Hubro 2 2014

2

2014 ● 21. årgang Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen

TEMA:

Europa UiB-FORSKERE UTFORDRER GRENSER PÅ VÅRT EGET KONTINENT s.16 FORSKNINGSFRONTEN:

KAMPEN FOR TILVÆRELSEN

SOSIALANTROPOLOGER KNUSER MYTER OM LIKHET I EN USTABIL VERDEN s.6 HUBROINTERVJUET:

HJERNEN ER IKKE ALENE

MØT HJERNEFORSKEREN OG JOGGEFANTOMET KENNETH HUGDAHL s.12

Biomangfold i Uganda s.30 FOTOESSAY Fragment frå Mellomalderen s.38 Kvifor bannar vi? s.42 HUBROBOKA Putins digitale Russland s.36 UiB LOKALT På tokt i Arktis s.32 UiB GLOBALT

i mosen

innhold

NR.2 2014

TEMA: EUROPA side 16–29

Europas grenser

Møt forskargruppa som utfordrar grenser på vårt eige kontinent. side

Migrerer fra Spania til Norge

Lang dags ferd mot nord på søken etter arbeid. side

22

Google sletter deg

En seier for personvernet, et tap for informasjonsfriheten. side

Lost in translations Hva går tapt når lovverk oversettes mellom 24 offisielle språk? side

20

Føderale vinnere

Store regioner med sterkt selvstyre har mest makt i EU. side

24

26

Støtte til unge forskere

EU støtter utdanning av fremtidens ADHD- og autismeforskere. side

28

FORSKNINGSFRONTEN

Sosiale dimensjoner Bruce Kapferer har fått millioner i støtte til et forskningsprosjekt som skal få oss til å tenke nytt rundt sosial ulikhet i Europa og verden. side

FASTE SPALTER

UiB UTDANNING

6

UiB GLOBALT

UiB LOKALT

Mer helse for hver krone

Jakten på mangfold

På tokt i Arktis

Et kurs i helseøkonomi ved Senter for internasjonal helse hjelper til sånn at helsekronene strekker litt lengre – også i fattige land.

Forskningsprosjektet The Matrix har sett på hvordan Ugandas skoger kan ivaretas på en mest mulig ­bærekraftig måte.

Geobiologene ved UiB reiser jevnlig nordover for å finne livets opprinnelse på havets bunn.

side

side

side

34

30

HUBROINTERVJUET

Hjernen er ikke alene Våren 2014 fikk Kenneth Hugdahl Meltzers ærespris for sin banebrytende forskning på hvordan hjernen fungerer.

Vi har intervjuet ham. side

12

32

4 SJEFER BRUKER SOSIALE MEDIER MEST UiB I VERDA 10 KLIMASKULE I ISØYDET HUBROBOKA 36 PUTINS DIGITALE RUSSLAND FORSKERAVHØRET 37 KLIMAFORSKER ASGEIR SORTEBERG FOTOESSAY 38 FRAGMENTERT HISTORIE I MOSEN 42 KVIFOR BANNAR VI? POSTKORT FRA FELTEN 43 BULA VINAKA FRA FIJI GJENNOM LINSEN 44 DEN RØDE TRÅD UiB NYHETER

16

EUROPA DEKONSTRUERT

HUBRO 2/2014 Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen (UiB)

Under arbeidet med flere tidligere Hubro-magasin har ulike saker knyttet til Europa krysset vår sti. Vi har sett på prosjektet EUROSPHERE, som konkluderte med at dårlig kommunikasjon er et større problem for EU enn finanskrisen.

UiBs jussforskere har sett på hvordan EU-lov blir norsk lov og hvordan dette utfordrer demokratiet. Mens Nobelprisvinner Herta Müllers grensesprengende litteratur er blitt analysert av litteraturviter Sissel Lægreid. Det er også sistnevnte som ledet vår oppmerksomhet til forskergruppen Europas Grenser, som innleder denne utgavens tema om Europa.

Den direkte foranledningen til at Europa ble tema, er likevel at vi ønsket å gjøre en presentasjon av nok et grensesprengende prosjekt – nemlig antropologen Bruce Kapferers utfordring av vestlige tanker om likhet. Et prosjekt han har fått millionstøtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) til å utføre, og som blant annet tar for seg fremveksten av protestbevegelser – ikke minst i kjølvannet av finanskrisen og hvordan denne påvirker velferdsdebatten i Europa. Les mer i Forskningsfronten.

I et utslag av eurosentrisme begynte vi så å tenke på alle de ulike prosjektene ved UiB som har et eller annet Europaperspektiv. Vi innså raskt at vi uten problemer kunne fylt flere årganger av Hubro bare med forskning på Europa. Men i begrensningens kunst har vi valgt å presentere en rekke unge forskere med fremtidsrettede prosjekter på gang. Fra Susanne Bygnes blikk på spanske migranter, til Michael Tathams analyse av EU-regionenes makt, til Christian Franklins blikk på babelsk språkforvirring i EU. På samme måten som da mat var tema i forrige Hubro, har også Europa spist seg utover i bladet. Fotoessayet med Åslaug Ommundsens fragmentbilder synliggjør en del av norsk Europahistorie og er en flott følgesvenn til temasakene. Også toktet med UiBs geobiologer i arktiske farvann kan betraktes som en del av Europas fremtidige rolle i kampen om ressursene i nord.

Ikke at det dermed bare er Europa i denne utgaven av Hubro.

UiBs aktive rolle i Afrika blir synliggjort både i utdanningsspalten og UiB Globalt, om henholdsvis global helseøkonomi og skogdød i Uganda. I Forskeravhøret utfordrer vi Asgeir Sorteberg og spør om vi virkelig kan stole på klimaforskerne. Og for de som vil ha noe litt mindre alvorstynget, avslutter vi bladet med litt god, gammeldags banning.

Helt til slutt: Vi håper dere lesere liker bladets forside, der vi dekonstruerer Europa. Finn ditt favorittland! Og god lesning!

REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Ingar Myking Redaktør: Sverre Ole Drønen (vikar), sverre.dronen@adm.uib.no Hilde K. Kvalvaag (permisjon)

DESIGN, LAYOUT OG PRODUKSJON Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiB REDAKSJONSRÅD Forsker Oddrun Anita Gudbrandsen Professor Jørn Jacobsen Professor Hallvard Moe Professor Gro Mjeldheim Sandal Professor Vigdis Vandvik Forsker Eiliv Vinje ADRESSE Nygårdsgaten 5, 5015 Bergen Telefon (+47) 55 58 69 00 E-post: hubro@uib.no Abonnementet er gratis OPPLAG 11 000 Trykk: Wittusen & Jensen Universitetet i Bergen har 14 000 studenter og 3 500 ansatte Rektor: Dag Rune Olsen Universitetsdirektør: gratis på Kjell Bernstrøm (konstituert) oss en e-post ISSN 1503-9919 UiB er medlem av Worldwide Universities Network (www.wun.ac.uk), Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu) og en rekke andre internasjonale organisasjoner.

Hubro (lat. bubo bubo) er den største uglen i Norge. Den er en typisk vestlandsfugl og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok og er kjennetegnet i UiBs logo.

ILJØM KM E IS

5

41

0 Tr y k k s a k 0

6

NOR D

Abonner Hubro. Send med adressen din og få Hubro i posten! hubro@uib.no

ING RK

Sverre Ole Drønen sverre.dronen@adm.uib.no

Bidragsytere i dette nummeret: Kim E. Andreassen Solrun Dregelid Tini Malitius Eivind Senneset Silje Kathrine Sviggum Oda Valle Jens Helleland Ådnanes

UiB nyHETER

Toppledere er mest «sosiale» på nett Ledere er mest negative til privat bruk av sosiale medier på jobb, men er de største brukerne.

Postdoktor Cecilie Schou Andreassen ved Institutt for samfunnspsykologi mener forklaringen er at

toppledere har lengre arbeidsdager og at jobb og fritid er mye mer integrert. Hun forsker på privat bruk av sosiale medier i arbeidslivet. Rundt 11 000 nordmenn deltok i en undersøkelse hun og hennes kolleger utførte, og som ble publisert i fagtidsskriftet Journal of Computer-Mediated Communication i juni.

Undersøkelsen viste også at bruken av sosiale medier i arbeidstiden er nært knyttet til holdningsarbeid, mens strenge retningslinjer og begrenset tilgang bremser privat surfing i arbeidstiden.

Hetebølge som klimakatastrofe Nær 140 000 europeere har omkommet av hetebølger siden årtusenskiftet.

Tallene er samlet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i et nytt klimaatlas for perioden 1970– 2012.

For første gang regner FN hetebølger som en klimarelatert katastrofe. Ifølge professor Asgeir Sorteberg ved Geofysisk institutt, kan det nå dokumenteres at ekstremvær tar liv. Han mener at verden trenger gode varslingssystemer for klimakatastrofer. Klimaatlaset viser at antall rapporterte hendelser (flom, storm, skred og tørke) er firedoblet i løpet av de siste tiårene, mens det økonomiske tapet grunnet ekstremvær er femdoblet.

Les også Forskeravhøret med Asgeir Sorteberg på side 37.

GENTESTING OG SYKELIGHET

UTVIKLER UNIVERSALVAKSINER Hvert år dør 1500 nordmenn av sesonginfluensa. Eldre, spedbarn og syke rammes hardest. Et forskerteam ledet av professor Rebecca J. Cox ved Klinisk institutt 2 har utviklet en universalvaksine. De vil nå sette i gang kliniske studier på mennesker og håper det vil være mulig å produsere vaksinen om ti år. Teamet hennes jobber også med en skreddersydd vaksine for eldre pasienter, og har søkt om støtte til dette fra EUs Horisont 2020-program.

Les om UiBs første Horisont 2020-prosjekt på side 28-29.

4

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

Innen ti år vil trolig alle som er i kontakt med helsevesenet få arvematerialet sitt undersøkt. Ifølge Torunn Fiskerstrand, postdoktor ved Klinisk institutt 2, er tanken at dette skal gjøre oss friskere. Men kan det også gjøre oss sykere? Under Christiekonferansen 2014 pekte Fiskerstrand på at sykeliggjøring kan bli resultatet hvis helsevesenet er ukritisk med hvor mye informasjon som hentes ut fra arvematerialet. Mer persontilpasset medisin vil gi økt bruk av gentester.

Dette skaper behov for mer bevisstgjøring og endringer i lovgivningen.

HAR FISK FØLELSER? Fisk handler emosjonelt. Det gjør at bestanden totalt sett får en større genetisk variasjon enn om de hadde handlet på samme rasjonelle måte. Slik blir fisken bedre rustet til å videreutvikle seg når miljøforholdene tilsier det, ifølge professor Jarl Giske ved Institutt for biologi. Ved bruk av en ny matematisk modell for emosjonell atferd fant forskerne betydelig variasjon i fiskenes oppfatning av frykt og sult. Dette fører til at de handler på ulike måter i samme situasjon.

Tekst Sverre Ole Drønen ILLUSTRASJONer

Oda

Valle

Flere nyheter på uib.no/aktuelt

Angriper kreftens kommandosenter Forskere ved Universitetet i Bergen analyserer kreftens stamceller for å kurere sykdommen. Tekst K IM E . A ND R E A S S E N foto EIVIND SENNESET Hvert sekund dør tusenvis av celler i kroppen og blir erstattet med nye. Kroppens stamceller produserer og skifter ut celler etter behov. Dette gjelder også for kreftceller. Nå har UiB-forskere utført vellykkede forsøk med en ny type cellegift.

– Vi har nylig funnet frem til lovende medikamenter som rammer kreftstamcellenes signalsystem, som gir kommandoer om å lage nye kreftceller, sier forsker ­Xisong Ke ved Klinisk institutt 2 og legger til.

– Både i laboratorie- og dyreforsøk har vi sett at svulstene slutter å vokse, blir mindre eller til og med at de har forsvunnet.

Kinesiske urter I løpet av de siste årene har Ke og hans forskerkolleger i professor Karl-Henning ­Kallands forskningsgruppe testet ut hvor­ dan tusenvis av stoffer, med kartlagt kjemi, påvirker signalmolekylene i kreftcellene.

En del av stoffene er renset ut fra kinesiske medisinske urter, som forskerne har fått fra samarbeidspartnere i Shanghai.

– Tradisjonell kinesisk medisin er basert på fem tusen år med prøving og feiling. På

denne måten har kineserne funnet frem til planter med medisinsk virkning, og helt nye biologisk aktive stoffer, forklarer Ke. Ke og hans kolleger har testet ut ulike stoffer og skannet kjemien i tillegg til å analysere molekylene i kreftens stamceller. På denne måten har forskerne klart å ramme signalsystemet som stamcellene bruker for å kommandere andre celler.

– Disse mekanismene er mer eller mindre lik for flere krefttyper, som prostatakreft, endetarmskreft og brystkreft, forteller Ke. Kreft steg for steg Ke kom til UiB i 2006. Siden den gang har han blant annet mottatt økonomisk støtte fra Bergens medisinske forskningsstiftelse (BMFS) og Helse Vest. Som postdoktor ved UiB utviklet han en modell som synliggjør hvordan celler forandrer seg steg for steg, fra en normal celle til en aggressiv prostatacelle.

– Vi fant en del signaliseringsveier som er kritiske for omformingen fra normale celler til kreftceller. Vi har også sett at det

kun er noen celler som kan bli til kreftceller og danne svulster, sier UiB-forskeren.

I dag finnes det medisiner og terapier som reduserer kreftsvulster. Men en av de største utfordringene er at noen av dem begynner å vokse og spre seg igjen. Et annet problem er at noen kreftceller blir motstandsdyktige mot medisinen. Ke har blant annet sett at kreftcellene er så hardføre at de er stand til å vokse uten tilført næring eller helt optimale oppvekstmiljøer, slik andre celler krever.

Forsker Xisong Ke, Klinisk institutt 2, Det medisinskodontologiske fakultet, UiB.

Målrettet terapi Ke og hans kolleger forsøker å målrette terapien mot både resistente og aggressive celler som vil vokse og spre seg igjen.

– Dersom vi lykkes, vil dette være svært lovende for kreftterapi. Men dette er bare ett av mange bidrag. Siden kreftcellene er såpass hardføre, trenger vi kombinasjonsbehandling med cellegift og immunterapi fremover, sier han.

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

5

Forskningsfronten

Sosialantropologi

Professor Bruce Kapferer, Institutt for sosialantropologi, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

protester i spania: Demonstrantene Los Indignados opprettet teltleir på Puerta Del Sol i hjertet av Madrid i 2011–12. FOTO: jan sochor/ntb scanpix

Knuser myter om likhet Med sitt nye forskningsprosjekt utfordrer UiB-professor Bruce Kapferer tankene om likhet slik vi kjenner dem fra Rousseau, Marx og andre samfunnsfilosofiske gudfedre. Tekst KIM E. ANDREASSEN

L

ikhetstenkning og frigjøringskamper har alltid vært en del av menneskets historie, men ikke nødvendigvis i form av den moderne vestlige forståelsen som oppsto med tenkere som Jean-Jacques Rousseau under opplysningstiden.

Har de gamle klassikerne gått ut på dato? Var de for smale i sin tilnærming til likhet? Professor Bruce Kapferer ved Institutt for sosialantropologi mener at tiden er overmoden for å se på de rådende paradigmer for likhet og sosial omfordeling.

Den australske antropologen leder det fem-årige prosjektet Egalitarianism: Forms, Processes, ­Comparisons, som skal studere ulike former for likhetsforståelse og frigjørings­ bevegelser i verden.

– Egalitarianisme handler ikke nødvendigvis om individuelle rettig6

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

heter, men om muligheten for mennesker til å delta i samfunnet, og for å forbedre sin egen eksistensbetingelse på flere områder, sier Bruce Kapferer.

– Mange av disse egalitære bevegelsene faller ikke nødvendigvis inn under klassiske euro-amerikanske oppfatninger av likhet og ulikhet. De trenger å bli utforsket!

