EU-FORSKNING
Følger byråkratene i EU Den typiske byråkraten i Europaparlamentet er mann, har høy utdanning innen juss eller samfunnsvitenskap, og får jobben på bakgrunn av sine tidligere meritter. Tekst og foto: Jan Ar ve Olsen
Det viser en ny studie av Europaparlamentets administrasjon som nylig er gjennomført i et samarbeid mellom UiA og UiO. Funnene er et bidrag i å forstå hvordan beslutningsprosessene i EU faktisk foregår. - Faktisk så er det overraskende få studier som er gjort av ulike parlamenters administrasjon, sier professor Jarle Trondal ved UiAs institutt for statsvitenskap og ledelse - Ett unntak er den amerikanske kongressadministrasjonen, som til gjengjeld er gjennomanalysert. Vi for vår del har derfor sett på Europaparlamentets administrasjon. Hvem er det i praksis som styrer Europaparlamentet? Hvem er det som legger premissene for vedtak som i siste instans fattes av valgte parlamentarikere? Slike spørsmål har vi vært opptatt av, sier Trondal, som har utført studien sammen med professorene Morten Egeberg og Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo. Studien er nylig publisert gjennom London School of Economics. - Hvorfor har dere sett nærmere på dette? - Ettersom Europaparlamentet har fått full myndighet som lovgivende organ, trenger vi også kunnskap om hvordan dette organet virker. Så langt har likevel denne administrasjonen unndratt seg forskernes luper. Så vi lurer da på hvordan beslutninger i Europaparlamentet fattes, samt hvem det er som har makt når vedtak skal forberedes og fattes. - Hvilke sentrale spørsmål reiser dere i undersøkelsen? - For det første hva som kjennetegner de tjenestemenn som administrerer Europaparlamentet, og for det andre om har dette noen betydning for parlamentets virkemåte. - Hva gjorde dere? - Vi gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse blant de administrativt ansatte i Parlamentets 36 TEFT
administrasjon. Vi valgte ut to grupper ansatte: De - Hva annet har noe å si for beslutningsadferden? som arbeider i parlamentets generalsekretariat og - Det som betyr mer er de ansattes organisasjonsde som arbeider for partigruppene. tilknytning innad i Europaparlamentet – om de er - Og hva har dere funnet ut? ansatt i generalsekretariatet eller i partigruppene. - Svarene viser at alle medlemsland er likt repre- Hvilke andre slutninger trekker dere? sentert i administrasjonen, at administrasjonen - At selv om bakgrunnstrekk ikke direkte er mannsdominert, og at disse er høyt utdannede kan forklare hvordan beslutninger fattes i hovedsakelig innen juss og samfunnsvitenskap. Europaparlamentet, kan slike faktorer likevel ha Om lag halvparten av disse har også utdannelsen symbolsk betydning som et uttrykk for representasin fra utlandet. sjon av ulike grupper utenfor Europaparlamentet. - De viser også at de fleste som rekrutteres til - Samtidig er et uttrykk for nøytralitet og uavhenEuropaparlamentets administrasjon kommer dit gighet, at bakgrunnstrekk ikke slår ut i Parlamentets med arbeidserfaring fra andre stillinger, altså andre virkemåte. For da er det ikke slik enkelte kan tro, jobber - og i liten grad direkte fra høyere utdannelse. nemlig at ulike grupper i Europa underrepresenteKun fire prosent kommer direkte fra «skolebenken». res i administrasjonen, selv om administrasjonen De fleste kommer fra andre EU-institusjoner, nasjo- er skjevt sammensatt demografisk. Hva gjør dere videre med dette? nale institusjoner, og fra næringslivet. - Dataene viser også at ansettelse til parlamen- Vi skal i det videre arbeidet foreta overordnede tets administrasjon knyttes til meritter og ikke til studier av det europeiske flernivåsystemet. Vi vil nasjonalitet, selv om partipolitisk forankring betyr avdekke et paradoks i den neste studien: Hvordan noe mer for ansettelse i de enkelte partigruppenes nasjonalt handlingsrom i forvaltningspolitikken administrasjon. Videre virker det også som om de ikke samsvarer med flernivåadministrasjonens fleste av de vi har spurt ønsker seg en fremtidig strukturer og virkemåte. - Mer konkret vil vi se på om nasjonale mynkarriere i EU-institusjonene. Dette har vi målt ved å spørre dem om de har gjennomført opptakseksamen digheters mulighet til å «rigge» eget statsapparat til EU-institusjonene, såkalte ”concours”. Mange i økende grad reduseres som følge av føderalisvarer ja på dette. seringen av EUs styringsapparat, hvor nasjonal - Hva er det viktigste funnet deres? - også norsk - forvaltning inngår som en del av - Det viktigste funnet er at disse bakgrunns- et større hele. - Hvordan er dette relevant for Norge? trekkene i liten grad betyr noe for de ansattes beslutningsadferd. Det er kun utdanningsbakgrunn - Vi vil se om premissene for nasjonalt byråkrati som slår ut her. i økende grad gis andre steder enn i regjeringens - Overrasker dette deg? politiske ledelse, sier Jarle Trondal, som også forteller - Ikke egentlig, selv om jeg synes det er interes- at studien er finansiert av Forskningsrådet gjensant. Det er i tråd med andre studier som også nom prosjektet EuroDiv: Integration and Division: viser få effekter av demografisk profil for adferd i Towards a Segmented Europe? 2013-2018. u organisasjoner.