TUNTREET
tiÄr for tiÄr 40-tallet
Tord Kristian F. Andersen Journalist
I mange Ă„r hadde Studentsamfunnet i Ă s en drĂžm om ha en egen trykt avis for sine medlemmer. I 1946 ble denne drĂžmmen realisert som TuntrĂ©et (feilstavet som TuntrĂšet i fĂžrsteutgaven). Siden den gang har den vĂŠrt en viktig kilde til diskusjon, underholdning og historikk gjennom sine nĂ„ 75 Ă„r. Vent, har den blitt sĂ„ gammel?? Det virker virkelig som det er et jubileum Ă„ feire hvert eneste Ă„r i studentmiljĂžet, og i Ă„r er det sannelig igjen Tuntreet sin tur. Ÿ Ă„rhundrer har du blitt, og jeg vil derfor gjennom Ă„ret ta et dypdykk i det som opptok studentene, tiĂ„r for tiĂ„r. Med introduksjoner ute av veien vil jeg gjerne introdusere dere til Tuntreet pĂ„ 40-tallet! Tuntreets forgjengere Ok, jeg lĂžy litt. FĂžrst vil jeg nevne noe om opphavet, for avisa oppsto jo ikke i et vakuum! Tuntreet var et produkt av et langvarig forsĂžk pĂ„ Ă„ fĂ„ en egen avis for Studentsamfunnet. Allerede pĂ„ 1870-tallet kom Cometen ut. PĂ„ 1880-tallet ble Tutarhornet utgitt. Videre ble det pĂ„
1890-tallet utgitt avisen Bonden. Fra 1900 kom Samfundsavisen. Sistnevnte ble utgitt i omtrent 30 Ă„r, og utgavene er fortsatt Ă„ finne i Samfunnets arkiv. Hele tiden var det spenning tilknyttet om det i det hele tatt var realistisk Ă„ ha en egen avis, bĂ„de med tanke pĂ„ redaksjon og Ăžkonomi, da studentmassen pĂ„ denne tiden fortsatt var liten. Ikke minst til sammenlikning med dagens studentmasse. Det skulle ta enda 15 Ă„r og en verdenskrig fĂžr fĂžrsteutgaven av Tuntreet kom ut. I dag tenker vi gjerne pĂ„ studentavisa som en selvfĂžlgelighet, men det er viktig Ă„ poengtere at dette ikke var tilfellet i det hele tatt den fĂžrste halvparten av Ă„rhundret. Etterkrigsvibber Under et Ă„r etter at atombomben ble sluppet over Japan (som man for Ăžvrig kan lese om i utgave 4 â46) ble fĂžrste Tuntreet utgitt. Hva var formĂ„let? Den gang som nĂ„: âTuntreet mĂ„ og skal vĂŠre en studentavis!â Navnet gis aldri noen forklaring, men for utenforstĂ„ende refererer den til det store lindetreet pĂ„ det eponyme tunet pĂ„ campus. I fĂžrsteutgaven ble studenttilvĂŠrelsen satt i perspektiv med ettermĂŠlet til andre verdenskrig. Minneord til viktige studentpersonligheter, blant annet en av Samfunnets formenn (heter leder i dag) som ble skutt ned av Gestapo i 1944. En del diskusjon var blant annet tilknyttet til hvordan man skal bevege seg videre i denne nye verden fremheves, blant annet nyoppfinnelsen De forente nasjoner. Forskjeller og likheter: Hva skrev de om? Alt var likevel ikke trist, og det er merkbart at studentĂ„nden besto, da som nĂ„. Eksklusive stiftelser som Hankattforeningen, P.B. og Skogbrukerforeningen vil for mange ringe en bjelle. Like gĂžy er det Ă„ lese om foreninger som ikke lenger eksisterer. Kunne du for eksempel tenke deg Ă„ bli med i Snuslaget N.L.H. Snus?
42 UtgÄve 01 à rgang 76
Avisene tok opp det meste. Idrett var tydelig populĂŠrt da det ble skrevet om idrettsanlegg, kamper, resultater og annet NLHI (dagens NMBUI) var opptatt av. Som et organ av Studentsamfunnet er det ogsĂ„ naturlig at Tuntreet dekker samfunnsmĂžter og festkvelder. UKA er et stort tema da det gjenopptas hĂžsten â46. Jordbruk er et stadig innslag (hvem skulle tru??). Konflikten mellom nynorsk og bokmĂ„l dukker opp fra tid til annen. Avisa skyr heller ikke unna politikk.