Frigjørende paradokser Antropologiprofessoren nevner den digitale revolusjonen som noe man vil se på som del av prosjektet. Internett ble av mange betraktet som et egalitært fristed. I stedet har det ført til enorm overvåkning, kontroll og inngrep i folks frihet.

– Vi befinner oss i en situasjon med en tiltakende begrensning av menneskelige friheter, selv om det tilsynelatende ser ut til at vi blir mer og

mer frigjorte. Vi vil se på paradokser som dette. Det at likhetsprosesser kan ha begrensende effekt, eller tilfeller der det ser ut som om begrensninger er frigjørende, vil stå sentralt i prosjektet, forklarer Kapferer, som mener at tradisjonelle samfunnsteorier ikke nødvendigvis tar høyde for slike paradokser og nyanser.

Han påpeker at det finnes stadig nye former for utilsiktet undertrykkelse, som for eksempel forandringer i arbeidslivet etter den digitale revolusjonen, hvor arbeidets natur har forandret seg.

– Jeg tror at det kommer til å oppstå mange egalitære protestbevegelser etter hvert, men de kommer ikke til å ha en velordnet og koordinert struktur slik at de får en veldig stor innflytelse, slik for eksempel fagforeningene har hatt, mener han.

PROTESTER I MOSAMBIK: Forskningsprosjektet Egalitarianism: Forms, Processes, Comparisons skal se på nye sosiale bevegelsers rolle i likhetsdebatten.

Her kaster en gutt et bildekk under gateopptøyer i Mosambiks hovedstad Maputo i 2010. FOTO: ZUMA PRESS/NTB SCANPIX

Kapferer er blitt tildelt et såkalt Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) for dette forskningsprosjektet. Med seg på laget har han førsteamanuensis Bjørn Enge Bertelsen, også han ved UiBs Institutt for sosialantropologi.

Forsker på nye protestbevegelser – Noe av det som også interesserer oss er for eksempel hvordan urbane protester globalt sett har blitt svært mangfoldige, men likevel homogene, sier Bjørn Enge Bertelsen.

Han forteller at det tidligere ofte var snakk om urbane protester som var knyttet til politiske partier, til politiske protestbevegelser ­e ller til fagforeninger. Dette var gjerne enhetlige politiske bevegelser og organisasjoner med klart definerte ideologiske mål.

– I dag ser vi protestbevegelser som er veldig ulike, i den forstand at de tar opp i seg en rekke ulike politiske orienteringer og elementer.

Globalt ser man at urbane protest­ bevegelser leker med det karnevalsaktige, som utkledning, rollebytter og bruk av humor. Ofte er det «hodeløse» bevegelser som mobiliserer via SMS

« Mange egalitære bevegelser faller ikke inn under vestlige oppfatninger av likhet og ulikhet. » og sosiale ­medier, forklarer Bertelsen.

Han viser til Mosambik-opptøyene i 2008, 2010 og 2012 som typiske eksempler. Der stjal protestbevegelsen statlige maktsymboler og snudde opp ned på dem. Iført politihjelmer, okkuperte demonstrantene offentlige steder i et karnevalistisk rollebytte.

– Her ser man eksempler på at man ikke lenger mobiliser gjennom de tradisjonelle organisatoriske politiske strukturene. Samtidig som det var et politisk motivert opprør mot staten, var det samtidig fylt med humor og lek. Til og med politi som var satt ut som vakter, ble plutselig deltakere i demonstrasjonen mot høyere matpriser og korrupsjon.

Som del av prosjektet skal Bertelsen se på urbane protestbevegelser og sammenligne fremveksten av moderne protestbevegelser i Afrika og Sør-Amerika. Han vil studere ulikheter mellom disse, men samtidig se på fellestrekk på tvers av konti-

nenter. Ikke minst vil forskerne se på hvordan slike bevegelser inspirerer hverandre.

Menneskerettighetene begrenser Ved å forske på det som skjer på gaten mener forskerne at også vedtatte sannheter, som de universelle menneske­rettighetene, blir utfordret.

– Diskursen om menneskerettig­ hetene illustrerer et hovedpoeng i prosjektet vårt. Nemlig at Europa og Nord-Amerika har vært, og er, sentrum for en oppfattelse av likhet som så distribueres rundt omkring i verden, forklarer Bertelsen.

Derfor vil forskergruppen rundt Kapferer prøve å flytte likhets­­­ begrepet bort fra menneskerettighets­ diskursen, fordi den skaper en universell debatt om likhet som bidrar til å underminere eller tilsløre likhets­ tenkning som faller utenfor det råd­ ende paradigmet.

– På mange måter har de vestlige menneskerettighetene begrenset likhetsdiskursen. Det finnes mer enn én måte å forstå likhet og ulikhet på. Et problem ved diskursen er at den vestlige tankegangen om likhet er knyttet til individet. Dette skaper nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

7

Forskningsfronten

Sosialantropologi

Førsteamanuensis Bjørn Enge Bertelsen, Institutt for sosialantropologi, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

«karneval» i LONDON: En mann med Guy Fawkes-maske foran opprørspoliti, som forbereder seg på å fjerne Occupydemonstranter utenfor St. Pauls katedral i London i februar 2012. FOTO: dylan martinez/reuters/NTB Scanpix

mindre handlingsrom for politikk og andre måter å organisere samfunnet på, sier Bertelsen, som mener at dagens likhetsdebatt begrenser seg til retten til politisk deltakelse på etablerte politiske arenaer.

– Vi vil utfordre det som andre har gjort før oss ved å se på hvordan diskursen om menneskerettigheter nedfeller seg konkret i lokale kontekster, men også hvordan det passer med kulturelle og politiske bevegelser lokalt.

Reduktiv økonomisk tenkning I Vesten har likhetstankegangen i stor grad vært redusert til økonomiske spørsmål. Bertelsen mener egalitære idealer strekker, og bør strekke seg, langt utover dette.

– Et av målene med prosjektet er å utfordre en forenklet oppfattelse av likhet og egalitarianisme som man finner i økonomiske og sosioøkonomiske målestokker. Likhet er mye større enn økonomi alene, sier han.

Forskerne vil følgelig også se kritisk på den marxistisk-materialistiske tankegangen som ligger i bunnen av mye likhetstenkning i dag, og der man opererer med arbeidstakere og klasseskiller. For når hele måten 8

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

« I Vesten blir likhetstankegang ofte redusert til økonomiske spørsmål. »

å tenke arbeid på er i endring, stemmer ikke det nye kartet nødvendigvis med det gamle ideologiske terrenget.

– Vi skal gå gjennom mange av de klassiske teoriene som har dannet grunnlaget for vår forståelse av samfunn og likhet. Vi spør om teoriene til tenkere som Rousseau, Karl Marx, Mikhail Bakunin og Alexis de Tocqueville fremdeles er relevante, sier Bertelsen.

Likhetsprinsippet i Vesten er i stor grad blitt redusert til rettigheter og tjenester som forhandles mellom stat og individ. Forskerne mener det går an å forestille seg likhet og egalitarianisme på helt andre måter; som i religiøse fellesskap, rituelle sammenhenger, utopisk tenkning, kulturelle og litterære uttrykk eller kjønn.

– Dette er størrelser som ikke fanges opp når en reduserer alt til en teknokratisk rettighets- og ytelses­ tankegang som i stor grad er basert

på økonomi. Det er viktig å utfordre et slikt likhetsprinsipp, mener Bertelsen.

Selvkritisk geriljaantropologi Forskningsprosjektets metode har allerede fått sitt eget begrep: Gerilja­ antropologi.

– Vi skal utfordre samfunnsmakten og få folk med maktposisjoner i samfunnet til å reflektere over egne idealer. Det å være en geriljaantropolog betyr å innta en radikalt kritisk holdning, sier Bruce Kapferer.

Forskerne vil også se på akademias maktposisjon og utøve selvkritikk mot eget fagfelt – antropologien. Antropologer har lenge hatt en idé om at det vestlige samfunnet er lagdelt og har en rekke hierarkiske avhengighetsforhold og dermed er bygget på ulikhet. På den andre siden har antropologien gjerne betraktet jegerog sankersamfunn og såkalt fjerde verdensbefolkning (urbefolkninger) som frie og egalitære.

– Antropologien har ofte gått ut på å gjøre det fremmede kjent og det kjente fremmed. Vårt mål er å gjøre det fremmede fremmed igjen gjennom dette radikale prosjektet, slår Bjørn Enge Bertelsen fast.

ERC-stipender ved UiB Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) er et stipend med inntil fem års varighet. Dette blir tildelt fremragende forskere for prosjekter som er ambisiøse, banebrytende og innovative. I tillegg til Bruce Kapferer er det seks andre UiB-forskere som for tiden er mottakere av et slikt stipend.

En kur mot diabetes Hvilken rolle spiller kosthold og genetikk i utviklingen av fedme og diabetes? Dette er et av spørsmålene professor Pål Rasmus Njølstad ved KG Jebsen Senter for Diabetesforskning forsøker å finne et svar på, basert på hans studier av barn og mødre i Norge.

«karneval» i mosambik: En gutt «leker» politi og poserer foran et brennende bilvrak i Maputo i september 2010. FOTO: sergio costa/afp photo/ntb scanpix

fakta Geriljaantropologi • Forskningsprosjektet Egalitarianism: Forms, Processes, Comparisons ledes av professor Bruce Kapferer.

• Prosjektet stiller spørsmål omkring hvordan større ulikhet skaper skillelinjer i samfunnet, både i Europa og globalt.

• Gjennom prosjektet vil Kapferer og et internasjonalt forskerteam studere egalitære strukturer og prosesser og hva som under­ bygger disse.

• Forskerne omtaler selv arbeidsprosessen sin som «gerilja­antropologi».

• I august 2013 fikk Kapferer et såkalt Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

• Prosjektet varer i fem år.

• Professor Knut Rio og førsteamanuensis Bjørn Enge Bertelsen er også tilknyttet prosjektet.

I tillegg skal det ansettes to postdoktorer, fire doktorgradsstudenter og én vitenskapelig assistent; i tillegg vil en rekke andre forskere og ­ph.d.-studenter være tilknyttet prosjektet i Bergen eller ved institusjoner i utlandet.

• Les mer om prosjektet: egalitarianism.no • Les mer om sosialantropologi ved UiB: uib.no/antro

Organismer i havet Det fins millioner av ørsmå organismer i én liter vann og vekselvirkningen mellom dem er kompleks. Professor Frede Thingstad i forskningsgruppen Marin mikrobiologi ved Institutt for biologi søker en bedre forståelse av hvordan denne samhandlingen mellom organismer i havet fungerer.

Urmenneskets symboler Professor Christopher Henshilwood ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) leder prosjektet TRACSYMBOLS. Hans arkeologiske funn i Sør-Afrika har kastet nytt lys på hvordan urmennesker tilpasset seg klimaendringer og hvilken lærdom vi kan trekke av dette i dag.

Koblet til verdensrommet En av de viktigste oppgavene til professor Nikolai Østgaard er å se på hvordan jorden elektrisk er koblet til verdensrommet. Han leder forskningssenteret Birkeland Centre for Space Science (BCSS) ved Institutt for fysikk og teknologi. BCSS er også et Senter for fremragende forskning (SFF), utpekt av Norges forskningsråd.

Algoritmene hjelper deg Bruker du en søkemotor for å finne byens beste restaurant? Lar du bilens GPS fortelle deg hvor du skal kjøre til venstre for å komme til parkeringshuset? Bekymret for om pengene dine er trygge når du bruker nettbank? Høyst sannsynlig er det en algoritme som hjelper deg. Utvikling av nye matematiske teorier for å tilby bedre algoritmer er kjernen i forskningen til professor Fedor Fomin ved Institutt for informatikk.

Høre stemmer Schizofreni kan få deg til å høre stemmer i hodet. Men hvor kommer disse stemmene fra? Det er én av forskningsgåtene professor Kenneth Hugdahl ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi forsøker å besvare. Han leder også fMRI-gruppen i Bergen. fMRI er en forkortelse for functional magnetic resonance imaging. Les Hubrointervjuet med Kenneth Hugdahl på side 12–15.

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

9

UiB – I VERDA Ein guide til nokre av landa der UiB-tilsette har vore på oppdrag vår, sommar og tidleg haust 2014.

Tekst

SVERRE

OLE DRØNEN

Nicaragua

Grønland

Sverige

Libanon

DR Kongo

Master og metode Professor Miguel Ángel Quesada-Pacheco frå Institutt for framandspråk drog i januar til Universidad Nacional Autónoma de Nicaragua med sikte på å undervise i eit kurs om metodikk og forskingsteknikkar innanfor spansk lingvistikk. Kurset var retta mot mastergradstudentar, og det var engasjerte deltakarar som møtte UiB-professoren.

Men det var ikkje berre dei akademiske gjeremåla som gjorde dette til eit vellukka besøk. Det sosiale var godt integrert, og UiB-professoren fekk seg òg ei innføring i lokale mattradisjonar.

Klimaskule i isøydet Førsteamanuensis Kerim Hestnes Nisancioglu ved Institutt for geovitskap var ein av fleire klimaforskarar frå UiB og Bjerknessenteret som arrang­erte forskarsommar­ skule for doktorgradsstudentar frå heile verda på Grønland i august. Nisancioglu var fagleg ansvarleg for opplegget, som blei støtta av mellom anna SIU og NASA. Han er også ein av forskarane bak det EU-støtta Ice2Ice-prosjektet, som blei sparka i gang i september.

Der ser ein ser på korleis endringar i klima fører til issmelting på nettopp Grønland.

Global fattigdom i fokus Viserektor Anne Christine Johannessen var på SANORDårsmøtet i Karlstad i juni.

SANORD er ei samanslutning av 42 universitet frå nordiske og sørafrikanske land. Ho er for tida styreleiar for SANORD. Debatten i Karlstad følgde opp 2013-årsmøtet i Lilongwe, hovud­staden i Malawi. Også denne gong drøfta delegatane FNs årtusenmål for å kjempe mot fattigdom, dei såkalla Millennium Development Goals (MDG). Men på årets samling var blikket meir retta framover mot korleis FN vil følgje opp og setje nye mål når MDGane går ut i 2015.

Aktivisme og borgarkrig Stipendiat Magnus Dølerud ved AHKR gjorde felt­arbeid i Libanon i sommar. Dette var eitt av fleire besøk i lan­ det. Sommaren 2013 var han gjeste­forskar i fleire månader ved Orient-Institut Beirut, som er del av den tyske Max Weberstiftinga. Feltarbeidet i år var kortare, men til gjengjeld meir intenst. Målet med forskinga hans er å presentere ei samanhengande historie om ulike former for antikrigsaktivisme i Libanon under borgarkrigen i landet (1975–90), og kor vidt ein kan sjå på dei ulike aktivistane som ei slags heilskapleg fredsrørsle.

Ein frykta sjukdom Forskar Esperance Kashala Abotnes ved Senter for internasjonal helse besøkte Kin­ shasa i september. Ho var først med på ein forskarskule, der afrikanske studentar fekk hjelp med prosjekta sine. Deretter var ho på ein workshop om påverknadsarbeid innan global helse, i regi av International Brain Research Organization.

Saman med andre forskarar diskuterte ho den frykta sjukdommen konzo, ei lamming som oppstår i epidemiske utbrot på landsbygda i landet. Ho jobbar på eit forskingsprosjekt for betre å forstå sjukdommen og utføre kliniske studiar.

10

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

Uganda

Sør-Afrika

Bangladesh

Aust-Timor

Japan

Ny samarbeidsavtale underteikna Ei gruppe frå UiB, med rektor Dag Rune Olsen og viserektor Anne Chr. Johannessen i spissen, var seint i september i Kampala for å underteikna ein ny rammeavtale med Makerere University. Dei to universiteta har allereie formelt samarbeida i 26 år, og den nye avtalen varer i ti nye år. Den nye avtalen dekkjer alle fakulteta og vil styrke utvekslinga mellom universiteta, både innan utdanning og forsking. ­Makerere University er UiBs største samarbeidspartnar i eit land i sør.

