Repertoar Trøndelag Teater 2022

Page 1

2022


Velkommen i teatret

↘ Her kjoper du teaterbilletter: trondelagteater.no Hvis du kjøper billetter på internett, mottar du billettene på e-post umiddelbart etter kjøp. Billettene kan brukes digitalt, eller skrives ut på din egen skriver. Telefon Billettluka 73 80 50 00 Åpningstider i billettluka Mandag–fredag 11.00–20.00 Lørdag 11.00–18.30 Hentefristen på billettene er 7 dager etter reservasjon. Rabatter –– barn, skoleelever/studenter –– honnør –– grupper over 10 personer –– honnørgrupper over 10 personer På trondelagteater.no finner du spilleplan og informasjon om alle våre forestillinger. Med forbehold om endringer.

2


Elisabeth Egseth Hansen teatersjef

– I flere av årets forestillinger står menneskers tankesett og verdisyn sentralt. Kjære publikum,

Foto: Erik Johansen

Det er alltid gledelig, og spennende, å legge frem nytt program for dere. For lanseringen er starten på en dialog som når sitt høydepunkt med publikum i teatersalen, og som fortsetter lenge etter forestillingen. Og dere er et interessert, entusiastisk og engasjert publikum. Engasjementet gir seg utslag i tilbakemeldinger, samtaler og diskusjoner. Vi er avhengig av responsen fra dere for å utvikle scenekunsten videre. Scenekunsten inspirerer, underholder, beveger og gleder. Den kan også provosere og skuffe. Det er når den skaper reaksjoner at vi lykkes, for da er noe satt i bevegelse. Dialogen mellom teatret og publikum er essensiell. Repertoaret påvirkes av det som rører seg i tiden, og vår oppgave er å undersøke sam­tiden og gå i dialog med den. I år står blant annet Markens grøde av Knut Hamsun på programmet. På grunn av Hamsuns menneskesyn og nazisympatier har vi diskutert om Trøndelag Teater over hodet kan skape en forestilling basert på en av hans romaner. En forsterkende årsak til diskusjonen er at grunnleggeren av Trøndelag Teater, Henry Gleditsch, ble skutt av nazistene i 1942. Dette alvor­lige bakteppet tatt i betraktning, er det riktig å representere Hamsuns litteratur på scenen? Hamsuns historisk kontroversielle størrelse gjør det naturlig å stille spørsmål om det er mulig å skille kunstneren fra hans verk. Samtidig virker han fortsatt i norsk kunst- og kulturhistorie, og vi må fortsette å analysere ham inn i samtiden. Vi vurderer det som viktig å gi publikum muligheten til å oppleve kompleksiteten og det kunst­ner­iske nivået i hans litteratur, og dømme selv. Når Verk Produk­sjoner tar fatt på arbeidet, er det med fokus på hvordan Markens grøde blir, og er blitt, tolket. Hvordan har romanen og kunnskapen om Hamsun påvirket historien og vår forståelse av oss selv og verden? I forbindelse med forestillingen vil det derfor bli arrangert seminarer og publikumssamtaler. I flere av årets forestillinger står menneskers tankesett og verdisyn sentralt. I De ti bud spiller det sosiale, som familie, jobb, vitenskap, tro og politikk inn som et bolverk mot de mest grunnleggende verdiene som regulerer forholdet til oss selv og til andre. I Amadeus handler det om den geniale kunstneren som utfordrer de rådende verdier og Don Juan utfordrer troen, men går selv i oppløsning i higen etter mening. Repertoar for 2022 spenner vidt både tematisk og sjangermessig. Her er klassisk- og moderne dramatikk, dramatiseringer, og en nyskrevet familiemusikal i vente. Det er kraft og humor, glede og alvor. Det er ubehag og det er undring. Velkommen i teatret!


2022

Med forbehold om endringer. Se oppdatert spilleplan på trondelagteater.no

Januar

Januar

LEKSIKON OM LYS OG M RKE

MIO, MIN MIO

Spilles på Hovedscenen fra 5. januar side 26

Spilles på Hovedscenen fra 20. januar side 28

Januar

Februar

ALLIS S NN

NOKON KJEM TIL Å KOME SANGER FOR BORTKOMNE DAGER Premiere på Studioscenen 26. februar side 6 – OG GR NN TUSJ

Spilles på Hovedscenen fra 27. januar side 30

Mars

Urpremiere i Teaterkjelleren 5. mars side 8

4


Mars

April

April

AMADEUS

PARSIFAL

BARTLEBY

Premiere på Hovedscenen 12. mars side 10

Norgespremiere på Gamle Scene 2. april side 12

Premiere på Studioscenen 27. april side 14

Mai

September

KAKERLAKKEN MED DEN STYGGE FRAKKEN

HAVFRUEN

Spilles på Studioscenen fra 28. mai side 16

Urpremiere på Hovedscenen 10. september side 18

September

Oktober

November

MARKENS GR DE

DON JUAN

DE TI BUD

Premiere på Gamle Scene 24. september side 20

Premiere på Studioscenen 8. oktober side 22

Norgespremiere på Hovedscenen 5. november side 24

5


NOKON KJEM TIL Å KOME av Jon Fosse


Parforholdets horrorkomedie Skremmende. Underholdende. Patetisk. Med gjentakelsens komikk dykker vi ned i angsten og sjalusiens irrganger.

Foto: Getty Images

Ho og Han har kjøpt et gammelt hus ved havet. De skal isolere seg for å kunne gå helt opp i hverandre, i intens og ren tosomhet. I trygg avstand fra sine tidligere liv skal de gi hverandre en ny start. Idyllen slår umiddelbart sprekker. Uroen eskalerer idet deres eneste nabo lunter inn på tunet. Og innerst, i sovekammerset, har forrige eier satt igjen en halvfull og stinkende pissepotte. Nokon kjem til å kome var det første dramaet Jon Fosse skrev, på vinteren 1993. Siden har han gjennom et tjuetalls stykker befestet sin posisjon som en av de største dramatikere i Norge etter Henrik Ibsen. Sigurd Ziegler skal med denne forestilling ha sin regidebut på et profesjonelt produserende teater, etter endt utdannelse på Kunsthøgskolen i Oslo Han ønsker å løfte fram humoren i Fosses tekst, og samtidig det eksistensielle dramaet det er å flykte fra seg selv og inn i et annet menneske. I følge Ziegler er det et «sårt og grunnleggende menneskelig prosjekt, men også umulig og latterlig, på en melankolsk måte». Med seg har han Norunn Standal, som har mottatt flere priser for sin lys­ design og scenografi. Hun skal omskape Studioscenen til en isolert øy omgitt av publikum, hvor huset langsomt kan krakelere. På scenen får skuespillerne Hans Petter Nilsen, Carl Martin Eggesbø og Madalena Sousa Helly-Hansen bryne seg som paret og den pågående mannen i nabohuset, i et lunefullt og keitete absurd univers.    Dette blir ikke pandemi-teater i streng forstand, men de siste årenes erfaring av å være forskanset sammen i trange leiligheter, spiller like fullt med. Kanskje kan publikum kjenne seg igjen, både i angsten for den uberegnelige verden utenfor, kampen for å kontrollere hverandre og mangelen på respekt for den andres frihet. Her kan indre demoner raskt vokse seg helt ut av proporsjoner.

