LESERINNLEGG
Jula har passert, med tid for lutefisk, pinnekjÞt og ribbe. Dei siste Ära har ribba vore ekstra omdiskutert. Organisasjonar og enkeltpersonar dreg gong pÄ gong fram verstingtilfelle, og stemplar heile svinenÊringa som ei forferdeleg nÊring. Det er pÄ tide med meir fakta, og mindre forvridde bilete i debatten. Som ungdomar med landbruksrelatert utdanning er det ekstra interessant Ä fÞlgje debatten kring husdyrproduksjon. Den er prega av mykje feilinformasjon. Dagens utdanningar innanfor husdyrhald og landbruk har eit stort fokus pÄ velferd, 40 UtgÄve 01 à rgang 76
etologi og berekraft. Dette er sjÞlve grunnlaget for gode produksjonsforhald. I tillegg har veterinÊrstudiet eit auka fokus pÄ forebyggande arbeid hjÄ dyr. Husdyrfagstudiet har eigne fag om dyrevelferd og alt vi lÊrer gjennom utdanningslÞpet er gjennomgÄande prega av at dyra skal ha det optimalt. Det er framtidsretta og prega av eit berekraftig fokus pÄ avl, ernÊring, etologi og behandling. Som framtidas fagfolk meiner vi det er ekstra viktig at dette lyftast fram, og vi er trygge pÄ at norske bÞnder i alle produksjonar er imÞtekommande for Ä gjennomfÞre tiltak som er best mogleg for
dyra. For Ä kunne gjennomfÞre slike tiltak er bÞndene og landbruket avhengige av gode tilskotsordningar, Þkonomi og stÞtte frÄ politikarar og oss forbrukarar. Dei siste Ära har svinenÊringa hatt stort fokus pÄ dyrevelferd. Det viktigaste tiltaket som nÊringa har innfÞrt er Dyrevelferdsprogram for gris. Programmet inneberer systematisk jobbing med dyrevelferd, slik at ein i stÞrst mogleg grad sikrar og dokumenterer god dyrevelferd for all norsk gris. Alle typar svinebesetningar i Norge er omfatta av dyrevelferdsprogrammet. Dyrevelferdsprogrammet stiller mange
