kan fortelje at ho har lært mykje sidan oppstarten.

– Plutseleg må du ta ansvar for å jobbe sjølv. I byrjinga tenkte eg «Hurra, vi har fri heile tida», og så plutseleg kom eksamen. Det vart eit lite sjokk, ler ho.

Du blir ikkje fortald alt lenger, men må finne ut av mykje sjølv. Eg har blitt flink til å planlegge.

Men studentlivet har også mange fordelar: – Eg har blitt meir sjølvstendig og ansvarleg. Du blir ikkje fortald alt lenger, men må finne ut av mykje sjølv. Eg har blitt flink til å planlegge. Studentli-

Sjå videoar av korleis studentane våre har det på uib.no/utdanning

STUDENTEN Trine Beate Tangeraas Hansen, 21 år Bachelorprogram i biologi

vet fører jo også med seg å betale eigne rekningar, å måtte halde styr på pengane, og lære seg billeg mathandel. Ein lærer å bli vaksen, meiner Trine.

Å bli kjend Som ein aktiv og engasjert student er Trine fornøgd med det gode studentmiljøet på Det matematisk­ naturvitskaplege fakultetet. Ho trekker særleg fram inndelinga i klassar det første året på studia, med obligatorisk oppmøte på blant anna bli-kjend­ aktivitetar og hjelp med timeplanen, som viktig for nye studentar.

– Ikkje alle er med på fadderveka, så då er det flott å bli «tvunge» til å bli kjend med kvarandre i mindre grupper, meiner ho.

Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet arrangerer kvar haust ei informasjonsveke som blir kalla «PÅ VEG». Målet er å hjelpe studentane med å sette klare mål for studia og framtida. Sjølv har Trine delteke på dette to gongar, ein gong som student og ein gong som klasseleiar, og ho tykkjer det har vore svært nyttig.

– Vi har også biologisk fagutval, som eg er med i. Vi arrangerer mykje moro, frå halloweenfest til maskerade­ball, seier ho.

Yun Einar Andersen, 25 år Studie B achelorprogram i generell psykologi – Eg har lyst til å forstå meir, det er derfor eg studerer. Når eg har forstått nok, vil eg for eksempel undervise eller drive med terapi.

Marie Storlien, 20 år Studie B achelorprogram i human ernæring – Kva eg meiner er viktigast og mest spennande forandrar seg heile tida ut frå det vi lærer. Eg vel derfor akkurat no å fokusere på å lære meg mest mogleg.

Knut Joar Jonassen, 22 år Studie B achelorprogram i russisk – Eg verdset variasjonen. Særleg interessant no, er det vi lærer om russisk historie heilt tilbake til vikingtida, og innsikta vi får i den russiske nasjonalsjela gjennom litteraturen.

– Eg kan framleis bli nervøs for å halde førelesing 12

Retorikk-professor Jens Kjeldsen er blant dei aller mest drivne i god kommunikasjon. Likevel kan han bli like nervøs for å snakke framfor studentane sine som på ein konferanse med hundrevis av menneske.

– Eg underviser fordi eg meiner det eg driv med kan gi viktig innsikt og forståing av verda. Målet med under­ visninga mi er å gi forståing og engasjement. Eg vil at studentane skal gå vidare og tenke «Kva var det som stod i den boka, eigentleg?», seier Jens Kjeldsen.

Han er professor ved Institutt for informasjons- og ­medie­vitskap, og har retorikk, samt offentleg og politisk kommunikasjon som hovudinteressa si.

Søker kunnskap Kjeldsen er ein driven førelesar og retorikar, og tek ikkje lett på det å undervise det han kan best.

– Sjølv om eg legg opp til ein del fagleg kontakt i sosiale medium, er det noko heilt eige med å treffe dei ansikt til ansikt. Då kan eg ikkje berre undervise, men også få i gang ein personleg dialog. Å treffast slik har ein enorm verdi og er utruleg engasjerande, seier Kjeldsen.

Han set særleg pris på studentar som er nyfikne, og dei må gjerne korrigere han.

– Studentane utfordrar meg, og stundom korrigerer dei meg. Slik skal det vere, seier Kjeldsen.

Nervøs for å snakke for studentar Kjeldsen meiner at undervisning har ein umisseleg verdi i seg sjølv.

– Om ein står framfor menneske på den måten er det viktig med kunnskap og ønske om å gjere eit inntrykk.

Eg er oppteken av å vere så godt førebudd som mogleg, og finne aktuelle saker å knyte førelesinga opp til, seier Kjeldsen.

Studentane utfordrar meg og stundom ­korrigerer dei meg.

Slik skal det vere

Kjeldsen meiner studentane held han ung, og sjølv om han har under­vise i meir enn tjue år kan han framleis bli nervøs for å halde ei førelesing.

Bli med Jens på forelesing. Sjå video på uib.no/ utdanning

FORELESAREN Jens E. Kjeldsen, 48 år

Professor i retorikk og visuell kommunikasjon Frå

Odense, Danmark Utdanning

Institut for Retorik på Københavns Universitet

– Eg snakkar med dei og ser på emna dei vel i oppgåvene sine og veit derfor mykje om kva som rører seg rundt i verda, seier han.

– Eg kan bli like nervøs for å halde ei førelesing for eit knippe studentar som for hundrevis av til­høyrarar på ein konferanse i USA. Eg ser på studentane mine som viktige, og dei gir fort feedback om kva som er bra og kva som ikkje er bra.

Forenklar meir enn før Kjeldsen har ein annan førelesingsstil no enn då han byrja.

– Førelesingane mine freistar ikkje først og fremst å overføre informasjon. Det gjer bøker ofte betre.

Førelesingar er best på å gi studentane ei over­ordna forståing og å gi dei eit levande føredrag. Eg gir mindre og mindre informasjon på føre­lesingane no enn før, påpeikar retorikk-professoren.

Astrid Louise Grasdal Stillig Førsteamanuensis ved Institutt for økonomi – Eg likar å undervise, og prøver å ta tilbakemeldingar frå studentar med i førebuinga av nye førelesingar og under­visnings­opp­legg.

Anne Berit Guttormsen Stilling Professor, overlege og leiar for forskarlinja – Eg bryr meg om studentane mine.

Det er viktig å integrere arbeidet som lege, med undervisning og forsking, då eg trur dette verkar inspirerande på ferske studentar.

Aurelia E. Lewis Stilling førsteamanuensis ved Molekylærbiologisk institutt – Eg prøver å kome mest mogleg i kontakt med studentane i forelesingane og nyttar gjerne alternative undervisningsformar og digitalisering.

– Tida på UiB gjorde meg vaksen 14

Anne Ingeborg Finsaas Reiestad valde studium i Bergen på grunn av det faglege ryktet, og fekk mykje livserfaring og engasjement på kjøpet.

– Eg valde Bergen som studentby fordi eg meinte studie­opplegget ved Universitetet i Bergen ville passe meg bra. Ved UiB var det mykje obligatorisk under­ visning, mykje oppfølging og meir inndelte eksamenar.

Det tvinga meg til ikkje å bli skippertaksstudent, seier Steinkjer-jenta Anne Ingeborg Finsaas Reiestad.

– Studiemiljøet i Bergen hadde dessutan eit veldig godt rykte, med høg studenttettleik og mykje som skjedde sosialt og kulturelt, påpeikar ho.

I dag er ho advokatfullmektig i advokatfirmaet Elden, og arbeider i all hovudsak med strafferett.

Førebudd på arbeidslivet Ho er glad for at forventningane til studia vart innfridde i Bergen.

– At studieopplegget var grundig med mange opp­gåver undervegs passa meg veldig bra.

Vi hadde mange case-­oppgåver og arbeidsmåten er derfor ikkje så ulik den ein møter i arbeidslivet. Det var mange obligatoriske gruppe­møte og oppgåver slik at

vi fekk arbeidd oss grundig gjennom dei sentrale temaa i faget, vi fekk diskutert mykje og fekk hyppige tilbakemeldingar, seier Finsaas Reiestad.

Ho meiner dei store linjene og dei grunnleggande prinsippa vart godt balanserte med praktiske og konkrete problemstillingar.

– Jussen i Bergen førebudde meg godt på arbeidslivet som venta på andre sida. Det gav meg ein føresetnad til å angripe dei problema og sakene eg møter no, seier ho.

Opptatt av klimaspørsmål Finsaas Reiestad er opptatt av klimaspørsmål. Engasjementet for klima- og miljø vart etter kvart også tema for masteroppgåva hennar. Den handla om erstatnings­ ansvar ved avslutning av petroleumsverksemd – med særleg fokus på forureiningsansvar.

Vi hadde mange caseoppgåver og arbeidsmåten er derfor ikkje så ulik den ein møter i arbeidslivet.

– Eg er veldig opptatt av miljø og klima, og håper å kunne arbeide meir med dette framover.

Les fleire intervju med tidlegare studentar på uib.no/ utdanning

FERDIG UTDANNA Anne Ingeborg Finsaas Reiestad, 27 år Mastergrad i rettsvitskap Frå

Steinkjer Ansatt

Advokatfullmektig i advokatfirmaet Elden

– Den miljøretta delen av jusstudiet var kanskje ikkje så stor, men dette er eit tema som påverkar mange rettsområde og derfor er viktig i mykje av jussen vi driv med, seier Finsaas Reiestad.

Fann fram til engasjementet Ho hadde også høyrt at Bergen var ein veldig god studentby, og det viste seg å stemme.

– Tida på UiB gjorde meg på mange måtar vaksen. Både gjennom studiet og engasjementet i Studenter­samfunnet trefte eg folk frå heile landet og frå forskjellige fagmiljø. Det var fint å løfte blikket litt frå sitt eige fagområde, og få input. I studietida oppdaga eg også meir om kva som engasjerte meg, seier Finsaas Reiestad.

Den tidlegare UiB-studenten har no vore i jobb i ­Elden i halvanna år.

– Eg var heldig og fekk jobb i eit så velrenommert advokatselskap etter studia, og stortrivst i jobb­ kvardagen. Det er framleis mykje å lære, men det er jo nettopp det som gjer jobben så spennande, seier ho.

André Flesland, 26 år Stillig HR-Trainee Arbeidsplass Tide Buss Grad Master i psykologi – På universitetet får du mykje trening i kritisk og analytisk tenking, noko som er verdifulle eigenskapar uansett kva jobb du endar opp i.

Desta Marie Beeder, 27 år Stillig Vêrmeldar Arbeidsplass TV 2 Grad Bachelor i medievitskap – Senk skuldrene, og nyt studietida.

Kvardagen med faste rammer kjem tidsnok.

Christoffer Hordnes, 31 Stilling: Lektor i engelsk, historie og samfunnsfag Arbeidsplass Sola VGS Studieprogram Lektor engelsk – Kontakten med elevane og moglegheita til å jobbe med fag eg brenn for, gjer at lektoryrket i vidaregåande skole er perfekt for meg.

PROGRAMTILBOD 2016/2017 Ved Universitetet i Bergen har vi nærmare 200 bachelorprogram, masterprogram, profesjonsstudium og årsstudium innanfor eit breitt spekter av fagområde.

På dei følgjande sidene får du presentert alle studieprogramma du kan ta rett etter vidaregåande skole. Informasjon om dei toårige masterprogramma våre finn du på uib.no/utdanning.

18

Humanistiske og estetiske fag Kvifor?

Kva kan du bli?

Dei humanistiske faga gjer verda større. Dei søker å forstå kompleksiteten i tida vi lever i, å analysere og forstå menneskelege uttrykksformer, å sjå kva for mekanismar det er som styrer utviklinga og kva som skal til for a formidle eit bodskap. Kva for etiske dilemma oppstår når teknologi møter menneske? Kvifor er konfliktnivået sa høgt i Syria? Innsikt i slike forhold er verdifull i ei tid prega av møter mellom ulike kulturar og ulike syn på religion, moral og vitskap.

Mange av dei utfordringane samfunnet står overfor i dag krev humanistisk kompetanse. I ein stadig meir internasjonal økonomi treng norske bedrifter både språkkompetanse og innsikt i andre lands kultur og historie. Det er behov for humanistar i alle typar verksemder, i departement, industri, kommunikasjonsbransjen, forlag og media, stat og kommune, organisasjonar eller kulturinstitusjonar.

Du kan få stillingar som leiar, prosjektleiar, redaktør, kommunikasjonsrådgivar, konsulent, journalist, tekstforfattar, lærar, kulturformidlar og mykje meir.

studierettleiar@hf.uib.no / 55 58 93 70

19

Arabisk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

10

Bachelorprogram Det treårige studiet gir deg grunnleggande kunnskap om skriftleg og munnleg arabisk. Du lærer å lese forskjellige originale tekstar på klassisk arabisk og m ­ oderne standardarabisk, å føre enkle samtalar, og du får kjennskap til h ­ ovudtrekka i ein arabisk dialekt.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­ program som vidare­ utviklar kunnskapane dine i arabisk, og samtidig fordjupe deg i eit tema du er spesielt interessert i.

Forsking

20

Kva rolle spelar det arabiske språket i arabisk presse og politiske k ­ onfliktar? Korleis blir arabisk identitet uttrykt gjennom språk i skriftlege medium? Kva utfordringar møter muslimar i kristne samfunn?

Det arabiske språket er inngangsporten til ei ny og spennande verd, og det gir direkte innblikk i ein stadig meir aktuell kultur, som i stor grad er fundert på ein annan religion og tenkemåte. Forholdet mellom Vesten og den arabiske kulturen blir ofte opplevd som ein konfrontasjon med uløyselege problem, men samst opnar møtet mellom dei to kulturane opp for både kulturelt og kommersielt s­ amarbeid.

Innanfor arabiskfeltet blir det blant anna forska på fraseologi og leksi­kologi, og på korleis for­k ynnarar kommuniserar ideologien sin gjennom media. Det er også blitt laga ei norsk innføringsbok i arabisk, som har blitt svært godt ­tatt imot.

Sjå også desse studia: Andre framandspråk

Visste du at?

Moderne standardarabisk er det sjette offisielle språket i FN. Likevel har ingen standardarabisk som sitt morsmål. Arabarar snakkar alle dialekt og må lære standardarabisk på skolen, fordi det vert brukt som eit fellesspråk for arabarar og muslimar frå heile verda.

Humanistiske og estetiske fag

Arkeologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

38,1 / ALLE

GENS

40

Bachelorprogram Det treårige studiet gir ei god innføring i ulike sider ved faget arkeologi. I løpet av studietida kan du studere eit semester eller to i utlandet. I tillegg til emna i arkeologi, vel du andre humanistiske fag eller samfunnsfag. På slutten av studiet skriv du bacheloroppgåve, der ein for­djupar seg innanfor eit tema i arkeologi.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i arkeologi der du kan spesialisere deg vidare.

Forsking Korleis kommuniserte jegerfolk i NordSkandinavia for 6000 år sidan? Korleis nytta dei hòler og hellarar i bronsealderen og jarn­ alderen? K ­ vifor vart det danna­byar i mellomalderen? Kven var det som bygde dei greske templa? Kvifor steikte folk maten i nokre d ­ elar av verda, mens dei kokte han i andre område?

Arkeologistudiet femner vidt, både geografisk og kronologisk, frå tidlegaste steinalder i Afrika, Europa og Midtausten, gjennom den europeiske bronse­alderen, jernalderen og til og med mellomalderen i Nord-­ Europa. I løpet av ­studiet vil du fordjupe deg i periodar innan­for Midtaustens arkeologi og nordeuropeisk og nordisk arkeologi, der du òg får innsikt i teoriar om sosial endring, etniske r­elasjonar og symbolbruk.

Du vil vidare få innblikk i klassisk arkeologi frå egeisk bronse­alder til romartid, og sørafrikansk arkeologi, der feltarbeid og ­analyse av utgrave materiale er sentrale element.

Fagmiljøet ved arkeologi ved UiB har spisskompetanse på ei rekke område i­nnanfor nord-europeisk arkeologi, klassisk arkeologi, Midtaustens arkeologi og afrikansk arkeologi.

Sjå også desse studia Historie, kulturvitskap, religionsvitskap, sosial­ antropologi, geologi.

Visste du at?

Menneska brukte symbol og pynt alt for 75 000 år sidan.

Den gongen rissa dei inn små geometriske figurar på steinar og dei pynta seg med skjel og sniglehus.

21

Digital kultur (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

30

Bachelorprogram Bachelorprogrammet i digital kultur er eit treårig studium som kombi­nerer studiet av nye digitale medium som kulturelle fenomen med praktiske kunnskapar om digitale medium.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i digital kultur. Du vel spesialisering i samråd med rettleiar. Noverande studentar skriv blant anna om e-bøker, selfies, spel og læring, piratkopiering og ­digital p ­ oesi.

Forsking

22

Korleis skapar vi nye estetiske sjangrar på nettet? Korleis tenker vi om personvern og overvaking til ulike tider og i ulike kulturar? Korleis kan vi bruke digitale metodar i humanistisk forsking? Kva skjer når litteratur, kunst og spel blir digitale? Kva gjer stordata med menneskesynet vårt? Kvifor er selfies så ­populære samtidig som dei er så forhatte?

Digital kultur er studiet av forholdet mellom teknologi og kulturen vår. Du vil få innsikt i korleis estetiske sjangrar utviklar seg i samspel med dagens teknologi.

Vidare vil du få ei djupare forståing av ei breiare samfunns- og kulturutvikling som er uløyseleg knytt til teknologi. Innanfor digitale sjangrar har vi særleg fokus på elektronisk litteratur, men studiet av dataspel og digital kunst er også en del av faget vårt. Praksis er ein viktig del av utdanninga. Du lærer grunnleggande web­ design, og du får erfaring med å kommunisere i digitale sjangrar både visuelt og tekstleg. Du får anledning til å skape digital kunst eller litteratur, og til å jobbe med digitale forskingsmetodar.

Fagmiljøet tilknytt digital kultur ved UiB er anerkjent blant anna for f­ orsking på elektronisk litteratur, sosiale medium og digitale humaniora.

Sjå også desse studia Språkfag, litteraturvitskap, kulturvitskap, kognitiv vitskap.

Visste du at?

Dersom Facebook var ein nasjon, ville den vore den tredje største i verda.

Humanistiske og estetiske fag

Engelsk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

70

Bachelorprogram Det treårige studiet handlar om engelskspråkleg lingvi­ stikk, litteratur og kultur, både i fortid og notid. Du spesialiserer deg innanfor faga engelsk lingvistikk, amerikansk litteratur og kultur og britisk litteratur og kultur.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program, der du kan velje vidare spesialisering innanfor lingvistikk, amerikansk litteratur og kultur, britisk litteratur og kultur eller språk­læring/undervisning (didaktikk).

Praktisk-pedagogisk utdanning Korleis blir det engelske språket endra av den leiande rolla si i verda? Alle meiner noko om «Amerika», men kva kan amerikansk litteratur og popkultur fortelje oss om nasjonen sine eigne oppfatningar av seg sjølv? Og klarer filmatiseringar av Shakespeare sine skodespel å seie noko nytt om desse klassikarane?

Det er vanskeleg å unngå det engelske språket i det ­globale mediebildet. Engelsk er nytta overalt, men ikkje alle kan bruke språket godt nok, eller har nok kunnskap om engelskspråkleg litteratur og kultur. Spesial­ kompetanse på desse felta krev ei god forståing av historie og kulturelle strukturar, og vil gi store fordelar i det globale informasjonssamfunnet vi alle er ein del av.

Engelskstudiet vil gi deg god innsikt i det engelske språket og i engelskspråkleg litteratur og kultur. Du vil lære om grunnleggande språklege forhold med omsyn til engelsk grammatikk og uttale, og få ei innføring i ulike regionale og sosiale variantar av språket. Gjennom tolking av ulike tekstar vil du også få kunnskap om sambandet mellom litteratur og samfunnsforhold – både i USA og Storbritannia.

Dersom du kombinerer engelsk med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking Fagmiljøet i engelsk forskar på ei rekke område innanfor språk, l­itteratur og kultur. Mens enkelte for eksempel forskar på kvardags­ språket frå eit ­sosiolingvistisk perspektiv, har andre sett på korleis verka til W ­ illiam S­ hakespeare har blitt illustrerte gjennom hundreåra, eller på korleis amerikansk­­ meksikansk litteratur grip fatt i minne og historie.

Sjå også desse studia Lektorutdanning i framandspråk.

Visste du at?

Om lag 50 % av alle avisene i verda, over 90 % av fag­litteraturen innanfor naturvitskap, og 82 % av faglitteraturen innanfor humaniora blir gitt ut på engelsk.

23

Filosofi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

35

Bachelorprogram Det treårige studiet i filosofi inneheld både oversikt- og fordjupingsemne. Oversiktemna skal gi ei grundig innføring i filosofihistoria frå antikken fram til 1900-­talet, praktisk filosofi, teoretisk filosofi, språk­filosofi og logikk. For­djupingsemna kan ein velje frå ei stor rekke filosofiemne.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i filosofi.

Praktisk-pedagogisk utdanning

24

Kva kjenneteiknar eit rettferdig samfunn? Er det berre vitskapen som gir oss påliteleg kunnskap? Burde eg frykte min eigen død? Kan ein bli einige om moralske spørsmål? Kva vil det seie å tenke logisk?

Filosofien studerer historia til grunnleggande spørsmål, men han lærer oss også å stille nye kritiske spørsmål. Som filosofistudent vil du bli ein del av eit aktivt fagmiljø som er kjenneteikna av refleksjon og kritisk diskusjon. Du lærer kritisk tenking og øver opp dei analytiske evnene dine ved å studere både klassikarar og moderne filosofi. Slike evner vil også hjelpe deg i møte med mange av samfunnsutfordringane i dag, innanfor klima og miljø, helse og velferd, interkulturell kommunikasjon og global rettferd.

Filosofi er eit utfordrande studium der du øver opp ­evner som kan overførast til monge yrke. Faget er også eigna som supplement til fordjupning i andre fag.

Dersom du kombinerer filosofi med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk påbygging, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking Fagmiljøet har forskingskompetanse på ei rekke område. Forskinga er organisert i ti forskings­ grupper, som omfattar analytisk filosofi, antikkens filosofi, fenomenologi og eksistensfilosofi, filosofi og retorikk, filosofi, språk og kunst, liberalisme, miljøfilosofi, sosialfilosofi og politisk teori, subjektivering og seinmodernitet samt Wittgenstein-­ relaterte studium.

Sjå også desse studia Kjønnsstudium, kognitiv vitskap.

Visste du at?

Sokrates blei dømt til døden for å ha villeia ungdommen i Athen. Det er nok ikkje like farleg å drive med filosofi i dag, men klagemålet kan likevel tyde på at filosofisk aktivitet til tider kan oppfattast som undergravande for etablerte sanningar.

Humanistiske og estetiske fag

Fransk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

17

Bachelorprogram Det treårige studiet i fransk har som mål å gi generelle og spesialiserte kunnskapar om fransk språk, kultur og litteratur. Gjennom studiet kan ein også skaffe seg gode praktiske ferdigheiter i munnleg og skriftleg fransk.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i fransk. Masterprogrammet gir mogeleg­heiter til spesialisering i språkleg eller litterær retning.

Praktisk-pedagogisk utdanning Er det mogeleg å gi ei god forklaring på kvifor Frankrike er på topp når det gjeld talet på Nobelprisvinnarar i litteratur? Kvifor insisterer myndigheitene i provinsen Québec i Canada på at alle innvandrarar som ikkje har engelsk som morsmål, skal velje fransk som førstespråk for skolebarna sine?

I kunst og tankeliv har Frankrike vore ein tradisjonsmedviten og nyskapande t­ onegivar. Fransk er dessutan eit verdsspråk som blir brukt av grovt rekna 160 millionar menneske. Å følge historia til det franske språket er å følge ei politisk og kulturell historie. Kvifor har Kongo fransk som offisielt språk? Og kvifor gav det status å ha franske tenestejenter i Noreg for hundre år sidan?

Skjønnlitteratur er ein sentral del av studiet, med særleg fokus på korleis denne litteraturen kan seie noko om franskspråkleg kultur og historie. ­Gjennom å lære seg å analysere og tolke skjønnlitteratur vil ein nærme seg ei større forståing av utviklinga av det franske språket og måten det blir brukt på.

Litteraturen gir òg eit godt bilde av tida og samfunnet han blei til i.

Dersom du kombinerer fransk med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking I franskmiljøet ved UiB analyserer lingvistane blant anna språket si rolle i samfunnsdebatten, for eksempel i klimadiskusjonen. Litteratane i fagmiljøet forskar på forholdet mellom litteratur og vitskap i eit historisk perspektiv og på sentrale forfattarskap som Baudelaire, Flaubert og Sartre. Innanfor fagdidaktikken forskar ein på språklæring, med særleg vekt på bruk av nye virtuelle medium.

Sjå også desse studia Integrert lektor­utdanning med master i framandspråk eller ­nordisk.

Visste du at?

Fransk blir dagleg snakka av 60 millionar menneske i Frankrike og av om lag like mange utanfor landet sine grenser. Det er offisielt språk i om lag 40 land ­ og regionar.

25

Historie (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

112

Bachelorprogram Det finst to studieretningar innanfor bachelor­ programmet i historie, ei i ­historie og ei i Midtaustenhistorie. Innanfor studieretninga i historie får du anledning til å velje blant emne som for eksempel Første verdskrig, migrasjonshistorie, Kina og forholdet til verda og urbaniseringsprosesser i Europa. I Midtausten­historie får du eit oversyn over historia til området og kunnskap om islam og politikk. Du får også anledning til å fordjupe deg innanfor feltet.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i historie.

26

Korleis arta livet seg for menneska i fortida? Ønsker du å lære om men­n­­­esket som eit sosialt, tenkande og skapande vesen? Kva har pers­ pektiv og ståstad å seie for oppfattinga av historie og fortid?

Historie er i dag kjenneteikna ved stor kronologisk, geografisk og tematisk spenn­vidde. Vi forskar på og underviser i alt frå bronsealderen til samtida, med fokus på Noreg og Norden, Europa, Midtausten og Afrika, USA og Kina. Tematisk strekker forskings- og undervisningsemna seg frå vitskapshistorie, kvinneog ­kjønnshistorie, kultur-, sosial- og politisk historie til historiebruk og historie­didaktikk. Spennvidda i forsking og undervisning gjer det mogleg å velje innanfor eit stort s­ pekter aktuelle og spennande tema.