Regi

Sigurd Ziegler

Scenografi, kostymer og lysdesign

Norunn Standal Komponist/lyddesign Alf Lund Godbolt Rettigheter

Colombine Teaterförlag

Medvirkende

Carl Martin Eggesbø Madalena Sousa Helly-Hansen Hans Petter Nilsen

Studioscenen Premiere 26. februar 2022

7


SANGER FOR BORTKOMNE DAGER– og grønn tusj av Maria Drangeid

Basert på boken Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig av Kim Hiorthøy


Sprengt kjokkenrealisme Naivt og inderlig på samme tid. Her er store forsøk og høye fall. Forestillingen baseres på Kim Hiorthøys bok fra 2002, nå tolket inn i 2022.

Illustrasjon: Kim Hiorthøy

«Dette er deilig, sa Line. Hun smilte og sukket og begynte å smelte. Hun ble helt myk og falt langsomt sammen på gulvet og fløt utover. Hun fylte mer enn man skulle tro, ut fra hvordan hun så ut i fast tilstand. Jeg ble redd og ropte på Roar. Han kom inn i rommet var rolig som alltid, kokk som han er.» Denne forestillingen tar utgangspunkt i Kim Hiorthøys nå 20 år gamle bok Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig. Det er ettertenksomt og absurd, lyst og mørkt – og i dette spennet høres en stemme som utfordrer vår evne til å nå hverandre. Multikunstneren Hiorthøy er opprinnelig fra Trondheim. Han er kjent som musiker, filmskaper og illustratør. Boka fra 2002, som er en samling av korte, frittstående tekster, var hans debut som forfatter. Tidligere har teatret satt opp barneforestillingen Kurt koker hodet, basert på samarbeidet mellom Hiorthøy og Erlend Loe. Regissør Maria Drangeid er en ny og spennende stemme i teaterfeltet, fersk fra regiutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Med Hiorthøys bok som basis, lager hun et nytt og selvstendig verk for scenen. Hun ønsker å løfte fram den mørke humoren og tristessen i Hiorthøys verden, til en visuell, fysisk og konfron­terende forestilling. For hvordan kommuniserer vi når ordene ikke strekker til? Olav Myrtvedt skal lage scenografi og kostymer. Han er tidligere kjent for Trøndelag Teaters publikum fra oppsetninger som Mio, min Mio og Fruen fra havet. På scenen står et sterkt lag med kvinnelige skuespillere, Hildegunn Eggen, Synnøve Fossum Eriksen, Maria Omarsdottir Austgulen og Marianne Meløy. Vi gleder oss til å ønske Maria Drangeid velkommen til Teaterkjelleren, og for første gang løfte Hiorthøys tekstunivers inn på scenen.

Regi

Maria Drangeid

Scenografi og kostymer Olav Myrtvedt Lysdesign

Eivind Myren

Tekstilinstallasjon

John K. Raustein

Medvirkende

Maria O. Austgulen Hildegunn Eggen Synnøve Fossum Eriksen Marianne Meløy

Teaterkjelleren Urpremiere 5. mars 2022

9


AMADEUS AMADEUS av Peter Shaffer


Episk rocka Mozart

Foto: Ole Ekker, Illustrasjon: Ashkan Honarvar

Hva skjer når vi trues av noen som er dyktigere enn oss selv? Skal vi følge felles lidenskap, eller la den mørke misunnelsen ta overhånd?

Å gjenkjenne det gudommelige, men ikke unne den andre suksess, er et sentralt tema i denne historien om Mozart. I Wien på slutten av 1700-tallet føler hoffkomponisten Antonio Salieri seg truet av den unge, genierklærte og forføreriske Mozart. Her står genialitet og et utsvevende liv mot middelmådighet og hardt arbeid. Salieri blir venn med Mozart, men spiller samtidig et dobbeltspill hvor han gjør alt for å få vidunderbarnet til å gå til grunne. Mange husker Amadeus fra den Oscar-vinnende filmen ved samme navn fra 1984, basert på et teaterstykke med urpremiere i 1979. Teksten er skrevet av Peter Shaffer, som hentet inspirasjon fra Pusjkins korte teatertekst Mozart og Salieri fra 1830. Stykket har de siste tiårene vært spilt på teatre i hele Europa og på Broadway i USA, og regnes nå som en moderne klassiker. Teatret har invitert Mads Bones til å gjøre sin vri på klassikeren. Han gjør det med karakteristisk deilig galskap, og med et lag vi kjenner fra produksjoner som Nøtteknekkeren (2018) og Tordenskjold (2019). Scenografien gir assosiasjoner til et platestudio på 1970-tallet, i brytningstida mellom regelbundet progrock og vill, fargerik punk. Øyvind Brandtzæg spiller antagonisten Salieri, mens Emil Olafsson og Natalie Bjerke Roland er Mozart og hans kone Constanze. Det er Åsmund Flaten som styrer musikken, mens kjente rockeartister som Skjalg M. Raaen og Morten «Morty Black» Skaget får det til å svinge. I denne forestillingen er maktkamper om keiser og losjer byttet med kniving fra rockelivet. Like fullt klinger kjernen i fortellingen gjennom tidslagene: Misunnelsen er en destruktiv kraft. Om vi ikke aktivt kjemper imot vil den langsomt ete oss innenfra.

