HOVEDPROGRAM

HOVEDPROGRAM Årets hovedprogram består, foruten åpnings- og avslutningsfilm, av 30 godbiter fra den vide verden. Filmene kommer fra 20 forskjellige land med et lite tyngdepunkt på Japan, Frankrike, Russland og USA. 18 filmer kommer fra Europa, hvorav 3 fra nye nasjoner i Øst-Europa. Asia er representert med 7, Amerika med 3 og Australia med 2. Skulle man føle behov for drypp av internasjonale opplevelser er det bare å stille seg i kø!

FROSSET HJERTE

REGISSØR

Stig Andersen er født i 1946 og har utdannelse fra Universitet i Oslo. Siden 1979 har han vært ansatt i NRKs dokumentaravdeling og leder for dokumentaravdelingen i NRK2 under opprettelsen av kanalen. Frosset hjerte er hans debut som spillefilmregissør.

Kenny Sanders er født i New York og har studert film ved New York University. Han levde og jobbet i København på 80-tallet og har deltatt på manus, produksjonssiden og som regiassistent på en rekke skandinaviske og norske filmer.

Filmografi:

Frosset hjerte (1997)

Norge 1999

Regi: Stig Andersen og Kenny Sanders Manus: Stig Andersen og Kenny Sanders Stemmer: Bjørn Floberg, Sidsel Endresen, Espen Skjønberg, Terje Strømdal, Thomas Seltzer, Bjarte Hjelmeland Lengde: 1t. 30 min. Norsk distribusjon: Europafilm Telefon: 22 83 42 90 Telefaks: 22 83 41 51

Roald Amundsen (1872-1928) er tidenes største polarforsker. Han er den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen (1903-1906) og førstemann på Sydpolen (1911). Antakelig er han også den første til å plante flagget på Nordpolen (1926). For å nå sine mål sviker han kvinner og forråder sin egen bror. Roald Amundsens private dagbok er formet som brev til kvinnen han elsker mest. Brevene sendes aldri, men «Kiss» Bennett og polfareren har telepatisk, trådløs kontakt. «Di siste aftener har jei ropt på nymånen & sent dei 1000 kjærlie ønsker. Jeg elsker dei Kissemor. Hele mit liv ær dei.» Forholdet er skjult for samtiden. Som de andre kvinnene i hans liv, er også hun gift og vanskelig å erobre. Roald Amundsens høyeste ønske er ikke å oppdage verden, men at verden skal oppdage og elske ham.

This film about Roald Amundsen, the most well-known Arctic explorer, is almost exclusively constructed of archive footage, much of which is previously unseen. A story about love and deception, about a man whose greatest wish was not to discover the world, but that the world would discover - and love - him.

23

Tyskland 1998

Regi: Hans-Christian Schmid

Manus: Hans-Christian Schmid, Michael Gutman Med: August Diehl, Fabian Busch, Dieter Landuris, Jan-Gregor Kremp

Lengde: 1t. 33 min. Rettigheter: Bavaria Film International, München

Telefon: +49 89 64 99 31 79

Telefaks: +49 89 64 99 37 20

1986: i en tid med økende forvirring og ustabilitet ser den 19-årige data-hackeren Karl Koch med frustrasjon på sin kaotiske tilværelse. Fascinert og inspirert av den fiktive opprøreren Hagbard Celine fra kult-romanen «Illuminatus» starter Karl sin søken etter de underliggende årsakssammenhengene for politiske mekanismer. I sin søken oppdager han ting som får han til å tro på en verdensomspennende konspirasjon. Tallet 23 dukker opp over alt. Da Olof Palme blir drept kl. 23.23 er Karl overbevist om at «Illuminatenes» verdensomspennende konspirasjon står bak. Karl og kameraten David vikler seg stadig lenger inn i et nettverk av paranoide forestillinger og et stadig økende kokainforbruk. Filmen er løselig basert på en faktisk episode som ble presentert i Spiegel på slutten av 80-tallet. Den er bygd opp som en mystisk thriller hvor den klaustrofobiske og paranoide stemningen preger hvert enkelt bilde. Ingen ting er som det synes!

1986: In a time of increasing confusion and instability, 19-year-old computer hacker Karl Koch sees his world in disorder. Fascinated and inspired by the fictitious rebel Hagbard Celine from the cult novel «Illuminatus», the sensitive young man embarks upon a search for the underlying reasons of political mechanisms and discovers things which make him believe in a worldwide conspiracy. A mystical thriller, based on true events. Nothing is as it seems. REGISSØR

Hans-Christian Schmid ble født i Altötting i 1965. Etter endt ut-dannelse fra «Munich Academy of Television and Film» (HFF) fikk han et stipend for å jobbe med Drehbuchwerkstatt München, og han var en periode utvekslings-student ved University of Southern California i Los Angeles. Etter flere kortfilmer, dokumentarer og fjernsynsproduksjoner debuterte han som regissør i spillefilm-formatet i 1996.