Sterkt til stades på WUN I samband med årsmøtet til Worldwide Universities Network (WUN) i Cape Town, i månadsskiftet mars/april, fann ein konferanse om klima og global helse stad.

Førsteamanuensis Jeppe Kolding (Institutt for biologi) og professor Cecilie Svanes og vitskapleg assistent Hallgeir Kismul (begge frå Senter for internasjonal helse) deltok i debattar med andre forskarar frå WUN-nettverket. Det er fjerde gong WUN diskuterer spørsmål knytt til utfordringane som endringar i klima stiller oss overfor, og korleis dette påverkar global allmennhelse.

Vatn- og klimaworkshop Ei forskargruppe leia av Scott Bremer frå Senter for vitskapsteori og klimaforskar Mathew Reeve har vore i Bangladesh fleire gonger i vår og haust.

Først heldt dei ein workshop i Bangladesh sin hovudstad, Dhaka, i juni, før dei i haust har vore nordaust i landet som del av det treårige forskings­ prosjektet TRACKS. Prosjektet er støtta av Forskingsrådet med over 10 millionar kroner og har åtte institusjonelle partnarar i Norge, Bangladesh og USA. Forskarane har ei innovativ tilnærming og bring saman vitskap og lokal kunnskap om klima.

Fiskeri og forvaltning Førsteamanuensis Jeppe Kolding frå Institutt for biologi vitja det vesle øyriket i april.

Her var han for å diskutere prosjektet Fisheries Sector Support Program. Aust-Timor er eitt av verdas fattigaste land, med høg folkevekst og mykje under- og feilernæring.

Fiskerisektoren i landet er heller ikkje godt nok utnytta, trass i rike ressursar i havet rundt øystaten. Prosjektet skal prøve å rette opp dette. Kor mykje fisk finst det? Korleis auke fiskefangsten? Og, ikkje minst, korleis få distribuert rimeleg, sunn fisk til folk i heile landet?

Marin forsking på menyen Den andre utgåva av NorwayJapan Marine Science Week fann stad i Tokyo i juni. Fokus var denne gong særleg på klima i tilknyting til marin forsking. Forskarar frå Institutt for geovitskap, Geofysisk institutt og Bjerknessenteret var representerte ved professor Eystein Jansen, professor Noel Keenlyside og førsteamanuensis Are Olsen. Dei møtte japanske klimaforskarkollegaer for å diskutere korleis havet påverkar klima og korleis ein kan skape betre modellar, slik at forskarane betre kan spå klimaet i framtida.

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

11

hubrointervjuet

Kenneth Hugdahl

Q: Du tar deg ikke en fredagspils?

A: «Nei, jeg har aldri vært ute på fredager med kompiser og drukket øl eller pusset seilbåter.

Jeg har aldri hatt noen hobby.»

Hjernemesteren

Hubrointervjuet: Kenneth Hugdahl

Psykologiprofessor Kenneth Hugdahl mener han kunne vært narkoman.

I stedet er han blitt avhengig av lange løpeturer og forskning på hørselshallusinasjoner.

Tekst

Silje

G

jennom hele karrieren min har jeg aldri kunnet slå meg til ro med noe vitenskapelig sett.

Jeg har alltid søkt videre, videre, sier psykologiprofessor Kenneth Hugdahl.

Han er kjent for sitt vidstrakte samarbeid med forskere innen psykologi, nevrologi og nevrokirurgi.

Våren 2014 fikk Hugdahl Meltzerfondets ærespris, en pris som bare utdeles hvert femte år til frem­ragende forskere ved UiB. Men karrierens ulti­mate opptur var da den utvandrete svensken i 2009 fikk Det europeiske forskningsrådet (ERC) sitt Advanced Grant for sin forskning på hjerne­asymmetri knyttet opp til hørsels­hallusinasjoner og schizofreni.

12

hu b ro.

Kathrine Sviggum foto EIVIND SENNESET

nr.2 ▶ 2014

– For meg personlig var det ikke pengebevilgningen i seg selv som var viktigst. Det største var å få en anerkjennelse på at tankene jeg hadde om hørselshallusinasjoner var nye ideer. Å få den anerkjennelsen når jeg visste hvor tøff konkurransen var – å passere nåløyet – var stort, minnes Hugdahl.

Frivillig forsøkskanin Som leder av fMRI-gruppen i Bergen har Hugdahl og teamet hans utviklet en metode der forsøkspersonene får hjernen avfotografert parallelt med at de utsettes for dikotisk (dobbel) lytting.

Sistnevnte skjer ved at både høyre og venstre øre hvert tredje sekund ut-

settes for ulike, uforståelige stavelser samtidig. Disse lydene skal forsøkspersonen så identifisere. Er du frisk, rapporterer du flest korrekte gjengivelser fra høyre øret. Har du schizofreni, klarer du ikke å rapportere korrekt. MR-scanningen har vist ulik blodgjennomstrømming gjennom hjernen til friske og syke. Hypotesen er at schizofreni og spesielt hørselshallusinasjoner er en hjerneskade.

– Jeg var selv den første personen som fikk hjernen undersøkt med funksjonell MR i Norge. Jeg meldte meg frivillig, forteller Hugdahl.

Den energiske forskeren gestikulerer der han sitter på sitt strøkne kontor på Institutt for biologisk og

F akta Kenneth Hugdahl • Fwødt 15. januar 1948 i Östersund, Sverige.

ANALYSE OG SELVINNSIKT: – Forskning er som idrett. Man skal være først og best. Det er en drivkraft man må være ærlig å innrømme. Jeg har et ego og har alltid hatt troen på meg selv, sier psykologi­ professor og Meltzerprisvinner Kenneth Hugdahl. Her er han avbildet på kontoret sitt, mens han holder han en avstøpning av sin egen hjerne i hendene.

• Gift med Märit Hugdahl (65), som han har døtrene Anna (39) og Emilia (34) med.

Fire barnebarn.

• Professor i biologisk psykologi ved UiB og leder for fMRI-gruppen i Bergen.

• Hjerneforsker med særlig fokus på hjerneasymmetri og hvordan denne kan anvendes i forståelsen av dysleksi og språkrelaterte problemer.

• Startet i 1993 forskning på funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI).

• Har produsert over 300 vitenskapelige artikler og seks bøker.

• Æresdoktor ved Åbo Universitet i 2009.

• I 2009 også tildelt et European Research Council (ERC) Advanced Grant. Stipendet er et av de gjeveste man kan få blant EUs forskningsprogrammer.

• Medstifter av NordicNeuroLab, som produserer hjerneavbildningsutstyr.

Bedriften er i dag verdensledende.

• Ble våren 2014 tildelt Meltzerfondets ærespris.

medisinsk psykologi. Her, i niende etasje i BB-bygget, bak Haukeland universitetssykehus, har Hugdahl hulen sin; med en avstøpning av sin egen hjerne, et lite tonn vitenskapelige artikler i snorrette rader og en skrivepult som gjør myten om forskere på kaoskontorer til skamme.

Det er en entusiasme over hele Hugdahl som er vanskelig å motstå.

Rapporter fra tidligere studenter og kolleger både på UiB og internasjonalt tyder på at det ikke alltid går like glatt.

I gamle dager var han beryktet for sin brutale bruk av rød rettepenn. Nå jobber han digitalt, men krever fremdeles maks innsats. Det kaster av seg.

– Jeg er mest stolt over arbeidet vi har gjort de siste fem-seks årene.

Vi har funnet ut at hørselshallusina-

sjoner er knyttet til skade i venstre tinningslapp, der nervecellene setter i gang noe av seg selv som gjør at pasientene hører lyder uten at det finnes noe som kan høres med ørene.

Hos en schizofreni-pasient settes det i gang noe på nervecellenivå.

Men der stopper kunnskapen i dag.

Vi vet ikke hva det er som gjør det, om det for eksempel er en genetisk feilprogrammering.

Hvilke spørsmål ønsker du å få besvart?

– Jeg har bare tre år igjen før jeg går av med pensjon og bare ett spørsmål igjen: Å forstå hørselshallusinasjon. Hvordan oppstår de i hjernen?

Hvorfor oppstår de i hjernen? Hva skal vi gjøre med dem?

Rekker du det? nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

13

hubrointervjuet

Kenneth Hugdahl

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror at vi vil komme et lite stykke videre på forståelsesdelen. Men å finne nye behandlingsopplegg, det vil ta lenger tid. Selve grunnoppdagelsen for schizofrenimedisinene vi har i dag er 50 år gamle! Det har skjedd en kvantitativ forbedring, der vi lapper på det vi har. En kvalitativ forbedring, derimot, er å skape noe helt nytt. Det er det jeg ønsker.

Treningsfantomet Hugdahls håp får ham til å kjøre seg selv hardt. Han jobber til utpå kvelden, før han mellom klokken 21 og 22 tilbakelegger sin faste syv kilometer lange joggerute, syv kvelder i uken.

Etter løpingen jobber han videre.

Tidligere holdt han koken til to-tre om natten og stilte på jobb igjen åtte neste morgen. Nå tørner han stort sett inn ved midnatt.

– Jeg kan ikke påstå at jeg har stor omgangskrets. Tidligere skolekamerater har jeg stort sett ingen kontakt med, sier professoren.

Kravstor, lojal og utålmodig. Hugdahl er enig i karakteristikkene han blir gitt.

– Utålmodigheten skyldes at jeg vil få ting gjort, understreker han.

Så du tar deg ikke en fredagspils for å koble av?

– Nei, jeg har aldri vært ute på fredager med kompiser og drukket øl eller pusset seilbåter. Jeg har aldri hatt noen hobby.

Men Hugdahl bekjenner at han har en fortid som golfer. Han tok både kurs og privattimer da han flyttet til Bergen for et professorat i 1984. Et halvår senere kastet han køllene for godt. Han var udugelig i svingslag.

Hugdahl humrer litt.

– Snakk om utålmodighet! Men om man ikke kan den grunnbevegelsen, kan man aldri spille golf.

Det blir bare tull. Ting jeg ikke får til fortsetter jeg ikke med i et slags absurdum, sier hjerneforskeren.

Hugdahl ser ikke bort ifra at det er derfor han har hatt suksess. Han er ikke av typen forskere som er så forelsket i sine egne ideer at han blir sittende fast.

– Man må gi opp ideene når det viser seg at de faktisk ikke holder mål. Jeg har nok en lavere terskel enn mange av minekolleger for å gi opp ideene mine når de ikke gir resultater.

Frykter idédøden Vitenskap er enkelt, mener hjerneeksperten. Den handler om å ha en idé.

Selv får han ideene når han jogger.

Alle kan få dem, påpeker han. De er

gratis. Man trenger verken pengebevilgninger, laboratorium eller noe overhodet. Forskning, derimot, krever midler. Meltzerprisvinneren frykter at forskertalenter går tapt i utviklingen.

– Det har blitt for mye fokus på forskningsaspektet. Vi holder på å glemme bort ideene. For å få en forskningsbevilgning er det snart viktigere at jeg kan sette opp en samarbeidsliste med et antall forskere på størrelse med en norsk småby enn at det er noen gode tanker i prosjektet jeg søker om, fnyser Hugdahl og fortsetter.

– Vi blir så opptatt av viktigheten av nettverk og store forskergrupper.

Det blender oss. Hvor store nettverk og samarbeidsgrupper hadde vel Einstein og Darwin. Eller Newton? De største oppdagelsene i historien kommer fra tankevirksomhet. Rett nok har vi en annen verden i dag, men det har blitt en politisk slagside. Vi overvurderer troen på forskning og undervurderer troen på vitenskap.

Ståldisiplin Det lå ikke i kortene at Hugdahl skulle bli hjerneforsker.

– Jeg er adoptert. Statistisk sett burde jeg heller vært narkoman enn professor, analyserer forskeren halv­ironisk.

Tre om Kenneth Hugdahl: « Du kaster ikke bort tid hos Kenneth med fjas. Veilederstilen hans var ikke noe kjære mor-opplegg.

Det var konstruktivt, direkte og høyt vitenskapelig. Samtidig viste Kenneth også omtanke hvis det trengtes, utenfor den vitenskapelige arenaen. » Åsa Hammar, tidligere Hugdahl-student, psykologiprofessor og fMRI-forsker ved UiB/Haukeland Universitetssykehus

14

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

F akta Som barn av en alenemor ble han satt i fosterhjem fem måneder gammel, men ble ikke adoptert av fosterforeldrene før han nærmet seg tenårene. Familien hadde ingen utdannelse og Hugdahl tror ikke han hadde fått det heller, om det ikke var for den militante gymlæreren som insisterte på å kalle ham ved fødenavnet Karlsson selv om han brukte Hugdahl allerede før han formelt ble adoptert.

Gymlærerens mangel på respekt gjorde Hugdahl allergisk mot arroganse.

Dette i kombinasjon med adoptivfarens mantra om at kunnskap var veien ut av arbeiderklassen, tente en gnist.

– Jeg lærte tidlig mestring. Man må ta tak i livet selv. Ingen gjør det for deg.

I sjette klasse hadde jeg en fantastisk lærer og tok et valg. Jeg skulle bli best på skolen. Det ble jeg.

Samme metode brukte Hugdahl da han sluttet å røyke 30 sigaretter daglig.

Bråstopp. På dagen. Eks-hippien siterer Nike: – «Just do it».

Mener du at man må ta seg sammen?

Hugdahl rister iherdig på hodet.

– Absolutt ikke!!! Jeg er snarere ganske myk. Jeg har ingenting av den der «ta deg sammen og få noe gjort i livet»-innstillingen. Snarere motsatt: Jeg gir til tiggere på gaten.

Kanskje er rausheten en slags tilbakebetaling. Fremdeles kan han ikke fatte

at UiB ga et professorat til en 36-åring, hvilket var uvanlig på den tiden, og at selv de med høyest tittel behandlet ham som en likemann. Elitismen han opplevde i hjemlandet, var fraværende.

Konen Märit får æren for at paret grep sjansen og flyttet til Bergen. Hun hadde lest i magasinet Alt om Mat at Bergen hadde så god, fersk fisk.

Regnet da?

– Det har aldri bekymret meg. Jeg fungerer like godt i regn som i sol. Bergen og UiB var kjærlighet fra første stund.

Det er et fantastisk sted.

Går det an for en forsker å gi seg hen i kjærligheten?

– En forsker er et helt vanlig menneske. En forsker har kjærlighet, sinne, misunnelse, fråtseri…, svarer Hugdahl før han brister i latter og frydefullt klinker til: – Alle de syv dødssyndene.

fMRI-gruppen i Bergen • Hugdahl har gjort seg bemerket som leder for fMRI-gruppen i Bergen, en gruppe som har gjort pionerarbeid innen fMRI-forskning i Norge.

• fMRI står for «funksjonell magnet resonans avbildning», og er en avbildning av hjernen.

• fMRI-gruppen i Bergen fikk høsten 2002 status som Nasjonalt kompetansesenter for fMRI. • Gruppens forskning søker å løse gåten om at mennesker kan høre stemmer som rent fysisk ikke er der. Ved å forstå dette og hva som skaper opplevelsen av å høre stemmer, kan det med tiden skapes nye behandlingsmetoder og medisiner.

• Hugdahl og fMRI-gruppen er blant de internasjonalt ledende i hjerneasymmetri, og har etablert en internasjonal database med dikotisk lytting-data som andre forskere kan benytte.

• Gruppen knytter sammen grunnforskning og psykiatriske lidelser som ADHD og schizofreni, samt språkrelaterte problemer som dysleksi.

• Hugdahls forskergruppe ved UiB og Haukeland Universitetssykehus er medlem av Normert senter for fremragende forskning, KG Jebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser samt tidligere medlem av The Nordic Center of Excellence in Cognitive Control.