Regi

Mads Bones

Scenografi

Katja Ebbel

Kostymer

Christina Lovery

Lysdesign

Ingrid Skanke Høsøien

Musikalsk ansvarlig

Åsmund Flaten

Koreografi

Tor Ivar Hagen

Rettigheter

Nordiska Aps, København

Medvirkende

Ingrid Bergstrøm Øyvind Brandtzæg Emma Caroline Deichmann Åsmund Flaten Tor Ivar Hagen Stian Lundberg Fabian Heidelberg Lunde Emil Olafsson Natalie Bjerke Roland Skjalg M. Raaen Jo Saberniak Morten Skaget Snorre Ryen Tøndel

Hovedscenen Premiere 12. mars 2022

11


PARSIFAL av Lukas Bärfuss


Fra ignoranse til empati For å skåne sitt barn for krigføring og lidelse, tar Parsifals mor med sønnen ut i skogen og oppdrar ham i isolasjon. Hva skjer når han bryter fri og drar inn i verden som en naiv ung mann, uten elementær kunnskap om livet og sine medmennesker?

Foto: MixedFrame

Parsifals mor har gode intensjoner da hun forskanser seg med sønnen utenfor all mulig påvirkning fra omverdenen, etter at Parsifals far blir drept i krigen. Parsifal lever nakent og uvitende til det en dag kommer en mystisk ridder forbi. Han blir nærmest besatt av ønsket om å bli som ridderen, og moren innser at hun ikke lenger kan holde tilbake sitt elskede barn. I sitt ferske møte med den virkelige verden starter Parsifal sin grunnleggende søken etter identitet. Med blanke ark møter han alle situa­ sjoner med naiv undring uten å kjenne de moralske eller sosiale koder. Han blir advart mot å være nysgjerrig og å stille så mange spørsmål. Den anerkjente tysk-iranske regissøren Mina Salehpour har vært tilknyttet stats­teatret i Dresden og har også laget forestillinger på de sentrale teat­rene i Tyskland. Hun har vunnet flere priser for sine oppsetninger rettet mot barn og unge og er kjent for sin direkte og konsise stil med et underliggende fokus på den menneskelige sårbarheten. Reisen som tema, er sentral i Salehpours arbeider. Fortellingen om Parsifal er et mørkt, bevegende og tragikomisk drama som peker på betydningen av å stille spørsmål. Legenden om Parsifal er opprinnelig fra 1200-tallet og skrevet av Wolfram von Eschenbach. Den er regnet som en av de store mesterverkene innen tysk middelaldersk poesi. Richard Wagner lot seg imponere av diktet da han skrev operaen ved samme tittel. Nå åpner vi for mulig­heten til å bli kjent med denne relevante historien basert på en ny­tolkning av den prisvinnende sveitsiske forfatteren Lukas Bärfuss.

Regi

Mina Salehpour

Komponist

Sandro Tajouri

Scenografi

Andrea Wagner

Kostymer

Maria Anderski

Lysdesign

Eivind Myren

Oversatt av

Øyvind Berg

Rettigheter

Nordiska Aps, København

Medvirkende Parsifal

Kenneth Homstad Mira Dyrnes Askelund Madeleine Brandtzæg Nilsen Trond-Ove Skrødal Wenche Strømdahl Isak Holmen Sørensen

Gamle Scene Norgespremiere 2. april 2022

13


BARTLEBY av Herman Melville


Jeg foretrek­ker å la være Denne lavmælte, men insisterende setningen har kontoristen Bartleby som gjen­takende svar på sjefens oppfordringer om å utføre arbeidsoppgavene han er satt til. Spørsmålet er hvorfor.

Foto: Alette Schei Rørvik

Oppdragsmengden øker, og en advokat på Wall Street ser seg nødt til å ansette en ekstra kopist. Valget faller på Bartleby, en tilsynelatende pålitelig og hardtarbeidende funksjonær. Ansettelsen virker lovende — Bartleby viser seg først ytterst effektiv. Inntil han en dag utbryter de etter hvert så berømmelige ordene: «Jeg foretrekker å la være». Den stillferdige Bartleby regnes som en av litteraturhistoriens mest gåte­ fulle skikkelser. Fortellingen gir oss aldri svar på hvorfor Bartleby høflig og konsekvent avviser kravene og forventningene omgivelsene har til ham. Kanskje er det nettopp denne lavmælte motstanden mot konvensjonell logikk som gjør at Bartleby får oss til å undres over hvorfor vi selv ikke litt oftere spør «hvorfor». Trøndelag Teaters Bartleby er basert på Herman Melvilles novelle fra 1853, bearbeidet og iscenesatt av Espen Klouman Høiner. Med seg på laget har han scenograf Signe Becker og komponist Camilla Vatne Barratt-­Due. Den kunstneriske trioen har tidligere gjort seg bemerket med forestillingen VI, FOLKET. Forestillingen ble kåret til en av årets beste forestillinger i Norsk Shakespearetidsskrift i 2018, og den vant Heddaprisen for «Beste scenetekst» i 2019.

Regi og dramatisering

Espen Klouman Høiner

Lys, scenografi, kostymer Signe Becker Komponist / lyddesign

Camilla V. Barratt-Due

Oversatt av

Espen Klouman Høiner

Medvirkende

Mira Dyrnes Askelund Jon Lockert Rohde Isak Holmen Sørensen

Studioscenen Premiere 27. april 2022

15


KAKERLAKKEN MED DEN STYGGE FRAKKEN av Martine Grande


Fargene som ble borte Har du noen gang blitt utestengt? Eller kjent på den lune følel­­­ sen av et nytt vennskap? I denne forestillingen kommer tegnede figur­er til liv og spiller sammen med skuespilleren på scenen.

Illustrasjon: Martine Grande

Kakerlakken kjenner på sorg og uro når sommerfargene blir borte. Hun føler seg tom og trist, og blir redd for både å dø og leve. Doktoren og Mamma har mange fine ord for hva som feiler henne, som høst­ tanker og depresjon, og de andre insektbarna mobber henne for den litt korte grønne vinterfrakken hun må gå med. Det kan virke mørkt og tidvis skummelt, men Kakerlakken finner tilbake til farg­ ene og varmen, selv midt på vinteren. Historien om «Kakerlakken med den stygge frakken» stammer fra Martine Grandes illustrerte barnebok fra 2013. Boka har også blitt til animasjonsfilm, barnebok-app og en teaterforestilling som har turnert nord i Trøndelag og på Østlandet. Nå inviteres konseptet inn på Studioscenen, for en gjenopptakelse og samproduksjon, med Johannes Holmen Dahl i registolen.    Teaterversjonen av historien om Kakerlakken ble opprinnelig til fordi søstrene Grande ville skape noe sammen. Ønsket var å gi barn ord og nye bilder til å kunne snakke om psykisk helse. Derifra vokste idéen til en forestilling som treffsikkert og med humor knar animasjon inn på scenen. Ragne Grande spiller kakerlakken mens kjente skuespillere har gitt stemme til de tegnede figurene. Hva som er ekte og hva som er animert, og hvordan det egentlig skjer, skaper grunn til undring og forbløffet glede hos publikum, som inviteres med på denne finurlige leken. Tematisk viker ikke stykket unna store eksistensielle spørsmål, om angst og tomhetsfølelse, utestengning, mobbing og vennskap. Det gir anledning til å fortsette samtalen også utenfor teatret. Vi kan alle føle oss litt som Kakerlakken iblant. Og ofte kan vi slumpe til å være en Engel for noen som trenger det.

