Univers nr. 4 - 2011

M agas i n f r a U n ive r s it e t e t i S tava n g e r NR . 4 –2 011

Science City Ullandhaug

Eit yrande internasjonalt studentliv og ein forskingspark som ruvar: Velkomen til Campus Ullandhaug 2040!



Farlig å fiske



Treigere ungdom



Racerbilstudenter



Global geologi

Synspunkt  r ek to r

Vitenskapelige byggesteiner

S

«Etableringen av studiene i rettsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap er viktige faglige byggesteiner for UiS som et attraktivt universitet.»

Innhold

om universitet må vi satse på faglig bredde.

Med det mener jeg den bredden universitetet i dag har med kombinasjonen profesjonsutdanninger, tverrfaglige utdanninger og vitenskapelige disipliner. Eksempler på dette er studier i matematikk og fysikk i kombinasjon med ingeniørutdanningene, sosiologi og statsvitenskap i kombinasjon med profesjonsutdanninger i helse og velferd og pedagogikk og humanistiske disipliner i kombinasjon med lærer- og førskolelærerutdanningene.

velferd, kultur, kjønn og ulikhet, bedriftenes samfunnsansvar, risikostyring og samfunnssikkerhet.

Etableringen av studiene i rettsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap er viktige faglige byggesteiner for UiS som et attraktivt universitet. Fagene tiltrekker flere studenter, gir større valgfrihet og danner grunnlag for videreutvikling av forskningen relatert til disse fagområdene. I Forskningsrådets nylig avsluttede fagevaluering av sosiologi hevdet forskerne ved UiS seg jevnt over godt i det nasjonale bildet.

I høst startet UiS tre nye bachelorprogram i studier med lang universitetstradisjon, nemlig rettsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap. Ser vi på søkertallene til disse studiene, har dette vært en vellykket satsning. Rettsvitenskap alene hadde 340 søkere til 15 studieplasser. UiS har høy kompetanse på disse fagområdene, med flere professorer og sterke fagmiljø som har utviklet seg over år fra lenge før vi ble universitet. Tidligere har undervisningen i jus, sosiologi og statsvitenskap vært gitt som enkeltemner i tverrfaglige utdanninger. Nå skjer det i tillegg et samarbeid mellom flere institutter slik at vi kan tilby hele gradsstudier.

Når det gjelder rettsvitenskap, er UiS avhengig av flere studieplasser. De 15 studieplassene vi foreløpig har fått til etablering av studiet, er ikke nok.

Studiet blir ikke økonomisk bærekraftig. Vårt ønske til Stortinget i forbindelse med behandlingen av årets statsbudsjett er derfor at dette økes slik at vi på sikt oppnår cirka 50 studieplasser, som er det som skal til for å drive ressursmessig fornuftig.

Den samfunnsvitenskapelige kompetansen disse fagene representerer, er ettertraktet i regionen både i privat og offentlig virksomhet. Likedan er mye av den forskningen som foregår ved universitetet og IRIS, basert på teorier og metoder fra disse fagene. Eksempler på dette er forskning innen helse- og sosialrett, skatterett, demokrati og

tema: campusutvikling

4 Campus Ullandhaug. Rom for vekst 8 Campus i sentrum. Bjergsted 9 Campus i sentrum.

Arkeologisk museum

UiS feiret sjuårsdagen sin den 29. oktober. Et fortsatt ungt universitet, som vil noe, og som får ting til. ■

Marit boyesen rek tor

nyskaping

26 Nytt verktøy for kraftbransjen 27 Badger Explorer mot kommersialisering

30 Forsker for barna

alumni

Kronikk: råare bibel Ny bok om ledelse Tar styring i huset 722 år eldre på ei veke

31 Statssekretær med analyseverktøy

kulturelt

forskning 14 16 18 20 21 23 24

2 

Med livet som innsats Ungdom løper saktere enn før Nyttig verktøy eller avsporing?

Derfor leser gutter lite Små partikler av stor betydning Ullandhaugsteinen Profil: Alice Kjellevold

univers nr. 4–2011

28 Klare for Silverstone 29 Studenter med sjakktrekk

samarbeid

aktuelt 10 11 12 13

utdanning

23 ULLANDHAUGSTEINEN DATERT: UiS har grunnmur fra jordens oldtid

32 33 33 34 34 34 35 35

Intimt eksperiment På nett Nye bøker Spor i jord Ord under lupen Austbø følger drømmen Konsertkalender UiS-kalender

Synspunkt  l ed er

MAGASIN fra Universitetet i Stavanger Magasinet produseres av strategiog kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål Ansvarlig Redaktør: Anne Selnes anne.selnes@uis.no Redaktør: Karen Anne Okstad karen.a.okstad@uis.no Redaksjon: Alexandra Halsan Elisabeth Hovland Leiv Gunnar Lie Thomas Bore Olsen Egil Rugland Peter André Schwarz Silje Stangeland Trond Egil Toft Astri Sivertsen AD/Design: Ingund Svendsen Foto: Elisabeth Tønnessen Morten Berentsen FORSIDEILLUSTRASJON: Ole Andre Hauge Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Internett: www.uis.no/nyheter/univers Abonnement (gratis): univers@uis.no

UiS-visjon: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

Utviklingsidé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

karen anne okstad r e da k t ø r

Studentenes by og campus

S

tavanger kommune skal det kommende året lage en melding som skal klargjøre mål og visjoner for utviklingen av universitetsbyen Stavanger. Meldingen skal særlig ta for seg utfordringer Stavanger har som vertsby for høyere utdanning. Campusutviklingen på Ullandhaug vil stå sentralt.

der. Heldigvis har det skjedd mye på de siste to årene. Nå har UiS 500 studentboliger på campusen. Det merkes godt. Området er blitt et mer levende sted å være, også etter siste forelesning.

SiS sportssenter har rause åpningstider og stor aktivitet. Likeledes har det nye Studentenes hus med kafé og bar gitt universitetet en uvurderlig møteplass på kveldstid.

Det ble gjort en formidabel jobb da Universitetsområdet ble avsatt på sekstitallet og i tiden fram mot universitetsstatus i 2005. Siden det har UiS vokst kraftig. Det neste året skal UiS sammen med IRIS, Ipark, Universitetsfondet, Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Statsbygg, Stavanger kommune og Sola kommune lage en ny langsiktig plan for Universitetsområdet fram mot 2040.

Men skal det virkelig bli liv, må flere boliger bygges. Stavanger ligger lavest av alle universitetsbyene når det gjelder dekningsgrad for studentboliger. Til tross for dette sliter SiS med for små statlige bevilgninger. SiS har årlig fått tilskudd til rundt 100 boliger de siste årene. Det er for lite.

SiS og UiS skulle gjerne sett en mer langsiktig plan fra myndighetenes side. Da kunne SiS realisere større prosjekter. Målet om dekningsgrad på 15 prosent innen 2015 er beskjedent. Målet bør være 20 prosent dekningsgrad, slik studentsamskipnadene i Bergen og Trondheim har som mål.

Stavangerstudentene trenger 1 000 flere studentboliger på campusen nå!

Hovedmålet for arbeidet med meldingen om universitetsbyen og en ny plan for Universitetsområdet må være å utvikle byen og campusen til beste for studentene. Her har både UiS og vertskommunene utfordringer. UiS trenger mer plass til læring og flere studentboliger på campusen. Vertskommunene må holde fram med å stille tomter til disposisjon, de må fortsette den raske behandlingen av reguleringsplaner og byggesøknader for studentboliger, og de må jobbe for å forbedre kollektivtilbudet til og fra universitetsområdet.

I dette nummeret av Univers har vi campusutvikling som tema. Her blir det skissert visjoner for 2040. En av dem handler om et yrende liv på Universitetsområdet fra morgen til kveld og at folk tar turen til Ullandhaug for å få med seg foredrag og faglige debatter. Den dagen Ullandhaug er blitt en campus for hele byen, da vil Stavangers identitet som universitetsby styrkes betraktelig. ■

Trivsel på campusen er vesentlig for Stavanger som en god studentby. Da bør flere studenter bo

«Den dagen Ullandhaug er blitt en campus for hele byen, da vil Stavangers identitet som universitetsby styrkes betraktelig.»

univers nr. 4–2011 

3

Tema  C A M P USU T V I KL I N G UNIVERSITETSOMRÅDET: Det nesten 1300 dekar store området strekk seg frå den økologiske garden i nord og ned til rideskolen i Grannes i sør. Dei grøne bygga er bygg som eksisterer i dag. Dei blå skal byggjast innan 2013. Dei gule husa er truleg bygd innan 2020, medan dei oransje bygga er planlagde bygg lenger fram i tid. Illustrasjon: Ole Andre Hauge

På TEMASIDENE tek vi ei tidsreise med bybanen fram mot 2040 med stoppestad Ullandhaug.

Universitetet i Stavanger har 20 000 studentar og 2 000 forskarar. Det er eit yrande internasjonalt studentliv på campusen. Fleire hundre fagfolk frå inn- og utland gjestar UiS kvar veke. Forskingsmiljøa på Ullandhaug har fagleg breidd, men særleg tyngd innan ny teknologi, energi, helse, biologi, pedagogikk, samfunnstryggleik og finans. I sør ligg forskingsklyngjene tett med bygg som ruvar.

4 

univers nr. 4–2011

Tema  C A M P USU T V I KL I N G

Campus Ullandhaug

UNIVERSITETSOMRÅDET 1972: Teknisk rådmann i Stavanger Bernt Svihus (t.h.) og direktør ved Rogaland distriktshøgskole Kjølv Egeland planlegg nybygg på Ullandhaug etter rogalandsmodellen, det vil seie å byggje sjølv og leige ut til staten. Foto: Stavanger Aftenblad

Rom for vekst UiS er eit universitet i vekst. UiS treng stadig meir rom, og nye bygg sprett opp. No skal ein ny plan for Campus Ullandhaug 2040 meislast ut.

Etter eit fantastisk samarbeid etter den såkalla rogalandsmodellen, der kommune, fylke og private aktørar samarbeidde godt, fekk dei visjonære samfunnstoppane på sekstitalet sett av nesten 1 300 dekar til det dei freidig nok kalla Universitetsområdet, og det lenge før universitetet var ein realitet.

Så utfordra kommunen og leiinga ved det som skulle bli Universitetet i Stavanger, det velkjende systemet og laga sin eigen modell for korleis dei skulle etablere eit universitet.

området. Men ordførar Arne Rettedal, direktør Kjølv Egeland og resten av Stavanger og Rogaland hadde ikkje tid til å vente. Byen trong universitet, og universitetsforkjemparane låg eit hestehovud framom staten. Då bygget Kjølv Egelands hus stod ferdig i 1974, var det berre for staten å ta bygget i bruk.

Då den store høgskulereforma kom i 1994 og sju høgskular i Stavanger vart fusjonerte, låg dei fleste allereie på Ullandhaug eller var på veg inn i bygg som var under ferdigstilling.

Etter fusjonen fekk universitetsambisjonane vind i segla, ikkje minst takka vere solid lokal støtte både politisk og økonomisk. Etter å ha innfridd

kvalitetskrava frå staten til nye universitet, vart Universitetet i Stavanger ein realitet i 2005.

Ein ny plan

– At vi hadde framsynte politikarar på sekstitalet som sette av Universitetsområdet, betyr mykje for oss i dag.

Dersom vi tredoblar aktiviteten vår her på UiS, og IRIS og Ipark gjer det same, ja, då har vi fylt halvparten av området vi har til disposisjon. Vi treng ikkje vere opptekne av grensene i dei langsiktige visjonane våre, seier universitetsdirektør John B. Møst.

Som tidlegare ressursdirektør har han jobba i ti år med campusutvikling.

No held han som universitetsdirektør

Eit universitet blir fødd

Utbygginga av Universitetsområdet på Ullandhaug tok til med nybygget til lærarutdanninga i 1972. Same året tok fylkesordførar Herlof O. Lærdal det fyrste spadestikket til nytt distriktshøgskulebygg. Det vart gjort i full forvissing om at Rogaland ikkje var som andre regionar. Normalt skulle Statsbygg ha stått for utbygginga av

NYTT LABORATORIEBYGG: I 2013 får studentane på byggfag meir rom å boltra seg på.

Det nye laboratoriet skal byggjast på nordsida av Kjølv Egelands hus. Illustrasjon: NUNO arkitektur AS

univers nr. 4–2011 

5

Tema  C A M P USU T V I KL I N G

– I 2040 er Campus Ullandhaug ein av dei mest attraktive stadene å studere og forske på i Europa.

Kjølv Eivind Egeland, styresekretær for Universitetsfondet for Rogaland

i spakane. Med seg på laget har han leiar for Universitetsfondet Kjølv Eivind Egeland.

Han er ein av dei som har gått i bresjen for ein langsiktig plan for Universitetsområdet. I 2012 skal Universitetsfondet saman med UiS, IRIS, Ipark, Stavanger kommune, Sola kommune og Statsbygg sjå til at universitetsområdet får ein plan for ei heilskapleg utvikling fram mot 2040.

– Vi må ty til den gode, gamle regionale kreativiteten når det gjeld samarbeid og gjennomføringsevne. Målet er å utvikle eit universitet og ei tilleggsverksemd som held høg internasjonal standard. Vi skal vere eit førsteval for studentar, vitskapleg tilsette og høgteknologiske og forskingstunge bedrifter både nasjonalt og internasjonalt, seier Egeland.

Ein region i vekst

Det er vanskeleg å spå kva ein kan rekne med av vekst i talet på studentar. Det er så mange faktorar som speler inn, ikkje minst utdanningspolitiske føringar. Men ifølgje professor Martin Gjelsvik, forskingsleiar ved IRIS, vil Stavanger-regionen ha ein formidabel vekst i folketal. I 2020 er vi truleg 85 000 fleire enn i dag. Og Statistisk sentralbyrå reknar med ein sterk vekst fram mot 2030 særleg i Rogaland, Oslo og Akershus. Det betyr at tilfanget av studentar i regionen truleg blir større.

– UiS har ein kontinuerleg vekststrategi. Ja, vi har plass til 30 000 studentar, seier Møst med heile Universitetsområdet i tankane, og ikkje minst tenkjer han på at ein framtidig

 NYTT AUDITORIUM: I 2013 kan studentane gå inn i dette inngangspartiet til eit auditorium med 650 plassar. Illustrasjon: NUNO arkitektur AS

6 

univers nr. 4–2011

 ULLRIGG II: Om eit par år får Ullrigg ein bror.

 BY PÅ CAMPUSEN: Til fleire studentar, til meir

CMR frå West Group. Illustrasjon: West Group

kaféliv. Foto: Morten Berentsen

bybane har to stoppestader, ein ved Arne Rettedals hus og ein ved Kunnskapsparken i sør.

– Meir realistisk kan vi seie at vi har ein visjon om 20 000 studentar i 2040.

– Fleire bustader på campusen styrkjer det faglege og sosiale miljøet ved universitetet. Eg tenkjer særleg på fellesstovene i dei campusnære bustadene. Desse stovene blir brukte på ein annan måte enn ei fellesstove på Våland. Studentane samlar seg her både på dag- og kveldstid for å diskutere fag, gjerne i kollokviegrupper. Dette styrkjer både student- og læringsmiljøet ved UiS, seier Svela.

Treng meir plass

Det som i alle høve er sikkert, er at UiS er i vekst på alle frontar. Ikkje minst har talet på studentar auka. På 25 år, frå 1975 og fram til 2000, gjekk UiS frå å vere 800 studentar til 6 000. I dag er talet rundt 9 000, og i 2020 vil det mest sannsynleg vere 10 000 studentar.

– UiS har eit mål om å utvide fagtilbodet og fremje kvalitet i alt vi gjer. Då må vi også ha nye bygg som er tilrettelagde, seier Møst.

Ifølge universitetsdirektøren har UiS arealnorm som ein høgskule. Det vil seie at om UiS samanliknar seg med UiO, som har det trongast av dei fire etablerte universiteta, så har UiO 25 prosent meir plass per student enn det UiS har. Mastergradsstudentar og stipendiatar er meir plasskrevjande enn bachelorstudentar, så når det blir fleire masterstudentar og stipendiatar, trengst det også meir plass.

Studentbustader på campusen

Eit viktig mål for UiS er å utvikle studentmiljøet. Eit grep for å få til det er å byggje fleire studentbustader på campusen. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjer det dei kan. I takt med løyvingar frå departementet sprett det stadig opp nye husrom.

– I dag har vi nærmare 500 studentbustader på campusen. Vi treng 1 000 til så snart som råd, seier direktør for SiS Ellinor Svela.

Kvar semesterstart er ho i kontakt med studentar som er fortvila over at det er så vanskeleg å finne seg bustad i Stavangerregionen. Med den raske veksten av studentbustader på campusen får fleire studentar lettare tak i bustad – og campusen blir meir levande.

Auka engasjement

I dei siste par åra har studentaktivitetane ved UiS auka kraftig. Det er takka vere ei bevisst satsing frå studentorganisasjonen StOr og engasjerte studentar. No har dette engasjementet fått eit eige hus: Studentenes hus. I august flytta StOr, studentpresten og 22 studentorganisasjonar inn. Her har dei fått eit godt arbeidsmiljø for studentpolitikk og organisering av aktivitetar. Men kanskje endå viktigare: Huset har kafé og bar. Kvar torsdag kveld og i helgane er baren Tappetårnet open.

– Baren har vorte ein viktig samlingsstad for studentane, ikkje minst dei internasjonale. Her er det gode prisar, seier studentleiar Morten Rønne i StOr. Han meiner baren aukar trivselen på campus.

Fortetting

Campus Ullandhaug ligg flott til på eit platå som ligg over Hafrsfjord og under Ullandhaug-skråninga. Men det er òg ein svært open plass der vinden tek tak mellom bygningar som står langt frå kvarandre. Universitetsområda på Blindern (UiO) og Gløshaugen (NTNU) har ein heilt annan konsentrasjon av bygningar. Fortetting av campusen er eit uttalt mål for UiS. Og no kjem bygga som skal gjere det lunare.

Først ut er eit fireetasjars bygg for Det samfunnsvitskaplege fakultetet, med eit

Tema  C A M P USU T V I KL I N G

auditorium som har 650 sitjeplassar. Bygget får ei golvflate på 4 520 kvadratmeter, og det skal liggje på nordsida av Ellen og Axel Lunds hus. Bygget skal stå ferdig i 2013.

Neste bygg ut er eit laboratoriebygg på nordsida av Kjølv Egelands hus. Byggfaga får stadig fleire studentar, og det laboratoriebygget som er i bruk no, er gammalt, nedslite og lite tenleg. Det nye laboratoriebygget kjem til å gje betre og meir plass til forsøk med betong- og metallkonstruksjonar. Byggjestart for det 1 500 kvadratmeter store bygget skal skje i 2012, og det skal stå ferdig i 2013.