• Les mer om fMRI-gruppen på nett: fmri.uib.no

« Kenneth Hugdahl er en dedikert forsker, en mann med integritet og omsorg for andre. Han er en av gigantene i hjernefunksjonsforskning. » Michael Corballis, psykologiprofessor ved University of Auckland, New Zealand « Kenneth har arbeiderklassebakgrunn og har gjort en klassereise. Det tror jeg har vært viktig i hans forskerkarriere. Vise at man kan, ikke gi opp, at det går. Just do it! » Märit Hugdahl, Kenneth Hugdahls ektefelle

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

15

TEMA

Europa

16

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

Førsteamanuensis Torgeir Skorgen, Institutt for framandspråk, UiB

Professor Helge Vidar Holm, Institutt for framandspråk, UiB

Europas grenser Grensene i Europa endrar seg, både mentalt og geografisk. Men kor går desse grensene? Tekst Jens Helleland Ådnanes foto Eivind Senneset

Professor Sissel Tone Ågot Lægreid, Institutt for framandspråk, UiB nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

17

TEMA

Europa

« Finanskrisa i Europa har aktualisert grenseproblematikken. »

S

issel Lægreid, du skal ha sagt de er besette av grenser. Kvifor er de det?

Sissel Lægreid (SL): Det kan eg ikkje hugsa eg har sagt. Men at omgrepet grenser er ein viktig del av det me forskar på er jo rett. Det viktigaste er spørsmål som: Kva er Europa? Kvar går grensene, og kvar har dei gått? Kven er innanfor og kven er utanfor? Og som humanistiske forskarar er me på jakt etter førestillingar om Europa og europearen i litteratur, teater og kunst.

Torgeir Skorgen (TS): Noreg er eit godt døme på at grenser kan vera så mangt. I nord grensar vi både til Russland og Finland. Ein har dei statlege grensene, men i Finnmark har ein alltid hatt samhandel på tvers av grensene, Pomorhandelen. Grenser er ikkje berre skal, dei er også membranar. Ting flyt gjennom. Grenser er fleksible.

Og det gjeld ikkje berre Finnmark, men Europa også?

TS: Ja. Når vi snakkar om grensene i Europa er ikkje det noko som berre kan definerast fysisk og geografisk. Ser ein til dømes ein film av Fellini vil ein gjerne tenka at det er ein typisk europeisk film. Så grenser er også mentale.

Som kontinent har jo Europa ei ganske tydeleg grense i vest – havet. Men i aust vert det meir komplisert. Er Russland ein del av Europa? Er Tyrkia med? Her ser vi at det er store rom for forhandlingar og diskusjon.

Finst det eit erke-Europa?

SL: Mange snakkar om «Europas hjarte», men kvar ligg no eigentleg det? Mange vil kanskje seia at det er i Tyskland ein stad. Austerrike? Ungarn kanskje? Det har alltid endra seg.

TS: I samband med nedskytinga av det malaysiske passasjerflyet uttalte utanriksminister Børge Brende at vi ikkje

18

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

kan tolerera at Russland tillèt lovlause tilstandar midt i hjartet av Europa. Det vil jo seie at det er midt i Ukraina i dette tilfellet. Han flytta våre mentale grenser med utsegna si.

Helge Vidar Holm (HVH): Me har alltid arbeidd med aktuelle problemstillingar i denne gruppa. Lenge dreidde det seg om Tyrkia sitt forhold til EU, så kom striden om Ukraina og EU-tilknyting.

SL: Og finanskrisa i Europa har også aktualisert grenseproblematikk. Kven var utanfor og innanfor då, kven var motoren i Europa?

HVH: Og det har alltid med ein mental geografi å gjera.

Er det mange som forskar innan dykkar felt?

SL: Det er det, og for oss er det viktig med eit breiast mogleg tverrfagleg og internasjonalt samarbeid. Faktisk søkjer me no EU om midlar innanfor Horisont 2020 til eit prosjekt om kulturelle minoritetar i Europa. Det er eit samarbeid med Universitetet og Kunstuniversitetet i Bukarest, samt Humboldt-universitetet og Zentrum für Antisemitismusforschung i Berlin.

Kva rolle spelar religion i den mentale geografien de snakkar om?

HVH: Eg høyrte på radioen i dag at det mest vanlege gutenamnet i Oslo no er Mohammed. Per og Pål er utklassa i hovudstaden. Det viser kvar vi er, på mange måtar, og det er noko me må forholda oss til. Dette er Europa i dag. No er ikkje berre jødar og romfolk «the interior other» i Europa, men også muslimane.

Og som forskarar prøver vi å diskutera korleis dette kjem til uttrykk gjennom kunst og språk.

Korleis vart førestellinga om Europa til?

SL: Europa var i mange hundre år det same som kristendommen. Dei vart nytta

som synonyme omgrep. Men omgrepet Europa har endra seg og det er altså det vi fokuserer på.

SL: Det er to typar grenser vi studerer, og som kan brukast til å forstå dette. Det eine er det vi kallar «utanfor/innanfor-grenser». Når vi tenkjer oss erke-europearen, kven er det då vi tenkjer på som ikkje-europearen? I vår tid må vi seia at det er muslimane som har blitt presentert som dette, som ein trussel mot Europa. Særleg i media, og særleg etter 11. september.

TS: Slik var det for hundrevis av år sidan også. På 1400-talet kjende Europa seg truga av Det ottomanske riket. Paven sa at europearane måtte samla seg og med Guds hjelp driva tyrkaren ut. I mange hundre år er det dei kristne som er innanfor, og dei ikkje-kristne som står utanfor. Dette legg grunnlaget for den mentale geografien. Det andre er kven som har vore rekna som å vera verdige til å verta rekna som europeiske. I vårt samfunn har dei som har hatt eit nomadisk levesett ofte vore utanfor. Tenkjer vi på samar som europearar, til dømes?

Ligg det mykje makt i å kunne definera kven som er utanfor og innanfor, verdige og uverdige?

SL: Det er det hegemoniske perspektivet som er viktig her. Det er nokon som dominerer og nokon som blir dominerte.

HVH: Særleg for meg som har jobba med fransk har dette vore heilt sentralt.

For franskmenn er det det franske som er universelt. Det universelle mennesket er fransk og dei universelle verdiane er franske, republikanske og så vidare. Det vert brukt som eit argument i mange ulike samanhengar.

Tillèt dei som har definisjonsmakta folk å vera annleis?

HVH: Slørproblematikken er eit døme på at det ikkje alltid er tilfelle. Forbodet

F akta Europas Grenser • Forskargruppe som vart etablert i 2007.

mot slør i Europa kom først i Frankrike.

Det har forplanta seg til andre land, men Frankrike har eit heilt anna forhold til menneske frå dei tidlegare koloniane enn for eksempel Storbritannia.

SL: Det har gjerne vore dei sentraleuropeiske landa som har vore tonegivande for det europeiske. Italia, Frankrike, Nederland og Tyskland i litt ulike periodar.

Estetikk er viktig for dykk. Er det grenser i kunsten?

SL: Også her spelar hegemoniet ei rolle. Kva kulturuttrykk tenkjer vi på som europeiske? Det handlar ikkje berre om dei vert til i Europa eller ikkje, men om dei svarar til ein viss europeisk danningsnorm eller – kultur.

TS: Ja, Fellini sine filmar ser vi på som europeiske. Men filmen Børning, med desse austlendingane som køyrer rundt i Amcar, vil ein ikkje tenkja på som typisk europeisk, fordi han står fram som amerikansk i sjangeren. Eg har for så vidt ikkje sett den filmen.

Nokon grupper, som romfolk og jødar, har tradisjonar for å flytta seg på tvers av grenser. Korleis passar dei inn i Europa og definisjonane?

HVH: Jødane har alltid hatt ei særstilling i Europa. Slik har det vore historisk, men i dag er det primært muslimane som spelar rollen jødane brukte å ha.

Men kvifor har jødane vore i ei særstilling?

TS: Europa har vore oppfatta som kristent, sjølv om det fanst eldre kristne kulturar i Midtausten og i Afrika. Men då er vi innanfor den mentale geografien att. Europa vert tenkt på som kristendommens kontinent på 1400-talet. Og då vert jødane oppfatta som ein særleg trussel, fordi dei er konkurrentar til statusen Paktens Folk. Kristendommen vert ståande i ei tvitydig rolle som et-

• Tilknytt Institutt for framandspråk ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Skal skapa tverrfagleg, internasjonalt forskingssamarbeid om og med grensedialogar og grensekryssarar mellom aust og vest.

• Samlar forskarar frå disiplinar som teatervitskap, litteraturvitskap, kunsthistorie samt ymse språk.

• Søkjer støtte til eit nytt forskingsprosjekt frå EU sitt åttande rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont 2020.

• Leiargruppa er sett saman av Lillian Jorunn Helle, Helge Vidar Holm, Sissel Tone Ågot Lægreid og Torgeir Skorgen.

• Andre medlemmer i gruppa er Siri Skjold Lexau, Knut Ove Arntzen, Michael Grote, Sigrun Åsebø, Anna Heermann og Zeljka Svrljuga.

• Les meir på: uib.no/fg/europas_g

terkomaren til jødedommen historisk sett, samstundes som ein er konkurrent om å vera det utvalde folk.

Men grenser er jo fleksible, er det framleis slik at jødane er konkurrentar til det europeiske kristne?

SL: Nei, det har skjedd ei forskyving i meir moderne tid. Mange vil trekkja fram jødane som eit døme på typisk sentraleuropeisk kultur i dag. Det kan vera musikken til Gustav Mahler, det kan vera psykoanalysen til Sigmund Freud, for ikkje å snakka om at Marx var jøde.

Det er ein del av Europas historie at det var her Holocaust fann stad. Etter det har det oppstått ei ny forteljing om at Europa er samla i ei felles forplikting om at noko slikt aldri skal skje igjen.

HVH: Og det er aktuelt att. Akkurat no ser vi ei heilt klar bølgje av antisemittisme i Europa, ikkje minst i Frankrike, med klare talsmenn for antisemittisme både mellom kunstnarar og intellektuelle. Mange refererer til Israel/

Palestina-konflikten, men det er også gammal antisemittisme heilt tilbake til Dreyfus-saka. Det var tabu etter andre verdskrig, men har no dukka opp att gjennom skjending av synagogar og liknande. Det at dette aldri skulle skje att, er ikkje heilt rett. Til dømes er det sterke antisemittiske grupperingar innan Front National.

Skapar grenser tryggleik, eller kan det også skapa kaos og utryggleik?

SL: For dei som definerer seg som innanfor skapar det ein tryggleik, for dei vil ha ei grense mot dei andre. Dei som har definisjonsmakta ser på grenser som tryggleik.

HVH: Grenser kan skapa kulturutveksling, men det kan også hemma kontakt og vera noko som skapar konflikt.

Konfliktar i det 20. århundre har hatt grensetenking, både mentalt og fysisk som årsak.

SL: Avgrensing er heilt grunnleggjande for å skapa identitet. Det er eit naturleg menneskeleg behov. Det er heilt naudsynt å ha grenser, elles vert det kaos.

Men konsekvensen er at nokon vil sitja med definisjonsmakta og avgjera kven som er inkludert eller ekskludert. Det er altså det vi i gruppa Europas Grenser tematiserer utifrå våre forskingsfelt innan humaniora.

TS: Det er også nasjonalstaten sitt dilemma. Alle statar må føra kontroll med sine nasjonale grenser. Når ein skal byggja ein nasjonal einskapskultur, som dei fleste nasjonar har gjort og gjer, dukkar det opp problem i eit fleirkulturelt samfunn. Dei som ikkje har definisjonsmakt, må haldast nede eller assimilerast. Utfordringa for Europa i dag blir å gjenoppfinna seg sjølv.

Europabildet må bli meir fleksibelt og inkluderande. Her kan humanvitskapane bidra til konstruktiv refleksjon.

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

19

TEMA

Europa

Er EU lost in translations?

Er det søte eller sure kirsebær som slipper unna tollmurene? Det er ikke alltid lett å vite hva som er lov når deler av EUs regelverk forsvinner i oversettelser mellom 24 offisielle språk. Tekst KIM E. ANDREASSEN

I

1993 importerte den tyske syltetøyprodusenten Konservenfabrik Lubella tre lastebiler med sure kirsebær fra Polen. Disse ble stoppet på grensen, og utifra EU-reglementet måtte importøren betale toll for bærene.

Syltetøyprodusenten nektet imidlertid å betale, fordi det i den tyske versjonen av EU-loven sto sort på hvitt at det kun var søte kirsebær som var pålagt toll. Problemet var at det på alle de andre EU-språkene sto at det var sure kirsebær som måtte fortolles.

Saken endte i EU-domstolen, som fant ut at dette rett og slett var en enkelt oversettelsesfeil i den tyske versjonen av EU-regelen. Men saken

måtte likevel helt til Luxembourg før syltetøyprodusenten fikk et svar.

– I mange tilfeller er det mye mer kompliserte språkproblemer og mer alvorlige konsekvenser enn i Lubellasaken EU-domstolen står overfor, sier førsteamanuensis Christian Franklin ved Det juridiske fakultet.

« Oversettelsene i EU tar lang tid og koster flere hundre millioner euro i året. » Franklin har forsket på hvordan EU-domstolen løser språkutfordringene som oppstår mellom ulike språkversjoner av EU-rettstekster.

– Språkmangfoldet i EU byr ikke bare på oversettelsesutfordringer, men også at lover og regler i verste fall anvendes forskjellig i de ulike medlemslandene, forklarer han.

Eurobabbel

Førsteamanuensis Christian Franklin, Det juridiske fakultet, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN 20

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

Roten til språkproblematikken er at EU plikter å respektere medlems­ landenes kultur, historie og språk. Da EU ble opprettet som Det europeiske

fellesskap (EF) på 1950-tallet, var det bare snakk om seks medlemmer med fire ulike språk.

I dag har EU 28 medlemsland med 24 offisielle språk. Alle EU-borgerne har rett til å henvende seg på sitt eget språk til EU-institusjonene. De har også rett til innsyn i saksdokumenter og lovtekster. Dermed blir alle lover og regler oversatt til alle medlemslandenes språk. Dette berører også EØS-landene. For eksempel kommer 20 prosent av Norges lover og regler fra EU. For å respektere medlemmenes kultur har EU ansatt 600 fulltidsoversettere og 3 000 freelanceoversettere.

I tillegg har unionen 2 000 lingvister til disposisjon og man bruker simultan­ oversettere i EU-domstolen.

Alle EU-rettstekstene, traktatene, sekundærlovgivningene, forordn­ ing­ene og direktivene oversettes til 24 forskjellige språk og alle er like autentiske. Det vil si at alle er rettslig bindende. I tillegg til to traktater på 24 språk, kommer det hvert år ut 2 500 rettslig bindende tekster. Selv om en tekst skrives på ett språk, må det likevel oversettes til 23 andre.

– Oversettelsene tar lang tid og koster flere hundre millioner euro i året, til tross for at alle medlemslandene er opptatt av å begrense kostnadene i EU-budsjettet etter finans­krisen, påpeker Franklin.

Ett språk, én union Det som i utgangspunktet skulle lette samarbeidet mellom europeiske land, kan av og til virke som en byråkratisk bremsekloss. Men man prøver å gjøre visse grep, ifølge Franklin.

– EU-kommisjonen jobber i praksis kun med engelsk, tysk og fransk.

I det daglige arbeidet i gangene snakkes det kun engelsk, bortsett fra i EU-domstolen, hvor mesteparten av arbeidet foregår på fransk, forteller jussforskeren.

Han er klar på hva som må til for å forbedre språksituasjonen.

– Den beste løsningen hadde nok vært å innføre ett språk, og engelsk er språket som brukes av de fleste.

