35
Universitetet i Agder
Årsrapport 2021-2022
5. Vurdering av fremtidsutsikter UiA har utarbeidet en strategi for 2021-2024 og UiAs planer og prioriteringer tar utgangspunkt i denne. Det er utarbeidet tiltak for 2022 som kommer frem i Plan UiA 2022.
Omtale av fremtidsutsikter og planer UiA ser flere utviklingstrekk som vil påvirke organisasjonen i årene fremover. Ett av dem er at antall søkere til høyere utdanning vil flate ut og etterhvert avta ettersom ungdomskullene blir mindre. Dette vil føre til sterkere konkurranse om søkere til grunnutdanningene. Reduksjon i rekrutteringsgrunnlaget kan delvis kompenseres med EVU-aktiviteter. Likeså vil konkurransen om vitenskapelige ansatte øke, både nasjonalt og internasjonalt. For et ungt universitet er det viktig å styrke vår attraktivitet gjennom et godt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter. En styrking av vår samskapingsprofil vil i denne sammenhengen være viktig. UiA vil utdype dette i ny utviklingsavtale som skal gjelde fra 2023. Digitale muligheter vil gi endringer i utdanningsløp og undervisningsmetoder som både utfordrer tradisjonelle modeller og samtidig gir sektoren nye muligheter. Videre har vi tatt på alvor de økte forventningene om arbeidslivsrelevans i alle studier. Tilbud om praksis er en naturlig måte å oppnå dette målet. Dette har UiA arbeidet systematisk med de siste årene. Erfaringsmessig er organisering og oppfølging av praksis kostnadskrevende både med tanke på koordinering, oppfølging og kvalitetssikring av praksis i arbeidslivet. Det er behov for økte ressurser, men de nåværende finansieringskategoriene for studieplasser tar ikke høyde for dette. UiA forventer at dette diskuteres i den pågående gjennomgangen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
Det er også økte forventninger til ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Det er en økning i søknadstrykket nasjonalt, noe som påvirker gjennomslagsmulighetene. For et «nytt» universitet med begrensete ressurser til forskning, er konkurransen mot de større aktørene krevende. Det er også en økende grad av politisering av forskningsfinansieringen og et økt fokus på forskningens samfunnsbidrag. Dette vil kunne gå utover muligheten for å drive forskning som ikke fremstår umiddelbart som samfunnsnyttig. Departementet er ambisiøs på sektorens vegne og har levert og varslet flere stortingsmeldinger som vil få betydning for sektoren. Meldingene om arbeidslivsrelevans, livslang læring og mobilitet har skapt nye forventninger til organisasjonen. Kravet om økt mobilitet må balanseres mot bærekraftshensyn. Det er stor sannsynlighet for at forventningene til å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov vil føre til økt etter- og videreutdanningsaktivitet. Det er imidlertid viktig med en avklaring om finansiering. Slike utdanningstilbud er mer kortsiktige enn de som leveres inn i grunnutdanningene, og særlig tilbud som gis en kortvarig finansiering kan utfordre prinsippet om å gjøre faste ansettelser. Samfunnet er i stor endring og det er rimelig å anta at utdanningslandskapet vil endre seg raskt. Det er derfor viktig for UiA at organisasjonen er fleksibel nok til å tilpasse seg fremtidige endringer og at reguleringer gir institusjonene tilstrekkelig handlingsrom.