– Dei nye bygga gjer at vi kan samle fagmiljø og få fleire grupperom og moderne auditorium. Det gjev betre læringsmiljø, seier Møst.

Fleire bygg i kjømda

Universitetet kan i dag skilte med to campusar i sentrum. Institutt for musikk og dans held til i Bjergsted, og Arkeologisk museum på Våland. Begge får no ei vitalisering.

Musikkmiljøet får meir plass når konserthuset står ferdig i 2012. Då overtek dei bygga til Stavanger kulturskule. Arkeologisk museum får eit nytt tilbygg, som vil stå ferdig om nokre år.

Neste utbygging på campusen på Ullandhaug blir fleire studentbustader i Sørmarka i 2013, så truleg eit nytt tilbygg til dei humanistiske fagmiljøa i Hulda Garborgs hus. Det skjer ein gong mellom 2014 og 2018. Det er også planlagt eit labbygg til, ved sida av det første.

I 2020 er det realistisk å tru at den såkalla trekanttomta mellom Kjell Arholms hus og Oljedirektoratet er utnytta. Andre ting undervegs er Arkivenes hus, som er tenkt plassert på søraustsida av Måltidets hus.

Studentby på campusen

Tomta sør for Kristine Bonnevies vei er eit naturleg val for bygging av fleire studentbustader – og på sikt ein heil studentby.

 STUDENTENES HUS: Studentane sitt eige hus stod ferdig i september 2011. Med kafé og ikkje minst baren Tappetårnet har huset tilført campusen meir trivsel og meir liv og røre.

– I 2040 bur og studerer studentane på campusen. Dei treng ikkje reise ned til sentrum for å få utretta ting, her finst eit sørvisbygg med butikkar, kino, restaurant og kafé. Det er sjølvsagt at den framtidige bybanen skal gå til Ullandhaug, seier studentleiar Morten Rønne om sin visjon for campusen.

Rektor Marit Boyesen trur òg på eit yrande liv: – I 2040 har vi ein tettbygd campus. Studentane vrimlar på dag- og kveldstid, og førelesingane er ikkje slutt klokka 16. Det er liv mellom husa, og det er aktivitet i grupperomma, lesesalane, biblioteket, idrettshallen, kafeane. Campusen er ein kulturell smeltedigel med konsertar, drama og kunst. Opne føredrag og debattar dreg også publikum til campusen, spår Boyesen.

SiS-direktøren Ellinor Svela klemmer òg til: – I 2040, og lenge før det, har vi eit flott uteidrettsanlegg med tribunar, ei utandørsscene og eit glasoverbygg mellom fleire av bygga på campusen. Dette er ein campus som lever, og det skal vere kjekt å ta bybanen opp til Ullandhaug på kveldstid for å få med seg intellektuell føde. Her skal det skje noko heile tida!

Science City Ullandhaug

Visjonen fram mot 2040 inneber at det skal liggje fleire framifrå nasjonale og internasjonale forskingssenter i forskingsparken heilt sør på campusen. Kanskje har vi eit Science City Ullandhaug i 2040?

I dag har UiS eit godt samarbeid med IRIS, Prekubator og Ipark, og universitetet har lagt eit tungt forskingsmiljø i organelleforsking til Måltidets hus.

– Viss vi skal nå måla våre om høg kompetanse og nyskaping, må vi ha sterkare

fagmiljø og forskingsklyngjer knytte til dei områda vi satsar på. Vi må tenkje større, seier Møst.

Det same meiner Kjølv Eivind Egeland.

– Ipark er i dag ein stad der forsking skal utvikle seg til næringsverksemder. Over 150 nyskapingsbedrifter er etablerte, men mange er nokså små og sårbare. Vi vil at i framtida skal større internasjonale bedrifter leggje forskingsverksemda si sør på Universitetsområdet, seier Egeland.

Men kva skal det forskast på?

Forskingsleiar Martin Gjelsvik dreg fram olje, fornybar energi og velferdsteknologi som viktige næringar og forskingsområde i regionen i 2029, og kanskje ti år etter òg?

– Olje og gass vil fortsetje å dominere, men så ser vi for oss at informasjonsteknologi, og særleg velferdsteknologi, vil auke kraftig i offentleg sektor. Kommunane har eit sterkt press på seg for å drive teknologiutvikling, dette vil også UiS merke, seier Gjelsvik, som meiner at det i framtida kjem til å trengast meir forsking og utdanning innan petroleumsfag og helse- og omsorgsfag.

Ullrigg finst!

Og om nokon skulle vere i tvil: Oddvar Skjæveland, direktør for Ullrigg bore- og brønnsenter ved IRIS, seier utan å måtte tenkje seg om: – Ullrigg finst i 2040. Ullrigg kjem til å vere den viktigaste arenaen for utprøving av teknologi og metodar for auka utvinning i oljeog gassbrønnar. I 2040 kjem Ullrigg ikkje berre til å vere til for olje og gass, men òg for geotermisk energiutvinning, trur Skjæveland og held fram: – Mykje kjem til å dreie seg om fjernstyring av robotriggar og kontrollsystem som tenkjer sjølve. Utviklinga av den automatiserte verksemda i oljenæringa kjem til å trekkje vekslar på samarbeid med NASA og på romfartsteknologien. Eg trur dette blir ein unik industriell plass i framtida. I dei komande kjelder åra og fram mot 2040 kjem vi til å kunne ønskje • Rolf Ljøner Ringhdal, ressursdirektør ved UiS mange tunge industrielle • John B. Møst, univerpartnarar med forskingssitetsdirektør ved UiS avdelingane sine velkomne • Kjølv Eivind Egeland, hit, seier Skjæveland.

Universitetsfondet Og som ei første byrjing: •

Protokoll frå Ikkje langt frå Ullrigg vil Universitetsfondet to nye robotiserte bore• Protokoll frå UiS-styret riggar sprette opp, CMR • Statsbygg og UiS: fra West Group og Seabed Revidert utviklingsplan for Rigg som begge har potenUniversitetsområdet i sial for å bli neste generaStavanger, august 2009 sjons Ullrigg, Ullrigg II. ■ • Erik Leif Eriksen: Fra Tekst Karen Anne Okstad

høgskole til universitet

univers nr. 4–2011 

7

Tema  C A M P USU T V I KL I N G – campus i sen t r um

Samspel i Bjergsted kult Opninga av det nye konserthuset i Stavanger 15. september 2012 blir ein milepåle for musikk- og scenekunstmiljøet i Stavanger. Byen får då Bjergsted kulturpark, som gir moglegheiter for samanhengande karriereløp frå kulturskule til symfoniorkester.

Bjergsted har sidan slutten av 1970-tallet vore ein samlingsstad for noverande Institutt for musikk og dans (IMD) ved Universitetet i Stavanger, dei andre store musikkinstitusjonane og det frivillige musikklivet i Stavanger. Men auka aktivitet hos alle institusjonane har gitt eit behov for å utvide bygningsmassen, samstundes som Stavangerregionen har utvikla seg til Noregs tredje største byregion.

Arbeidet med å etablere ein kulturpark er forankra i Bjergstedvisjonen. Denne visjonen går ut på eit breitt kunstfagleg samarbeid forankra i Bjergsted. Her skal mange av Stavangers og Rogalands mest etablerte kulturaktørar få eit felles bruksområde.

Forutan IMD er dei sentrale aktørane i parken Stavanger Symfoniorkester, Stavanger Konserthus, Stavanger kulturskule, ny vidaregåande skule med musikk, dans og drama, Norsk Lydinstitutt og organisasjonar og festivalar som held til i den gamle hermetikkfabrikken i Sandvigå 27.

Innanfor Bjergsted kulturpark vil det snart vere moglegheiter for eit samanhengande karriereløp, frå kulturskule via vidaregåande skule og universitetsutdanning til ein profesjonell karriere i symfoniorkesteret.

Kunstnarisk og pedagogisk

Ulike samarbeidsprosjekt skal synleggjere eit sterkt fagmiljø regionalt og nasjonalt, slik at Bjergsted blir eit kraftsenter for musikk og kunst. Dei neste åra skal det utviklast nye prosjekt med musikarar og scenekunstnarar frå Bjergsted-miljøet som skal gi opplevingar på høgast mogleg nivå og vise det mangfaldet som finst i parken.

– Med kulturparken på plass blir heilskapen større enn summen av delane. Me ser no fram til eit meir formalisert kunstnarisk og pedagogisk samarbeid med naboane våre, seier leiar Jens T. Larsen ved IMD. – Me har allereie avvikla to store arrangement. I september 2010 inviterte Bjergstedmiljøet til Bjergsted Live, ein forsmak på kva stavangerfolk kan vente seg. Det var ei

8 

univers nr. 4–2011

NY ARENA: Når Stavangers nye konserthus åpnar 15. september 2012, får byen ein arena for scenekunst i verdsklasse. Konserthuset er plassert i Bjergsted kulturpark, der kan ein ta heile utdanningsløpet frå kulturskole til universitetsutdanning. På biletet: Rune Kristian Schiølde og Johanne Margrethe Woie.

storstilt feiring med aktivitetar for store og små, innandørs og utandørs. 15. september i år, på dagen eitt år før opninga av konserthuset, blei 3 000 ungdomsskuleelevar i Rogaland inviterte til Bjergsted, fortel han.

Larsen dreg også fram konsertane med den amerikanske komponisten Steve Reich under Numusic-festivalen i 2010 som døme på eit vellukka samarbeid mellom studentar og profesjonelle musikarar. Pioneren Reich var huskomponist (artist in residence) i Stavanger og underviste studentane fram mot konsertane. Musikarane spelte saman i Ensemble Bjergsted 1 (EnB1).

Utdannings- og kulturinstitusjonane står også bak Bjergstedakademiet, som skal arrangere seminar og verkstader der vekta ligg på kunst- og publikumsutvikling. Sist sommar flytta den tradisjonsrike rekkja med foajékonsertar frå kuppelhallen i konserthuset til foajeen på IMD, utan at publikum svikta av den grunn.

Nye studentbustader

Forutan å kunne drage nytte av kompetansen i parken ser Larsen fram til at IMD skal få breie seg meir ut. Instituttet har vakse seg ut av det såkalla Musikkhuset og

urpark skal etter kvart ta over dei noverande lokala til Stavanger kulturskule. Etter ei ombygging vil studentane endeleg få tilgang til to nye dansesalar og nye øvingsog samspelrom for musikkstudentane.

Det skal også byggjast nye studentbustader i utkanten av kulturparken. Arkitektkonkurransen er allereie i gang, i regi av Studentsamskipnaden i Stavanger og Stavanger kommune.

Grøn lunge med tradisjonar

Bjergstedparken har lange tradisjonar som festplass for folket i byen. Etter nokre rolege år har aktiviteten i den grøne lunga no teke seg opp igjen, i tillegg til at familiefesten på 17. mai er tilbake.

Det nye konserthuset har eit areal på 13 800 kvadratmeter og rommar 3 400 publikummarar fordelt på to salar. Huset får akustikk og teknisk utrusting for å huse arrangement i verdsklasse uansett stilart, for ikkje å gløyme ei fantastisk panoramautsikt mot sentrum, himmel, fjord og fjell. Frå Vågen, inst i Stavanger sentrum, kan du på få minutt følgje Den blå promenaden langs sjøen til du er i Bjergsted kulturpark.

– Sjå her, seier Larsen og held opp eit stort panoramafotografi i svart-kvitt frå 1925. Parken er full av menn i flosshattar og damer med kvite kjolar og paraplyar.

– Slik skal det bli igjen. Det er ei målsetjing i parken at me skal gjere Bjergsted attraktivt for eit endå større og breiare publikum. Resultata skal ikkje berre vere synlege for dei som studerer og arbeider i parken. Me skal sjølvsagt også nå ut regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det handlar om å invitere samarbeidspartnarar inn og å reise ut og formidle, slår han fast. ■ Tekst Thomas Bore Olsen Foto Morten Berentsen

Tupelo Arkitektur AS/Narud Stokke Wiig

CAMPUS I SENTRUM: I tillegg til meir rom for utstillingar blir det nye formidlingsbygget òg ein naturleg møtestad for fagfolk og studentar ved UiS. Slik blir universitetet meir synleg i Stavanger sentrum.

Nyskapande inn i framtida – Med det nye formidlingsbygget skal me visa folk i området utstillingar dei elles aldri ville fått sjå i Rogaland, både innanfor natur og kultur, men kanskje òg innanfor nye fagområde ved UiS, seier Arne Johan Nærøy, museumsdirektør ved Arkeologisk museum.

Direktøren klarer ikkje å styra begeistringa over at hans favoritt, prosjektet Strata, som er teikna av Tupelo arkitektur og Narud Stokke Wiig AS, trekte det lengste strået i konkurransen om å teikna det nye tilbygget til Arkeologisk museum i Stavanger. Det har då heller ikkje vore vanskeleg å finna argument for at museet på Våland treng eit tredje byggjetrinn. Den nyklassisistiske bygningen frå 1928/1929 romma i si tid Frue Meieri, og i 1994 kom det første tilbygget.

Bygget blir òg eit svar på tiltale til dei som ønskjer eit meir aktivt UiS i Stavanger sentrum.

– I dette ligg det eit uforløyst potensial som me skal arbeida med i åra framover, poengterer Nærøy, som håper at dei andre miljøa ved universitetet som har planar om aktivitetsdagar eller formidlingsprosjekt, ser potensialet i det nye bygget.

Det nye tilbygget vil dessutan tilby ein annan kvardag for dei mange hundre tusen gjenstandane som i dag ligg to etasjar ned i det eldste bygget, i rom som ikkje tilfredsstiller dei krava ein har til klima og oppbevaring. Det nye tilbygget skal tilby toppmoderne vilkår for desse gjenstandane.

Overmodent for nytt bygg

– Kjerneargumentet vårt er at me har for lite utstillingsareal, vesentleg mindre enn tilsvarande museum i Oslo og Bergen, seier Nærøy.

Han viser til det uakseptable i situasjonen at den faste utstillinga måtte demonterast då dei hadde Kina- og Aserbajdsjan-utstillingane og bronsealderutstillinga Solens reiser, og påkjenninga det medførte for gjenstandane.

– Me har dessutan ein stab som er i toppklasse i landet når det gjeld å laga utstillingar, og me kan ikkje risikera at dei flyttar frå oss, smiler Nærøy.

Stor takhøgd

Reguleringsplanen tillèt eit tilbygg i fire etasjar, men i framlegget har arkitektane kutta éin etasje og valt å late andreetasjen ha ekstra stor takhøgd.

Dette gir rom for utstillingar og framsyning av gjenstandar som ikkje har vore mogleg tidlegare, fortel Nærøy. Andre etasje skal òg romma eit nytt stort auditorium. Ein terrasse og innskoten mesanin gjer tredjeetasjen til eit spennande rom for ulike arrangement.

– Fleksibiliteten er spennande med Strata-prosjektet. Draumen er å ta i bruk det nye bygget i 2015/2016, seier Nærøy. ■

UiS i sentrum

Museet er òg ein attraktiv utleigar av auditorium og møterom. Etter at det blei del av UiS – med sin uttala ambisjon om tett samarbeid med næringslivet –, er det nye tilbygget òg ein del av det å bli endå meir interessant som samarbeidspartnar.

Tekst Elisabeth Hovland

univers nr. 4–2011 

9

kronikk

 Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitskap ved UiS. Han var konsulent for retoriske spørsmål

i ferdigstillinga av den nynorske omsetjinga av Gamletestamentet.

«Språket er overalt meir kroppsnært – truleg dels ei spegling av det fenomenet i moderne lyrikk som enkelte kallar «kroppsmodernisme».

Råare og meir utfordrande bibel Mange forfattarar og

forskarar har samarbeidd

om utviklinga av stil og

språkleg form i nyutgåva av Bibelen. Vona er at

Bibelen skal få ei ny og

meir aktiv rolle som klassisk litterært

verk i Noreg.

«Bibelteksten er den viktigste teksten som noen gang er skrevet.» Så sa Karl Ove Knausgård, ein av tolv forfattarar engasjerte av Bibelselskapet for å samarbeide med forskarar frå mange fagområde om utviklinga av stil og språkleg form i nyutgåva av Bibelen.

Føremålet med nyutgåva var å setje Bibelen inn i den kulturelle samtalen igjen, så han kommuniserer på nytt, og helst også til bibelframande menneske. Fortrulegdomen til bibelsoga må reknast som tapt i nyare generasjonar. Til dømes: Under ein diskusjon i eit UiS-styremøte kom eg ein gong til å sukke: «I denne saka har det verkeleg vore mange Nikodemus-ar i natta.» Berre to-tre av dei som var til stades, greip allusjonen, og må du forklåre slikt, er jo poenget og ikkje minst moroa øydelagde.

Moderne norsk I staden for å gå lenger på den vegen som 1978/1985-utgåvene valde, nemleg å omskrive tekstane slik at ein bygde inn forklåringar og forenklingar, har ein i Bibel 2011 valt å føre teksten mest mogleg nær grunnteksten, samstundes med eit velfungerande, rikt og interessant moderne norsk. Ein sentral Gammaltestament-ekspert, Magnar Kartveit frå Misjonshøgskolen i Stavanger, har karakterisert resultatet slik: Ein har fått attende meir av det orientalske, litt framandslege svipet i tekstane i og med at dei gjennomgåande er vortne meir poetiske i form og ordval. Teksten er meint å vekkje undring over opphavlege uttrykksmåtar.

Prinsippet er særleg tydeleg gjennomført i salmane, men òg i dei poetiske delane av profetbøkene og visdomsbøkene. Her har ein arbeidd ut frå det ein no veit om liturgisk song i tida då tekstane kom til, og gått inn for å få fram den rytmen på norsk. I nokon monn grip ein òg attende til måten salmediktaren Elias Blix blanda norske røynsler og rotfeste jødiske bilete, slik at ein mange stader vil finne at metafor- og biletbruken er vorten overraskande, men forståeleg i samanhengen og dermed tankemessig fornyande.

Profeten Jesus i bakgrunnen Arbeidet har kunna trekkje på omfattande forsking og analysar av nye tekstfunn i etterkrigstida, særleg Qumran (to nye bibelvers er funne!). Ein har lagt vekt på at Bibelen handlar om relasjonane

10 

univers nr. 4–2011

mennesket har til omverda – andre menneske og Gud. Val som verkar inkluderande med omsyn til kjønn, er gjorde der grunnteksten gjer det mogleg; der det før stod brør i tiltale eller omtale av både kvinner og menn, står det no søsken. Nemninga Menneskesonen er no berre for Jesus i NT, men er i grunnteksten òg brukt om profetar i GT. Tanken om Jesus som profet vik dermed meir i bakgrunnen. Strengt teke verkar dette valet tekstforklårande, med di ein vel vekk lesemåtar.