Praktisk-pedagogisk utdanning Dersom du kombinerer historie med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking Historie i Bergen representerer kompetanse innanfor ei rekke felt. I fagmiljøet vert det forska på emne innanfor både norsk, europeisk og internasjonal historie. Forskinga og undervisninga spenner breitt både tematisk, kronologisk og geografisk. Nokre av dei tema det vert forska på og undervist i, er antikkens historie, vitskapshistorie, global historie og samtidshistorie.

Sjå også desse studia Nordisk, framandspråk, sosialantropologi, samanliknande politikk.

Visste du at?

Opprørsgruppa IS har det siste året hatt kontroll over oldtidsbyen Palmyra. Forskare frå UiB har spelt ei sentral rolle i utforskinga av byen.

Humanistiske og estetiske fag

Italiensk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

8

Bachelorprogram Det treårige studiet i italiensk har som mål å gi generell og spesialisert kunnskap om italiensk språk, kultur og litteratur. Gjennom studiet kan ein også ­skaffe seg god og praktisk ferdigheit i munnleg og skriftleg italiensk.

Masterprogram Etter bachelorstudiet kan du ta eit toårig master­ program. Masterprogrammet i italiensk opnar for spesialisering i språkleg eller litterær retning.

Praktisk-pedagogisk utdanning

Italia er humanismens vogge. Korleis har arven frå den italienske renessansen sett sitt preg på den europeiske kulturen? Ønsker du å forstå meir om bakgrunnen for den politiske situasjonen i Italia slik han er i dag? Har du lyst til å kunne lese Machiavelli og Dante på originalspråket?

Italia har ca. 60 millionar innbyggarar, er det fjerde største landet i EU og den 8. største økonomien i verda. Italia har alltid vore sentral i Europa si politiske, r­ eligiøse og kulturelle historie. Italia er landet som har dei fleste stadnamna i ­verda på UNESCO si kulturarvliste, og har gjennom fleire hundreår vore ei stormakt innanfor kunst og kultur.

Italienskstudiet gir varierte innfallsvinklar, men også rom for fordjuping i det du synest er mest interessant.

Du kan få solide ferdigheiter i det italienske språket, og ein grundig kulturhistorisk ballast gjennom studiet av eldre og nyare litteratur.

Dersom du kombinerer italiensk med eit års­studium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking I italienskmiljøet ved UiB blir det forska både på eldre litterære tekstar frå renessansen, blant anna Machiavelli, Tasso og Ariosto, og på nyare og samtidige tekstar. Forskinga har ofte eit idéhistorisk fokus, der ein ser på korleis tekstane står i samanheng med tida dei sprang ut av. Det lingvistiske miljøet forskar på grammatikk, språkhistorie og sosio­lingvistikk.

Sjå også desse studia Andre framandspråk.

Visste du at?

Humanismen er ei italiensk oppfinning frå det fjortande hundreåret. I dag er humanismen inkludert som verdigrunnlag i både den norske grunnlova og i formålsparagrafen til den norske skolen.

27

Japansk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

43,6 / 32,9

GENS

38

Bachelorprogram Vi tilbyr tre år med japansk. I eit av desse oppheld du deg ved eit japansk universitet. Du skal skrive bacheloroppgåve etter at du har fullført utvekslings­opphaldet.

Masterprogram For tida er det ikkje tilbod om masterprogram i ­japansk ved UiB. Eit masterstudium i japansk språk er under planlegging. Det er òg mogleg å dra til ­Japan, Oslo (UiO) eller andre universitet i utlandet for å ta ein mastergrad i japansk.

Forsking

28

Kva er katakana, hiragana og kanji, og korleis vert det nytta? Kvifor er bruken av visittkort så omfattande i Japan? Og korleis er eigentleg kvardagen på eit japansk universitet?

Bachelorprogrammet i japansk er ei utfordrande og fascinerande reise inn i ei verkelegheit som er svært ulik vår eiga. I dag kjenner dei fleste til omgrep som sushi, anime og manga, men dei færraste kan lese manga på originalspråket eller sjå japansk film utan dubbing og undertekstar. Bachelorprogrammet i japansk vil hjelpe deg med å opne døra til denne kreative og fascinerande kulturen. Nøkkelen er ein systematisk studie av det japanske språket, ein studie som både er arbeids­krevjande og full av spennande utfordringar.

Hovudfokus i programmet er kunnskap om japansk språk og utvikling av skriftlege og munnlege kommunikasjons­ferdigheiter. Etter nesten to år ved UiB går turen til Japan i eit heilt år. Samstundes med formelle språkstudiar vert du eksponert for japansk kultur og samfunnsliv, og for eit språk som både er lett og vanskeleg på same tid.

Forskingskompetansen i japansk ved UiB er språkleg, i skjeringspunktet mellom allmenn lingvistikk, kontrastive studium, omsetting og framand­ språkslæring/fagdidaktikk.

Sjå også desse studia Språkvitskap, andre framandspråk.

Visste du at?

Ein kan få kjøpt brunost på velassorterte supermarknader i Japan?

Vanlegvis under namnet «Ski Queen».

Humanistiske og estetiske fag

Kjønnsstudium (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

15

Bachelorprogram I det treårige studiet kan du spesialisere deg innan­ for eitt av faga engelsk, filosofi, historie, kultur­ vitskap, l­itteraturvitskap, nordisk og sosiologi.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i det faget du har spesialisert deg i. Ved påbygging til ein mastergrad kvalifiserer du deg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå. Ein kan også velje å ta master i kjønnsstudium ved andre institusjonar.

Forsking Kva er kjønn? Korleis opererer kjønn i samfunnet og i kulturen? Blir forståinga vår av kjønn endra over tid, og blir ho endra i møtet med andre etniske og r­eligiøse grupper? Kan film, litteratur og kunst skape alternative former for kjønn?

Problemstillingar knytte til kjønn og seksualitet kan vere ein nøkkel til å forstå både menneska og det samfunnet vi lever i. Kjønnsstudiet undersøker ei rekke historiske og samtidige tydingar av kjønn. Innanfor dei ulike emna vil det vere rom for å reflektere systematisk kring tema relatert til kjønn, som seksualitet, etnisitet, religion, litteratur og samfunn.

Sentrale omgrep i studiet er kjønnsforskjellar, interseksjonalitet, patriarkat og sexisme. Du vil få eit overblikk over idear om kjønn sett frå ulike teoretiske perspektiv, slik som feministisk teori, skeiv teori, kritisk raseteori, psykoanalyse, feministisk vitskapsfilosofi, demokrati, globalisering og likestilling. Du vil blant anna lese klassiske feministiske tekstar og moderne kjønnsteori.

Du vil også lese skjønnlitteratur og andre tekstar med vekt på kjønnsproblematikk.

Spørsmål kring kjønn står sentralt i mange fag­miljø nasjonalt og internasjonalt. På Senter for kvinne- og kjønnsforsking blir det blant anna forska på forholdet mellom kjønn, demokrati og fridom i ei teknologisk og globalisert verd. Sentrale tema er migrasjon, religion, byplanlegging, ulike makt­ omgrep, ulike førestillingar om kropp og seksualitet, likestilling og mangfald. Det blir óg forska på tydinga av kjønssskilnader i biologien og i filosofien samt feministisk og skeiv motstand.

Sjå også desse studia Litteraturvitskap, historie, kulturvitskap, filosofi, engelsk, nordisk, sosiologi.

Visste du at?

Ikkje alle kulturar opererer med to kjønn. Ulike variasjonar av eit tredje kjønn er vanleg i store delar av verda, og det er ikkje alle som legg biologi til grunn for forståinga av kjønnsskilnader.

29

Klassisk filologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

NYTT

GENS

10

Bachelorprogram Det treårige studiet i klassisk filologi kan gjerne kombinerast med emne frå ei rekke andre fag, for eksempel historie, religionsvitskap, kunsthistorie og retorikk, eller med emne frå dei norske institutta i Athen og Roma.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i latin eller gresk. Ved påbygging til mastergrad kan du kvalifisere deg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.

Forsking

30

Kvifor er Det nye testamentet skrive på gresk?

Kvifor må moderne legar og naturvitarar kunne latinske og greske ord og bøyingsreglar? Og kvifor skreiv den store humanisten Erasmus av Rotterdam bøkene sine på latin, og med mål om at det skulle likne mest mogleg på måten romaren Cicero skreiv 1500 år før?

Den greske imperiebygginga i antikken gjorde gresk til statsspråk og fellesspråk i landa kring det austlege Middel­havet, og sidan gav Romarriket latinen same stilling i vest. Hellas og Roma gav med sin kunst og litteratur, filosofi og religion, vitskap og statskunst opphav til sentrale delar av sivilisasjonen i vestverda. For studiet av kulturhistoria og den politiske historia i Middel­havs­ verda, Europa og den vestlege sivilisasjonen er latin og gresk derfor uunnverlege. Dette gjeld òg studiet av eldre norsk historie, der mange av kjeldene er på latin.

Samstundes kan latin og gresk sjåast på som dei mest moderne språka i verda, fordi ny terminologi innanfor vitskap og teknologi er henta frå desse. Ord som haptikk, superfluid og aerogel er danna av greske og latinske ordstomnar.

Studiet av latin og gresk, samanfatta under nemninga klassisk filologi, høyrer derfor til dei mest sentrale humanistiske oppgåvene.

Dei siste åra har forskinga i Bergen vore konsentrert rundt gresk og latinsk poesi og versekunst, mellomalderleg latin, i tillegg til bruksmåtane til den greske og latinske litteraturen i seinare tider.

Sjå også desse studia Litteraturvitskap, språkvitskap, religionsvitskap, kunsthistorie, filosofi, retorikk.

Dette er eit nytt studieprogram

Humanistiske og estetiske fag

Kulturvitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

25

Bachelorprogram Det treårige studiet er sett saman av ulike kultur­ vitskapelege emne. Du har stor valfridom når det gjeld emne. Allereie på bachelornivå kan du ­spesialisere deg innanfor nokre fagtradisjonar, for eksempel folkloristikk og e ­ tnologi.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i kultur­vitskap. I masterstudiet får du mogeleg­heit til å gå djupare inn i eit emne som interesserer deg.

Forsking Korleis bruker folk kulturelle tradisjonar i notida? Korleis handterer nordmenn og innvandrarar det fleirkulturelle Noreg? På kva måtar var fortida radikalt annleis enn notida, for eksempel når det gjeld magi og trolldom?

Det blir sagt at utan kulturen stoppar Noreg, men kva er det særeigne ved ­kultur? Korleis er kulturen til stades i alt vi gjer? Kvifor kan kvardagskulturen seiast å vere fundamentet for heile samfunnslivet? Slike spørsmål står sentralt i faget kultur­vitskap.

Studiet av kultur vil gi deg grunnleggande kunnskap om mennesket som kultur­skapande og kultur­berande vesen. Du vil få innsikt i folkelege førestillingar og forteljetradisjonar, moderne kulturformer og kultur­ politikk. Etniske konfliktar, migrasjon, kjønn og helse er blant dei mange nye emna som blir studerte av kultur­ forskarar i dag.

Fagmiljøet i kulturvitskap forskar på folkelege uttrykk, blant anna knytt til religiøsitet, sjukdoms­ oppfatningar og tolkingar av fortida. Det blir òg forska på kjønn og vald, og på kulturarv sett i eit kritisk perspektiv.

Sjå også desse studia Arkeologi, digital kultur, historie, kunsthistorie, religions­vitskap, sosialantropologi, kjønnsstudium.

Visste du at?

På Kulturvitenskap kan du studere den magiske verda og hekseprosessar.

31

Kunsthistorie (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

40

Bachelorprogram Det treårige studiet tar sikte på å gi ei allmenn inn­føring i den historiske ut­viklinga av kunst, arkitektur og visuell kultur frå antikken og fram til vår eiga tid. Vidare gir studiet ei fordjuping i spørsmål som gjeld fortolking, historiografi, visuell retorikk, kunst­teoretiske og estetiske problem, i tillegg til fordjup­ing i eit kunsthistorisk emne.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i kunst­historie. I masterstudiet fordjupar du deg i eit kunsthistorisk emne og i teoretiske spørsmål, blant anna gjennom eit sjølvstendig arbeid (masteroppgåva).

32

Korleis ser vi verda rundt oss? Korleis opplever og tenker vi om dei visuelle uttrykka vi er omgitt av – frå kunst til reklame? Er presse­ fotografiet ei spegling eller ein konstruksjon?

Er ikonet i kyrkja kunst eller blir det kunst først når det heng i galleriet?

Mennesket si oppleving av verda går i stor grad gjennom auga. Til alle tider har mennesket laga seg bilde for å forstå, formidle og uttrykke seg. Den visuelle sida av kulturen er derfor heilt sentral for å forstå mennesket og mennesket si historie.

Gjennom bachelorprogrammet i kunsthistorie lærer du om visuell kultur, kunst og arkitektur i eit historisk, sosialt, retorisk og estetisk perspektiv. Vi utforskar v­ isuelle medium som maleri, skulptur, fotografi, arkitektur og landskap, der tyngde­punktet er den visuelle kulturen i Europa frå antikken til i dag. Nokre ­sentrale spørsmål er kunsten si rolle i samfunnet, kunsten sitt forhold til politikk og makt, og korleis kunsten kan bli forstått og tolka.

Forsking Fagmiljøet forskar på eit breitt spekter av visuelle uttrykk, både historiske og samtidige. Tema knyter seg blant anna til synskultur, landskaps­ forstå­ing, fotografi, arkitektur og byplanlegging, kunstarkeologi, nevroestetikk, kunst­ teoretiske problemstillingar og visuell retorikk.

Sjå også desse studia Arkeologi, litteraturvitskap, kulturvitskap, historie, ­filosofi.

Visste du at?

Den kjente franske impresjonisten Claude Monet malte fleire vintermotiv i Noreg.

Humanistiske og estetiske fag

Litteraturvitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

50

Bachelorprogram I det treårige studiet spesialiserer du deg i litteratur­ vitskap.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i litteratur­vitskap.

Ved påbygging til mastergrad kan du kvalifisere deg for vidare studium og til forsking, formidling og under­visning på høgare nivå.

Forsking

Kva er litteratur? Kvifor forandrar han seg?

Kvifor er så få litterære meisterverk skrivne av kvinner? Kva las ein før romanen oppstod? Kan dikting medverke til å forandre verda?

Litteraturvitskap er eit studium for alle som liker å lese, men særleg for dei som liker å tenke over og diskutere med andre det dei les. Studiet tar deg med på ei fascinerande reise i bøkene si verd – ei reise som går på kryss og tvers i historia og i geografien, for her studerer du litteratur frå fleire land og epokar.

Du vil òg lære å reflektere over dei store spørsmåla som har blitt stilt til dikte­kunsten opp gjennom tidene.

Både spørsmåla, og svara som blir gitt, har endra seg heile vegen frå antikken og fram til i dag. Når du lærer om for eksempel ­Platon eller Nietzsche sitt syn på diktinga, får du eit betre grunnlag for å gjere deg eigne tankar om kva litteratur er og kva han kan brukast til.

Fagmiljøet i litteraturvitskap har kompetanse på ei rekke ulike sjangrar, epokar, forfattarskap og litteratur­ teoretiske problemområde. Eit større forskings­prosjekt handlar om forholdet mellom litteratur og lov og rett.

Sjå også desse studia Framandspråk, nordisk, klassisk filologi, retorikk, kjønns­studium, digital kultur.

Visste du at?

Ordet «litteratur» kjem frå det latinske «littera», som betyr bokstav, og hadde opphavleg ikkje noko med det vi no kallar for «skjønnlitteratur» å gjere. Dagens skilje mellom tekstar som er litterære, og dei som ikkje er det, oppstod først med Romantikken for om lag 200 år sidan.

33

Musikkterapi (integrert master) Varigheit Poenggrenser

Studieplassar Opptakskrav

5 ÅR

12

48,9 / ALLE

MUSUIB

Integrert masterprogram Studiet inneheld humanistiske, psykologiske, musikk­faglege og musikkterapeutiske emne. Det er to valemne i studiet, med høve til å velje innanfor eit endå breiare spekter av emne. Utdanninga kvalifiserer for musikk­terapeutisk yrkesutøving i helsevesenet, pedagogiske kontekstar og sam­ funnet elles, og skal sette deg i stand til å gå inn i forpliktande tverrfagleg samarbeid. Studiet gir ei innføring i forsking og formidling av musikkterapi og gir grunnlag for vidare kvalifisering for dette gjennom doktorgradsstudium.

Forsking

34

Kvifor kan musikkterapi vere ei god til­nærming for klientar som er lite motiverte for verbal terapi? Kva tyder «den fyrste song» og ­musikalsk identitet i den siste stund?

I løpet av studiet arbeider du med både musikalsk kompetanse, mellom­menneskeleg sensitivitet og evne til teoretisk refleksjon. Du vil kvalifisere deg til å legge til rette for helsefremmande musikkutfalding, til å møte menneske med respekt og forståing og til å grunngi, vidareutvikle og formidle eige arbeid.

Faget og forskingsfeltet musikkterapi fokuserer på rela­ sjonar mellom musikk og helse, i kliniske situasjonar og i kvardagskontekstar. I musikkterapi er det vanleg med ei aktiv tilnærming der klienten sjølv er med på å skape musikk saman med musikkterapeuten.

Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (GAMUT) er eit toneangivande fagmiljø nasjonalt og internasjonalt, med forsking på dei sentrale fagfelta i studiet, som for eksempel musikk som helse­ ressurs i lokal­samfunnet og musikkterapi i psykisk helsevern, kriminalomsorg, nevro­rehabilitering og eldreomsorg. Nokre prosjekt fokuserer på prosessar og klient­perspektiv mens andre fokuserer meir på effekten av musikkterapi.

Sjå også desse studia Utøvande musikk eller komposisjon, musikk­vitskap, psykologi.

Visste du at?

Musikkterapi anbefalast av Helsedirektoratet som behandlingsform for personar med psykoselidingar

Humanistiske og estetiske fag

Musikkvitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

48,9 / 40,8

GENS

12

Bachelorprogram Som student på bachelorprogrammet vil du få ei oversikt over både historiske og notidige tilnærmingar til musikk. Du vil lære om musikken sine funksjonar i kultur og samfunn, få kunnskap om musikkhistorie, musikalske tradisjonar, stil og estetikk. Du vil læra å kommunisera munnleg og skriftleg om musikkfaglege problemstillingar.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet er du kvalifisert til å søke opptak på master­program, og vi vil på sikt tilby eit masterprogram i musikkvitskap.

Forsking og kunstnarleg utviklingsarbeid Kva roller har musikk i kultur og samfunn? Korleis nyttast musikk til å skape identitet i ei stadig globaliserande verd? Kva er samanhengen mellom musikalsk kreativitet og teknologi?

Korleis oppstår musikalsk meining?

Fagpersonalet ved Griegakademiet er internasjonalt aktive forskarar og utøvarar. Ved instituttet blir det arbeidd med utvikling av kunst og vitskap side om side, samstundes som ein søker å skape møteplassar mellom desse forskjellige tradisjonane.

Musikkvitskap er eit fag som ser på musikk både som estetisk objekt og samfunnsfenomen. Det som særmerker musikk­vitskap som fag ved Universitetet i Bergen er stor historisk, geografisk og tematisk spennevidde. Vi forskar på og underviser i tema som den vestlige kunstmusikken, populær­musikk, norsk tradisjons­musikk og andre globale tradisjonar.

Utøvande musikk og musikkterapi, men også andre ikke-utøvende estetiske studieprogram som kulturvitskap, kunsthistorie, litteraturvitskap, teatervitskap.

Sjå også desse studia

Visste du at?

Du kan reise på utveksling til utlandet og ta emne i musikkvitskap, eller du kan ta andre fag som frie studiepoeng.

35

Nordisk språk og litteratur (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

15

Bachelorprogram Det treårige bachelorprogrammet handlar om nordisk (særleg norsk) språk og litteratur i fortid og notid.

Masterprogram Med ein bachelorgrad i nordisk språk og litteratur kan du halde fram med masterprogrammet i nordisk språk og litteratur.

Praktisk-pedagogisk utdanning

36

Kva har Ibsen å seie til oss menneske av i dag?

Er dialektane våre i ferd med å døy ut? Korleis er det for innvandrarar å lære norsk? Korleis høyrdest det ut når vikingane snakka?

Nordisk ber i seg ei mengd ulike tema. Språket og litteraturen er nært knytte til samfunn og kultur, samhandling og samvær, tenking, fantasi og forståing.

På nordisk studerer du både dei nordiske språka og litteraturen som er skriven på dei, og hovudvekta ligg på norsk språk og litteratur. På litteraturstudiet les du ­tekstar i ulike sjangrar, du lærer om korleis litteraturen vår har utvikla seg ­gjennom tida, og du får teoretisk kunnskap til eige arbeid med skjønnlitteraturen. På språkstudiet lærer du om korleis språket er bygd opp frå lyd og ord til s­ etning og tekst, du får oversyn over språk og samfunn frå norrøn tid til i dag, og du tileignar deg teoretisk innsikt til å analysere språklege fenomen.

På basis­nivået av studiet får du litteratur og språk i like mengder, men seinare kan du konsentrere deg om eitt av dei om du ønsker det.

Dersom du kombinerer nordisk språk og litteratur med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking Fagmiljøet i nordisk ved UiB har spisskompetanse på ei rekke område innan­for språk og litteratur, som for­holdet mellom språk og samfunn, grammatikk, personnamn, retorikk, lyrikk og litterær kjønns­teori.

Sjå også desse studia Lektorutdanning med master i nordisk, kjønns­ studium, retorikk, norrønt, norsk som andrespråk.

Visste du at?

Det engelske ordet bag er lånt frå gammalnorsk. Ein bagge er ein pakke eller ein klumpete person. Du har kanskje høyrt at svenskane stundom taler litt nedlatande om oss nordmenn som norrbaggar.

Humanistiske og estetiske fag

Norrøn filologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

5

Bachelorprogram Bachelorprogrammet gir ei innføring i både språklege og litterære emne i den norrøne filologien.

Det kan også kombinerast med ei rekke andre fag, som for eks­empel arkeologi, historie eller andre språkfag.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du halde fram med master­programmet i norrøn filologi. Då vil du kvali­ fisere deg til vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.

Praktisk-pedagogisk utdanning Korleis snakka og skreiv nordmennene i mellom­alderen? Kva ville norske kongar med soger om Aleksander den store og Kong Arthur? Korleis lever mellomalderen vidare i dag?

Norrønt er det språket som i mellomalderen vart talt og skrive i Noreg og på ­Island, og dessutan på Vesterhavsøyane. Den felles språklege og litterære ­kulturen varte i over 500 år, frå landnåmet av Island til byrjinga av 1400-talet. Den norrøne litteraturen byr på eit uvanleg rikt spekter av tekstar, ikkje minst den verdskjende islandske sogelitteraturen om norske kongar, dei nordiske h ­ eltane i fortida, og feidane til islandske stormenn. Ein finn også mytologisk og heroisk dikting, skaldedikt, korte og daglegdagse meldingar skrivne med runer og historier om høviske riddarar og damer.

Den norrøne filologien byr på eit breitt studium av språk, litteratur og kultur, og bygger på tekstar i original­språket. I studiet lærer du først det norrøne språket så godt at du kan forstå desse tekstane ved hjelp av ordbok og grammatikk. Du får eit historisk perspektiv på både språket og litteraturen med fokus på kjeldene og tolkinga av dei, også i relasjon til andre europeiske kulturar. Studiet gir deg òg innsikt i teoretiske forståingsrammer og metodane i faget.

Dersom du kombinerer norrøn filologi med eit års­ studium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking Fagmiljøet i norrøn filologi har framståande kompetanse på ei rekke felt, blant anna innanfor historisk språkvitskap, edisjonsfilologi, heroisk og myto­ grafisk litteratur, nordisk-europeiske litteratur­relasjonar og mellomalderleg vitskaps- og teknologi­historie. Du kan lese om ulike prosjekt på nettsida til Forskargruppa for mellomalderfilologi.

Sjå også desse studia Lektorutdanning med master i nordisk, kjønns­ studium, retorikk, nordisk, norsk som andrespråk.

Visste du at?

Den gamle nordiske litteraturen fortel ikkje berre om gudar, heltar, kongar og jarlar, men også byr på lærde drøftingar om vulkanar, nordlys, kvalar i Nordatlanteren og klimasoner på jordkula?

37

Norsk som andrespråk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

5

Bachelorprogram Bachelorprogrammet gir ei spesialisering i norsk som andrespråk. Inkludert i programmet er eitt år med fritt valde studieemne.

Masterprogram Med ein bachelorgrad i norsk som andrespråk kan du halde fram med master­programmet i nordisk språk og litteratur, der du vil kunne skrive masteroppgåve om norsk som andrespråk.

Praktisk-pedagogisk utdanning

38

Korleis er det for ein innflyttar til Noreg å lære seg norsk språk? ­Kvifor opplever mange at dei same språktrekka er vanskelege å lære? Spelar morsmålet ei rolle her? Korleis kan ein som lærar undervise i norsk på ein best mogeleg måte?

Norsk som andrespråk ber i seg ei mengd ulike tema frå fleire faglege d ­ isiplinar. Faget tar opp psykologiske, sosiale og språklege sider knytt til språklæringa. Samtidig blir det òg lagt vekt på pedagogiske utfordringar med tanke på å u ­ ndervise i norsk til personar med andre morsmål.

Ein fellesnemnar er at norsk språk blir sett utanfrå, frå pers­pektivet til dei som kjem flyttande med ein annan språk- og kulturbakgrunn. Dette perspektivet kan også gi personar med norsk som morsmål ny innsikt i eigen språk og kultur.

Dersom du kombinerer norsk som andrespråk med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking Fagmiljøet i norsk som andrespråk ved UiB har spisskompetanse på fleire område. Forskinga har særleg fokusert på kjenneteikn ved innlæring av ulike språktrekk og korleis morsmålet kan på­verke tileigninga av norsk. Samtidig inkluderer forskinga i fagmiljøet også noko meir didaktisk ­forsking retta mot praktisk språkopplæring.

Sjå også desse studia Lektorutdanning med master i nordisk, kjønns­ studium, retorikk, norrønt, nordisk.

