Ida Lorentzen: A Room Of Her Own

A ROOM OF HER OWN

IDA LORENTZEN og interiørmaleriet

NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 2008

A ROOM OF HER OWN

1

Kat.nr. 2: Selvportrett, 1983. Self-portrait

2

A ROOM OF HER OWN Ida Lorentzen og interiørmaleriet

Nordnorsk Kunstmuseum TROMSØ 2008

3

A ROOM OF HER OWN Ida Lorentzen og interiørmaleriet Nordnorsk Kunstmuseum, 5. april – 8. juni 2008 Utstillingsansvarlig og redaktør: Knut Ljøgodt Grafisk design og produksjon: Bjørkmanns, Alta Copyright ©: Nordnorsk Kunstmuseum 2008 Copyright © Ida Lorentzens bilder: Ida Lorentzen 2008 ISBN 978-82-91834-35-1 Forsiden: kat.nr. 17: Support I, 2006 Baksiden: kat.nr. 23: The soul selects her own company, 2008

4

Innhold

FORORD Knut Ljøgodt

s. 7

AN AMERICAN IN EUROPE Ida Lorentzens interiørmalerier i et kunsthistorisk perspektiv Knut Ljøgodt

s. 9

KATALOG

s. 32

BIOGRAFI

s. 42

SUMMARY IN ENGLISH

s. 43

5

Kat.nr. 17: Support I, 2006

6

Forord

Utstillingen «A Room of Her Own» presenterer Ida Lorentzens malerier. Lorentzen har spesialisert seg på interiørmaleri. Det kan dreie seg om oppstillinger i atelieret – konstruerte rom som kunstneren har iscenesatt. Men det kan også dreie seg om eksisterende rom, gjerne i historiske bygninger, som vitner om levet liv.

Interiørmaleriet er en gammel tradisjon med røtter tilbake til 1600-tallet. Den fikk en gjenoppblomstring under 1800 og 1900-tallet. I Lor­ent­zens interiører finner vi stadig referanser til denne tradisjonen, spesielt til den danske symbolisten Vilhelm Hammershøi og til amerikansk realisme. Vi har derfor funnet det interessant å vise hennes malerier sammen med utvalgte verker av hennes historiske forgjengere, deriblant flere kvinnelige kunstnere. Slik sett er «A Room of Her Own» egentlig to utstillinger: en med historiske interiører og en med Lorentzens verker fra 1970-årene og til idag.

Utstillingen er en del av Nordnorsk Kunstmuseums satsning på samtidskunst. Et av områdene vi spesielt ønsker å fokusere på er det fi-

gurative maleri, som har en sentral plass i nyere norsk kunst. Vi har tidligere trukket frem dette fenomenet med utstillingen «Tradisjon og fornyelse» i 2006. Vi har lenge ønsket å vise en utstilling med Ida Lorentzen, som må regnes som en av Norges fremste figurative malere idag. For undertegnede er det spesielt gledelig at dette er den første utstillingen som presenteres i min tid som museets direktør.

En stor takk til Blaafarveværket, Modum, som driver Ida Lorentzen-museet på Nyfossum, for både samarbeide og store utlån. En stor takk til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo, som har vært svært imøtekommende med bistand og utlån – som alltid. Stor takk også til de øvrige utlånerne, som alle har vært med på å muliggjøre denne utstillingen: Rogaland Kunstmuseum; Universitetet i Tromsø; Storebrand Kunstsamling, Oslo; StatoilHydro ASA, Stavanger; Gjensidige, Lysaker; samt de private eierne.

Sist, men ikke minst, en varm takk til Ida selv!

Tromsø, 1. mars 2008 Knut Ljøgodt Direktør

7

Kat.nr. 1: Tomt rom, 1976. Empty Space

8

AN AMERICAN IN EUROPE

Ida Lorentzens interiørmalerier i et kunsthistorisk perspektiv Knut Ljøgodt Det som særpreger Ida Lorentzens rom er stillheten. Gjenstandene i rommet er som en øy omgitt av stillhet. Gjenstandene bryter ikke med stillheten, men er tvert imot stillhetens kjerne og gir stillheten en ytre manifestasjon. Her er vi ved selve prinsippet for stilleben, gjenstandene blir sakrale, urovekkende, og mystiske på grunn av stillheten i rommet som omgir dem, som tydeliggjør deres egen stillhet. Naglet fast av stillheten går gjenstandene over til å bli abstrakte former, samtidig med at de blir mer hemmelighetsfullt meningsbærende enn de vanligvis er. (Donald Kuspit)1 Ida Lorentzen er født i New York i 1951. Hun vokste opp i USA og studerte ved Boston University School of Fine Arts 1970–73 under blant andre James Weeks (1922–1998). Lorentzen flyttet så til Norge, hvor hun studerte ved Statens Kunstakademi i Oslo 1974–79 med Ludvig ­Eikaas, Halvdan Ljøsne og Alf-Jørgen Aas som lærere.