Kroppsnært språk Den tapte møydomen i profetien i Jesaja 7,14, der almah er omsett til «den unge jenta» har alt lenge oppteke journalistar. Men Maria er framleis møy i Nytestamentet (sjå Luk 1,27; Matt 1,23). Vel så interessant er det at rakkarpakk, hore, skit og piss er kurante ord no. Profetane nyttar uttrykk for horeri om å vere utrugen og å selje overtydinga si, og dei kallar det for skit og piss når folk kjem ut i ofte sjølvforskyldt elende av di dei ikkje har levd i pakt med gyldige prinsipp. Språket er overalt meir kroppsnært – truleg dels ei spegling av det fenomenet i moderne lyrikk som enkelte kallar «kroppsmodernisme». I staden for å tale om «den syndige menneskelege naturen» seier ein no «kjøt»/«kjøtt». Sameleis er «det indre» i mennesket omtala som hjarter og nyrer, som jo Gud kan kjenne og granske. Der det før heitte Guds makt, møter vi Guds hand. Ein myriade av liknande døme gjer biletspråket både råare og tydelegare.

Bibelen som litterært verk Ein effekt er at bibelspråket no vekkjer opp mange kulturelle metaforar, såleis kan vi påminnast om at Adam Smith sin metafor om marknaden som «ei usynleg hand» skriv seg frå denne tanken at det er Guds allmektige hand som ordnar og regulerer verda vi lever i. Gjennom jamføring av mangfaldige utanlandske omsetjingar har ein òg teke aktivt omsyn til at mangfaldige store filosofar, forfattarar, forskarar og kunstnarar har utnytta det bibelske bibelspråket, likningane og eksempelbruken i utviklinga av resonnement og kunstnariske produkt. På dette viset vonar Bibelselskapet og dei som har vore med, at det kan oppstå nye diskusjonar og samtalar omkring tekstutlegginga, og at det kan ha gunstig verknad på fleire vis, i det minste at Bibelen får ei ny og meir aktiv rolle som klassisk litterært verk i Noreg. ■

a k t u elt

Arkeolog fikk Lyses forskningspris

Nytt nettverk for medisinsk forskning

Professor Siv Kristoffersen ved Arkeologisk Museum i Stavanger er tildelt Lyses forskningspris for 2010.

Prisen er et stipend på 50.000 kroner og et diplom.

I fjor var Kristoffersen en av forskerne ved UiS som produserte mest. Sammen med museets formidlingsavdeling har hun satt sitt preg på de mange forskningsbaserte utstillinger museet har skapt fra bunnen. I 2010 gav hun dessuten ut boken Spannformede kar, en bok som gjennomgår de spannformede leirkars kronologi.

UiS har etablert et eget Nettverk for medisinske vitenskaper. Satsingen kommer i forlengelsen av den nye ph.d.-graden i samfunnsvitenskap, med spesialiseringen Helse og medisin. Det nye nettverket vil være tilknyttet Institutt for helsefag ved UiS og blant samarbeidspartnerne er Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stavanger Universitetssjukehus og Norsk kiropraktorforening. Nettverket skal videreutvikle satsingene innenfor akuttmedisin og kiropraktikk ved UiS.

Ledelsesverktøy for ferske ledere I en ny bok viser professor Otto Ottesen og seks andre forskere tilknyttet UiS hvordan veien fra teori til praksis kan bli lettere for unge lederspirer og andre som jobber med ledelse.

I boka Ledelse: Å bruke teori i praksis tar forfatterne for seg hvordan studenter, undervisere og faglig interesserte praktikere kan jobbe for å utvikle brukskompetanse, det vil si kompetanse til å ta i bruk teori i praksis.

– I boka viser vi hvordan studenter og andre kan jeg-orientere ledelsesteori og dermed gjøre den til sin egen. Å utvikle en slik brukskompetanse krever trening, sier redaktør for boka, professor Otto Ottesen, som i mange år har undervist masterstudenter i endringsledelse ved UiS. – Både forskning og erfaring viser at studenters og faginteresserte praktikeres evne til å vurdere og å ta i bruk teori som formidles i forelesninger, i faglitteratur, på fagseminarer eller i foredrag, ikke nødvendigvis utvikler seg automatisk, sier Ottesen.

Lille jeg-modellen

Sentralt i den vitenskapelige antologien står «lille jeg-modellen», en referansemodell som Ottesen har utviklet gjennom mange år med forskning, undervisning og praktisk ledelse.

– Lille jeg-modellen søker å motvirke en utbredt oppfatning av ledere og ledelse. Nemlig at en god leder har, og bør ha, stor innflytelse på alt og alle i sin virksomhet. Men ytterst sjelden kan en leder bare bestemme, sier Ottesen.

Med denne modellen skal lederen lettere kunne bruke teori til å sette en diagnose på virksomheten og på sine egne begrensninger og muligheter for innflytelse og til å

VEIEN TIL LEDELSE: I en ny bok viser Otto Ottesen og seks andre forfattere tilknyttet UiS, hvordan studenter og andre som jobber med ledelse kan gjøre ledelsesteorier til sine egne.

velge en hensiktsmessig lederatferd, ifølge professoren.

Inspirert av studenter

– Boka er resultat av et prosjekt som har blitt gjennomført i nært samarbeid med masterstudenter i endringsledelse ved UiS. Studentene har fra første stund vært viktige kilder til inspirasjon. Med spørsmål og i dialog underveis har de gitt oss verdifulle innspill, forteller Ottesen.

I tillegg til ham bidrar seks andre forfattere med kapitler i boka. På hvert sitt fagfelt viser de hvordan lille jeg-modellen kan brukes og

tilpasses spesifikke lederutfordringer. Fra Universitetet i Stavanger bidrar førsteamanuensis Øystein Hatteland, professor Oluf Langhelle, doktorgradskandidat Kjersti B. Tharaldsen og førsteamanuensis Carl Cato Wadel. Også postdoktor Bjørn-Tore Blindheim fra UiS har skrevet et kapittel, sammen med professor Kjell Arne Røvik fra Universitetet i Tromsø, som er professor II ved UiS. Boka, som er utgitt på Høyskoleforlaget, inngår nå i pensum på masterstudiet i endringsledelse. ■ Tekst og foto S ilje Stangeland

univers nr. 4–2011 

11

a k t u elt

UiS-student til NASA Petroleumsstudent Christopher Hoftun skal det neste halvåret pendle mellom USA og Stavanger mens han deltar i et forskningsprosjekt om boring på Mars.

Hoftun har fått innvilget en praksisperiode ved NASA (Ames Research Centre) og Mars Institute i San Francisco.

Der skal han arbeide med prosjektet «Deep drilling on Mars» og sette seg inn i dagens og morgendagens muligheter innen boreteknologi, samt Mars’ geologi og forhold for boring på planeten.

Hoftun har også i lengre tid vært tilknyttet Space and Energy-nettverket hvor blant annet IRIS er en sentral aktør.

SMART: Professor Chunming Rong er med i et EU-prosekt som skal finne bedre løsninger for styring av inneklima i bygninger. Det kan komme Statsbygg til gode, her ved Geir Sæbø (t.v.).

Tar styring i huset Avanserte datasystemer kan skape bedre inneklima samtidig som energiforbruket i bygningen går ned. Det er tanken bak et nytt EU-prosjekt som UiS deltar i.

Nye disputaser ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Helle Asgjerd Oltedal, 21. oktober: «Sikkerhetskultur og sikkerhetsledelse innen den norsk-kontrollerte shipping-industrien: Status, sammenhenger og påvirkende faktorer».

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet: Yuan Song, 31. oktober: «Effect of Oxygen on Sour Corrosion».

Henning Severson, 10. november: «On the performance and degradation analysis of the solid oxide fuel cell».

Nikolett Sipöcz, 17. november: «Gas Turbine Based Power Generation with CO2 Capture Opportunities and Challenges».

Abbas Barabadi, 28. november: «Produksjon prestasjonsanalyse: pålitelighet, vedlikeholdsvennlighet og driftsbetingelser.»

Alf Reidar Nilsen, 2. desember: «Contributions to Fire Safety Design of Tunnels»

Det humanistiske fakultet: Anne Elisabeth Dahle, 1. desember: «Problematferd ved dysleksi. Svake regneferdigheter ved dysleksi.»

12 

univers nr. 4–2011

Tenk deg at møterommet du er i, vet hvor mange personer som sitter rundt bordet.

Rommet vet også når sola går ned, at det er en fredag i desember og at vinden vil blåse opp til kuling styrke om to timer. Disse og andre data brukes for å styre lys, klimaanlegg og ovner i rommet på best mulig måte.

Dette er visjonen til professor Chunming Rong ved Institutt for data- og elektroteknikk ved UiS. Rong og kollegene hans skal sette opp sensorer i utvalgte rom og uteplasser på universitetet. Så skal de lage programvare som tolker disse dataene på en ny måte.

Spare energi

– Det er en ganske stor utfordring. Vi skal lage selvlærende algoritmer som behandler data fra svært ulike kilder. Innetemperatur, værdata, kalenderinformasjon som forteller hvilke dager det vanligvis er mange eller få personer i bygningen og andre typer data skal behandles, sier Rong.

Målet er å lage gode styringssystemer som sparer energi samtidig som de skaper et behagelig inneklima for brukerne. Systemene vil kunne bli nyttige både i boliger og næringsbygg.

Kjølv Egelands hus på universitetsområdet er et av to prøvebygg i prosjektet. Bygningen er hovedsakelig fra 1970-tallet og har potensial for bedre energiutnyttelse. Den andre bygningen ligger i Madrid og skal prøves ut av det spanske forskningssenteret Cemosa, som også leder EU-prosjektet.

– På den måten vil vi få erfaringer fra både et nordisk og et sydeuropeisk klima og fra både nye og gamle bygninger, sier Rong.

Viktig sak

Statsbygg, som eier Kjølv Egelands hus, synes prosjektet er spennende.

– Dette er forskning, så vi vet jo ikke hva resultatet blir. Men hvis dette fører til at vi kan bruke mindre energi i driften av bygningene våre, er det flott. Dette er en viktig sak for oss, sier Geir Sæbø, driftsleder VVS i Statsbygg region vest.

Prosjektets offisielle tittel er Self Learning Energy Efficient Buildings and Open Spaces, forkortet SEEDS. Ni partnere er med i prosjektet. UiS får cirka fire millioner kroner fra EU for å utføre sin del av arbeidet. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Foto Morten Berentsen

a k t u elt

722 år eldre på ei veke På éi veke i haust gjekk steinalderskjelettet etter den såkalla Visteguten frå å vera 7 500 år gammalt til å bli 8 222 år.

Dette har alltid hendt: Levande organismar tek til seg den radioaktive isotopen C14 så lenge dei er i live. Når vi døyr, stoppar prosessen, og på slutten av 1940-talet utvikla den amerikanske kjemikaren Williard Frank Libby ein metode for å rekna ut kor fort mengda av C14 i vevet minkar.

Den såkalla halveringstida er i dag justert til 5 730 år (pluss/minus 30 år), og metoden blir brukt til å datera materiale som inneheld kolstoff.

Sierra Nevada i USA: I området White Mountains finst urskogen Bristlecone med dei eldste kjende levande trea i verda. Over 4 000 år gamle er dei. Ved å studera C14nivået i årringane til desse trea, fann ein at innhaldet av C14-isotopen ikkje alltid samsvarte med lengda på eit kalenderår.

Ujamn kosmisk stråling

– C14-isotopen kjem frå kosmisk bakgrunnsstråling. Etter atomprøvesprengingar i 1950og 1960-åra blei atmosfæren tilført større mengder C14 enn tidlegare. Strålinga frå sola har også alltid variert, forklarer forskingssjef Mads Ravn ved Arkeologisk museum. I og med at folk flest er interesserte i å tenkje i kalenderår, fann forskarane ut at det greiaste var å leggja inn alle desse om-a og men-a og dei ustabile C14-målingane inn i ei kalibreringskurve. Kalenderåret som er sett som mal, er 1950, også kalla BP, before present.

Omtrent 800 år er skilnaden på eit C14-år og eit kalenderår i nokre periodar i forhistoria, men det varierer over tid.

Kall det gjerne ein liten glipp, men det at Ravn oppga alderen på Visteguten til 7 500 år, var ikkje ein direkte feil, men årstalet var

Zero strekker seg over landegrenser Antimobbeprogrammet Zero, utviklet av Senter for atferdsforskning ved UiS, skaper et bedre læringsmiljø for elevene gjennom aktiv involvering i hele skolemiljøet. Siden 2003 har over 370 skoler i Norge deltatt i programmet og nå viser skoler utenfor våre landegrenser interesse for Zero-programmet.

Nå skal Zero-programmet tas i bruk i Chile. Materiellet er oversatt til spansk og programmet skal tilpasses det lokale miljøet. I desember 2011 skal Zero tas i bruk på to skoler i Calama City for å forbedre miljøet på skolene.

NYLEG KALIBRERT: Då Visteguten fekk eit ansikt og vart stilt ut på Arkeologisk museum i november, måtte alderen kalibrerast. Det viste seg at han var mykje eldre enn det ein først hadde trudd! Foto: Jenny Barber

ikkje kalibrert. Kalibrert er guten 8 222 år BP CAL. – Denne kalibreringsmetoden har definitivt endra ein del historiske linjer og er endå eit prov på at nye opplysningar gir nye innsikter og opnar opp for nye vindauge inn i fortida, seier Ravn.

Han er forventningsfull med tanke på kva nye opplysningar kan gi av nye innsikter om Visteguten òg. Til dømes er det ei teoretisk moglegheit for at guten er ei jente.

– Det er usemje om det er mogleg å fastslå om eit skjelett av ein 15-åring tilhøyrer ei jente eller ein gut, fortel Ravn. Med nye analysar av knokkelmaterialet – mellom anna av vinklar i kjeven og hoftepartiet – kan ein også få svar på kva kjønn det er. Det sikraste er likevel å ta ei DNA-prøve. Utfordringa er å finna materiale som ikkje er forureina av menneskehender eller kjemikaliar.

– Ei DNA-prøve vil også gi oss svar på om dagens randabergbuar er direkte avkommarar av Visteguten, avsluttar Mads Ravn. ■

Sammen om religionsstudium Universitetet i Stavanger (UiS) og Misjonshøgskolen (MHS) går sammen om en felles bachelor i religion, kultur og globalisering. Det nye studiet tilbys fra høsten 2012.

– Det religiøse landskapet i Norge, Europa og verden er i rask endring. Det nye studiet vil bidra til å gi studentene nyttig kunnskap enten de skal arbeide i et multikulturelt klasserom, med innvandrere i kommuner, som bistandsarbeidere eller i næringslivet nasjonalt og internasjonalt, sier MHSrektor Bård Mæland.

Rektoren viser til at religion i dag spiller en viktig rolle i nasjonale og internasjonale omveltninger og konflikter verden over.

– Våre fremtidige kandidater vil kunne håndtere spørsmål som omhandler et globalisert arbeidsliv, et flerkulturelt arbeidsfellesskap og religionenes plass i det offentlige rom. Det finnes få, om noen, tilbud i Norge i dag med denne distinkte fagprofilen, understreker Mæland.

Professor Gunnar Nerheim ved UiS mener at samarbeidet representerer et nytt og interessant studietilbud i den norske universitetsfloraen, og han tror det vil bidra til å heve den faglige statusen til UiS og MHS i nasjonal og internasjonal sammenheng.

– Samarbeidet styrker den faglige kapasiteten ved de to institusjonene. Undervisning og forskning knyttet til det nye studietilbudet vil kunne dekke et voksende behov lokalt og nasjonalt for større kunnskap om religion, kultur og globalisering, sier Nerheim.

Tekst Elisabeth Hovland

Sett fokus på mobbing!

I en internasjonal fagartikkel viser Erling Roland ved Senter for atferdsforskning at lite fokus gir mer mobbing.

Utviklingen viser at mobbingen i Norge økte jevnt fra 1995 til 2001. Etter dette opplevde man en markant nedgang, før mobbingen igjen økte i 2004. Ifølge Roland skyldes nedgangen et sterkt nasjonalt trykk mot mobbing gjennom Manifest mot mobbing.

Etter denne toårsperioden ble manifestet fornyet, men fokuset forflyttet. Dette viser at et sterkt nasjonalt fokus har stor effekt på mobbeutviklingen.

I dag er det få skoler som benytter mobbeprogram som Zero eller Olweus. Roland påpeker at myndighetene må profilere programmene for at de skal bli brukt og igjen sette fokus på mobbing.

univers nr. 4–2011 

13

Forskning  s a m f u n n ss i k k er h e t

Med livet som innsats Sjansen for å miste livet på jobb er 25 ganger høyere for en kystfisker enn for en offshorearbeider. Også i skipsfart er faren for ulykker stor.

I fjor mistet 15 personer livet på norske skip. Åtte av dem var fiskere. Selv om statistikken fra Sjøfartsdirektoratet viser at tallet på arbeidsulykker har gått ned de siste par årene, har ulykkestallet likevel holdt seg stabilt høyt gjennom mange tiår. Siden 2000-tallet har antall skipsulykker dessuten gått opp – stadig flere skip grunnstøter og kolliderer.

– Når sjarkfiskere forulykker, skjer det gjerne ved små steder langs kysten der høy risiko for ulykker har vært akseptert gjennom generasjoner. Slike enkelthendelser får ikke medienes oppmerksomhet og skaper ikke noen offentlig debatt om sikkerhet, sier Preben Lindøe, professor ved Universitetet i Stavanger.

Han stiller spørsmål ved hvorfor vi aksepterer så store tap innenfor fiskeri og sjøtransport. For også innenfor skipsfart blir mange ulykker over-

sett eller glemt. Professoren forteller eksempelvis at det i løpet av en periode på femten år har vært mer enn 90 bulkskip av en bestemt type som enten har forlist eller havarert. Og på disse femten årene har mer enn 600 sjøfolk mistet livet.

Urettmessige forskjeller

I artikkelen «Responses to accidents in different industrial sectors» viser Lindøe og UiS-professorene Ole Andreas Engen og Odd Einar Olsen hvor langt sikkerhetsarbeidet har kommet innenfor petroleumsindustri, fiskerier og deler av skipsfarten. Og forskningen peker på store forskjeller.

– Relativt sett har det i løpet av 15 år vært 25 ganger flere fiskere enn offshorearbeidere som har mistet livet på jobb, sier Lindøe, som ser en klar sammenheng mellom den oppmerksomheten sikkerhetsarbeidet har fått i

 Fakta

«Leros Strength»-forliset Mens ulykker på oljeplattformer har skapt store overskrifter i mediene, har skipsulykker oftest blitt glemt. En ulykke som imidlertid fikk satt søkelyset på sikkerhet i skipsfart, var forliset av lasteskipet «Leros Strength» i 1997. Bulkskipet gikk ned med hele sitt polske mannskap rett utenfor kysten av Stavanger. Tjue mennesker omkom. Ulykken førte blant annet til medieoppslag om selskapene som godkjenner teknisk sikkerhet på skip, om forsikring for mannskap og etterlatte og om ansvarsfordeling ved oljesøl.