Visste du at?

Det kan vere vanskeleg å lære seg lydane «i», «y» og «u» og å setje verbet på rett plass i norske setningar?»

Humanistiske og estetiske fag

Religionsvitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

30

Bachelorprogram Det treårige bachelorstudiet i religionsvitskap inneheld både oversyns- og fordjupingsemne.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i religions­vitskap.

Praktisk-pedagogisk utdanning Dersom du kombinerer religionsvitskap med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Kva er religion? Kva er likt og kva er ulikt i dei mange religionane menneska har trudd på gjennom tidene? Korleis kan det ha seg at religion kan gi meining, samhald og ei kjensle av fridom, men samtidig skape angst, strid og under­trykking?

Religionsvitskapen gir kunnskap om det religiøse mang­faldet og korleis religion­ane verkar inn på resten av sam­funnet. I dette faget får ein omfattande kjennskap til dei viktigaste religionane i dag og opp gjennom historia. I tillegg blir ein kjend med analytiske forsøk på å forstå korleis religionen er bygd opp, korleis religion blir avgrensa i forhold til andre aspekt ved kulturen, og korleis religion fungerer i samspel med andre sosiale system.

Religionsvitskap er eit historisk fag som utforskar dei lange linene i religionane, men det er også eit jam­ førande og krysskulturelt fag. Fagstudiet gir innsyn i ei rekke vitskapelege teoriar og metodar henta frå samfunnsfag og psykologi så vel som frå fleire humanistiske fagfelt.

Forsking Religionsvitskap ved UiB representerer inter­ nasjonal spisskompetanse på ei rekke forskingsfelt.

Tema som blir forska på er blant anna religionar i antikken, buddhisme, gnostisisme, hinduisme, islam, kristendom, nyreligiøsitet, samisk religion, sikh­ isme, zoroastrisme, systematisk religionsforsking, og religion sett i samanheng med ulike tema som kultur og samfunn, sex, kjønn, menneskerettar, filosofi, turisme, populærkultur, kunst, og musikk.

Sjå også desse studia Historie, klassisk filologi, kulturvitskap, sosial­ antropologi.

Visste du at?

I Iran har dei fleste muslimar eit bilde av profeten Muhammed hengande på veggen. Då striden om Muhammad-karikaturane herja som verst, høyrde ein stadig ordet «bildeforbod». Men det finst ikkje noko klart bildeforbod i Koranen. Det handlar om korleis ein tolkar heilage tekster.

39

Retorikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

20

Bachelorprogram I det treårige bachelorstudiet tar du ei spesial­isering i retorikk og 60 frie studiepoeng. Dei frie studie­ poenga kan du for eksempel nytta til for­djuping i eitt av faga kunsthistorie, litteraturvitskap, medievitskap, nordisk, filosofi, gresk eller latin.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet i retorikk kan du søke opptak til eit toårig master­program i retorikk ved eit anna universitet. UiB har i dag ikkje noko master­ program i retorikk. Med den rette kominasjonen av fagemne, kan graden gi grunnlag for opptak til mastergrad i eit anna fag.

40

Kva er det som gjer at Barack Obama blir rekna for å vere ein spesielt god retorikar? Klarer du å over­t yde? Har du tenkt på kvifor du lykkast eller mislykkast? Korleis påverkar menneske kvarandre med ord og bilde?

Retorikk er læra om korleis ein appellerer til med­ menneska sine på ein over­tydande måte. Enten du diskuterer med venner, held ein politisk tale, skriv ein omtale eller utviklar ein reklamekampanje, så praktiserer du retorikk. Heilt frå Aristoteles og sofistane til kommunikasjonsforskinga i våre dagar har mennesket prøvd å finne ut korleis vi påverkar kvarandre.

Kvifor blir vi påverka og overtydde av enkelte personar, men ikkje av andre? Kva gjer ei form for retorikk formåls­tenleg eller overtydande og ei anna problematisk eller ineffektiv?

Studiet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell k­ommunikasjons- og argumentasjons­lære. Du får innsikt i utviklinga av det r­etoriske fagfeltet frå antikken fram til medie­ samfunnet i dag, og kompetanse i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar. I tillegg får du kompetanse i praktisk retorisk kommunikasjon og formidling.

Forsking Retorikkforskinga ved UiB er mangfaldig. Forskarar undersøker retorisk a­rgumentasjon, den norske politiske talen si historie, dei utforskar retorikken i samband med EU-integrasjonsprosessen, i samband med lov, rett og litteratur, og i reklame, kunsthistorie og visuell kommunikasjon.

Sjå også desse studia Språkfag, ­ medievitskap, lektorutdanning med master i nordisk, litteraturvitskap, historie, filosofi.

Visste du at?

Martin Luther Kings tale «I have a dream» er kåra til den beste talen i USA gjennom tidene.

Humanistiske og estetiske fag

Russisk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

18

Bachelorprogram Det treårige studiet gir deg basisferdigheit i russisk og kunnskap om russisk språk, litteratur og kultur. Studiet inneheld emne innanfor grammatikk og språkvitskap, praktisk språkbruk, omsetting, litteratur og kultur. For dei som ikkje har russisk­ kunnskapar frå før, startar det eit grunnkurs alt i det første semesteret.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i russisk, som opnar for ei spesialisering i russisk litteratur, kultur eller språk.

Forsking Korleis kan det ha seg at heile 89 % av nordmennene i ei spørreundersøking meinte at Vladimir Putin gjer ein dårleg jobb, medan 86 % av russarane meinte det motsette? Kvifor er det hipt å bruke latinske bok­stavar i russisk internettspråk og tekst­meldingar? Korleis klarer eit språk seg utan artiklar? Og kvifor er russiske forfattarar splitta i synet på tildelinga av Nobelprisen i litteratur til Svetlana Aleksijevitsj?

Russland er det største nabolandet vårt, men trass i det er det få som har innsikt i russisk kultur og snakkar språket. Russisk er eit verdsspråk med kring 160 millionar morsmålsbrukarar både i og utanfor Russland. Det er òg eit viktig kommunikasjonsspråk for over 100 millionar menneske i mange land i Aust-Europa og Asia. Eit studium i russisk språk vil opne dører til rike og interessante kulturar.

Fagmiljøet i russisk ved UiB har spisskompetanse på ei rekke område innanfor språk og litteratur. N ­ okre eksempel på aktuelle tema det blir forska på er russisk samtidslitteratur, russisk språkbruk på internett, russiske dialektar, språkdebatt i Russland og emne innanfor moderne russisk grammatikk.

Sjå også desse studia Andre framandspråk.

Visste du at?

Motsvaret til dagens SMS i mellomalderbyen Novgorod var neverbrev. Vanlege menn og kvinner rissa tekstmeldingar til kvarandre i bjørkenever, som det sidan 1950-talet er funne over 1000 stykke av.

41

Spansk språk og latinamerikastudium (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

40

Bachelorprogram I dette treårige studiet kan du fordjupe deg i språk, litteratur og kultur, men du kan òg ta emne i omsetting, litteraturvitskap og kjønnsstudium i ­spesialiseringa.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­ program i spansk språk og latinamerika­ studium.

Praktisk-pedagogisk utdanning

42

Spansk er det mest populære valfrie framandspråket i norsk skole, det nest største kommu­ nikasjons­­språket i verda og det tredje største språket på internett. 450 millionar menneske har det som morsmål og ytterlegare millionar kan det som framandspråk.

Spansk språk og latinamerikastudium er sett saman av tre disiplinar som kvar på sitt vis er ein nødvendig byggekloss for å opparbeida heilskapleg kompetanse i spansk i Latin-Amerika. På språkdelen av studiet lærer du blant anna om språkets struktur, dialektforskjellar og tilhøvet mellom språk, kultur og samfunn. Tekstutvalet i litteraturdelen representerer særs rike litterære tradisjonar og forfattarar frå mange land. I kulturkunnskap leiter vi etter opphavet til dagens store problemstillingar i fortida, og kastar lys på både historiske prosessar og notida.

Studerer du spansk språk og latinamerikastudium, vil du sitte att med solid kunnskap om mange ulike sider av språket og samfunna på eit kontrastfylt og fargerikt kontinent. Studiet gir varierte innfallsvinklar men også rom for fordjuping i den disiplinen du er mest opptatt av.

Dersom du kombinerer spansk språk og latin­ amerikastudium med eit årsstudium i eit anna skole­fag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Forsking Fagmiljøet ved spansk språk og latin­­­ amerika­ studium driv fleire spennande forskingsprosjekt.

Eksempel på slike prosjekt er COLA-prosjektet som forskar på munnleg ungdomsspråk i Madrid og andre spansktalande hovudstader, POLAME som ser på korleis media brukar språket for å konstruere og formidle førestillingar om fattigdom og Forskargruppa Latinamerika: Litteratur og kultur som rettar fokus mot dynamikken i kulturproduksjonen og dei historiske prosessane i Latinamerika.

Sjå også desse studia Andre framandspråk.

Visste du at?

Det er over 40 000 ord og bøyingar i spansk som inneheld alle dei fem vokalane?

Humanistiske og estetiske fag

Språkvitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

14

Bachelorprogram I det treårige studiet kan du velje mellom ei spesialisering i allmenn lingvistikk og ei spesialisering i datalingvistikk og språkteknologi, der fleire emne er felles. Det er godt mogeleg å kombinere fordjupingane i dette programmet med emne frå andre språkfag, frå datavitskap eller frå kognitiv vitskap.

Masterprogram Avhengig av valt spesialisering, kan du etter bachelor­programmet ta master­program i allmenn lingvistikk, masterprogram i datalingvistikk og språk­teknologi, eller masterprogram i helsefag – logopedi.

Finst det grenser for kor ulike språk kan vere?

På yupik kan ein seie «han ønsker å skaffe seg ein stor båt» berre med eitt einaste bøygd ord, mens kinesisk ikkje har bøying i det heile. Korleis kan ein beskrive så ulike språk med dei same omgrepa? Korleis kan barn lære så kompliserte system på mindre enn tre år?

Kva skal til for å omforme tale automatisk til korrekt skriftleg norsk? Korleis kan du med eit tastetrykk omforme ein norsk tekst til forståeleg engelsk? Slike og liknande spørsmål opptek faga allmenn lingvistikk og datalingvistikk.

I bachelorstudiet i språkvitskap kan du fordjupe deg i desse og andre spørsmål som har med menneskeleg språk å gjere. Du får ei innføring i omgrep for å beskrive ulike språk, ei lita innføring i eit språk som står fjernt frå norsk, lære om samanhengen mellom språk og menneskeleg forståing og tankeverksemd, og ei innføring i korleis språk kan analyserast automatisk med ei datamaskin.

Forsking Fagmiljøet bak bachelorprogrammet i språkvitskap driv forsking og utvikling på fleire område. Det forskar blant anna på automatisk omsetting mellom språk og på fagspråk. Miljøet driv med utvikling av datamaskin­elle grammatikkar, blant anna ein som gjer det mogeleg å analysere norsk a­utomatisk.

Fagmiljøet arbeider òg med utvikling av store data­ basar av analysert tekst som gjer det mogeleg å samanlikne språk presist og lage dataprogram for omsetting.

Sjå også desse studia Framandspråk, nordisk, kognitiv vitskap, data­ vitskap, informasjonsvitskap.

Visste du at?

Dei fast tilsette i musikkvitskap har særleg ekspertise innan etnomusikologi, populærmusikkstudiar, musikksosiologi, norsk/skandinavisk folkemusikk

43

Teatervitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

20

Bachelorprogram Studiet gir ei grunn­leggande innføring i teateret si historie med fokus på blant anna skodespelarkunst, dramaturgi, scenografi og teaterkritikk. Studiet inneheld og ei fordjuping i nyare teaterteoriar.

I det siste semesteret er det mogeleg å skrive ei bachelor­­ oppgåve basert på praksis­ opphald ved teater­institusjonar, eller hos grupper og prosjekt i det frie scenekunstfeltet.

Masterprogram Etter bachelorutdanninga kan du ta eit toårig master­program i teatervitskap. Du kan spesialisere deg i ulike emne innanfor faget.

44

Kunne du tenke deg å arbeide med teater, film eller andre media? Er du interessert i samtids­ teater eller teateret si historie? Synest du t­ eoriar og refleksjonar omkring kunst og teater er spennande og viktig?

Teatervitskap knyter saman teoriar om kunst og praktisk teater. I forsking og undervisning undersøker vi korleis ein i teateret arbeider med skodespelarkunst, regi og scenografi og korleis teateret kommuniserer med publikum og samfunn. Teatervitskap er ikkje berre nyttig for å forstå teateret i seg sjølv, men òg for å forstå litteratur, kunst, film og andre medium.

I teatervitskap fokuserer vi på utøvande teater i samtida. Derfor har vi også emne der du har praksis ved teaterinstitusjonar eller i det frie scenekunstfeltet.

Workshops med teaterutøvarar, ekskursjonar til utlandet og felles besøk på teaterførestillingar inngår i under ­visninga.

Det teatervitskapelege fagmiljøet samarbeider med teater- og kulturinstitusjonar i Bergen og resten av landet. Vi har dessutan nær kontakt med Student­ teateret Immaturus der mange av studentane våre er ­engasjerte.

Forsking Fagmiljøet i teatervitskap ved UiB har spiss­ kompetanse innanfor ei rekke teaterfaglege område, som for eksempel skodespelarkunsten si historie, nye tendensar i samtidsteateret, norsk teaterhistorie, analyse av teaterframsyningar og dramaturgi.

Sjå også desse studia Litteraturvitskap, kunsthistorie, historie, kultur­ vitskap.

Visste du at?

Henrik Ibsen arbeidde i seks år som sceneinstruktør ved teateret i Bergen.

Humanistiske og estetiske fag

Tysk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

GENS

10

Bachelorprogram På det treårige bachelorprogrammet i tysk kan du fordjupe deg i tysk språk, litteratur og ­kultur.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­ program i tysk med spesialisering i litteratur, språk e ­ller språklæring/språkundervisning ­(didaktikk).

Praktisk-pedagogisk utdanning Dersom du kombinerer tysk med eit årsstudium i eit anna skolefag, kan du ta eittårig praktisk-pedagogisk utdanning, og kvalifisere deg til å undervise på ungdomstrinnet og i vidaregåaende skole.

Vil du lære eit språk som er enkelt for nordmenn å beherske bra (jf. tysk beherrschen), og kunne snakke med 100 millionar tyskspråklege europearar på morsmålet deira? Vil du kunne lese store for­fattarar som Franz Kafka, Johann Wolfgang Goethe og Herta Müller på originalspråket? Vil du bli betre kjent med eit sentral­ europeisk område med ein rik kultur?

Tyskland er lokomotivet politisk og økonomisk i det moderne Europa. Visste du at ein tredjedel av orda i det norske språket kjem frå plattysk? Eller at nasjonal­ romantikken og sosialdemokratiet langt på veg er tyske oppfinningar? Innsikt i tysk språk og kultur gir derfor ei betre forståing av norsk språk og kultur.

Tyskstudiet gir deg god kjennskap til tysk språk, tyskspråkleg litteratur og kultur, og det set deg – gjennom øving i praktisk språkbruk – i stand til å kommunisere på tysk om faglege og daglege emne. Eit studium i tysk vil skaffe deg etter­spurt undervisnings­kompetanse i skolen, og gi eit solid grunnlag for å arbeide i nærings­ livet eller med kulturformidling retta mot det tyskspråklege Europa. Ferdigheit i tysk er viktig for ein liten nasjon som Noreg, fordi dei tysktalande landa speler ei sentral rolle i det moderne Europa og Tyskland er vår nest største handelspartnar.

Forsking På tyskfaget blir det blant anna forska på omsetting og språklærings­ strategiar. Eit eksempel frå litteratur­sida er forsking på forfattarskapen til Herta Müller, som i 2009 blei tildelt Nobelprisen i litteratur.

Sjå også desse studia Lektorutdanning med master i framandspråk.

Visste du at?

13 tyskspråklege forfattarar frå fem ulike land har blitt tildelt Nobelprisen i litteratur.

45

Utøvande musikk eller komposisjon (bachelor) Varigheit Poenggrenser 4 ÅR

Studieplassar Opptakskrav

OPPTAKSPRØVE 25

MUSUIB

Bachelorprogram Bachelorgraden i utøvande musikk eller komposisjon er fireårig. Som søkar vel du ein av fire vegar: jazz, klassisk, komposisjon eller tradisjonsmusikk.

Gjennom valemna i 3. og 4. studieår kan du spesialisere din yrkes- eller sjanger­profil. Alle studie­ retningar har spesialemne og moglegheit for å utvikle eigen stil.

Masterprogram Bachelorgrad i utøvande musikk eller komposisjon gir grunnlag for opptak til masterprogrammet i utøvande musikk eller komposisjon. På master­ programmet blir det fokusert tematisk på repertoar, stil og interpretasjonsspørsmål.

46

Er du utøvar innanfor klassisk musikk, tradisjons­musikk eller jazz? Komponerer du?

Har du eit ønske om å studere musikk på høgt nivå i eit kreativt og internasjonalt miljø?

Forsking og kunstnarleg utviklingsarbeid

Gjennom det fireårige bachelorprogrammet i utøvande musikk eller kompo­sisjon legg du grunnlag for ei karriere innanfor musikk og du kan fortsette studiet på masternivå.

Fagpersonalet ved Griegakademiet er inter­ nasjonalt aktive utøvarar og forskarar. Ved ­instituttet blir det arbeidd med utvikling av kunst og vitskap side ved side, samtidig som ein søker å skape møteplassar mellom desse ulike tradisjonane.

Som student på programmet får du undervisning individuelt og i grupper innan­for hovuddisiplinen din.

Du deltek i skapande aktivitet der du kan utvikle din ­personlege stil i eit allsidig miljø. Studiet inneheld også emne som ser på korleis musikk inngår i ulike historiske, kulturelle og samfunnsmessige kontekstar.

Instituttet har nær kontakt med musikk- og kulturlivet i regionen og samarbeider blant anna med Festspillene i Bergen, Nattjazz, Borealisfestivalen, Sjøforsvarets musikkorps, Bergen Nasjonale Opera og Bergen Filharmoniske Orkester. I løpet av studiet vil du ha mogligheit til å delta på ulike prosjekter i regi av dei profesjonelle samarbeidspartnarane.

Vi tilbyr også eit bachelorprogram i tradisjonsmusikk i samarbeid med Ole Bull Akademiet. Sjå olebull.no for meir informasjon.

Masterprogram i utøvande musikk eller komposisjon kan gi opptak til stipendiat­programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Sjå også desse studia Musikkterapi, musikkvitskap.

Visste du at?

Studentane ved Griegakademiet har konsertar under Festspillene i Bergen og Nattjazz, og får da moglegheit til å profilere seg for eit stort og internasjonalt publikum

Humanistiske og estetiske fag

Humanistiske fag (årsstudium) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

1 ÅR

ALLE /ALLE

GENS

207

Dersom du har planar om å studere ved Universitetet i Bergen i meir enn eitt år, bør du søke opptak til eit bachelorprogram.

Vidare studium Avlagde eksamenar vil kunne brukast i ein bachelor­ grad dersom du søker opptak til eit bachelor­ program på eit seinare tidspunkt.

Anbefalte forkunnskapar Framandspråk: Eit studium i engelsk, fransk, spansk eller tysk krev gode forkunnskapar i språket.

Ver merksam på at studentar utan nødvendige forkunnskapar i desse språkfaga må skaffe seg dette på eiga hand før dei tar til med studiet.

Vil du supplere tidlegare utdanning? Ønsker du undervisnings­ kompetanse i eit nytt fag?

Kanskje du vil førebu deg til eit nytt studium i utlandet?

Eit årsstudium er først og fremst retta mot deg som allereie har tatt eit studium på høgskole- eller universitets­ nivå tidlegare. Studiet er bygd opp av emne på til saman 60 studie­poeng. Legg merke til at nokre av faga har studiestart i august, mens andre startar i januar.

Du kan søke opptak til eit av desse årsstudia:

Filosofi: Vi anbefaler at du har tatt ex.phil. før du begynner på eit års­studium i filosofi.

Søknadsprosedyre For søkjarar med generell studiekompetanse er søknads­fristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med real­kompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO).

Du finn nettsøknad og meir informasjon på samordnaopptak.no

Studiestart i august 2016: Historie, filosofi, kunsthistorie, nordisk, religions­ vitskap, kjønn, seksualitet og mangfald.

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til det aktuelle årsstudiet.

Studiestart i januar 2017: Engelsk, filosofi, fransk, norsk som andrespråk, spansk språk og latinamerika­studium, tysk.

Ønsker du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar: studierettleiar@hf.uib.no 55 58 93 70

Meir informasjon

47

Hvis du studerer humanistiske eller estetiske fag vil du bli godt kjend med borgg책rden p책 Syneshaugen skole

50

Juridiske fag

51

Kvifor?

Kva kan du bli?

Samfunnet er i stadig utvikling, og rettssystemet står heller ikkje i ro. Eksempel på at kvardagen vår endrar seg er dei mange nye problemstillingane knytte til internett og eigedom. Aukande globalisering skaper dessutan eit kontinuerleg behov for klarlegging av samanhengane mellom vår eigen nasjonale rett og reglane til internasjonale eller regionale organ, som for eksempel EU.

Vi finn juristar overalt i arbeidslivet, og det vil alltid vere stor etterspørsel etter dei med retts­ vitskapeleg kompetanse. Juristane si oppgåve er å ta avgjerder i rettslege spørsmål med grunnlag i gjeldande reglar, og å gi opplysningar og råd.

Mens fleire juristar går inn i næringslivet, for eksempel til bank, forsikring, varehandel eller industri, jobbar andre innanfor offentleg forvaltning.

Departementa og politiet er populære og viktige arbeidsgivarar for juristar. Du kan dessutan bli dommar eller gå inn i advokatyrket.

Har du spørsmål? studierettleiar@jurfa.uib.no / 55 58 95 00

Rettsvitskap (integrert master) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

57,4 / 51,2

GENS

380

Integrert masterprogram Det integrerte masterprogrammet i rettsvitskap er eit femårig studium. Alle studentane tar i utgangs­ punktet dei same emna, i same rekkefølge. Det eine emnet bygger på det andre, og du får ein jamn progresjon gjennom heile studiet. Studiet bygger på problem­basert læring, og du lærer å jobbe sjølvstendig og i grupper. Dei to første åra er studentane delte inn i arbeidsgrupper som møtest kvar veke for å løyse ei gitt oppgåve. Kvar student skal skrive eit sjølvstendig svar som dei får tilbakemeldingar på.

På fjerde eller femte studieår kan du velje emne etter eigne interesser. Du skal òg skrive ei master­ oppgåve basert på ei juridisk problemstilling.

52

Kva avgjer om ein asylsøkar får opphaldsløyve?

Kva skal til for at ein organisasjon blir definert som terror­gruppe? Når er samfunnsstraff eit alternativ til fengsel?

Kvar einaste dag dukkar det opp rettslege spørsmål i samfunnsdebatten. Det kan dreie seg om menneskerettar, straff, skattereglar, miljø og IT. Dette er spørsmål som engasjerer dei fleste, og som mange juristar jobbar med.

Det er vanskeleg å tenke seg eit velfungerande samfunn utan rettsreglar. Retten slår fast korleis borgarane skal opptre i ulike samanhengar, noko som heng nært saman med politikk og moral. Her er juristane viktige aktørar.

Noko av det viktigaste du lærer på studiet er å tolke og bruke rettskjeldene på rett måte for å nå fram til haldbare resultat. I juridiske tvilstilfelle finst det ikkje alltid fasitsvar. Her må ein ofte bygge på verdiar i samfunnet og rettskulturen for å finne ei best mogeleg løysing. Du lærer å løyse konkrete retts­problem, og blir i stand til å argumentere og legge fram ei sak på ein god og overtydande måte.

Forsking Det juridiske fakultet har forskingskompetanse innanfor alle sentrale juridiske emne. Fagmiljøet innan­for strafferett og straffeprosess er blant dei leiande i Norden, og jobbar aktivt med å vidareutvikle kompetanseutveksling mellom forskings­ miljøet og institusjonar knytte til politi, påtalemakt og domstolar. Fakultetet har òg eit sterkt fagmiljø innanfor konkurranse- og marknadsrett som særleg jobbar med utvikling av EU- og EØS-rettsleg kompetanse. Formuerett er eit anna satsingsområde ved fakultetet. ­ D emokrati og rettsstat er eit tverrfagleg forskings­område ved UiB der Det ­juridiske ­f akultet er sterkt involvert.

Sjå også desse studia Samfunnsøkonomi, samanliknande politikk.

Visste du at?

Fram til log um sams normaltid fyr kongeriket Norig vart sett i kraft i 1895 måtte vi stille klokka 22 minutt fram ved innkomst Oslo om ein kom frå Bergen. Frå ytre aust til vest i kongeriket var tidsforskjellen på heile 1 time og 47 minutt.

Jusstudentene held til p책 Dragefjellet

54

Lektorutdanningar og utdanning i pedagogikk Kvifor?

Kva kan du bli?

Ei lærarutdanning med fokus på fagleg fordjuping gjer deg godt rusta til å inspirere og påverke den oppveksande generasjonen. Med kombinasjonen av praksis og forskingsbasert undervisning, gir lektorprogramma ved UiB deg den kunnskapen og tyngda du treng som lærar i møte med barn og unge i viktige oppvekstår.

Etter å ha fullført eit lektorprogram ved UiB, kan du undervise på ungdomskole og i den vidaregåande skolen. Nokre lektorar underviser også i vaksen­opplæringa. Du underviser i faga du har spesialisert deg i gjennom studiet. Det kan vere realfag som matematikk, fysikk, geofag, kjemi og biologi, eller nordisk, engelsk, tysk, fransk, spansk, religions­vitskap eller historie.

Om du ikkje vil bli lærer, men er interessert i den betydinga kunnskap, læring og utdanning har for enkelmenneske, organisasjonar og samfunn, vil bachelor og master i pedagogikk vere noko for deg.

Sjølv om bachelor- og mastergrad i pedagogikk ikkje gir lærarkompetanse, vil du vere kvalifisert til ulike jobbar i offentleg og privat sektor, der utvikling, kunnskap og læring står sentralt, som for eksempel i skolen, i organisasjonar, private verksemder og i offentleg administrasjon.

