__MAIN_TEXT__

Page 1

Nr.8 | FEBRUAR 2018 | Pris kr. 95,-

M A G A S I N E T

DRONER I ARKTIS SIDE 4.

UAS NORWAY 10 Ã…R SIDE 66.

ALT FRA

SIDE 40.

ALT FRA SIDE 70.

1

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


INNHOLD

62. 12. 70.

34. 42.

4 8 12 16 20 28 30 32 34 36 38

Droner i Arktis På jobb med revolver og drone DRONESJEFEN Leverer unike bilder til Hollywood og BBC Dronetrusselen Populære i Norge Griffs nye drone Samarbeid mellom Flir og Securitas Gir brannvesenet droneopplæring Statoil vil ha flere droner Vår mann i Bodø

4. 42 46 48 52 54 56 58 62 66 70

Volocopter på CES Ledende på Kunstig intelligens Samarbeid er nøkkel til suksess Spetakulært lysshow Den neste eksplosjonen Undevannsdronen Nyheter DJI`s smarteste drone UAS Norway 10 år Unik satsing på droner

DRONEMAGASINET Ansvarlig utgiver: UAS Norway www.uasnorway.no member@uasnorway.no

Produsert av: UAS Norway www.uasnorway.no member@uasnorway.no

Bidragsytere i denne utgaven: Anders Martinsen Jan Frantzen Knut Erik Mikalsen

Dronemagasinet er UAS Norways medlemsblad og gis ut 4-6 ganger pr år. Magasinet sendes til alle medlemmer av UAS Norway, våre søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, samt et større antall brukere av dronetjenester i Norge.

Design & Layout: ZOOK | www.zook.no

2

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Artikkelforfattere representerer ikke nødvendigvis UAS Norways offisielle syn. Redaksjonen avsluttet 15.02.2018

60.


LEDER:

UAS Norway – 10 år FOR trygg og sikker dronevirksomhet UAS Norway fylte 10 år i januar 2018. 10 år er gått siden organisasjonen ble stiftet for å jobbe for tydelige og gode regler for trygg og sikker kommersiell dronevirksomhet. Vi har vokst mye: fra en liten gruppe virksomheter som stiftet organisasjonen i 2008 til dagens mer enn 1 100 medlemsbedrifter (mer enn 300 det siste året), og vi er den fremste organisasjonen for kommersielle droneoperatører i Norge – og den største i Norden. Det siste året har vi fått til mye: • UASN sitt forum «Flyfaglig gruppe» er etablert, består av meget kloke hoder med lang erfaring fra dronespørsmål, og jobber aktivt inn mot høringer, hendelser og bransjespørsmål. Denne gruppen jobber tett opp mot premissgiverne i norsk luftfart, Luftfartstilsynet, Avinor og andre myndigheter. • Bransjens beste forsikringsordning vokser og er i stor grad en standard. • Vi har etablert Dronemagasinet, og gjort det til den fremste norske fagkanalen for dronespørsmål, i postkassen din 4 ganger i året. • Pilotbeviset fortsetter å bli viktigere, og gjør det enklere for innkjøpere av dronetjenester å sjekke at piloten har sitt på det tørre. Men blikket må fremover. Vi vet de neste 10 årene kommer til å bli veldig viktige, både for dronebransjen og UAS Norway, og bransjen trenger noen tjenester som hittil har vært fraværende. Vår hovedsatsning vil være safetofly.no – en nettjeneste som gjør det enkelt for våre medlemmer å forstå nærområdet bedre, med hensyn til hindringer, luftferdsel og mye mer. Vi tror Safetofly kommer til å bli det viktigste verktøyet en dronepilot kan ha for å kunne operere trygt og sikkert 365 dager i året, og gleder oss til å dele den gratis med alle våre medlemmer. Ikke minst tror vi at tjenesten Dronekartet vil gjøre det enklere for dronekunder å finne en egnet droneoperatør i sitt distrikt. Vi vil at det skal være lett å kjøpe tjenester fra operatører som kan sine saker. Fremtiden vil også bringe komplekse og spennende problemstillinger knyttet objekt- og persontransport. UAS Norway gleder seg til å bidra konstruktivt til debatten! Så, det vil skje mye – og vårt ansvar er å bidra til at det skjer trygt, sikkert og kommersielt bærekraftig for våre medlemmer.

Knut T. Moe Styreleder UAS Norway

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

3


TEMA | ARKTIS

4

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


DRONER I ARKTIS Vi har vært på Svalbard, som er et av verdens mest spektakulære steder for å filme med droner. Samtidig er det strenge regler å forholde seg til. Tekst/Foto: Anders Martinsen

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

5


TEMA | ARKTIS

DRONER KAN FORSTYRRE DYRELIVET Tekst/Foto: Anders Martinsen

Gunhild Lutnæs hos Sysselmannen sier at Svalbard skal være verdens best forvaltede villmarksområde. Da kan droner være en utfordring. Men Lutnæs har også erfart at droner kan være nyttige.

6 6

|| DRONEMAGASINET 2018 DRONEMAGASINET || NO.8 NO.6 || FEBRUAR AUGUST 2017


Gunhild Lutnæs jobber i miljøvernavdelingen hos Sysselmannen på Svalbard, og har de siste årene fått mange henvendelser om droner. - Regjeringen har også i siste Stortingsmelding satt som mål at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder. Svalbardmiljøloven gir et forbud mot forstyrrelse av dyreliv, og har en egen bestemmelse mot å skremme eller forstyrre isbjørn. Det innebærer aktivitet som gjør at den endrer sin naturlige adferd. Og det gjør den jo hvis den stopper opp med det den driver med fordi det kommer en drone flyvende. Det sier Gunhild Lutnæs, naturvernrådgiver i miljøvernavdelingen hos Sysselmannen på Svalbard. Jobben hennes er å forvalte miljøregelverket, behandle søknader, lage forvaltningsplaner og svare på generelle spørsmål. Foreløpig kjenner hun ikke til at noen det har vært rapportert noen slike dronerelaterte forstyrrelser mot dyrelivet.

Har diskutert forbud Lutnæs sier at avdelingen hennes de siste par årene har fått mange spørsmål om droner. De har derfor anskaffet seg kunnskap om temaet, og lagt ut informasjon på Sysselmannens nettsider. 65 prosent av Svalbard er verneområder, og det er strenge regler mot å forstyrre innenfor disse områdene. For øyeblikket fins det ikke noe spesifikt forbud mot droneflyvning i miljøregelverket, men dersom aktiviteten forstyrrer dyrelivet er det forbudt. - Har et droneforbud vært aktuelt innenfor verneområdene?

- Det har vært diskutert. Det er Miljødepartementet og direktoratet som avgjør det spørsmålet. - Hvorfor har det vært diskutert? - Det var før min tid, men det er vel fordi det blir mer og mer utbredt, og at regelverket er litt uklart, sier Lutnæs. Hun forteller også at enkelte aktører innen reiselivet har tatt noen grep. For eksempel har AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) innført et forbud mot droner på sine reiser.

Utfordrende Strenge regler til tross, man ser også nytten av droner hos Sysselmannen. - I politiavdelingen brukes det en del, og til søk og redning. Og vi på miljøavdelingen har nytte av droner blant annet i forbindelse med overvåkning av ferdselsslitasje. Man kan følge med på utviklingen, for eksempel når det gjelder stidannelse,

ved å ta bilder på samme sted fra år til år. Droner er også tatt i bruk når det gjelder kulturminner, blant annet i forbindelse med å dokumentere erosjon. Vi har en erosjonsproblematikk her, for havkanten eroderer inn og tar med seg kulturminner, og da er det fint å bruke droner for å få oversikt over hvor fort dette skjer. Lutnæs er opprinnelig fra Rendalen i Østerdalen. Hun har jobbet i mange år i Finnmark, og har nå åremålsstilling hos Sysselmannen på Svalbard. - Som naturforvalter er Svalbard et av de mest spennende stedene du kan få lov til å jobbe. Det er svære arealer med urørt villmark og store verneområder. Samtidig er turismen utfordrende. Når det blir mindre og mindre is, vil isavhengige arter få mindre arealer å leve på. Og så ønsker turister gjerne besøke de på samme områdene. Og turister blir det bare flere av, sier Lutnæs.

FEBRUAR AUGUST 2018 2017 || NO.8 NO.6 || DRONEMAGASINET DRONEMAGASINET ||

7 7


TEMA | ARKTIS

PÅ JOBB MED REVOLVER OG DRONE Einar Jenssen i Telenor har begynt å teste droner til inspeksjon av kritisk infrastruktur på Svalbard.

8

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


Tekst/Foto: Anders Martinsen

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

9


TEMA | ARKTIS

Driftsingeniør Einar Jenssen fyrer opp en drone for å gjøre en testinspeksjon på Svalbard.

- Bruksområdet for droner vokser her oppe. Tidligere har det meste på Svalbard vært løst med fly eller helikopter. For Telenor Svalbards del vil droner være et tilleggsgode som gjør at vi kan inspisere utstyr uten å måtte utføre arbeid i høyden, sier driftsingeniør Einar Jenssen i Telenor på Svalbard. Han er i gang med å teste droner til inspeksjon av kritisk infrastruktur på øygruppen i Arktis. - Man får et overblikk med å bruke drone som man ikke får ved å klatre oppi masta. Man ser ting annerledes i et fugleperspektiv, sier han.

10

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

- Hva skjer fremover med bruk av droner for deres del? - Vi tar nok en evaluering, etter hvert som vi får sertifisert oss i de vektklassene vi ønsker. Så får vi se hvordan batteriene holder. En Mavic vil nok dessverre ikke kunne fly så langt unna der vi parkerer scooteren. Men vi kan inspisere f.eks. master fulle av is hvor det er fare for nedfall. Vi opererer per nå kun i dagslys og innenfor VLOS-operasjoner, sier driftsingeniøren.

Omfattende utstyr Jenssens oppgaver strekker seg fra å

koste støv på lageret til å planlegge store prosjekter, implementere nye løsninger, samt finne feil og rette dem opp. Han har jobbet på Svalbard i syv år. Det innebærer blant annet en litt mer omfattende utstyrspakke enn på fastlandet. - Jeg har med meg GPS, kart og kompass, nødpeilesender, VHF-radio, en mobiltelefon som funker sporadisk, revolver eller rifle til forsvar mot isbjørn, samt signalpistol til å skremme, god bekleding, hjelm og skikkelige sko til å kjøre scooter. Det kan være slitsomt å huske alt i starten, men man utvikler gode rutiner


etter hvert, smiler Jenssen. Hans første erfaring med droneflyvning var en Inspire 1 til eget bruk. I dag bruker han primært Mavick til å utføre dronerelaterte arbeidsoppgaver for Telenor.