Ida Lorentzen har bestandig malt strengt figurativt og spesialiserte seg allerede under studietiden på interiører. Fra slutten av 1970-årene finner vi rom som er tomme og rene. Det eldste av Lorentzens bilder i utstillingen bærer den talende tittelen Tomt rom (kat.nr. 1). Alle ytre referanser og unødvendige detaljer er som skrellet bort. Sparsomhet med virkemidlene preger i det hele tatt hennes produksjon. Komposisjonen er ofte underlagt store, forenklede flater, som i for eksempel Rondo fra 1983 (kat.nr. 4).

Kunstneren har selv gitt en biografisk forklaring på sitt motiv-valg: «Mor døde da jeg var 20 år. Med henne forsvant veggene i tilværelsen, så

jeg bestemte meg for å male rom. Jeg måtte ha en ramme rundt livet mitt.»2 Men det er åpenbart at valgene også har vært kunstnerisk betinget.

Vi vil derfor tillate oss å se bort fra denne biografiske forståelsen her. Snarere vil vi konsentrere oss om de historiske referansene. For Lorentzen knytter tydelig an til forskjellige tradisjoner i kunsthistorien, både skandinaviske, europeiske og amerikanske. I det følgende skal vi se nærmere på hvordan disse tradisjonene har betydning for hennes maleri.

Interiørmaleriet blomstret opp i hollandsk kunst på 1600-tallet. Flere genre, som tidligere hadde vært av underordnet betydning, fikk nå forhøyet status: interiør, landskap, stilleben og portrett. Dette kan sees i sammenheng med at det protestantiske og borgerlige Holland søkte å

Ill. 1: Jan Vermeer van Delft: Et glass vin, (ca. 1661–62).

Gemäldegalerie, Berlin. A Glass of Wine

9

Kat.nr. 4: Rondo, 1983

skape en egen kulturell identitet, løsrevet fra den katolske og fyrstelig dominerte kunsten; en identitet som også kan betraktes som særegen nordeuropeisk. Rommene kan være befolket av for eksempel mennesker som hygger seg rundt bordet eller av kvinner som utfører sin daglige dont,

10

slik vi kjenner det fra Jan Vermeer van Delfts (1632–1675) bilder (ill. 1). Men det finnes også hollandske interiørbilder uten mennesker, hvor rommet eller gjenstandene får spille hovedrollen.

Noen ganger fremstår de dermed like mye som stilleben, med forskjellige oppstilte objekter.

Kat.nr. 10: A sweet voice whispers four times, “Hello”, 2000

A Room of Her Own

På 1800-tallet opplevet interiørmaleriet en ny oppblomstring. Spesielt var realistene opptatt av hvilke muligheter den hjemlige ramme kunne gi for hverdagsskildringer. Her i Norge er Gustav Wentzels to frokostscener fra 1880-årene velkjente eksempler.

Som den mest fremtredende av tidens norske interiørmalere, må vi nok regne Harriet Backer (1845–1932). Hun malte både bondeinteriører,

som studien Interiør fra bondestue, Knabberud i Bærum (kat.nr. IV) og kirkeinteriører, men er nok best kjent for sine fremstillinger av urbane, borgerlige stuer, som Chez moi (kat.nr. V). I mange av hennes bilder finner vi en interesse for lysets virkning i rommet, en interesse som gjerne tilskrives innflytelsen fra impresjonismen.

Mange av 1800-tallets interiørmalere var kvinner. I norsk kunst finner vi, foruten Harriet Backer, Kitty L. Kielland (1843–1914; kat.

11

Kat.nr. V: Harriet Backer: Chez moi, 1887

nr. III), Signe Scheel (1860–1942) og en rekke andre. Dette utelukker selvsagt ikke at vi også finner flere mannlige kunstnere som malte interiører. Men det kan allikvel se ut til at genren spesielt tiltrakk seg kvinnelige kunstnere. Vi kan spørre om hvorfor. Var det slik at de følte behov for skape sitt eget rom – «a room of one’s own» – som Virginia Woolf senere skulle uttrykke det? Eller falt det naturlig for kvinner å velge

12

motiver fra den hjemlige sfære, «de nære ting», som Signe Scheel kalte det? 3 Var dette isåfall av praktiske årsaker, rett og slett fordi disse var tilgjengelige?

Hammershøi og symbolismen

Et av de viktigste forbildene for Lorentzen er den danske maleren Vilhelm Hammershøi (1864– 1916). Lorentzen forteller selv:

Kat.nr. III: Kitty L. Kielland: Atelierinteriør, 1883. Studio Interior

Mitt første møte med Vilhelm Hammershøis malerier var i 1976, i Stockholm. Jeg tok toget fra Oslo, en reise som skulle forandre mitt liv. Jeg hadde nylig flyttet fra USA til Norge og begynt på Akademiet i Oslo. Mine to professorer, Ludvig Eikaas og Halfdan Ljøsne, så straks en forbindelse mellom meg og Hammershøi, og ordnet med et eget reisestipend til

utstillingen på Prins Eugens Waldemarsudde.