Lektorutdanning naturvitskap: studierettleiar@mnfa.uib.no / 55 58 30 30 Lektorutdanning språk og historie eller religion: studierettleiar@hf.uib.no / 55 58 97 30 Pedagogikk: studierettleiar.psyfa@uib.no / 55 58 27 10

55

Lektor i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) (profesjon) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

49,1 / 45,2

LÆRER

32

Lektorutdanning med integrert master Lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) er eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den ­vidaregåande skolen. Utdanninga kombinerer kunnskap i to undervisningsfag med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Du tar master i eitt av språk­ faga engelsk, fransk eller tysk, og kan velje mellom engelsk, fransk, tysk, nordisk, spansk språk og latinamerikastudium, historie og religionsvitskap som ditt andre undervisningsfag. Studiet gir eit solid grunnlag i dei to undervisningsfaga, og fremjar kritisk refleksjon rundt fag, undervisning og læring.

Praktisk-pedagogisk utdanning 56

Har du lyst til å bli ein god språklærar? Læraren som både er fagleg dyktig og ein god pedagog, og som kan motivere elevane til læring?

Noreg er eit lite land i ei stor verd, og det å kunne fleire språk er ein avgjerande kompetanse for oss nordmenn.

Næringslivet etterspør språkkunnskapar, og ein stadig meir internasjonalisert arbeidsmarknad krev folk som meistrar ulike f­ ramandspråk.

Den norske skolen legg stor vekt på framandspråkopplæringa. Engelskundervisninga startar allereie i første klasse på barneskolen, og andre framand­språk blir introduserte på ungdomsskolen og i vidaregåande skole.

God ­kommunikasjon er avhengig av språkleg kompetanse, men også av kunnskap om kulturelle ­likskapar og skilnader og ulike samfunnstilhøve rundt ­omkring i verda. Den gode språklæraren skal spreie språkglede.

For språk – det å lære språk, bruke språk og dukke ned i ein annan kultur – er noko av det mest m ­ orosame og utviklande ein kan halde på med.

Du kan òg utdanne deg til lærar ved å ta ein bachelor­grad (3 år) eller ein m ­ astergrad (5 år) som inneheld to undervisnings­fag, før du søker opptak til praktisk-­pedagogisk utdanning. Dette studiet er eittårig og inneheld både fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Forsking Kva er språk? Kva er kommunikasjon? Korleis nyttar ein språk i ulike situasjonar? Det er ikkje berre i den reint språkfaglege forskinga ein arbeider med desse spørsmåla – dei er også svært relevante for forsking på framandspråklæring og framandspråk­ undervisning. Dette forskingsfeltet aukar både nasjonalt og internasjonalt, og det er framleis mykje vi ikkje veit om korleis ein lærer nye språk. Ved å forske på korleis elevar lærer f­ramandspråk og korleis ein best kan legge til rette for læring, oppnår ein viktig kunnskap samfunnet kan dra nytte av i skolen.

Sjå også desse studia Lektorutdanning med master i framandspråk.

Visste du at? Å styrke opplæringa i framandspråk er eit satsingsområde for dagens regjering.

Lektorutdanningar og utdanning i pedagogikk

Lektor i historie eller religion (profesjon) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

NYTT

LÆRER

20

Lektorutdanning med integrert master Lektorutdanning med master i historie eller religions­vitskap er eit profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidare­ gåande skolen. Utdanninga kombinerer solid fagkunnskap i to undervisningsfag med fag­ didaktikk, pedagogikk og praksis. Du tar master i historie eller religionsvitskap, og kan velje mellom engelsk, fransk, tysk, nordisk, spansk språk og latinamerikastudium, historie og religionsvitskap som ditt andre undervisningsfag. Studiet gir eit solid grunnlag i dei to undervisningsfaga og fremjar kritisk refleksjon rundt fag, undervisning og læring.

Praktisk-pedagogisk utdanning Har du lyst til å bli historie- eller religionslærar?

Ein kunnskapsrik og engasjerande lærar som kan gi elevane innsikt i korleis religion, kultur og samfunn har utvikla seg gjennom ulike tider og kva dette har å seie for oss i dag?

Du kan òg utdanne deg til lærar ved å ta ein bachelor­grad (3 år) eller ein mastergrad (5 år) som inneheld to undervisningsfag, før du søker opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU er eit eittårig studium og inneheld både fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Historie- og religionsfaga er viktige i norsk skole. Faga øver elevane i kritisk refleksjon, fleirkulturell forståing og demokratisk danning. Både historie og religions­ vitskap bidrar med stadig nye og kritiske innfallsvinklar for å forstå endringar i samfunnet og kulturen. Nasjonale så vel som internasjonale perspektiv er viktige. Utdanninga tar opp sentrale tema knytt til politikk, økonomi, kunst, familieliv, kjønn, konflikt og etikk i fortid og i samtid.

Forsking

Historie og religion er gjennomgåande fag i heile grunnopplæringa, og er sentrale fag i studie­ førebuande løp på vidaregåande trinn.

Fagmiljøa i religionsvitskap og historie ved UiB er kjenneteikna ved internasjonal spisskompetanse og breidde i forskingsfelt. Innanfor historie spenner forskingstema frå antikkens historie til samtids­ historie, global historie og vitskapshistorie. På religions­vitskap er blant anna hinduisme, sikhisme, nyreligiøsitet, ungdomskultur, sex og turisme aktuelle tema. Særleg relevant for lektorstudentar, er forskingsspørsmål knytte til undervisning av historie og religion i skolen.

Sjå også desse studia Lektorutdanning med master i nordisk, Lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk), filosofi, pedagogikk.

Dette er eit nytt studieprogram

57

Lektor i nordisk (profesjon) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

43,1 / 44,7

LÆRER

28

Lektorutdanning med integrert master Lektorutdanning med master i nordisk er eit fem­ årig profesjonsstudium som ­utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidaregåande skolen.

Utdanninga kombinerer kunnskap i nordisk og eit anna undervisningsfag med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Du tek master i nordisk, og som det andre faget kan du velje mellom engelsk, fransk, tysk, spansk språk og latinamerikastudium, historie og religions­vitskap. Studiet gir eit solid grunnlag i dei to under­visnings­faga, og fremjer kritisk refleksjon rundt fag, under­visning og læring. Utdanninga fremjar òg praktiske dugleikar.

Praktisk-pedagogisk utdanning

58

Har du lyst til å arbeide med unge menneske, og utforske norsk språk, litteratur og kultur saman med dei? Vil du vekke interesse for denne viktige delen av livet?

Norskfaget står heilt sentralt i skolen, og er eit spennande og samansett undervisningsfag. Gjennom studiet får du reiskapane, kunnskapen og forståelsen du treng for å undervise i emne som for eksempel språkhistorie, talemål, sjangrar, litterære tekstar og forfattarskap.

Med solid fagkunnskap og pedagogisk kompetanse, kan du bli norsklæraren som skaper leselyst og skrive­ glede hos barn og unge; ein viktig føresetnad for utvikling av gode skriftlege og munnlege ferdigheiter, som krevst både i arbeidslivet og i kvardagslivet elles.

Du kan òg utdanne deg til lærar ved å ta ein bachelor­grad (3 år) eller ein mastergrad (5 år) som inneheld to undervisningsfag, før du søker opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU er eit eittårig studium og i­nneheld både fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Forsking Digitalisert norskundervisning, antikke myter i Ludvig Holbergs verk og gransking av talemålet i Hå kommune er berre tre av mange tema for masteroppgåver på Lektorutdanning med master i nordisk. Moglegheitene er mange, då du kan skrive master innanfor både nordisk språk, litteratur og fagdidaktikk.

Sjå også desse studia Lektorutdanning med master i framandspråk eller historie eller religion, språk­fag, retorikk, pedagogikk.

Visste du at?

Norske lærarar rapporterer om høg trivsel og gode relasjonar med elevane sine.

Lektorutdanningar og utdanning i pedagogikk

Lektor i naturvitskap og matematikk (profesjon) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

47,8 / 49,3

LÆREAL

30

Lektorutdanning med integrert master På dette femårige studiet vel du to fag du vil for­ djupe deg i blant faga m ­ ate­matikk, fysikk, kjemi, geofag og biologi. Det er elleve moglege fag­ kombi­nasjonar å velje blant. Alle kombinasjonane gir deg grunnlag for under­visning i programfag.

Gjennom studiet lærer du korleis kunnskap blir utvikla, du reflekterer over faga og over korleis du kan formidle dei. I studiet inngår praksis og ulike under­visningsformer, som forelesningar, seminar og laboratorie­ øvingar. Lektor­ programmet er sett saman med tanke på deg som vil utdanne deg til realfags­lærar i ungdomsskolen og den ­vidaregåande ­skolen.

Har du lyst på eit yrke der du dagleg møter ungdom i ein ­spennande fase i livet? Der du kan bidra til å skape interesse for faga som er avgjer­ande for å sikre Noreg si framtid som høgtekno­logisk nasjon?

Norsk ungdom ligg i verdstoppen når det gjeld å bruke ny teknologi. Vil du bidra til å auke interessa deira for kunnskapen som ligg bak mobiltelefonane, data­maskinene og internett? Ei interesse for realfag er avgjerande når vi veit at satsing på teknisk-natur­ vitskapelege fag er blant dei viktigaste tiltaka for å gjere norsk industri og næringsliv meir nyskapande.

Den spennande, interessevekkande undervisninga i real­faga må starte i grunnskolen og i den vidare­gåande skolen. Korleis kan ein få elevane til å oppleve dei klassiske naturvitskapelege faga som anna enn berre tunge og teoretiske? Vi trur at gode lærarar med høg kompetanse vil kunne gi meir engasjerande undervisning og slik utvikle positive haldningar til realfaga.

Praktisk-pedagogisk utdanning Du kan òg utdanne deg til realfagslektor ved å ta ein bachelorgrad og ­deretter ein mastergrad (tre + to år) som inneheld to undervisningsfag, før du søker opptak til ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Forsking Du har monge moglegheiter når det gjeld kva du kan fordjupe deg i. Du kan skrive masteroppgåve med disiplinfagleg og/eller fagdidaktisk profil.

Romfysikk, miljøkjemi, klasseromsdialog i naturfagundervisninga og elevane si forståing av algebra er berre nokre eksempel på tema.

Visste du at?

Studentar på lektorprogrammet får høve til å ta delar av praksisopplæringa på ein skole i Sør-Afrika.

59

Pedagogikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

46,6 / 38,9

GENS

40

Bachelorprogram Det treårige studiet tar for seg tema som pedagogiske perspektiv på l­æring, pedagogisk filosofi, utdanning i eit samfunn i endring og læring og pedagogiske prosessar. I tillegg kjem eit metodekurs og bacheloroppgåve.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i pedagogikk eller eit fireårig nettbasert deltidsstudium i pedagogikk.

Forsking

60

Kva er kunnskap, og korleis lærer vi eigentleg?

Kvifor er utdannings­ behova heilt annleis og mykje meir påtrengande i dag enn tidlegare? Er ny digital teknologi svaret på gamle pedagogiske problem?

Pedagogikk handlar om oppseding og undervisning, men òg om danning, læring og kunnskapsutvikling. I bachelorstudiet blir pedagogiske prosessar utforska både på individ-, institusjons- og samfunnsnivå. Pedagogikk dreier seg om å studere og forstå ulike former for dannings-, lærings- og kunnskapsprosessar, og kva for rolle desse speler i utviklinga av enkeltmenneske, organisasjonar og samfunn. Du vil også lære om korleis globale utdanningspolitiske trendar påverkar utviklinga av det norske utdanningssystemet.

Dette er tema som ikkje berre er viktige i tradisjonelle utdanningsinstitusjonar, men i aukande grad i arbeids- og samfunnslivet generelt. I løpet av studiet får du kunnskap om og innsikt i desse emna. Du vil dessutan utvikle kompetanse slik at du kan forstå, vurdere og planlegge opplærings- og undervisningstiltak i utdannings­institusjonar, bedrifter og organisasjonar.

Ved Institutt for pedagogikk er forskinga organisert i tre forskingsgrupper: «Kunnskap, utdanning og demokrati», «Undervisningsprofesjonalitet og pedagogikk» og «Digitale læringsfellesskap».

Forskingsgruppa «Kunnskap, utdanning og demokrati» har fokus på dei utfordringane og forholda utdanning, demokrati og kunnskapsutvikling møter i dagens kunnskapssamfunn. «Digitale lærings­ fellesskap» har forholdet mellom IKT, læring, vurdering og multimodale læringsmiljø som nokre av hovudinteressene. «Undervisningsprofesjonalitet og pedagogikk» forskar på teoretiske og praktiske aspekt ved undervisning.

Sjå også desse studia Arbeids- og organisasjonspsykologi, generell psykologi.

Visste du at?

Om lag 1 million av Noregs 5 millionar innbyggarar held i dag på med å ta formell utdanning.

Lektorutdanningar og utdanning i pedagogikk

Spesialpedagogikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

NYTT

GENS

20

Bachelorprogram Studiet tar for seg tema som språkutvikling hos barn, pedagogiske perspektiv på læring, utviklings­ psykologi, læringspsykologi, normalitet og korleis ein kan teste avvik, lærevanskar, og lovverk og system som regulerer det spesial­pedagogiske feltet. I tillegg kjem eit metodekurs og ei bachelor­oppgåve.

Praksis blir integrert i dei to siste åra av studiet.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i logopedi, pedagogikk, barnevern ­eller helsefremmande arbeid.

Forsking Kan lærevanskar førebyggast? Korleis kan elevar med utviklingshemming integrerast i den vanlege undervisninga? Kva er ein individuell opplæringsplan?

Spesialpedagogikk handlar om tilrettelegging for læring og kunnskapsutvikling på tvers av store individuelle forskjellar og føresetnader. I bachelorstudiet får du eit breitt fagleg fundament for å kunne arbeide system­retta og individorientert med tenester for personar med ulike føresetnader for læring. Du får òg kunnskap om lovverk og andre styringsdokument som regulerer det spesialpedagogiske arbeidet.

I løpet av studiet får du grunnleggande kjennskap til relevante tema innanfor spesialpedagogikk, utviklings­ psykologi, språkutvikling, fleirspråklegheit, normalitet og variasjon, testteori og systemforståing. Du vil dessutan gjennom praksisarbeid utvikle kompetanse slik at du kan forstå, vurdere og delta i planlegging av individuelle opplærings- og undervisningstiltak i barnehage, skole og andre læringsarenaer.

Ved Institutt for pedagogikk er forskinga organisert i tre forskingsgrupper: «Kunnskap, utdanning og demokrati», «Undervisningsprofesjonalitet og pedagogikk» og «Digitale læringsfellesskap».

Forskings­ gruppa «Kunnskap, utdanning og demokrati», har fokus på dei utfordringane og forholda utdanning, demokrati og kunnskapsutvikling møter i dagens kunnskapssamfunn. «Digitale lærings­fellesskap» har forholdet mellom IKT, læring, vurdering og multimodale læringsmiljø som hovud­interesse. «Undervisningsprofesjonalitet og pedagogikk» forskar på teoretiske og praktiske aspekt ved undervisning.

Sjå også desse studia Logopedi, pedagogikk, generell psykologi, arbeidsog organisasjonspsykologi.

Dette er eit nytt studieprogram

61

Pedagogikk (årsstudium) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

1 ÅR

NYTT

GENS

40

Studievegar Studiet passar for deg som vil ha ei grunnleggande innføring i pedagogikkfaget sine problemstillingar.

Sjå også desse studia Bachelorprogram i pedagogikk, spesial­ pedagogikk, generell psykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi.

Dette er eit nytt studieprogram 62

Er du interessert i spørsmål om skole og utdanning? Vil du studere pedagogikk i eitt år? Vil du supplere tidlegare utdanning eller fordjupe deg i pedagogiske emne? Årsstudiet i pedagogikk svarer til første studieåret på bachelor i pedagogikk. Studiet passar for deg som vil ha ei grunnleggande innføring i pedagogikkfaget sine problemstillingar. Årsstudiet er obligatorisk for deg som skal ta ein bachelor i pedagogikk, men det kan også nyttast som del av andre bachelorstudium eller som eit sjølvstendig studium. Årsstudium i pedagogikk består av 60 studiepoeng i pedagogikk, og er ein god smakebit på fagfeltet.

I Studentsenteret finn du blant anna bokhandel, treningsstudio, studentkafĂŠ og auditorium

64

Medisin, farmasi, ernæring og tannhelsefag Kvifor?

Kva kan du bli?

Helse og livskvalitet heng nøye saman, og det skjer stadig store framsteg innanfor medisinsk forsking.

Ved å studere, eller forske innanfor medisin, farmasi, ernæring eller tannhelsefag, kan du vere med å gjere ein viktig innsats. Blant anna ved å føre­bygge sjukdom, kurere sjuke, lindre smerte og vere med på å heve kunnskapsnivået i samfunnet om saman­ hengen mellom livsstil og helse. Vi kan tilby deg eit framtidsretta læringsmiljø, der du fordjupar deg i helserelaterte problemstillingar ut i frå eit vitskapleg grunnlag.

Helsefagleg kompetanse trengst kontinuerleg på alle område i samfunnet, og på verdsbasis er det stor mangel på helsearbeidarar. Ei utdanning innan­for medisin, farmasi, ernæring og tannhelsefag gir deg den kompetansen du treng for å hjelpe andre til eit liv med høgast mogleg livskvalitet, og er alle givande yrke med ein variert arbeidskvardag. Profesjonsstudia i medisin, farmasi, odontologi og tannpleie gir autorisasjon som helse­ personell. Ein bachelorgrad i human ernæring gjer deg i stand til å arbeide med blant anna rådgjeving og informasjon om kosthald og ernæring på skolar, idretts­foreiningar, på opplysningskontor eller idretts­senter.

Har du spørsmål? info@mofa.uib.no / 55 58 64 00

65

Farmasi (integrert master) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

52,8 / 50,6

MEROD

24

Integrert masterprogram Farmasistudiet er eit femårig integrert master­ program. Faget står i skjeringspunktet mellom naturvitskap og medisin, og både Det medisinsk-odontologiske og Det matematisk-­ naturvitskapelege fakultet bidreg med under­ visning i farmasi­studiet og i farmasøytisk forsking.

Viktige fag i studiet er organisk og analytisk kjemi, termodynamikk, biokjemi, cellebiologi, fysiologi, mikrobiologi, galenisk farmasi og samfunnsfarmasi.

Forsking

66

Lurer du på korleis ein lagar tablettar og injeksjonsvæsker? Eller korleis ulike medisinar verkar inn på kroppen? Vil du lære korleis ein kan bruke lege­middel på ein optimal måte for å førebygge, lindre eller lege sjukdommar og skadar?

Farmasi er læra om legemiddel. Farmasi er eit vidt fagområde som omfattar kjemiske, biologiske og spesialiserte farmasøytiske emne som samfunnsfarmasi og farmasøytisk teknologi. Dersom du studerer farmasi blir du farmasøyt. Yrkesrolla til dei fleste farmasøytar er knytt til utvikling, produksjon, kontroll og sal av legemiddel, og omfattar forsking, rådgiving, undervisning og leiing av verksemder innanfor legemiddelområdet.

Farmasøytar blir etterspurd på stadig fleire område i samfunnet. Farmasøytar er ei av dei mest tilgjengelege helsepersonellgruppene i helsevesenet, og gir informasjon og råd om legemiddel til både pasientar, anna helsepersonell og myndigheiter, slik at legemiddel blir brukt på best mogeleg måte for enkeltpersonar og samfunn.

Farmasøytisk forsking er orientert kring legemiddel­utvikling og -bruk. Forskingsgruppa i samfunns­farmasi forskar på medisinar og pasient­ tryggleik hos eldre og andre sårbare grupper.

Farmakognosi­forskinga fokuserer mest på strukturelle og funksjon­elle studiar av biologisk aktive naturprodukt. Innanfor legemiddelkjemi er forskinga fokusert på design og syntese av peptidomimetiske forbindelsar, altså å lage nye forbindelsar som kan imitere effekten av eit kjent biologisk aktivt peptid.

Sjå også desse studia Medisin, kjemi, molekylærbiologi, nanoteknologi, ­human ernæring, odontologi.

Visste du at?

Ein svært verknadsfull kreftmedisin har sitt opphav i barlindtreet.

Medisin, farmasi, ernæring og tannhelsefag

Human ernæring (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

54,8 / 50,3

MEROD*

34

* MED ATTERHALD OM ENDRINGAR. SJÅ NETTSIDENE TIL STUDIEPROGRAMMET FOR KORREKT INFORMASJON

Bachelorprogram Det treårige studiet kombinerer ernæringsemne med medisin, biokjemi, psykologi og samfunns­ vitskap.

Masterprogram Etter å ha fullført bachelorprogrammet er du blant anna kvalifisert for opptak til masterprogram i klinisk og human ernæring og human fysiologi.

Forsking

Mat og drikke har mykje å seie for livskvaliteten til eit menneske, og kan vere årsaka til sjukdom og dårleg helse. Nokre av dei vanlegaste folke­ sjukdommane er forårsaka av det vi puttar i oss.

Kva tiltak kan betre kostvanane våre?

Ernæring er eit høgaktuelt fagområde i eit samfunn som blir stadig meir prega av overforbruk på den eine sida, og svolt og mangel på den andre. Vel du ernærings­studiet betyr det at du kan bli ein viktig medspelar i arbeidet for å betre helsetilstanden i befolk­ ninga. Du lærer blant anna om saman­hengane mellom kosthald, helse og sjukdom.

Hjarte- og karsjukdommar, diabetes og overvekt er helse­problem som har med kosthald å gjere. For lite mat eller nærings­stoff kan ha store konsekvensar for helsa, spesielt hos barn og gravide kvinner. Både i behandling og føre­bygging av desse sjukdommane er ernæring og riktig kosthald viktig.

Studiet gir deg ei brei utdanning innanfor ernæringa til friske og sjuke, i både i- og u-land. Du vil lære om innhaldet i mat og drikke, og du får eit innblikk i ernæring i ulike fasar av livet og for grupper med særskilde behov.

Ernæringsforskarar ser blant anna på saman­ hengen mellom overvekt og diabetes II og omega 3 og hjarte-/karsjukdom. Forskingsmiljøa presenter aktuelle forskingsresultat for studentane gjennom heile bachelorstudiet.

Sjå også desse studia Medisin, odontologi, tannpleie, farmasi.

Visste du at?

Vi sit meir enn seks år av livet ved matbordet.

67

Medisin (profesjon) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

6 ÅR

66,5 / 58,0

MEROD

165

Profesjonsstudium Medisinstudiet er eit seksårig profesjonsstudium som gir autorisasjon som lege.

Forsking Kunne du tenke deg å forske mens du studerer? På UiB får studentar som er interesserte i medisinsk forsking tilbod om forskar­opplæring på eit særskilt forskarlinjeprogram. Som forskar­linjestudent får du jobbe med eit eige forskings­prosjekt under rett­ leiing av erfarne forskarar, og blir del av eit a­ ktivt forskings­miljø. For mange forskar­linje­studentar er forskings­prosjektet b ­ yrjinga på ein ph.d.-grad og ein vidare forskar­karriere.

68

Kva skjer i hjernen når ein tar ein porsjon snus?

Korleis verkar e ­igentleg ein smertestillande ­tablett? Og kvifor er enkelte typar kreft vanlegare i Noreg enn i andre land?

Deltaking på forskarlinjeprogrammet forlenger medisinstudiet med eitt år og gir 120 studiepoeng.

Forskarlinjestudentar som etter fullført medisin­ studium får opptak til ph.d-programmet, vil kunne fullføre vidare u ­ tdanning på kortare tid.

På medisinstudiet lærer du korleis kroppen er sett saman, frå dei minste bygge­steinane som berre er ­synlege i mikroskop, til skjelett, musklar og livsviktige ­organ som hjarte, lunger og hjerne. Du lærer også korleis ­organa f­ungerer, kva som skjer i kroppen når ein blir sjuk, og om dei ulike faktorane som påverkar helsa vår.

Sjå også desse studia

Som medisinstudent ved UiB kan du vente deg ein variert studiekvardag med både praktisk og teoretisk under­visning, i tillegg til lengre periodar med ut­ plassering på sjukehus og legekontor. Allereie tidleg i studiet møter du ­pasientar i under­visninga, og i valfrie periodar kan du fordjupe deg i tema du er spesielt interessert i. Du vil også møte engasjerte mentorar, som rettleier deg i rolleforståing og forventningar til lege­ yrket du utdannar deg til.

Odontologi, farmasi, psykologi og human ernæring.

Visste du at?

Ved medisinstudiet i Bergen kan du ta eit semester med fordjuping i global helse.

Medisin, farmasi, ernæring og tannhelsefag

Tannpleie (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

43,0 / 39,7

GENS

32

Bachelorprogram Bachelorprogrammet i tannpleie er tverrfagleg, og omfattar odontologiske fag som kjeve- og slim­ hinnelidingar, barnetannpleie, tannkjøtt­ sjukdommar, tann­ erstatning, fysiologi, ernæring, kjemi og biokjemi, pedagogikk, psykologi, praktisk tannpleie og helseformidling, og læra om tannpleie i samfunnet. Fullført studium gir rett til autorisasjon som tannpleiar.

Master

Har du tenkt på at tennene er noko av det første vi legg merke til når vi møter kvarandre? Korleis kan vi behalde friske tenner heile livet?

Den første du møter på tannklinikken er ofte ein tannpleiar. Med ein bachelorgrad i tannpleie kan du sørge for at alle får den kunnskapen dei treng for å ta best mogleg vare på tannhelsa si.

Tannpleiarstudiet har fokus på førebygging av oral sjukdom i heile befolkninga, frå barn til eldre. Studiet er både teoretisk og praktisk retta, og gir deg kompetanse til å spele ei viktig rolle innanfor førebyggande tannpleie.

Ein tannpleiar kan arbeide i offentlege tannklinikkar, i privat praksis eller som sjølvstendig næringsdrivande med pasientar på eigen tannklinikk. Tannpleiaren samarbeider ofte tett med primærhelsetenesta om tannhelsefremmande tiltak.