Høy effekt Sikkerhet er alltid et tema, og mange har snakket om at effekten av sendere ved basestasjoner kan påvirke droner når man flyr. Hva sier eksperten? - Vi anbefaler ikke at noen flyr i nærheten av våre installasjoner, verken på Svalbard eller andre steder. Noe står med relativt liten effekt,

andre med ganske høy effekt, det er umulig å se. Flyr du foran et tårn, så kan en DAB-sender stå ute med opptil 600 watt. Selv om det ikke er samme frekvens så kan man havne i et ganske stort magnetfelt som kan påvirke hele flystabiliteten til dronen. Det kan påvirke kompass, GPS-signal og forbindelsen mellom radiokontrollen og luftfartøyet. I verste fall kan du krasje inn i tårnet, sier Jenssen, som anbefaler at man ikke flyr i nærheten av en fjelltopp eller mobilmast. - På generell basis skal man ikke fly i nærheten av radioutstyr. Og du bør helst ikke tenke på å fly i nærheten av

en radiolinjeantenne. Effekten fra den er ganske høy, får du masse interferens på det signalet du operer med, så kan du miste kontakt. Fordelen vår er at når vi er ute og flyr, kan vi sku av senderne, så vi er sikre på at det ikke er noen effekter som går ut fra masta, sier driftsingeniøren. Han tar gjerne imot gode innspill fra droneekspertisen om hvordan man kan effektivisere inspeksjoner på Svalbard. - Vi er alltid åpne for forslag til gode løsninger, sier han.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

11


TEMA | ARKTIS

DRONESJEFEN

12

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


Det fins de som bare omtaler Rune Storvold som «Mister Drone». Forskningssjefen ved Norut mener droner kan bli en viktig del av fremtidens forskning. Tekst/Foto: Anders Martinsen

- Naturen på Svalbard er veldig annerledes enn det man er vant til når man kommer sørfra. Store isbreer, åpne landskap, og ikke minst: nydelige lysforhold. Midnattssolen om sommeren, mørketida om vinteren. Det er unikt, sier Rune Storvold. Han er forskningssjef på droneavdelingen i forsknings- og innovasjonsselskapet Norut, som har hovedkvarter i Tromsø og særlig fokus på Nordområdene. Storvold er opprinnelig fra Bergen, men har hatt en tendens til å bli trukket nordover. Langt nordover. Til Tromsø. Til Alaska. Og til Svalbard.

- Det er både naturen og menneskene her oppe som lokker. Min erfaring er at folk i nord er gjestfrie og trivelige, det er ikke det samme karrierejaget som en del andre steder. Man er mer interessert i selve faget, sier Storvold, som i disse dager runder 50 år.

I endring Hans egen bakgrunn er atmosfæreforskning, fjernmåling og klimaproblematikk. Da er Svalbard et spennende sted å jobbe. For Arktis er i endring, og det gjør det ekstra interessant å forstå det som skjer her.

Rune Storvold er forskningssjef ved droneavdelingen i Norut. Det innebærer mye tid på Svalbard, som på dette bildet.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

13


TEMA | ARKTIS

- Det har vært en betydelig oppvarming på Svalbard bare de siste 20 åra, i perioden jeg har jobbet på Svalbard har vi observert store endringer. Isbreer trekker seg tilbake, vi ser mer og mer jordskred og smeltende permafrost og mindre is på fjordene. Endringene i Arktis er større enn andre steder i verden. Og det skaper jo jobb. Det er viktig å forske på disse prosessene, for å finne ut hva som vil skje, sier Storvold, som møter Dronemagasinet i forskningsparken som er tilknyttet Universitetssenteret i Longyearbyen. Interessen hans for droner ble vekket allerede i 1999. Han jobbet da som

14

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

forsker ved Universitet i Fairbanks i Alaska, og så potensial i den ubemannende teknologien. I dag er den blitt viktig for forskerne i nordområdene. - Det er ganske få forskningsstasjoner i Arktis, bare en håndfull, og det er enorme områder. Så spørsmålet er hvordan vi skal skaffe de dataene som er representative for hele området. Droner gjør at du kan koble punktmålinga med et større område som du kan håndtere med droner, som igjen kobles opp mot satellittovervåkingen. Dronen kan bygge en bro mellom de ulike måleteknikkene, og siden den flyr i atmosfæren kan den også måle ting som ikke kan måles fra satellitt, som kiimagas-

ser og forurensning i atmosfæren, sier Storvold, og nevner sot som et eksempel. - Sot er viktig med hensyn til snø og smelting. Da må vi finne ut om den kommer fra industriell aktivitet eller skogbranner, og hvor den kommer fra rent geografisk. Det er mange koblingspunkter, og droner kan bli en veldig viktig del av observasjonssystemet i fremtiden. Potensialet er stort, sier Storvold.

Helhetlig forskning Storvold sier at Norge tradisjonelt er godt utstyrt med forskningsfartøy, men at det fins ingen forskningsfly. Det håper han vil endre seg. - Vi håper det blir satset mer i infrastruktur-oppbygging, slik at vi får de ressursene vi trenger til å gjøre den forskningen vi ser at vi kan gjøre. Vi ønsker å skape en mer helhetlig forskning, der vi skaffer data fra havbunnen, opp gjennom atmosfæren, til rommet. Og da spiller også droner en rolle. Vi ønsker å bygge opp en flåte av utstyr som er i stand til å operere


Rune Storvold sammen med førsteamanuensis Marius O. Jonassen ved UNIS - Universitetssenteret på Svalbard AS. Jonassen bruker blant annet droner til å lage profiler på temperatur, fuktighet og vind i forbindelse med undervisning og forskning på været.

året rundt, slik at vi kan skaffe data på en robust måte. Det innebærer noen langdistansefartøyer, men også noen mindre fartøy til atmosfæremåling, som en viktig del av forskningsinfrastrukturen på Svalbard. Vi ønsker en verktøykiste med droner som kan brukes til mye forskjellig. De skal ikke erstatte forskningsfartøyene, de skal komplementere dem, sier forskeren. Han forteller at fokuset på klimaendringene i Arktis har blitt mye større siden han var her for første gang for 24 år siden. - Da var man bekymret på grunn av ozonlaget, det er vi ikke nå. På grunn av de internasjonale avtalene er det på vei tilbake. Kilimaendringene er et mye mer akutt problem. Det er store endringer i naturen, og da gjelder det å dokumentere hvordan det var, og så forstå prosessene underveis og hva som skjer videre.

Farer Storvold har oppnådd en hel del i løpet av sine mange år i nord. Mest

stolt er han over at han fikk i gang bachelor bachelorstudiet i droneteknologi ved Universitetet i Tromsø, samt vellykkede operasjoner på Svalbard, Grønland og i Antarktis, hvor det er blitt samlet inn mye god data. - Hva ønsker du å finne svar på fremover? - Jeg er spesielt opptatt av havisen. Det å kunne måle tykkelses-fordelingen nøyaktig over lengre områder. Det er en viss usikkerhet rundt havisen og dens fremtid, og havisen påvirker både klimaet og været i fremtiden. Det er også mange andre ting som interesserer meg, som for eksempel vegetasjonsendring som følge av klimaendringer, sier Storvold.

Når man jobber i områder som Svalbard, Antarktis og Alaska, så er det ikke bare vakkert og spektakulært. Det fins også farer. - Det er et tøft klima, og det er en risiko for forfrysninger, nedkjølinger, og isbjørner. Det er ikke så vanlig å møte isbjørn, men man må alltid være forberedt. Frostskader kan oppstå innimellom, så man må være observant og gjøre noen tiltak for å forhindre det. Det kan altså være utfordrende å være på jobb i feltet. Men det plager ikke forskningssjefen. - Det gjør jo livet mer spennende, sier Storvold.

"Det er store endringer i naturen, og da gjelder det å dokumentere hvordan det var, og så forstå prosessene underveis og hva som skjer videre."

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

15


TEMA | ARKTIS

16

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


LEVERER UNIKE BILDER TIL HOLLYWOOD OG BBC Droner er et nytt verktøy for filmprodusent Jason Roberts, som har levert bilder til både James Bond og store dokumentarserier. Tekst/Foto: Anders Martinsen

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

17


TEMA | ARKTIS Droner er et nytt verktøy for filmprodusent Jason Roberts, som har levert bilder til både James Bond og store dokumentarserier. - Hvis man møter en bjørn, så må man være litt heldig. Jeg var veldig heldig, sier den australske filmprodusenten Jason Roberts. Han har hatt base på Svalbard i snart 30 år, og sett mange isbjørner. Men bare en gang var det dramatisk. - For mange år siden var jeg på skitur med pulk og kamerautstyr, og så kom «Bamse» gående over et elveleie. Det blåste, og var null sikt. Så vi støtte på hverandre. Jeg ramlet ned en skråning, og hun løp etter ungen, så vi dro hver vår vei. Hun var vel bare opptatt av å beskytte avkommet. Men jeg ristet i flere dager etterpå. Jeg klarte ikke drikke kaffe engang, uten å søle. På begynnelsen av 90-tallet var Roberts børsmegler, men han var lei av yrket sitt og ville ut og reise. Han dro til Norge på skitur, og for å besøke venner. Høsten 1990

18

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

landet han på Svalbard, og etter det skulle ingenting bli som før igjen. - Jeg husker godt det første inntrykket. Det var litt sånn «oi fy f…» DET landskapet.

Brukte to år på isbjørnfilm Han bestemte seg for å tilbringe vinteren på Svalbard. Og etter vinteren fant han ut at han måtte oppleve en sommer her også. Og etter hvert sa han opp jobben som børsmegler for godt, og flyttet. - Den gangen var jeg ikke interessert i film og foto. Jeg hadde bare lyst til å oppleve verden og være på ekspedisjon. I 1991 jobbet han med logistikk i forbindelse med forskning, og ble spurt av den svenske natur- og dokumentarfilmskaperen Lars Åby om å ta med seg et kamera da han skulle under isen. Det var begynnelsen på hans nye karriere. Deretter ble han spurt om å filme til en dokumentarfilm om isbjørn til Discovery Channel.

VI PLEIER Å BRUKE HELIKOPTER FOR «LONG LENSE»-BILDER OG DRONER FOR NÆRBILDER


Jason Roberts har vært involvert i nærmere 300 tv- og filmproduksjoner siden han begynte å filme på Svalbard i 1991.

- Jeg brukte 422 dager over to år på å filme isbjørn. Det var gode budsjetter på den tiden. En annen verden enn i dag. Siden da har han jobbet med nærmere 300 produksjoner, blant annet spektakulære naturfilm-prosjekter som «The Blue Planet», «Planet Earth» og «Frozen Planet», samt James Bond-filmen «Die Another Day» og «The Golden Compass» med Nicole Kidman. I dag har Roberts syv ansatte.

Droner betyr mye Droner kom inn i bildet rundt 2011. I starten var det mange utfordringer, med is på systemene, dårlig GPS-dekning og hopping mellom satellitter. - Det tok et par år før vi fant ut hvor man kan bruke droner, og hvor man ikke kan bruke dem. Men etter hvert har de betydd ganske mye, de gir en mulighet til å operere med litt mindre budsjetter enn når man bruker helikopter. Det mest nyttige med droner

er at du kan ha dem hundre prosent tilgjengelig til enhver tid. Dersom vi skal bruke helikopter må vi sette av en hel dag. Og så får vi andre typer bilder. Vi pleier å bruke helikopter for «long lense»-bilder og droner for nærbilder, sier 49-åringen. Den største utfordringen når man jobber med droner på Svalbard eller i Antarktis, er internett. Eller mangel på sådan. - Hvis du må gjøre en firmware- eller software-oppdatering, eller får en teknisk feil, må du være på nett for å finne ut av det. En gang jeg var i Antarktis måtte jeg reise tre dager med båt til nærmeste forskningsstasjon for å få nettilgang til å gjøre en firmwareoppdatering, forteller Roberts. - Det er en del utfordringer her, men det er først og fremst masse positivt. Det er en type landskap som er så stort og vakkert at det er nesten ubeskrivelig. Og droneteknologien komme naturligvis til å fortsette utvikle seg og gjøre det enklere for oss.