Kilde: P.H. Lindøe & J.E. Karlsen (2008): Public intervention for better governance – does it matter?

A study of the Leros Strength case

13 

univers nr. 4–2011

FISKERE i FARE: – Mens sikkerhet på norske oljeplattformer har gitt store medieoppslag og ført til offentlig debatt siden 1970-tallet, har sikkerhet innen kystfiske og sjøtransport i liten grad blitt debattert, sier UiS-professor Preben Lindøe, som mener ulykkestallene i fiskeri og skipsfart har vært altfor høye altfor lenge.

sektorene, og den oppmerksomheten det har fått utenfra.

– En slik offentlig oppmerksomhet kun mot enkelte næringer avdekker noen paradoksale forhold ved vår oppfatning og håndtering av sikkerhet i samfunnet, sier Lindøe, som får støtte av kollega og medforfatter Ole Andreas Engen.

– I næringer hvor risiko og farer er synlige og av stor allmenn interesse, som i oljeindustrien, er det lettere å få på plass reguleringer etter press fra blant annet myndigheter og organiserte fagforeninger, sier Engen.

Han viser til at tallet på skader og ulykker på plattformer har gått kraftig ned siden 80-tallet.

– Flere store ulykker, som Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977 og Alexander L. Kiel-

land-ulykken i 1980, ble en vekker for både oljeselskaper, myndigheter og folk flest. Senere kom gasslekkasjen på Snorre A-plattformen som en påminner, sier Engen.

I løpet av 30 år har antallet skader på plattformer blitt redusert med nærmere 80 prosent, fra om lag 50 skader per million arbeidstimer i 1976 til 10 i 2006.

Tungt sikkerhetsarbeid

Ifølge Lindøe og Engen er det mange grunner til at sikkerheten i oljenæringen har fått så stor oppmerksomhet, både i næringen, hos myndighetene og i offentligheten.

– Oljenæringen er en tung økonomisk aktør som landet er helt avhengig av. Eksportverdien av petroleum er 14 ganger høyere

Forskning  s a m f u n n ss i k k er h e t

Atomulykker og terror Risiko i forbindelse med atomenergi og atomavfall er tema for Samfunnssikkerhetskonferansen 2012, som går av stabelen ved UiS 5. januar.

Til tross for at Norge ikke har egne atomkraftverk, er vi sårbare for svikt i anlegg i nabolandene våre. Også transport av radioaktivt avfall og atomdrevne fartøy langs kysten byr på sikkerhetsmessige utfordringer.

Hendelsene i Fukushima i Japan har dessuten aktualisert utfordringene knyttet til bruk av atomenergi.

Noen av spørsmålene som skal drøftes på konferansen, er: Hvor farlig er radioaktiv stråling? Hvordan kan vi håndtere en ulykke som rammer Norge? Hvilke informasjonsutfordringer har vi ved en slik «usynlig» fare? Også terroren som rammet Norge 22. juli, vil bli diskutert.

På konferansen deltar blant annet miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, Bellona og Statens strålevern.

enn eksportverdien av fisk. Norske myndigheter har samtidig erklært at næringen skal være verdensledende innen sikkerhet, sier Lindøe.

– Og fordi folk er opptatt av hva som skjer i oljenæringen, skriver avisene om det, legger han til.

Mangelen på en slik interesse utenfra gjør sikkerhetsarbeidet mye tyngre for fiskere og innenfor sjøtransport. Trangere økonomi gjør det også dyrt å investere i bedre utstyr, nyere båter eller bedre opplæring. Forskerne tror også underrapportering av ulykker og nestenulykker er et stort problem.

– Organiseringen i hver sektor er også forskjellig. Eierne av fiskefartøy og fiskere har tradisjonelt sett vært medlem av samme fag-

forening. Dermed kommer ikke interessemotsetninger mellom kostnader og sikkerhet fram.

Verneombud er sjelden vare, og mange har familiedrevne bedrifter hvor sikkerhet er et tabubelagt tema, sier Engen og legger til: – Og fiskere er, som bønder, ofte opptatt av friheten de har i eget yrke. Sikkerhetstiltak som tres ned over hodene deres, vil

møte motstand og dermed ha liten effekt. Derfor må viljen til forbedring også komme fra fiskerne selv. ■

Konferansen arrangeres av Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland politidistrikt, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Universitetet i Stavanger.

Les mer på www.uis.no/sikkerhet

Tekst Silje Stangeland Foto Edd Meby/Våganavisa Vil du vite mer?

Preben Lindøe, Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS. Tlf.: 51 83 23 09 E-post: preben.h.lindoe@uis.no

 Fakta

Petromaritimt samarbeid Universitetet i Stavanger samarbeider med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) om petromaritime studier. Den 21. oktober forsvarte Helle Asgjerd Oltedal fra HSH sin avhandling om sikkerhet i skipsfart ved UiS. Hun har gransket sikkerhetskulturen og sikkerhetsledelsen innen den norsk-kontrollerte skipsfartsnæringen. Resultatene viser blant annet at årsaker til ulykker og ulykkestrender ikke avdekkes, og at det er store forskjeller mellom ulike typer fartøy.

TIL UIS: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltar på Samfunnssikkerhetskonferansen 2012. (Foto: Bjørn H. Stuedal)

univers nr. 4–2011 

14

Treigere gutter: De beste ti prosentene av elevene er i dårligere form enn før. Her snakker vi til og med om dem som driver idrett på høyt nivå i fritiden.

Idrettsungdom løper saktere enn før D Dagens ungdom er i dårligere form enn ungdom før i tiden, men også de flinkeste presterer dårligere enn før. Det viser en undersøkelse som er basert skoleelevers prestasjoner på 3 000-meteren gjennom 40 år. Nå advarer forskere mot en inaktivitetsbølge som kan få store helsemessige konsekvenser.

et er sen ettermiddag. Lekeplassen er tom, ingen sparker ball på fotballbanen, og basketballmålene er dekket av grønske. Hvor er alle barna? De sitter inne og spiller data, i hvert fall guttene, skal vi tro førstelektor Leif Inge Tjelta og førsteamanuensis Sindre Dyrstad, begge ved Universitetet i Stavanger.

Ved hjelp av flere gymlæreres notater som beskriver skoleelevers prestasjoner på 3 000-meteren fra 1969 til 2009, har de to forskerne bekreftet en moderne fordom, nemlig at dagens ungdom springer saktere enn ungdommen før i tiden. Resultatene av undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

Stabilt til 1990

Resultatet er nedslående og verre enn forskerne hadde fryktet. De rundt 5 000 testene viser at utholdenhetsnivået hos elevene holdt seg stabilt fram til slutten av 1980-tallet. Men fra 1990 har det skjedd en drastisk forverring hos stavangerungdommen. Hovedfunnene viser at guttene i gjennomsnitt bruker ett minutt og

15 

univers nr. 4–2011

tjue sekunder mer enn før på 3 000-meteren, mens jentene bruker ett minutt mer enn før. Dette utgjør en økning på henholdsvis ti og seks prosent.

De mest nedslående resultatene finnes hos elevene med de svakeste prestasjonene. År

3000 m

Jenter

Gutter

2000

13.42

1990

12.32

17.02

16.04

16.05

1980

12.28

1970

12.43

Min/sek

00:00

05:00

10:00

15:00

20:00

Tabellen viser hvor lang tid gutter og jenter i videregående skole har brukt på å løpe 3 000 meteren i perioden 1969 til 2009.

Forskning  i d r e t t – For denne gruppen er resultatene langt dårligere enn før. Denne gruppen utsetter seg for en stor helserisiko, og det er en potensiell fare for at det lave aktivitetsnivået deres vil få helsemessige konsekvenser på sikt hvis de ikke gjør noe med situasjonen, advarer Tjelta.

– Men også de beste ti prosentene av elevene er i dårligere form enn før. Her snakker vi til og med om dem som driver idrett på høyt nivå i fritiden, sier han.

– Norge sitter i ro

Dyrstad påpeker at samfunnet på relativt kort tid har blitt mer stillesittende.

– Vi sitter mer i ro, og vi kjører når vi skal fra en plass til en annen. Fra og med 1990-tallet ser vi at ungdom som før i tiden var ute om ettermiddagen, i økende grad sitter inne foran skjermen. Siden disse aktivitetene appellerer mer til gutter enn jenter, rammes guttene hardest av inaktivitetsbølgen. Dette samsvarer med funn fra andre studier, opplyser Dyrstad.

Skolen nedprioriterer gym

De to forskerne mener at fysisk aktivitet nedprioriteres i skolen.

– I kroppsøving er timetallet skåret ned til et minimum, og mange skoler tilbyr fysiske aktiviteter som i virkeligheten innebærer for lite bevegelse. Daglig fysisk aktivitet med velkvalifiserte lærere kan ha stor betydning, derfor bør det komme på plass i skole og barnehage hver dag. Hvis ikke vil det slå tilbake.

dom bør ha én time med fysisk aktivitet hver skoledag.

– Siden det er de minst aktive som er vanskeligst å få i aktivitet, er det viktig med faglærte kroppsøvingslærere i skolen, understreker han.

Vil ha foreldrene på banen

UiS-forskerne oppfordrer foreldre til å gjøre en større innsats for å aktivisere barna i fritiden. Forskning viser at vi kjører stadig mer bil selv om bestemmelsesstedet er mindre enn tre kilometer unna.

– Foreldre har stort spillerom når det gjelder å inspirere til aktivitet, for eksempel til å sykle i nærområdet framfor å kjøre bil. Folk må oppdage gleden ved fysisk aktivitet, at det er gøy å komme i form. Vi må alle tenke nytt og kreativt, sier Dyrstad.

Tjelta følger opp: – Fedmeproblemene i Norge øker i takt med at kroppsvekten blant ungdom er på vei opp. Det skal imidlertid ikke mye til for å gjøre en endring. Vi vet også at barn som er mye fysisk aktive tidlig i livet, fortsetter å være det i voksen alder. Dessverre er samfunnsstrukturen i dag slik at foreldre kjører barna til idretts- og fritidsaktiviteter. Det er særlig viktig å motivere dem som ikke driver med idrett i fritiden, sier han.

Dyrstad mener at vi kan hente erfaring fra røykekampanjene.

– Arbeidet med røykeslutt har gitt god effekt. Nå må vi få øynene opp for passivise-

Ett minutt: Jentene er ett minutt treigere på 3 000-meteren enn for tjue år siden.

Politikerne må være villige til å investere i kroppsøving, sier Tjelta.

Han minner om at guttene har lett for å styre valg av aktiviteter i undervisningen hvis lærerne mangler kompetanse til å lage et skikkelig opplegg. Faren er at jentene dermed mister interessen for faget. Tjelta håper at flere kommuner i framtiden vil prioritere etterutdanning i kroppsøving.

Dyrstad, som selv har bakgrunn som kroppsøvingslærer, mener at barn og ung-

ringen av samfunnet. Fysisk form er faktisk den viktigste faktoren når det gjelder å minske risikoen for sykdom og tidlig død, sier han. ■ Tekst Thomas Bore Olsen Foto Runar Gilberg Vil du vite mer?

Leif Inge Tjelta, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, UiS. Tlf.: 51 83 35 23 E-post: leif.i.tjelta@uis.no

Fett er stress Overvekt kan gi stress. Men stress kan også føre til overvekt. En ny teori forklarer hvordan.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er økt inntak av mat med mye fett, salt og sukker sammen med mindre fysisk aktivitet årsaken til økningen av overvektige i verden i dag. Legene har derfor foreskrevet diett og trening som viktige kurer mot overvekt.

Dette følges opp av medier og kommersiell industri som kappes om å tilby riktig trening, kosthold, diett og levemåte.

Humanbiolog Brynjar Foss ved UiS korrigerer bildet.

– Det er sannsynligvis en rekke andre faktorer enn for mye mat og manglende fysisk aktivitet som forårsaker fedme.

Stress er én slik faktor, sier han.

Sammen med idrettsforsker Sindre M. Dyrstad ved UiS retter han søkelyset mot sammenhengen mellom stress og fedme i artikkelen «Stress in obesity: Cause or consequence?», publisert i tidsskriftet Medical Hypotheses.

Foss og Dyrstad har gått gjennom en rekke studier av temaet. Studien viste at vektøkningen og kortisolnivået, et uttrykk for kroppens stressrespons, var betraktelig høyere hos mennesker som har en vektøkning forårsaket av en stressopplevelse.

– Har man høyt kortisolnivå, ser det ut til at man lettere utvikler overvekt, sier Foss.

Foss og Dyrstad lanserer hypotesen om at stress og fedme forsterker hverandre gjennom såkalt positiv tilbakekopling.

Faktor A øker faktor B, som igjen øker faktor A. – Vektøkning kan potensielt trigge stressresponsen, som igjen kan trigge ytterligere vektøkning. Også det å tape vekt kan trigge kortisolfrigjøringen, som igjen kan trigge stressresponsen og dermed motvirke videre vekttap, forklarer Foss og legger til: – Dersom du begynner å spise mindre, så kjører kroppen ned forbrenningen.

Begynner du å trene mer, så øker kroppen sultfølelsen. Når man legger på seg, blir kroppen også stresset. Dette stresset virker trolig selvforsterkende, og man legger mer på seg. Dersom hypotesen vår stemmer, medfører det at man må bryte dette stressmønsteret for å få bukt med vektøkningen, sier Foss.

univers nr. 4–2011 

16

Forskning  l e sef o r sk n i n g

Nyttig verktøy eller avsporing?

Debatten har gått høylytt om bruk av kartlegging og observasjon i skole og barnehage. Brukt riktig gjør disse virkemidlene det lettere for pedagogene å se behovene hos barnet, mener barnehageleder.

I

forbindelse med stortingsmeldingen Kvalitet i barnehagen sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen: – Vårt mål med språkkartlegging er å sikre at alle barn som har behov for hjelp med språket, skal bli oppdaget tidlig.

De fleste barnehager kartlegger barns språk, og språkkartlegging i barnehagen handler i stor grad om TRAS, et observasjonsverktøy som Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger står bak.

– Mye av barns språkkompetanse ligger ikke i det barnet faktisk sier, men i hva det forstår. Åse Kari H. Wagner, leseforsker

Verktøy som støtte

– Tilbakemeldinger fra førskolelærere viser at det kan være vanskelig å følge med på barnas språkutvikling hvis en ikke har et verktøy å støtte seg til. Det er vanskelig å se om barna faktisk forstår ordene de bruker, og om det er mangler ved for eksempel ordforråd eller uttale, sier Åse Kari H. Wagner som er førsteamanuensis ved Lesesenteret og en av personene bak TRAS. – Mye av barns språkkompetanse ligger ikke i det barnet faktisk sier, men i hva det forstår. Det er lett å bli blendet av perfekt uttale eller bli lurt av utadvendthet og godt kroppsspråk. Førskolelærerne har det

17 

univers nr. 4–2011

teoretiske grunnlaget for å følge med på barnas språkutvikling, men erfaringen viser at de synes det er vanskelig i praksis når de ikke har et systematisk verktøy, sier Wagner.

– TRAS er med på å synliggjøre hvilke utviklingstrinn eller prosesser et barn bør være inne i eller ha kunnskap om. Fordelen ved å benytte et kartleggingsverktøy som TRAS er at man kan hjelpe barn som har ekstra behov for det, siden det så konkret hjelper til med å synliggjøre hull i den språklige og generelle utviklingen hos barnet, sier Cecilie Berg, som er pedagogisk leder ved Blomsterbyen barnehage i Trondheim.

Ved Blomsterbyen brukes TRAS på 3–6-årsgruppene, og på barn under tre år hvis det er behov for ekstra kartlegging.

– For meg som pedagog er det et praktisk hjelpemiddel som gjør det lettere å se barnet der det er i utviklingen akkurat nå. Verktøyet hjelper meg med å se hva barna sitter med av kunnskap i form av ferdigheter, og eventuelt hva som kan være neste utviklingsprosess, sier Berg.

Feil forutsetninger?

I artikkelen «Verdibasert formål eller vilkårlige detaljmål?» er Solveig Østrem ved Høgskolen i Vestfold kritisk til at TRAS ensidig legger vekt på barns kommunikasjon med voksne og ikke på det språket barn bruker når det kommuniserer med andre barn.

Dette gjør at språklig kompetanse bare blir å innordne seg et sett av normer definert av voksne.

Hun mener at TRAS har til hensikt å avdekke spesialpedagogiske behov, og at man forutsetter at det går an å fastsette normalområder for språklig utvikling og dermed

 Fakta

Verktøy fra Lesesenteret: Lesesenteret har ansvar for å utarbeide flere kartleggings- og observasjonsverktøy til bruk i barnehage og skole. De fleste av disse lages på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

• N asjonale prøver skal brukes på flere nivå til å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk.

• Kartleggingsprøvene fanger opp de elevene som henger etter i utviklingen eller står i fare for å utvikle vansker.

• TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) er et verktøy for observasjon av språk hos barn i barnehager. En revidert utgave av TRAS lanseres i januar 2012.

• Leselos er et observasjonsverktøy som brukes i skolen for å følge elevenes leseutvikling over tid.

Verktøyet skal også understøtte lærernes undervisningsplanlegging.

• PIRLS er en internasjonal studie av leseferdigheter på fjerde trinn. Studien sammenligner nivåene i en rekke land, blant annet Norge.

Forskning  l e sef o r sk n i n g

Leselos for bedre leseundervisning – Leselos er et godt hjelpemiddel når jeg planlegger undervisningen min. Arbeidet blir mer strukturert.

hva – og hvem – som faller utenfor normalområdet. Østrem mener det er problematisk å fastsette en standard for normalutvikling, og at risikoen blir stor for at man vurderer barn generelt ut fra et mangelperspektiv og dermed gjør for mange til avvikere.

Wagner ser annerledes på dette.

– Man må følge med på alle. Rett og slett for ikke å overse noen. Målet er å finne dem som strever, slik at man kan gjøre noe med det tidlig. Forskningen viser at tidlig innsats er mye mer effektivt enn senere innsats. Det beste er hvis barnet får støtte når utviklingen normalt skal skje, i en alder hvor forutsetningene for språklæring er så gode, sier hun.

Må brukes rett

Cecilie Berg i Blomsterbyen barnehage ser at bruk av kartleggingsverktøy kan være en ulempe. Men dette dreier seg om hvordan verktøyet brukes, og ikke om verktøyet i seg selv.