Filmografi:

Nach fünf im Urwald (1996) 23 (1998)

Regi: Rolf de Heer Manus: Heather Rose, Rolf de Heer, Frederick Stahl Med: Heather Rose, Joey Kennedy, John Brumpton, Rena Owen, Phil Macpherson Lengde: 1t. 42 min. Rettigheter: Intra Films, Roma Telefon: +390 6 8077 137 Telefaks: +390 6 8076 156

REGISSØR

Rolf de Heer er født i 1954. Han begynte sin karriere i australsk TV i 1970. Han begynte på den australske film- skolen i 1977. Etter endt utdannelse i 1980 har han jobbet freelance med manus, produksjon og regi både i TV, kortfilm og dokumentar. Hans regidebut var barne-filmen Tail of a Tiger i 1984, mens det inter-nasjonale gjennom-bruddet kom med Bad Boy Bubby 1993, som ble vist her i Tromsø i 1994. Husker du scenen i Rolf de Heers Bad Boy Bubby der Bubby møter en kvinne i rullestol sterkt rammet av celebral parese? Denne kvinnen opplevde innspillingen av filmen så sterkt at hun begynte å skrive på et filmmanus. Etter mange års hardt arbeid overtalte hun Rolf de Heer til å se på manuset. Han bidro med enkle små justeringer og lot seg overtale til å regissere filmen. Heather Rose heter den ambisiøse og viljesterke kvinnen som har skrevet manuset og selv spiller hovedrollen, en prestasjon det er vanskelig å forstå slitet bak, men lett å beundre. Filmen beveger seg ut i et følsomt og usikkert landskap hvor mange farer lurer. Slike filmer kan lett bli alt for sentimentale og spille på tilskuerens medfølelse, men Rolf de Heer styrer rutinert unna alle fallgruber og vi presenteres for en gripende, morsom og alvorlig historie. Tilskueren settes på prøve, – og belønnes!

Rolf de Heer goes where other filmmakers fear to tread. Dance me to my song leads a reluctant audience into the world of a woman with severe celebral palsy in a difficult but ultimately lifeaffirming and often humorous film. Heather Rose stars as Julia in a dramatic fiction, inspired by her own feelings as a disabled woman.

Filmografi:

Tail of the Tiger (1984) Incident at Raven’s Gate (1988) Dingo (1990) Bad Boy Bubby (1993) The Quiet Room (1996) Dance me to my song (1998)

DEN ADOPTERTE SØNNEN Beshkempir

Regi: Aktan Abdikalikov

Manus: Aktan Abdikalikov, Avtandil Adikulov, Marat Sarulu Med: Mirlan Abdikalov, Albina Imasheva, Adir Abilkassimov

Lengde: 1t. 21 min Rettigheter: Celluloid Dreams, Paris

Telefon: +33 1 49 70 03 70

Telefaks: +33 1 49 70 03 71

Azate er en ung tenåring som lever og leker sammen med sine kamerater i landsbyen. De fordriver dagene med å gjøre fantestreker, og kveldene med å gå på utekino på torget. Livet er sterkt preget av den gryende seksualiteten. Et barn født inn i en stor familie i Kirgisia kan i følge gammel tradisjon bli forært et barnløst ektepar. Slik er Azate kommet til de han trodde var hans egne foreldre, og når han får vite dette blir hele hans verden snudd opp ned. Den adopterte sønnen handler like mye om en hel kultur som om denne ene gutten. Som i ethvert møte med en ukjent kultur opplever vi at det kjente gjemmer seg i det ukjente, det universelle i det spesifikke, og at kulturens sjel gjemmer seg i de små gestene så vel som i de store ritualene. Filmen er nydelig fotografert i svart-hvit med enkelte fargeinnslag, og den pulserer med den kirgisiske landsbyens rytmer, ritualer og lyder.

A beautifully poignant tale of a young boy who has been brought up as an adopted son. Supremely subtle, The Adopted Son is a celebration of local and regional idiosyncrasies, showing us both what is different and what is similar in a foreign culture.

Kirgisia/Frankrike 1998

REGISSØR

Aktan Abdikalikov, født 1957 i Kountalouou, Kirgisia, begynte som set designer etter endt utdannelse på Kirgisia Kunstskole. Han har jobbet som produsent på flere kort- og spillefilmer, og han har vunnet priser for sin korte dokumentarfilm A Dog was Running. Dette er hans første spillefilm. Hovedrollen i Den adopterte sønnen er spilt av hans egen sønn.