Man kan ikke forestille seg hvordan det blir om ti år fra nå, sier Roberts, som hovedsakelig bruker Inspire 1 og 2 i sitt arbeid.

Kaldt Det nervepirrende møtet med isbjørnen, og den påfølgende ristingen, har Roberts kommet over for lenge siden. Han har nå jobbet med bjørn som hovedtema i snart 30 år. - Jeg elsker bjørn. Virkelig. Det er et fantastisk dyr, men jeg tenker ikke så mye over det når jeg ser dem lenger. Det er bare «another day at the office». - Men det er kaldt på «kontoret» ditt. Du har vel fryst ganske mye i løpet av disse 30 årene? - Å, ja. Jeg har fryst ræva av meg så mange ganger at jeg snart fortjener kongens fortjenestemedalje. Som den som har fryst mest for kongeriket, ler Roberts.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

19


TEMA | DRONETRUSSELEN

VENN ELLE Droner kan være viktige verktøy, men de kan også være en sikkerhetstrussel.

20

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


R FIENDE?

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

21


TEMA | DRONETRUSSELEN

DRONETRUSSELEN Droner er ikke bare en ressurs, de kan også utgjøre en sikkerhetstrussel. Vi dro til Countering Drones-konferansen i London for å møte ekspertene på området. Tekst/Foto: Anders Martinsen

Droner har blitt et viktig verktøy i mange bransjer, men UAV-er kan også utgjøre en sikkerhetstrussel dersom de misbrukes. Terrorhandlinger, smugling og overvåkning er bare noen av eksemplene på dette. Disse truslene ble diskutert under Countering Drones-konferansen i London, som ble arrangert for andre gang i desember. Dronemagasinet var naturligvis til stede, og traff blant andre David Matthews, fengselssjef

22

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

ved Les Nicolles prison på Guernsey. Her har de anskaffet seg flere systemer for å holde droner unna fengselsmurene. - Droner er en trussel vi er nødt til å ta på alvor, konstaterer han. - Den nåværende trusselen handler om å frakte inn ulovlige produkter og gjenstander. Det er en trussel som alltid har vært der, men tidligere var den i form av å kaste det over gjerder, eller smugle det inn med gjester. Dro-

ner er i stand til å gjøre dette på en enda mer effektiv måte. Man kan fly inn større mengder narkotika, og til og med våpen, og dette ønsket vi å forhindre før vi fikk noen episoder, forteller fengselssjefen.

Norsk system Ifølge Matthews bruker fengslet hans akustiske sensorer fra det norske selskapet Squarehead Technology AS. Systemet detekterer droner som


en vegg. Veggen forstyrrer dronens kommandoprosesser, slik at den mister signalet og operatøren ikke lenger kan kontrollere dronen. Sky Fence-systemet blokkerer signalet og dronen forsøker å returnere til det siste stedet hvor den hadde signal, sier Matthews, som slår fast at ved alle tester som er blitt gjort ved fengselet har systemet fungert hundre prosent. Men det er en liten hake. Les Nicolles må vente med å gjøre systemet operativt. - Det er umulig å endre lovverket i same tempo som teknologien utvikler seg, og vi har foreløpig ikke lov til å avskjære trådløs kommunikasjon. Men det fins en lov i Storbritannia som åpner for at fengsler kan gjøre dette, og vi har søkt om å få hjemmel i den. Loven er laget med tanke på mobilbruk, men vi forsøker å tilpasse den til droneteknologi, sier Matthews.

Venn eller fiende? John Hildebrand jobber med sikkerhet i forbindelse med Samveldelekene - The Commonwealth Games – som arrangeres i Australia i april. Han må også forholde seg til droner som en potensiell sikkerhetstrussel.

kommer innenfor fengselets nærområde. I tillegg har Les Nicolles som det første fengslet i verden anskaffet et system som kalles Sky Fence, og er utviklet av de britiske selskapene Drone Defence og Eclipse Digital Solutions. Matthews forklarer systemet slik: - Det er et usynlig gjerde som reiser seg fem hundre meter over bakken. Du kan fly en drone mot dette gjerdet, og det vil være som å treffe

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

23


TEMA | DRONETRUSSELEN

- Utfordringen er at teknologien fortsatt utvikler seg, og prosessen med å oppdage om en drone er venn eller fiende, er vanskelig. Derfor trengs det strenge forskrifter og prosedyrer slik at vi kan identifisere og avskjære eventuelle trusler. Hildebrand kom med på Commonwealth-laget i fjor, men lekene har planlagt dette i årevis. - Den siste tiden har vi sett hvor effektive terrorister har blitt til å tilpasse vanlige hylleprodukter til å bli våpen, så dette er naturligvis blitt en ting vi må ta på alvor, sier Hildebrand, som ikke vil røpe hvilke antidrone-systemer lekene bruker. - Vi er komfortable med hvor langt vi er kommet med i prosessen, og komfortable med de produktene vi skal bruke, sier han til Dronemagasinet. I sin presentasjon under Counter Drone-messen hevdet han også at mange av antidrone-systemene på markedet er ufullstendige, og ikke klare til bruk. - Alle disse produktene har positive og negative sider. Det fins ikke én løsning som er den hellige gral, slik jeg ser det. Man må bruke flere systemer som fungerer sammen, sier Hildebrand.

Venn med politiet Tom Inge Pedersen fra Stavanger er

24

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

daglig leder for selskapet Droneprotection, og var på konferansen for å knytte nettverk og treffe potensielle klienter. - Det blir mer og mer salg av droner, og de beveger seg inn på flyplasser, smugler inn i fengsler, og sånne ting. Det er også høyst relevant i Norge. Nylig har flere flyplasser i Norge blitt stengt av på grunn av droner, og det fins en del firmaer som frykter spionasje, sier Pedersen. - Nå skal vi samle en klynge av leverandører og sette sammen et system for norske forhold. En del av systemene på markedet er ikke godkjent for eller tilpasset til norske forhold. Det største behovet i Norge vil være i fengselsvesenet, politiet, forsvaret, og en del olje- og gassinstallasjoner, forteller han. Pedersen er 49 år, og fra Stavanger.

Han har bakgrunn innen flyindustrien, blant annet med innkjøp, logistikk og salg. Han startet med antidrone-teknologi full tid i juni 2017. - Jeg tror jeg har kommet inn på akkurat rett tidspunkt. Det er en veldig spennende industri, og teknologien utvikler seg hele veien. Vi skal nå utvikle dette systemet for norske forhold, og det har jeg fått markedsavklaringspenger til fra Innovasjon Norge til. - Har det vært en bratt læringskurve? - Ja, det har vel det. Jeg må si det. Men teknologien som utvikler seg hele veien er veldig spennende, og jeg treffer mye nye folk. Hadde du truffet meg for noen år siden ville jeg nok ikke sagt at jeg var bestevenner med politiet, men det er jeg nå, ler Pedersen.

Nylig har flere flyplasser i Norge blitt stengt av på grunn av droner, og det fins en del firmaer som frykter spionasje


- DET HAR ALLEREDE VÆRT HENDELSER Norske Squarehead produserer sensorer til deteksjon av droner. Tekst/Foto: Anders Martinsen

- Stort sett er droneindustrien gøyal og nyttig, men for enkelte virksomheter er droner en del av risikobildet, sier ansvarlig for dronedeteksjon i Squarehead Technology AS, Knut T. Moe. Det norske selskapet, som fengselssjef David Matthews referer til i saken over, har 30 ansatte og produserer sensorer som muliggjør automatisk deteksjon av små og store droner. Kundene er private og offentlige virksomheter som har behov for å kontrollere luftrommet, som fengsler, flyplasser og militærenheter. Moe forklarer at det er seks områder hvor det er velkjent at droner kan brukes til destruktive formål: smugling, terrorisme, hacking, overvåking, mapping og aktivisme – eksempelvis å fly en politisk banner over et 17.mai-tog. - Er dette en problemstilling som ligger frem i tid, eller fins det allerede tilfeller der droner har blitt brukt med onde hensikter? - Det skjer allerede. Det har vært hendelser i Syria hvor opprørere har brukt droner til å slippe håndgranater på bakkestyrker, og det har vært en hel rekke smuglingsforsøk i England. I Norge har vi hatt tilfeller hvor Forsvaret har fått droner innenfor sitt øvingsområde nordpå, men det har

vært lite her i landet foreløpig. Hvilket er gledelig, men det er ingen grunn til ikke å ta dette seriøst, sier Moe.

- Må jobbe sammen Foreløpig fins det, som David Matthews er inne på, noen forskriftsmessige utfordringer i «counter drone»-industrien. - Hvis man griper inn og endrer hvordan fartøyene flyr, eller jammer dem, så kan man skape andre risikosituasjoner. Det er kompleks, man kan ikke bare fritt ta ut droner, det er strenge regler for dette. Derfor konsentrerer vi som selskap oss om deteksjon, det å lokalisere hvor en drone befinner seg og se hva den gjør, sier Moe, som slår fast at parallelt med en stor økning i droneindustrien, følger også en stor økning i counter-systemer. - Det er et stort marked, det er mye som skjer, mye testing som foretas, og myndigheter i en rekke land jobber med finne ut muligheter for å adressere problemstillingen, sier han. Moe, som også er styreleder i UAS Norway, mener det vil være konstruktivt at droneindustrien og hans egen industri jobber sammen. - De fleste forstår trusselbildet, det gjelder å jobbe konstruktivt sammen for ikke å la noen få ødelegge for veldig mange. Hvis myndighetene ser mange negative hendelser med droner, vil konsekvensen være en innstramming på regelverket.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

25


NORGES BESTE DRONEFORSIKRING!

NYHET! 2 DRONER FOR PRISEN AV 1

Som medlem i UAS Norway kan du tegne skreddersydde forsikringer for deg som droneoperatør. Noen av dine fordeler som UAS Norway medlem: • • • • • • •

Norges laveste pris Ingen egenandel* Enkel oversikt Enkel administrasjon Fingerforsikring inkludert i medlemskapet Pilotbevis inkludert Spesialdesignet refleksvest for dronepiloter

* Gjelder tredjemanns ansvar

Pris fra kr. 1.190,Bestilling gjøres fra UAS Norway nettside www.uasnorway.no

For mer informasjon, kontakt Mona Hansen E-mail mohansen@wrberkley.com 26

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Tlf: 23 27 24 00 / 916 97 626

Gjelder WRB3


TREDJEMANNSANSVAR - Dekningsomfang • Ansvar overfor tredjepart (person- og tingskade) i hht Luftfartsloven samt senere forskrifter (I tråd med EC785/2004) Forsikringen dekker ikke: • Skader hvor begrensninger gitt i forskrift eller særskilt tillatelse ikke er overholdt

BAKKEKASKO - Dekningsomfang ANBEFALER!

Delskader/totalskade som følge av: • Transportulykker • Innbruddstyveri fra bil • Brann • Vannskader • Innbruddstyveri fra bolig Forsikringen dekker ikke • Tyveri av utstyr som ligger synlig i bil

FULL KASKO - Dekningsomfang I tillegg til dekningsomfang i hht Bakkekasko (ref. ovenfor), dekkes også delskader/totalskade oppstått under operasjon (eks hard landing) Forsikringen dekker ikke: • Skader, slitasje, korrosjon som er utviklet over tid • Skader oppstått hvor det har vært brudd på forskrifter og påbud (sikkerhetsforskrifter)

OBS! Ovennevnte er ikke utfyllende - for fullstendig oversikt, ref våre vilkår relatert til de forskjellige dekningsomfang ovenfor.

