Forskning pa s i en t s i k k er h e t sykehus og helsepersonell klarer ikke å leve opp til dem, sier Wiig og forklarer: – Det finnes mange nasjonale planer og strategier, lovverk og retningslinjer som slår fast at pasientene Siri Wiig, postdoktor skal involveres og bli ved UiS. hørt i forbedringsarbeidet, men når det kommer til stykket, mangler helsevesenet både verktøy, tid og vilje til å fange opp pasientenes erfaringer. Spørreskjemaundersøkelser om pasientenes opplevelser gjennomføres for sjelden og er for tilfeldige, sier Wiig, som mener kvalitetsarbeidet i for stor grad baserer seg på at noen få ildsjeler tar tak.
Alle vil bli bedre
Å lære av feil og forbedre tjenestetilbudet er et viktig mål for sykehus i Europa. De senere årene har flere og flere europeiske sykehus satset stort på å bedre pasientenes sikkerhet. – Selv om utviklingen går den rette veien, må pasientene involveres og bli hørt. Særlig viktig er dette når uønskede hendelser oppstår. Pasienten selv, og pasientens pårørende, er de eneste som kan si noe om det totale helsetilbudet og hele pasientforløpet, sier Wiig. – Sykehusene må lære av hverandre, også på tvers av land. Flere møteplasser for pasienter, pårørende og helsepersonell, mer opplæring til pasientrepresentanter og flere pasientrepresentanter bør vurderes, sier Wiig, som også mener helsepersonell og ledere må få opplæring i hvordan de kan bruke pasientene som en ressurs på en bedre måte. – I Nederland filmes legene idet de har sin siste samtale med pasientene før de skrives ut fra sykehuset. Slik skal legene ta lærdom av selve kommunikasjonen og de tilbakemeldingene de får fra pasientene før de tar farvel. Dette kan andre land lære av, sier Wiig. Sammen med den internasjonale forskergruppen skal hun nå lage en egen guide til sykehusledere med tiltak de kan jobbe med for å bli bedre. Fra UiS deltar også professor Karina Aase, som er prosjektleder, og Christian von Plessen, forsker ved Hillerød Hospital i Danmark. ■ Tekst Silje Stangeland Foto NTB scanpix/Linda Haugvalstad Vil du vite mer? Siri Wiig, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 42 88. E-post: siri.wiig@uis.no
Ingen lokal oversikt Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten finnes det ingen statistikk over hvor mange norske sykehus og sykehusavdelinger som gjennomfører egne brukerundersøkelser. I Norge tilbyr Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) ressursportaler på nettet hvor sykehus kan finne informasjon om hvordan de kan lage egne, lokale brukerundersøkelser. Kunnskapssenteret har også ansvar for å gjennomføre nasjonale undersøkelser for å fange opp pasientenes erfaringer på norske sykehus. Resultatene formidles blant annet på nettsiden www.helsenorge.no Men ifølge forskningsleder Øyvind Andresen Bjertnæs ved seksjon for brukererfaringsundersøkelser hos Kunnskapssenteret finnes det ikke statistikk over hvor mange norske sykehus og sykehusavdelinger som gjennomfører egne brukerundersøkelser. Alle offentlige sykehus, og noen private, deltar imidlertid i de nasjonale undersøkelsene.
Nyttige nasjonale data
– I en litteraturgjennomgang i 2012 fant vi at brukererfaringsdata fra nasjonale og andre storskalaundersøkelser blir brukt i lokalt kvalitetsarbeid, og at helsepersonell stort sett mener at brukererfaringsundersøkelser er nyttige, sier Bjertnæs. Han peker på ulike barrierer som mulige forklaringer på UiS-forskernes funn, som viser at norske og europeiske sykehus er
for dårlige til å samle inn og bruke pasientenes erfaringer i forbedringsarbeidet. – Jeg kjenner ikke UiS-studien, men generelt peker forskningen på at det finnes organisatoriske, profesjonelle og teknologiske barrierer for gjennomføring av slike undersøkelser lokalt. Det kan dreie seg om manglende erfaring, manglende kompetanse og manglende infrastruktur, sier Bjertnæs, som synes funnene fra UiS er interessante.
Robuste systemer
Bjertnæs mener det er viktig at helsevesenet utvikler en brukerorientert kultur, og at ledere og organisasjoner både prioriterer og følger opp målinger av pasientenes erfaringer. – Helsevesenet vil også ha stor nytte av bedre kompetanse i kvalitetsforbedringsmetodikk, sier Bjertnæs. – Både Norge, Sverige, England og Nederland har robuste nasjonale systemer for måling av brukernes erfaringer med sykehus, noe som burde være et godt grunnlag for å finne fram til vellykkede forbedringsprosjekter som man kan lære av på tvers av sykehus og land, sier han. ■ Tekst Silje Stangeland
Sykepleier- og legestudenter møttes
Mye informasjon før operasjon
Under to pasientsikkerhetsdager i Stavanger i mai trente sykepleierstudenter fra UiS og legestudenter fra Universitetet i Bergen sammen for alle for første gang. Treningen bestod av ulike simuleringsposter der studentene skulle løse kliniske problemstillinger på tvers av profesjonene. Til sammen deltok 48 sykepleierog legestudenter på samlingene. Den første samlingen var på lærings- og forskningssenteret SAFER og den andre i sykepleielaboratoriet ved UiS. Pasientsikkerhetsdagene for studentene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus og SAFER.
Pasienter får mye informasjon på kort tid, både av leger og sykepleiere, før et kirurgisk inngrep. Pasientene har også mange ubesvarte spørsmål etter konsultasjon med legen. Det viser forskning gjort av fagutviklingssykepleier Liv-Helen Heggland ved Stavanger Universitetssjukehus. Fredag 12. april disputerte hun for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger med sin forskning på pasienters medvirkning i beslutninger ved planlagt kirurgisk behandling. I forskningen sin fant hun også at pasienter, leger og sykepleiere er positive til pasientmedvirkning; leger litt mer enn sykepleiere.
univers nr. 1–2013
19