TUNTREET
tiår for tiår 50-tallet
Tord Kristian F. Andersen Journalist
Med 40-tallet unnagjort beveger jeg meg inn i det litt mer optimistiske 50-tallet. Jeg merker meg at etter fire år i trykken er de fleste barnesykdommene til Tuntreet kurert, og 50-tallet blir på mange måten en mellomfase for avisa. Med krigen over var det større fremtidstro, men samtidig har ikke det politiske engasjementet slått over i fanatismen, som man begynner å merke på 70-tallet. I Lars Raaens ord: “Studentene var vel politisk engasjert, men var nok ikke brått så “rebelske” som senere generasjoner.” En avis for studentene og høgskolen Mye av innholdet var sterkt tilknyttet høgskolen, ikke bare i forhold til bidragsytere, men også i innhold. I 3. utgave fra 1950 ble det foreslått at studieåret bør deles opp i trimester på 12 uker. Blokksystemet vi har i dag har et stort fokus på parallellen, men er likevel tredelt (januar, vår og juni), så det er interessant å se at de samme idéene som eksisterer i dagens NMBU ble diskutert allerede den gang.
42 Utgåve 02 Årgang 76
I samme nummer kan man finne ut hva et utvalg studenter mener er den ideelle hustrus utdanning. “En mann med bare folkeskoleeksamen ville jo få mindreverdighetskomplekser dersom han fant seg en akademiker som livsledsagerinne” er et av utsagnene. En annen buldrer ut med “Utdannelse.. Høyrt slik sludder.” Samfunnsportretter, samt arbeidet frivillige gjør på Samfunnet, og under UKA, tar også mye plass. Dette kunne ta form som intervjuer, dikt, leserinnlegg og mye annet. Helst med tilhørende karikaturtegning. Som i forrige tiår merker jeg også at det er noen koselige innslag med sterk gjenlyd i dagens utgaver. ‘Årets første blåveis’ er jo for eksempel speilbildet til ‘årets siste løvetann’. Hvem skulle tro at hele sju tiår skilte dem? Til tross for det morsomme og interessante ovenfor er det en ting som kan bestemt sies. Disse gamle utgavene har et utpreget avispreg sammenliknet med dagens utgaver. Hvordan fungerte dette i praksis? For å få litt mer kjøtt på beina ringer jeg Halvor Holtestaul, engasjert student og første daglige leder av SiÅs, som kan fortelle at på 50-tallet leste alle Tuntreet. Han var student fra 1956 til 1959, men abonnerte i mange år etter det. På den tiden var Tuntreet å oppfatte som Samfunnets medlemsavis, og inkludert i medlemskapet uten ekstra kostnad. Dette ble bestemt av Hus- og finansstyret 17. mars 1950. Tuntreet ble sendt hjem til postkassene til Samfunnsmedlemmene, i tillegg til ikke-medlemmer som hadde tegnet seg abonnement. Dette gjorde at avisa på mange måter fungerte som et offentlig forum for alle med tilknytning (spesielt) til Samfunnet, men også til NLH. Redaksjonen besto av seks til åtte journalister, og ble, da som nå, ledet av en redaktør som ble valgt under generalforsamlingen. Det var redaktøren som ansatte redaksjonen. Fra 1949 av dukket redaksjonssekretæren