Det kliniske arbeidet består blant anna i å undersøke tenner og tannkjøtt, påvise karies, ta røntgenbilde, fjerne tannstein og bidra til å behandle tannkjøtt­ sjukdommar. Tannpleiaren driv også med rådgiving og utoverretta informasjonsverksemd om helsefordelane ved førebygging og behandling av tenner og munnhole.

Som tannpleiestudent ved UiB får du trent opp ferdig­ heitene dine med høgteknologisk utstyr i eit nytt og funksjonelt odontologibygg.

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i helsefag, som for eksempel helse­ fremmande arbeid/helsepsykologi, genetisk rettleiing eller internasjonal helse. Med nokre tillegg i utdanninga kan du søke på masterstudia i bio­ medisin eller human ernæring.

69

Forsking Fleire forskingsprosjekt er knytt til «Seksjon for føre­byggande tannhelse». UiB har også eit eige senter som forskar på helsefremmande arbeid, ­ ­miljø og livsstil, og som er det leiande senteret i Norden innanfor dette fagområdet (HEMIL).

Sjå også desse studia Odontologi, medisin, farmasi, human ernæring.

Visste du at?

Tannemaljen er det hardaste beinet vi har i kroppen, men om emaljen blir skadd, veks han aldri ut igjen.

Odontologi (integrert master) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

64,1 / 55,3

MEROD

48

Integrert master Det femårige profesjonsstudiet omfattar føre­ byggande tiltak og ­behandling av sjukdom i tenner og tannkjøtt, tannerstatning, rotfylling, barne­ tannpleie, kariesbehandling, tannregulering, oral røntgen­ diagnostikk og kirurgi. I ­ tillegg blir det fokusert på tema som pasient­ kommunikasjon, ­kliniske r­utinar, hygiene, planlegging av pasient­ behandling, anestesi og lege­middellære. Fullført studium gir rett til autorisasjon som tannlege.

Forsking

70

Kva er vel viktigare for eit fint smil enn friske tenner? Ein frisk munn er viktig for god helse, og sjukdom i munnen kan fortelje deg om sjukdom andre stader i kroppen.

Odontologi betyr læra om tennene og tann­ sjukdommar. Tannlegestudiet er variert og inneheld teoretisk opplæring i biologiske, medisinske og odontologiske fag, i tillegg til praktisk trening i ferdighetssentra og på pasientar i k­ linikk.­For å arbeide som tannlege må du kunne tileigne deg ­teoretisk, teknisk og klinisk kompetanse, og like å jobbe med menneske.

Studiet omfattar diagnostisering og behandling av sjukdommar i tenner, kjeve, munnslimhinner og områda rundt. Du får begynne å behandle pasientar i ­løpet av det tredje studieåret, og studiet inneheld også praksis i den offentlege tannhelsetenesta.

Som odontologistudent ved UiB får du trent opp ferdig­heitene dine ved hjelp av høgteknologisk utstyr i eit nytt og funksjonelt odontologibygg.

Det er for tida etterspurnad etter tannlegar, og framtids­utsiktene for nyutdanna tannlegar er gode.

Forskarlinja er eit spesialtilbod for odontologi­ studentar som har interesse for forsking, og som kan tenke seg å forske i løpet av studiet. På forskarlinja får s­tudentane delta i ei organisert forskar­ opplæring og utfører eigen forskingsaktivitet. Her inngår skriving av ei forskingsoppgåve som kan vere byrjinga på ein ph.d.-grad. Dersom du vel forskar­linja, blir normert studietid forlengd med eitt år.

Sjå også desse studia Medisin, farmasi, human ernæring, tannpleie.

Visste du at?

Du kan dyrke fram eit nytt kjevebein frå kroppen sine eigne stamceller

Odontologi- og tannpleiestudentane held til i eit nytt og funksjonelt bygg

72

Naturvitskapelege og teknologiske fag Kvifor?

Kva kan du bli?

Ei nær framtid med 10 milliardar menneske gir store utfordringar i korleis vi forvaltar planeten Jorda.

Dette krev ny grunnleggande kunnskap i alle real­ fag, og evne til å omsette denne kunnskapen til bærekraftige teknologiar til beste for miljø, klima, mat, helse, samfunn og velferd. Det er ei utfordring større enn å reise til Mars.

Vi trenger nettopp din kunnskap i realfag for å løyse dei enorme utfordringa verda står ovanfor i dag.

Med utdanning i realfag kan du bruke og omsette kunnskap om naturen ikkje bare i dagens samfunn men også utvikle framtidas teknologiar. Du vil lære deg å undersøke, samarbeida og løyse problema i verda og vere ein viktig del av verdiskapinga i samfunnet.

Har du spørsmål? studierettleiar@mnfa.uib.no / 55 58 30 30

73

Aktuar (profesjon) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

10

Profesjonsstudium I det femårige profesjonsstudiet inngår emne innanfor statistikk og mate­­­matikk, som gir grunn­ leggande kunnskapar om sannsynsrekning, statist­ iske analysemetodar og generell matematikk. I tillegg kjem emne i forsikrings­matematikk, finans og økonomi. Profesjonsstudiet i aktuarfag gir ei sterkare spesialisering i forsikringsmatematikk og økonomiske fag enn det alternative bachelor- og masterprogrammet i statistikk, og det gir deg formell aktuarkompetanse.

Forsking

74

Korleis skal oljefondet investere for å få høgast mogeleg avkastning, men samtidig ha låg risiko for tap? Kva bør bilforsikringa di koste? Aktuar er nemninga på fagfeltet som nyttar statistiske og mate­matiske metodar for å løyse slike og andre problemstillingar innanfor forsikring og finans.

Framtida er uviss og full av risiko, men verda er full av tal­materiale. Talmaterialet ber med seg informasjon som du ved hjelp av analysar og modellering kan bruke til å finne svara på komplekse problemstillingar, som for eksempel korleis olje­fondet kan forvaltast best mogeleg. Som aktuar analyserer du risiko og finansielle effektar av framtidige hendingar. Du kan dermed vurdere kva som vil vere ei god avgjerd fordi du kan seie noko om sannsynet for kva framtida vil bringe.

Profesjonsstudiet i aktuarfaget gir deg formell aktuar­ kompetanse. Kompetansen er svært ettertrakta i nærings­livet, noko som gjer at du stiller sterkt i arbeids­ marknaden. Aktuarar har god forståing av matematikk, statistikk og finans, og nyttar dette i ein økonomisk samanheng. Det gjer at du som aktuar kan gi gode råd om kva slags avgjerd som bør takast, og at du blir i stand til å behandle risiko på ein god måte.

Faggruppa i statistikk ved UiB forskar på problem­ stillingar innanfor bio­statistikk og medisinsk statistikk, utrekningsorientert statistikk, ­statistisk metode, og finans og forsikringsmatematikk. Gruppa er eitt av dei s­ tørste fagmiljøa i Noreg innanfor statistikk.

Sjå også desse studia Matematikk for industri og teknologi, statistikk, informatikk-matematikk-økonomi (IMØ), fysikk, geo­fysikk, datateknologi, datavitskap, petroleumog prosessteknologi, samfunnsøkonomi, lektor­ utdanning med mastergrad i naturvitskap eller matematikk.

Visste du at?

Ei type sjøforsikring vart teken i bruk av Babylonarane allereie nesten 2000 år f.Kr.?

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Bioinformatikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

45,9 / 45,4

REALFA

10

Bachelorprogram I det treårige studiet inngår emne som lineær algebra, innføring i molekylær­biologi, innføring i bio­ informatisk sekvensanalyse og programmering.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i informatikk.

Forsking Forskingsaktiviteten i fagmiljøet er delt opp i seks grupper: algoritmeteori, bioinformatikk, optimering, programutviklingsteori, sikker kommunikasjon og visualisering.

Vil du vere med å bidra til å løyse kreftgåta eller problemet med lakselus? Vil du bidra til ny bio­ teknologi? Vil du lære deg å bruke informatikk for å studere biologiske eller medisinske data?

Bioinformatikk handlar om utvikling og bruk av informatikk­ metodar for å løyse problem innanfor molekylær­ biologi. Moderne molekylærbiologi generer store mengder data og er avhengig av avanserte informatikk­metodar. I dag er det mogleg å bestemme genomet (samla genetiske materiale) for enkelt­personar, og bioinformatikkmetodar utviklast for å organisere og ana­lysere desse dataene og finne samanhengar mellom genar, livsstil og sjukdom. Bioinformatikk er også sentralt i studiar av proteina sin verkemåte, utvikling av nye legemiddel og oppdaging og optimalisering av nye enzym.

Vi utdannar bioinformatikare med ein solid kompetanse innanfor informatikkemne som algoritmar, søking og maskin­læring. I tillegg får dei nok kunnskap innanfor molekylær­biologi til å kunne forstå grunnleggande problem, og til å kunne utvikle og analysere relevante informatikkmetodar som kan bidra til å løyse desse problema.

Studiet gir òg kunnskap om korleis informatikk kan bidra til å løyse problem innanfor andre fagområde. Dette gjer kandidatar attraktive for stillingar ikkje berre innanfor forsking, forvaltning og bioteknologiske bedrifter, men også for eksempel innanfor oljesektoren.

Sjå også desse studia Datateknologi, informatikk-matematikk-økonomi, informasjonsvitskap, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kognitiv vitskap.

Visste du at?

Institutt for informatikk har vunnet priser for beste studentmiljø ved Universitetet i Bergen.

75

Biologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

75

Bachelorprogram Kjerneemna i det treårige studiet er evolusjon og økologi, organismar og biodiversitet, cellebiologi og genetikk og komparativ fysiologi. Du vil óg få kunnskap om molekylærbiologi, kjemi, statistikk og fysikk.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­ program med spesialisering i mikro­ biologi, marin­ biologi, fiskeribiologi og forvaltning, havbruks­biologi, biodiversitet, evolusjon og økologi, utviklingsbiologi og fysiologi og miljø­­ toksikologi.

76

Kvifor svømmer sild i sirkel? Kvifor må vi vere sjuke for å halde oss f­ riske? Kan biller ta kampen opp mot brunsnigelen?

Biologi er læra om alt som lever, og tar for seg prosessar, mangfald og saman­hengar i naturen. Evolusjon er det overordna prinsippet i biologien, og gir oss ein kraftfull modell til å forstå og forklare korleis alt vi ser i naturen har utvikla seg frå eit felles opphav gjennom 3,5 milliardar år.

Bachelorprogrammet i biologi gir deg ein brei naturfagleg bakgrunn, og du får innsikt i alt frå organismebiologi og mangfald, evolusjon og økologi, fysiologi, molekylærbiologi, kjemien og fysikken til naturmiljøet, til matematikk og statistikk. Du får møte biologi i praksis i omfattande lab- og feltkurs der mikrobar, dyr og planter står i sentrum.

Som student hos oss blir du frå første dag ein aktiv deltakar i det største bio­logiske fagmiljøet i Noreg. Studiet presenterer heile disiplinen biologi, og er lagt opp slik at studie­aktiviteten bidreg til å etablere eit fagleg og sosialt fellesskap. Bergensregionen har sterke marine forskings- og innovasjonsmiljø, og dette s­ peglar seg i undervisninga vår.

Forsking UiB har det største akademiske marinbiologiske fagmiljøet i Noreg og driv forsking innanfor marin mikrobiologi, marin økologi og biodiversitet, fiskeri­ økologi, utviklingsbiologi, havbruksbiologi, fiskehelse og miljøtoksikologi. UiB står óg sterkt på fagfelta botanisk økologi, paleoøkologi, evolusjonær økologi, mikrobiologi, geobiologi og systematikk.

Sjå også desse studia Havbruk og sjømat, miljø- og ressursfag, molekylærbiologi, fiskehelse, ­lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk, human ernæring og medisin.

Senter for framifrå utdanning Studieprogrammet er knytt til SFU bioCEED og legg vekt på å gi studentane moderne og forskingsbasert undervisning med mykje praksis, felt- og laboratoriearbeid

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Datateknologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

45,9/ 44,8

REALFA

40

Bachelorprogram I det treårige bachelorstudiet inngår emne som matematikk, programmering, algoritmar og data­ strukturar, systemutvikling og diskrete strukturar.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i ­informatikk.

Forsking Forskingsaktiviteten i fagmiljøet er delt opp i seks grupper: algoritmeteori, bioinformatikk, optimering, programutviklingsteori, sikker kommunikasjon og visualisering.

Lurer du på korleis Google finn svar på søka dine så raskt? Eller korleis grafikken i eit dataspel eigentleg blir laga? Ønsker du å vere med på å utvikle IT-løysingar for framtida?

Datateknologi handlar om å løyse problem ved hjelp av datamaskiner. Problema kan stamme frå eit vidt spekter av greiner innanfor vitskap, teknologi, ­industri, næringsliv og underhaldning. Studiet går ut på å lære korleis ei datamaskin ­fungerer, og korleis du kan nytte datamaskina til å løyse ulike problem.

Sjølv om dei fleste av oss er avanserte brukarar av denne infrastrukturen, krevst det likevel spesial­ kompetanse for å vidareutvikle og å drive teknologien som held det heile saman. Studiet i datateknologi gir deg kvalifikasjonar til å arbeide innan­for dette området. Du tar både teoretiske emne, med eit rikt innslag av matematikk,og praktisk retta emne med øvingar på datalab. På den ­måten skal studiet gi deg god teknisk innsikt, men òg utvikle forståing og ­kreativitet.

Sjå også desse studia Datavitskap, datatryggleik, bioinformatikk, informasjons­vitskap, informatikk–matematikk–­ økonomi, kognitiv vitskap.

Visste du at?

UiB er medarrangør av NM i programmering og ligg stadig blant dei beste i Noreg og Europa.

77

Datatryggleik (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

44,8 / 44,8

REALFA

15

Bachelorprogram I det treårige studiet inngår emne som datanett, lineær algebra, informa­ sjons­­ teori og algoritmar, data­strukturar og programmering.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i informatikk.

Forsking Forskingsaktiviteten i fagmiljøet er delt opp i seks grupper: algoritmeteori, bioinformatikk, optimering, programutviklingsteori, sikker kommunikasjon og visualisering.

78

Lit du på nettbanken din? Er elektroniske val sikre? Er netthandel trygt? Får legen helse­ opplysningane dine når ho treng dei? Er det nokon andre som også får tilgang til dei? Kvifor kollapsar nettbaserte samfunns­kritiske tenester titt og ofte, og korleis kan vi unngå det?

Dei fleste samfunnstenester er heilt avhengige av vel­ fungerande IKT-infrastruktur. Tilfeldige feil eller ondsinna angrep på IKT-infrastrukturen kan derfor ha ­alvorlege følger. Bachelorstudiet i datatryggleik tek opp korleis ein kan utforme, implementere og analysere IKT-infrastruktur som er robuste mot både tilfeldige feil og målretta angrep. Målet med programmet er å gi både ei teoretisk forståing for robuste IKT-system, og ei praktisk evne til å utvikle og halde ved like slike system.

Programmet er basert på naturvitskap, og tar sikte på at studentane tileignar seg forskingsresultat i informatikk og matematikk. I tillegg til å utdanne kandidatar med solide kvalifikasjonar innanfor datatryggleik, bygger programmet eit grunnlag for vidare studium på masternivå.

Sjå også desse studia Datavitskap, datateknologi, bioinformatikk, informasjons­vitskap, informatikk–matematikk–­ økonomi, kognitiv vitskap.

Visste du at?

Institutt for informatikk ved UiB er Norges sterkeste på IT-forsking i følge den siste internasjonale evalueringen.

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Datavitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

45,6 / 44,8

REALFA

10

Profesjonsstudium I det treårige studiet inngår emne som for eksempel datanett, lineær algebra, statistikk og algoritmar, datastrukturar og programmering.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i informatikk.

Forsking Forskingsaktiviteten i fagmiljøet er delt opp i seks grupper: Algoritmeteori, Bioinformatikk, Optimering, Programutviklingsteori, Sikker ­kommunikasjon og Visualisering.

Korleis kan ein datamaskin ta dei intelligente avgjerdene som krevst for å spele sjakk? Planlegge reise­ruter slik at du kjem fram i tide med b ­ ussen?

Anbefale deg filmar, musikk og til og med venner? Legge filter på bilde du har tatt?

Desse er berre nokre eksempel på område der du vil vere i stand til å utvikle programvarer og appar etter kort tid på data­vitskapsstudiet. På studiet får du den fundamentale kunnskapen som trengst for å uvikle IT-­løysingar for morgon­dagen. Denne kunnskapen er varig utover dei teknologiske plattformene som finst i dag.

Studiet legg vekt på grunnleggande teoretiske kunnskapar, og du blir trent i matematisk og logisk tanke­ gang og problem­ løysing. Utvikling av avanserte IT-­system krev presis formulering og modellering av problemstillingar, identifisering av problemkjernen og kvar utfordringane ligg, og evna til problemløysing før sjølve programmeringa kan ta til. Gjennom datavitskapsstudiet tileignar du deg desse evnene, som også kan brukast på mange andre område. Derfor er ­informatikarar ettertrakta i eit breitt spekter stillingar innanfor arbeidslivet.

Sjå også desse studia Datateknologi, data­tryggleik, informatikk-­ matematikk-økonomi, informasjons­v itskap, informasjons- og kommunikasjons­­v itskap, kognitiv vitskap.

Visste du at?

Den første bugen i en datamaskin var en død møll som satt fast i en Harvard Mark II-maskin i 1947?

79

Fiskehelse (profesjon) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

25

Profesjonsstudium Profesjonsstudiet er sett saman av grunnleggande relevante biologiske, havbruks- og fiskhelseretta emne. Vidare er det lagt opp til ei grundig spesialisering mot fiskesjukdomar og behandling av disse. I tillegg får du opplæring i havbruksforvaltning, lovverk, etikk og dyrevelferd. Som del av studiet er det også lagt opp til at du skal ut i praksisperiodar i havbruksnæringa og fiskehelsetenesta.

Forsking

80

Kva gjer ein fisk sjuk? Korleis kan ein hindre utbrot av sjukdom? Å for­stå biologien til organismar og korleis immunsystemet til fisken fungerer, er viktig for å ha ei berekraftig oppdretts­ næring.

På studiet i fiskehelse lærer du om alle dei aspekta som heng saman med helse og sjukdom hos akvatiske organismar. Du får grundig innsikt i infeksjons­sjukdomar forårsaka av virus, bakteriar, sopp og parasittar, i tillegg til andre forhold som er viktige for helse, slik som miljø og ernæring. Du lærer om korleis sjukdom på­verkar fisken, om førebyggande tiltak og diagnostikk, og om korleis ein be­handlar sjukdom.

Studiet omfattar utdanning til arbeid i den primære fiske­helsetenesta og offent­leg forvaltning og gir innsikt i organisering og lovverk knytt til oppdrett og sjukdom. Du lærer om biologiske forhold og får innsikt i globale miljø- og helse­perspektiv. Studiet skal skjerpe dei etiske refleksjonane dine og medvitet ditt når det gjeld dyrehald og dyreforsøk.

Profesjonsstudiet i fiskehelse kvalifiserer deg til å bli autorisert som fiskehelsebiolog. Fiskehelsebiologar kan behandle sjukdommar og skrive ut reseptar på lege­ middel til havbruks­ næringa. Arbeidsmarknaden for fiskehelsebiologar er for tida god.

UiB har eit sterkt forskingsmijlø innanfor fiske­ helse og eit senter for forskingsdriven innovasjon Sea Lice Reserach Centre. Ved UiB blir det forska på mange fagområde relevant for fiskeri- og havbruksnæringa, blant anna akvatisk åtferdsøkologi, evolusjonær fiskeriøkologi, marin mikrobiologi, fiskeriøkologi, havbruk, fiskeernæring, marin økologi og biodiversitet og utviklingsbiologi hos fisk.

Bergensregionen har sterke marine forskings- og innovasjonsmiljø og dette speglar seg i under­ visninga vår.

Sjå også desse studia Biologi, havbruk og sjømat, molekylærbiologi, human ernæring og medisin.

Senter for framifrå utdanning Studieprogrammet er knytt til SFU bioCEED og legg vekt på å gi studentane moderne og forskingsbasert undervisning med mykje praksis, felt- og laboratoriearbeid

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Fysikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

42,8 / 44,7

REALFA

45

Bachelorprogram Primærfaga i det treårige bachelorstudiet er klassisk fysikk, moderne fysikk, mekanikk, elektrisitetslære, optikk, varmelære og kvantefysikk. Desse emna bygger i stor grad på grunnkursa i matematikk.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i fysikk.

Forsking

Korleis heng verda saman? Kan vi gjenskape forholda rett etter Big Bang? Kor smått er det minste vi kan «sjå»? Kva er ei kvante­datamaskin, og korleis blir ho laga? Korleis blir atmosfæren si samansetting på­verka av energitransport frå sola? Korleis kan ein måle og modellere kompliserte fysiske prosessar?

Fysikk er eit grunnleggande fag som tar føre seg heile naturen, frå det indre i atomkjernane til dei fjernaste galaksane. Fysikken er også fundamentet for andre natur­vitskapar og for all moderne teknologi.

Studiet skal gjere greie for det teoretiske grunnlaget for fysikken, og elles eksperimentelle metodar og natur­vitskapeleg og teknologisk bruk av fysikk. Det blir lagt vekt på analytisk tenkemåte og teoretisk og praktisk problemløysing.

I løpet av studiet vil du få kvalifikasjonar som er etterspurde i ulike delar av samfunnet. Studiet femner vidt, frå teoretisk og eksperimentell fysikk og modellering til tema knytte til dagens teknologi og industri.

Fagmiljøet ved UiB forskar på eit vidt spekter av disiplinar: Akustikk, ­ elektronikk og målevitskap, nanofysikk, optikk og atomfysikk, petroleum- og prosessteknologi, romfysikk, skoleretta fysikk og formidling, subatomær ­fysikk, teoretisk fysikk og energifysikk. Utvikling og bruk av måleinstrument er eit eksempel på forsking vi gjer i samarbeid med internasjonale miljø.

Sjå også desse studia Matematikk, meteorologi og oseanografi, geo­ vitskap, petroleum- og prosessteknologi, nano­ teknologi, lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk.

Senter for framifrå forsking Dette studieprogrammet er tett knytt saman med Birkelandsenteret for romforsking, eit Senter for framifrå forsking

81

Geovitskap (bachelor) Retning

Poenggrenser Studieplassar

GEOFYSIKK 46,9 / 47,5 GEOLOGI 43,2 / 44,6

20 75

Opptakskrav REALFA REALFA

Bachelorprogram (3 år) Primærfaga i det treårige studiet er geofysikk, geologi og matematikk.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i geovitskap.

Forsking

82

Tenk på kor viktig olje- og gassutvinninga er for nasjonen Noreg. Eller kor viktig det er å vite noko om samspelet mellom menneskeskapte og naturlege endringar for å kunne forstå og føresjå utviklinga av klima og naturmiljø. Natur­ katastrofar som jordskjelv, skred, ras, flaum og vulkanutbrot er resultat av indre og ytre prosessar på jorda.

Geovitskap – basert på geologi og geofysikk – tar for seg læra om jorda og jorda sitt opphav. Faget skildrar kva som skjer i jorda sitt indre og ytre, og kva for fysiske og kjemiske prosessar som går for seg på jorda.

Jorda har utvikla seg gjennom 4,5 milliardar år, og er i stadig endring. Endring­ane skjer som følge av naturlege (biologiske, kjemiske, fysiske og geologiske) og menneskeskapte prosessar, og samspelet mellom desse. Gjennom studiet får du kjennskap til desse samspela og prosessane, som har innverknad både på klima­utvikling, ulike miljøproblem og leiting etter og produksjon av petroleums­ressursar.

Fagmiljøet ved instituttet er sterkt involvert i forsking innanfor petroleum, klima og geobiologi, og bidreg i fleire internasjonale forskingsmiljø. Senter for geobiologi er ei tverrfagleg forskingsgruppe med fokus på ekstreme miljø på den djupe hav­ botnen og i den djupe biosfæren. Her søker ein etter bevis for liv, i form av biosignaturar i restar av gamle bergartar.

Sjå også desse studia Matematikk, geofysikk, petroleum- og prosess­ teknologi, lektorutdanning med master i natur­ vitskap eller matematikk.

Visste du at?

Den magnetiske nordpolen frå tid til anna reverserer magnetfeltet og at Sørpolen brått kan bli det nye magnetiske polpunktet? Nyare forsking syner at dette kan skje om 1000 til 2000 år! Det er noko å ha i bakhovudet dersom kartet ikkje stemmer med kompasset.

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Havbruk og sjømat (sivilingeniør) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

5 ÅR

NYTT

SIVING

15

Sivilingeniørstudium Gjennom masteroppgåva i 9. og 10. semester skal du blant anna utvikle spesialisert innsikt i eit tema av vesentleg betyding for havbruks- og sjømat­ næringa. Tema for masterprosjekt kan vere samspelet mellom biologi og teknologi, optimalisering av prosessar, kvalitet på produktet, og marknad. Arbeidet med masteroppgåva, samt kurs og praksis i masterstudiet, gir deg djup innsikt i fagområdet sin vitskaplege teori og metode, og denne erfaringa og kunnskapen vil gjere deg i stand til å anvende kunnskapen og analysere problem­stillingar på nye områder i havbruks- og sjømatnæringa.

Forsking Studieprogrammet gir deg brei kompetanse innanfor sentrale tema for havbruks- og sjømatnæringa.

Sentralt i studieprogrammet står biologien til artane i havbruk. Du får òg innsikt i avlsarbeid, fiskehelse, havbruksteknologi og produksjon, optimalisering av produksjons­ prosessen, kvaliteten på produktet, for­ edling og mikrobiologi. Studiet gir kunnskap om økonomi og leiing, sal og marknadsføring, ulike kulturar og kommunikasjon relevant for verksemd i havbruks- og sjømatnæringa.

Studiet skal utvikle evna di til å tenke heile havbruksog sjømatverdikjeda i samanheng, og med bakgrunn i vitskaplege teoriar, metodar og tolkingar utvikle evna til å løyse relevante utfordringar for næringa. Studiet legg vekt på innovasjon, nytenking og entreprenørskap. Du får utvikle evne til sjølvstendig arbeid, blant anna gjennom masterprosjekt og praksis i havbruksog sjømatbedrifter. Integrert i masterutdanninga ligger utvikling av ei kritisk holdning til informasjon, og evne til å trenge djupare ned i forskinga bak informasjonen.