Jeg hadde aldri vært i Sverige før, og i møte med Hammershøis kunst følte jeg at jeg var kommet hjem. På utstillingen på Walde­mars­ udde møtte jeg en kunstner som alltid hadde malt rom, som hadde trukket opp en sti jeg såvidt hadde begynt på. I hans bilder møtte jeg meg selv.4

13

Kat.nr. 18: Interiør fra Nyfossum, 2002. Interior from Nyfossum

Innflytelsen fra den danske kunstneren finner vi i et så tidlig arbeide som Tomt rom, malt samme år som Lorentzen hadde sett den store Hammershøi-utstillingen.

Vilhelm Hammershøi spesialiserte seg rundt forrige århundre på å male rom: københav-

14

nerborgerskapets hvitmalte, enkle rom i em­pire- og biedermeierstil (ill. 2). Av og til er rommene befolket av en ensom skikkelse, fordypet i lesning, håndarbeide eller andre sysler, men som oftest er rommene tomme, som om de akkurat er forlatt. Også andre kunstnere i kretsen

Ill. 2: Vilhelm Hammershøi: Støvkornenes dans i solskinnet. Strandgade 30, Ordrupgaard, København. Dust in Sunlight

rundt Hammershøi lot seg fascinere av denne mo­ tivkretsen, der­iblant Carl Holsøe (1863–1935; kat.nr. VIII) og norske Signe ­Scheel (kat.nr.

VII).

På slutten av 1800-tallet vendte kunstnere og forfattere seg vekk fra realismens ensidige skildring av den ytre virkelighet. De søkte, som romantikerne før dem, en åndelig dimensjon. Denne forskjelligartede bevegelsen kalles i europeisk kunst som regel for symbolismen, mens vi i Skan-

dinavia gjerne betrakter nyromantikken som en sidegren av denne. I sin streben etter et åndelig innhold søkte mange av kunstnerne å skildre et eget univers, adskilt fra den ytre verden. Hos for eksempel den belgiske symbolisten Ferdnand ­Khnopff møter vi ofte kontemplerende kvinneskikkelser, isolert i store, lyse rom. Antagelig er det mot en slik bakgrunn vi må forstå Hammershøis øde interiører.

Det er nettopp de tomme rommene, ofte

15

Kat.nr. VIII: Carl Holsøe: Interiør med syende pike. Interior with Sewing Girl

f­ rem­stilt med enkle virkemidler, som Lorentzen har til felles med Hammershøi. Hun sier om sitt forhold til den danske kunstneren: Det som fascinerer meg så sterkt ved Hammershøi, er den stillheten han skaper med så enkle midler. For ham er forenkling det grunnleggende, alle ytre effekter er villedende. I bildene er det også en melankoli som fanger meg. … Tid

16

og sted er totalt utvisket. For meg bærer de bud om en mystisk distanse.5

An American in Europe

Skjønt man i første omgang blir slått av den europeiske tradisjonens innflytelse, er Lorentzens amerikanske bakgrunn av like store betydning.

Som den danske kunsthistorikeren Bente Scavenius skriver: «Med en opvækst i USA og et vok-

Kat.nr. 11: It is not I who lives life; it is life which lives through me, 2000

senliv i Norge har Ida Lorentzen haft rødder i to meget forskellige verdener. Også kunstnerisk, idet hun er uddannet fra såvel Boston University School of Fine Arts som fra Statens Kunstakademi i Oslo.»6 Som hovedpersonene i så mange av Henry James’ romaner er Lorentzen «an American in Europe», som suger til seg den europeiske kulturen, men samtidig har sine egne tradisjoner og verdier i bunnen.

Jeg tenker spesielt på amerikanske malere fra første halvdel av 1900-tallet, som utførte sine bilder med en streng, nesten forklaret realisme. I Grant Woods berømte American Gothic (1930) er denne strengheten blitt til et særamerikansk, rigid fenomen, både i motiv og fremstilling. Et mer nærliggende forbilde er Edward Hopper (1882–1967), hvis øde gaterom har mye til felles med Lorentzens interiører (ill. 3). Hoppers

17

Kat.nr. VI: Carl Sundt-Hansen: Setesdalsgutt, 1904. Boy from Setesdal

Ill. 3: Edward Hopper: From Williamsburg Bridge, 1928. Metropolitan Museum of Art, New York

18

Kat.nr. XI: Andrew Wyeth: Alberts sønn, 1959. Albert’s Son

fremstillinger gir en følelse av tomhet og forlatthet – og sees gjerne som bilder på det moderne menneskets uro. Utenfor vinduet i Lorentzens It is not I who lives life; it is life which lives through me (kat.nr. 11) ser vi utsnittet av et gatebilde som minner påfallende om Hoppers bilder; en eksplisitt referanse til den amerikanske mes­teren.