W. R. Berkley Insurance Nordic NUF Henrik Ibsensgt. 100 N – 0255 Oslo Org nr. 816 815 622

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

27


| VOLOCOPTER

VOLOCOPTER POPULÆRE I NORGE Tyskerne presenterte seg på Luftfartskonferansen i Bodø, og håper å tilby dronetaxi innen 2027. Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen

- Det har gått veldig bra for oss i Norge. Vi har fått mange verdifulle kontakter, og møtt representanter fra Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet. Det handler om å få et nettverk og finne løsninger for videre diskusjoner og planlegging, sier Thomas Mager i Volocopter. Dronemagasinet har tidligere skrevet om det tyske selskapets drone, som de håper etter hvert vil bli verdens første autonome lufttaxi. I januar var de altså til stede på Luftfartkonferansen 2018 i Bodø, og fikk mye oppmerksomhet. De snakket om produktet sitt fra scenen, deltok i en paneldebatt, møtte luftfartsdirektør Lars Kobberstad og ble intervjuet av en rekke medier. - Det har vært en åpen og positiv utveksling. Nå må vi hjem og gjøre mer arbeid, sier Mager. Volocopter utførte en testflygning i Dubai i fjor. De er nå klare for et mer oppfattende testprosjekt. - Neste steg er å finne partnere og finne det rette området for demonstrasjoner. Vi har gjort én prøveflyging, neste skritt blir å teste med kontinuerlige ruter fra punkt a til punkt b over et gitt tidsrom.

28

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Dette kan gjøres hvor som helst, sier Mager. Også i Norge. - Vi trenger å samle data for å få informasjon angående hele prosessen, både flyging og vedlikehold. Alt må testes ut. Demonstrasjonen kan gjøres mellom to punkter i et urbant strøk hvor som helst i verden, så lenge vi finner de rette samarbeidspartnerne og forholdene ligger til rette. - Og dere fridde litt til norske aktører under konferansen? - Ja, vi leter etter partnere, både når det gjelder myndigheter og byer/kommuner og så videre. Det er mye som skal på plass, sier Mager, som sammen med sine kolleger også har utarbeidet en slags tidsplan for volokopteret. - Vi ønsker å ha EASA-sertifisering på plass innen de neste par årene, og de første demonstrasjonsrutene innen to-tre år. Så håper vi at vi kan tilby dette som en tjeneste innen 2027. Det vil i så fall skje med klart definerte ruter, i kontrollerte former. Det vil ikke bli et kaotisk opplegg med masse flyvende kjøretøy over hodene våre, slik som på film, smiler Mager.


Luftfartsdirektør Lars Kobberstad synes foredraget til styreformann i Volocopter, Lukasz Gadowski var svært interessant. - Vi ser frem til videre dialog med Volocopter, deres ideer er spennende og inspirerende sa luftfartsdirektøren

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

29


| GRIFF

GRIFF LANSERTE NY DRONE - Vi har tenkt radikalt annerledes. Tekst: Jan Frantzen Foto: Griff

- Med dette designet har vi redefinert hva UAV-er dreier seg om, sa Svein Even Blakstad, produksjon- og designsjef i Griff Aviation da selskapet presenterte sin helt ferske drone under Droner i Norge-konferansen i Bodø. Griff 135 er ifølge Blakstad den første dronen som er bygd utelukkende av metall. Og han brukte store ord om nylanseringen. - Vi har tenkt radikalt annerledes. Dette designet er ikke evolusjon, det er en revolusjon, sa han fra scenen. Griff-plattformen kan løfte opp til 150 kilo, og har en flytid på opp til 45 minutter. Dronen er bygget etter flyindustriens kvalitetskrav. - Vi har bygget en farkost som er

30

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

spesialdesignet for den oppgaven den skal utføre. Litt flåsete kan vi si at den er luftas traktor. Man kan flytte ting fra a til b, og sette på utstyr for å utføre en rekke oppgaver. Vi har laget en plattform der markedet og kundene kan sette den opp til sitt spesielle behov, utdyper han til Dronemagasinet. Blakstad sier at selskapet har vist frem prototyper på diverse messer og fått stor interesse. - Alle ser markedet er stort for en stor kapasitet som dette, for eksempel når det gjelder søk og redning. Det er mange anledninger der man ikke kan fly ut helikopter. Med denne dronen kan man fly ut utstyr med lav risiko, sier Blakstad, og slår fast at Griff har

store ambisjoner på dronemarkedet. - Vi ønsker å være i toppsjiktet, og det er dit vi sikter med denne dronen, sier han. Daglig leder i UAS Norway, Anders Martinsen, sier dette etter lanseringen: - Griff er dronebransjens Tesla. De har store planer, virkelig spennende planer, og nå plasserer de igjen norsk droneindustri på verdenskartet. Nå gleder vi oss til å se de første flyvningene de skal gjennomføre. For det er viktig: At de kan komme seg opp fra prototyper og også vise at de kan levere.


FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

31


| FLIR OG SECURITAS

FLIR OG SECURITAS INNGÅR DRONESAMARBEID - Vår første ikke-statlige kunde, sier produktdirektøren i FLIR UAS. Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen

nordmenn som skulle opp dit og se skirenn. Sånne arrangementer er ikke enkle, men det vil være lettere å få oversikt hvis man har noe i lufta.

Pilotprosjekt Aksnes forteller at Securitas ennå ikke har bestemt seg for noe konkret de vil bruke UAV-ene til. - Det som er bra med denne dronen er at den er ganske liten og lett og mobil. Vi har 350 biler som kjører rundt på mobile inspeksjoner, og hvis de har noe som er lett tilgjengelig – det tar to minutter å få i denne dronen i operasjonell drift, så er det spennende. Kanskje kommer vi også til å jobbe sammen med kunder og se hva slags løsninger vi kan få til sammen. Men det er fortsatt en vei dit, sier han.

Salgsdirektør Kai Aksnes i Securitas, Morten Svihus, produktdirektø i FLIR UAS og direktør teknikk i Securitas Bjørn Lohne ser frem til samarbeidet - Securitas er verdens største sikkerhetsselskap, og hvis vi vil beholde den posisjonen må vi henge med i teknologiutviklingen. Vi får stadig nye krav og utfordringer, og dronemarkedet er spennende for oss, sier salgsdirektør i Securitas AS, Kai Aksnes. I forbindelse med Luftfartskonferansen 2018 i Bodø, samt «Droner i Norge»-konferansen noen meter unna, snakket Aksnes om det ferske samarbeidet med FLIR UAS. Det norske selskapet er kjent for sine bittesmå Black Hornet-droner, som kun veier 18,5 gram. FLIR har så langt levert cirka 5000 av disse, blant annet til forsvar og politi, og har kunder i 27 land.

32

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

- Securitas er faktisk vår første ikkestatlige kunde, sier produktdirektør i FLIR UAS, Morten Svihus. - En drone på denne størrelsen skaper fleksibilitet, og man unngår regelverket på mange områder. Det krever ikke den samme avstanden, og man kan fly utenfor synsvidde. Det kan være interessant for en vekter som kommer til en bygning midt på natta, kontra det å fly noe stort, som tar tid og lager støy, sier Svihus, som også tror dronen kan være nyttig på store arrangementer. - Jeg satt i operasjonssentralen under Ski-VM i Holmenkollen og husker veldig godt kaoset med mange titalls tusen

I første omgang har sikkerhetsselskapet kjøpt ett system, noe som innebærer to Black Hornet-droner. - Vi vet ikke hva dette fører til ennå. Det er foreløpig et pilotprosjekt hvor vi ser på mulighetene. De har kjøpt et system av oss, og så skal vi hjelpe til og bidra så godt vi kan når de er ute i feltet, sier Svihus, som ikke vil ut med hva prisen for en Black Hornet-drone ligger på. Selv om begge parter er forsiktige med å bruke store ord, er de spent på hva samarbeidet kan føre til. - Securitas ønsker å skape noe som har verdi for kundene, og dette er kjempespennende. Og det er gøy at FLIR har fått til dette i Norge, sier Aksnes.


Telenor har det raskeste mobilnettet i Norge! Basert på Ookla Speedtest Intelligence kåring (01.07.17). Opplevd hastighet varierer etter kapasitet og andre forhold. Se telenor.no

Jobben vi gjør på dekning gir resultater. Speedtest fra Ookla er en av verdens mest brukte apper til å måle hastighet. Bare i Norge har appen ca. 50.000 målinger med mobilen per måned. Telenor-kunder har aldri før kunnet surfe så raskt på mobilen som nå. Som medlem av UAS Norway har du spesielt gode betingelser hos Telenor, kontakt oss i dag på tlf. 09000.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

33


| DRONER I NORGE

Dronepilot og brannmann Espen Ellingsen viser gjerne frem noe av utstyret som de bruker. Til høyre Mats Kristiansen fra Andøya Space Center

GIR BRANNVESENET DRONE Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen

Stort droneprosjekt kan gi 20 nye arbeidsplasser ved Andøya Space Center.

Avhengig av system og tidligere erfaring, er vi der mellom to dager og en uke.

Dialog med DJI - Det er en gjennomgående regel for brannvesenet at verktøyene deres skal være enkle å bruke. Så hele hensikten med dette konseptet er å gi brannvesenet et nytt, effektivt og enkelt redskap, sier Terje Kristensen, som er leder ved droneavdelingen på Andøya Space Center (ASC). Konseptet, som ble lansert under «Droner i Norge»-konferansen i Bodø i slutten av januar, er en løsning som innebærer både en teknisk dronepakke og et opplærings- og treningskonsept som er tilpasset brannvesenet. ASC tilbyr dette som

34

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

abonnement. Mats Kristensen, som er flygesjef ved spacesenteret, forklarer prosessen slik: - Brannvesenet vil få utlevert en nettkurspakke og får deretter direkte oppfølging. Vi hjelper dem til å ta Luftfartstilsynets eksamen, før de går over på en ny nettkurspakke og en del videokursing om hvordan de skal operere under vår operasjonstillatelse. Parallelt med dette får de utlevert en simulator, slik at de får lært seg de grunnleggende fly-egenskapene. Til slutt drar vi til det aktuelle brannvesenet og gjennomfører lokal trening.

ASC bruker verdensledende DJI som leverandør av droner. - Vi har også en konstruktiv dialog med dem direkte, for å få et samarbeid på videreutvikling av konseptet, sier Terje Kristensen. Ifølge dronesjefen er det omkring 300 brannvesen i Norge, som innebærer cirka 3500 ansatte og 9000 frivillige. Det betyr at dette prosjektet trolig vil kreve nye arbeidsplasser på ASC, dersom det blir vellykket. - Antageligvis kan det føre til nærmere tjue nye stillinger. Ikke alle vil nødvendigvis bli på Andøya, vi må


Foto: Andøya Space Center

OPPLÆRING kanskje opprette egne distriktskontor, siden vi kurser lokalt hos de forskjellige brannvesenene, sier flygesjef Mats Kristensen.