Et sivilingeniørstudium i havbruk og sjømat gir deg viktige generelle ferdigheiter og kompetanse. Eigne kurs i studieløpet legg vekt på både fag-, yrkes- og forskings­ etiske problemstillingar som gjer deg rusta til å møte denne type problemstillingar i arbeidslivet.

Marin forsking er eit av UiBs satsingsområde og Institutt for biologi (BIO) har det største akademiske fagmiljøet i marinbiologi i Noreg. Vi har lang tradisjon for å utdanne kandidatar innanfor havbruk, fiskeri, sjømat og marinbiologi. BIO er òg involvert i to senter for forskingsdreven innovasjon; Sea Lice Research Centre og CtrlAqua (Forskingssenter for oppdrett i lukka system).

Ved UiB blir det forska på mange område av ­fiskeri- og havbruknæringa, med blant anna forskingsgrupper i fiskeriøkologi og havbruk, akvatisk åtferdsøkologi, evolusjonær fiskeriøkologi, fiske­ immunologi og fiskesjukdommar, marin biodiversitet og marin utviklingsbiologi.

Sjå også desse studia Biologi, matematikk, geofysikk, petroleum- og prosess­ teknologi, lektorutdanning med master i naturvitskap eller matematikk.

Dette er eit nytt studietilbod utvikla i tett samarbeid med næringa

83

Informatikk-matematikk­økonomi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

15

Bachelorprogram I det treårige studiet inngår emne som velferd og økonomisk politikk, m ­ odellering og optimering, lineær algebra, mikroøkonomi, marknadsteori, programmering, sannsynsteknikk og statistikk.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­ program i informatikk, statistikk eller samfunns­ økonomi. Vel du statistikk kan du få aktuar­kompetanse.

Forsking

84

Kva vil renta på studielånet ditt vere når du er ferdig med studia? Kor mykje torsk er det i Norskehavet om tjue år? Kva skjer med krone­ kursen dersom vi har høgare inflasjonsrate enn i utlandet?

I statistikk brukt på økonomi ønsker vi å skildre samanhengar kvantitativt med matematiske uttrykk. På det grunnlaget lagar vi så prognosar. Dei fleste konstantane som inngår i formlane, er funne ved å studere korleis fenomena har utvikla seg i fortida. Det er klart at dei er usikre, og denne uvissa forplantar seg inn i prognosane.

Statistiske metodar hjelper oss til å ha ei meining om kor sikre slike prognosar er.

På studiet vil du lære korleis du kan modellere ulike problem­stillingar ved bruk av datamaskiner. Vi legg vekt på programmering og utvikling av effektive metodar for å løyse problema. Modelleringa kan utformast ved hjelp av eit datamaskinprogram eller som ei matematisk formulering. Implementering av løysingsmetodane på datamaskin står sentralt i studiet.

UiB har gode forskingsmiljø innanfor alle fag­ retningane som er ein del av studiet, for eksempel optimering, forsikringsmatematikk og statistikk, finans­teori og økonomi.

Sjå også desse studia Datateknologi, datavitskap, data­tryggleik, informasjons­vitskap, ­informasjons- og kommunikasjons­vitskap, kognitiv vitskap.

Visste du at?

Forsikring var eitt av de første områda der ein tok i bruk statistiske metodar for å analysere og kalkulere risiko.

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Kjemi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

40

Bachelorprogram Det treårige bachelorstudiet gir grunnleggande praktiske og teoretiske kunnskapar i kjemi støtta av breidde­kunnskap innanfor fysikk og biologiske fag, og dannar grunnlag for vidare studium av kjemiske fenomen og prosessar i naturen. Bachelorstudiet i kjemi er godkjent som ein Eurobachelor.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i kjemi. S­ tudiet kan òg kvalifisere for masterprogram i molekylærbiologi, nokre ­retningar i petroleums­teknologi og nokre retningar i geovitskap.

Kan nye kjemiske sambindingar løyse utfordringar knytte til medisin, industri og energi? Kan fargestoff vi finn naturleg i bær og planter, ha ein krefthemmande verknad? Kan såpe auke utvinninga frå oljefelt?

Kjemi er læra om stoffa som alle ting er bygde opp av, om strukturen til desse stoffa, eigenskapane deira og kvar dei finst. Faget er svært viktig for å kunne forstå den fysiske verda, både tinga i dagleglivet, naturen og store delar av det ­teknisk baserte næringslivet vårt.

Kjemi er livsviktig. Utan dagleg bruk av tusenvis av kjemikaliar kan ikkje sam­funnet vårt eksistere. Sjølv om bruk av kjemikaliar i somme tilfelle kan vere risiko­f ylt, må vi lære oss å leve med denne risikoen dersom vi vil ha fordelane av å ­kunne nytte moderne produkt innanfor mat, helse, kroppspleie og vareproduksjon.

Forureining er berre èi av dei mange problem­ stillingane som dagleg minner oss om desse motsetnadene, og derfor treng vi dyktige kjemikarar som ikkje berre kan løyse problem når dei oppstår, men som òg kan bidra til å finne nye løysingar.

Forsking Moderne medisin, fornybare drivstoff, nano­kjemi, petroleums­­ kjemi, antioksidantar – alt dette er eksempel på viktige forskingsfelt ved instituttet.

Forskinga innanfor kjemi dekker eit breitt spekter av tema. Vi driv med alt frå teoretisk kjemi med datamodellering av atom og molekyl til praktisk laboratorie­arbeid der vi lagar nye stoff. Du omgir deg med mange kjemiske produkt i kvardagen, og kjemisk forsking er derfor svært viktig for sam­ funnet. Denne forskinga er også viktig for dei store globale utfordringane som miljø- og klima­ spørsmålet og berekraftig utvikling.

Sjå også desse studia Geologi, geofysikk, molekylærbiologi, petroleum­og prosessteknologi, miljø- og ressursfag, lektor­ utdanning i matematikk og naturfag og fysikk.

Visste du at?

Forskarar innanfor kjemi er sterkt involvert i debatten rundt det vitskapelige grunnlaget for prediksjon av global oppvarming.

85

Matematikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

58,1 / 53,2

REALFA

10

Bachelorprogram Bachelorprogrammet i matematikk fokuserer på matematikk som eit fag med sjølvstendig verdi og interesse. Du blir undervist av internasjonalt ­aktive forskarar som gir deg kunnskap om det teoretiske grunnlaget for ­matematiske fagfelt som analyse, algebra og topologi. Du får trening i ­abstrakt tenking og i å analysere problem av matematisk art der løysingsmetoden ikkje nødvendigvis er kjend, og får evne til sjølv å sette deg inn i nye område av matematikk og naturvitskap. Dessutan får du øving i å formidle matematikk.

Masterprogram

86

Godtar du ikkje svaret «Fordi det berre er sånn» er eit studium i matematikk noko for deg. Ønsker du å forstå kvifor matematiske verktøy og metodar fungerer? Som for eksempel kvifor formelen for løysing av andregradslikningar verkar? Vil du vite kva som blir meint når vi seier at det er umogeleg å dele ein vinkel i tre like ­vinklar med passar og linjal? Kunne du også tenke deg å forstå kvifor det er sant? Er du fascinert av geometrien bak fysiske teoriar som Einsteins relativitets­teori eller superstrengsteori? Er du interessert i å forstå det store bildet?

Matematikk er eit nyttig fag med mange bruksområde.

Moderne teknologi er utenkeleg utan matematikk, og kunnskap om matematikk er ein føresetnad for å kunne treffe kvalifiserte vedtak om nesten alle forhold i det moderne sam­funnet.

Matematisk tankegang blir brukt også i leik og under­ haldning, som for eksempel når du løyser ein sudoku.

Dessutan er matematikk eit fag i rivande utvikling som er fascinerande i seg sjølv. Nysgjerrigheit og trong til utforsking er dei viktig­aste drivkreftene for utvikling av faget.

Avhengig av val kan eit bachelorprogram i matematikk kvalifisere deg til dei fleste masterprogram i naturvitskap. Om du liker å studere matematikk anbefaler vi masterprogram i algebra, algebraisk geometri, matematisk analyse eller topologi.

Forsking Vi forskar innanfor eit breitt spekter av matematiske problemstillingar: K ­ lassiske problem, nye problem som dukkar opp i den rivande utviklinga av matematikken sjølv, og problem knytt til andre felt som moderne teoretisk fysikk.

Sjå også desse studia Matematikk for industri og teknologi, statistikk, informatikk-matematikk-økonomi (IMØ), fysikk, geo­ fysikk, datateknologi, datavitskap, petroleum- og prosessteknologi, samfunnsøkonomi, lektorutdanning med mastergrad i naturvitskap eller mate­ matikk.

Visste du at?

Verdas største kjente primtall per januar 2013 har over 17 millionar siffer. Premiar blir delte ut til dei som finn nye primtall med meir enn ein million siffer.

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Matematikk for industri og teknologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

48,9 / 47,4

REALFA

15

Bachelorprogram Bachelorprogrammet i Matematikk for industri og teknologi gir deg ein generell bakgrunn i mate­ matikk som kan nyttast til å løyse utfordringar innan­ for teknologi og naturvitskap. Du får trening i abstrakt tenking, og i å modellere natur­ vitskapelege problem ved hjelp av matematiske metodar. Under studiet kjem du til å utvikle ei evne til sjølv å sette deg inn i nye område av matematikk og naturvitskap. Dessutan får du øving i å formidle mate­matikk.

Masterprogram

Vil du arbeide med metodar som kan løyse framtidas utfordringar innanfor klima­modellering, medisinsk forsking eller oljeutvinning? Eller vil du opparbeide deg kompetanse til å jobbe med grøn teknologi? Då er dette studieprogrammet noko for deg.

Matematiske likningar har lenge vore eit viktig verktøy for å forstå verda omkring oss og for å utvikle ny teknologi. I dag er det ein sterk auke i bruken av matematiske utrekningar på nye fagfelt som medisin, biologi, økonomi og samfunnsfag. Ein konsekvens av dette er at ein må ha djupare forståing av korleis problem­stillingar kan formulerast ved hjelp av likningar, og korleis desse likningane kan løysast ved hjelp av datamaskiner. Studiet i matematikk for industri og teknologi gir denne innsikta ved å kombinere matematiske fag med kurs innanfor andre fagfelt, som for eksempel fysikk, informatikk, biologi og økonomi.

Du vil få mogelegheit til å fordjupe deg innanfor bruksområde som fornybar energi, CO2-lagring, bilde­ behandling, oljeutvinning og havmodellering, i tillegg til grunnleggande matematiske problemstillingar.

Studiet leier naturleg til ein mastergrad i Anvend og utrekningsorientert matematikk, men det vil også kvalifisere for fordjuping innanfor andre retningar av matematikk, og gi eit solid grunnlag for master­ studium i nærliggande fag, for eksempel medisinsk biologi, statistikk, prosessteknologi og energi.

Forsking Studiet er knytt til gruppa for Anvend og utreknings­ orientert matematikk ved Matematisk institutt. Gruppa forskar innanfor bruks­ område som forny­bar energi, CO2-­lagring, bildebehandling, olje­ utvinning og hav­ modellering, i tillegg til grunn­leggande matematiske problem­ stillingar.

Sjå også desse studia Matematikk, statistikk, aktuar, informatikk-matematikk-økonomi (IMØ), fysikk, geofysikk, data­ teknologi, datavitskap, petroleum- og prosess­ teknologi, lektorutdanning med mastergrad i naturvitskap ­e ller matematikk.

Visste du at?

Den dyraste reknefeilen i norsk historie resulterte i tapet av ein oljeboringsplattform i Rogaland. Det kosta oss fire milliardar kroner.

87

Meteorologi og oseanografi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

30

Bachelorprogram Primærfaga i det treårige studiet er matematikk, fysikk, informatikk, meteorologi og oseanografi.

Derfor er det viktig at du har gode forkunnskapar i matematikk og fysikk frå den vidaregåande skolen.

Matematikk R1+R2 og Fysikk 1+2 er ein føresetnad for å følge anbefalt studieplan.

Masterprogram Etter at du har fullført bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i meteorologi og oseano­grafi eller energi.

Forsking

88

Korleis er det mogleg å varsle vêret? Kva driv og kva påverkar havstraumane? Er ekstremvêr eit resultat av menneskeskapte klima­endringar?

Kan all havisen smelte, og kva skjer i tilfelle då?

Kva vil globale klima­endringar ha å seie for klimaet i Noreg? Kva har forholda og bevegelsane i havet å seie for torske­bestanden?

Meteorologi omfattar studiet av vêrsystem, fysiske prosessar i atmosfæren, klima og klimaendringar. Fag­ området oseanografi omfattar studiet av ulike fenomen i havet og dei fysiske og kjemiske eigenskapane til sjøvatn. Havet er også ein viktig del av klimaet.

I både meteorologi og oseanografi bruker vi dei fysiske lovene, slik dei er formulerte i matematiske likningar, for å skildre, forklare – og om mogleg – predikere ­fenomen i naturen. Til dette treng vi god kunnskap om og forståing for matematikk og fysikk. For betre å forstå klima må vi studere dei enkelte komponentane kvar for seg og i fellesskap. Her spelar vekselverknaden mellom atmosfæren og havet ei nøkkelrolle. For at oppryddingsarbeidet etter eit oljeutslepp i Nordsjøen skal bli vellykka, er det viktig å ha nøyaktig kunnskap om straumforholda i området.

Stormkast, havstraumar, regnbyer, snøskred, CO2-­ opptak og heitebølger – det er fysikk alt saman. Ved Geofysisk institutt arbeider ein med å auke forståinga av korleis naturkreftene påverkar oss og miljøet rundt oss. Ein stor del av forskinga tar for seg spørsmål kring klimaendringar, energi og miljø.

Sjå også desse studia Matematikk, fysikk, datateknologi, datavitskap, kjemi.

Visste du at?

Ein vassdråpe i havet treng om lag 1000 år på ein runde rundt heile jorda før han dukkar opp att på tilsvarande stad neste gong. Eller at om all vassdamp skulle falla ned på jordyta ville havet stiga med berre 3,6 cm.

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Miljø- og ressursfag (bachelor) Retning

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

NATUR SAMFUNN

ALLE / ALLE 50,2 / 47,3

REALFA GENS

15 9

Bachelorprogram (3 år) Det treårige studiet kombinerer miljø- og ressurs­ emne frå både natur­vitskapane og frå samfunns­ vitskapane. Studentar på ­ bachelor­ programma i miljø- og ressursfag vel mellom studievegane kjemi eller biologi for den natur­vitskapelege retninga og samfunnsøkonomi eller geografi for den samfunnsvitskapelege retninga. Emne frå studievegen inngår i spesial­iseringa saman med tverrfaglege emne, natur ­vitskapelege emne og sam­funns­­faglege emne.

Masterprogram Kva er samanhengen mellom menneskeleg aktivitet og globale miljøendringar? Korleis kan miljøforhold forklare at matproduksjonen har utvikla seg til forskjellig tid på ulike stader?

Verda står overfor store menneskeskapte miljø­problem.

Klima­endringar og bruk av vass- og jord­ressursar krev fagleg kompetanse for at vi skal få til ei berekraftig utvikling. Eit vilkår for god naturforvaltning, er at vi forstår prosessane i naturen rundt oss og korleis ulike samfunnsaktivitetar påverkar desse prosessane.

Studiet er bygd opp rundt relasjonen mellom miljø og ulike typar ressursar, der fokuset ligg på endring av miljø som følge av menneskeleg aktivitet. Den rolla kjemien spelar i naturen og i livet står sentralt, det same gjer fysiske, biologiske og økologiske forhold. Eit viktig element er å finne relasjonen mellom forvalting av ressursar og eit miljø i endring.

Etter bachelorprogrammet kan du søke på eit toårig masterprogram i geografi, samfunns­økonomi, kjemi eller biologi. Kvalifisering til dei ulike master­ programma blir gjort ved å velje ein studieveg mot ønskt masterprogram.

Forsking Forskinga på feltet kombinerer fag som biologi, kjemi, geografi og økonomi, ein kombinasjon som vil vere nødvendig for løysing av viktige ­miljø- og ressursutfordringar både i eit lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt perspektiv.

Sjå også desse studia Geografi, biologi, kjemi, samfunnsøkonomi.

Senter for framifrå utdanning Studieprogrammet er knytt til SFU bioCEED og legg vekt på å gje studentane moderne og forskingsbasert undervising med mykje praksis, felt- og laboratoriearbeid.

89

Molekylærbiologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

45,3 / 48,1

REALFA

40

Bachelorprogram Det treårige studiet gir deg ei brei innføring i moderne molekylærbio­ logiske teoriar og metodar.

Kombinasjonen mellom molekylærbiologiske og kjemiske emne gir deg innsikt i dei biokjemiske og molekylære mekanismane bak biologiske prosessar. Matematikk, biologi og informatikk er viktige støttefag.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i molekylærbiologi, eller andre tilgrensande fagområde som biologi, kjemi og bio­ medisin.

90

Korleis ser eigentleg cellene ut? Kva for endringar i cella er det som kjenneteiknar ei kreft­ celle? Korleis utviklar eit befrukta egg seg til eit ferdig individ? Er det etisk forsvarleg å endre gena til dyr slik at dei kan produsere medisinar?

Molekylærbiologi handlar om dei biologiske makromolekyla og livsprosessane som desse molekyla inngår i. Vi studerer den molekylære oppbygginga, kjemien og fysikken til DNA, RNA, protein, karbohydrat og lipid for betre å kunne forstå deira plass og funksjon i levande organismar.

Utforsking av biomolekyl og celler har revolusjonert biologien dei siste 50 åra. Ein har blant anna kartlagt gena til mennesket og mange andre organismar, funne det molekylære grunnlaget for mange sjukdommar, fått kunnskap om fosterutvikling og tatt del i utviklinga av nye medisinar og vaksinar.

Molekylærbiologi og biokjemi, som er to sider av det same fagområdet, står i dag heilt sentralt i all biologisk og medisinsk forsking. Molekylær­biologiske prinsipp blir også nytta i for eksempel farma­søytisk og bio­ teknologisk industri.

Forsking Fagmiljøet forskar på protein og deira funksjonar, i frå databasert modellering av molekylære strukturar til proteinfunksjon i levande celler. Mykje av forskinga er knytt til kreft og andre sjukdommar, som for eksempel Parkinsons sjukdom. Andre område er utforsking av molekylære strukturar og mekanismar som gir cellene «molekylært minne», og utvikling av medisin og vaksine mot lakselus.

Sjå også desse studia Kjemi, biologi, nanoteknologi, farmasi, medisin.

Visste du at?

Den sjeldne og arvelege sjukdommen Ogden syndrom gir alvorlege utviklingsfeil, redusert muskelstyrke og tidleg død. Sjukdommen knytt til ein enkelt mutasjon i genet for enzymet NAA10 som biokjemisk midifiserer enden på mange protein i cellene.

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Nanoteknologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

50,1 / 50,7

REALFA

20

Bachelorprogram Det treårige studiet gir deg eit tverrfagleg grunnlag innanfor fysikk, kjemi, molekylærbiologi og matematikk. Studiet gir deg òg kunnskap om kva som kjenne­teiknar nanoteknologi samanlikna med dei ulike naturvitskapane som nanoteknologien er basert på.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­ program i nanovitskap, molekylærbiologi, kjemi, fysikk eller medisinsk biologi.

Forsking Lurer du på korleis naturen sine byggesteinar verker saman på nano­skala og korleis vi forskar vi på dette på universitetet? Kva er nano­ teknologi og kva kan nanoteknologi gjere for oss i vår kvardag?

Ta ein millimeter og del han i ein million delar, da har du ein nanometer. Med nano­teknologi prøver ein å måle og endre på strukturar på denne lengdeskalaen, slik at materiala vi lagar, kan få nye og optimale eigenskapar.

Det kan skje for ­eksempel ved å bruke nanopartiklar, nanodråpar eller nanoporer.

Nanoteknologi blir blant anna brukt ved design av nye funksjonelle material innanfor elektronikk, farmasi, kjemisk katalyse og instrumentutvikling. I aukande grad finn ein nanoteknologi i produkt som vi omgir oss med til dagleg, som datautstyr, sensorar, solkrem og andre produkt for personleg pleie, medisinar og sports­utstyr.

Eit anna eksempel på felt der nanoteknologien er relevant, er i utviklinga av nye, fornybare energikjelder, for eksempel solcellepanel med høg kapasitet og fleksible bruksområde.

Nanovitskap har på få år vakse til å bli ei ny hovudretning i realfagleg forsking både i Noreg og internasjonalt. UiB har gjennom fleire år bygd opp sterke forskargrupper i faget.

Sjå også desse studia Kjemi, fysikk, matematikk, farmasi.

Visste du at?

Storleikstilhøvet mellom ein nanopartikkel og ein fotball er omtrent som forholdet mellom ein fotball og jordkloden.

91

Petroleum- og prosessteknologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

60

Bachelorprogram Det treårige studiet tar utgangspunkt i dei klassiske realfaga fysikk, geo­logi, matematikk og kjemi.

Med spesialiseringsemne i siste halvdel av studiet i tillegg, får du eit godt fagleg grunnlag for å kunne møte dei utfordringane som finst i olje- og gass­ industrien i dag.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­ program i petroleums­ teknologi eller prosess­teknologi. Det er òg mogeleg å gå vidare på eit master­program i energi eller geologi dersom du vel bestemte valemne.

92

Korleis skal vi få mest mogeleg ut av olje­­­ reservoara våre? Kan ein fange og lagre CO2 for å møte klima­utfordringane? Korleis kan vi sikre at vi transporterer og behandler olja og gassen på ein effektiv og trygg måte?

Olje- og gassindustrien jobbar med dei viktigaste spørsmåla innanfor energiproduksjonen i Noreg.

Om du er interessert i teknologi, og vil vere med på å svare på desse spørsmåla, er bachelorprogrammet i ­petroleum- og prosessteknologi noko for deg.

Petroleumsteknologi omfattar teknologi i samband med leiting, karakterisering og utvinning av petroleum frå olje- og gassreservoar. Prosessteknologi på si side omfattar transport og vidareforedling av olja og gassen etter at råvara er henta opp til overflata.

Du vil studere i nærleiken av olje- og gassfelta i Nordsjøen, oljeraffineriet på Mongstad og gassanlegget på Kollsnes. Utvinning av olje og gass er den viktigaste inntektskjelda vår og vil vere det i lang tid fram­over.

Forsking UiB har lange tradisjonar innanfor gransking av kontinentalsokkelen. I tida framover blir det viktig med blant anna forsking innanfor EOR (metodar for å auke utvinning av olje og gass frå reservoaret), CO2-lagring og på metodar for å transportere og behandle olje og gass på ein effektiv og trygg måte (slik at ein unngår store ulykker som Deepwater Horizon). Desse og andre spørsmål er noko du kan jobbe med dersom du vel å fordjupe deg i petroleums­teknologi eller prosessteknologi.

Sjå også desse studia Geovitskap, fysikk, nanoteknologi, matematikk, kjemi.

Visste du at?

I løpet av den tida det tar deg å lese denne setninga, blir det produsert olje og gass på den norske kontinentalsokkelen for nesten 1⁄3 million kroner.

Naturvitskapelege og teknologiske fag

Statistikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

10

Bachelorprogram I det treårige studiet inngår emne innanfor statistikk og matematikk, som gir grunnleggande kunnskapar om sannsynsrekning, statistiske analyse­ metodar og generell matematikk. I tillegg kan du velje breiddefag frå andre fagfelt, for eksempel økonomi, fysikk eller biologi.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i statistikk, enten i Matematisk statistikk, Data­analyse eller Finansteori og forsikrings­ matematikk, eller nærliggande fag, for eksempel Anvend og utreknings­orientert matematikk, Matematikk, Energi eller Medisinsk biologi.

Korleis kan vi vite at temperaturen på jorda stig? Og korleis kan vi ­finne metodar som kan hjelpe oss å føresjå kva som vil skje med bustad­prisane? Ved å studere statistikk vil du bli i stand til å forstå kva som ligg bak ulike tal, og dermed finne svara på samfunns­nyttige og finansielle spørsmål.

Forsking

Statistikk handlar om prinsippa og metodane for å samle inn og analysere informasjon. Statistiske metodar blir nytta overalt der det finst talmateriale. I samfunnet vårt i dag der det blir lagra og produsert informasjon heile tida, er det eit aukande behov for statistikarar. For eksempel ved utvikling av nye og betre m ­ edisinar. Her arbeider statistikarar saman med legar for å sette opp eksperiment og analysere resultata som blir produserte.

Matematikk for industri og teknologi, aktuar, informatikk-matematikk-økonomi (IMØ), fysikk, geofysikk, datateknologi, datavitskap, petroleumog prosessteknologi, samfunnsøkonomi, lektor­ utdanning med mastergrad i naturvitskap eller matematikk.

Det trengst god forståing av matematiske metodar på grunn av at metodane i statistikken er basert på matematikk. Statistikarar arbeidar saman med folk frå andre fagfelt for å løyse praktiske problem og for å rekne ut uvisse. Statistikk bruker datamaskiner til å organisere og analysere data, og gjennom studiet vil du få god kjennskap til dette.

Visste du at?

Faggruppa i statistikk ved UiB forskar på problemstillingar innanfor bio- og medisinsk statistikk, utreknings­orientert statistikk, statistisk metode, og ­finans og forsikringsmatematikk. Gruppa er eit av dei største fag­miljøa i N ­ oreg innanfor statistikk.

Sjå også desse studia

Vi generer over 2,5 trillionar bytes med data kvar dag.

93

Naturvitskaplege fag (årsstudium) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

1 ÅR

ALLE / ALLE

REALFA

75

Studievegar Ver merksam på at dersom du har planar om å studere ved UiB i meir enn eitt år, bør du søke opptak på eit bachelorprogram.

Vidare studium

Avlagde eksamenar vil kunne brukast i ein bachelor­ grad dersom du søker overgang til eit bachelor­ program på eit seinare tidspunkt.

Sjå også desse studia

94

Vil du supplere tidlegare utdanning eller fordjupe deg innanfor eit fagområde? Ønsker du å kvalifisere deg for opptaksgrunnlaget til Praktisk-pedagogisk utdanning?