Også hos Andrew Wyeth (født 1917) finner vi en streng realisme, som understreker det stillferdige og isolerte i tilværelsen, slik vi ser det både i hans mest kjente bilde, Christina’s World (1948), og i Nasjonalmuseets fine Alberts sønn (1959; kat.nr. XI). Forøvrig kan det være interessant å sammenligne Wyeths portrett med Carl Sundt-Hansens (1841–1907) Setesdalsgutt

19

Ill. 4: Terje Moe: Morgen II. Oslo kommunes kunstsamlinger. Morning II

(1904; kat.nr. VI). Med over et halvt århundres mellomrom har den norske og den amerikanske maleren fremstilt de to bondeguttene, som ser ut av hvert sitt rom, med samme fotografiske realisme.

Den særegne, amerikanske realismen fortsatte langt inn i annen halvdel av 1900-tallet, videreført av blant annet den såkalt «Boston School», og vi kan betrakte Lorentzen som en utløper av denne tradisjonen.

20

Nyrealisme og iscenesettelse

Blant yngre kunstnere i 1970-årene oppstod det en ny interesse for det figurative maleriet, både i Europa og i USA. Anglo-amerikanske malere som Malcolm Morley og David Hockney og tyske som Gerhard Richter og Martin Kippenberger tok opp et realistisk maleri, ofte basert på fotografi. I Norge var kunstnere som Terje Moe, Per Christiansen, Dag Fyri og Svein Bolling utøvere av et nyrealistisk maleri. Både Terje Moe (1943–2004;

Kat.nr. 6: Rom med utsikt II, (1989–90). A Room with a View II

ill. 4) og Svein Bolling malte ofte øde byrom, beslektet med Hoppers bilder. Det var i et klima som dette at en ung kunstner som Ida Lorentzen kunne velge å male sine tomme rom.

Utover i 1980 og 90-årene fortsatte kunstneren å rendyrke denne tematikken. I de fleste av bildene fra denne perioden, som Læresetning, Rom med utsikt II, Stablet eller There is an openness in the relationship finner vi oppstilte møbler og

andre gjenstander (kat.nr. 3, 6, 7 og 8). Disse bildene er i like stor grad stilleben som interiører, slik også den amerikanske kunsthistorikeren Donald Kuspit har understreket. Vi kan for eksempel sammenligne med et kubistisk stilleben, danske Vilhelm Lundstrøms Arkitekturen (1932; kat.nr. X).

Lorentzens bilder viser ikke eksisterende interiører, men konstruerte rom, iscenesatt av kunst-

21

Kat.nr. 3: Læresetning, 1983. Scholarly Exercise

neren i atelieret. «Gjenstandene i bildene er valgt med omhu», sier Lorentzen selv. «Noen av tingene har fulgt meg fra barndommen. Som andre malere leter etter en egnet modell, leter jeg etter bordet, stolen, krakken. … Jeg bruker lang tid på å arrangere gjenstandene.»7 Kunsthistorikeren Øivind Storm Bjerke påpeker det scenografiske aspektet ved Lorentzens bilder:

22

Dette rommet kan hun gi en form som gjør det til et spenningsfylt bilde i seg selv, eller hun kan fylle den romlige formen med artefakter i grenselandet mellom geometriske former og identifiserbare gjenstander. Det er en form for oppbygging og innredning av rommet som gir opplevelsen av å betrakte en scenografi.8

Kat.nr. 7: Stablet, 1991. Piled

Dette er ikke rom hvor mennesker lever eller har levet, men åpenbart konstruerte interiører og tablåer. Fremstillingen får et analytisk og distansert preg. På begynnelsen av 2000-tallet oppstod det imidlertid en endring.

Historiske rom

På denne tiden begynte Lorentzen å fremstille historiske rom. Dette er rom som, om de ikke

akkurat er bebodd idag, iallfall vitner om menneskelig tilstedeværelse. Med dette kom det en større interesse for detaljer og en mykere fremstilling inn i bildene. Noen av disse endringene kan nok delvis også forklares med at Lorentzen samtidig hadde begynt å arbeide i pastell.

Dette startet da kunstneren kom i kontakt med Blaafarveværket på Modum. Her lot hun seg inspirere av rommene i den staselige villaen

23

Kat.nr. 19: Interiør fra Nyfossum, 2002. Interior from Nyfossum

på Nyfossum, en av verkets gamle direktørboliger i empire-stil (kat.nr. 18–22). Det er kanskje ikke så rart at Lorentzen ble tiltalt av nettopp disse rommene, som er nær beslektet med interiørene i Hammershøis bilder. Lorentzens gjengivelser av disse rommene ble utført i pastell med en lett-

24

het og luftighet som innebar noe nytt i hennes kunst og som også har påvirket hennes oljemalerier. Bildene ble stilt ut i 2002–04 i den samme bygningen, som idag huser et permanent Ida Lorentzen-museum.

Interessen for historiske bygninger og rom fin-

Kat.nr. 22: Interiør fra Nyfossum, 2007. Interior from Nyfossum

ner vi også hos eldre kunstnere, kanskje spesielt under historismen i annen halvdel av 1800-tallet. I Norge finner vi denne interessen især blant kunstnere som var utdannet i München, som Harriet Backer, Marcus Grønvold og Christian Meyer Ross (1843–1904; kat.nr. II). Noen gan-

ger fremstår disse historiske interiørene som rene antikvariske studier, andre ganger er de befolket med skikkelser fra svunne tider.