Forslag om å begrense antallet språk har dukket opp gjentatte ganger. For eksempel har FN 193 medlemmer, men bare seks offisielle språk. Men tunge politiske og rettslige grunner gjør at man hver gang går bort fra å gjøre noe med dette. I tillegg er det ingen land som klarer å bli enige om hvilket språk som eventuelt skulle gjelde.

– Ett år var det en aprilspøk som gikk ut på innføre latin som EUspråket, humrer Christian Franklin.

FRA BABELS TÅRN TIL EU: Når EU-domstolen kommer med sitt svar på et oversettelses­ problem, så finnes det ingen ankemulighet.

Men på grunn av ulik tolkningspraksis er det ikke alltid lett å forutsi det endelige ­utfallet.

FOTO: JAMES BURGER/NTB SCANPIX

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

21

TEMA

Europa

Ser ingen fremtid i Spania Spania brukte å importere arbeidskraft. Nå flytter spanjoler fra hjemlandet.

Også til Norge. Hva driver dem hit og hvordan opplever de livet i nord?

Tekst

SOLRUN

DREGELID

I

2008 slo finanskrisen inn over Europa for fullt. Særlig Sør-­ Europa ble hardt rammet. Land som tradisjonelt har vært mottakere av migranter ble nå sendere av dem.

Fra 2008 til 2012 reiste 700 000 spanjoler fra hjemlandet. I Norge bosetter det seg i dag rundt 1 500 spanjoler i året, mot 100 for ti år siden, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Men ifølge spanske migranter selv er det ikke nødvendigvis «arbeidsledighets­ krisen» som er hovedårsaken til at de forlater Spania.

– Særlig de høyt utdannede peker på en samfunnskrise som en viktigere årsak til at de dro enn høye ledighetstall. De peker på korrupsjon, svindel, null tiltro til politikere og generelt liten tro på en fremtid i landet sitt.

Nesten ingen av de høyt utdannede peker på den økonomiske krisen som hovedårsak til at de forlot landet sitt, sier Susanne Bygnes, postdoktor ved Sosiologisk institutt ved UiB.

Høyt utdannede spanjoler flykter Dette er en av konklusjonene som kommer frem i Bygnes sitt fireårige

22

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

forskningsprosjekt Labour Migration in uncertain times: migration from Spain to Norway, som har fått støtte fra Norges forskningsråd.

Konklusjonen i studien, som ennå ikke er publisert, er i tråd med resultatene fra en kvantitativ undersøkelse fra European University Institute (EUI). Den viser at bare 29 prosent av høyt utdannede spanjoler oppgir arbeidsledighet som årsak til at de forlater landet, mens hele 47 prosent sier migrasjonen skyldes manglende tro på en fremtid i Spania.

– De aller fleste av de høyt utdannede jeg intervjuet hadde jobb, eller mulighet for jobb, i Spania. Ta for eksempel Theodor. Han hadde økonomisk trygghet og jobb gjennom et familiefirma, men valgte likevel å dra fordi «han så ingen fremtid i Spania», forteller Bygnes.

Theodor er en av 22 spanjoler med mastergrad eller mer som Bygnes har intervjuet i sin studie av spanske migranter som har kommet til Norge etter kriseåret 2008. Nå er hun i siste fase av å intervjue en tilsvarende gruppe lavt utdannede

spanjoler. Gjennom dette utvalget håper forskeren å gjøre det mulig å sammenligne de to gruppene, i tillegg til å skape en bredde i materialet.

De lavtutdannede følger etter Bygnes tolker de høyt utdannede spanjolenes vegring mot å skylde på krisen som årsak for utvandring som en måte å distansere seg til stigmaet knyttet til denne – nemlig arbeidsledighet og økonomiske problemer.

– Det kan også se ut som at de ønsker å markere et skille mellom seg selv og spanjoler med lav utdannelse.

Gjennom det medieskapte bildet antar de, som vi gjør her i Norge, at de lavt utdannede spanjolene forlater landet på grunn av mangel på jobb og penger, sier Bygnes.

Det ser de også ut til å gjøre, i langt større grad enn spanjoler med høy utdannelse.

– Inntrykket mitt er at lavt utdannede spanjolene angir den økonomiske krisen og arbeidsledighet som den fremste årsaken til at de kommer til Norge. Men også de lavt utdannede sier at liten fremtidstro,

GO NORTH! Både høyt- og lavtutdannede spanjoler sliter med å finne seg jobb i hjemlandet. Stadig flere velger å reise nordover i Europa, inklusive til Norge, for å søke arbeid. FOTO: ANdres kudacki/AP/NTB SCANPIX

« Spania har snart mistet én million mennesker til andre land, og svært mange av disse har høy utdanning. » korrupsjon, økende sosiale forskjeller og nedbygging av det sosiale sikkerhetsnettet er viktige årsaker til at de dro, forklarer hun.

Sannheten bak mediebildet Bakgrunnen for at Bygnes ønsket å finne ut av de reelle årsakene til sør/nord-migrasjonen, var medias fremstilling av migrantene som økonomiske Eurokrise-flyktninger, som flyktet grunnet mangel på jobb og penger.

– Det har vært forsket mye på migrasjonen fra øst til vest, mens sør/ nord-migrasjonen innenfor Europa nærmest er et blankt ark. Jeg ønsket

derfor å finne ut hvordan virkeligheten faktisk så ut, forteller Bygnes.

Hun peker på at det er viktig å forstå årsaker til sør/nord-migrasjon.

Ved å kjenne til hvorfor folk drar, kan norske myndigheter tilrettelegge bedre for dem som kommer.

For spanske myndigheter, som i dag opplever en enorm «hjerneflukt», er kunnskapen ekstra viktig.

– Spania har snart mistet én million mennesker til andre land, og svært mange av disse har høy utdanning. Det er viktig for spanske myndigheter å vite årsakene til at de drar, slik at de kan gjøre noe med problemet, sier Bygnes.

Hvordan opplever spanjoler det norske samfunnet?

– De synes det er vanskelig å bli kjent med nordmenn og mange sliter med klimaet. Bortsett fra det er mange av de høyt utdannede spanjolene nokså begeistret. Særlig verdsetter de at arbeidstiden er så regulert, og at

det faktisk går an å kombinere jobb med et familieliv. De lavt utdannede spanjolene peker på at de har det bedre i Norge enn i Spania, men føler at de blir utnyttet. Tidligere sammenlignet de seg med andre i det spanske arbeidsmarkedet som også ble utnyttet, men her sammenligner de seg med nordmenn som har langt bedre vilkår. De føler derfor urettferdigheten mer på kroppen, sier postdoktor Susanne Bygnes.

Postdoktor Susanne Bygnes, Sosiologisk institutt, UiB. FOTO: SOLRUN DREGELID

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

23

TEMA

Europa

Google sletter deg I mai 2014 fattet EU-domstolen en avgjørelse som påla Google å slette enkelte resultater fra søke­ resultatene sine. Dette kan få store konsekvenser for informasjonsfriheten i Europa.

Tekst

Solrun

Dregelid

E

n spansk advokat klaget Google inn for domstolen, og resultatet ble at søke­motoren ikke lenger kan vise en 16 år gammel avisnotis.

Notisen fortalte at advokaten måtte selge boligen sin på tvangsauksjon for å dekke gjeld til sosialtjenesten.

Dommen betyr at EU- og EØSborgere kan kreve at søkemotorselskaper sletter søkeresultater som er mangelfulle, irrelevante, utdaterte eller overdrevne.

– I vår avgjorde 15 dommere i EU viktig politikk om personvern versus informasjonsfrihet. Noe Stortinget normalt ville brukt årevis på å diskutere. Statens advokater kunne vært til stede og lagt frem norske myndigheters syn på dette, men regjeringen

– Norske myndigheter og forskere må følge EU-domstolen tettere, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Det juridiske fakultet, UiB. FOTO: SOLRUN DREGELID

24

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

sendte ingen representanter, forteller Halvard Haukeland Fredriksen, professor ved Det juridiske fakultet.

Ved utgangen av september 2014 hadde Google mottatt omkring 120 000 krav om sletting, og akseptert rundt halvparten av dem. Bare på Google har altså 60 000 lenker forsvunnet fra søkene. Også andre søkemotorer, som Microsoft-eide Bing, har mottatt et betydelig antall krav om sletting av lenker til det enkeltpersoner betrakter som uønsket informasjon.

Når politikk blir juss Google-dommen viser hvordan politikk kan bli til juss. Norske myndigheter kunne vært med på å påvirke, men valgte å la være. Når politikk blir til juss kalles det på fagspråket rettsliggjøring av politikk; et tema Fredriksen er opptatt av i sin forskning.

– I EU er de lovgivende organene relativt svake, og EU-domstolen tilsvarende sterk. Da setter dommerne presedens for EUs politikk – politikk det norske Stortinget må forholde seg til. Derfor må norske myndigheter, i tillegg til å være til stede i rettssakene, få til tverrfaglig forskning hvor jurister og samfunnsvitere under­ søker hvordan EU-retten utvikler

« I EU er de lovgivende organene relativt svake, og EU-domstolen tilsvarende sterk. » seg og hvordan Norge blir påvirket av dette, foreslår forskeren.

Google-dommen påvirker Norge, fordi dommen fører til en kraftig utvidelse av personverndirektivet. Et direktiv som er innlemmet i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Alle virksomheter som samler inn informasjon i bred skala, i tillegg til selskaper som kjøper og benytter slik informasjon for å tilby tjenester til det europeiske markedet, vil nå være omfattet av direktivet.

En lukket domstol Det var imidlertid langt fra alle i EU som var enige i utvidelsen av direktivet. EU-statene, EU-kommisjonen og EU-domstolens egen general­ advokat mente at direktivet, slik det er formulert i dag, ikke gir opphav til en «rett til å bli glemt».

Før dommen falt advarte EUdomstolens generaladvokat blant annet mot en ofring av ytrings- og informasjonsfriheten på person­ vernets alter. Han pekte også på faren for at søkemotorselskapene vil kunne reagere med nærmest automatisk aksept av alle krav om sletting, noe som potensielt vil få store konsekvenser for informasjonsfriheten.

– En av utfordringene med dommer i EU-domstolen er at eventuell indre uenighet mellom dommerne

holdes hemmelig. Det er heller ikke gode begrunnelser for alle dommene, som har en litt fransk stil over seg: «Retten har talt. Punktum.» Dette skaper praktiske problemer for forståelsen av dommene, men også prinsipielle problemer for en opplyst offentlig debatt om svært viktige politiske spørsmål, mener Fredriksen.

Viktig å følge EU-domstolen tett Han peker på at det ikke er mulig for norske myndigheter å gjøre noe med selve rettsliggjøringen som foregår i EU, men at man har mulighet til å påvirke jussen ved å være til stede i rettssakene.

– Regjeringen har fremhevet viktigheten av å delta i EUs rettsprosesser, men prioriterer likevel ikke å sende noen til viktige rettssaker som disse. Med tanke på de politiske konsekvensene de to dommene i vår vil få for Norge, synes jeg det er merkelig at vi valgte å sitte på sidelinjen, sier han.

Han peker på at bestemmelsene i EUs pakt om grunnleggende rettigheter også nevnes i Den europeiske menneskerettskonvensjonen som trådte i kraft 3. september 1953 og ble ratifisert av Norge samme år.

Jussprofessoren mener at den siste tids rettsavgjørelser viser hvor viktig det er å følge EU-domstolen tett.

– Vi må ikke bare følge de enkelte avgjørelsene, men også domstolen som sådan. EU-domstolen er en helt sentral aktør i utviklingen av rettsregler som via EØS-avtalen får direkte konsekvenser for Norge, fastslår Halvard Haukeland Fredriksen.

UTPEKT AV GOOGLES HÅND: Kan EU-dommen som pålegger Google å sette personvern fremfor ­informasjonsfrihet bli en utfordring for demokratiet? FOTO: MARK LENNIHAN/AP/NTB SCANPIX

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

25

TEMA

Europa

FOTO: WALTER BIBIKOW/NTB SCANPIX

Tyske Nordrhein-Westfalen har 17 millioner innbyggere og skårer

6,1 på innflytelsesskalaen i EU...

FOTO: FUNKYSTOCK/NTB SCANPIX

...mens ungarske Nógrád har 200 000 innbyggere og skårer

26

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

3,3

Føderale land vinner i EU Michaël Tathams forskning viser at store selvstyrte regioner har mest innflytelse i Brussel. – Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, mener forskeren. Tekst Solrun Dregelid

T

il tross for at EUs regioner står for 250 av 3 000 lobbyvirksom­heter som opererer i Brussel, har det vært overraskende lite forskning på regionenes innflytelse på EU-systemet.

Nå har førsteamanuensis Michaël ­Tatham ved Institutt for sammenlignende politikk gjort en undersøkelse, der han intervjuet 300 senior-embetsmenn i 60 regioner i fem EU-land om hvordan de opplevde sin innflytelse i Brussel.

– Generelt fant jeg at regionene har relativt liten innflytelse på beslutningene som tas i Brussel. De er også nokså samstemte i denne oppfattelsen, sier Tatham, som nylig publiserte resultatene av undersøkelsen i tidsskriftet International Studies Quarterly.

Innflytelse fra null til ti I undersøkelsen har Tatham brukt en innflytelsesskala fra 0 til 10, som måler gjennomslag i EU for ulik lobbyvirksomhet.

Skalaen viser at regionenes gjennomsnittlige innflytelse er 3,8, ,mens medianverdien for all lobbyinnflytelse er 4. Ifølge Tatham er dette i samsvar med annen forskning på lobbyarbeid i Brussel, som viser at lobbyistene har relativt begrenset innflytelse på Europakommisjonens avgjørelser.

Selv om innflytelsen er begrenset, betyr ikke dette at den er ikke-eksisterende. Noen interessegrupper og regioner har definitivt mer innflytelse enn andre. I studien fant Tatham for eksempel at Nordrhein-Westfalen i Tyskland, med 17 millioner innbyggere, skåret 6,1 på innflytelsesskalaen, mens ungarske Nógrád, med 200 000 innbyggere, skåret 3,3.

For å finne bakenforliggende faktorer som avgjør graden av innflytelse, så Tatham på regionenes innbyggertall, grad av autonomi og til slutt på deres aktivitet i Brussel.

– Forskningen min viser at store og desentraliserte regioner har mer innflytelse på Europakommisjonen enn små regioner

med lite autonomi. Jeg finner også at det lønner seg å være til stede. Dess mer kontakt regionene har med beslutningstakere i Brussel, dess mer gjennomslag får de, forklarer Tatham.

Han påpeker at graden av selvstyre bare ser ut til å ha betydning for innflytelsen dersom regionen er stor. Altså: Store regioner med autonomi har større innflytelse på Europakommisjonen enn store regioner uten autonomi. Små regioner med lite autonomi, slik som Nógrád, har minst innflytelse i Brussel.

En demokratisk utfordring Sett fra et demokratisk synspunkt kan det være bra at store regioner har mer makt enn små. Mer problematisk er det når makten øker med graden av selvstyre. Dette fører til den såkalte Matteuseffekten, som kort sagt går ut på at de mektige blir mektigere og de svake blir svakere.

– De store regionene med høy grad av autonomi får gjennomslag for flest saker i Brussel, noe som gjør at de vokser seg enda større og sterkere. Vi får en kumulativ effekt hvor de får stadig mer innflytelse i Brussel.

Det motsatte skjer med de små regionene, spesielt hvis de kommer fra sentraliserte land. De sterke blir sterkere, og de svake blir svakere. Dette er en utfordring for demokratiet, mener Tatham.

Denne utfordringen har dannet utgangspunkt for flere undersøkelser Tatham har foretatt. Blant annet sendte forskeren et spørreskjema til embetsmenn ved alle regionskontorene i Brussel. Her svarte embetsmennene på spørsmål om hvor ofte de opplevde at de «overkjørte» moderlandet med sine interesser i Brussel, og hvor ofte de opplevde samarbeid for å oppnå det samme utfallet.