– Alle observasjonsverktøy kan brukes på gode og dårlige måter. Førskolelærerne skal ikke gå rundt med et skjema hele dagen, men

skal ha disse punktene i ryggmargen.

Da vil de se språkutviklingen på en helt annen måte enn om de ikke benytter seg av et slikt verktøy, forklarer Wagner.

I Blomsterbyen Åse Kari H. Wagner barnehage opplever man at TRAS er med på å styrke de ansattes kunnskap om barnet ved at de får en god oversikt over de evnene og den kunnskapen barnet har, noe som igjen fører til at personalet knytter seg enda nærmere til barnet og ser behovene hos barnet tydeligere.

– Det er språkstimulering og tiltak som er målet, ikke selve observasjonen, avslutter Wagner. ■ Tekst Trond Egil Toft og Alexandra Halsan Foto Shutterstock Vil du vite mer? Åse Kari H. Wagner, Lesesenteret, UiS Tlf.: 51 83 23 01. E-post: aase-kari.h.wagner@uis.no

Det sier Eve Nordvall, lærer på Orstad skule i Klepp kommune. Hun bruker observasjonsverktøyet Leselos for å følge elevenes leseutvikling.

Leselos er et skjema som skal fylles ut for hver enkelt elev noen ganger i løpet av hvert skoleår. Slik skal lærere kunne kartlegge elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. Blant annet skal de kartlegge hvordan elevene koder bokstaver, ord og tegn, hvordan de bruker ukjente ord og hvordan de stiller spørsmål til det de har lest.

Verktøyet baserer seg på de samme forskningsteoriene om lesing som ligger bak kartleggingsprøver, nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS. – Leselos skal være et supplement til prøvene. Slik kan læreren følge elevenes læringsprosess over tid og gi dem respons på denne, sier universitetslektor Lise Helgevold ved Lesesenteret ved UiS, som sammen med sin kollega, førsteamanuensis Liv Engen, har utviklet verktøyet.

– Leselos er broen fra tekst til forståelse. Med Leselos kan læreren lettere se elevenes behov for hjelp og tiltak, forklarer Helgevold.

– Mange lærere stimulerer ikke elevenes leseferdigheter godt nok. Undersøkelser viser nemlig at lærere bruker lite tid på å lære elevene strategier for å tilegne seg innholdet i tekster. Og strategiske lesere er de beste leserne. Det er de som lærer mest og best, konstaterer leseforskeren.

univers nr. 4–2011 

18

Forskning  l e sef o r sk n i n g

Derfor leser gutter lite

 I KKE SPENNENDE NOK: I en undersøkelse av gutters leselyst foretatt av Lesesenteret ved UiS, svarer gutter i 14-15-årsalderen at lesing er det siste de ønsker å drive med dersom de trenger tidsfordriv. Foto: Elisabeth Tønnessen

sex og humor, og det er James Bond».

Unge gutter har lav leselyst og dårlige leseferdigheter sammenlignet med jenter.

Hva må til for at unge gutter skal få lyst til å lese mer?

Mer diskusjon

V

ed å øke interessen for lesing, vil gutters leseferdigheter også bli bedre, mener leseforskerne Trude Hoel, Anne Håland og Anne Charlotte Begnum ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

I en undersøkelse om gutters leselyst har de sett nærmere på ungdomsskolegutters tanker om bøker og lesing. Ved å forstå gutters lesepreferanser, vil det være lettere å finne litteratur som bidrar til økt leseglede. Dette handler ikke bare om at gutter mangler interesse for lesing, men også om at norske litteraturformidlere, som lærere, bibliotekarer og foreldre, er for dårlige til å finne fram bøker som appellerer.

– Gutter er ikke uinteresserte i bøker og lesing. Det handler bare om at vi må få vist fram det de opplever som aktuelt og som de har lyst til å lese, sier Hoel.

– Ingen vet mer om hva unge gutter interesserer seg for enn unge gutter selv.

Savner action og sex

For mens noen gutter liker å lese, åpner andre sjelden en bok.

19 

univers nr. 4–2011

Resultatene viser at det finnes både likheter og forskjeller mellom disse to gruppene. De som liker å lese har lettere for å interessere seg for alle slags bøker, mens de som leser sjelden har større behov for å bli motivert gjennom bestemte sjangre og typer av innhold. Fagbøker, bøker om vennskap og bøker som skal vekke følelser, vil ikke bidra til økt leselyst blant de som sjelden leser. Humoristiske bøker vil derimot kunne få opp leselysten.

– Veldig mange gutter er interessert i å lese humoristiske tekster som får dem til å le. Tekster

som er litt pirrende, og som inneholder action, forteller Hoel.

Guiness rekordbok er et eksempel på en bok som får gutter til å bli nysgjerrige. Selv forteller flere av guttene i undersøkelsen at dette er en bok som inneholder mange morsomme rekorder man kan lese om og prøve å slå. Også bøker med innslag av krim, spenning, sex og action er hva gutter vil ha mer av.

En av respondentene i undersøkelsen svarer følgende på spørsmål om tema han vil ha mer av: «Jeg vet om en bok som inneholder alt! Den har både action, krim og spenning, kjærlighet,

For at en litteraturliste skal virke appellerende på unge gutter bør den i tillegg til aktuelle ungdomstema, også inneholde ulike sjangre, som tegneserier, aviser og blader. Også bøker som kombinerer flere elementer i en og samme tekst vil øke leselysten.

Ved å søke hjelp fra noen som har god oversikt over aktuell ungdomslitteratur og aktuelle ungdomsforfattere, trenger det ikke å være så tidkrevende å sette opp en god litteraturliste, mener Hoel.

– Få tak i en god litteraturformidler som har oversikt. Da vil du spare mye tid på leting og feiling. De vet hva som blir lest og hva som er aktuelt, sier Hoel.

I tillegg til å lage en god litteraturliste må læreren også sette av tid til å diskutere bøkene med elevene ved å høre på elevenes tanker og refleksjoner rundt det de leser.

– Gi elevene en oppfølging underveis i lesingen. Spør dem hvordan det går, hva de tenker på og lytt til det de har og si, oppfordrer Hoel. ■ Tekst Alexandra Halsan Vil du vite mer?

Trude Hoel, Lesesenteret, UiS Tlf.: 51 83 32 09. E-post: trude.hoel@uis.no

Forskning  g eo lo g i

GLOBAL GEOLOGI: Udo Zimmermann har hele verden som sitt forskningsfelt. Han studerer bergarter og sedimenter like gjerne i Argentina som her på Vigdel-stranda på Jæren.

Små partikler av stor betydning F Kunnskap om bergarter er en forutsetning for å finne olje og gass.

En av de viktigste byggesteinene er å vite hvor gamle bergartene er.

or om lag 160 millioner år siden åpnet Atlanterhavet seg, og Nord-Amerika og Grønland beveget seg bort fra landområdet som nå er Norge. I gropen mellom landmassene strømmet det opp magma og lava, og organisk materiale la seg på bunnen. Det ble etter hvert dekket av sand og senere forseglet av en takbergart som hindret materialet i å sive ut.

Når de geologiske forholdene lå til rette for det, ble det organiske materialet sakte, men sikkert omdannet til olje og gass. Jakten på disse dyrebare hydrokarbonene er en viktig årsak til at faget petroleumsgeologi finnes ved Universitetet i Stavanger.

Studerer små partikler

– For å skjønne nøyaktig hva som har skjedd i løpet av de siste 200 millioner årene, må vi forstå bergartene.

Det sier geolog Udo Zimmermann, som er førsteamanuensis ved Institutt for petroleumsteknologi ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet.

Han studerer sedimenter. De er dannet av partikler som har blitt fraktet fra ett sted til et annet ved hjelp av vann, vind, is eller tyngdekraft for deretter å bli omdannet til fast form.

– Oljeindustrien er som regel opptatt av å finne sedimentbassenger. Men for å skjønne hvordan bassengene

er satt sammen, må man vite hvor gamle bergartene er.

Her består min jobb i å finne ut hvor partiklene kommer fra, og tyde forholdene de ble dannet under, forklarer Zimmermann.

Prosessen begynner med at man tenker ut de beste stedene å lete etter steinprøver.

– Jeg må samle inn prøvene selv, for å være sikker på at det blir riktig, sier han.

Hele verden som arena

Geologi er en global vitenskap, forklarer Zimmermann. Steinprøvene som ligger i plastposer på golvet og i hyllene på kontoret hans, kommer fra Namibia, Chile og Irland. Og fra Hommersåk i Sandnes.

– Noen geologer jobber bare regionalt. Men min oppgave er å finne ut hvor partiklene kommer fra. Jeg trenger bestemte bergarter fra bestemte steder, og jeg drar dit hvor jeg vet at jeg kan finne dem.

For at geologen skal kunne forstå og modellere sedimentbassenget eller reservoaret, må han skjønne hva som ligger rundt det. Han må vite hvor bestanddelene har blitt fraktet fra, for å kunne forutse hvordan væske strømmer inne i reservoarene, og hvor oljen sannsynligvis ligger. Han må finne eksempler fra tilsvarende prosesser andre steder i verden for å

univers nr. 4–2011 

20

Forskning  g eo lo g i kunne sammenligne med dem og dermed øke forståelsen av hvordan sedimentene har oppstått.

Omstendelig dateringsprosess

Forutsetningen for å kunne datere en bergart er at den enten inneholder fossiler eller radioaktive isotoper i et spesifikt mineral.

Et eksempel på det siste er det uranholdige mineralet zirkon. I tidens løp brytes uran ned til bly. Siden halveringstiden (tiden det tar å bryte isotopen ned til den halve mengden) til disse stoffene er kjent, er det dermed mulig å regne seg fram til alderen på bergarten, såfremt det lar seg gjøre å måle isotoptettheten nøyaktig.

Datering av bergarter er en omstendelig prosess. Første steg er å hugge ut biter av fjellet. Deretter knuses steinprøven ved hjelp av en hammer eller kvern. De ulike mineralene blir så skilt fra hverandre, og mineralet som skal undersøkes nærmere, blir støpt inn i epoxy, som er en stivnet plastmasse.

De runde epoxybeholderne har en radius på bare 23 millimeter, og overflaten blir omhyggelig polert før partiklene analyseres ved hjelp av ulike detektorer i elektroniske mikroskop. Det gjøres for å kartlegge den indre strukturen i mineralene, som ofte er svært kompleks.

Alle disse stegene er bare forarbeid til selve dateringsprosessen, som foregår i et spektrometer. Det er et avansert instrument som brukes til å måle mengden av ulike radioaktive stoffer.

Avhengig av forskningsprosjektets budsjett kan massespektrometeret enten være et induktivt koplet plasmamassespektrometer (ICP-MS), eller et sekundærionmassespektrometer (SIMS) av typen SHRIMP (sensitive high-resolution ion microprobe). Et ICP-MS koster fra om lag seks millioner kroner og oppover, mens et SHRIMP koster omtrent 45 millioner kroner. Ifølge Zimmermann finnes det bare åtte slike maskiner i verden, og det nærmeste står i St. Petersburg. I dateringen av Ullandhaug-bergarten (se egen sak) ble det benyttet en SHRIMP II-maskin i den australske byen Perth.

Inne i maskinen blir det boret hull med en diameter på 10–30 mikroner i prøvene. Det skjer ved hjelp av en laser- eller ionestråle. De løse partiklene blir skilt ut og siden samlet opp i ulike beholdere og veiet og målt. Slik kan geologene anslå alderen på bergarten.

Internasjonalt samarbeid

Resultatene fra dateringsprosessen sammenholdes med kunnskap fra paleontologi, som er læren om fortidens dyre- og planteverden.

Miljøet på Ullandhaug samarbeider blant annet med universitetet i Uppsala, som har

21 

univers nr. 4–2011

FØLGER GEOLOGISK UTVIKLING: Masterstudent i petroleumsgeologi Maren Bjørheim har datert Ullandhaug-bergarten som inngår i et prosjekt hvor ulike bergarter fra åtte forskjellige steder i fylket blir kartlagt for å gi et bedre bilde av den geologiske utviklingen i området. Udo Zimmermann er initiativtaker og veileder.

– Når du vet alderen på bergarter er det lettere å danne et

forskere med spesialkompetanse på fossiler.

I likhet med geologisk datering er paleontologi en svært spesialisert fagdisiplin med fagfolk som er eksperter på bestemte tidsaldre.

Studenter fra Universitetet i Stavanger har besøkt Uppsala for å få hjelp i arbeidet med å undersøke 500–700 millioner år gamle bergarter fra Spania og Bornholm og for å lære mer om hvilke teknikker som brukes.

For tiden jobber Zimmermann og studentene hans med et prosjekt som ser på klimaendringer i mesozoikum, det vil si mellomtiden for 248 til 65 millioner år siden da de oljeholdige bergartene i Nordsjøen ble dannet. De samarbeider med paleoklimatologiske forskere i Edinburgh, og prosjektet er enda et ledd i å utvide kunnskapsgrunnlaget.

Udo Zimmermann er den eneste geologen ved Universitetet i Stavanger som jobber med bergarter på denne måten, og for ham er det viktig å bygge opp et fagmiljø innenfor feltet. Han veileder vanligvis en til to doktorgradsstudenter, to–tre masterstudenter og om lag åtte bachelorstudenter samtidig.

Zimmermann legger vekt på at studentene får reise ut og samle erfaringer i laboratorier og forskningssentre i andre land. Han får dessuten ofte henvendelser fra studenter som er ute på reise og vil ha råd om hvor de kan finne steinprøver de kan ta med seg hjem.

Zimmermann er utdannet ved universitetet i Heidelberg, som er grunnlagt i 1386 og er Tysklands eldste. Kontrasten til det sju år unge universitetet i Stavanger er stor. Men et ungt universitet har mange fordeler, mener han.

– Det ansporer til å ta opp konkurransen med andre universiteter, og folk er mye mer fleksible, sier Zimmermann.

– Men det er nødvendig å støtte massivt opp om forskning. ■ Tekst Astri Sivertsen Foto Morten Berentsen Vil du vite mer?

Dr. Udo Zimmermann, Institutt for petroleumsteknologi, UiS. Tlf.: 51 83 22 70. E-post: udo.zimmermann@uis.no

Forskning  g eo lo g i

Ullandhaugsteinen Ingen har visst hvor gammelt fjellet under Universitetet i Stavanger er. Før nå.

D

et første dateringsprosjektet i sitt slag har endelig slått fast at skifersteinen på Ullandhaug ble dannet for om lag 510 millioner år siden, i tidsalderen mellom midtre til øvre kambrium. Det regnes som den eldste perioden i jordens oldtid.

Udo Zimmermann ved Institutt for petroleumsteknologi forteller at ledelsen ved universitetet mente det var spennende å få vite alderen på berggrunnen som universitetet står på. De ba geologen undersøke saken.

Mangler geologikunnskap

t bilde av hvordan reservoarene har blitt formet.

Udo Zimmermann, petroleumsgeolog

Ifølge Zimmermann kan det se ut til at norske myndigheter prioriterer lokal og regional geologi lavere enn andre europeiske land. Detaljerte geologiske kart av den typen som finnes i Tyskland, Storbritannia og Sveits, finnes for eksempel ikke for Jæren og Ryfylke. Avanserte analyseinstrumenter som gjerne er standardutstyr på universiteter i andre høyt utviklede land, er ofte mangelvare på norske geovitenskapelige institutter.

Dateringen av Ullandhaug-bergarten inngår i prosjektet Reconnaissance study in Rogaland, hvor ulike bergarter fra åtte forskjellige steder i fylket blir kartlagt for å gi et bedre bilde av den geologiske utviklingen i området.

Laboratorium i Australia

ANALYSE: Bergpartiklene analyseres ved hjelp av ulike detektorer i et elektronmikroskop for å kartlegge den indre strukturen i mineralet.

Zimmermann har markert det mineralet som er eldst og har den flotteste formen (marvellous). Et massespektrometer måler isotopene og mengden av ulike radioaktive isotoper. Slik kan bergarter dateres.

De gule markeringene viser analyseområdene.

Zimmermann kjenner tilfeldigvis geologen Christopher Clark, som arbeider ved John de Laeter-senteret for isotopforskning ved Curtinuniversitetet i Perth i Australia.

Takket være dette bekjentskapet kunne han få utført de nødvendige dateringsanalysene ved laboratoriet gratis. Bachelorstudenten Maren Bjørheim fikk i 2010 oppdraget med å reise til Perth, etter at hun og Zimmermann hadde samlet inn prøver av de ulike bergartene.

Framme i laboratoriet tok det cirka 20 minutter å analysere hvert enkelt mineralkorn, og hver analyse krevde mange forberedelser. Det

trengs mellom åtte og 15 zirkonpartikler for å datere en magmatisk bergart som granitt eller vulkanitt.

I arbeidet med å fastslå alderen til sandstein må man nøye velge ut minst 65 zirkonpartikler. For å kontrollere kvaliteten på dataene blir resultatene sammenholdt med ulike partikler av kjent alder.

Tolkingsarbeid gjenstår

Halvannet år etter at prosjektet startet og analysene er mottatt fra laboratoriet, gjenstår det fortsatt mye arbeid. Kvaliteten på analysene må vurderes og resultatene tolkes. Utover å fastslå alderen til Ullandhaug-steinen er det ifølge Bjørheim for tidlig å trekke noen konklusjoner. Hun regner med at det endelige resultatet for hele prosjektet vil være klart i januar 2012.

Så langt har prosjektet vært veldig lærerikt, forteller Bjørheim.

– Det er interessant at det går an å finne så eksakt alder på så gamle bergarter. Og at det går an å få så mye informasjon ut av partikler som er så små at de ikke kan ses med det blotte øye, bare gjennom mikroskop, sier hun.

Mer grunnforskning

Udo Zimmermann mener denne kartleggingen av Rogalands-geologien bør følges opp med en bredere forskningsstudie på lokale bergarter. I lys av at det nylig ble gjort et oljefunn i grunnfjellet i Nordsjøen, er økt kunnskap om den geologiske utviklingen på Jæren og i Ryfylke særlig interessant for oljeindustrien, mener han.

– Grunnfjellet representerer de eldste avsetningene i et område, og det har ofte gjennomgått en metamorfose. Tidligere ble slike bergarter avskrevet som mulige lagre for olje og gass. Siden denne oppfatningen nå må revideres, er det viktig å se grunnfjellet i Nordsjøen i sammenheng med grunnfjellet på land, påpeker Zimmermann. ■ Tekst Astri Sivertsen

univers nr. 4–2011 

22

Rett skal være rett

PÅDRIVER: Behovet for juridisk kompetanse i samfunnet er stort og blir stadig større, mener førsteamanuensis Alice Kjellevold ved Institutt for helsefag ved UiS. Hun har vært en pådriver i arbeidet for å få et bachelorstudium i rettsvitenskap til Universitetet i Stavanger.