I 2004–05 malte Lorentzen en serie med motiver fra Kronborg slott i Helsingør i Danmark, kalt Hamlets Kronborg (kat.nr. 12). Lorentzen

25

Kat.nr. 12: A dream itself is but a shadow, 2004. Fra Hamlets Kronborg

har altså valgt å knytte sine Kronborg-bilder til Shake­speares drama Hamlet fra 1603. Historisk sett er dette en anakronisme. Den originale Hamlet, eller Amled, var nemlig en dansk sagnkonge, kjent fra historieskriveren Saxo, mens det nåværende slottet ble oppført i annen halvdel av

26

1500-tallet. Men Shakespeares Hamlet er selvsagt en litterær skikkelse, som man gjerne kan forestille seg i dette mektige renessanseslottet. Den tradisjonelle måten å illustrere en litterær tekst er å gjengi scener fra handlingen. Lorentzen har valgt en friere løsning ved å fremstille det angive-

Kat.nr. 13: Fra Glasshytten, 2005. The Glass Work

lige åstedet for dramaet. Dermed er det ikke tale om ren illustrasjon, som kunstneren selv påpeker, men snarere et ønske om å gjenskape dramaets stemning.

I den siste tiden har Lorentzen også skildret interiørene i det gamle slottet Baroniet Rosendal i Hardanger.

Hvitt lys

Lorentzen har lenge vært interessert i lysets virkning på rommet. I A sweet voice whispers four times, “Hello” og andre bilder fra samme serie faller dagslyset inn fra vinduet og ned på veggen eller gulvet (kat.nr. 10–11).9 Dette er et grep vi kjen-

ner godt fra Vermeer, Harriet Backer og andre kunstnere fra tidligere tider.

I Fra Glasshytten (2005; kat.nr. 13), et av hennes historiske interiører, åpner døren seg og et sterkt lys faller inn i det dunkle rommet. Men utenfor ser vi ikke, som vi kunne forvente, et landskap eller lignende. Det er tomt, fullstendig oppfylt av et skarpt, hvitt lys. Dette innvarsler noe nytt i Lorentzens produksjon, der lyset har kommet til å spille en større rolle. Det samme grepet har kunstneren benyttet seg av i Ulfs atelier I (kat. nr. 15). Den ene av de tunge dobbeltdørene er åpnet på gløtt, og det kraftige, hvite lyset trenger inn i det mørke atelieret. Den samme døren ser

27

Kat.nr. 15: Ulfs atelier I, 2005. Ulf ’s Studio I

vi, gjengitt i et speil, i Reflections and Possibilities (kat.nr. 14). Men i den krumme speilflaten blir heller ikke døren rett. Ved siden av speilet ser vi en ekte døråpning. Men hvor skal vi gå inn? Her leker kunstneren seg med døråpninger og speilbilder, eller, som tittelen sier, med speilbilder og muligheter.

Noen av bildene fra serien White Light (kat. nr. 16) viser rom som er helt oppfylt av det hvite lyset. Rommets og gjenstandenes former er bare antydet, som konturene i et impresjonistisk ma-

28

leri eller på en flimrende fjernsynsskjerm. Denne holdningen til det avbildede kan gi assosiasjoner til Gerhard Richter.

Lorentzens nyeste pasteller (2008; kat.nr.

23–24) viser svært mørke rom, bare delvis opplyst av et skarpt lys som faller inn fra vinduet.

Dette skaper en dramatisk kontrast mellom lys og mørke. Især gjelder dette den ene, hvor vi ser lysflekkene på veggene i et ellers dunkelt og øde rom.

Kat.nr. 14: Reflections and Possibilities, 2005

Konklusjon

Ida Lorentzen er en meget stringent, figurativ maler. Hun har valgt seg sine kunsthistoriske forbilder med omhu. De viktigste blant disse «valgslektskapene» er nok Vilhelm Hammershøi og Edward Hopper. Som dem har hun spesialisert seg på de tomme rommene; en motivkrets hun standhaftig har dyrket i over 30 år. Som Øivind Storm Bjerke skriver: «Lorentzen har vært konsekvent som få i oppbyggingen av sitt prosjekt, og gjennom sin konsekvens har hun lykkes i å bygge

opp et billedspråk som er enestående i sin karakter, på samme tid som den er rik på referanser til kunsthistorien.»10 Mange, deriblant Donald Kuspit, har påpekt at det mest fremtredende ved Lorentzens bilder er stillheten i de øde rommene; et aspekt også kunstneren selv fremhever. Men hva ligger det i denne stillheten? Kritikeren Tore Næss skriver i en anmeldelse: «Stillheten har som bekjent en affinitet til det mystiske.»11 Hos Hammershøi sees de tomme rommene gjerne som en søken etter et ån-

29

Kat.nr. 16: Ulfs atelier IV, 2005. Ulf ’s Studio IV

delig innhold i tilværelsen, mens Hoppers øde bybilder gjerne betraktes som uttrykk for en følelse av sosial uro. Antagelig kan vi finne et tilsvarende innhold i Lorentzens interiører. Men kanskje vi ikke behøver å være så eksplisitte. Kanskje uttrykker bildene hennes en fascinasjon for den litt vage stemningen av melankoli, mystikk og stillhet som oppstår i det tomme rommet. Samtidig vitner de også om en interesse for interiørenes fysiske dimensjon; for lys, linjer og romvirkninger.