– Svarene jeg fikk viser at i Brussel er samarbeid det vanligste forholdet mellom regioner og moderland. Konflikt mellom

regioner og moderlands interesser var veldig sjeldent, forteller Tatham.

Føderalisme kan lønne seg Han fant videre at regioner med høy grad av autonomi hadde det minst konfliktfylte forholdet til moderlandet. Dette var et overaskende funn fordi tidligere antagelser har vært at «sterke» regioner kan være fristet til å motarbeide moderlandet når de driver lobbyvirksomhet i Brussel.

– At vi faktisk fant den motsatte effekten tror jeg kommer av at «sterke» regioner i større grad kan påvirke moderlandets interesser via nasjonale kanaler. De får dermed mer dialog og sammenfallende interesser, sier Tatham.

Hva betyr dette for EU-landene?

– Det betyr at nasjonalstater ikke trenger å bekymre seg for å bli undergravd i EU hvis de desentraliserer makten. Føderalisme ser faktisk ut til å ha den motsatte effekten.

Landene får i sin helhet mer makt ved at de store, autonome regionene får mer å si i Brussel. Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, fordi denne innflytelsen ikke skjer på bekostning av moderlandets interesser, svarer Michaël Tatham.

Resultater av Tathams undersøkelser er blitt publisert i flere tidsskrifter de siste årene; deriblant Journal of European Public Policy i 2010 og Comparative Political Studies (CPS) i 2013.

Førsteamanuensis Michaël Tatham, Institutt for sammenlignende politikk, UiB. FOTO: SOLRUN DREGELID nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

27

TEMA

Europa

Millionstøtte til forskerutdanning EU-prosjektet MiND skal bidra til utdanning av morgensdagens forskere innen ADHD og autisme. Tekst KIM E. ANDREASSEN

D

et tverrfaglige forskningsnettverket MiND, hvor Universitetet i Bergen (UiB) er partner, fikk i september 2014 innvilget en søknad om cirka 3,9 millioner Euro (rundt 32 millioner norske kroner) gjennom EUs åttende rammeprogram Horisont 2020 (H2020).

MiND-prosjektet har fått støtten fra H2020s Marie Skłodowska-Curieprogram. Tildelingen skal finansiere lønn, reiser og møter for 15 doktorgradsstipendiater i seks land; hvorav to ved UiB. – Unge forskere skal lære metoder som strekker seg fra epidemiologi til genteknologi og kliniske studier for kunne utføre neste generasjons forskning innen nevropsykiatriske lidelser, sier professor Jan Haavik ved UiBs Institutt for biomedisin.

– Profilen for dette fireårige forskerutdanningsprosjektet passer perfekt for vårt tverrfaglige fors-

kningssenter, sier professor Stefan Johansson ved UiBs Klinisk institutt 2.

De to er også medlemmer av K.G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser, som er lokalisert ved Institutt for biomedisin.

Senteret er tverrfaglig sammensatt og representerer totalt fire institutter

« De fleste ADHD-pasienter tilbys medikamenter som ble utviklet for 50 år siden. »

og to fakulteter, i tillegg til Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin og Psykiatrisk divisjon ved Haukeland Universitetssykehus.

Unge forskere, nye metoder

Professor Jan Haavik ved UiBs Institutt for biomedisin (til venstre) og professor Stefan Johansson, Klinisk institutt 2, UiB. FOTO: UiB 28

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

Attention Deficit Hyperactive Disorder (ADHD) og autisme er arvelige og kroniske nevropsykiatriske sykdommer som i stor grad kan forringe livskvaliteten til pasientene. Utviklingen av nye medisiner og andre behandlingsmetoder går imidlertid utrolig langsomt. De fleste ADHDpasienter tilbys stort sett de samme medikamentene som ble utviklet for 50 år siden og det finnes knapt noen

virksomme medisiner mot autisme.

Doktorgradsstudentene i MiNDprosjektet skal benytte nye metoder innen genetikk og bioinformatikk.

De skal også utvikle cellemodeller og dyremodeller, for bedre å forstå mekanismene bak sykdommene.

Denne forskningen kobles opp mot MR-skanninger av hjernen til pasienter og kontrollpersoner, for å studere sammenhengen mellom genvarianter og hjernestrukturer.

MiND-forskerne skal også vurdere symptomprofilene ved ADHD og autisme og undersøke om de overlapper med andre medisinske og psykiatriske tilstander.

– Et av formålene med prosjektet er å oppnå en mer målrettet og effektiv behandling, blant annet i samarbeid med flere små og store firmaer i Europa, sier Haavik.

– Men noen forskningsgrupper i MiND-prosjektet skal også studere tiltak som faller utenfor tradisjonell farmakologisk behandling, som nye tilpassede dietter og psykologisk behandling, legger Johansson til.

Gjennom et trangt nåløye MiND-prosjektet koordineres av forskere ved Radboud Universiteit Nijmegen i Nederland, i en forskningsgruppe som Haavik, Johansson og deres UiB-kolleger har samarbeidet med i flere år.

GENERASJONSSKIFTE: I over 50 år har utviklingen av medisiner for ADHD og autisme stått på stedet hvil. Nå skal MiND-prosjektet utdanne en ny generasjon forskere i nevropsykiatri med formål å utvikle fremtidens medisiner. ILLUSTRASJONsfOTO: COLOURBOX

– Høsten 2014 har jeg forskningstermin og oppholder meg da for det meste i forskningsgruppen i Nijmegen. Dette gir en god mulighet for å samkjøre våre aktiviteter, forteller Haavik.

Haavik og hans kolleger sendte opprinnelig inn en søknad til Det europeiske forskningsrådet i 2012, men først etter flere runder med revisjoner fikk MiND-forskerne svar på at søknaden var blitt innvilget.

Nå håper forskerne å sparke i gang prosjektet i februar 2015.

– Det har vært en omfattende søknadsprosess og et trangt nåløye å komme gjennom. Men vi har fått god støtte fra administrasjonen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og UiBs sentraladministra-

sjon underveis. Gjennomføringen av forskerutdanningen vil også bli krevende, men nå gleder vi oss til å sette i gang, sier Haavik.

I tillegg til det nye EU-støttede prosjektet, så deltar forskere ved K.G. Jebsen-senteret i mange internasjonale prosjekter fra før. Forskere ved senteret samarbeider allerede med sine MiND-partnere på de EUstøttede prosjektene Aggressotype og Epimen, der UiB er koordinator.

– Siden 2013 har vi fått innvilget støtte til tre nye EU-prosjekter. Dette viser at senteret er en attraktiv internasjonal samarbeidspartner og forskningsprofilen for MiND-prosjektet passer perfekt til senterets strategi, sier Jan Haavik.

F akta MiND og Horisont 2020 • MiND-prosjektet er et såkalt Training Network og varer i fire år.

• Prosjektet omfatter forskerutdanning og utveksling av 15 doktorgradskandidater mellom universitet i Norge, Storbritannia, Sverige, Spania, Tyskland og Nederland.

• To doktorgrader vil være ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Prosjektet koordineres av Radboud Universiteit Nijmegen i Nederland.

• MiND er blitt tildelt cirka 3,9 millioner Euro (= 32 millioner kroner) fra Marie Skłodowska-Curie-programmet. Av dette går rundt 573 000 Euro (= 4,7 millioner kroner) til UiB. Tilskudd fra Norges Forskningsråd og andre kilder kommer i tillegg.

• Marie Skłodowska-Curie-prosjektene er en del av EUs åttende rammeprogram for forskning og utvikling, Horisont 2020/ Horizon 2020 (H2020).

• H2020 er EUs største forskningsprogram noen sinne, med nær 80 milliarder Euro til fordeling over syv år (2014–20).

• Les mer om ADHD-prosjektet ved UiB: adhdprosjektet.b.uib.no • Les mer om K.G. Jebsen Senterets forskning: uib.no/kgj-npd

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

29

UiB Globalt

UGANDA | The Matrix

På jakt etter mangfold Forskningsprosjektet The Matrix har undersøkt hvordan artsmangfoldet i Ugandas skoger har forandret seg gjennom de siste tiårene. Tekst SVERRE OLE DRØNEN

M

ålet er å bidra med kunnskap om hva som truer dette unike biologiske mangfoldet, og ikke minst hvordan det rikholdige dyre- og plantelivet i skogene kan sikres for ettertiden. Det er en kamp mot klokken.

– Iblant føler jeg at vi dokumenterer artene mens de forsvinner rett foran øynene

Postdoktor Amy Eycott ved UiBs Institutt for biologi (til høyre) og postdoktor Josephine Esaete fra Makerere University.

Foto: Sverre Ole Drønen.

30

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

på oss, sier postdoktor Amy Eycott ved UiBs Institutt for biologi.

Eycott er en av forskerne i prosjektet The Matrix; et samarbeid mellom UiBs Institutt for biologi og Det juridiske fakultet og biologer og jurister ved Makerere University i Ugandas hovedstad Kampala.

– Tanken bak prosjektet var å kombinere biologi og juss for å belyse de underliggende rettslige og samfunnsmessige årsakene til tap av biologisk mangfold. Makerereforskerne brakte sin unike kunnskap om regionens biomangfold, rettssystem og samfunnsforhold. UiB bidro med vår kunnskap om økologisk og juridisk teori og metode, forteller Eycott om det tverrfaglige prosjektet.

What is The Matrix?

Det er særlig regionen rundt Kampala forskerne har studert nøye. Men før vi

kommer så langt: Kan Eycott forklare hva en matrix er for noe?

– Når vi studerer dyr eller planter som hører til i et bestemt habitat, for eksempel i en skog, så kan vi se for oss landskapet disse artene finnes i som «øyer» av skog i et «hav» av andre habitater. Dette kan være vann, fjell, våtmark, og, i økende grad, menneskepåvirkede områder som jordbruksland, byer og veier, forklarer Eycott og fortsetter.

– Matrix er en betegnelse for alle deler av landskapet som ikke tilhører dyrets eller plantens habitat, men som likevel påvirker dem, for eksempel gjennom å hindre eller fremme bevegelse mellom skogene – noe som er veldig viktig for at arter skal kunne overleve i et landskap over lang tid.

Hun nevner befolkningsvekst i storbyene, utbygging av infrastruktur og fremveksten av industrielt landbruk som tre av de mest opplagte ytre påvirkningsfaktorene.

Disse ytre drivkreftene fører til at skogene blir stadig mindre og mer fragmentert, mens matrixarealet øker.

– Det er opplagt at jo mindre og mer isolert en skog eller et naturområde er, jo mer sårbar er artene som lever i disse habitatene, sier hun. – Men det er også viktig å forstå hvordan dyr og planter lever i mer eller mindre fragmenterte habitater, og ikke minst hvordan vi kan legge til rette for å bevare biologisk mangfold i slike områder.

Smått er godt – Det spesielle med alle de små skogholtene rundt Kampala, er at mange ikke tenker på dem som viktig for biomangfoldet, forteller postdoktoren og påpeker at store nasjonalparker bare er én faktor i arbeidet for å bevare artsmangfoldet for fremtidige generasjoner.

– Med The Matrix ville vi også se på hva de små skogsområdene mellom de store nasjonalparkene har å si for dyre- og plantelivet. Hvilke arter finnes her, og kan disse artene bruke skogholtene som fullverdige leveområder, eller som korridorer eller springbrett i landskapet?

Dette betyr ikke at prosjektet utelukkende fokuserte på de små skogene. En times kjøring øst for Kampala ligger den mektige Mabira-skogen, som er en av rundt 30 nasjonalskogsparker i Uganda. Her har forskerne gjort en rekke feltstudier.

– Uganda har en enorm befolkningsvekst.

I 2012 hadde landet en befolkning på rundt 35 millioner, men ifølge offisielle prognoser vil dette allerede i 2030 ha vokst til 50 millioner, sier hun.

– En sånn eksplosiv befolkningsvekst påvirker skogsområdene. Bare mellom 1990 og 2010 forsvant halvparten av skogs­ om­rådene som var med i oversiktene som var utgangspunktet for forskningen vår.

Og bakom krymper skogene Dette er dramatiske tall, men forskerne kunne ved selvsyn observere at statistikken i dette tilfellet ikke lyver. For skogene krymper, og i stadig økende tempo. Ikke minst på grunn av fremveksten av et mer industrielt landbruk, for å fø de mange nye munner.

Men det er ikke utbygging alene som er en utfordring, men hvordan fremtidig vekst vil finne sted. For at et land som Uganda vil fortsette å vokse de neste årene, både

økonomisk og i antall mennesker, er hevet over tvil.

– En av våre oppgaver er å bidra til at Ugandas hardt pressede konservatorer skal få bedre dokumentasjon og gode argumenter for å styrke arbeidet med bevaring av landets skoger og naturområder, sier Eycott.

Forskernes funn er både oppløftende og nedslående. For mens de på den ene siden har bidratt til å skape bevissthet om nødvendigheten av bevaring, også av mindre skogsområder og artsmangfoldet der, så er det høye mangfoldet i de små skogene utenfor de store nasjonalparkene og verneområdene også en kilde til bekymring.

– Problemet er at disse skogene som regel ligger på privat grunn og i liten grad er beskyttet av lovverket eller tatt med i planer for bevaring av natur og biologisk mangfold.

Den unge forskeren mister likevel ikke motet av den grunn.

– Gjennom prosjektet har vi utdannet to doktorgradsstudenter, som disputerer i disse dager. I tillegg er det en rekke mastergradsstudenter som har fått sin utdanning gjennom The Matrix. Hvis disse får jobber i forvaltningen i Uganda, kan de være med på å påvirke beslutningsprosessene, slik at dyre- og plantelivet i landet også blir hørt før man setter i gang med fremtidige utbyggingsprosjekter, sier Amy Eycott.

F akta The Matrix • Influence of the Matrix on Species Richness in Ugandan Forest Fragments er et forsknings­ prosjekt som kartlegger hvordan det omkringliggende matrix-landskapet påvirker dyr- og plantemangfold i Ugandas skoger.

• Samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Makerere University.

• Støttet av Norges Forskningsråd i perioden 2008–2014.

• Leverte sin sluttrapport til Forskningsrådet i mars 2014.

• Ledet av UiB-professorene Vigdis Vandvik og Richard Telford.

• Mer informasjon om prosjektet (kun på engelsk): uib.no/en/rg/EECRG/55396/matrix • Mer fra Institutt for biologi: uib.no/bio

HVA SKJULER SEG I DE UGANDISKE SKOGER? Disse bildene, tatt i forbindelse med forskningsprosjektet The Matrix, viser noe av artsmangfoldet forskerne har kartlagt som del av sitt arbeid. ALLE foto: Perpetra Akite

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

31

UiB Lokalt

SENTER FOR GEOBIOLOGI

Kartlegger Arktis for undersjøisk gruvedrift

Senter for geobiologi undersøker nyoppdagede aktive varmekilder på den arktiske midthavsryggen. Målet er å finne nye dyrearter og undersøke hvordan gruvedrift på havbunnen vil påvirke miljøet. Tekst KIM E. ANDREASSEN

I

juli og august var norske og utenlandske ­forskere tilknyttet Senter for geobiologi (CGB) på toktet Hydrothermal vent fields on the Arctic Mid-Ocean Ridge.

Ved hjelp av forskningsskipet G.O. Sars og høyteknologiske måle­ apparater kartla og samlet forskerne inn prøver fra nyoppdagede vulkanske dyphavsområder rundt Jan Mayen, som strekker seg fra 150 til 2 500 meter under havet. I disse områdene kan det befinne seg ukjent dyreliv og store mineralforekomster.

Med ubemannede undervanns­ fartøyer har forskerne så langt kartlagt vulkanske områder, og varmekilder i detalj. Dette gjøres ved hjelp av

32

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

ny sonarteknikk, som gir bilder med over hundre ganger større oppløselighet enn tidligere.

– Dette gir viktig nye kunnskap om vulkansk og hydrotermal aktivitet.