Regi

Johannes Holmen Dahl

Dramatisering

Kristofer B. Grønskag

Animasjoner av

Håvard Strand Torjus Førre Erfjord

Medvirkende

Ragne Grande

Stemmeskuespillere

Madalena Sousa Helly-Hansen Helge Jordal Herbert Nordrum Kjersti Tveterås

Anbefales barn fra skolealder og opp.

Studioscenen Spilles fra 28. mai 2022

17


HAVFRUEN

― en familiemusikal av Tyra Tønnessen


Havfruens hemmelighet Hva ville ha skjedd om en havfrue steg opp gjennom den speil­ blanke hav­flata som binder hav og land sammen? Havet, ja ... vet vi egentlig hva som ­finnes der ute – eller der nede?

Illustrasjon: Kuri Huang

Intet er så rommelig som havet. Fisker, krabber, maneter og ubåter fra fremmede land ligger tarebelagte og skuer opp på oss. Oljen siler ut over forliste fiskebåter, og store bølger ønsker å sluke alt de ser på overflaten. Ute på de skummende bølgene står det en ung mann på et lite seilbrett og kjemper en hard kamp mot vinden. Rednings­ vesten med mobilen i lomma fyker langt av gårde. En havfrue titter opp fra vannflata og morer seg over synet som møter henne. Hva nå? Eventyr og gamle folkesagn har alltid hatt en spesiell fasinasjon for det­te mytiske, pirrende og mystiske vesenet havfrue. H.C. Andersens tolkninger, Disney-filmer, russisk opera eller japansk animasjon – det handler nesten alltid om den forbudte og umulige kjærligheten mellom havfruen og jordmennesket. Om havfruen som så desperat ønsker å bli en av oss. Havfruen er et musikalsk eventyr for hele familien. En fargerik, fabulerende og storslagen forestilling som setter fantasien i sving både hos store og små. Med nyskrevet tekst av Tyra Tønnessen – regissøren bak publikumssuksessene Rock’n Roll Wolf og Påfuglen. Scenograf er Leiko Fuseya fra Japan, som har en leken, sanselig og humorist­ isk tilnærming og det vil bli en fryd for øyet å se havets verden utfolde seg på scenen. Spellemannpris-vinner Gjermund Larsen komponerer og fremfører musikken.

Regi

Tyra Tønnessen

Scenografi og kostymer Leiko Fuseya Lysdesign

Ingrid Skanke Høsøien

Koreografi

Kristin Hjort Inao

Komponist og musiker Gjermund Larsen Kapellmester

Åsmund Flaten

Medvirkende

Mira Dyrnes Askelund Ingrid Bergstrøm Tor Ivar Hagen Madeleine Brandtzæg Nilsen Natalie Bjerke Roland Martha Standal Wenche Strømdahl Snorre Ryen Tøndel

Øvrige medvirkende annonseres senere

Hovedscenen Urpremiere 10. september 2022

19


MARKENS GR DE av Knut Hamsun


Rå kraft. Natur. Odeleggelse

Design: Tank Design Trondheim, Illustrasjon: Peter-John de Villiers / ByHands

Populismen er på anmarsj. En klimakrise truer. Hamsuns berømte roman kaster overraskende lys på samtidens stridstema.

Romanen Markens grøde skildrer Isak og Inger Sellanrå som drar ut i ødemarken og gjennom hardt arbeid bygger en ny verden. Men, selv om de har reist langt unna sivilisasjonen, sniker den seg likevel innpå. Hamsun så hvordan kulturen var i ferd med å endre seg, fra stedbundet jordbruk til en mer overflatisk og pengebasert bykultur. Denne spenningen, mellom natur og industrialisering, selvberging versus rå kapitalisme, kan ha gjenklang i dagens diskusjoner om klimakrise og overforbruk, og i populistisk lengsel etter det opprinnelige. Vi mennesker kan ofte erkjenne hva som er rett, men likevel mangle evnen til å leve deretter. Tidligere har det prisbelønte teaterkompaniet Verk Produksjoner laget burleske, vanvittige og poetiske forestillinger med utgangspunkt i egne og andres livserfaringer. Nå har Trøndelag Teater utfordret dem til å gjøre sin versjon av Markens grøde, som Hamsun vant Nobels litteraturpris for i 1920. Metoden er å gå den berømte teksten i møte. I stedet for en tro dramatisering, bygges forestillingen rundt intervjuer om hva folk husker: Hvem var du, da du leste Markens grøde? Hva tenkte du da du leste? Og hva skjedde i livet ditt? På denne måten føres Hamsun sammen med oss, i en nåtidig refleksjon.   Verk Produksjoner har tidligere gjestet teatret med forstillinger som Stalker og Det eviga leendet, som vant Heddaprisen for årets forestilling i henholdsvis 2013 og 2011. Denne gangen er det Gamle Scene som skal omformes på scenografene Signe Becker og Jakob Oredssons forførende og vakre vis, med Fredrik Hannestad i registolen. Trøndelag Teater er glad for at vi med denne produksjonen kan samarbeide med et av landets mest markante frie scenekunstkompani. I kraft av deres undersøkende metode kan vi trenge dypere inn i hva dette hamsunske minnelandskapet betyr for den enkelte og for den norske identiteten.