Bilulykker og vold Hadsel brannvesen er blant de som allerede har tatt i bruk Andøya Space Centers droneløsning. De var også representert under konferansen i Bodø. - Vi bruker droner til oversiktsbilder, spesielt på bilulykker. Av og til er vi på plasser hvor politiet er et stykke unna, da kan vi skaffe oversikt og se hvordan skaden er. Politiet ønsker sånne bilder, og vi ønsker å levere dem, slik at dronene kan brukes mest mulig, sier Espen Ellingsen. Et annet bruksområde vil kunne være oversiktsbilder i forbindelse

med pågående livstruende vold, som skyting eller knivstikking. Foreløpig har Hadsel ikke brukt dronen ved branner, men det vil trolig skje i nær fremtid. - Bruken vil selvfølgelig være avhengig av hvilken type alarm vi får. Hvis vi kommer frem til et overtent hus og beskjeden er at det ikke er noen inne, vil det være lurt å få et oversiktsbilde for å se hvor gjennomslaget først kommer - for å kunne redde mest mulig. Og da slipper vi å sende inn røykdykkere. Innsatsleder kan se bildene og avgjøre hvor vi skal starte aksjonen, sier han.

Skal bli gode

utrykninger. - Det går veldig fort. Man bare åpner kofferten, slår på batteriet, setter den på bakken og fyrer den opp. Når den har funnet sin posisjon, kan vi la den henge der. Og så kan vi gjøre noe annet. Hos Hadsel er det seks dronepiloter, som alle har RO3-lisens. - Har det vært vanskelig å overtale sjefene om at dette er en god ide? - Ja og nei. Det er jo litt dyrt. Men vi har blitt enige om at vi skal bruke tid på dette. Vi skal bli så gode at andre har lyst til å bruke oss, og låne oss. Og vi har allerede hatt flere telefoner fra politiet og nabobrannvesenet, sier Ellingsen.

Ellingsen trekker frem DJI-dronens brukervennlighet i forbindelse med

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

35


| DRONER I NORGE

Versatility – Modular Payloads • Status: Plug-and-play mount connectors for a number of different payloads exists commercially. • Trend: Increasing focus from the industry. But no ATEX-relevant drone initiatives found. • Should push towards standardization 19

Classification: Open

24 januar 2018

© Statoil ASA

Illustrasjoner fra Statoils presentasjon

36

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Example: MMC "Plug-and-play" Solution for Versatile UAS


STATOIL VIL HA FLERE DRONER Statoil har begynt å bruke UAV-teknologi i begrenset omfang. De ønsker å bruke droner i større grad, men har spesifikke behov for sin bransje. Tekst: Jan Frantzen Illustrasjoner : Statoil

- Som brukere må vi se hvordan vi kan skape verdier med droneteknologi, sier forsker Francesco Scibilia i Statoil ASA. Scibilia var til stede på «Droner i nord»-konferansen i Bodø for å legge frem forskningsrapporten «UAS Technology for the Petroleum Industry» sammen med Aksel A. Transeth i forskningskonsernet SINTEF. - Utgangspunktet for rapporten var å starte en prosess for å identifisere bruksområder for vår bransje, og forsøke å definere hva slags elementer som må på plass for at vi skal dra nytte av den ubemannende industrien, sier han til Dronemagasinet. Atex Sciblia sier det er flere aspekter ved droner som gjør dem interessante for olje- og gassindustrien. På én av plansjene under presentasjonen i Bodø sto de tre nøkkelbegrepene «ubemannet», «fleksibel» og «autonom». - Det med ubemannet er naturligvis essensielt. Man kan sende en drone inn i områder hvor det ikke er ønskelig å sende folk. Fleksibilitet er også viktig med tanke på hvilken type data du kan samle inn – og hvor. Når det gjelder autonomi fins det mange nyanser og nivåer, men i alle tilfeller vil selvstyring forenkle jobben til piloten, sier Scibilia. Han sier at noen av de nødvendige «underteknologiene» vil utvikle seg selv, som for eksempel «sense and avoid». Samtidig er det andre elementer som ikke vil gjøre det, som for eksempel Atex-sertifisering, som er nødvendig for drift i potensielt eksplosive områder.

- Det er viktig for olje- og gassindustrien, og det er ikke en teknologi som utvikler seg av seg selv - av den enkle grunnen at det ikke er noe stort marked for det ennå. Vår bransje vil ha spesifikke behov, og må jobbe sammen med droneprodusenter og leverandører for å sikre at en slik løsning blir utviklet, forklarer forskeren. Stadige endringer For øyeblikket er det svært få Atex-sertifiserte droner, og de få som fins er ikke på det nivået at de kan brukes regelmessig i olje- og gassindustrien, forteller Scibilia. Han sier at denne sertifiseringen på sikt må på plass. - Jeg er optimistisk. Droneindustrien er veldig dynamisk, det skjer kraftige endringer i teknologien hele tiden. Det er som med mobiltelefoner – nye produkter kommer inn hvert år, som fremstår helt futuristisk sammenlignet med et par år tilbake. Slik er det med UAV-er også. Atex-sertifiserte droner er noe som kan gi et konkurransefortrinn for et selskap som satser på det. I dag vil et sånt selskap være det eneste med den type drone. Statoil har allerede begynt å ta i bruk UAV-teknologi, men i begrenset omfang. - Jeg regner med en betydelig økning i løpet av totre år. Men det avhenger av at sluttbrukerne i olje- og gassindustrien engasjerer seg i prosessen. For øyeblikket handler det for oss om å kommunisere ut hva vi trenger. Så vil markedet respondere på det, og så får vi se hva det neste steget blir, sier Scibilia.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

37


PORTRETT | NY SPESIALRÃ…DGIVER

38

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


VÅR MANN I BODØ Ved å knytte til seg Svein Olav Aasen, med 25 års fartstid i Luftfartstilsynet, har UAS Norway hentet inn unik kompetanse fra bransjen. Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen

- Jeg er vel ikke helt fanatiker, men jeg ser at jeg har et litt annet syn på luftfart enn mange andre. De fleste kolleger ser nok fram til å bli pensjonister, og når den dagen kommer forsvinner de helt ut. Jeg er litt annerledes, sier Svein Olav Aasen. Han har vært i luftfartsbransjen i nesten hele sitt liv, og i Luftfarts-tilsynet i over 25 år. 1. januar gikk han av med pensjon etter en innholdsrik karriere. Men siden han ikke vil ut av luftfarten, så har han takket ja til å bli UAS Norways mann i Bodø. Luftfartsbyen, hvor han har bodd i over 40 år. Det er også her han møter Dronemagasinet, under andre dag av Luftfartskonferansen 2018. - Hvorfor har denne bransjen blitt en sånn lidenskap for deg? - Det er kanskje det dynamiske som tiltrekker meg, at det ikke bare er å sitte på en kontorstol. Hvis man tar litt initiativ, så er det mye man kan gjøre rundtomkring. Også er jeg sånn at enten er jeg på, eller så er jeg av, sier Aasen. Han skal spesielt assistere UASN som spesialrådgiver når det gjelder bestemmelser og regelverk, og generelt bidra med perspektiv fra den tradisjonelle luftfarten. Bergenseren har også jobbet med droner i Luftfartstilsynet, før den ubemannende luftfarten ble en egen seksjon. Kaptein

Aasens lidenskap for luftfart begynte litt tilfeldig. Året var 1969, og flyklubben i Bergen hadde en annonse i avisen hvor de reklamerte for at flyinteresserte vestlendinger kunne få seg en prøvetur. Aasen hadde ingen spesiell interesse på det tidspunktet,

men dro likevel. - Jeg fikk meg en halv time i en Piper Cherokee. Jeg likte det, og avtalte en tur til. Og så ballet det på seg. Han utdannet seg som flyver og instruktør, og fløy sjøfly, landfly, postfly, taxifly, og ambulansefly – for å nevne noe. Med tiden ble han kaptein i Widerøe, og fløy dessuten andre farkoster, som seilfly og ballong. Etter hvert ble han flygesjef i tre selskaper, blant annet Lofotfly, som han også var med å starte – og som etter hvert skiftet navn til Fly Viking. I 1992 begynte han i Luftfartstilsynet, og fikk varierte oppgaver der. - I Norge er Luftfartstilsynet relativt lite. Det dekker mange områder med få folk, så hver enkelt medarbeider blir ikke så spesialisert. De siste årene jobbet jeg mye internasjonalt og ble blant annet kontaktpunkt mot ICAO (Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart) og EASA (Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå). Ny tilnærming

Dronenes innmarsj i luftfarten har gått fort. Men Aasen tror de fleste har et pragmatisk forhold til den nye industrien. - Samtidig er det ikke tvil om at luftfartsbransjen er ganske konservativ. Det å inkorporere den ubemannede industrien blir en voldsom utvikling, og det kommer inn folk som ser verden på en litt annen måte enn tradisjonelle flyvere. Det er unge folk, nye folk, med en annen tilnærming til bransjen. Det er en utfordring, og det er nok en del i tradisjonell luftfart som ser på dette som et hår i suppa. At de kommer her og tar luftrommet

vårt, og roter det til. Aasen slår fast at det fins useriøse aktører i alle bransjer, men han opplever de som er til stede på konferansen i Bodø som svært seriøse. Og han ser mye positivt med droner. - De er jo elektriske, og det er en bra ting - sammenlignet med et helikopter som forbrenner masse drivstoff. Dessuten er det bra i mange sammenhenger at de ikke har noen bemanning. For eksempel hvis man skal fly over en kraftlinje. Mister du kontroll av et helikopter der, så kan du være ille ute. I tillegg kan man kontrollere en drone i trange områder hvor et helikopter ikke har sjans til å komme til, som i gasstanker på skip eller til inspeksjon av offshoreinstallasjoner. Sikkerhet viktigst

I løpet av de to konferansene i Bodø har Volocopters dronetaxi fått mye oppmerksomhet. Et spennende konsept, sier Aasen. Men han synes prosessen går for sakte. - Det blir sagt om dronetaxien at den skal kunne være i drift om åtte-ti år. Jeg kan ikke se hvorfor det ikke skulle kunne gjøres fortere, i hvert fall på prøvebasis. Man må tillate testprosjekter som går innenfor spesielle korridorer, og så får man ta det videre derfra. Så er det mange utfordringer naturligvis, som må tas hensyn til. Som det å fly i mørket og i dårlig vær. Sikkerheten må alltid være det viktigste, samtidig som prosessen gjøres mest mulig fleksibel, slik at industrien får mulighet til å gjøre disse oppdragene på en kostnadseffektiv måte, sier Aasen.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

39


HVA VIL DRONEÅRET 2018 GI OSS? Dronemagasinet dro på verdens største elektronikkmesse, CES i Las Vegas for å se på noen av årets nyheter og trender.

40

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

41


| DRONETAXI

SNART KLART FOR DRONE-TAXI? Tenk å kunne slippe unna rushtrafikken, og bare ringe en lufttaxi. Tyske Volocopter mener teknologien er god nok til at droner snart kan frakte mennesker. Tekst/Foto: Anders Martinsen

42

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


- Vi tror tiden er inne for dette. Teknologien er tilstrekkelig avansert til at det snart kan gjennomføres, sier Florian Reuter. Han er CEO i Volocopter, som har designet en dronesom de håper etter hvert vil bli verdens første autonome lufttaxi. - Vi vil bygge et fartøy som tilfredsstiller alle kriteriene for å fly trygt i byer, og som kan bli akseptert både av myndighetene og befolkningen. Det skal frakte mennesker fra A til B i urbane området, på daglig basis, sier Reuter til Dronemagasinet i Las Vegas. Det tyske selskapet samarbeider med amerikanske Intel, i tillegg til bilprodusenten Daimler i hjemlandet. Den lille lufteturen Volocopteret gjorde under CES-messen var den aller første så langt i USA.