Det har også gitt oss ny informasjon om utbredelsen av metallavsetninger på havbunnen, sier toktleder Rolf Birger Pedersen ved CGB.

Yrer av liv på havbunnen Utenfor Jan Mayen ligger Mohnsryggen og Kolbeinseyryggen, som er en arktisk forlengelse av den midt­ atlantiske ryggen. Her glir kontinentplatene fra hverandre og skaper vulkansk aktivitet. Når sjøvannet presser seg ned i fjellsprekkene rundt det

vulkanske området, blir det varmet opp og pumpes opp til havoverflaten gjennom kanaler.

Rundt de varme kildene, hvor kokende vann og kjemiske avsetninger setter seg på bunnen, dannes det skorsteinssystemer (black smokers).

På det siste toktet tok forskerne geologiske og biologiske prøver av sjøfjell langs Mohnsryggen som ligger 80 kilometer nordøst for Jan Mayen, Kolbeinseyryggen og det såkalte Loke­slottet. De største under­ vannsfjellene er 3 000 meter høye.

Ved disse undervannsutgavene av Dovre og Jotunheimen finnes det et helt unikt dyreliv og mikroorganismer som klarer seg i ekstreme tem-

PÅ TOKT I ARKTIS: Scener fra toktet i juli-august 2014 i regi av Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen. Professor Rolf Birger Pedersen ved Senter for geobiologi (nederst).

FOTO: KIM E. ANDREASSEN OG SENTER FOR GEOBIOLOGI

« Data og prøver som samles inn under toktet vil gi ny kunnskap om biologi og geologi i dyphavet. » peraturer. Disse mikroorganismene utgjør selve røttene til det biologiske livet på jorden og kan kanskje si noe om hvordan livet på jorden oppsto.

– Vi har funnet over 50 nye arter i disse områdene siden senterets oppstart i 2007, sier Pedersen.

Biologene om bord på forskningsskipet har tatt mange prøver av disse organismene.

– Her snakker vi om helt nydannede geologiske landskaper og særegne økosystemer. Data og prøver som samles inn under toktet vil gi ny kunnskap om biologi og geologi i dyphavet, sier toktleder Pedersen.

Forskerne har også satt ut måleinstrumenter på havbunnen nord for Jan Mayen for å overvåke CO2utslipp fra vulkanene. Hensikten er å undersøke hvor store utslippene er, og hvordan de påvirker miljøet i området.

Undersjøisk gruvedrift På toktet brukte forskerne også Bathysaurus, en fjernstyrt undervannsfarkost (eller ROV, fra engelsk remotely operated vehicle), for å under­søke nærmere to områder ved Mohnsryggen, som de oppdaget i 2013.

Blant annet er forskerne interessert i å kartlegge metallforekomster.

Rundt de varme kildene avsettes det nemlig store mengder mineraler og metaller som jern, kobber og sink.

I tillegg kan det finnes gull og sølv.

– De geologiske eksperimentene er en del av EU-prosjektet Midas. Målet er å forstå mulig miljøpåvirkning av gruvedrift i dyphavene. Norge har enorme dyphavsområder med store ressurser. Selv om vi først og fremst driver med grunnforskning, kan forskningen føre til kommersiell virksomhet på sikt, forteller Pedersen.

Forskerne ved CGB skal også forsøke å dyrke mikroorganismer på og under havbunnen i deres ­naturlige miljø.

– Forsøket er knyttet til bioprospektering og jakten på spesielle enzymer som kan brukes industrielt i farmasøytisk og kjemisk industri, sier Rolf Birger Pedersen.

F akta Senter for Geobiologi (CGB) • Forskningssenter ved Universitetet i Bergen (UiB) som åpnet i desember 2007.

• Senteret har status som et Senter for fremragende forskning (SFF), en ordning som administreres av Norges forskningsråd.

• SFF-status tildeles forskningsmiljøer som driver langsiktig forskning på et høyt internasjonalt nivå.

• CGBs mål er å samle forskere innen ulike fagdisipliner i et internasjonalt og tverrfaglig miljø for å kunne generere ny, fundamental kunnskap i krysningsfeltet mellom geologi og biologi.

• Professor Ingunn Hindenes Thorseth er leder for senteret. Professor Rolf Birger Pedersen var senterleder frem til sommeren 2014.

• For mer informasjon om CGB: uib.no/geobio

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

33

UiB Utdanning

GLOBAL HELSE | Helseøkonomi

EN KRONE HER OG EN KRONE DER: Professor Bjarne Robberstad snakker til en lydhør forsamling helseforskere på det første kurset i helseøkonomi ved Senter for internasjonal helse våren 2014. Kurset var en slik suksess at det skal videreføres i årene fremover.

Mer helse for pengene Et nyopprettet kurs i helseøkonomi skal gi master- og doktorgradsstudenter muligheten til å tilby mer effektiv helsehjelp.

Tekst

KIM

E. ANDREASSEN foto EIVIND SENNESET

V

åren 2014 kunne Senter for internasjonal helse (SIH) ved Universitetet i Bergen (UiB) for første gang invitere til et kurs innen helse­økonomi, ­Applied ­Economic Evaluation in Health Care.

SIH er et av de få fagmiljøene i ­Europa som tilbyr et slikt kursopplegg.

– Kurset tar for seg forskjellige teknikker for å måle kostnad opp mot nytteeffekt. Ressursene innen helsearbeid er alltid for små og det gjelder å få mest helse for pengene. Dette er særlig en utfordring i fattige land, sier

34

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

professor Bjarne Robberstad ved SIH, som er ansvarlig for kurset.

Ved hjelp av beslutningsanalyser lager studentene en over­sikt over ulike behandlings­alternativer. Med spesial­utviklede data­programmer skaffer de seg oversikt over hva ulike tiltak koster og hvor mye helse man får igjen. Til slutt setter man alt sam­ men i en beslutnings­modell som brukes for å vurdere ulike alterna­ tiver opp mot hverandre.

Ifølge Robberstad er modell­ analyse den mest krevende delen

av arbeidet. Men dette er svært viktig fordi det vil kunne påvirke valg av behandling.

– Noe av det viktigste med analys­ ene er ikke å få et svar med to streker under, men å synliggjøre all usikkerheten som ligger i slike beslutninger, forklarer Robberstad.

Praktisk nytteverdi i Asia – Dette er et praktisk orientert kurs, som er direkte knyttet opp til det jeg forsker på. Jeg håper det jeg lærer kan bidra til at vi bedre kan

bekjempe tuberkulose i Pakistan, sier doktorgradsstudent Hamidah Hussain ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Forskningsprosjektet hennes omhandler tidlige funn av tuberkulose (TB). Hun foretar sammen­ligninger av kostnads­effektene ved bruk av behandlings­tilbud innen offentlig og privat sektor i Pakistan, et av de landene i verden med høyest antall TB-pasienter. Målet hennes er å forbedre behandlings­rutinene ved The Indus Hospital i Karachiregionen i Pakistan.

– På dette kurset lærer jeg ak­kurat de analysene som jeg trenger og benytter de dataprogrammene som jeg skal bruke i det daglige arbeidet mitt. Det å gå frem steg for steg er virkelig lærerikt, forteller hun.

Bedre helsestell i Afrika Mastergradsstudent Chukwuemeka S. Agbo fra Nigeria sier at han også har stor praktisk nytte av dette nye kurstilbudet.

– Dette kurset tar opp den fundamentale kjernen i min karriere innen global helse, forteller Agbo.

Han er utdannet lege og studerer for tiden ved Vrije Universiteit i Amsterdam.

– I Afrika har vi generelt sett mange helseproblemer, noe jeg har sett på nært hold i mitt arbeid. Samtidig er ressursene begrenset. Dette kurset hjelper meg til bedre å kunne sammen­likne ulike helsetiltak som kan implementeres og har stor nytteverdi i hverdagen, sier nigerianeren.

– Dette er det eneste gratiskurset i økonomisk evaluering av helse­ prosjekter jeg fant innenfor det tidspunktet som det var aktuelt for meg å ta et slikt kurs. Dette er en gullklump i min akademiske verktøykasse.

Langtidsplanene hans er å jobbe med helseorganisasjoner i Nigeria og Thailand for samarbeid om bedre helsestell i begge land.

gruppearbeid. Målet er å utvikle og forstå de grunnleggende prinsippene, mulighetene og begrensningene som

« Det er en særlig utfordring å utnytte knappe helseressurser i fattige land. » ligger i en økonomisk analyse av ulike mulige helsetiltak.

– Formålet med kurset er at studentene ikke bare skal lære seg teorien, men også lære seg å planlegge og gjennomføre kost- og nytteanalyser i praksis, sier Robberstad.

Egentlig var det meningen at kurset skulle settes i gang våren 2015.

Men da muligheten åpnet seg for kursstart alt i 2014, var dette bare en bonus for Robberstad og de andre ildsjelene ved SIH.

Del av internasjonalt nettverk Tjuvstarten har også sine for­deler.

Kurset er nemlig blitt en del av det inter­­nasjonale undervisnings­ nettverket tropEd. Dette gir SIHkurset et betydelig potensiale når det

gjelder å rekruttere nye del­takere, noe som også gjør at senteret får utvidet sitt internasjonale nett­verk ytterligere.

– Vi vil tilby kurset hver vår fremover. Det varer i to uker for masterstudenter og tre uker for doktorgradsstudenter, som også må ta en hjemmeeksamen, forteller Bjarne Robberstad.

F akta Applied Economic Evaluation in Health Care • Kurstilbud ved Senter for internasjonal helse (SIH).

• Kurset ble første gang tilbudt våren 2014 og vil bli tilbudt hver vår fremover. Det finnes kun noen få kurs av denne typen i Europa.

• Økonomisk evaluering i helsearbeid er en vitenskap hvor man sammenligner ulike helsetiltak med hensyn til pengebruk og helsegevinst.

• SIH er et forsknings- og utdanningssenter tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).

• SIH jobber for å bygge kapasitet innen høyere utdanning og forskning i helsesektoren i lav- og mellominntektsland.

• tropEd (Network for Education in International Health) er et verdensomspennende nettverk for høyere utdanningsinstitusjoner innen global helse.

• tropEd-nettverket tilbyr kurs for master- og ­doktorgradsstudenter.

• Mer info om SIH på: uib.no/cih

Lærer kost- og nytteanalyser Helseøkonomikurset er oppdelt i en teoretisk del og en praktisk del med

ANALYSERER KOST OG NYTTE: Masterstudent Chukwuemeka S. Agbo fra Nigeria og ph.d.-student Hamidah Hussain fra Pakistan løser helseøkonomiske nøtter på kurset i Bergen.

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

35

Hubroboka

Digital Russia: The language, culture and politics of new media communication Michael S. Gorham, Ingunn Lunde, Martin Paulsen (red.)

(Routledge, 2014)

Putins digitale Russland Internett har endra Russland. Men Putin strammar grepet om ytringsfridomen på nett.

Tekst

Jens

Helleland Ådnanes

#

spasiboputinuzaeto eller «takk til Putin for det», skreiv Vladimir Burmatov, politikar i partiet Einskapleg Russland på Twitter i 2011. Han ville gratulera Putin med dagen med eit lite dikt om det fine veret, inspirert av eit ironisk rim frå Sovjet-tida.

Gratulasjonen og emneknaggen snudde seg derimot raskt til å verta brukt av meir Putinkritiske røyster. Trass i at han aldri hadde brukt Twitter sjølv, vart den dåverande statsministeren eit Twitter-fenomen, med 10 000 twittermeldingar som «Ytringsfridom finst berre på nett. #takktilputinfordet».

Dømet frå Twitter opnar boka Digital Russia og viser korleis kulturelle tradisjonar vert kombinert med dei nye media og deira retorikk og teknologi.

– Boka analyserer russisk språkutvikling og korleis ny teknologi har påverka utviklinga, seier professor Ingunn Lunde. Saman med førsteamanuensis Martin Paulsen og professor Michael S. Gorham har ho vore redaktør for boka.

Boka spring ut av forskingsgruppa The Future of Russian: Language Culture in the Era of New Technology ved Institutt for framandspråk. Det tverrfaglege prosjektet samla forskarar frå ulike felt, som til dømes studiar av nye medium, sosiolingvistikk, litteratursosiologi og elektronisk kunst.

36

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

– Det er ei bok for dei som har faglege interesser i russisk språk, kultur og samfunn, til dømes journalistar, studentar og forskarar. Men eg trur også eit breiare publikum vil kunna ha nytte av å lesa boka, seier Lunde.

Sterk identitet, også på nett Den russiske identiteten er sterk. Det gjeld også på internett. Den russisk-språklege delen av internett, RuNet, er stor. Det finst eigne versjonar av dei store sosiale media, som Facebook. Russiske VK er det nest største sosiale nettverket i Europa, etter Facebook.

– Russarane har gjerne sine eigne plattformar og bloggnettverk. Men samstundes er amerikanske Twitter i stor vekst i Russland, seier Lunde.

Det russiske internettet starta som eit pionerarbeid, der ein intellektuell elite etablerte sine fora og nyheitsgrupper.

– Så vart det eit massefenomen. Det heng mellom anna saman med mobilbruk, fortel Lunde.

Men har ny teknologi endra det russiske språket?

– Svaret er ofte at ny teknologi sjeldan påverkar språket direkte, men spreier endringane raskt. På internett oppstår det gjerne kortvarige slang-fenomen. På RuNet

var olbansk populært rundt 2005. Poenget med olbansk er å bryta så mange språklege normer som mogeleg.

Det var ikkje berre populært. I Russland står standardspråkideologien sterkt, og Putin sjølv er ein av dei som held den språklege fana høgt.

Mindre ytringsfridom Medan det russiske internettet fram til no har vore ein stad med meir ytringsfridom enn i resten av samfunnet, er nye lovar i ferd med å gjera det vanskelegare å seia det ein vil. Mellom anna er bloggar med meir enn 3 000 daglege lesarar pålagte å registrera seg som massemedia. Dermed er dei underlagde dei same strenge reglane som aviser og andre redaksjonar. Det som av styresmaktene vert kalla «ekstreme ytringar» er ulovleg.

– Det er ein tendens at det som tidlegare har vore opent, no vert underlagt nye og strenge lovar og meir sensur. Eg kan ikkje spå om framtida, men det er interessant å sjå kva som vil skje. Det er mogeleg at russarar i opposisjon vil flykta til ikkjerussiske og opne fora, men då mister dei mykje av gjennomslagskrafta i Russland, trur Ingunn Lunde.

Forskeravhøret FOTO: EIVIND SENNESET

Navn: Asgeir Sorteberg Alder: 44 Yrke: Klimaforsker Innkalt til avhør: For å forklare hvorfor vi kan stole på klimaforskningen Avhørt av: Kim E. Andreassen

Hva er klimaforandring?

Det kommer an på hvem du spør. Det finnes nemlig to definisjoner. FNs klimapanel sier at det er en menneskeskapt eller naturlig skapt variasjon som varer over flere tiår. FNs miljøprogram (UNEP) sin definisjon er imidlertid at forandringene må være menneske­skapte. Innen klimaforskning gir det derimot ingen mening å unnlate naturlig skapte klimavariasjoner.

Og hva er klimakrise?

Klimakriser oppstår fordi det skjer en variasjon i klimaet som er så rask at et sam­funn eller et økologisk system ikke er i stand til å tilpasse seg.

Hvordan kan vi beskytte oss?

På kort sikt er det snakk om enkle ting som flom-, skred- og ekstremnedbørsvarsler og gode byggeforskrifter. I lavinntektsland kan man også foreta enkle grep. I Bangladesh har man frivillige varslingsmannskap. De har plantet trær langs kysten for å redusere inntrengingen av saltvann ved en tropisk orkan og bygget stillaser som de sender husdyr opp på under flom. På lang sikt må vi redusere utslippene av fossile brensel.