Regi

Fredrik Hannestad

Dramatisering

Saila Hyttinen og Fredrik Hannestad

Lys, scenografi og kostymer

Signe Becker og Jakob Oredsson Musikk

Per Platou

Rettigheter

Gyldendal Norsk Forlag

Medvirkende

Marianne Meløy Madalena Sousa Helly-Hansen Solveig Laland Mohn Håkon Mathias Vassvik

Øvrige medvirkende annonseres senere

Gamle Scene Premiere 24. september 2022

21


etter Molière


Begjæret loper lopsk Målet er å skape «en mørk, deilig, overskridende og vond fantasi, med sex, begjær, erotikk og forførelse. Dét og religion fører oss som regel rett utfor stupet.» Ole Johan Skjelbred

Design: Tank Design Trondheim

«Det er deilig å se en vakker ung kvinne gi etter, skritt for skritt, og nedkjempe hennes blyge motstand med heftige sukk og tårer, over­ vinne skruplene hennes og få henne dit jeg vil.» Dette er en av den europeiske kulturs store skikkelser, og myten om den adelige forføreren fortsetter å pirre. Historien om Don Juan er mye brukt i kunsten, fra Tirso de Molinas versjon i 1630, via Molières komedie Don Juan i 1665 til Mozarts opera i 1787. Dessuten gir utallige varianter de siste århundrene, i litteratur og film, mye å spille på. Don Juan er en fyr som uten anger legger ned stadig nye kvinner. Han er beundret og forbannet, og dyrker livets grunnleggende og iboende kraft, å ville forføre og bli forført. Han dreper, fornekter gud, og blir fordømt. Outsideren Don Juan kan sees som en brytningsfigur og en moderne antihelt. Materialet gir oss anledning til et dypdykk i eksistensielle tema og den pågående jakten på en kjerne. Regien er ved Ole Johan Skjelbred, for et trøndersk publikum kjent for oppsetninger som Bjertnæs, Lygre (2021), Lanzarote (2019) og Moby Dick (2014). Han går til materialet med nysgjerrig uærbødighet. Ane Ledang Aasheim skal lage kostymer, mens Skjelbred/Aasheim sammen har ansvar for scenografien. I litteraturhistorien fremstilles Molière som Frankrikes største komediedikter, som Solkongens yndling, men også hatet og omstridt for sin kamp mot hykleriet. I år er det 400 år siden hans fødsel, og Trøndelag Teater vil feire ved å invitere til en modig og sjenerøs forestilling på Studioscenen.

Regi og scenografi

Ole Johan Skjelbred

Kostymer og scenografi Ane Ledang Aasheim Lysdesign

Eivind Myren

Medvirkende

Emma Caroline Deichmann Hildegunn Eggen Synnøve Fossum Eriksen Kenneth Homstad Jo Saberniak

Øvrige medvirkende annonseres senere

Studioscenen Premiere 8. oktober 2022

23


DE TI BUD av Krzysztof Kieślowski


Synd, sex og svik

Deisgn: Tank Design Trondheim, Foto: Geir Mogen

Medfølende og tragikomisk om vår alles balansegang på kanten av det umoralske. En fortelling om de små menneskene, i en stor verden.

Her møter vi blant annet forskeren som tror blindt på teknologiens evne til å spå om isen holder. En impotent ektemann ber kona skaffe seg en elsker, for å oppdage at hun allerede har en. Den gravide krever svar fra legen: Om mannen hennes overlever kreften vil hun ha abort. Forestillingen De ti bud henter sine fortellinger fra den polske regissøren Krzysztof Kieślowskis ikoniske tv-serie fra 1988. Her følger han mennesker som bor i en grå og traurig betongblokk litt utenfor Warszawa. Hver film er basert på ett av de ti bud, leveregler kjent fra de tre store verdensreligionene kristendommen, jødedommen og islam. Gjennom film og bok undersøker Kieślowski om man overhodet kan følge budene, innenfor rammen av et kaotisk moderne samfunn. Hvordan kan vi som mennesker virkelig føle, og knytte oss til hverandre? De ti bud er dramatisert for teater av belgieren Koen Tachelet, og dette er første gang stykket spilles i Norge. Regissør Maren E. Bjørseth har tidligere hatt stor suksess med prosjekter som Leksikon om lys og mørke, Tvillingenes dagbok og Alt jeg ikke husker. Olav Myrtvedt har laget spektakulær scenografi til Mio, min Mio og Fruen fra havet. Nå er det ideen om en abstrahert boligblokk som gir historiene en visuell ramme. Kieślowski skal ha sagt at «Jeg vet det er veldig umoderne nå om dagen, men jeg har stor tro på menneskeheten». Vi mener dette kan stå som en overskrift for denne storslåtte oppsetningen på Hoved­ scenen. Med skråblikk og underfundighet går vi tilbake til skratsj: Hva er det å være menneske, hva er et samfunn og hvilke regler skal gjelde? De ti bud vil overraske deg, og kanskje kan vi se på hverandre med litt større mildhet når lyset skrus på.

Regi

Maren E. Bjørseth

Dramatisering

Koen Tachelet

Scenografi

Olav Myrtvedt

Lysdesign

Eivind Myren

Musikk

Alf Lund Godbolt

Oversettelse

Øyvind Berg

Rettigheter

Nordiska Aps, København

Medvirkende

Mira Dyrnes Askelund Carl Martin Eggesbø Janne Kokkin Fabian Heidelberg Lunde Hans Petter Nilsen Madeleine Brandtzæg Nilsen Trond-Ove Skrødal

Øvrige medvirkende annonseres senere

Original tittel: Dekalog (De ti bud)

Hovedscenen

Norgespremiere 5. november 2022

25


LEKSIKON OM LYS OG M RKE av Simon Stranger


Torturkammer og hjerterom Ved en snublestein* i Klostergata 35 i Trond­heim står Simon Stranger og sønnen på 10 år. På messingmerket i bakken står navnet til guttens tippoldefar som ble drept under 2. verdenskrig.

Med barnets naturlige nysgjerrighet spør gutten hvorfor tippoldefaren ble drept. Faren svarer at det var fordi han var jøde. Resultatet ble romanen Leksikon om lys og mørke. Den følger livet til Gestapoagenten Henry Rinnan i Bandeklosteret i Jonsvannsveien – parallelt med historien om den jødiske familien Komissar, som utspiller seg i det samme huset etter krigen. På den ene siden menneskelig ondskap og bestialske handlinger, på den andre hverdagsliv og barnelek. Et møte mellom fiksjon og virkelighet med handling og dialog som pirker i vår samvittighet, advarer mot liknende strømninger i dagens samfunn og leter etter skjønnhet og styrke selv i et stummende mørke. Til sammen utgjør dette flettverket av historier og refleksjoner et springbrett for nye tanker om utenforskap og konsekvenser for mennesket. Regissør Maren E. Bjørseth og scenograf Katrin Bombe har igjen lyktes med å lage helstøpt teater med utgangspunkt i en roman. De har tidligere hatt stor suksess på Trøndelag Teater med Tvillingenes dagbok og Alt jeg ikke husker, og er kjent for sitt smakfulle, stiliserte og moderne uttrykk. I samarbeid med et sterkt ensemble, har de skapt et storslått episk verk med en evig relevant tematikk.