30

Noter

Deler av herværende fremstilling bygger på mine tidligere artikler, «‘The Rest is Silence’: Noen tanker om Ida Lorentzen og Vilhelm Hammershøi på Blaafarveværket», Kunst nr. 2, 2005 og «Fra tradisjon til fornyelse? Figurativt maleri i Norge fra 1970 til idag», Tradisjon og fornyelse: Figurativt samtidsmaleri, utstillingskatalog, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø 2006.

1. Donald Kuspit: «Stillheten i Ida Lorentzens bilder», Ida Lorentzen: The Story of Seven Paintings. Historien om syv bilder, Oslo 1994, s. 13. (Oversatt til norsk av Geir Uthaug.)

Kat.nr. 23: The soul selects her own company, 2008

2. Ida Lorentzen: «Historien om syv bilder», Ida Lorentzen: The Story of Seven Paintings. Historien om syv bilder, Oslo 1994, s. 19.

3. Anne Aaserud: «De nære ting»: Signe Scheel 1860–​ 1942 (magistergradsavh., upubl. ms.), Universitetet i Oslo 1993, s. 53 og 58.

4. Ida Lorentzen: «Mitt møte med Vilhelm Hammershøi», Den forunderlige stillheten: Ida Lorentzen – Vilhelm Hammershøi, utstillingskatalog, Blaafarveværket, Modum 2005, s. 15.

5. Som foregående note.

6 Bente Scavenius: «Ida Lorentzen», Den forunderlige stillheten: Ida Lorentzen – Vilhelm Hammershøi, utstillingskatalog, Blaafarveværket, Modum 2005, s. 27.

7. Ida Lorentzen: «Historien om syv bilder», Ida Lor­ entzen: The Story of Seven Paintings. Historien om syv bilder, Oslo 1994, s. 23 og 25.

8. Øivind Storm Bjerke: «Norske stilleben: Et kunsthistorisk riss», Bak vinduet: Norske interiører fra Tidemand til Tandberg, utstillingskatalog, Kistefos-museet, Jevnaker 2007, s. 67.

9. Utstillingen «Views of a room» ble vist på Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, 2001.

10. Som note 8.

11. Tore Næss: «Stille dialog», Klassekampen, 21.–22. mai 2005.

31

Katalog

IDA LORENTZEN Malerier 1.

Tomt rom, 1976 Empty Space Akryl på lerret, 71 x 91,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (MS-04431-2001) (avb. s. 8) 2.

Selvportrett, 1983 Self-portrait Olje på lerret, 100 x 79 cm Kunstnerens eie (avb. frontispis) 3.

Læresetning, 1983 Scholarly Exercise Olje på lerret, 146 x 160 cm Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM.00583) (avb. s. 22) 4.

Rondo, 1983 Olje på lerret, 150 x 100 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (MS-02661-1988) (avb. s. 10)

32

5.

Corner Arrangement, 1987 Olje på lerret, 125 x 125 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (MS-02115-1989) (avb. s. 33) 6.

Rom med utsikt II, (1989-90) A Room with a View II Olje på lerret, 135 x 120 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (MS-02129-1990) (avb. s. 21) 7.

Stablet, 1991 Piled Olje på lerret, 100 x 110 cm StatoilHydro ASA, Stavanger (avb. s. 23) 8.

There is an openness in the relationship, 1998 Olje på lerret, 130 x 160 cm Storebrand Kunstsamling, Oslo (avb. s. 34) 9.

No Roses, No Wine, 1998 Olje på lerret, 130 x 160 cm Privat eie (avb. s. 35)

Kat.nr. 5: Corner Arrangement, 1987

10.

A sweet voice whispers four times, “Hello”, 2000 Olje på lerret, 130 x 160 cm Privat eie (avb. s. 11)

11.

It is not I who lives life; it is life which lives through me, 2000 Olje på lerret, 130 x 160 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (MS-04438-2000) (avb. s. 17)

33

Kat.nr. 8: There is an openness in the relationship, 1998

12.

A dream itself is but a shadow, 2004 Fra Hamlets Kronborg Olje på lerret, 160 x 130 cm Universitetet i Tromsø (avb. s. 26)

34

13.

Fra Glasshytten, 2005 The Glass Work Olje på lerret, 130 x 180 cm Blaafarveværket samling, Modum (avb. s. 27)

Kat.nr. 9: No Roses, No Wine, 1998

14.

Reflections and Possibilities, 2005 Olje på lerret, 130 x 160 cm Gjensidige, Lysaker (avb. s. 29)

16.

Ulfs atelier IV, 2005 Ulf ’s Studio IV Olje på lerret, 130 x 160 cm Privat eie (avb. s. 30)

15.