Eit årsstudium er først og fremst retta mot deg som allereie har tatt eit studium på høgskole- eller universitets­ nivå tidlegare. Årsstudiet gir deg studierett i eitt år.

Dei naturvitskaplege faga har stor spennvidde og dekker fag som biologi, kjemi, molekylærbiologi, nano­ teknologi, fysikk, geofysikk, geologi, datavitskap, data­ teknologi, matematikk, meteorologi og oseanografi, petroleum- og prosess­teknologi. På årsstudiet i natur­ vitskaplege fag kan du velje å konsentrere deg om berre eitt fag, eller du kan kombinere emne frå fleire fagområde.

Innanfor dei ulike faga er det mange spennande emne å velje mellom. Men ver merksam på at studentar på bachelorprogram vil ha prioritet for opptak på emne med avgrensa kapasitet knytt til eksempelvis laboratorie­øvingar, tokt og feltkurs.

Biologi, havbruk og sjømat, kjemi, molekylærbiologi, nanoteknologi, fysikk, geovitskap, datavitskap, datateknologi, matematikk, meteorologi og oseanografi, petroleum- og prosessteknologi.

Universitetet i Bergen ligg midt i Bergen sentrum

96

Psykologiske fag Kvifor?

Kva kan du bli?

Kropp og sinn heng saman, og den mentale helsa vår er like viktig som kroppen sin fysiske tilstand. Vi opplever utfordringar og konfliktar i mange ulike situasjonar og i ulike fasar av livet. Nokre gonger er vi i stand til å handtere problema våre sjølve, andre gonger treng vi hjelp til å sortere tankar og opp­levingar eller løyse fastlåste situasjonar. Ein person med psykologisk kompetanse har trening i konflikt­løysing og kan vere til hjelp når ein skal finne kjernen i eit problem.

Ein psykolog arbeider med menneske si psyke.

Psykologisk behandling er hjelp til sjølvhjelp, og skal gjere mennesket betre i stand til å meistre problema sine. Det er mangel på psykologar i Noreg i dag, og arbeidsmarknaden er derfor god. Bachelorstudia gir kompetanse om menneskesinnet, og du kan i utgangspunktet bidra på alle arbeidsplassar der menneske er involverte – det vil med andre ord seie dei aller fleste.

Har du spørsmål? studierettleiar.psyfa@uib.no / 55 58 27 10

97

Arbeids- og organisasjons­psykologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

54,5 / 46,8

GENS

60

Bachelorprogram Det treårige studiet tar for seg tema som organisasjons­ teori, leiing, psyko­ sosiale arbeids­ miljø­faktorar, stress, meistring, utbrenning, jobbtrivsel, mobbing, konflikthandtering, organisasjonskultur, organisasjonslæring, om­stilling, sjukefråvær og helse i arbeids­livet.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i psykologi med fokus på hand­ tering av organisasjonendringar og arbeidsmiljø-, team- og leiarutvikling.

Forsking

98

Arbeidslivet er ein av dei viktigaste arenaene for menneske i vår tid. Gjennom arbeidet møter vi andre, realiserer oss sjølve og utviklar oss som menneske. Vi kan oppleve medgang og meistring, men også stress, mobbing og utbrenning.

Eit godt arbeidsmiljø har stor innverknad på trivsel, helse og produktivitet på ein arbeidsplass. Kva er avgjerande for eit godt arbeidsmiljø? Korleis handlar og reagerer enkelt­individet på ulike sider i arbeidslivet?

Det finst verkemiddel ein kan nytte for å utvikle både enkeltmenneske, grupper og organisasjonar. Og det finst ting ein kan gjere for å førebygge og handtere problem som oppstår på arbeidsplassen.

Gjennom studiet lærer du korleis du kan få verksemder til å forstå at menneska er den viktigaste ressursen dei har, og hjelpe dei til å utvikle sine tilsette med omsyn til både yte­evne og sjølvrealisering.

I fagmiljøet ved arbeids- og organisasjons­ psykologi forskar «FALK», på arbeidsmiljø, leiing, konflikt og mobbing på arbeidsplassen. Ei anna gruppe, «Operational Psychology Research Group», forskar på korleis vi oppfattar risiko og problemløysing i usikre, tidsknappe situasjonar.

Sjå også desse studia Generell psykologi, profesjonsstudium i psykologi, årsstudium i psykologi, pedagogikk, administrasjon og organisasjonsvitskap.

Visste du at?

Våre tankar om andre menneske påverkar måten vi behandlar dei på.

Psykologiske fag

Generell psykologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

53,1 / 47,4

GENS

60

Bachelorprogram Det treårige studiet gir blant anna kunnskap om biologisk psykologi, kognitiv psykologi, lærings- og åtferdspsykologi, utviklingspsykologi, personlegdoms­psykologi og sosialpsykologi.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i psykologi. Studiet har to studieretningar: arbeids- og organisasjonspsykologi og psykologisk vitskap. I sistnemnde kan du velje fordjuping i Behavioral Neuroscience eller generell psykologi.

Forsking Presterer idrettsutøvarar betre når dei blir observerte enn når dei trener aleine? Kvifor gjer vi menneske mindre innsats når vi arbeider i grupper enn når vi arbeider for oss sjølve? Kva har førsteinntrykket å seie når vi møter andre? Kor mykje har oppmuntring å seie for læring?

Psykologi er vitskapen om åtferd og mentale prosessar hos menneske og dyr. Vi relaterer oss til kvarandre, og vi påverkar kvarandre.

I psykologien er åtferd forklart med teoriar som bygger på vitskapelege metodar, og studiet gir kunnskap om psykologisk forskingsmetodikk. Du vil bli kjent med teoretiske hovudperspektiv, sentrale forskingsbidrag og viktige funn i psykologifaget. Gjennom studiet vil du lære å analysere mennesket i samspel med omgivnadene sine.

Fagmiljøet forskar på fleire område innanfor psykologi. Korleis kognitive og sosiale faktorar påverkar avgjerdsprosessane våre og kva for konsekvensar og utfordringar som er kopla til kulturelt mangfald i samfunn og arbeidsliv, er berre noko av det du kan fordjupe deg hvis du går vidare med forsking innan­for feltet generell psykologi.

Sjå også desse studia Arbeids- og organisasjonspsykologi, profesjons­ studiet i psykologi, årsstudium i psykologi, pedagogikk.

Visste du at?

Folk kan nokre gongar hugse ting som ikkje har skjedd og gløyme sjølv dramatiske hendingar i livet.

99

Psykologi (profesjon) Varigheit Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav 6 ÅR

NYTT

87

GENS

Psykologstudium Det seksårige studiet er bygd opp om ein «forskar-praktikar»-modell. Du får innføring i ­ ­psykologiske teoriar, forskingsmetodar og forskingsbasert kunnskap på den eine sida. På den andre sida får du grunnkompetanse innanfor dei sentrale arbeids­områda for psykologar, som klinisk psykologi, pedagogisk psykologi, nevropsykologi, samfunns­ ­ psykologi og forsking.

Forsking

100

Kvifor oppfører vi oss som vi gjer i ulike sosiale situasjonar, og korleis blir vi påverka av følelser? Korleis tenker, hugsar og lærer vi? Korleis kan vi forstå psykiske problem, og korleis kan vi hjelpe dei som har det? Finst det måter å førebygge psykiske lidingar i befolkninga?

Gjennom profesjonsstudiet i psykologi får du kunnskap om dei ulike områda av psykologien og om det vitskapelege grunnlaget for metodane i faget. Du lærer om mennesket si normale åtferd og utvikling, psykiske lidingar og av­vikande åtferd.

Det blir lagt vekt på både teoretisk, praktisk og etisk kunnskap. Studentane si eiga utvikling gjennom studiet er viktig, og du får klinisk erfaring frå undervisnings­­k linikkane ved UiB og gjennom ­ekstern praksis på ulike område.

Studiet skal gjere deg i stand til å kunne forstå, førebygge og behandle psykiske lidingar og utføre dei viktigaste formene for psykologisk arbeid med menneske i alle aldrar.

Opptaksordninga til psykologstudiet vil bli endra i 2016. Sjå nettsidene våre for meir informasjon: uib.no/psyfa/opptak.

I det psykologiske fagmiljøet blir det forska på fleire større forskingsfelt, som kognitiv nevrovitskap og kognitiv psykologi, helsefremmande arbeid, individuell og klinisk psykologi, pedagogikk og utdanning, sosial- og organisasjonspsykologi. Det finst eigne grupper som forskar på så ulike tema som stress, læring, avgjerds­taking og arbeidsmiljø.

Sjå også desse studia Arbeids- og organisasjonspsykologi, generell psykologi, årsstudium i psykologi, pedagogikk, medisin.

Visste du at?

På psykologstudiet kan du ha praksis i Sør-Afrika kor du får yte psykologisk bistand til barn, unge og vaksne der en betydelig andel er eksponert for ulike traumer og vold både i nære relasjoner, i lokalsamfunnet og på det politiske plan.

Psykologiske fag

Psykologi (årsstudium) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

1 ÅR

49,0 / 46,8*

GENS

200

* FÆRRE STUDIEPLASSAR. POENGGRENSENE KAN BLI BETYDELEG ENDRA

Årsstudium I årsstudiet i psykologi får du god kjennskap til dei grunnleggande emna i psykologi: biologisk psykologi, utviklingspsykologi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi, personlegdomspsykologi og forskings­metodar.

Vidare studium

Vil du sette deg inn i hovudområda for psykologi­faget? Ønsker du eit fleksibelt og nyttig fag som kan inngå i mange utdanningar? Eller vil du studere i berre eitt år? Vil du supplere tidlegare utdanning? Årsstudiet i psykologi kan, i kombinasjon med andre fag, gi kompetanse for arbeid i offentleg og privat sektor – for eksempel i skolen, ideelle organisasjonar, helsesektoren, personalarbeid og liknande der psykologisk fag­ kunnskap er etterspurt.

Avlagde eksamenar i årsstudiet vil kunne brukast både som førsteåret i eit av bachelor­programma ved Det psykologiske fakultet, og som valfrie studie­poeng i ein bachelorgrad eit anna bachelorstudium. Sjå også nettsidene våre om intern overgang til bachelorprogramma i psykologi og pedagogikk, uib.no/psyfa/opptak.

Sjå også desse studia Generell psykologi, psykologstudiet, peda­ gogikk, arbeids- og organisasjons­p sykologi.

Visste du at?

Emosjon kan påverke kor risikabelt ein synes noko er.

101

Det psykologiske fakultet held til i Bjørn Christiansens hus, teikna av arkitekt Per Grieg i 1952

104

Samfunns­vitskapelege fag Kvifor?

Kva kan du bli?

Samfunnsvitskapen handlar om å analysere, systematisere og forstå samanhengar både politisk, sosialt og økonomisk. Vi studerer korleis samfunn er bygde opp, og korleis dei blir organiserte og leidde. Forsking i samfunnsvitskap bidreg derfor til for­ståinga vår av korleis samfunnet utviklar seg og kan gi konkrete løysingar på samfunnsmessige problem.

Få høgare utdanningar opnar så mange vegar inn i så mange bransjar. Samfunnsvitarar er drilla og sylskarpe til å analysere både det som kan teljast og målast, og det som ikkje kan det. Dei kan forstå og analysere mange ulike sider ved samfunnet, blant anna kulturelle, geografiske, politiske og økonomiske høve. Denne kompetansen er ganske unik for samfunnsvitarane og han er ettertrakta på arbeidsmarknaden. Vi finner derfor samfunns­ vitarar i alt frå privat næringsliv, offentleg sektor og i mediebransjen som rådgivarar, konsulentar og informasjons­medarbeidarar.

Har du spørsmål? studierettleiar@svfa.uib.no / 55 58 98 50

105

Administrasjon og organisa­sjons­vitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

40,4 / 34,6

GENS

86

Bachelorprogram Sentralt i det treårige studiet er demokrati, organisasjon, forvaltning og o ­ ffentleg politikk.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i administrasjon og organisasjonsvitskap.

Forsking

106

Korleis skal samfunnet møte dei utfordringane ein står ovanfor på område som helse, utdanning, nærings­utvikling, miljøvern og samfunns­ tryggleik? Kva for organisasjons- og styringsformer kan ein nytte og korleis verkar dei? Kva konsekvensar har ulike styrings­former for interesser og verdiar i samfunnet?

Administrasjon og organisasjonsvitskap er studiet av politikk, forvaltning og organisasjon. Fokus er særleg retta mot utforminga og iverksettinga av offentleg politikk. Vi ser på korleis innhaldet og organiseringa av denne politikken blir til, kva for konsekvensar dette har og korleis organisering og politikk endrar seg. Faget legg vekt på å samanlikne offentleg forvaltning og politikk på tvers av land og på ulike nivå.

Teoriar om demokrati og organisasjonar, offentleg forvaltning og politikk står sentralt i faget. Viktige tema er det normative grunnlaget for offentleg ­forvaltning og samfunnsstyring, korleis dei blir utvikla og endra, og kva verknad dette har.

Gjennom studiet lærer du å utføre sjølvstendige analysar av organisasjonar, o ­ ffentleg forvaltning og politikk.

Faget bygger på ei teoretisk orientert og empirisk basert forsking om politikk­utforming og organisasjonar. Sentrale tema for fagmiljøet ved UiB er organisasjon, leiing og styring av alle typar organisert verksemd. Dette omfattar både offentleg og privat sektor så vel som det frivillige organisasjons­ samfunnet.

Sjå også desse studia Samanliknande politikk, sosiologi,­samfunns­ økonomi, arbeids- og organisasjons­psykologi og årsstudium i administrasjon og organisasjonsvitskap.

Visste du at?

Fagmiljøet har eit internasjonalt masterprogram med studentar frå Sør-Afrika, Uganda, Ghana, Zimbabwe, Tanzania, Nepal, Bangladesh, Kina og Colombia?

Vi bidrar gjennom dette med kompetanseheving i offentleg forvalting i utviklingsland.

Samfunnsvitskaplege fag

Europastudium (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

37,4 / 35,5

GENS

30

Bachelorprogram I det treårige studiet kan du spesialisere deg innanfor historie og samanliknande politikk med vekt på Europa.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet er du kvalifisert til å søke om opptak til eit toårig masterprogram i det faget du har spesialisert deg i.

Forsking

Kvifor er dei europeiske landa så ulike sjølv om dei ligg så nær kvarandre geografisk? Kva var bak­grunnen for danninga av den europeiske unionen? Kva utfordringar møter europeisk økonomi i dag?

Europa består av 44 sjølvstendige statar, har eit samla folketal på om lag 700 millionar, er ein av dei rikaste av verdsdelane, og har ifølge FN dei landa i verda det er best å bu i. Gjennom studiet vil du lære om historie, politikk, og samfunnstilhøve i Europa. Desse emna blir drøfta frå fleire perspektiv, med hovudvekt på historiske føresetnader, økonomiske prosessar og politiske institusjonar i dagens Europa. Kva nye roller og oppgåver har Den europeiske union fått sidan den spede starten i 1958? Kva er felles for utviklinga i medlems­landa som følge av EU når det gjeld ressursfordeling, endringar i folkesetnaden og økonomi? Dagens europeiske samfunn blir studert i eit historisk og statsvitskapeleg perspektiv, når det gjeld stats- og nasjonsbygging, ressursar og økonomi.

Innanfor dei nemnde fagområda blir det forska på eit breitt spekter av felt som også omfattar europeisk samtidshistorie og politikk. Eksempel på nokre tema er europeisk økonomisk historie, territoriell politikk og regionane si rolle i EU, og i tillegg arbeidsmigrasjon og mobilitet i Europa.

Sjå også desse studia Historie, samanliknande politikk.

Visste du at?

Ein tidligare norsk statsminister er leiar av Europarådet, til tross for at Noreg ikkje er medlem av EU.

107

Film- og TV-produksjon (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

51,6 / 46,7

GENS

22

Bachelorprogram Det treårige studiet består av nokre reine teorikurs og nokre kurs som kombinerer teori og praksis. I ­løpet av dei praktiske kursa skal du blant anna vera med på å lage reportasje, webserie, minidokumentar og kortfilm.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i medie­vitskap.

Forsking

108

Korleis formidlar ein best kjensler gjennom kamera­linsa? Kor viktig er det gylne snittet i ein intervju­situasjon? Har nyheitsdekninga endra seg dei siste 30 åra, og korleis kjem ho til å vere i framtida?

Du lærer å lage filmar, frå idé og manuskript til ferdig klipt film. For å kunne lage ein god film eller ein god reportasje, er det viktig å ha både teoretisk og praktisk bagasje. Teoridelen er viktig for å få i gang ein refleksjon rundt dei audiovisuelle verkemidla. Derfor lærer du for eksempel om publikum og deira oppleving og forståing av tekstar i ulike medium, i tillegg til den praktiske opplæringa i faget.

Praksis er nødvendig for å få den allsidige produksjonskompetansen som trengst for å møte yrkeslivet. Du får tidleg ei grundig teknisk innføring, og seinare kjem kurs om for eksempel reportasjeproduksjon og manus­ utvikling.

Det siste semesteret går med til å lage ein kortfilm der alt du har lært blir omsett i praksis.

Forsking på film og fjernsyn har stått sentralt heilt sidan faget blei oppretta i 1985. Forskinga fokuserer særleg på historikk og estetikk. Sjangerstudiar, fortelje­teori og stilistiske endringar som følge av ny digital teknologi er viktige interessefelt.

Sjå også desse studia Nye medier, medievitskap, journalistikk.

Visste du at?

Studentane på Film- og TV-produksjon lagar TVinnslag frå Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) og frå Nordiske mediedager.

Samfunnsvitskaplege fag

Geografi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

38,2 / ALLE

GENS

56

Bachelorprogram I løpet av det treårige studiet kan du velje mellom emne innanfor natur­geografi, miljø- og landskaps­ geografi, økonomisk geografi, regional utvikling og planlegging, og utviklingsgeografi.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i g ­ eografi innanfor ei av dei fire studieretningane eller Master in Development ­Geography.

Forsking Forskinga i fagmiljøet er organisert i fire forskings­ grupper:

Korleis kan vår tids store utfordringar som klima- og miljø­endringar, migrasjon, omstilling, urbanisering og matproduksjon taklast på lokalt plan? Ønsker du å forstå kompleksiteten i desse utfordringane og få kompetanse til å finne løysingar?

• Økonomisk geografi, regional utvikling og

Geografi er studiet av menneske, samfunn og miljø, og samanhengen mellom desse. Faget ser på samfunns­ utfordringar frå både natur- og samfunnsperspektiv.

Studiet tar for seg sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og naturbestemte forhold i Noreg og internasjonalt. Tema i under­visninga er blant anna flaum og skred, klimaendringar, vegetasjons­ endringar, mat­ sikkerheit, ressursforvaltning, nærings­utvikling, regional utvikling og planlegging.

Sjå også desse studia

Feltkurs står sentralt i undervisninga. Du får praktisk erfaring og kan teste ut teoriar i praksis. På samfunns­ geografiske feltkurs får du erfaring med kvalitative intervju og innsikt i bedrifter og forvaltnings­organ. På feltkurs i natur- og miljøgeografi får du ­erfaring med feltkartlegging for å forstå utforminga av landskapet og endringar i miljø og vegetasjon. GIS er eit viktig verktøy for å analysere romlege data, kunnskap som er etterspurt i mange aktuelle jobbar for geografar.

Ein bachelorgrad gir innsikt i sentrale teoriar for å forstå vår tids store ut­fordringar og praktisk kompetanse som er relevant for arbeidslivet.

planlegging

• Naturgeografi • Miljø- og landskapsgeografi • Utviklingsgeografi

Miljø- og ressursfag, årsstudium i geografi.

Visste du at?

Feltkurs og ekskursjonar står sentralt i undervisninga og er ein viktig og spennande del av studiet som gir studentane praktisk erfaring.

109

Informasjons- og kommunika­sjonsteknologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

42,3 / 37,2

GENS

20

Bachelorprogram I det treårige studiet inngår emne som programmering, informasjonssystem, databasehandsaming, data­strukturar, algoritmar, systemutvikling, semantiske teknologiar og datanett.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i informasjonsvitskap eller informatikk.

Forsking

110

Kva må til for å utvikle ei funksjonell nettside som tilfredsstiller brukarane sine behov? Kan du tenke deg å programmere eit nytt dataspel?

Kva vil ei data­maskin aldri kunne gjere?

Ein kan forstå informasjonsteknologi som eit møte blant analytisk tankegang og skapande evne, der bruk av datamaskina sin strenge logikk i modellering av forskjellige område og løysing av problem berre blir avgrensa av eigen kunnskap og kreativitet.

Studiet i informasjons- og kommunikasjons­teknologi (IKT) kombinerer tekniske informatikkfag med samfunnsvitskap­eleg informasjonsvitskap, og gir på denne måten dobbel kompetanse. Du får ei moderne, tverrfagleg utdanning som er spesielt tilpassa behova til næringsliv og forvalting. Dette omfattar alt frå brukar- og organisasjonsmessige vurderingar til spesifisering, utforming og implementering av programsystem.

Som student får du erfaring med moderne systemutviklingsmetodar og programmeringsverktøy gjennom praktiske øvings- og prosjektoppgåver. Du skal kunne ta i bruk nye metodar, språk og teknologiar innan­for eit område i stadig utvikling.

Forsking innanfor IKT kombinerer både informatikk og informasjonsvitskap, og handlar for eksempel om interaksjon mellom menneske og maskin, teoriar om programvareutvikling, programmering, visualisering og forbetring av informasjonssystem.

Ved UiB finst det blant anna eit eige laboratorium for forsking på kunstig intelligens.

Sjå også desse studia Informasjonsvitskap, datavitskap, data­teknologi, kognitiv vitskap, nye medier, informatikk­ matematikk-­økonomi, digital kultur, språkvitskap (med spesialisering i datalingvistikk).

Visste du at?

Playstation ikkje berre er ei spelemaskin, men at studentar ved UiB nyttar ho til å løyse programmeringsoppgåver?

Samfunnsvitskaplege fag

Informasjonsvitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

43,3 / 34,7

GENS

55

Bachelorprogram I det treårige studiet inngår emne som modellering, databasehandsaming, objektorientert programmering, informasjonssystem, semantiske og sosiale teknologiar, kunnskapsteknologi og formelle metodar for informasjonsvitskap. Du kan også velje emne som interaksjons­ design, systemutvikling, program­utvikling og kunstig intelligens.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i informasjonsvitskap.

Forsking Vil du finne fram til gode dataløysingar for banksystem, helsesektoren, oljebransjen eller morgondagens skole? Vil du lære god interaksjons­design? Drøymer du om å utvikle den neste store appen?

Gjennom studiet i informasjonsvitskap utviklar du evner til samarbeid, kritisk tenking og kreativitet – noko som er sentralt i arbeidet med å lage dei beste løysingane for brukarane. Du lærer korleis behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støtta av informasjons- og kommunikasjons­teknologi (IKT). IKT kan for eksempel vere informasjons­system, program, databasar, datamaskiner, data­ nettverk og inter­nett. Desse kunnskapane blir nytta til aktiv problem­ løysing og produkt­ utvikling. Som informasjons­vitar vil du kunne fungere som bindeledd mellom praktiske utviklarar av programvare og andre grupper i organisasjonen.

Fagmiljøet ved informasjonsvitskap har hovud­ fokus på forsking innanfor design og bruk av IKT som støttar arbeid og læring, programmering og kunstig intelligens, og utvikling av informasjonssystem frå eit brukar- og organisasjonsperspektiv, og utvikling av logikk, semantikk og metodar for frambringing av kunnskap frå data. Blant nylege mastergradsoppgåver kan vi nemne mobil­teknologi og multimodale verktøy for spel og læring, algoritmar for søkemotorar, system for e-helse, «augmented reality» og e-books, ontologi-­generering frå tagging og sosial nettverksanalyse.

Sjå også desse studia Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, data­ vitskap, datateknologi, kognitiv vitskap, nye medier, informatikk-matematikk-økonomi, språkvitskap (med spesialisering i datalingvistikk), digital kultur, års­studium i informasjonsvitskap.

Visste du at?

Informasjonsvitarar ved UiB har utvikla helsetenester i Afrika ved bruk av mobiltelefonar.

111

Journalistikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

55,5 / 50,5

GENS

22

Bachelorprogram I det treårige studiet inngår blant anna desse emna: introduksjon til journalistikk, nyheits- og reportasje­ journalistikk, etikk og metode og praksis­førebuande. Studiet inneheld òg ein praksis­ periode på åtte veker.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i medievitskap.

Forsking

112

På dette studiet lærer du digital journalistikk på tvers av plattformer. Du vil jobbe med journalistiske prosessar frå idéklekking til ferdige produkt.

Forskinga på journalistikk er mangfaldig. Den skjer i skjæringspunktet mellom medievitenskap og informasjons­vitenskap og omfattar alt frå sports­ journalistikk, journalistisk mangfald og data­ journalistikk til nye produksjonspraksisar og bruk av visuelle teknologiar

Sjå også desse studia Film- og TV-produksjon, medievitskap, nye medier.

Du lærer å jobbe med nye teknologiske verktøy, spesielt mobil, og våre nye øvingsplattformer er laboratorium for uttesting av ulike tekstformat, videoar og lyd.

Du vil få mye trening i å handsame ulike sosiale og etiske utfordringar som du støter på undervegs, og mye under­visning skjer i workshops. Pensum og refleksjonsoppgåver utfordrar deg til å vere kritisk. Mot slutten av studiet drar du i praksis i eit mediehus etter eige val.

Visste du at?

Studentar på journalistikk lærer historiefortelling med video allereie i førstesemester. Du blir utfordra til å utforske ulike teknologiske verktøy gjennom heile studiet, og det blir lagt vekt på læring gjennom workshops.

Samfunnsvitskaplege fag

Kognitiv vitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

49,1 / 43,8

GENS

22

Bachelorprogram Det treårige studiet i kognitiv vitskap er tverrfagleg og tar opp i seg element frå informatikk, informasjons­vitskap, datalingvistikk, psykologi og filosofi.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap, informatikk, filosofi eller datalingvistikk, alt etter kva du vel til spesialisering.

Forsking

Korleis fungerer hjernen? Kva er kunstig intelligens? Korleis får ein ei datamaskin til å spele sjakk og attpåtil slå dei beste sjakkspelarane i verda? Kva eigen­skapar må ein robot ha for å kunne bevege seg i ulendt terreng?

