Forskning a r k eo lo g i
– Som botaniker har jeg ikke lov til å ta prøver fra et fornminne uten at det er gitt tillatelse til arkeologisk undersøkelse, uansett hvor fristende det måtte være.
Christin Eldegard Jensen, botaniker
Myrfiol – ’Viola palustris’
Vanlig arve – ’Cerastium fontanum’
og da i første rekke det botaniske, materialet inkluderes i denne satsingen, vil man legge grunnlaget for målrettete tverrvitenskaplige forskningsprosjekter. Ved Arkeologisk museum konsentrerer forskningen seg særlig om det tidligste jordbruket.
sammen med Karl-Dag Vorren og Eilif Nilsen ved Universitetet i Tromsø tatt utgangpunkt i myrprøver fra Lofoten. I disse prøvene har Jensen ikke sett på pollen, men på graden av nedbrytning av torv i myr, for å se hva det kan fortelle oss om klimaforandringer. Når det er klimasignaler man er interessert i, er det viktig å kunne se bort fra at de endringene man ser i torva skyldes noe annet. Dette kan være naturlige endringer i torvutviklinga eller at mennesker har gjort inngrep
Hver planteart og -slekt har sin særegne struktur i celleveggen, sin form og størrelse på pollenet. Dermed kan drevne botanikere skille et furupollen fra et hasselpollen eller pollen fra røsslyng, eik eller alm. Det er sjelden det dukker opp pollen fra planter som ikke finnes lenger.
Forhistorien gir ny viten
Rogaland står i en særstilling i Norge når det gjelder arkeologiske utgravninger og framskaffing av ny viten om forhistorien. Det bevilges svært lite frie forskningsmidler til denne typen forskning, og det meste av forskningsmaterialet skriver seg dermed fra såkalte nødutgravninger, der utbyggere har fått dispensasjon fra kulturminneloven under forutsetning av at det bekostes en forskningsbasert arkeologisk utgravning av fornminnene som vil bli berørt. – Et stort paradoks er at dette forutsetter et tap av fornminnet for ettertida, sier Jensen. Samtidig understreker hun at bønder, entreprenører og andre på denne måten er en indirekte årsak til at vi vet mer om forhistorien. I andre deler av landet, som ikke er like store pressområder for utbygging, er tilfanget av forskningsmateriale mindre. – Som botaniker har jeg ikke lov til å ta prøver fra et fornminne uten at det er gitt tillatelse til arkeologisk undersøkelse, uansett hvor fristende det måtte være. Men dersom det finnes torvmyr eller tjern i nærheten av fornminnet, kan jeg ta boreprøver og gjøre vegetasjonshistoriske undersøkelser, forteller Jensen. Botanikere jobber nå med å syntetisere det botaniske materialet som er innsamlet under arkeologiske utgravninger i hele landet. Dette skjer gjennom Norges forskningsråds (NFR) satsning på å tilrettelegge det arkeologiske materialet ved universitetsmuseene bedre for forskning. Ved at det naturvitenskaplige,
24
univers nr. 1–2012
Klimaforandring vises i myr
Det er ikke bare pollen Jensen forsker på. I en artikkel fra 2001 i Boreas, et tidsskrift for forskning på kvartærperioden, har Jensen