Ulfs atelier I, 2005 Ulf ’s Studio I Olje på lerret, 130 x 160 cm Privat eie (avb. s. 28)

17.

Support I, 2006 Olje på lerret, 130 x 160 cm Kunstnerens eie (avb. s. 6) 35

Kat.nr. 20: Interiør fra Nyfossum, 2002. Interior from Nyfossum

Pasteller 18.

Interiør fra Nyfossum, 2002 Interior from Nyfossum Pastell på papir, 810 x 620 mm Blaafarveværkets samling, Ida Lorentzenmuseet på Nyfossum, Modum (MBV 03004) (avb. s. 14) 36

19.

Interiør fra Nyfossum, 2002 Interior from Nyfossum Pastell på papir, 820 x 630 mm Blaafarveværkets samling, Ida Lorentzenmuseet på Nyfossum, Modum (MBV 03005) (avb. s. 24)

Kat.nr. 21: Interiør fra Nyfossum, 2007. Interior from Nyfossum

20.

Interiør fra Nyfossum, 2002 Interior from Nyfossum Pastell på papir, 680 x 610 mm Privat eie (avb. s. 36)

21.

Interiør fra Nyfossum, 2007 Interior from Nyfossum Pastell på papir, 515 x 395 mm Blaafarveværkets samling, Ida Lorentzenmuseet på Nyfossum, Modum (MBV 03045) (avb. denne side)

37

22.

Interiør fra Nyfossum, 2007 Interior from Nyfossum Pastell på papir, 650 x 470 mm Blaafarveværkets samling, Ida Lorentzenmuseet på Nyfossum, Modum (MBV 03044) (avb. s. 25)

III. Kitty L. Kielland (1843–1914) Atelierinteriør, 1883 Studio Interior Olje på lerret, 43 x 37 cm Lillehammer Kunstmuseum (inv.nr. 157) (avb. s. 13)

23.

The soul selects her own company, 2008 Pastell på papir, 480 x 660 mm Kunstnerens eie (avb. s. 31)

IV. Harriet Backer (1845–1932) Interiør fra bondestue, Knabberud i Bærum, (1886) Farm Interior, Knabberud in Bærum Olje på lerret, 52 x 60,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (NG.M.01856)

24.

In the scenography of waiting, I have received orders not to move, 2008 Pastell på papir, 480 x 660 mm Kunstnerens eie (avb. s. 44)

HISTORISKE BILDER I. Adolph Tidemand (1814–1876) Bondestue, 1852 Farm Interior Olje på lerret, 32 x 46,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (NG.M.00302-17) II. Christian Meyer Ross (1843–1904) Dame i åpen dør, 1878 Lady in a Doorway Olje på plate, 46 x 34 cm Rogaland Kunstmuseum (reg.nr. 200) (avb. s. 34)

38

V. Harriet Backer (1845–1932) Chez moi, 1887 Olje på lerret, 88,5 x 100 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (NG.M.00365) (avb. s. 12) VI. Carl Sundt-Hansen (1841–1907) Setesdalsgutt, 1904 Boy from Setesdal Olje på lerret, 28,5 x 49,5 cm Rogaland Kunstmuseum (reg.nr. 214) (avb. s. 18) VII. Signe Scheel (1860–1942) Se jeg er Herrens Tjenerinne, 1896–1902 The Servant of the Lord Olje på lerret, 135 x 180,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (NG.M.01518) (avb. s. 40)

Kat.nr. II: Christian Meyer Ross: Dame i åpen dør, 1878. Lady in a Doorway

39

Kat.nr. VII: Signe Scheel: Se jeg er Herrens Tjenerinne, 1896–1902. The Servant of the Lord

VIII. Carl Holsøe (1863–1935) Interiør med syende pike Interior with Sewing Girl Olje på lerret, 66,5 x 61 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (NG.M.04367) (avb. s. 16)

40

IX. Jean Heiberg (1884–1976) Mann ved vindu, 1918 Man by the Window Olje på plate, 61 x 50 cm Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM.00402)

Kat.nr. X: Vilhelm Lundstrøm: Arkitekturen, 1932. The Architecture

X. Vilhelm Lundstrøm (1893–1950) Arkitekturen, 1932 The Architecture Olje på plate, 131 x 97,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (NG.M.02739) (avb. denne side)

XI. Andrew Wyeth (født 1917) Alberts sønn, 1959 Albert’s Son Tempera på plate, 74 x 61,5 cm Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo (MS-2996/88) (avb. s. 19)

41

Ida Lorentzen Biografi

Ida Lorentzen på Nyfossum, 2002

Født i New York 11. desember 1951. Gift med maleren Ulf Nilsen. Bor og arbeider på Nesøya utenfor Oslo.

Utdannelse

Boston University School of Fine Arts, Boston 1970-74, under bl.a. James Weeks.

Statens Kunstakademi, Oslo 1974-79, under Ludvig Eikaas, Halvdan Ljøsne og Alf-Jørgen Aas.