Hva er problemet? Er det ikke bare å tilpasse seg, slik vi har gjort til alle tider?

Det store problemet er at klimaforandringene skjer så fort. Vi går inn i et klima som mennesker aldri har opplevd før, og

vi vet ikke hva som møter oss med en fire grader varmere klode. Det er risikosport ikke å gjøre noe, og det er en risiko vi tar på vegne av fremtidige generasjoner.

Hvilken type fornybar energi har du mest tro på?

På kort sikt er det helt klart sol- og vind­ energi. I dag er vannkraft den største fornybare kilden, og man skal ikke avskrive det ubenyttede potensialet som ligger her. Jeg tror likevel at det er urealistisk at fornybar energi alene kan ta over for oljen.

Hva synes du om etikkdebatten rundt oljeforskning den siste tiden?

Det er en av debattene de siste ti årene som virkelig har vært god. Den tar for en gangs skyld utgangspunkt i en konkret ting, akademiaavtalen mellom UiB og Statoil. Den går rett på det sentrale når det gjelder olje, nemlig bærekraft.

Hva er det som driver deg? Selve forskningen, eller håpet om å redusere utslippet av klimagasser?

Forskningen. Jeg synes anvendt matematikk og fysikk er usannsynlig interessant.

Hva tenker du om at du stadig må forenkle forskningen din?

Jeg synes journalister stort sett er flinke til å få med seg essensen, selv om mye får et dommedagspreg. Klimaforskning er ikke særlig vanskelig å formidle i forhold til mange andre akademiske fag.

Hvorfor kan vi stole på klimaforskernes spådommer?

Vi kan stole på hovedtrekkene. Klima­ forskningen bygger på grunnleggende ­fysiske prinsipper og høyteknologiske observa­sjoner som bekrefter den vitenskapelige hovedteorien, nemlig at drivhuseffekten er årsaken til global oppvarming.

Men hvorfor tror du det finnes så mange klimaskeptikere?

Blant de som forsker på dette er det svært få skeptikere, men andelen er større i andre akademiske miljøer. En av grunnene er ­poli­tiske ryggmargsreflekser. Andre grun­ner er at man føler sitt eget fagfelt truet, eller at man i for liten grad har greid å tilegne seg forskningsbasert informasjon fra et fagfelt der man ofte selv har liten kunnskap. Jeg syns det er synd at skeptikerne så ukritisk tar til seg enhver hypotese som går ut på at det kan være hva som helst som fører til global oppvarming, så lenge det ikke er snakk om CO2. Men det er ingen alternative hypoteser som har overlevd særlig lenge de siste 50 årene.

Har skeptikerne spilt noen positiv rolle i klimadebatten?

De skjerper oss som akademikere. Men hvorfor er det så få klimaskeptikere som vil publisere i vitenskapelige tidsskrifter? Vi savner dem i den vitenskapelige debatten.

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

37

fotoessay

FRAGMENT | Mellomalderhistorie

DAVIDSSALMAR: Bibelens Davidssalmar spela ei særskilt rolle i kristentru og gudstenester i mellomalderen og var gjerne samla i ei eiga bok, psalteret. Psalter var ofte forseggjorte og dekorerte bøker.

Denne sida inneheld salme 68, Salvum me fac deus (Frels meg, Gud, no salme 69). Opningsbokstaven, initialen, er utsmykka med ein drage og sett på gullbakgrunn med grøn ramme. I alt 28 fragment er bevarte frå dette psalteret, som blei skrive ca. 1200. Om boka blei skriven i Noreg eller ein annan stad, er usikkert, men stilen på både skrift og dekor antydar engelsk innflytelse. (Riksarkivet, Lat. fragm. 96,17 og 97,2)

38

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

Fragment frå fortida UiB-forskar Åslaug Ommundsen og medarbeidarane hennar studerer fragment frå mellomalderhandskrift for å kartleggje utviklinga av bokog skriftkulturen i Noreg på 11- og 1200-talet. Innhaldet er i hovudsak tekstar og bøner på latin, som vart brukte i kyrkjer og kloster. For å ha kjeldene direkte tilgjengelege i Bergen har prosjektet bygd opp ei samling på over 5 000 digitale fotofiler. Samlinga omfattar over 90 prosent av bokfragmenta i Noreg. foto ÅSLAUG OMMUNDSEN

GAMMALT OG NYTT: Liturgiske bøker kunne få korreksjonar og tillegg så lenge dei var i bruk. Dette missalet blei skrive på seint 1100-tal, men har fått rikeleg med tillegg frå 1200-talet. Initialen ‘P’ er i tre fargar og dekorert med ein fugl, og er truleg kopiert frå eit handskrift som har vore ein god del eldre. Åtte fragment frå denne boka er funne som omslag om rekneskap frå Nord-Noreg på 1620-talet. (Riksarkivet, Lat. fragm. 1032,7)

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

39

fotoessay

FRAGMENT | Mellomalderhistorie

PUSLESPEL: Å arbeide med handskriftsfragmenta i Riksarkivet er eit stort pusle­spel. Her er utsnitt frå éi side frå ei bok med lesetekstar sett saman av i alt ti enkeltfragment. Boka blei ført i pennen omkring 1200, og teiknsetjinga kan tyde på at skrivaren hadde band til eit Cisterciensar­ kloster. Fragmenta blei funne omkring rekneskap frå Bergen frå 1630.

(Riksarkivet, Lat. fragm. 780,1-10)

FOTO: RIKSARKIVET

LOMMEFORMAT: Mellomalderhandskrifter kom i alle storleikar, frå bøker i lommeformat til halvmeterhøge liturgiske bøker. To skorne blad, som opphavleg har vore 15–16 cm høge og 11 cm breie, er bevarte frå ei lita bok med festhymner til messefeiringa. Boka blei skriven i Noreg på siste halvdel av 1100-talet. Dei to bevarte blada blei brukte til å binde inn rekneskap for Sunnhordland i 1658. Medan ein i andre land helst gjenbrukte blad frå store mellomalderbøker som innbindingsmateriale, tok dei her i landet også for seg av dei minste bøkene. Dette bidreg til den store variasjonen i handskriftene representerte i fragmentsamlinga i Riksarkivet. (Riksarkivet, Un. eske III, [3],1)

40

hu b ro.

nr.2 ▶ 2014

FRANSKINSPIRERT: Mange av fragmenta i Riksarkivet har musikknotasjon, og blei brukte under framføring av liturgien i messer og tidebøner. Dette antifonariet frå 1100-talet, med songar til tidebønene, held høg kvalitet. Skrift, musikknotasjon og dekorative element er veldig like ei rekkje andre fragment. Dette tydar på at boka blei laga ved eit skriptorium i Noreg, sjølv om stilen elles peikar mot Frankrike.

(Riksarkivet, Lat. fragm. 406,1)

RAUDT OG BLÅTT: Dei aller fleste fragmenta frå mellom­alderhandskrift i Noreg er overleverte som omslag om rekneskap frå 15- eller 1600-talet, men det finst unnatak. I 1880 blei blant anna eit enkeltblad med bøner funne under reparasjonar av stavkyrkja i Lom. Handskriftet bladet kom frå, blei sannsynlegvis skrive i Noreg på 1200-talet. Første bokstav i kvar bøn er sett ut i vekselvis raudt og grønt, medan ein andre stader i Europa på denne tida føretrekte raudt og blått. (Riksarkivet, Nor. fragm. 97,1)

F akta Fragmentforsking • Det fireårige forskingsprosjektet Frå hand­skrifts­fragment til bokhistorie starta opp i 2012.

• Prosjektet vert finansiert av Universitetet i Bergen og Bergens forskningsstiftelse.

• Forskar Åslaug Ommundsen leiar prosjektet. Med seg har ho skriftforskar Michael Gullick, postdoktor Astrid Marner og doktorgradsstudent Synnøve Myking.

• Nesten alle latinske handskrift brukte i Noreg i mellomalderen er gått tapt, berre 10–12 er att som heile bøker.

• På landsbasis finst det ca. 6 500 enkelt­ fragment frå mellomalderhandskrift i offentlege arkiv og samlingar. Dei aller fleste er liturgiske handskrift på latin.

• I denne videoen fortel Åslaug Ommundsen om fragmentforskinga si: vimeo.com/66236205

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

41

i mosen

KVIFOR BANNAR VI? Faen, fuck, fader, søren! Satan, drit og dra! Vi påkallar Satan. Vi refererer til kroppsfunksjonar. Vi bannar, nesten alle samen. Men kvifor? Og kva er eigentleg banning?

Tekst

Jens

T

abu og kontekst er viktige stikkord når det gjeld banning og skjellsord. Eit bannord vert til ved å riva det ut av den opphavelege samanhengen. Då får det ny kraft og ein ny funksjon. Ein kan godt snakka om sex og avføring, det vert sett på som greitt i ein forventa kontekst – i fagtermar i ei medisinsk lærebok eller på besøk hjå legen. Men når ein engelskmann utbryter «fuck» eller me seier «drit», då får ordet ein ny verdi. Innhaldet vert annleis, seier Gunnstein Akselberg, professor og språkforskar ved UiB. Kva slags typar banning finst det?

– Det er tre hovudkategoriar. Kategori ein: Banning med religiøse omgrep. Gud, Fanden, helvete og himmel er nokre døme.

Kategori to: Banning rundt sex. Her skildrar ein gjerne kjønnsorgan og seier kuk og fitte, eller ein skildrar sex og seier pule eller knulle. I den tredje kategorien brukar ein ord

42

hu b ro.

Helleland Ådnanes illustrasjon TINI MALITIUS

nr.2 ▶ 2014

som piss, drit og lort, dei litt skitne kroppsfunksjonane. I tillegg finst til dømes kategoriar som er politisk lada, der ein kallar folk for fascist eller diktator og liknande.

Eg har inntrykk av at nordmenn mest brukar den religiøse varianten av banning. Kvifor det?

reinaste sjel seia «Faen» om han eller ho smeller ei tå i eit bordbein.

Ein kan nesten seia at å banna kan ha ein smertestillande effekt, om ein gir sterkt uttrykk for det ein kjenner, så hjelper det på. Små ungar hyler jo om dei slår seg, men det skal jo ikkje sterke mannfolk gjera.

Kven bannar mest?

– Sjølve ordet «banning» stammar frå katolisismen. Eit interdikt, eller å lysa nokon i bann, var ei religiøs straff. Innom katolisismen påkalla ein til dømes Gud og Jesus om ein trengte hjelp, og når ein seier «faen» på­kallar ein jo djevelen. Dette har etablert seg i språket som kraftuttrykk, sjølv om me som samfunn ikkje er like religiøse lenger. «Nesten-banning» er ei litt mildare form for denne typen banning: «søren», «fy fader», «salte» og «fakerten» er former av andre, og kanskje sterkare, bannord. Dei er nok etablerte for å ikkje direkte påkalla maktene.

Kvifor bannar vi?

– Det er ein måte vi uttrykkjer kjensler på. Under press kan sjølv den

– Det er vanskeleg å svara på. Det vil vera eit stort vitskapleg prosjekt om me skulle finna det ut. Det finst sjølvsagt visse stereotypiar, og ein tenkjer seg at nordlendingar bannar mykje.

Den stereotypien kan me mellom anna takka fjernsynsprogrammet Du skal høre mye frå kroa Rorbua i Tromsø for, trur eg. Og det er jo mange måtar å banna på, nestenbanning, er det banning, til dømes?

Så det er ikkje lett å seia.

Kan bannord mista krafta si og slutta å vera bannord?

– Ja. «Kødd» og «kødding» er eit døme på det. Det er eit anna namn på eit hanndyr sit kjønnsorgan. Dette er eit ord som for ikkje så lenge sidan var

postkort fra felten

veldig sterkt, men som etter kvart har glidd inn i språket til mange. No er det eit ord du kan lesa i lesarinnlegg.

Ein veit kva kuk, pikk og fitte er, men «kødd» veit nok ikkje alle kva tyder.

Eilin Holtan Torgersen Stipendiat ved Institutt for sosialantropologi, UiB Medlem av forskningsprosjektet European Consortium for Pacific Studies (ECOPAS)

Kor lenge har vi banna?

– Alltid. Ser du på runepinnar på museet er det ganske kraftig språk der. Romarane banna, der var det mykje drit og avføring som prega bannespråket. Og ein vil nok alltid banna, vi treng desse kraftuttrykka.

Det er sjølve hjartespråket, det kjem fram når ein vert skikkeleg pressa.

Mange av bannorda vi brukar i dag vil halde fram med å bli brukt, men vi vil også få nye.

Kva er ditt favoritt-bannord?

Foto: Eilin Holtan Torgersen

– Eg bannar ikkje så mykje, men «Helsiken», «Fanken» og «Søren òg!» er vel dei eg brukar om situasjonen krev det.

Bula vinaka fra Fiji!

Hei! Eller bula vinaka, som det heter her på Fiji. Når jeg vandrer ned­ over gaten, forbi restauranter, kontorbygninger, frisørsalonger og store kjøpe­sentre, møter jeg travle mennesker i formelle og uformelle klesdrakter. De er på vei til og fra møter, skole, markedet, kinoen og matbutikken, og jeg innser at jeg befinner meg i en pulserende metro­pol.

Suva er et ­politisk og økonomisk høysete i en sosialt kompleks region, hvor store organisasjoner som FN og EU har sine regionale kontorer.

Det er en by som på mange måter fungerer som et knutepunkt i et hav av mang­foldige øyer og nasjoner. Suva er Fijis hovedstad og ligger på sørøst-siden av øyen Viti Levu i Rewa-provinsen, omtrent midt i det sørvestlige Stille­havet. I Suva og omkringliggende områder bor i overkant av 300 000 mennesker, en blanding av for det meste fijianere og indo-­fijianere, med innslag av ymse folk fra Stillehavs­regionen og det østlige Asia samt byråkrater og akademikere fra fjern og nær. Vi, en liten delega­sjon fra UiB på fem personer som representerer koordinator­ teamet for ECOPAS-prosjektet, er her for å delta på vår egen konferanse, som er arrangert av to av partnerne i prosjektet. Konferansen omhandler hvordan klimaendringer påvirker menneskers hverdag i Stillehavet; en region som i stor grad møter utfordringer i form av blant annet stigende havnivå, tørke og en økning i ødelegg­ende sykloner. Ved å holde konferansen i Suva, knutepunktet, får vi muligheten til å invitere ­representanter fra lokalsamfunn der disse endringene er i bevegelse, og disse får igjen en sjanse til å fortelle sine historier til representanter fra de store organisasjonene som styrer mye av klimapolitikken i ­Stillehavet. Bula vinaka!

nr.2 ▶ 2014

hu b r o.

43

RETUR ADRESSE: Kommunika sjonsavdelingen Univer sitetet i Ber gen Nygårdsg t. 5 N-5015 BERGEN

GJENNOM LINSen

REALFAGBYGGET REPARATØRENE KOMMER: Den røde tråd heter teppet som henger i Realfagbygget på UiB. Med sine 90 kvadratmeter er det Norges største billedvev. Kunstneren, Else Marie Jakobsen (1927–2012), er en av Norges mest kjente tekstilkunstnere. Veven er fra 1982 og er ett av hennes hovedverk. Det har en ikonisk status i norsk kunsthistorie.

Tråden forteller en historie. Den røde tråd er en hyllest til veven og kvinnelige kunstnere i Norge. Vi ser

mennesker, blomster, trær og dyr, med stilistiske referanser til bestemte kunstnere og historiske perioder.

Flere tekstilkunstnere har fått navnet sitt skrevet inni veven, de fleste med forbokstaver. En av dem er EN, Eli Nordbø, som hjalp Jakobsen med å veve i 1982. Våren 2014 var Nordbø igjen på plass i Realfagbygget, denne gangen for å reparere verket. Resultatet av dette arbeidet kan sees på bildet over. FOTO: ALF E. ANDRESEN

Tema i neste nummer: NORDSJØEN