Menneskeleg tenking blir til i eit samspel mellom sansing, minne, språk, problemløysing og kjensler. I kognitiv vitskap prøver vi å forstå korleis desse ulike evnene til den menneskelege hjernen fungerer kvar for seg og samla. Det gjer vi blant anna ved å lage dataprogram som skal simulere desse evnene, for å sjå om dataprogramma er i stand til å framvise åtferd som liknar menneskeleg intelligens.

Slik prøver vi å skaffe betre kunnskap om korleis ein intelligent hjerne fungerer, og vidare om korleis vi kan konstruere dataprogram som har kunstig intelligens.

I praksis kan slik kunnskap blant anna brukast til å lage dataspel, datasystem med talegjenkjenning eller dataprogram for medisinsk diagnose.

Ved UiB er det mange som driv med kognitiv vitskap. Vi har informasjonsvitarar som jobbar med teknikkar for å modellere kunnskap ved hjelp av logikk og andre teknikkar og vidare bruke denne kunnskapen i dataprogram. Her finst lingvistar som prøver å finne ut korleis hjernen tolkar språk for å nytte tilsvarande teknikkar i program som kan føre ein flytande samtale med menneske. Vi har informatikarar som ser på korleis vi kan få dataprogram til å gjere grunnleggande logiske resonnement. Og vi har psykologar som prøver å forstå kva som skjer i hjernen når ein person synest at noko er vakkert.

Alle desse innfallsvinklane er relevante for kognitiv vitskap og kan vere mogelege vegar å gå for deg som er interessert i å gå vidare til ein karriere som forskar i feltet.

Sjå også desse studia Informasjonsog kommunikasjonsteknologi, informasjons­­vitskap, datavitskap, data­teknologi, generell psykologi, nye medier, språkvitskap, ­digital kultur, filosofi.

Dette studieprogrammet er det einaste innanfor sitt felt i Noreg.

113

Medievitskap (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

33,9 / 32,5

GENS

58

Bachelorprogram Studiet gir studenten viktige ferdigheiter for å kunne designe nye medier: programmering, interaksjonsdesign, produksjon av redaksjonelt innhald i tekst, lyd og video, metodar for brukartesting, og teori om innovasjon og forretningsmodellar.

Masterprogram Etter at du har fullført bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i medievitskap.

Forsking

114

Korleis kan ein analysere opplevinga av ein tv-serie eller eit dataspel? Kva betyding har ­sosiale media for vår identitet? Kva bestemmer kva hendingar som vert til nyheiter? Bør nettet regulerast av politikarane?

Sosiale media, dataspel, filmar, aviser, radio, nettsider og appar er ei naturleg del av daglegliva våre. Media er ikkje berre viktige kjelder til informasjon, men er òg sentrale i korleis moderne demokrati fungerer, i forminga av vår identitet og korleis me oppfattar verda kring oss. Alle samfunnsfelt – anten det er politikk, vitskap, kunst og kulturliv, økonomi eller anna – er i stadig større grad avhengige av mediefeltet.

Medievitskap set blant anna søkelys på korleis medie­ tekstene kommuniserer og på forholdet mellom medie­institusjonane og innhaldsprodusentane. Gjennom bachelorprogrammet i medievitskap får du kunnskap om den sentrale rolla media speler i våre liv og samfunn, vilkåra som media har, samt verkty til å forstå korleis medietekster vert skapte, distribuerte, og korleis dei kommuniserer og vert motteke av oss.

I den medievitskapelege forskinga ved instituttet studerer ein media i brei forstand, og frå ulike teoretiske perspektiv. Forskinga står dels i ein humanistisk, fortolkande tradisjon med vekt på historisk-­ kritiske studiar, og dels har medie­ forskinga ein basis i samfunnsvitskapelege metodar og teori­ danningar. Instituttet har desse mediefaglege forskingsgruppene; medie-, IKT og kulturpolitikk (MIK); mediebruk og publikumsstudier, journalistikk, retorikk, medie­estetikk, og ei rekke forskingsprosjekt på desse og andre fagområde.

Sjå også desse studia Film- og TV-produksjon, medievitskap, journalistikk, informasjonsvitskap, digital kultur, informasjons- og kommunikasjonsvitskap (IKT), kognitiv vitskap, språkvitskap (med spesialisering i data­ lingvistikk).

Visste du at?

Fagmiljøet ved informasjons- og medievitskap gir ut eit eige nettmagasin, Vox Publica. Målet med magasinet er å bidra til å heve nivået på kunnskapen og ordskiftet om demokrati og ytringsfridom i Noreg.

Samfunnsvitskaplege fag

Nye medier (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

43,2 / 37,2

GENS

20

Bachelorprogram Det treårige studiet gir studenten viktige ferdig­ heiter for å kunne designe nye medium: program­ mering, interaksjonsdesign, produksjon av ­redaksjonelt innhald i tekst, lyd og video, metodar for brukartesting, og teori om innovasjon og forretnings­modellar.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i medievitskap eller informasjonsvitskap.

Forsking Kva slags ferdigheiter trengst for å lage ei webside til mobiltelefonen eller eit nytt grensesnitt for smartklokker? Korleis lagar ein eigentleg nye medium? På denne utdanninga lærer du å lage medieorienterte designløysingar med eigen­produsert innhald.

Dette studiet gir deg ein unik kombinasjon av tek­niske og kreative ferdigheiter som det er stort behov for i mediebransjen.

Du vil blant anna vere med å lage ein dramatisert webTV-serie i fleire episodar, der du lærer å designe ei nettside og produsere videoforteljingar. I tillegg skal du lage ein journalistisk mobilapp med lyd eller video, og presentere denne prototypen med ein pitchvideo.

Når du nærmar deg slutten av studiet er du med å lage ein fungerande prototype i samarbeid med ei medieverksemd i Bergen.

Forskinga på nye medium går føre seg i skjerings­ feltet mellom informasjons- og medievitskap, og omfattar alt frå undersøkingar av korleis ulike sosiale medium blir brukte i dagens samfunn, til korleis ein betre kan bruke mobil­teknologi og spel i lærings­situasjonar.

Sjå også desse studia Film- og TV-produksjon, medievitskap, journalistikk, informasjonsvitskap, digital kultur, informasjons- og kommunikasjonsvitskap (IKT), kognitiv vitskap, språkvitskap (med spesialisering i data­ lingvistikk).

Visste du at?

Nye medier samarbeider med mediehuset Bergens Tidende. BT har eit fagmiljø som prøver ut nye løysingar for nyheiter. Studentane våre har laga prototypar på blant anna søkesider, vising av lesarbilde, og online livestudio for Bergens Tidende.

115

Politisk økonomi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav

3 ÅR

NYTT

20

GENS

Bachelor Det treårige studiet tar føre seg tema som organisasjons­ teori, mikroøkonomiske kjerne­ omgrep og marknadsteori, makroøkonomi, økonomiske perspektiv på politisk økonomi, ressurs­ allokering og velferdsteori og styring og reformer i offentleg sektor.

Master Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i samfunnsøkonomi eller samanliknande ­politikk.

Forsking

116

Kvifor subsidierer rike land jordbruket medan fattige land skattlegg det? Inneber demokrati at dei fattige konfiskerer formuen til dei rike? Blir arbeidsløyse, inflasjon og rentenivå påverka av graden av politisk styring av sentral­banken?

Politisk økonomi handlar om problemstillingar i grense­ flata mellom statsvitskap og samfunns­økonomi. I ein blandingsøkonomi som den norske er ei god forståing av denne tematikken heilt sentral. Det gjeld både for dei som ønsker seg arbeid i offentleg sektor og dei som søker seg til privat næringsliv.

Som samfunnsborgarar kan alle dra nytte av kunnskap om feltet, enten ein skal bestemme seg for kva parti ein skal stemme på, eller for å kunne delta i den offentlege debatten. Eit studium i politisk økonomi gir dermed høve til å tileigne seg en unik kombinasjon av generell og arbeidsrelevant kompetanse.

I forskingsmiljøa blir det blant anna forska på utforminga og verkemåten til det politisk-administrative systemet, effektane av bistand og samanhengen mellom globalisering og skattepolitikk.

Sjå også desse studia Samfunnsøkonomi, organisasjons­vitskap.

administrasjon

Dette er eit nytt studieprogram

og

Samfunnsvitskaplege fag

Samanliknande politikk (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

36,9 / 40,4

GENS

95

Bachelorprogram Det treårige studiet tar for seg det systematiske studiet av politiske institusjonar, organisasjonar, prosessar og åtferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Samanlikningar på tvers av politiske system og endringar over tid står sentralt.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i samanliknande politikk.

Forsking

Kva er vilkåra for demokratiske styreformer?

Kvifor blei nokre land tidlegare utvikla i retning av massedemokrati enn andre? Kva for stadium har stats- og nasjonsbygginga gått gjennom i ulike land, og kva har vore drivkreftene bak desse prosessane?

Politiske system og institusjonar har ulik utforming og funksjon, på same måte som den politiske åtferda blant borgarane varierer etter kva politiske kulturar dei lever i.

Vi finn store variasjonar innanfor enkelte land over tid, så vel som mellom land.

Studiet vil gi deg innsikt i politiske system i andre land og i deira politiske historie. Det blir lagt vekt på politisk utvikling og aktuelle politiske forhold i Europa, fordi solid kunnskap om eige kulturområde og eiga historie ofte er eit vilkår for å kunne studere politiske forhold i andre delar av verda. Den europeiske integrasjonsprosessen tilseier også at det er behov for å auke kunnskapen om Europa i det norske samfunnet.

Fagmiljøet ved samanliknande politikk har hovudfokus på forsking på demokrati og demokratisering i brei forstand, både tematisk og geografisk.

Nokre eksempel er: Noreg i kamp mot terrorisme, partisystem i Uganda, den demokratiske rolla til domstolane, høgrepopulisme i Europa, den norske nasjonalstaten, europeisk integrasjon, politisk utvikling i Latin-Amerika og korrupsjon.

Sjå også desse studia Administrasjon og organisasjonsvitskap, europa­ studium, samfunnsøkonomi, årsstudium i samanliknande politikk.

Visste du at?

Du kan utplasserast eitt semester i ei bedrift, ein institusjon eller ein organisasjon som UiB har avtale med og få godkjent praksisen som ein del av studiet.

117

Samfunnsøkonomi (bachelor/profesjon) Retning

Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav

BACHELOR 46,3 / 42,8

96

GENS

PROFESJON 48,0 / 46,1

22

MATRS

Bachelorprogram (3 år) I det treårige studiet kan du spesialisere deg innanfor historie og samanliknande politikk med vekt på Europa.

Profesjonsstudium (5 år) Det femårige profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi gir ei sterkare spesialisering i økonomiske fag med meir vekt på metode (matematikk og statistikk) enn bachelor- og masterprogrammet i samfunns­ økonomi.

Masterprogram

118

Kvifor er bilavgiftene så høge i Noreg saman­ likna med i Sverige? Korleis kjem eldrebølga til å påverke oss alle? Kva er det som gjer at nokre land er fattige og andre er rike?

Samfunnsøkonomien tar opp problemstillingar som spenner frå saman­ hengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til spørsmålet om kva som er riktig billettpris på bussen. Det handlar om korleis vi bruker ressursane våre, enten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr.

Det finst ikkje alltid klare svar på desse problemstillingane, og i faget arbeider vi med metodar som er eigna til å analysere slike problemstillingar og løyse dei så langt det lar seg gjere.

Samfunnsøkonomar undersøker korleis økonomien eigentleg fungerer, både vår heimlege blandings­ økonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien. Vi analyserer også utsiktene for å auke verdiskapinga og fordele resultatet på ein meir rettferdig måte, kort sagt: korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å leve.

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i samfunnsøkonomi.

Forsking Sentrale temaområde innanfor samfunns­ økonomisk forsking ved UiB er arbeidsmarknad og utdanning, helseøkonomi, næringsøkonomi og økonomisk organisering, sosialforsikring og sosialpolitikk.

Visste du at?

Samfunnsøkonomar meiner ikkje at marknaden alltid har rett.

Samfunnsvitskaplege fag

Sosialantropologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

33,4 / 32,5

GENS

81

Bachelorprogram Det treårige studiet tar opp emne som sosial ulikskap, politikk og vald, økonomi, globalisering, kjønns- og slektskapsrelasjonar, økologi, religion og ritual, nasjonalisme, etnisitet og identitet, materialitet og meining, og sosiokulturelle dimensjonar ved rom og stad.

Masterprogram

Korleis blir mannsideal påverka av den arabiske våren? Kvifor har kvinner på Stillehavsøyane ei djup innsikt i lokale klimaendringar? Og kva kan «dumpster diving» i USA ha til felles med alt dette?

Sosialantropologi er det samanliknande studiet av kultur og samfunn. Det er vitskapen om det kulturelle mangfaldet blant menneske verda over og dei sosiale prosessane som utfaldar seg i dette mangfaldet. Faget er derfor vidt tematisk – all menneskeleg verksemd og kunnskap er interessant når sosialantropologar forsøker å forstå variasjon, samanheng og endring i samfunn og kultur. Dette kjem òg til syne i det geografiske spennet i faget.

Sosialantropologar forskar overalt i verda og har ein særskilt tradisjon for studiar utafor Europa, men bidrar òg til kunnskap om vestlege samfunn. Hovudmetoden er feltarbeid.

Antropologar lever ofte tett på menneske over lang tid for å få innsikt i liva deira og har i særleg grad tilgang på menneskelege kvardagserfaringar, gjerne blant grupper som ikkje er i ålmenta sitt søkelys. Den djupe innsikta faget gir i uvande tenkemåtar og levevis, legg såleis grunnlaget for kritiske og alternative perspektiv på eige samfunn.

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i sosialantropologi. Master­oppgåva er basert på eit sjølvstendig planlagt og gjennomført feltarbeid som varer i rundt eit halvt år. Du kan velje å gjere dette kvar som helst i verda så sant ikkje praktiske eller tryggings­messige forhold er til hinder for prosjektet.

Forsking Sosialantropologisk forsking ved UiB rettar seg dels mot særskilde tema som for eksempel ulikskap og egalitarianisme, religion og globalisering, natur og miljø, fattigdom og utvikling, stat og nasjon, urfolk og etnisitet, og kjønn og helse, og dels er forskinga retta mot spesifikke regionar av verda, då særleg Stillehavsøyane, Sør-Asia og Søraust-Asia, Midt­ austen, Afrika, Sør-Amerika og Europa.

Sjå også desse studia Årsstudium i sosialantropologi.

Visste du at?

Alt første semester på bachelorprogrammet i sosialantropologi er det lagt til rette for eit feltarbeid.

119

Sosiologi (bachelor) Varigheit

Poenggrenser Studieplassar

Opptakskrav

3 ÅR

40,0 / 36,6

GENS

85

Bachelorprogram Institusjonell endring, globalisering, ulikskap og makt er sentrale tema i det treårige studiet. Andre sentrale emne det blir fokusert på er velferd, familie, arbeid, utdanning, migrasjon og miljø.

Masterprogram Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i sosiologi.

Forsking Sentrale forskingsområde ved Sosiologisk institutt er «Velferd, ulikskap og livsløp», «Arbeid, kunnskap, utdanning og økonomi», og «Migrasjon, utvikling og miljø».

120

Kvifor er rikdomen, makta og moglegheitene til å bestemme over sitt eige liv u­likt fordelt i ulike samfunn? Kva er grunnane til at folk fl ­ yttar mellom ulike samfunnstypar og land? Kva fører denne migra­­sjonen til for emigrantane sjølv, for samfunna dei forlèt og sam­funna dei flyttar til?

Sosiologi er den av samfunnsvitskapane som dekker det største emneområdet. Sosiologar studerer alle slags relasjonar mellom individ, grupper og organisasjonar i små og store sosiale fellesskap: alt frå møte mellom einskild­individ til store globale endrings­prosessar.

I sosiologistudiet lærer du å bruke ulike teoriar og metodar til å forstå korleis samfunnstilhøva har blitt til, korleis dei kan endrast, og korleis dei skaper sjansar og grenser for einskilde menneske og gruppene dei tilhører. Av emne det blir fokusert på i studiet, kan nemnast familie, utdanning og a­ rbeidsliv, velferdsstaten og offentlege omsorgstenester, klassebestemte og etniske relasjonar, og forholdet mellom samfunnssystem, økonomi og miljø.

Sjå også desse studia Administrasjon og organisasjons­­­vitskap, saman­ liknande politikk, samfunns­økonomi, arbeids- og organisasjonspsykologi, kjønnsstudiar.

Visste du at?

Vi har blant anna ei samarbeidsavtale med University of California, Berkeley. Kvart år reiser mange sosiologistudentar dit på utveksling.

Samfunnsvitskaplege fag

Samfunnsvitskaplege fag (årsstudium) Varigheit 1 ÅR

Poenggrenser Studieplassar Opptakskrav 55,3 / 43,9 CA. 20 PR. GENS 47,5 / ALLE STUDIUM*

* AVHENGIG AV ÅRSSTUDIUM

Undervisningskompetanse Dei fleste samfunnsvitskapelege faga gir undervisnings­ kompetanse dersom du fyller eit heilt år med anbefalte emne frå det aktuelle faget.

Desse samfunnsvitskapelege faga gir under­ visnings­kompetanse i ungdoms­skolen og i vidaregåande skole i samfunnsfag og samfunns­kunnskap: ­administrasjon og organisasjonsvitskap, samanliknande politikk, sosial­antropologi og sosiologi.

Vil du supplere tidlegare utdanning? Ønsker du å studere samfunns­vitskapelege fag i eitt år? Vil du ha undervisningskompetanse i eit nytt fag?

Eit årsstudium i samfunnsvitskapelege fag er først og fremst retta mot deg som allereie har tatt eit studium på høgskole- eller universitetsnivå. Dersom du ønsker eit lengre studium bør du velje eit bachelorprogram.

Du kan søke opptak til årsstudium i desse faga: • Administrasjon og organisasjonsvitskap • Geografi • Informasjonsvitskap • Medievitskap • Samanliknande politikk • Samfunnsøkonomi • Sosialantropologi • Sosiologi

Desse samfunnsvitskapelege fage gir under­ visnings­ kompetanse i sine fag: geografi, informasjons­ vitskap, medievitskap og samfunns­ økonomi.

Vidare studium Avlagde eksamenar vil kunne brukast i ein bachelor­ grad dersom du går over til eit bachelorprogram på eit seinare tidspunkt. Dette gjeld spesielt for dei bachelor­programma der det er stor grad av valfridom i delar av studiet. Når du er tatt opp på eit års­ studium er det mogeleg å søke intern overgang til fleire samfunns­vitskapelege bachelorprogram. Om du vil bli lærar, kan du etter fullført bachelorgrad (med to undervisningsfag) ta påbyggingsstudium i praktisk pedagogikk (PPU).

Sjå også desse studia Administrasjon og organisasjonsvitskap, geografi, informasjonsvitskap, medievitskap, samanliknande politikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi, sosiologi

121

Hausten 2015 opna universitetsaulaen i sørfløyen av Universitetsmuseet

Opptak Opptakskrav For å bli student ved UiB må du enten ha generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadsprosedyre Søknad om opptak til dei fleste grunnstudia ved UiB går via Samordna opptak. På nettsidene til Samordna opptak finn du nettsøknad og informasjon om fristar og korleis du søker.

124

Program med eigne søknadsog opptaksprosedyrar Bachelorprogrammet i utøvande musikk eller komposisjon har eigne søknads- og opptaksprosedyrar.

Sjå griegakademiet.no Toårige masterprogram har også eigne søknadsprosedyrar.

Spesielle opptakskrav Nokre studium krev at du har visse fag frå vidaregåande skole i tillegg til generell studiekompetanse/realkompetanse. Sjå opptakskrava for kvart enkelt studium.

Poenggrenser I presentasjonen av studieprogramma er poenggrensene frå siste opptak sette opp slik at det første talet viser til poenggrensa i ordinær kvote, medan det andre talet er for førstegongsvitnemål.

Eksempel: 54,5/50,0.

Poenggrensa fortel berre kva den lågaste rangerte søkaren som fekk tilbod i fjorårsopptaket hadde som poengsum, og er dermed kun rettleiande. ’Alle’ tyder at alle kvalifiserte søkarar fekk tilbod om studieplass ved siste opptak. Poenggrensa kan variere frå år til år.

1. mars

15. april

1. juni

1. juli

Frist for å søke om studieplass for enkelte grupper. Finn ut om denne fristen er aktuell for deg på Samordna opptak sine nettsider.

Siste frist for å søke om opptak til UiB for dei aller fleste. Nokon må også sende inn eit følgeskjema.

Du finn informasjon om kven det gjeld på Samordna opptak sine nettsider.

Dersom du har UiB som førsteprioritet på søknaden til Samordna opptak, sender vi deg informasjon om dei ulike fristane fram mot studiestart.

Frist for ettersending av dokumentasjon på utdanning og praksis som du avsluttar våren 2015, og frist for å omprioritere studieønske.

GENS

Generell studiekompetanse uten tilleggskrav

MATRS

Matematikk R1 eller S1+S2*

LÆRER

Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i studiekompetansefaget matematikk (224 timer), eller bestått matematikk på høyere nivå + gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i studiekompetansefaget norsk (393 timer), og minst 35 skolepoeng*

MEROD

Matematikk R1 (eller S1+S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1+2*

MUSUIB

Opptaksprøve*

REALFA

Matematikk R1(eller matematikk S1+S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1+2 eller Kjemi 1+2 eller Biologi 1+2 eller Informasjonsteknologi 1+2 eller Geofag 1+2 eller Teknologi og forskingslære 1+2*

SIVING

Du må ha Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1*. Har du forkurs eller fagskole gjeld eigne reglar. Sjå samordnaopptak.no for meir informasjon

LÆREAL

Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i studiekompetansefaget norsk (393 timer) + matematikk R1/ (S1+S2) + enten matematikk R1+R2 eller fysikk 1+2 eller kjemi 1+2 eller biologi 1+2 eller informasjonsteknologi 1+2 eller geofag 1+2 eller teknologi og forskingslære 1+2 og minst 35 skolepoeng*

* I tillegg til generell studiekompetanse

samordnaopptak.no uib.no/utdanning

opptak@uib.no 55 58 43 00

Meir info

20. juli

20. juli

Tilbod om studieplass blir gjort kjent på nettsøknaden din.

Dersom du får tilbod om opptak til eit studium ved UiB, sender vi deg den informasjonen du treng i samband med studiestart.

26. juli Frist for å svare på tilbodet om studieplass og eventuell ventelisteplass.

Veke 33 Studiestart for nye studentar ved UiB.

125

Kontakt oss Skolebesøk Møt UiB i ditt eige klasserom. I januar og februar 2016 reiser vi på besøk til tredjeklassar i nærmare 200 vidaregåande skoler i Noreg.

Snakk med rådgivaren din for å få vite meir om skole­besøket og når vi kjem på besøk til din skole.

Utdanningsmesser Kvart år blir det arrangert ei rekke store utdanningsmesser rundt om i landet. På UiB sin stand kan du treffe studentar og ansatte som kan fortelje deg om studia våre og korleis det er å vere student hos oss.

Lillestrøm 11.–12. januar Stavanger 25.–26. januar Bergen 28.–29. januar

126

Trondheim 4.–5. februar Oslo 17.–18. februar

Open dag 9. mars opnar vi dørene og tilbyr ei lita smaksprøve på akademia.

Møt fagfolk, sjå campus og få eit inntrykk av korleis det er å vere UiB-student.

Facebook universitetetibergen

Studentblogg studentblogg.bergen.no

Twitter UiButdanning

Instagram uibutdanning

Du kan også finne svar på spørsmåla dine på uib.no/utdanning

UTGJEVAR Studieadministrativ avdeling, Universitetet i Bergen GRAFISK DESIGN Kommunikasjonsavdelingen, Universitetet i Bergen FOTO Paul Sigve Amundsen (s. 52, 64, 72, 104) • Universitetsbiblioteket, UiB (s. 5, 6) • Ingvild Festervoll Melien (s. 6) • Kari Dyrdahl (s. 6) • Olaf Stubberud (s. 8) • Endre Hilleren (s.

8) • Heidi Olsen (s. 8) • Frode Ims (s. 9) • MAD Arkitekter (s. 5, 9) • Privat (s. 11, 13, 15) • Rolad Toppe/storm.no (s. 15) • Solfrid Langeland (s. 12, 14) • Anders Lund (s. 13) • UiB (s. 13) • Nadzeya Husakouskaya (s. 29) • Eivind Senneset (s. 2, 6, 7, 10, 11, 48, 50, 53, 63, 71, 96, 127) • Emil Breistein (s. 16, 18, 54, 58, 59, 70, 101, 108, 127) • iStockphoto (s. 9, 23, 31, 32, 33, 39, 41, 43, 79, 85, 91, 92, 100, 106, 107, 112, 113, 118) • Institutt for arkeologi, historie, kultur og religion (s. 21) • Svein Ove Skare, Universitetsmuseet i Bergen (s. 37) • Griegakademiet (s. 46) • colourbox.no (s. 8, 9, 11, 20, 22, 24, 25, 27, 38, 45, 56, 60, 61, 67, 69, 74, 75, 77, 78, 81, 84, 87, 88, 90, 93, 98, 99, 111, 114, 115, 116, 120, 127) • Atle Longva (s. 26) • Morguefile/ Daniel T. Yara (s. 28) • Frank Bach (s. 42) • Anne Sidsel Herdlevær (s. 66) • Walter Albertin, New York World-Telegram/The Sun (s. 40) • Paul-Erik Rosenbaum (s. 36, 60, 102) • Lesley Leslie-Spinks (s. 44) • Christoffer Schander (s. 76) • Ingrid E. Hildrum (s. 68) • Åsta B. Stølen, SARS-senteret (s. 80) • Camilla Frafjord (s. 82) • Sara Calabrese (s. 83) • Matematisk institutt (s. 86) • Lars Olaf Haaheim (s. 110) • Brita Marie Servan (s. 117) • Freedomania, Creative Commons (s. 119) • Thor Brødreskift (s. 122) • Marianne Røsvik (s. 127) Bodoni AS, Bergen TRYKK 15 000 OPPLAG Soporset (115 g/300 g) PAPIR