Utstillinger i utvalg

Galleri Tanum, Oslo 1979; Galleri Haaken, Oslo 1980; Tibor de Nagy Gallery, New York 1982, 1984 og 1987; Galerie Wentzel, Köln 1984; Kunstnerforbundet, Oslo 1984, 1990, 1994 og 1998; Babcock Galleries, New York 1995 og 1999; Bomuldsfabriken, Arendal 1998; Nordic Heritage Museum, Seattle 1999; Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden 2001; Nyfossum, Blaafarveværket, Modum 2002-04;

42

Rogaland Kunstmuseum, Stavanger 2005; Blaafarveværket, Modum 2005 (sammen med Vilhelm Hammershøi); Millesgården, Stockholm 2006; Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø 2008; Baroniet Rosendal, Kvinnherad 2008.

Samlinger i utvalg

Arkansas Art Center, Little Rock, Arkansas; Art Institute of Chicago; National Museum of Women in the Arts, Washington D.C.; Palmer Museum, Penn State University, Pennsylvania; Det kongelige Slott, Oslo; H.M. Dronning Sonja; Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo; Oslo kommunes kunstsamlinger; Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø; Det norske Teater, Oslo; Nationaltheatret, Oslo; Rikshospi­talet, Oslo; StatoilHydro ASA, Stav­anger; Storebrand Kunstsamling, Oslo; Gjensidige, Lysaker; Ida Lorentzen-museet, Blaafarveværket, Modum; Fort Wayne Museum of Art, Indiana; samt flere private samlinger.

A ROOM OF HER OWN

The Interior Paintings of Ida Lorentzen Ida Lorentzen was born in New York in 1951.

From 1970 to 1973 she studied at the Boston University School of Fine Arts and then, after moving to Norway, she studied at the National Academy of Fine Arts, Oslo, from 1974 to 1979.

Lorentzen is a figurative painter who specialized from an early stage in the depiction of interiors.

This follows an old tradition and in her work we find several references to her historical pre­cedents. The exhibition A Room of Her Own aims at presenting the works of Lorentzen in the context of this tradition.

Interior painting blossomed in Dutch art of the 17th century and again during the 19th century. Realist painters, in particular, favou­red this genre, as the domestic milieu gave them an opportunity to depict everyday subjects. One of the leading Norwegian interior painters of the latter period was Harriet Backer (18451932). She painted both church and farm interiors but specialized in the urban drawing rooms of the upper classes (cat. no. IV-V).

Her works reveal an interest in the effects of light in a room.

Several of the interior painters of the 19th century were women. Examples in this exhibition include Kitty L. Kielland (1843-1914; cat. no. III) and Signe Scheel (1860-1942; cat. no.

VII). They were perhaps attracted to domestic subjects because these were easily accessible to women, or perhaps because they felt a need to create “a room of one’s own”.

The Danish painter Vilhelm Hammershøi (1865-1916) has been an important ideal for

Ida Lorentzen. Hammershøi specialized in depicting white, often empty, rooms. Lorentzen considers the resulting silence as the predominant quality of the Danish artist’s pictures, and this is a dimension we also find in her own interiors. The works of Hammershøi should be seen in the context of European symbolism at the end of the 19th century, a movement that turned away from realism to seek a more spiritual dimension. To do this, symbolists often depicted a world apart and it is as such we should regard Hammershøi’s stark rooms.

The works of Ida Lorentzen should not be considered only in context of the European tradition. Born in New York and educated in Boston, she is also part of an American tradition.

The American realists of the first half of the 20th century, and in particular Edward Hopper (1882-1967), are of great importance to her. Hopper’s depictions of deserted streets create a mood of abandonment and agony, often regarded as an expression of the anxiety of modern life. The American realists, like Hopper and Andrew Wyeth (born 1917; cat. no. XI), favoured a severe, almost photographic form of realism.

Lorentzen can be seen as an heir to this tradition both in her choice of subjects and in her severe style.

Lorentzen’s interiors from the 1980s and 1990s are obviously staged with the various objects in them carefully arranged in her studio. These pictures can almost be regarded as still lives. The rooms are constructed, not real. Around 2000 this changed, as the artist began to depict inte-

43

Kat.nr. 24: In the scenography of waiting, I have received orders not to move, 2008

riors from historical buildings. First, the simple but elegant rooms of Nyfossum, a villa from the 1820s, and then later the Kronborg Castle in Helsingør in Denmark – the Elsinore Castle of Shakespeare’s Hamlet. Lorentzen named her series Hamlet’s Kronborg, thus associating it with the drama.

Lorentzen has for a long time been interested in the effects of light in interiors. In many of her pictures she allows daylight to fall into

44

the room from a window or a similar source in a manner reminiscent of Vermeer and, later, Backer or Hammershøi. Lately, this interest has become a principal feature of her work. In some of her paintings from 2005, a large door opens and lets sharp, white light into an otherwise dark and mysterious room (cat. no. 13 & 15). Some of the pictures from a series called White Light show interiors dominated, almost absorbed, by this particular light.

ISBN 978-82-91834-35-1