Kvinner på 70-tallet, sosialklienter på 90-tallet og dagens papirløse har alle hatt en rettighetsforkjemper i Alice Kjellevold. Det faglige engasjementet for sosiale rettigheter går som en rød tråd gjennom karrieren hennes.

23 

univers nr. 4–2011

U

nder jusstudiene i Oslo på 1970-tallet var Alice Kjellevold (60) aktiv i Juss-Buss, et rettshjelptiltak drevet av jusstudentene ved Universitetet i Oslo. Juss-Buss var den gang under oppbygging, og tilbudet om fri rettshjelp gjelder fortsatt i dag, 40 år etter. Kjellevold var med på å starte opp og lede et eget rettstilbud til kvinner. Hun var også med på å bygge opp kvinnerett som et eget spesialfag ved UiO. – Den gang var vi opptatt av kvinnediskriminering og kvinners rettigheter i arbeidsliv og

familieliv. På denne tiden kom likestillingsloven på plass, sier Kjellevold.

Aktuell i tiden var hun også med doktorgraden som hun tok i 1995 med avhandlingen Sosialhjelp på vilkår. I den gryende debatten om å stille krav til sosialklienter klargjorde hun klientenes rettssikkerhet. Kjellevold har holdt mange foredrag om temaet, og debatten har pågått fram til i dag.

– Min drivkraft er at forskningen min skal være relevant for dem som arbeider i praksis. Jeg har

UiS-profilen

– Vi trenger mer enn 15 studieplasser i rettsvitenskap for å bygge et studium. Vi bør minst ha 50. Alice Kjellevold alltid vært opptatt av å bruke den juridiske kompetansen for at folk skal få de rettigheter de har krav på, sier Kjellevold. Hun har vært i høgskole- og universitetsmiljøet i Stavanger siden 1988, da hun ble ansatt ved Sosialhøgskolen som høgskolelektor. I dag er hun førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved UiS, hvor hun for tiden forsker på samhandlingsreformen og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det foreløpig siste faglige tilskuddet er boken Pårørende i helsetjenesten: En klinisk og juridisk innføring, som kom ut i fjor sommer. Den ble gitt ut sammen med psykologspesialist Kari Bøckman ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Selvfølge med høyere utdanning

Kjellevold er født i Bergen, og det var aldri tvil om at hun skulle ta høyere utdanning.

Det ble juridisk embetseksamen ved UiO i 1977 og spesialfagsavhandlingen Kvinners rett til arbeid var en naturlig fortsettelse av engasjementet fra tiden i Juss-Buss.

Etter utdanningen fikk hun arbeidserfaring fra Sosialdepartementet, hvor hun blant annet behandlet klagesaker etter lov om sosial omsorg. Hun arbeidet med prosjekt om privat forpleining og enslige forsørgeres rettigheter. Hun var i flere år ansatt ved fylkesmannsembetet i Nordland som konsulent og avdelingsleder med forvaltningsrett, sosialrett og barne- og familierett som arbeidsområde. Hun var videre amanuensis i juridiske fag ved Høgskolen i Bodø og underviste på utdanning for sosionomer og på videreutdanning for helse- og sosialpersonell.

Sosialrett og menneskerettigheter

– Jeg har vært og er opptatt av å få mer sosialrett og helserett inn i undervisningen i helse- og sosialfagutdanningene, da med relevans for praksis. Det er en fordel at studentene på helse- og sosialfaglige utdanninger lærer seg, og bruker, juridiske argumenter for å sikre faglig forsvarlig arbeid.

Kjellevold har også vært opptatt av å trekke inn menneskerettighetsspørsmål i undervisningen.

– Det er viktig å formidle til studentene våre de menneskerettslige forpliktelsene staten har påtatt seg. Slik kan studentene lære seg å se når menneskeverd og men-

neskerettighetene blir krenket, sier hun med et ønske om at UiS en gang kan framstå som menneskerettighetsuniversitetet.

Jussutdanning ved UiS

Kjellevold har vært opptatt av at Universitetet i Stavanger skal ha et utdanningsløp i juss. Hun har engasjert seg i arbeidet og tok initiativ til å søke om etablering av en bachelor etter at det ble klart at Høgskolen i Lillehammer fikk godkjent en bachelor i rettsvitenskap.

Bachelorstudiet i rettsvitenskap ved UiS er denne høsten blitt en realitet. I januar i år fikk UiS tildelt 15 studieplasser med studiestart høsten 2011. Nå foregår et samarbeid mellom UiS og Universitetet i Agder, som også fikk 15 studieplasser, og Universitetet i Bergen.

Til grunn for at UiS fikk dette studietilbudet, ligger et meget godt samarbeid mellom rektoratet, dekan, fagpersonalet og administrasjonen. Førsteamanuensis Benn Folkvord ved Handelshøgskolen ved UiS har betydd mye og er i dag fagansvarlig for utdanningen.

– Det beste beviset for at dette var et etterlengtet tilbud, var søkertallene, sier Kjellevold.

Det var 340 søkere til de 15 plassene, og studiet var det nest mest søkte i det lokale opptaket på UiS. Sammen med UiA søkte UiS opprinnelig om 30 studieplasser per år i rettsvitenskap.

– Både UiS og UiA er av den oppfatning at 15 studieplasser er for lite til å bygge opp et bærekraftig studium i rettsvitenskap. Det er meningsløst med bare 15 studieplasser. Hva slags studium vil det bli? Vi får ikke bygget opp et studentmiljø og den faglige kompetansen på den måten. Vi bør ha 50 studieplasser, konstaterer Kjellevold.

Behov for juridisk kompetanse

– Juss er en grunnleggende akademisk disiplin og et viktig fagområde for et universitet.

Det er også et klart behov for juridisk kompetanse i regionen både i offentlig forvaltning og i næringslivet. Helse- og omsorgstjenesten er rettsliggjort de siste 20 årene og trenger også personell med slik kompetanse, sier Kjellevold.

Hun påpeker også at det er høy aktivitet i regionen med mange nyetableringer

i næringslivet, og at juridisk kompetanse hører med i en slik sammenheng.

– Det er derfor viktig at ledelsen ved UiS og UiA står på for å øke studietallet til 50, og det er all grunn til å mobilisere Rogalandsog Agderbenken på Stortinget. Et økt studietilbud på 50 studieplasser vil gi en større anerkjennelse av det juridiske miljøet ved UiS og UiA. Det er et klart ønske fra fagmiljøet ved UiS om å utvide bacheloren i rettsvitenskap til masterstudium når tiden er moden.

Pårørende og papirløse

Kjellevold leder en tverrfaglig forskningsgruppe ved Institutt for helsefag som har pårørendeforskning som sitt område.

– Vi må lytte til brukergruppene, de vet mye om sin egen situasjon. Pasienter har pårørende som er involvert i situasjonen deres, enten det dreier seg om sykdom, rusmisbruk eller psykiske lidelser. De har kjennskap og kunnskaper som kan tjene til at helsetjenesten tar de rette beslutningene for pasientene, sier Kjellevold.

Forskergruppen har bakgrunn fra fagområdene juss, sykepleievitenskap, sosialt arbeid, sosialantropologi, sosiologi og sosialpedagogikk og har et godt faglig samarbeid med Pårørendesenteret i Stavanger.

– I altfor stor grad blir pårørende ikke hørt.

Det er på tide at pårørende blir anerkjent som en ressurs som må lyttes til.

Det ferskeste eksemplet på engasjementet for sosiale rettigheter er Kjellevolds faglige arbeid med situasjonen for de papirløse i det norske samfunnet. Hun og en kollega ved UiB ser nå nærmere på de papirløses rettigheter og tilgang til helsehjelp og omsorgstjenester.

– Papirløse bør få flere rettigheter og ikke avskjæres i så stor grad som i dag. Ja, rett til helse og sosialhjelp er faktisk aller viktigst for dem som har det aller verst. ■ Tekst Egil Rugland Foto Elisabeth Tønnessen

 Alice

Kjellevold

Aktuell:

jobbet fram nytt studium i rettsvitenskap ved UiS

Brenner for:

menneskerettigheter

univers nr. 4–2011 

24

Nyskaping  i n t er a k t i v t v er k tø y

INTERAKTIVT: Takket være NettOps grafiske og multimediale kompetanse og Vericos kompetanse innen informasjonsteknologi og dokumentasjon har Sira-Kvina kraftselskap fått en tiltalende interaktiv dataløsning for planlegging av vedlikeholdsarbeid på sine anlegg.

Nytt verktøy for kraftbransjen Flere av aggregatene til Sira-Kvina kraftselskap har nådd en alder hvor det er behov for utvidet vedlikehold. Et nytt visuelt dataverktøy er utviklet for å hjelpe fagpersonell med denne typen komplekse og kritiske operasjoner.

S

ira-Kvina kraftselskap er et av landets ledende med i alt 16 aggregater fordelt på 7 kraftstasjoner. Aggregatene er i utgangspunktet robuste anlegg som går i flere tiår uten behov for større vedlikehold.

Men så kommer dagen da anlegget trenger oppgradering, og fagfolkene som i dag driver med utskifting og vedlikehold av kraftanleggene, kommer til å være langt inne i pensjonistenes rekker neste gang anleggene skal overhales. Det er derfor viktig å dokumentere prosessen for framtidig vedlikehold.

25 

univers nr. 4–2011

– Det handler om å ta vare på den tause kunnskapen. Mye av kunnskapen i industribedrifter ligger i hodene på ansatte og er ikke lagret noe sted, sier daglig leder Vidar Blomvik i Verico AS. Han har forent krefter med NettOp, avdeling for nettbasert læring ved UiS, for å lage en god visuell dataløsning for planlegging og gjennomføring av framtidig vedlikehold av kraftselskapets mange aggregater. Mens NettOp kan mye om multimedier, kan ingeniørselskapet Verico mye om

informasjonsteknologi og dokumentasjon.

Sammen har de skapt et verktøy som er interessant for hele kraftbransjen.

Mye dokumentasjon

Den første versjonen av dataløsningen omfatter et aggregat som ble revidert i 2008 og 2009, og som da ikke hadde vært demontert siden det ble satt opp, på begynnelsen av 1970-tallet. Monteringen av aggregatet ble dokumentert med tusenvis av stillbilder og tidsforkortet video. Verico, som har

Nyskaping  b o r ero b ot spesialisert seg på tjenester og produkter for kraftindustrien, sto for datainnsamlingen.

De har også samlet inn tegninger og tekniske detaljer som gjelder de ulike arbeidsoperasjonene i overhalingen av aggregatet. Den store mengden dokumentasjon er nå gjort lett tilgjengelig i den nye programvaren utviklet av NettOp og Verico.

– Det var med tanke på presentasjon og intuitiv navigering i den store mengden av informasjon at Verico kontaktet NettOp ved UiS, som blant annet har spisskompetanse på Adobe Flash-utvikling og tekniske illustrasjoner, sier Blomvik.

– Dette verktøyet er veldig flott og anvendelig. Det gjør oss bedre i stand til å ta vare på kunnskap for ettertiden. Anleggsdelene i de forskjellige aggregatene er like, og vi kan bruke denne dokumentasjonen når vi skal planlegge vedlikehold av neste maskin, sier administrerende direktør i Sira-Kvina kraftselskap Gaute Tjørhom.

Selskapet bruker dataverktøyet også i opplæringen av nyansatte. Og Tjørhom har allerede gitt verktøyet til professorer ved NTNU og UMB på Ås som underviser i elkraftteknikk. Slik får studentene en god introduksjon til bransjen og faget.

Interaktivt navigasjonsverktøy

Matnyttig samarbeid

– Det viktige for oss har vært å lage en pedagogisk multimedial løsning som er enkel, logisk, gjennomførbar og grafisk tiltalende, sier overingeniør Petter Mordt, som har hatt ansvar for den tekniske utviklingen hos NettOp. Ole Andre Hauge har vært illustratør og grafisk ansvarlig. Ut fra store plantegninger – blue prints – på helt opp til 2 ganger 4 meter har han laget en visuell forenkling basert på metodikk fra fagområdet informasjonsgrafikk. Forskjellige søkepunkt er lagt oppå den digitale illustrasjonen av aggregatet med klikkpunkter for videre navigering inn i dokumentbasen.

– Vi la opp til en utforming som også kunne utvides til å inneholde dokumentasjon av andre tilsvarende overhalinger, sier Mordt.

I en ny versjon av dataløsningen som også er ferdig utviklet, er det et annet av selskapets aggregater som er gjenstand for oppgradering, for øvrig et av Norges største.

Oppdragsgiveren er fornøyd med resultatet.

– For oss har dette vært et prosjekt som har gjort det mulig å prøve ut nye ideer og teknikker for en krevende kunde. Dermed har vi økt vår egen faglige kompetanse. Normalt er vi leverandør av interne løsninger til UiS, men med tanke på nærheten til miljøet i Innovasjonspark Stavanger ser vi på dette som et randsoneprosjekt som gir oss en flott mulighet til et matnyttig samarbeid, sier underdirektør Atle Løkken i NettOp. Også Verico trekker veksler på samarbeidet.

– Strategisk samarbeid med UiS er et uttrykt satsingsområde for oss, sier Blomvik.

Flere master- og bachelorstudenter ved UiS har jobbet med oppgaver i bedriften, og to av masterstudentene er nå nytilsatte i bedriften.

– Det er knallhard konkurranse om de beste hodene i dagens arbeidsmarked, og et samarbeid med it- og kybernetikkmiljøet ved UiS har vist seg både strategisk riktig og viktig for vår del, forklarer Blomvik. ■ Tekst Egil Rugland og Karen Anne Okstad Foto Oddvar Tjomlid

ERFARINGSUTVEKSLING: Den nye it-løsningen gjør det lettere å planlegge framtidige oppgraderinger. Fra venstre George Hamm, Åse Sæterdal og Per Tore Tronstad i Sira-Kvina kraftselskap og daglig leder i Verico AS Vidar Blomvik.

Satser på Badger Boreroboten Badger Explorer får støtte av både Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Teknologisatsingen fikk nylig til sammen 28 millioner kroner til videre utvikling.

Badger Explorer er en undervannsrobot som borer seg ned i havbunnen. Konseptet innebærer at man unngår risikoen, kostnadene og kompleksiteten ved tradisjonell riggbasert brønnboring.

Ideen kom fra et forskerteam ved IRIS. Badger Explorer er i dag et børsnotert selskap. Boreroboten er dermed et eksempel på vellykket kommersialisering av forskning og utvikling ved IRIS. Selskapet jobber med å videreutvikle de tekniske løsningene for fremtidige kommersielle versjoner av verktøyet i det såkalte «Badger Demonstrator Development Program». Dette fikk 20 millioner kroner fra Innovasjon Norge i slutten av november.

Programmet har en horisont på tre år og skal kulminere i et eget pilotprosjekt ute i felten.

Pilotprosjektet ble uken før tildelt åtte millioner kroner fra Forskningsrådets Demo 2000-program.

I en pressemelding sa direktøren for selskapet, David Blacklaw, seg svært godt fornøyd med utviklingen.

– Jeg er svært tilfreds med de betydelige offentlige midlene Badger Explorer har blitt tildelt i det siste. Tildelingene fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd på til sammen 28 millioner kroner representerer en viktig støtte til – og tro på – utviklingen av Badger Explorer. Dette er et viktig steg mot vår første kommersielle utplassering, sa Blacklaw.

Foto Badger Explorer ASA

univers nr. 4–2011 

26

Utdanning  ko n s t r u k s j o n s t ek n i k k SUZUKIMOTOR: Her sitter Andreas Bergsland Tangen og Aleksander Puntervold ved teamets splitter nye Suzuki GSX-R600 motor (subsidiert av Bikerstreet AS) og tar mål for plassering av motor i rammen. Foto: Veronica Hamarhaug

Klare for Silverstone I juli 2012 inntar elleve UiS-studenter den legendariske Silverstone-banen med egenprodusert racerbil. Der skal de delta i den internasjonale Formula Student-konkurransen. En ikke helt ueffen semesteroppgave.

Silverstone er Formel 1-banen i England som har samme status for racerbiler som Wembley har for fotball. UiS-studentene kan dermed følge i de hvinende bilsporene til størrelser som Niki Lauda, Alain Prost, Ayrton Senna, Mika Häkkinen og Michael Schumacher. Før det skjer, jobber nå studentene på høygir med konstruksjon, bygging og utprøving av prototyper av en enseters racerbil i maskinhallen på UiS. Bilen skal etter planen være ferdig i april neste år.

UiS-studentene ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi legger ned rundt hundre timer i uken for å henge med i svingene, og de er i konkurranse med 2 300 deltakere på 125 lag fra høgskoler og universiteter i 35 land. Norge har aldri satt spor etter seg verken i den internasjonale Formel 1-sporten eller i bilindustrien, og det har ikke vært norsk deltakelse før i år. UiS-studentene blir historiske i likhet med lag fra NTNU og Høgskolen i Østfold.

27 

univers nr. 4–2011

Inne i maskinhallen på UiS finner vi studentene i hektisk aktivitet med modeller, tegninger og diskusjoner. Det går i alt fra rammekonstruksjon til førerplass, hjuldimensjoner, størrelse på ratt og alt annet som hører med når en bil skal lages fra bunnen av.

Kriterier som økonomi, energieffektivitet, design og ytelse er også tillagt vekt.

– Vi har høye mål for deltakelsen og har ambisjoner om å bli beste nykommer. Vi har også en ambisjon om å skille oss ut, gjerne med noe særnorsk, sier PR- og organisasjonsansvarlig Erik Nygårdsvoll.

Beste nykommer

Semesteroppgave

I bygge- og planleggingsfasen må studentene holde seg til et 150-siders A4-dokument med lover og regler for sikkerhet og biltekniske detaljer.

– Nå har vi vært gjennom en fase med konstruksjon og utvikling av en første prototype, og vi venter på komponenter som vi trenger for å kunne utvikle en prototype nummer to, med ny konstruksjon, og videre utprøving og måling, sier prosjektleder Morten Thorkelsen.

Vinneren av konkurransen er ikke nødvendigvis bilen som kommer først i mål.

UiS-laget skal bygge en racerbil med en motor som har et slagvolum på 600 kubikkcentimeter. I statuttene heter det at motoren kan gå på diesel, bensin eller elektrisitet. Bilen skal veie mellom 200 og 240 kilogram uten fører.

– Bilen blir 2,5 meter lang, den kommer til å veie 200 kilo, og den får en motor som yter 100 hestekrefter. Vi regner med at den får en snitthastighet på mellom 60 og 80 kilometer i timen og en toppfart på 100 kilometer i timen. Selve konkurransen finner sted på en svinget bane som tar opp en kilometer av den

Utdanning  data

Studenter med sjakktrekk Tre datastudenter ville ha en ekstra utfordring på bacheloroppgaven. Resultatet ble en sjakkrobot som selv flytter brikkene rundt på brettet.

