bok av Bekjennelser – at tiden løper ugjenkallelig, og at hvert øyeblikk forvandles fra fremtid til nærværende nåtid for så igjen å forsvinne som tapt fortid. Kirkefaderen hadde en medisin for dette: minnet som kan gjøre den tapte tiden nærværende, og håpet som kan gjøre det samme med fremtiden. 53 Akkurat denne eksistensielle grunnopplevelsen er nok allmenmenneskelig, selv om den ikke alltid oppleves som like viktig, men måten forvandlingen skjer på har endret seg med skiftende tider og kulturer. Det gir denne utstillingen en sansbar opplevelse av – ved hjelp av malerier som fungerer som visuelle metaforer eller symboler. Og de er, som vi har sett, alltid mangetydige. For som det heter om Kublai Khan: Storkhanen tydet tegnene, men sammenhengen mellom dem og de stedene Marco Polo hadde besøkt, forble uklar: Han visste aldri om Marco ønsket å fremstille en opplevelse han hadde hatt på reisen, om det var en bedrift bygrunnleggeren hadde gjort, en astrologs profeti, en rebus eller en gåte som skulle angi et navn. Men enten det var klart eller uforståelig, hadde alt det Marco viste, symbolenes makt, symboler som man ikke kan glemme eller ta feil av når man en gang har sett dem. 54
Mer presist kan man knapt beskrive kunstens funksjon og betydning for oss.
Fotnoter s. 24
00