Regi

Maren E. Bjørseth

Dramatisering

Anne Birgitte Holtan

Scenografi og kostymer Katrin Bombe Koreografi

Ida Wigdel

Lysdesign

Eivind Myren

Lyddesign

Alf Lund Godbolt

Medvirkende

Mira Dyrnes Askelund Maria O. Austgulen Hildegunn Eggen Madeleine Brandtzæg Nilsen Kenneth Homstad Duc Mai-The Mats Moe Hans Petter Nilsen

Illustrasjon: Tank Design og Joakim Ulseth

*Snublesteiner er identiske utseende messingplater med navn og informasjon. De er støpt ned i fortauet nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller arbeidet under andre verdenskrig. Det finnes tusenvis av snublesteiner i mer enn 20 land i Europa. Prosjektet er initiert av den tyske kunstneren Gunter Demnig.

Hovedscenen Spilles fra 5. januar 2022

27


MIO, MIN MIO av Astrid Lindgren


Med drommer som våpen Den elleve år gamle eventyrlystne Bo legger ut på en lang og farefull ferd for å bekjempe ondskap og befri uskyldige barn. På veien finner han både vennskap og måter å håndtere de vanskelige tingene i livet.

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Foreldreløse Bo tilbringer det meste av dagene sine alene på gutte­ rommet. Han er en sensitiv og ensom gutt som ikke føler seg ønsket hos de voksne. En dag møter han en mystisk ånd som tar ham med til Landet i det fjerne. Her treffer han sin far, som er konge i landet hvor alt er godt og vakkert. Han får vite at hans egentlige navn er Mio, at han er en prins og at faren har lett etter ham siden han ble født. Men, i Landet utenfor hersker den onde ridder Kato. Han jager og fanger barn. Sammen med sin nye og kjære bestevenn Jum-Jum reiser Mio til det mørke og skumle Landet utenfor for å befri barna og bekjempe ridder Kato. Astrid Lindgrens klassiker ble første gang utgitt i 1954 og er en myto­ logisk eventyrhistorie om vennskap og samarbeid. Den stiller også spørsmål ved hva som skjer når et barn er fratatt mulighet til å utfolde seg, men bare må gjøre som de voksne sier – uten å oppleve kjærlighet og bekreftelse på den man virkelig er? Gjennom fantasien og leken kan man bli kjent med seg selv og lettere møte den store verden der ute. Regissør Erlend Samnøen er utdannet danser og koreograf, noe som denne familieforestillingen vil formes av. Med grandiose og kraftfulle grep får både musikken og dansen stor plass i en scenografi som er preget av barndommens nostalgi. Her kan publikum drømme seg bort i estetisk og musikalsk nytelse – til en felles virkelighetsflukt der avstanden mellom barnas og de voksnes verden har krympet når man forlater teatersalen.

Regi

Erlend Samnøen

Dramatisering

Sara Li Stensrud

Scenografi

Olav Myrtvedt

Kostymer

Christina Lovery

Lysdesign

Eivind Myren

Komponist/lyddesign Nils Jakob Langvik Rettigheter

Nordiska Aps, København

Medvirkende

Carl Martin Eggesbø Synnøve Fossum Eriksen Ole Christian Gullvåg Madalena Sousa Helly-Hansen Fabian Heidelberg Lunde Marianne Meløy Natalie Bjerke Roland Jo Saberniak Snorre Ryen Tøndel

Hovedscenen Spilles fra 20. januar 2022

29


ALLIS S NN av Magnhild Haalke


Kneblet skapertrang Omgitt av havets rå krefter og et øysamfunns begrensende regler og moral, bærer fem år gamle Elling på noe spesielt. Han er en fantaserende, grublende og søkende sjel som vekker avmakt hos menneskene rundt ham.

Foto: Ole Ekker

Den unge Alli har nettopp flyttet ut til et fattig fiskevær på trøndelags­ kysten sammen med ektemannen og sønnen deres. Med en mann som er ute på havet i årevis og med mistroiske svigerforeldre, utvikler det seg til en fortvilt klaustrofobisk tilværelse for henne og sønnen. Basert på forventningene fra et konservativt miljø som setter arbeidsmoral i høysetet, prøver hun å disiplinere sønnen så han ikke skal skille seg ut. Ellings trang til å dikte, tegne, leke, drømme og stille ubegripelige spørsmål blir undertrykt av morens redsel for et samfunn som stiller seg tvilende til hennes evner som mor. Allis sønn er en beretning om konsekvensene av å tvinge et menneske til å kvele sin egen skaperkraft og frihet. Det er også en historie om om­givelsenes klamme grep på morsrollen og hvordan vi som medmennesker håndterer annerledeshet. Ødeleggelsen av Ellings skjøre og følelsesrike barnesinn skal vise seg å få fatale følger for dem alle. Forestillingen tar utgangspunkt i den trønderske forfatteren Magnhild Haalkes debutroman fra 1935. Allis sønn høstet strålende kritikker både nasjonalt og internasjonalt, deriblant i New York Times, og ble oversatt til utrolige 17 språk. Likevel er dette mesterverket, 85 år senere, som en skjult perle å regne. Forfatteren var femti år og hadde jobbet i småskolen i store deler av livet da hun skrev romanen, som gir en empatisk og overbevisende innsikt i psykologien rundt barneoppdragelsen – eller barneoppdagelsen, som Haalke selv sverget til å si. For det er den som skal prege oss for resten av livet.

Regi

Fredrik Longva Bård Lie Thorbjørnsen

Dramatisering

Anne Birgitte Holtan

Scenografi og kostymer Bård Lie Thorbjørnsen Koreografi

Stian Danielsen

Lysdesign

Eivind Myren

Komponist

Hans Magnus Ryan

Medvirkende

Ingrid Bergstrøm Emma Caroline Deichmann Emil Olafsson Jon Lockert Rohde Trond-Ove Skrødal

Hovedscenen Spilles fra 27. januar 2022

31


Skuespillere

Mira Dyrnes Askelund

Maria Omarsdottir Austgulen

Ingrid Bergstrøm

Mads Bones

Øyvind Brandtzæg

Emma Caroline Deichmann

Hildegunn Eggen

Carl Martin Eggesbø

Mari Hauge Einbu

Synnøve Fossum Eriksen

Ragne Grande


Madalena Sousa Helly-Hansen

Kenneth Homstad

Janne Kokkin

Silje Lundblad

Fabian Heidelberg Lunde

Marianne Meløy

Mats Moe

Hans Petter Nilsen

Madeleine Brandtzæg Nilsen

Emil Olafsson

Jon Lockert Rohde

Natalie Bjerke Roland


Hallbjørn Rønning

Jo Saberniak

Trond-Ove Skrødal

Wenche Strømdahl

Isak Holmen Sørensen

Snorre Ryen Tøndel

Åsmund Flaten

Ole Christian Gullvåg

Tor Ivar Hagen

Stian Lundberg

Duc Mai-The

Solveig Laland Mohn

Skjalg M. Raaen

Morten Skaget

Martha Standal

Håkon Mathias Vassvik


Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Mio, min Mio


Samarbeidsproduksjoner September

Å, kunne jeg bare få se deg en gang til... Clara Wieck var virtuos pianistinne, Robert Schumann fremadstormende komponist. På tross av motstand fra hennes far, gifter de seg.