Truls Gundegjerde, Stefan Andrew Aase og Kristian Stangeland gikk tredje året på dataingeniørstudiet ved UiS i vår. Da det ble tid for å skrive oppgave, gjorde de mer enn strengt tatt nødvendig.

Ved hjelp av en pleksiglassplate, noen trestolper og systemet NXT Lego Mindstorm bygget de en sjakkrobot. Det resulterte ikke bare i bacheloroppgave, men også YouTube-film og innslag under Forskningsdagene i høst.

De er fornøyd med resultatet, men legger ikke skjul på at arbeidet bød på uventede utfordringer.

Underveis måtte de bygge hele sjakkbordet på ny, fordi det viste seg å være for lite. De måtte også ringe Lego i både Danmark og Sverige for å få tak i mange nok skinnelengder som roboten kan kjøre på. Legofasen tok to uker med bygging.

– Vi trodde det vanskeligste ville bli å bygge motoren, men det viste seg å være det letteste av alt. Den største utfordringen var å få kameraet på roboten til å finne og gjenkjenne brikkene. Det holdt vi på med

MODELL: Slik vil den ferdige racerbilen se ut.

fire kilometer lange Silverstone-banen, forklarer Thorkelsen.

Det hører til sjeldenhetene at en semesteroppgave i faget maskinelementer ved UiS tar form av en racerbil. Det var førsteamanuensis Hirpa Lemu ved instituttet som luftet ideen om å delta i konkurransen og gjorde studentene interesserte. Fra opprinnelig åtte har laget nå vokst til elleve studenter.

Lidenskap

Studentene legger ikke skjul på at dette er en oppgave som passer dem utmerket.

– Vi er over snittet, for ikke å si sykelig, interessert i biler. Det er koplet med en lidenskapelig teknisk interesse, sier Nygårdsvoll.

Men det er ikke nok med bare sykelig interesse. Det er også en økonomiside som gjør at

LEGOLAND: Studentene Kristian Schanke Stangeland, Stefan Andrew Aase og Truls Gundegjerde laget robot som bacheloroppgave. Foto: Morten Berentsen

helt til siste slutt. Men vi klarte å levere på tiden, forteller Gundegjerde.

Studentene undervurderte også interessen prosjektet deres ville skape på instituttet.

– En dag spurte fagansvarlig på studiet om han kunne få se roboten. Det endte med at ni personer dukket opp, deriblant en professor og flere stipendiater. Da ble vi rimelig svette, forteller Stangeland.

Men roboten virket perfekt, og de endte opp med å få A på oppgaven.

– Bortsett fra karakteren, hva sitter dere igjen med?

andre disipliner enn de rent ingeniørfaglige har stor betydning.

–Til nå har vi fått verdifull støtte fra blant annet SR Bank, Biker Street og ikke minst UiS. Men vi jobber bevisst med PR og profilering mot næringslivet i regionen, sier Nygårdsvoll.

– Dette er et prosjekt som har skapt god motivasjon blant deltakerne. Vi får anledning til å prøve ut alt fra PR til finansiering og budsjettering i tillegg til det ingeniørfaglige. Vi får et viktig innblikk i den praktiske verden. Vi lærer å jobbe i et lag mot et fast mål, og vi får muligheten til stadig å forbedre produktet gjennom prøving og feiling.

Vi lærer masse underveis, sier designansvarlig Bjørn Øvrebø Vidvei.

Rekruttering og profilering

Formula Student-konkurransen er gjenstand for stor interesse fra bilgiganter som blant andre BMW, Mercedes og Land Rover.

– Bilindustrien ser på disse konkurransene som en mulighet til å rekruttere ingeniører til fabrikkene. For oss er dette en mulighet til å profilere UiS og regionen som et attraktivt studiested for ingeniører og fremme interessen for realfag, sier Nygårdsvoll.

Det har studentene allerede delvis oppnådd. Flere klasser fra videregående skoler

– Vi er i hvert fall ikke blitt noe bedre i sjakk! Men vi har lært mye om bildegjenkjenning og fått erfaring med å jobbe i prosjekt, sier Gundegjerde.

Institutt for data- og elektroteknikk vil allerede høsten 2012 introdusere roboter i undervisningen for førsteårsstudenter.

– Både Lego-roboten og større industriroboter er utmerkede eksempler på praktisk bruk av de fagene vi underviser i. Her kan vi bruke fag som elektronikk, bildebehandling eller programmering, sier laboratorieleder Ståle Freyer ved Institutt for data og elektroteknikk.

har vært på besøk. Den mest erfarne biljournalisten i landet, Jon Winding Søren-sen i Bilforlaget, jobber med å lage en reportasje i magasinet Bil som kommer ut på nyåret, og den lokale racerføreren Anders Krohn har vært på Ullandhaug.

– Anders Krohn ga oss mange gode innspill både om design og tekniske løsninger.

På enkelte områder ble vi satt på rett spor, og han kommer til å bli med på noen av de videre testene, sier Thorkelsen.

– Vi har fått fantastisk støtte fra UiS i arbeidet vårt, og det har vært stor vilje til å legge forholdene til rette for oss, sier Vidvei.

Dette er noe studentene ønsker å gjengjelde.

– Vi vil gjerne stille ut bilen i foajeen i Arne Rettedals hus etter deltakelsen i Silverstone slik at alle kan se hva studenter ved UiS kan oppnå på ingeniørstudiene, sier Vidvei.

UiS-laget

Morten Thorkelsen, Aleksander Puntervold, Fredrik Haugland Danielsen, Bjørn Øvrebø Vidvei, Sverre Kolltveit Skomedal, Andreas Bergsland Tangen, Veronica Hamarhaug, Kjetil Øie Kristiansen, Sindre Rhrich, Erik Nygårdsvoll, Kenneth Øksnevad Høydal. ■ Tekst Egil Rugland Foto Veronica Hamarhaug

univers nr. 4–2011 

28

Samarbeid  s os i a lt a r b ei d

NY KUNNSKAP: Student Sonia Mongia (t.v.) skal forsøke å gi nyttig kunnskap til Pårørendesenteret, kommunesektoren og samfunnet for øvrig med masteroppgaven sin. – Dette er noe vi virkelig trenger, sier leder for Pårørendesenteret Liv Kleppe. Foto: Morten Berentsen

Masterstudent forsker for barna Student Sonia Mongia skriver masteroppgave for Pårørendesenteret. UiS styrker nå sin satsing på samarbeid med frivillige organisasjoner.

Hvordan skal førskolelærere ta affære når de møter barn som lider av foreldres rusmisbruk? Det er spørsmålet Mongia forsøker å svare på i sin masteroppgave, som skal leveres til våren.

Problemstillingen er hentet fra virkeligheten, en virkelighet som Pårørendesenteret i Stavanger kjenner på til daglig.

– Dette masterprosjektet er noe vi virkelig trenger. Disse funnene vil gi ny kunnskap på et område hvor vi trenger å utvikle tjenestene våre. Prosjektet til Sonia Mongia har fått stor oppmerksomhet i kommunen, sier leder Liv Kleppe.

Trenger kunnskap

Senteret er et lavterskeltilbud til barn og voksne som står nær en som er psykisk syk, misbruker rusmidler eller har andre helselidelser. Ifølge Kleppe er det en hodepine for både kommunene og statlige myndigheter å finne ut hvordan de kan bli bedre til å nå ut og hjelpe barn som rammes.

Det var hun selv som tok kontakt med Universitetet i Stavanger for å høre om et

29 

univers nr. 4–2011

mulig samarbeid. Kleppe forteller at hun ble møtt med begeistring. Nå lanserer UiS en forsterket offensiv mot organisasjoner innen helse- og sosialsektoren for å øke kontaktflaten mot sivilsamfunnet.

Dette skjer i forbindelse med et EU-prosjekt kalt PERARES, hvor UiS er en av rundt 25 deltakere. Ett av målene er å etablere en såkalt science shop ved UiS. Dette skal være en møteplass der organisasjoner, studenter og universitetets egne akademikere kan komme i kontakt med hverandre.

Dekker reelle behov

Gjennom denne typen samarbeid skal universitetet få ideer til nye forskningsemner, med bakgrunn i reelle behov ute i samfunnet. Det at studentene kan ta del i forskningen på denne måten, skaper samtidig et bedre undervisningstilbud. Resultatene skal publiseres blant annet på universitetets nettsider. Dermed er universitetet med på å spre den nye kunnskapen til hele samfunnet.

For Sonia Mongia har prosjektet vært en mulighet til å gjøre en mer interessant masteroppgave. Hun studerer på masterprogrammet i sosialt arbeid og fikk kontakt med Pårørendesenteret på en årlig møteplass mellom studenter og organisasjoner.

Masterstudenten har hatt gode erfaringer med å jobbe tett på en organisasjon.

– Jeg fikk et godt samarbeid med en frivillig organisasjon som har en funksjon ute i samfunnet. De frontet prosjektet slik at det ble lettere for meg å få informanter. I tillegg har jeg fått kontakter i Stavanger kommune og blitt tatt med på kurs. Prosjektet med masteroppgaven ble rett og slett mer seriøst og alvorlig, sier hun.

Vil ha med flere

Mongia opplever også at den akademiske friheten som student er ivaretatt.

– Pårørendesenteret hadde ingen svar på forhånd, bare et tema de ville ha belyst. De styrer ikke oppgaven min på noen måte, sier Mongia.

Hun synes det er bra at et slikt tilbud til studentene nå blir utvidet og mer strukturert, og hun håper flest mulig studenter får høre om muligheten.

Samtidig håper leder for PERARES-prosjektet ved UiS, professor Elisabeth Willumsen, at flere organisasjoner melder seg med tema som kan være interessante for helse- og sosialstudenter å skrive oppgave om. Målet er å utvide prosjektet til flere institutter ved UiS. ■ Tekst Leiv Gunnar Lie Kontaktopplysninger finner du på: www.uis.no/forskningstorg

a lu m n i

Nytt om

alumner

Atle Sonesen blir direktør i GDF Suez E&P Sonesen kommer fra stillingen som head of asset i samme selskap. Han ble først ansatt hos GDF Suez E&P Norge i 2005 og har hatt ansvaret for aktiviteter knyttet til utvikling og produksjon.

Sonesen er sivilingeniør (MSc) i petroleumsteknologi fra Universitetet i Stavanger og har blant annet bakgrunn fra forretningsutvikling, teknologi og markedsføring hos Schlumberger Oilfield Services. Han har snart tjue år i bransjen, innen blant annet brønn- og boreoperasjoner internasjonalt og lisens- og virksomhetsstyring på norsk sokkel.

Janne Johnsen ny fylkesordfører i Rogaland Janne Johnsen ble valgt til fylkesordfører i Rogaland på konstituerende fylkesting 25. oktober. Med det blir hun første kvinne til å innta den øverste posten i fylkespolitikken i Rogaland. De neste fire årene skal hun lede flertallskonstellasjonen med Høyre, FrP og KrF. Johnsen har tidligere vært statssekretær i Fiskeridepartementet og politisk rådgiver i Utenriksdepartementet. I tillegg til den politiske karrieren har hun vært prosjektleder i Fagforum for mat og drikke og har nær tilknytning til Sola Strand Hotel.

Janne Johnsen har master i internasjonal hotell- og reiselivsadministrasjon fra Norsk hotellhøgskole ved UiS. Skiftet stilling?

Hold UiS Alumni oppdatert.

Send e-post til alumni@uis.no

30 nye doktorer Under universitetets årsfest 28. oktober ble 30 nye doktorer hedret. Rektor Marit Boyesen la i sin tale vekt på hvor mye UiS har vokst på sine første syv år. Hun ga også honnør til doktorene, veiledere og fagmiljø som skaper slike gode resultater.

– Doktorgradsutdanningen er en viktig del av vår forskning, et grunnlag for rekruttering av fagfolk til våre utdanninger, og et sterkt symbol på at vi er et universitet.

NYTTIG STUDIUM: Kristine Gramstad brukar det ho lærte på UiS dagleg i sitt virke som visestatsråd for Fiskeri- og kystdepartementet.

Statssekretær med analyseverktøy Kristine Gramstad liker å få ting gjort, og dermed blei UiS-studia unnagjort på to år ved sida av jobb. Men skulle ho ha gjort berre ein ting om igjen i livet, ville Gramstad unnt seg livet som fulltidsstudent.

Eller ordentleg student, som ho kallar det.

– Eg skulle gjerne halde på med studentaktivitetar ved sida av studia. Eg trur dei som har brukt studietida si på det, har fått med seg noko ekstra, seier Gramstad.

Som leiar av fylkestingsgruppa til Arbeidarpartiet i Rogaland studerte ho endringsleiing samtidig og innrømmer at kombinasjonen var svært krevjande.

– Men eg tok eit standpunkt om at det var betre å avlysa fritida i to år enn i fire.

Dagleg bruk

Med solid ballast frå det politiske organisasjonslivet blei studiet i endringsleiing nyttig.

– Særleg interessant blei det for meg som også har studert statsvitskap – som tek utgangspunkt i samfunnsstrukturar –, å få kjennskap til kvifor ein organiserer samfunnet slik ein gjer,

korleis organisasjonar fungerer, korleis endring skjer, og korleis folk opptrer i ulike situasjonar, seier Gramstad. Denne dagen har ho halde eit foredrag om ulukker og beredskap.

– Eg tok sjølv spesialisering i helse, miljø og tryggleik og korleis ulike reguleringsregime er organiserte, frå barnevern til skjenkepolitikk, og eg får bruk for det nesten dagleg i arbeidet mitt, fortel ho.

Høgt nivå

Kristine Gramstad innrømmer at ho trudde det skulle bli komfortabelt å studera endringsleiing etter statsvitskap i Oslo.

– Det blei knallhard jobbing og utruleg lærerikt. Nivået ved studiet i endringsleiing ved UiS er veldig høgt, meiner ho. Det var heller inga ulempe å ha med seg mykje praktisk erfaring i møtet med den teoretiske overbygninga.

alumniprofilen Kristine Gramstad Aktuell: statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet og dermed vikar (visestatsråd) for Lisbeth Berg-Hansen Utdanning: bachelor i europastudier, UiO, 2007 og master i endringsleiing, UiS, 2009

– Som politikar treng ein verktøy til å analysera situasjonar, og slik sett har studia også hjelpt meg til å bli ein betre politikar, avsluttar Kristine Gramstad, i bil på veg til flyplassen på Flesland etter eit foredrag. Neste dag skal ho reise til Tromsø, og slik held dei travle dagane fram for statssekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet. ■ Tekst Elisabeth Hovland Foto Nadja Fransen

univers nr. 4–2011 

30

for å er intime, ligheten, rskning? ellom tavanger TNU.

k u lt u r elt

Kunst og forskning:

Intimt

eksperiment

Hva har orgasme og søndagsmiddag til felles? Begge hendelsene er et uttrykk for intimitet og nære relasjoner, og de er tema for en kunstutstilling og en boklansering.

«Hold blyanten klar i venstre eller høyre hånd, og bruk den andre hånden til å masturbere med.» NTNU-kunstner Karianne Ommundsen ba seks personer om å tegne sin egen orgasme. Resultatet er en utstilling av en serie sirlige blyanttegnede kruseduller som dokumenterer orgasmens krampaktige rykninger gjennom hånden.

– Orgasmetegningene prøver ikke å være vitenskap, men de leker med vitenskapens metode og estetikk, framholder Ommundsen, som også har reflektert rundt sitt eget kunstverk i en artikkel hvor hun stiller spørsmål ved den vitenskapeliggjøringen av seksualitet som har skjedd opp gjennom historien.

TOgEThEr iN ThiS? I ett år har kunstnere fra NTNU og kjønnsforskere fra Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Oslo (UiO) sammen utforsket temaet intimitet. Det blir det både kunstutstilling og bok av.

– Kunsten og forskningen har et felles samfunnsoppdrag: å være et potensielt autonomt felt. Vi skal stille kritiske spørsmål.

Denne gangen er gjenstanden intimitet og nære relasjoner, sier kjønnsforsker Wenche Mühleisen, professor ved UiS. Hun leder det ettårige formidlingsprosjektet om intimitet som har sitt utspring i moderprosjektet Being together: Remaking public intimacies.

SAMMEN OM DET? -forskere og kunstnere undersøker intimitet Wencke Mühleisen og Christel Sverre (red.)

Nye format

Ifølge Mühleisen har det i løpet av de siste tretti–førti årene skjedd en revolusjon i hvilke tema som har sin plass i offentligheten.

– Tema som tidligere var ansett for å tilhøre privatsfæren, som seksualitet, incest og vold mot kvinner og barn, er nå blitt en del av offentligheten. Dette kalles gjerne demokratisering, intimisering og seksualisering av offentligheten, sier Mühleisen.

31 

univers nr. 4–2011

«One night stand – a single performance in a particular place» av Silje Hammer og Ina Marie Winther Aashaug.

Hun trekker fram reality-sjangeren og blandingen av det dokumentariske og det skjønnlitterære i litteraturen som et eksempel på nyordningen som skjer både i kunstfeltet og i det offentlige rom.

Denne nyordningen kan forklare hvorfor forskere har vært med på å lage en utstilling og kunstnerne har deltatt i vitenskapelig artikkelskriving: Sammen søker de å skape nye format å formidle i.

Søndagsmiddag som familienorm

At dette prosjektet er tverrfaglig og tverrmedialt og utfordrer de vitenskapelige sjangrene, er det akademiske essayet «Søndagsmiddag» i den kommende boka Sammen om det? et eksempel på. Her har forskerne Ingvil Hellstrand (UiS) og Lin Prøitz (UiO) reflektert sammen med kunstner Marit Pleym (NTNU) Ifølge forfatterne er søndagsmiddagen en institusjon og et ritual som forteller hvordan  Fakta

Intimitet: Et møte mellom kunst og forskning Dette er et ettårig formidlingsprosjekt med midler fra Forskningsrådet der åtte forskere fra Nettverk for kjønnsforskning ved UiS og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO samarbeider med ni kunstnere fra Kunstakademiet ved NTNU. Utstillingen Sammen om det? ble vist på Galleri KIT i Trondheim 11.–20. november.

Boka Sammen om det? Kunstnere og forskere undersøker intimitet kommer på Tapir forlag i februar 2012.

man vil bli forstått som familie. Med sine egne erfaringer fra 70-tallet viser forfatterne hvordan middagen endrer karakter etter hvordan familiestrukturene forandrer seg i det norske samfunnet.

Artikkelen beskriver også hvordan staten og den offentlige debatten bidrar til å påvirke oppfatninger om hva en familie er. Dette blir også synlig i kunstutstillingen, hvor trioen har lagt ut mønster av et DNA-molekyl gjennom alle galleriets rom, som kommentar til biologiens rolle i debatten.

