det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Fra forskningen Millioner til vindkraft Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) har fått status som Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). NORCOWE skal forske på teknologiske løsninger for vindmølledrift til havs. Planene innebærer en satsing på totalt 320 millioner kroner over åtte år. UiS er en av partnerne og leder en av fem arbeidspakker. Senteret ledes av Christian Michelsen Research i Bergen, Forskningsstiftelsen Unifob, universitetene i Bergen, Agder, Stavanger og Aalborg og industriforetak som Statoil og Lyse er blant partnerne.
Doktoren forteller
Doktorgradsprogram
Tor Henry Omland
Faglig leder: Jayanthe P. Liyanage. Veiledere 2009: 10 Ph.d.-kandidater: 25. Disputaser 2009: 5
Offshoreteknologi Offshoreteknologi er et doktorgradsprogram som tar for seg prinsipper, teorier og metoder for planlegging, utvikling, drift og nedbygging av teknologiske systemer og utstyr, særlig installasjoner til havs. Alsnosy Balbaas forsket i sitt doktorgradsarbeid på aktivitetsnivået i havner og hvordan det kan føre til forskjellig type og grad av forurensning. Mange havnemyndigheter ønsker å forbedre seg når det gjelder miljøovervåkning, bærekraftig utvikling, organisasjonsstyring og ledelse. I avhandlingen Managing environmental sustainability in seaports: Towards an integrated method har Balbaas utviklet en integrert metode for bedre å styre havnemiljøet i en av de større havnene i Egypt. Både miljø- og kvalitetsstyringssystem ble brukt som basis for å utvikle en metode for å identifisere forbedringsmuligheter. Xueli Gao har i sitt doktorgradsarbeid sett på produksjon og vedlikehold i kostnadskrevende industri. I sin avhandling Design for produksjonsytelse, pålitelighet, vedlikeholdsvennlighet og arktiske forhold introduserer hun en ny metode for å beregne reparasjonstid under arktiske driftsforhold. Funnene til Gao kan føre til bedre produksjonsytelse i kostnadskrevende industri. Mudiy Chandima Ratnayake har forsket på hvordan man kan måle sammenhengen mellom visjoner og oppnådde prestasjoner i industrielle produksjonssystem. I avhandlingen Styring av industrielle systemers integritet: Bærekraftighet, balansert ytelse og organisasjonell tilpasning presenteres en mekanisme for å forklare gapet mellom målsatte integritetsprestasjoner og oppnådde prestasjoner i industrier som gjør store inves-
teringer i dyre produksjonsanlegg og utstyr, og som bruker mye kapital på drift og vedlikehold. Maneesh Singh har forsket på svikt i rørledninger og vedlikehold i offshoreindustrien. I sin avhandling Evaluation of the structural integrity of corroding oil and gas pipes viser han at korrosjon fører til betydelig svekking av integriteten til en konstruksjon, noe som gjør at muligheten for svikt øker. For å begrense problemet må man bruke et effektivt inspeksjons- og vedlikeholdsprogram basert på opplevd risiko for svikt. De matematiske modellene som blir lagt frem i avhandlingen, kan brukes til å regne ut muligheten for svikt, samtidig som de tar høyde for usikkerhet, unøyaktigheter og variasjoner i inspeksjonsdataene. Atle Sjølyst-Kverneland forsket i sitt doktorgradsarbeid på aluminiumslegeringer som inneholder sink, magnesium og zirkonium. I sin avhandling Utfelling i Al-ZnMg-legeringer: Strukturanalyse ved bruk av elektronmikroskopi og synkrotronstråling bruker Sjølyst-Kverneland teknikker som tidligere ikke har vært brukt til å finne ut hvordan atomer er stablet. Større forståelse for atomær oppbygning og kjemi og for mekanismene som danner herdende partikler, kan føre til bedre framstillingsmetoder og foredlingsprosesser, særlig for aluminium legert med sink og magnesium. Jayantha P. Liyanage har vært hovedveileder for Alsnosy Balbaas, mens Tore Markeset har vært hovedveileder for Xueli Gao, Maneesh Singh og Mudiy Chandima Ratnayake. Vidar Hansen har vært hovedveileder for Atle Sjølyst-Kverneland.
Fagområde: offshoreteknologi Arbeidsplass: Statoil
– Hva har du funnet ut i doktorgraden din? – Hovedmålsettingen var å finne ut mer om partikkelsedimentering i væsker. Når man borer etter olje og gass, tilsetter man partikler til borevæsken. Det skaper økt tetthet i væsken, noe som hindrer oljen og gassen nedenfra i å strømme til overflaten og forårsake en utblåsning. I doktorgradsarbeidet mitt så jeg på hvordan ulike operasjonelle forhold, for eksempel vibrasjoner, får partiklene til å skille seg fra væsken, slik at den mister evnen til å holde tilbake oljen og gassen. Slik utskilling kalles partikkelsedimentering. – Hva kan resultatet brukes til? – Det fins i dag ingen industri- standard for hvordan man måler partikkelsedimentering. Funnene i mitt arbeid kan brukes til å vurdere hvordan ulike typer væske fungerer under ulike forhold. Det kan føre til at operatørene velger riktig borevæske til enhver tid, noe som igjen vil skape økt sikkerhet under boreoperasjoner.
27
Spesialutgave – FoU-Rapport I UniverS Nr. 2 – 2010 I