Samarbeidsproduksjon med Trondheim kammermusikkfestival Premiere 24. september 2022

Clara må legge karrieren til side; hun forstyrrer Roberts komponering. Barna kommer tett, 8 barn på 10 år. Robert kjemper med stadig større psykiske problemer. Forestillingen skildrer begynnelsen og slutten på et ekteskap. Med Clara og Robert Schumanns vakreste musikk. Medvirkende: Wenche Strømdahl og Hallbjørn Rønning. Musikere: Marianne Thorsen, fiolin. Julia Neher, bratsj. Alpaca Ensemble.

Hallbjørn Rønning

Wenche Strømdahl


April

Kupp en klassiker: Faust Å kuppe en klassiker vil si å under­ søke, leke og gjøre sin egen tolkning av et valgt teaterstykke.

Samarbeidsproduksjon med Trondheim kulturskole Premiere i Teaterkjelleren 23. april 2022

Når kulturskolens teaterelever kupper Faust er det fordi vi ønsker å sette stykkets tema inn i en aktuell tidsramme. Denne klassiske legenden ble skrevet som en serie skuespill av tyskeren Johann Wolfgang von Goethe. Den ferdige versjonen ble utgitt i 1808. Hvorfor angår dette dagens ungdommer? Stykket handler om den lærde herr Henrik Faust som inngår en pakt med djevelens sendebud Mefistofeles. Faust går med på å gi bort sin sjel, for å få det han ønsker seg mest. Vi har satt oss fore å undersøke hva som skjer når den unge Faust inngår en slik avtale? Hvilke krefter er det da som utspiller seg og hvordan kan vi gjenkjenne dem? Hvilke valg utspiller seg? Henrik Faust opplever situasjoner som han normalt ikke ville ha erfart. Mefistofeles påvirker Faust og tvinger han ut i komplekse situasjoner og skaper vanskelige valg. Medvirkende: Ameli Stiklestad Holmen, Embla Haslund Solheim, Emil Aagård Hårsaker, Erik Sand Angelsen, Eyvor Bell, Jesper Sundnes Brå, Karen Marie Stavli, Njål Skjellnes, Ragnhild Moe, Sofia Gaia Mueller. Regi/ produsent: Kristin Nordstrøm. Koreografi/Kostymer: Svetlana Stokke. Regimentor: Kjersti Haugen. Lys/lyd: Daniel Tuck. Produsent Trondheim kulturskole: Susanne Rasmussen. Workshops, idéer/forslag til scener: Cirka Teater v/ Anne Marit Sæther og Espen Dekko.

37


Gjestespill Februar

Land ingen har sett

Foto: Bernt Kulseth

Konsertforestilling basert på Edvard Hoems slektskrønike

Spilles i Theatercaféen 12. februar 2022

Mars

Elisabeth Matheson og Øivind Farmen har hentet tekster fra alle fire bindene i Hoems kritikerroste slektskrønike fra utvand­ ringen til Amerika på slutten av 1800-tallet: Slåttekar i himmelen, Bror din på prærien, Land ingen har sett og Liv andre har levd, og lydlagt dem med norsk og amerikansk folkemusikk, men også nyere originalskrevet musikk. I forestillingen følger vi Eilert Knudsons liv fra han som seksten­åring forlater familien i Norge og gir seg alene ut i det fremmede. Hoems skildring av håpet om et bedre liv og kampen for å slå rot i det nye landet gjør oss i stand til å forstå dem som i dag søker et bedre liv hos oss. Til slutt sitter Eilert igjen med spørsmålet: Gjorde jeg rett? Ble livet bedre? Det er et eksisten­ sielt spørsmål vi kan kjenne oss igjen i, selv om vi ikke har flyttet på oss.

To må man være En leken hyllest til Gerd og Otto Nielsen «Livet er noe fint du bare har til låns. Stell best mulig med det», sa Otto Nielsen i et av sine siste intervjuer.

Gjestespill i Theatercaféen 10.–12. mars 2022 Forestillingen er laget i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken.

38

To unge mennesker vil ut og erobre verden. Vi har dette ene livet. Hva kan vi fylle det med – for oss selv, for hverandre? Hva kan vi gi av oss selv? Denne forestillingen hyller kreativi­ teten, lekenheten og menneskets gode skaperevner. Fra repertoaret til Gerd og Otto får vi høre kjente og kjære sanger i ny drakt, samtidig som det er plass til en del ukjente perler. Av: Tor Ivar Hagen og Martha Standal. Regi/manus: Tor Ivar Hagen. Medvirkende: Martha Standal og Ståle Kvarme Tørring. Musikere: Vegard Lien Bjerkan, Morten Berger Stai og Ove Bjørken.


På trondelagteater.no finner du detaljert spilleplan og mer informasjon om alle våre gjestespill

Mai

Rode Emma

av Jens Bjørneboe

Nå har du sjansen til å bli kjent med et ukjent stykke dramatikk av Jens Bjørneboe.

Gjestespill fra Grusomhetens Teater Spilles på Gamle Scene 12.–14. mai 2022

Foto: Marie Wien Lodsby/Grusomhetens Teater

Manuskriptet ble ikke tillatt utgitt av Bjørneboes familie, men nå har Grusomhetens Teater fått tillatelse til å endelig sette det i scene.

En forestilling som i følge Aftenposten er et lykketreff av et møte mellom regissør og dramatiker. Dette er en overraskende aktuell tekst som viser arbeiderbevegelsens og ytringsfrihetens posisjon i det raskt voksende kapitalistiske Amerika på begynnelsen av 1900-tallet. Anarkisten Emma Goldman ble forfulgt, arrestert og siden utvist for sine taler som samlet tusenvis av mennesker. Bjørneboe har satt sammen et stykke som i Bertolt Brecht-tradisjon har effektive, til tider komiske og groteske tablåer. Rolle­ galleriet består av over 40 karakterer. Regi: Lars Øyno. Medvirkende: Gaute Næsheim, Live Noven, Hanne Dieserud, Lars Brunborg, Miguel Dobrode­ nka Steinsland og Filip Stav.