– Vi setter faglig ære på spill

– Det vi stiller ut, er ikke nødvendigvis «vellykkede» verk. Verkene er laget av kunstnere og forskere sammen og kan ses på som et verk i tilblivelse. Boka vi gir ut, inneholder ulike sjangre, og mange av dem følger heller ikke normen for en vitenskapelig artikkel, sier Mühleisen.

Samarbeidsprosjektet utfordrer både den vitenskapelige sjangeren og forestillinger om hvordan et kunstverk blir til, og med det utvikles kanskje også en ny tilnærming til begge felt.

– Dette er et eksperiment der prosessen er viktigere enn resultatet. Det får konsekvenser for oss. Vi setter den faglige æren vår på spill. Når kunstneren begynner å forske og forskeren trenger seg inn på kunstfeltet, da skjer det noe nytt. Dette kan også ses på som et innlegg i debatten om hvordan kunst og forskning kan tolke og ta sitt samfunnsoppdrag på alvor og utfordre vante normer for hva en utstilling er, og hva en vitenskapelig produksjon er, sier Mühleisen. ■ Tekst Karen Anne Okstad

k u lt u r elt

På nett :

Atferdsforskning i bokform

Senter for atferdsforskning (SAF) har nylig gitt ut to antologier som er basert på senterets forskningsarbeid gjennom mange år.

Boka Sosiale og emosjonelle vansker – barnehagens og skolens møte med sårbare barn tar for seg ulike typer vansker som skoler og barnehager møter, og diskuterer hvordan pedagoger kan legge til rette for et læringsmiljø som fremmer en positiv psykososial utvikling. I seks fagartikler utdypes innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold.

Boka Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø drøfter hvordan

Digitalt altetende eller altetende digitale dingser

man skal jobbe med hele systemet for å skape et godt læringsmiljø, enten det er snakk om en skole, et kommunalt støttesystem eller en klasse.

Med bakgrunn i forskning drøfter forfatterne hvordan foreldresamarbeid kan fremme et godt læringsmiljø.

De viser også hvordan en klasseleder kan arbeide systematisk for å skape et godt arbeidsforhold i en ny klasse.

Boka presenterer modeller for tverretatlig arbeid med enkeltprosjekter samt systematisk kompetanseutvikling av hele skolen.

Bøkene passer godt for masterstudenter i pedagogikk og spesialpedagogikk, PP-ansatte, sosiallærere, ansatte i pedagogisk veiledningstjeneste og ledere i skoler og barnehager.

Universitetslektor Espen Reiss Mathiesen er for tiden i Berkeley i California. Han forsker på hva som skjer når vi går fra å lese papiraviser til å lese aviser på skjerm.

D

Åpner fortidens skattkammer Rogaland gjennom 10 000 år

E l d r E j E r n a l d E r – f o l k E va n d r i n G S T i d

Gullbrakteat Gullbrakteaten fra Teig i Sauda er blant de flotteste i Europa.

Her er dyrefigurene dekket av perlet gulltråd.

Gold bracteate

år e.kr

68

400

450

500

550

folkEva n d r i n G S T i d

Arkeologisk museum ved UiS viser fram noen av sine vakreste og viktigste gjenstander i den nye boken Rogaland gjennom 10 000 år.

I boken tas leserne med på en tidsreise i fylket som er preget av oppblomstring og nedgangstider. Siden de første menneskene gikk i land i eldste steinalder, har Rogaland hatt en befolkning med virketrang og skaperkraft.

I de 11000 årene fram til utgangen av middelalderen har de mest fingernemme, oppfinnsomme og ekspansive blant rogalendingene laget og brakt hjem gjenstander av

den ypperste kvalitet. Det er gjenstander som viser overlegent håndverk, uforlignelig formsans og ofte eggende symbolikk. De gir oss innblikk i hvordan folk før oss har levd og tenkt.

De utvalgte versene i boken fra Voluspå – det første diktet i Den eldre Edda – som følger noen av gjenstandene, bidrar til å balansere formuttrykket og å gi oss en aning om hvilke tanker dikteren, håndverkerne og kunstnerne hadde.

Arkeologen Siv Kristoffersen har hentet fram og beskrevet gjenstandene. Museumsfotograf Terje Tveit har tatt bildene, og Ingund Svendsen, også ved museet, har hatt ansvaret for formgiving.

ersom du tar t-banen de tjue minuttene det tar å reise fra Berkeley til San Francisco i California, vil du observere at de fleste medreisende bruker tiden til å fikle med telefonen.

Noen få har lesebrett, enda færre har en bok eller en avis. Går du på kafé, er det uhyre få som snakker sammen, og mange som sitter med nesa i en datamaskin. De er få som deler caffè latten med papir.

Universitetsbyene Berkeley og Stavanger er omtrent like store. Stavanger Aftenblad gikk for kort tid ut til inntil 8 av 10 husstander i Aftenbladets nedslagsfelt. I nabolaget mitt i Berkeley, med tretti småhus og leiligheter, er det bare én familie som daglig henter avisa på trappen!

Ifølge en stor undersøkelse i USA om digitale medievaner, så har smarttelefoner og nettbrett gjort amerikanske forbrukere til alltid tilstedeværende og digitalt altetende. I august var 6,8 prosent av all datatrafikk i USA drevet av ikketradisjonelle datamaskiner. Halvparten av alle amerikanere sjekker nå nyheter, sender og mottar e-post, kjører programmer eller laster ned innhold med smarttelefoner eller nettbrett daglig. Salget av datamaskiner flater ut. Samtidig eksploderer bruken av digitale plattformer.

Apple har gått fra null til 70 milliarder dollar i overskudd fra det mobile markedet på fire år.

De samme endringene har vi sett i Norge. Nå bruker vi mobiltelefonen til alt annet enn å ringe med. Det går hardt ut over avisene og ikke minst journalistikken. Du kan vanskelig presentere nyheter på samme måte og med samme innhold når det skal leses på en bitte liten telefonskjerm eller i beste fall et nettbrett.

Det betyr at den tradisjonelle avisartikkelen, som var stor nok til å kunne gi innsikt og sammenheng, blir fortrengt av korte oppdateringer.

For avisavhengige er dette triste utsikter. For de oppvoksende generasjoner, som har vennet seg av med sammenhengende lesing og gått over til å skanne all skrevet informasjon på jakt etter kjappe opplysninger, er det kanskje ok.

Kanskje de digitalt altetende leserne i virkeligheten har blitt spist av altetende digitale mobile plattformer, som i samme rennet vil ete alle ikke-digitale medietyper? I så fall er det ikke det forsvinnende papiret, men de endrede lesevanene og den forsvinnende journalistikken vi skal felle tårer over. ■

univers nr. 4–2011 

32

k u lt u r elt

Austbø følger drømmen

Spor i jord Gjenstand: vespestadøks Funnsted: Husøya, Karmøy kommune Datering: 4000–3300 f.Kr. Utstilt:

Arkeologisk museum ved UiS

Steinalderøkser er blant arkeologenes yndlingsgjenstander, siden de er så enkle å datere. Hver periode har nemlig sin egen karakteristiske øks.

I den eldste delen av steinalderen ble øksene hogget til på flintavslag. Etter hvert som slipeteknologien blir tatt i bruk, får vi slipte bergartsøkser med et symmetrisk, rundt tverrsnitt.

I yngre steinalder opptrer firsidige økser for første gang. Disse øksene er ofte veldig forseggjorte, og de som tror at steinaldermenneskene benyttet klumpete, uformelige steinredskap, får fordommene sine gjort grundig til skamme.

Noen økser kan nesten se ut som om de er industrielt framstilt. Faktisk er steinalderøksen det første redskapet som ble masseprodusert i forhistorien. I Sør-Skandinavia utviklet det seg etter hvert en regulær gruvedrift, med spesialiserte flinthuggere som produserte økser med henblikk på eksport. Øksen som er avbildet her, er en såkalt vespestadøks – den første firsidige øksetypen som ble tatt i bruk i Norge. Vespestadøksen skiller seg klart fra den eldre trinnøksen, som har et rundt tverrsnitt, men den er mindre firsidig enn den senere vestlandsøksen, som har et skarpt rektangulært tverrsnitt. I begynnelsen av yngre steinalder, da vespestadøksen ble tatt i bruk, var rektangelet ennå i utformingsfasen. Det geometriske forbildet for vespestadøksen var egentlig en sirkelfirkant!

Foto Terje Tveit Kilde Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog

33 

univers nr. 4–2011

Funn fr a fortiden

Øks fra yngre steinalder

På utgivelsen «Wanted» gjør pianist og UiS-professor Håkon Austbø alvor av en gammel drøm; han setter etter noe av det mest tiltrekkende og komplekse som finnes i den modernistiske musikken.

Rustet med Steinway konsertflygel og elektronikk går han løs på avantgarden. På sitt nye album spiller han musikk av Pierre Boulez, Elliott Carter og Asbjørn Schaathun.

Austbø regnes som en foregangsmann for det moderne musikkuttrykk i Europa. Han

Tidslinje i bilder

Museumsfotograf Terje Tveit åpner fotoutstillingen «Timeline» ved Arkeologisk museum søndag 15. januar.

I løpet av nærmere 40 år ved museet er det ikke få oppgravede gjenstander Tveit har dokumentert

Ord under lupen :

N

har hatt en stor internasjonal karriere som inkluderer en omfattende konsertvirksomhet og en stor produksjon.

Diskografien inneholder blant annet musikk av Skrjabin samt Messiaens komplette klavermusikk.

Etter 30 år i Nederland er Austbø nå tilbake i Norge som professor ved Institutt for musikk og dans ved UiS, med utstrakt konsert- og innspillingsvirksomhet.

«Wanted» er Austbøs andre soloinnspilling for plateselskapet Aurora.

med kameraet sitt. Nå viser han fram et utvalg bilder som spenner fra eldre steinalder til midTerje Tveit delalderen.

Mange av bildene kan også betraktes i Arkeologisk museums nye praktbok «Rogaland gjennom 10 000 år». Men i utstillingen, som

består av til sammen 20 bilder, kan publikum også bli kjent med naturfotografen Tveit.

– Jobben min er allsidig og innebærer at jeg dokumenterer arkeologiske funn og gjør oppdrag for konservatorene våre. Jeg har sett mye flott og vært med på mye spennende i løpet av disse årene, forteller Tveit.

Utstillingen kan besøkes fram til påsketider.

Hody-mukke

oen gang overlever et ord i en eneste tekst.

Da kan det være umulig å gjette hva det betyr, eller om det er et «ekte» ord eller en feilskriving. Et slikt ord er hody-mukke, som dukker opp i en håndbok for sogneprester fra 1400-talet: and yet pray the dere broder reed this ofte & so let other hyde hit not in hody-mukke let other moe rede this boke «Jeg ber deg til slutt, kjære broder: Les dette ofte, og la andre også gjøre det. Ikke gjem det i hody-mukke, men la flere få lese denne boken.»

Siden ordet står sist på en verselinje, kan vi gå ut fra at det skal rime (i hvert fall omtrent) på boke. Det mest sannsynlige er Professor Merja Stenroos leder en forskergruppe i middelalderengelsk som analyserer tekster fra perioden 1100–1500. I denne spalten presenterer hun noen av de mystiske ordene de møter i forskningen sin.

at mukke tilsvarer nåtidsengelsk muck, ikke i betydningen ’gjørme, dynge’, men ’formue, noe hamstret og samlet’. En annen mulighet er dialektordet moke ’tåke’, men det er vel mer sannsynlig at sogneprester hamstret bøker, enn at de tryllet dem bort i tåke.

Hody kunne representere hood ’lue, dekkelse’ som i hoodwink, hoodman ’blindebukk’. I så fall kunne hody-mukke bety ’tildekket skatt’.

En mer interessant mulighet er at det viser på tidlig bortfall av r fra hoard ’hamstre, samle’ (som de fleste engelskmenn i dag uttaler uten r). Verset betyr da: Ikke gjem på boken som på en skatt, la andre lese den!

Forfatteren legger til at boken er skrevet både for dem som ikke selv har bøker, og for dem som allerede vet noe, men har lyst til å lære mer. Noen sogneprester hørte nok til den første gruppen.

Poenget med slike hypoteser? Hvert ord og hver form er kanskje ikke viktig i seg selv, men hvis vi finner belegg i andre, tilsvarende former, kan de endre oppfatningene våre om historiske lydforandringer og, ikke minst, tolkingen vår av historiske tekster.

k u lt u r elt

Konsertkalender : institutt for musikk og dans desember

FEBRUAR

Tirsdag 6. desember kl 19.30 Kammermusikk av Schubert II Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Torsdag 2. februar kl 19.30 Winterreise; i dialog med historien Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang Tirsdag 7. februar kl 19.30 Unge musikere Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Torsdag 8. desember kl 19.30 Danseforestilling. Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Tirsdag 14. februar kl 19.30 Nakila pianoduo Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

Lørdag 10. desember kl 20.00 Bjergsted Jazzensemble/Rolf Lislevand St. Johannes kirke. Entré kr 250/200

Onsdag 22. februar kl 19.00 Messingkonsert Kampen kirke. Gratis adgang

Søndag 11. desember kl 14.00 Julekonsert Skur 2, Skansekaien. Entré kr 50

Fredag 24. februar kl 19.30 Kammermusikk av Schubert V Lille konsertsal, Bjergsted. Gratis adgang

januar

Tirsdag 17. januar kl 19.30 Lærerkonsert/ Kammermusikk Schubert III Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang Tirsdag 24. januar kl 19.30 Anima pianotrio Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Fredag 27. januar kl 19.30 Kammermusikk av Schubert IV Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Onsdag 7. desember kl 19.00–20.30 Arkeologisk museum, kafeen «Rogaland vert eitt – då byane kom med i fylkeskommunen (1964)» Velkommen til åpent foredrag ved forsker Yngve Flo, Uni Rokkansenteret, Bergen.

 januar: Mandag 2. januar Arkeologisk museum Barnehagedag. Aktivitetsdag på museet.

Torsdag 5. januar kl. 08.15–17.00 Samfunnssikkerhetskonferansen 2012 Kjell Arholms hus, UiS «Atomulykker – trussel, frykt og beredskap» Hvor farlig er radioaktiv stråling? Hvordan håndtere en ulykke som rammer Norge? 22. juli-terroren er også tema på konferansen hvor miljøvernminister Erik Solheim, Bellona og Statens Strålevern er blant deltakerne.

Fredag 6. januar Birgit Vignes disputerer ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Søndag 8. januar, kl. 12.00 og 14.00 Arkeologisk museum Familieomvisning. Ta tidsmaskinen tilbake til steinalderen og finn ut mer om Vistegutten

mars

JAZZ: Bjergsted Årsfestkvintett fra Institutt for musikk og dans sto på scenen under Årsfesten i Tjodhallen fredag 28. oktober. På bildet: førsteamanuensis Tor Yttredal på saksofon sammen med studenten Aleksander Hoholm på bass.

Med forbehold om prog ra mend ringer. For mer in fo se w w w.facebook.com/imdbjergsted

Fredag 2.–søndag 4. mars kl 19.30 Operaforestilling Lille konsertsal, Bjergsted Entré kr 200/100 Tirsdag 13. mars kl 19.30 Corelli-variasjoner Lille konsertsal, Bjergsted Gratis adgang

Torsdag 19. januar, kl. 12.00 Arkeologisk museum Museet midt på dagen

Torsdag 9. til fredag 10. februar kl 11.30 Universitetet i Stavanger Nettverksmøte likestilling 2012 Universitetet i Stavanger, Høgskolen Stord/Haugesund og IRIS inviterer til Nettverksmøte likestilling 2012. Hovedtema for årets nettverkskonferanse er «Tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse i akademia».

Lørdag 21. januar, kl. 12.00–14.00 Arkeologisk museum Nålbindingskurs

Søndag 12. februar Arkeologisk museum Godbit fra magasinet?

Søndag 22. januar, kl. 12.00 Arkeologisk museum Utstillingsåpning: Nye Funn – Spor i jord 2011

Torsdag 16. februar, kl 12.00 Arkeologisk museum Museet midt på dagen

Søndag 29. januar Arkeologisk museum Siste visningsdag for Valhall

Søndag 19. februar, kl. 12.00 Arkeologisk museum Utstillingsåpning: Leirkar Fastelavnsboller i kafeen

Søndag 15. januar, kl. 12.00 Arkeologisk museum Utstillingsåpning: «Timeline». Vi viser fotografier tatt av vår prisbelønte fotograf Terje Tveit. Aktiviteter for barn mellom kl 12.00–15.00 Vi tover sitteunderlag

 februar: Lørdag 4. februar, kl. 12.00–14.00 Arkeologisk museum Nålbindingskurs Søndag 5. februar, kl. 12.00 og 14.00 Arkeologisk museum Familieomvisning om vikingtida

Mandag 20.–24. februar, kl. 11.00–15.00 Arkeologisk museum Syke vinterferieaktiviteter!

Mye spennende å oppdage og lære om sykdom før og nå.

Vi lager magiske urteposer og finner ut mer om Vistegutten.

Var han syk?

Søndag 26. februar, kl. 12.00–15.00 Arkeologisk museum Vi lager urtepotter i leire Omvisning i utstillingen om leirkar

Fullmåne. Fra utstillingen Timeline

UiS-kalender

 desember:

Søndag 26. februar kl 15.00 Fiolinsonater av Mozart II Stavanger kunstmuseum. Entré kr 50

univers nr. 4–2011 

34

B Foto: Morten Berentsen/UiS

Returadresse: UiS 4036 Stavanger

Etter - og videreutdanning ved UiS Pluss!

UiS Pluss er Universitetet i Stavanger sin enhet for etter- og videreutdanning.

UiS Pluss tilbyr ulike kurs med og uten studiepoeng innen mange fagområder. Det er også mulig å få spesialtilpassede kurs for din virksomhet.

Eksempler på kurs som tilbys: Master i serviceledelse Kurset gir kompetanse innenfor strategisk tenkning, ledelse, generell samfunns- og menneskeforståelse, økonomi- og personalledelse, kommunikasjon og markedsføring. Kurset er en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng, og gjennomføres som et deltidsstudium over tre år. Det er fortløpende opptak.

Master i risikostyring og sikkerhetsledelse Kurset gir kompetanse innenfor risikostyring, HMS-ledelse, risikoanalyse og sikkerhetsledelse.

Kurset er en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng deltid, og et tverrfaglig studium. Dette er et tilbud til deg som vil kombinere jobb og utdanning. Det er fortløpende opptak.

Executive MBA UiS Pluss utvikler nå en Executive Master of Business Administration med planlagt oppstart høsten 2012. Dette vil være en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng med spennende valgfrie fagretninger. www.uis.no/pluss