Må være trygt Det største og viktigste hinderet for dette konseptet, er naturligvis sikkerheten. - For å ta I bruk en slik lufttaxi må sikkerheten være optimal. Det må være like trygt som vanlige flyruter, og vi trenger full sertifisering fra myndighetene. Dessuten må det være lønnsomt og det må være sosialt akseptabelt – det vil blant annet si at fartøyet må værelydløst, og det må være elektrisk, forteller Reuter. - Hva slags teknologi er det som gjør disse operasjonene mulig? - Vi er avhengig av god datakapasitet, presise sensorer, riktig størrelse og vekt, og effektiv, nøyaktig elektronikk

som responderer på sensorene. Vi snakker ikke om én type teknologi, det er flere ting som fungerer sammen og det er derfor vi samarbeider med blant andre Intel og Daimler.

Flyr lavt Integrering i den eksiterende flytrafikken er et av områdene hvor Volocopter må finne gode løsninger sammen med myndighetene. - Teknologien er god nok, men vi trenger å finne en standard som alle overholder. Jeg tror at vi som for-

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

43


| DRONETAXI

kjempere på dette feltet, kan hjelpe til med å sette denne standarden. Blant annet ved å demonstrere hva slags økosystem som kan fungere på en trygg og sikker måte, sier Reuter, og konstaterer at Volocopteret naturligvis ikke vil fly i det samme luftrommet som kommersielle flyruter. - Vi kommer til å fly mye lavere. Men det vil kanskje på sikt være det samme luftrommet som droneleveringer, alt dette er ting vi må finne ut av. Sense and avoid-funksjoner på hver individuelle farkost er en selvfølge, sier han.

44

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Godt rustet Tanken er å frakte både varer og mennesker med den autonome dronen. Men foreløpig gjenstår det en del før vi vil få se dronetaxiene i lufta. - Myndighetene har noen bekymringer rundt dette, men de ser også at det snart er modent. Teknologien er her, og man ser en tydelig nytte for samfunnet. De er villig til å gå nye veier, men vi må se på bekymringene de har. Vi har en konstruktiv dialog. Det er en krokete vei, men vi er villig til å gå den..

Volocopter er først og fremst et software-selskap, og de benytter en ekstern leverandør til selve produksjonen av fartøyene. Reuter mener at selskapet er godt rustet til å spille en ledende rolle i utviklingen av dette konseptet. - Vi hadde en finansieringsrunde i sommer, hvor vi samlet inn 30 millioner euro. I tillegg til Intel og Daimler som bedriftspartnere, har vi også en rekke andre investorer. Vi er trygge på at vi har både de økonomiske musklene og samt teknologien som trengs.


Slipper trafikk Joshua Walden, som representerer en av Volocopters samarbeidspartnere, Intel Corporation, peker på muligheten for å slippe den verste trafikken om ettermiddagene. - Det vil åpne opp en helt ny måte å reise på, i hvert fall over korte avstander. Jeg vet ikke hvordan det er i deres del av verden, men i The Bay Area er trafikken som en parkeringsplass på ettermiddagen. Tenk å kunne slippe unna rushtrafikken, og bare bruke mobiltelefonen til å bestille en

lufttaxi, sier Walden. Men timing er alltid et nøkkelord. Så også for Florian Reuter og Volocopter. - Den spiller en avgjørende rolle i utviklingen av dette markedet. Man vil ikke bare være først, man vil gjøre det riktig også, så det gjelder å finne en balanse. Men vi har vært pionerer i dette markedet

Tanken er å frakte både varer og mennesker med den autonome dronen.

fra starten, og mener vi kan ha stor innflytelse. Vi kommer ikke til å være den eneste aktøren, men vår ambisjon er å være den mest vellykkede.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

45


| KUNSTIG INTELLIGENS

LEDENDE PÅ

KUNSTIG INTELLIGENS Nvidia-sjefen slår fast at man snart kan instruere en drone til å “fly inn dit, gjør en inspeksjon, og kom tilbake”. Tekst/Foto: Anders Martinsen

46

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


Vi kommer til å få se mange flere droner med kunstig intelligens i fremtiden, sier Jensen Huang til Dronemagasinet, i Las Vegas. Huang er CEO hos grafikkprosessor-produsenten Nvidia Corporation, som er verdensledende når det gjelder å utvikle kunstig intelligens, blant annet hos droner. - Dronene i fremtiden kommer til å navigere seg selv. Man vil kunne gi dem instruksjoner om å “fly inn dit, gjør en inspeksjon, og kom tilbake”, sier han. Nvidia, som ble stiftet i 1993, og lenge konsentrerte seg først og fremst om videospill, ble en av CES-messens store vinnere i Las Vegas. Under en pressekon-

feranse presenterte de nye programvareplattformer for selvkjørende biler, blant annet i form av kunstig intelligente «medsjåfører» som responderer på sensorer både i og utenfor bilen. Huang kunne konstatere at alt som beveger seg, én dag vil være autonomt. Droner var ikke Nvidias hovedfokus under konferansen, men sjefen lover at det kommer mer. - Vi vil ha masse nye og spennende ting å fortelle under GTC-konferansen i mars, forteller han.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

47


| 2018

- SAMARBEID ER NØKKELEN TIL SUKSESS Daniel Elwell, fungerende luftfartsdirektør FAA

Tekst/Foto: Anders Martinsen

48

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

49


| 2018

- Jeg vil si ett ord til alle som ønsker å introdusere bruk av droner til befolkningen: samarbeid.

Det amerikanske luftfartstilsynet maner til samspill mellom lovgivere, myndigheter og droneindustrien. - Jeg vil si ett ord til alle som ønsker å introdusere bruk av droner til befolkningen: samarbeid. Det sier Daniel Elwell, fungerende luftfartsdirektør i det amerikanske luftfartstilsynet (FAA). FAA hadde sin egen stand under CES-konferansen, og snakket engasjert med Dronemagasinet om sine erfaringer i USA. - Hvis lovgivere og myndigheter ikke hele tiden er i nær kontakt med bransjen, er det lite håp om å komme til et punkt hvor man kan operere droner, og samtidig oppfylle regelverket og sikkerhetsmessige forskrifter.

Innovasjon Den største og viktigste faktoren, sier Daniel Elwell, er naturligvis sikkerhet. Og i tillegg til samarbeid, trekker han frem viktigheten av å tillate trygg innovasjon. - Ikke la forskriftene ødelegge den innovative ånden til produsentene og brukerne.

50

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Kollega Earl Lawrence fra FAA samtykker. - Samarbeid er nøkkelen til suksess for vår del. Sikkerhet er naturligvis hovedfokus, og all den hjelp vi har fått fra innovatørene i bransjen, har gitt oss ideene, verktøyene og dataen vi har trengt for å tillate de operasjonene som er gjennomførbare. - Hva har vært den største utordringen for dere når det gjelder å integrere droner i lufttrafikken? - Integrasjonen i seg selv er den største utfordringen. Bemannede fly opererer under forutsetningen av at pilotene kan lokalisere hverandre, og dermed unngå hverandre, men det kan åpenbart være et problem med droner. Den andre tingen er at vi kan snakke med pilotene i fly, vite hvem de er og hvor de er hvis, for eksempel hvis været er dårlig og de ikke kan se hverandre. Vi er ikke der ennå med droner. Vi har ikke denne infrastrukturen for kommunikasjon ennå.

Hensyn Earl Lawrence sier at FAA er til stede på CES-konferansen blant annet for å utdanne folk om sikkerhet. - I tillegg til de teknologiske utfordringene vi har med droner, er det de sosiale utfordringene, som for eksempel det å fly for nært mennesker. Og med så mange nye droneoperatører er det mange som ikke forstår at det fins andre å ta hensyn til i det luftrommet de benytter seg av. - Det er den største utfordringen, supplerer Daniel Elwell: - Hvordan utdanner man en stor gruppe mennesker som ikke har noen kunnskap om luftfart?

- Del dataen Den tidligere amerikanske luftfartsdirektøren, Michael Huerta har tidligere fortalt Dronemagasinet at FAA har en tett dialog med sine europeiske kolleger, for å være sikre på å lære av hverandre. Daniel Elwell som avslutter også med ytterlige en oppfordring når det gjelder samarbeid. - Jeg tror at internasjonalt samarbeid og deling av mønsterpraksis og data er helt avgjørende. Hvis dere henter inn kunnskap om dronesikkerhet i Norge, så burde det være muligheter for å dele den dataen internasjonalt.


"Sikkerhet er naturligvis hovedfokus, og all den hjelp vi har fått fra innovatørene i bransjen, har gitt oss ideene, verktøyene og dataen vi har trengt for å tillate de operasjonene som er gjennomførbare."

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

51


| 2018

SPEKTAK LYSSH

MED DR

Tekst/Foto: Anders Martinsen

Intel har satt verdensrekord for antall droner i lufta samtidig. Nå er de aktuelle med en ny generasjon «stjerneskudd». - En del mennesker har nok en negativ oppfatning av droner. Det kan være knyttet til militær bruk eller trussel mot privatlivets fred. Så det vi ønsket var å lage et produkt som ville gi folk glede, sier Joshua Walden. Han har tittelen senior vice president i det amerikanske

52

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

teknologiselskapet Intel Corporation. Walden er på CES blant annet for å vise frem Intels Shooting Star Mini. Det er en drone som er laget for å skape spektakulære lysshowopplevelser. Og spektakulært ble det da Intel sendte 100 av disse dronene i lufta i Las Vegas Convention Center, til tonene av Kygos «Stargazing». - Dette konseptet startet med at vår CEO kommenterte at det vil vært kult om vi kunne lage en Intel-logo

over hovedkvarteret vårt i Santa Clara. På det tidspunktet var det et selskap som fløy opptil 40 droner og gjorde lysshow med dem. Så vi gikk inn i et samarbeid med dem, og utviklet teknologien til å fly hundre dro-


KULÆRT HOW

RONER

ner, forteller Walden. Sånn utviklet Intel systemet «Drone 100», som også førte dem til Guinness rekordbok for flest droner i lufta samtidig under et show i Tyskland. - Responsen var strålende. Når man så ansiktsuttrykkene til de som var

tilstede den kvelden, så ble det åpenbart at vi ville utvikle noe lignende fra bunnen. En svermteknologi som var enkel, kompakt og trygg. Tidligere ville det ta lang tid å planlegge et sånt lysshow, over en måned. Så vi redesignet hele systemet, og endte opp med Shooting Star. Man kan lage 2D- eller 3D-animasjon med denne teknologien, og velge de fargene man måtte ønske. Og systemet er designet med sikkerhet i mente. Dersom det oppstår problemer med en drone som er i lufta, så returnerer

den og blir erstattet av en annen, sier Walden. Han ser også potensial med svermteknologien som går utover det å underholde med lysshow. - Det er absolutt muligheter i andre sektorer, og det er en annen grunn til at vi utviklet Shooting Star. Tenk deg i søk og reding-sammenheng, å kunne sende en flåte med droner inn for å lete etter noen i en krisesituasjon, sier han.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

53


| 2018

54

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


DEN NESTE EKSPLOSJONEN Salget av forbrukerdroner har flatet ut, mens det er en betydelig økning i det profesjonelle markedet, sier Eric Jameson i Stampede. Tekst/Foto: Anders Martinsen

D

en neste eksplosjon i dronemarkedet kommer i forbindelse med oppmåling og 3D-modellering, sier Eric Jameson. Han er Global Category Manager for selskapet Stampede, som er en av USAs største distributører av droner. Selskapet har også markert seg i Europa. - Landmålere og byggefirmaer kommer til å bruke droner i stort omfang. For øyeblikket er det slik at når jeg snakker med byggefirmaer i forskjellige sammenhenger, så svarer 9 av 16 at de bruker droner i sitt arbeid. I løpet av 2018 tror jeg det tallet vil bli 16 av 16. Jeg tror det er på det området vi vil se den største økningen fremover, sier han. Jameson forteller Dronemagasinet at salget av forbrukerdroner har flatet ut, mens det er en betydelig økning i det kommersielle markedet. - Ting tar lengre tid i det profesjonelle markedet. Selskaper som sikter seg inn mot forbrukermarkedet ønsker å selge 1000 droner i måneden. Du kommer ikke til å selge 1000

Falcon 8 + til en forhandler i løpet av et sånt tidsrom. Det blir en utfordring for selskaper som er vant til større volum, å bevege seg inn i et forsøksprosjekt som varer 6-10 måneder og som kanskje resulterer i 250 solgte systemer. Det er en annen prosess, med andre mekanismer. - Hvordan er fordelingen av salget til forbrukermarkedet kontra det profesjonelle, for deres del? - Det var kanskje 90-10 i 2015, i favør forbrukerdroner. Deretter 80-20 i 2016 og 70-30 i 2017. I år forventer jeg at det blir 60-40, eller kanskje til og med 50-50, sier Jameson.