39


Teaterskolen for barn

Flere av barna fra teaterskolen er med i Trøndelag Teaters Mio, min Mio.

Oppstart for teater­skolens vinter­semester er 12. januar. Undervisningssted er dansesalen på

Instruktører med kompetanse innenfor skuespiller­ kunst, regi, bevegelse, dans, sang, joik, stemmebruk, dramaturgi med mer, gir barna grunnleggende kunn­skaper om teater og scenekunst. Her møter barna andre barn og lærer seg ansvar og gruppe­arbeid. Flere av barna fra teaterskolen er med i Trøndelag Teaters Mio, min Mio, og i høst deltok også noen i Rosendal Teaters Working With Children.

Heimdal vgs. Hovedlærere er Samer Zarka og Roula Lymniati. Prosjekt­ leder er Per Ananiassen. Påmelding:

Kurset er meget populært, og vi søker flere barn som er interessert i å lære om teater. Barn med minoritetsbakgrunn opp­fordres til å melde seg på. Det er begrenset antall plasser, men vi opererer med venteliste for dem som ikke får plass i første opptak.

samer.zarka@trondelag-teater.no

Det er ingen søknadsfrist og tilbudet er gratis. Vi prioriterer barn fra kjerneområdet for skolene Saupstad, Kolstad, Huseby, Kat­ tem og Heimdal, men barn som bor i andre bydeler kan også søke.

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Våren 2021 startet Trøndelag Teater teaterskole for barn i området Saupstad-Heimdal. Hensikten er å styrke kunstkompetansen hos barn og gi dem et meningsfylt aktivitetstilbud som både er lære­ rikt og morsomt.


Teatergata

Foto: Bengt Wanselius

Er et samlingspunkt, hvor man kan stikke innom og få seg en kopp kaffe. Oppleve nye og spennende arrangementer som er både for store og små. Kafeen er åpen fra mandag til lørdag, og hvis du kanskje støter på sang eller en debatt, så er det bare stige på. Arrangementer annonseres fort­ løpende på teatrets nettsider: –– Lesninger –– Debatter –– Førsnakk –– Improteater –– Konserter –– Lørdagsunderholdning –– Barneaktiviteter –– Quiz –– Bar og kafé

Søstrene Grethe og Kristin fra «Sansen for smak» er spesielt kjent for sine høye og velsmakende smørbrød. De byr også på en velfylt kafédisk med bakverk, kaker og drikke for en­hver smak. Velkommen, både som publikummer og kafégjest. Mandag–fredag, kl. 17.00–22.00 Lørdag, kl. 13.00–22.00

Foto: Vinn Vinn Reklame AS

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

For bordbestilling og menymuligheter: 938 64 917 post@sansenforsmak.no


↘ Teaterkort For deg som vil gå ofte i teatret. Ditt personlige teaterkort gir deg billetter til sterkt reduserte priser på inntil 6 av våre forestillinger. –– Ordinær pris kr 480 pr kort –– Honnør kr 275 pr kort Teaterkortet gjelder egenproduserte forestillinger i hele 2022. Teaterkortet kan både kjøpes og benyttes på nett: trondelagteater.no/ gavekort-teaterkort

↘ Teaterkort Ung For deg mellom 13–26 år. Teaterkortet er gratis og gir deg billetter til våre forestillinger til sterkt reduserte priser. Registrer deg gratis på trondelag-teater.no/ gavekort-teaterkort for å motta ditt digitale Teaterkort Ung. Kortet kan så benyttes til kjøp av billetter på våre nettsider.

↘ Gavekort En perfekt gave til teaterinteresserte.

42

Allis sønn

Foto: XXX Ole Ekker

Trøndelag Teater tilbyr digi­tale gavekort, som sendes til deg på e-post umiddelbart etter kjøp. Du kan både kjøpe og benytte gavekortet i vår nettbutikk. Et gavekort hos Trøn­delag Teater er gyldig i ett år, og du bestemmer selv beløpet.


Foto: XXX Ole Ekker

↘ Praktisk informasjon

Arrangement, kurs og konferanser sammen med en god teater­ opplevelse. Vi kan tilby bedriftskunder kurs- og konferanse­rom. Lunsj og middag kan serveres av Sansen for smak. For mere informasjon og tilbud kontakt Bente Dyrseth på telefon 911 39 381 eller e-post bente.dyrseth@trondelagteater.no Servering i pausen Henvend deg i baren før forestilling – så slipper du kø i pausen. For mer informasjon om meny og servering, ta kontakt på telefon 938 64 917 eller e-post post@sansenforsmak.no Bli teaterkontakt på din arbeidsplass Hvis du vil bli teaterkontakt på din arbeidsplass og motta info­r­masjon om teatrets forestillinger og tilbud om billetter, så kan du registrere deg på trondelagteater.no. På denne måten får du og dine kolleger info­r-­­­ ­ma­sjon om hva som skjer på teatret. Nedsatt funksjonsevne Vi har teleslynge for hørselshemmede på Hovedscenen, Gamle Scene og Studioscenen. Systemet krever at du går til billettluka og låner et anheng/ «smykke» før du går inn på forestilling. Ta gjerne kontakt med en av våre teater­verter når du kommer til teatret dersom du lurer på noe. Vi har plasser spesielt tilpasset for rullestol. Disse plassene kan kun reserveres i vår billettluke eller på telefon. Gi beskjed ved billettbestilling og henvend deg til våre teaterverter når du kommer til teatret. Ledsagerbevis Trøndelag Teater aksepterer ledsagerbevis. Innehaveren av beviset betaler vanlig billettpris.

Ansvarlig utgiver: Elisabeth Egseth Hansen Tekstredaksjon: Per Ananiassen, Frida Holsten Gullestad, Elisabeth Egseth Hansen, Kristoffer Spender, Mina Stokke og Samer Zarka Design: Tank Design Trondheim Trykk: Ålgård Offset Ill. forside: Ashkan Honarvar Foto skuespillerportretter: Terje Visnes

43

43


↘ Her kjoper du teaterbilletter: trondelagteater.no 73 80 50 00

Kontakt oss: Sentralbord: 73 80 51 00 Besøksadresse: Trøndelag Teater Prinsens gt. 18–20 7012 Trondheim Postadresse: Postboks 3549 Hospitalsløkkan 7419 Trondheim

facebook.com/trondelagteater @TrondelagTeater