Avtale med Intel Mange distributører leverer droner. Stampede har imidlertid satt sammen et økosystem som innbefatter cirka 35 produsenter som sammen skal gi en komplett løsning. Alt fra selve dronen til tilleggsutstyr, kommandostyring og profesjonelle tjenester, forklarer Eric Jameson. - Går du til en politistasjon eller et byggefirma, så er de kanskje interessert i å kjøpe en drone. Men hvis du spør hvordan de har tenkt å behandle dataen,

så skjønner de ikke helt hva du mener. For det er ingen som stiller de spørsmålene. Det er det vi har forsøkt å gi opplæring i. Hvis man har tenkt å være en løsningsleverandør, så må man stille de spørsmålene. Stampede har også fått en global distribusjonsavtale med Intel, som nylig var på Svalbard for å teste sine droner. Selskapene jobber nå for å få forhandlere til å oppdatere Falcon 8-dronen til Falcon 8 +. - Europa er det største markedet, og det er der vi forventer at prosessen skal gå fortest. De er kjent med Falcon 8, de har hatt den i et par år, og vil få en betydelig oppgradering med Plus-varianten, sier Jameson. Stampede og Intel har et samarbeid med Unmanned Vehicle University i Phoenix, Arizona for å gi nødvendig opplæring og sertifisering til droneoperatører. - Vi har valgt den arenaen fordi man får autentiske problemstillinger der. Man lærer ikke bare å ta av og lande med en drone på en slette, man får utføre inspeksjoner av en bro eller en telefonmast, forteller Jameson.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

55


| 2018

UNDERVANNSDRONEN

56

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


BIKI er utviklet for de som vil gå på oppdagelsesferd under vann. Tekst/Foto: Anders Martinsen

V

i begynte å forske på et slikt produkt for ti år siden. For to år siden vi stiftet dette selskapet, og utviklet en undervannsdrone med 4k-kamera, sier Amy Zhang i det kinesiske foretaket Robosea. Han forteller til Dronemagasinet at BIKI-modellen deres er mindre og lettere enn det vi har sett tidligere av typen undervannsroboter. Den ser ut og beveger seg som en ekte fisk. Tanken er å gjøre det som i dag er en dyr og høyteknologisk operasjon, tilgjengelig for vanlige forbrukere. Ifølge Amy Zhang kommuniserer BIKI-dronen med sonar under vann,

og GPS på overflaten. - Hvem tenker du at dette produktet er for? - Dykkere. Svømmere. Alle som har lyst til å oppdage spennende ting under vann, sier Amy Zhang. BIKI er en forbrukerdrone som koster i underkant av tusen dollar. I nær fremtid håper selskapet å ha på plass en annen modell, Robofly, som er siktet inn på det profesjonelle markedet. Denne dronen skal kunne gjøre inspeksjoner under vann, og for eksempel ta vannprøver - Den vil være på markedet om et års tid, sier Amy Zhang.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

57


| 2018

58

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

59


| 2018

60

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

61


DJI´S SMARTESTE DRONE - Mavic Air setter standarden for sikre droner Tekst/Foto: Anders Martinsen

62

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018


FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

63


- Dette er uten tvil den smarteste dronen vi har laget så langt. Med god margin, sier André Becker i DJI til Dronemagasinet i Monaco. Becker er selskapets “Project Marketing Manager for Europe” og møter oss i forbindelse med lanseringen av DJIs nye drone, Mavic Air. - Den har funksjoner som du ikke engang finner på store droner til profesjonelt bruk. Vår filosofi er at vi ønsker å gjøre moderne teknologi tilgjengelig for alle, om det er en forbruker, en bedrift eller en profesjonell filmskaper. Alle fortjener de mest pålitelige produktene som er å oppdrive, så vi gjør alle droner så smarte som mulig, slik at alle får en trygg flyopplevelse. Flytiden på den nye Mavicen er på 21 minutter. Kameraet har en gimbal

64

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

med tre akser, og tar opp i 4K. Ønsker du sfæriske panoramabilder, vil kameraet kunne fange det meste ved å sette sammen 25 bilder som tas i løpet av åtte sekunder. Mavic Air veier 430 gram, og det reklameres med at den sammenlagte dronen er på størrelse med en smartphone - Vi har tatt den opprinnelige ideen for Mavicen enda lengre. Da ønsket vi å lage en liten og sammenleggbar drone, og denne er enda mindre og enda lettere å legge sammen. Vi gjorde det klart fra begynnelsen at vi ikke kom til å gjøre noe kompromiss når det gjaldt kapasitet og kvalitet, og derfor har det tatt oss en stund å utvikle denne modellen, forteller Becker.

Bedrer sikkerheten Mavic Air kan orientere seg ved hjelp av optiske sensorer både foran, bak og på undersiden. Dette reduserer faren for ulykke, konstaterer Becker. - De viktigste sikkerhetsfunksjonene er fremdeles fundamentale funksjoner som «return to home». «Obstacle avoidance» blir også mer og mer avansert, spesielt når vi kombinerer de optiske sensorene med maskinlæring. Vi kan ikke bare gjenkjenne hindringer, vi kan skille mellom mennesker og biler, eller hva det måtte være. Det øker sikkerheten, spesielt når sensorene er på flere sider av dronen, slik som på Mavic Air, sier Becker. I Norge ligger Air-modellen an til å koste rundt 8000 kroner i første omgang.


- Teknologien tar store skritt hele tiden, spesielt i Kina. DJI har den luksusen at vi har de ypperste ingeniørene og vi har vår egen produksjon, slik at veien er kort. Vi kan produsere veldig fort. Samtidig blir delene stadig billigere, og vi får bedre forståelse av hvordan systemene fungerer sammen. Summen av dette betyr også en lavere pris til slutt, forklarer Becker. DJI er som kjent verdens ledende selskap på dronemarkedet. Kineserne utvikler fortløpende ny droneteknologi, og vi kan forvente flere nyheter i nær fremtid. André Becker håper blant annet på en funksjon som kan observere hindringer også i mørket. - Jeg føler meg ganske trygg på at det kommer. Våre ingeniører vet hva de driver med. Og så snart ny teknologi er tilgjengelig, kan du være sikker på at vi vil bringe den videre ut i markedet, sier han.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

65


TEMA | UAS NORWAY 10 ÅR

Det kan bli økt kontroll med droneaktiviteten Tekst: Knut Erik Mikaelsen

H

vis droneaktiviteten øker like mye som næringen selv tror, kan det bli nødvendig å overvåke deler av det ukontrollerte luftrommet for å hindre ulykker. Det mener administrerende direktør i Avinor Flysikring, Anders Kirsebom. Når UAS Norway runder 10 år, skjer det på et tidspunkt da droneaktiviteten i Norge er ”all time high.” Positivt for dronenæringen, men den raske veksten kan komme til å utløse inngripen fra Avinor som ser at det kan tvinge seg frem mer overvåking av det lavere luftrommet der dronene opererer. Kirsebom sier at økt kontroll for eksempel kan løses ved å ta bruk ny og fremtidig teknologi. -I dag er det såkalte GA-fly og helikoptre som kan bevege seg fritt i den delen av luftrommet som vi kaller for ”ukontrollert.” Dronevirksomheten er forventet å øke kraftig og vil fly enda høyere enn i dag. Da vil det bli så mange der oppe at det nok tvinge seg frem et behov for sterkere kontroll av aktiviteten for å hindre at det skal oppstå uønskede situasjoner, sier Kirsebom.

66

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Registreringsplikt? Han sier Avinor har innledet et samarbeid med UAS Norway som han tror skal bli svært nyttig – både for de som har droner som hobby og de som benytter droner til kommersiell aktivitet. Han ser også for seg at det bør bli utformet en registreringsplikt for de som kjøper droner. Det er i dag tusenvis av droneeiere som ingen har oversikt over hvem er. -Dette er ingen ønsket situasjon. Vi har hatt flere alvorlige hendelser rundt enkelte flyplasser der vi har vært nødt til å stenge luftrommet. Det er behov for større bevissthet om bruken hos de som eier dronene. Vi har sett personer bruke droner men som ikke har ant at de har befunnet seg nær en flyplass og forstyrret den sivile flytrafikken. Dette er selvsagt helt uakseptabelt, mener Kirsebom. Han mener derfor UAS Norway spiller en nøkkelrolle i å informere alle som driver med droner om hvilke regler som gjelder. -Vi må på plass gode regler som alle skal følge. Den profesjonelle delen av bransjen vet jo hvordan den skal forholde seg til regelverket. Det

er underskogen av private eiere som ikke kan eller forstår reglene som er utfordringen. Derfor er det nødvendig å ta informasjonsvirksomheten rundt dronevirksomheten på største alvor, sier Kirsebom.

Europas største i droner Styreleder i UAS Norway, Knut Moe frykter også en ”vill vekst” av droner i Norge og sier at ulovlig og uønsket droneaktivitet utgjør den største trussel mot den videre veksten i bransjen. Moe har vært med på den formidable veksten for UAS Norway, fra organisasjonen i 2010 hadde 27 medlemsbedrifter til dagens 1100. Målt ut fra antall medlemmer er den norske organisasjonen den største i Europa på sitt område. -Opplæringen må bli bedre, både hos de som selger og de som bruker utstyret. Moe er opptatt av at fokuseringen på sikkerhet og regelverk vil bli noe av det viktigste organisasjonen må jobbe med. -I dag kan alle kjøpe seg en drone, men kunnskapen om bruk og regelverk hos de som selger disse er ikke alltid like imponerende. Får vil


en vill vekst i dronebruken av folk som enten ikke vil eller kan bruke utstyret forsvarlig, risikerer vi innstramminger fra myndighetene som kan ramme hele den ansvarlige delen av bransjen. Det må også salgsleddet være opptatt av. Kommer det innstramminger som begrenser bruken vil det naturligvis gå ut over salget deres, mener Moe.

det jo ikke et hus uten at det vises også i fugleperspektiv, sier Moe. For at hindre at det skal komme bestemmelser som begrenser en naturlig vekst, mener han at UAS Norway fortsatt må jobbe med kompetanseutvikling hos de som opererer droner.

Flyplasser har måttet stenge Han sikter til flere episoder der flyplasser har vært nødt til å stenge for trafikk fordi droner har utgjort en trussel for flyenes sikkerhet. Han mener derfor at hensynet til sikkerhet må være gjennomsyre alt organisasjonen driver med, og fremholder kartløsningen ”Safe to fly” som er godt bidrag i så måte. -Vi må for all del unngå at noen få personers uvettig bruk av droner skal ramme oss alle, sier Moe. -Vi ser at dronebruken øker på alle hold, både den private og ikke minst den kommersielle delen. Man kan godt sammenligne veksten som med PCen. Da den ble tatt i bruk var det utstyr for de spesielt interesserte. Alle vet jo hvordan det gikk. I dag blir utstyret brukt i alle bransjer – fra de som driver med anlegg, kartvirksomhet, Forsvaret, eiendomsbransjen og media. I dag selges

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

67


TEMA | UAS NORWAY 10 ÅR

-De lo av oss som holdt på med droner -Det var nok de som lo av oss og tenkte at dette med droner bare var en lek på gutterommet. I dag ser man at det dreier seg om et seriøst arbeidsverktøy.

Tekst: Knut Erik Mikaelsen

R

une Storvold husker godt en januardag for godt og vel 10 år siden da UAS Norway ble stiftet. Det vil si, den gangen var navnet Norsk Forening for ubemannede fly. I møtelokalet i Oslo satt åtte personer som alle hadde troen på dronens fremtid – ikke bare som hobby men en virksomhet som kunne få stor betydning også for næringslivet. -Det må man jo kunne si har slått til. Men jeg hadde jo ingen forestillinger om at det vi holdt på med den gangen skulle ende opp i 1100 medlemmer slik som i dag. Og det stanser jo ikke her, sier Storvold Droner bare brukt i krig Stiftelsesmøtet samlet både noen av dem som hadde kommersiell interesse av dronene og andre som var mer nysgjerrige på dette nye fenomenet, og ikke engang eide sin egen drone. Det var ikke så rart: Da organisasjonen ble startet var

68

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

droner for folk flest synonymt med et ubemannet krigsfly, og vakte oppsikt da amerikanerne brukte droner i krigføringen i Afghanistan. Det skulle ta mange år før dronene fikk sitt gjennombrudd for folk flest. -Det var først mange år senere, da rimelige multirotor droner ble tilgjengelige rundt 2013, at dronene for alvor økte sin utbredelse og bruk. Siden den gang har jo aktiviteten vokst betraktelig og i dag har vi anslagsvis rundt 80.000 og 90.000 droner i drift i Norge, sier Storvold. Brukte gaffateip og lynlim Den første dronevirksomheten han var med på var ganske skjøre og kostbare greier. De ivrige droneførerne måtte ta i bruk både gaffateip og lynlim for å feste deksler , beskytte deler mot slitasje på landing, og reparere ødelagte deler etter harde landringer. I dag er Storvold, som resten av bransen, opptatt av at regleverket rundt dronedrift skal tilpasses en fornuftig drift og bli etterlevd. -En tid var vi kanskje redd for at

uvettig dronebruk skulle føre til at vi fikk et totalt forbud mot denne aktiviteten. I dag ser alle at det er blitt en stor industri med tusenvis av arbeidsplasser og at det skal mere til enn en useriøs aktør med et uhell til for stanse aktiviteten. Da får vi heller regulere driften og håndheve reglene slik at droneindustrien blir en del av den øvrige luftfarten, mener han. EU-regler et stort fremskrittHan ser også de nye EU-reglene som er på gang som et stort fremskritt. Det vil danne felleseuropeiske regler som etter all sannsynlighet også vil føre reglene for droneflyvning nærmere den øvrige luftfarten. Det er ventet at Eu-reglene vil være implementert innen 2021. -Det er veldig bra at vi får på plass slike regler, selv om de ikke vil få så stor betydning for oss i Norge. Takket være et godt samarbeid både med Luftfartstilsynet og Avinor har vi dag regler som regulerer denne virksomheten på en god måte, mener Storvold.


Gratulerer med jubileet! Det er artig å følge en stadig voksende bransje. Siden oppstarten for ti år siden ser vi en tydelig profesjonalisering av bransjen. Vi som tilsyn vokser i takt med dere, og har i likhet med markedet hatt en bratt læringskurve. Nytt internasjonalt regelverk vil tre i kraft i 2021. Det gjør at vi kun kommer til å gjøre forsiktige, men viktige endringer i det nasjonale regelverket. Det vil komme en eksternhøring på endringene i løpet av våren 2018. Endringene skaper rom for å ta i bruk ny teknologi, og samtidig sørge for at regelverket skal gjøre det trygt for alle luftromsbrukere. Bente Heggedal, sjef for seksjonen Ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

69


STATNETT

MED UNIK SATSING PÅ DRONER Bruker 45 millioner på tre forskningsprosjekter. Tekst: Jan Frantzen Foto: Statnett

– Vi ønsker å dreie vår kompetanse mot det som kreves i en mer digitalisert verden. Vi vil bli mer effektive og jobbe mer moderne, og det skal bidra til å sikre strømforsyningen enda bedre enn i dag, sier leder for Statnetts FoU-program Smarte Nett, Jørn Egil Johnsen.

# Automatisk flyvning langs ledning skal utvikle langdistanse-inspeksjon av ledninger ved hjelp av droner. De tre FoU-prosjektene vil ha en varighet på 2-3 år, og har et samlet budsjett på om lag 40-45 millioner kroner.

Statnett er statsforetaket som er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. De har tre relativt nyetablerte forsknings- og utviklingsprosjekter i forbindelse med bruk av droner: # AI-4-UAS (Artificial Intelligens for unmanned aerial systems) skal utvikle kunstig intelligens for prosessering av data. # Automatisk flyvning på stasjon skal utvikle automatisk flyving med droner for å inspisere transformatorstasjoner.

Konkurranse

70

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

I prosjektet «Automatisk flyvning på stasjon» samarbeider Statnett i første fase med det amerikanske selskapet Action Drone og et konsortium bestående av KVS Technologies, Sintef Digital og Nordic Unmanned. Statnett skal til neste fase velge ut én de to leverandørene som de skal fortsette å samarbeide med. Denne avgjørelsen skal etter planen tas i løpet av januar. Knut Roar Wiig i Sandnes-baserte

Nordic Unmanned er optimistisk på egne vegne. – Vi er fornøyd med at vi er eneste norske aktør som er med. Vi konkurrerer med et amerikansk selskap, og det tyder på at teknologien vår har høy klasse. Kanskje til og med verdensklasse, sier han. Jørn Egil Johnsen forklarer at Statnett har en tydelig plan for hva de ønsker. – Vi ser for oss en drone som er stasjonert i en hangar, og som automatisk tar av med jevne mellomrom fra den hangaren og flyr en predefinert runde for å gjøre kontroller og ta bilder. I tillegg må den kunne styres manuelt fra vårt overvåkningssenter på Sunndalsøra, slik at hvis vi får en alarm, som brann eller innbrudd, vil vi kunne fly den ut manuelt. Alt dette testes i prosjektet. Så vil vi bruke


kunstig intelligens til å prosessere data, slik at vi kan utnytte materialet på en effektiv måte, og kunne ta raskere beslutninger.

– Viktig prosjekt For Nordic Unmanned handler det om å videreutvikle deres Camflight-drone til Statnetts behov. – Det gjelder både med tanke på vær og vind, og sense and avoid-behov på deres anlegg. Det handler om å finne en sikker måte å fly på, i et komplisert område. Løsningen som Statnett ønsker er sammensatt, det er en løsning som ikke fins på markedet ennå. Vi må tenke mer enn bare selve dronen. Det er et felles prosjekt, hvor også KVS Technologies og Sintef Digital leverer forskjellige komponenter., sier Wiig. – Dere har mange store kunder og prosjekter, hvordan vil du plassere dette i den sammenhengen? – Økonomisk er ikke dette unikt for oss, men det er et viktig prosjekt med tanke på å utvikle industrielle droner til å bli mer robuste enn de har vært tidligere. Det skaper en annen industriell mulighet. Det kan ta utviklingen videre, og skape et enda bedre produkt, sier Wiig som slår fast at Statnetts nyetablerte prosjekter befester Norges posisjon som en ledende dronenasjon. – Norge ligger lengst foran i Europa når det gjelder å tenke droneteknologi industrielt. Det er relevant for mange aktører, både private og offentlige, at teknologien utvikles og testes på en skikkelig måte, i et skikkelig prosjekt som dette. Det kan få stor betydning, også i europeisk sammenheng, at man faktisk er villig til å betale for det. Det er unikt i Europa, ingen har gjort det hittil, sier Wiig.

– Spennende Konkurrenten Action Drone er et amerikansk selskap som leverer droneløsninger for det industrielle marke-

det. De startet en europeisk avdeling i Danmark i 2017, og begynte da også å se til Norge. – Statnett føltes som et naturlig prosjekt for oss, for vi føler at vi har erfaringen som trengs, og at vi har tilgang til teknologi som gjør oss kvalifisert for denne oppgaven. Vi er lokalisert i Danmark, så geografien bør heller ikke by på noen utfordringer, sier Philip Hjulskov ved den danske avdelingen. – Dette er et virkelig spennende prosjekt. Statnett ligger i forkant av utviklingen, de er villig til å gjøre FoU-arbeid i forbindelse med autonome flyvninger, som ikke har vært gjort før. Det er et prosjekt som kan få betydning i Europa, og også i USA, etter hvert som vi går inn i en mer autonom verden når det gjelder dron-

er. Jeg vet at det er mange der som følger med på dette, fordi Luftfartstilsynet i USA er strenge, og de baserer sine avgjørelser på bevis – og sikkerhet, som er svært viktig for Statnett. Dersom dette går bra, kan det være

et stort og viktig steg i retningen av autonome flyvninger, sier Hjulskov.

Økonomi og sikkerhet Johnsen sier at Statnett ønsker å erstatte manuelle operasjoner med automatiske, både med tanke på kostnadseffektivitet og sikkerhet. – Målsetningen vår er at droner skal gi oss mer detaljert informasjon, samtidig som vi reduserer klatring i master og bruk av helikopter til inspeksjoner, samt gi oss muligheten til å overvåke stasjonsanlegg uten å fysisk være tilstede. Dette vil bli mest aktuelt på de stasjonene hvor vi ikke har stasjonerte mannskaper, som for eksempel Sogndal stasjon, som ligger høyt oppe på et fjell, forteller han. Når det gjelder prosjektet «Artificial Intelligens for unmanned aerial

systems», skal Statnett samarbeide med eSmart Systems. Dette blir også støttet av Innovasjon Norge. Statnett drifter om lag 11.000 km med høyspentlinjer og 150 stasjoner over hele landet.

FEBRUAR 2018 | NO.8 | DRONEMAGASINET |

71


匀吀␀刀匀吀 倀씀 䐀刀伀一䔀刀 䤀 一伀刀䜀䔀

72

圀圀圀⸀䔀䰀䔀䘀唀一⸀一伀

| DRONEMAGASINET | NO.8 | FEBRUAR 2018

Profile for UAS Norway

Dronemagasinet NO.8  

Dronemagasinet NO.8  

Profile for uasnorway
Advertisement