Filmografi:

Den adopterte sønnen (1998)

Regi: Igor Sterk

Manus: Matjaz Pograjc, Igor Sterk Med: Gregor Bakovic, Barbara Cerar, Lojze Rozman,Andrej Rozman-Roza, Peter Musevski, Marko Mandic

Lengde: 1t. 15 min. Rettigheter: A.A.C Productions, Ljubljana

Telefon: +386 61 1592 000

Telefaks: +386 61 1306 250

REGISSØR

Igor Sterk er født i 1968. Han har studert på Ljubljanas Teaterog filmskole. Han debuterte med den premierte kortfilmen Razglednice i 1991, og Ekspress, ekspress er hans regidebut i spillefilmformat.

Filmografi:

Razglednice (1991) Ekspress, ekspress (1997) Når hans far dør hopper hovedpersonen på et tog og starter en reise på måfå. Han kjøper billett fra stasjon til stasjon, til konduktørens fortvilelse, og lar det skje som skjer. Han treffer andre merkelige passasjerer, blant annet en vakker jente som han etter hvert får et spesielt forhold til. Dette er en underfundig, varm og morsom film, en kjærlighetshistorie på et tog, fortalt i et poetisk billedspråk nesten uten dialog. Regissøren sier at det var en utfordring å lage en kjærlighetsfilm hvor skjønnheten i forholdet begynner når de elskende innser at de ikke trenger ord for å utvikle kjærligheten. Filmens hovedpersoner har ingen navn. Det hele er en enkel saga presentert på en ren og uskyldig måte slik barna ser verden. Den er helt enkelt naiv i positiv forstand. En lun, morsom og en aning surrealistisk film om søt kjærlighet, tog og fotball!

Following the death of his father, the main character of the film jumps on a train and goes on the road of no return. Not certain where he really wants to go, he buys tickets from one stop to another. Among a variety of passengers he meets a girl with whom he becomes close in an unusual way. The film is a love story inextricably linked to a train trip and is based on a poetic pictorial language with almost no dialogue.

Regi: Wim Wenders

Manus: Nicholas Klein, Wim Wenders Med: Gabriel Byrne, Bill Pullman, Andie MacDowell, Pruitt Taylor Vince, Udo Kier, Samuel Fuller

Lengde: 2t. 00 min. Rettigheter: Arthaus, Oslo

Telefon: 22 47 46 85

Telefaks: 22 47 46 92

Mike Max (Bill Pullman) er en meget suksessrik Hollywoodprodusent, hvis varemerke er voldsomme og blodige thrillere som tiltrekker og forfører et stort publikum. Fra sin behagelige, tilbaketrukne og luksuriøse Malibu-residens ved Stillehavet, ser han gjennom dagens opptak på sin bærbare PC, mens han løser alle problemer pr. mobiltelefon. Ray Bering (Gabriel Byrne) holder til i et observatorie plassert høyt over byen, hvor han jobber med et topphemmelig prosjekt: Et datastyrt overvåkingssystem med videokamera plassert over hele LA-området. Målet er å ha total kontroll over kriminelle handlinger omtrent før de skjer. Mike Max blir plutselig borte, Ray Bering opplever at han selv er overvåket, og framtidsvisjonen blir nåtidsparanoia. The End of Violence handler først og fremst om å tolke bilder, da spesielt bilder som er formidlet via skjerm. I enda større grad er det en film om en by, som så mange av Wim Wenders’ filmer. Los Angeles har sjelden blitt så vakkert fotografert.

A successful Hollywood producer, with a career built on high-concept action movies, is abducted. A NASA-scientist turned surveillance specialist observes this on one of many screens designed to provide perfect crime control. An intensely paranoid detective story set in the not-too-distant future in the world’s most well-known and most misunderstood city. REGISSØR

Wim Wenders, Europas mest kjente regissør, som samtidig er den mest amerikansk-orienterte, har laget film siden tidlig på 70-tallet. Han var representert på den første Tromsø internasjonale filmfestival med filmen Notebook on Cities and Clothes.

Utvalgt filmografi:

Der amerikanische freund/Med døden som innsats (1997) Paris, Texas (1984) Himmelen over Berlin (1987) Til verdens ende (1989) Langt borte, så nære (1993) Lisbon Story (1995) The End of Violence (1997)

ETTER LIVET After Life

Regi: Hirokazu Kore-Eda

Manus: Hirokazu Kore-Eda Med: Arata, Erika Oda, Susumu Terajima, Sadao Abe, Kazuko Shirakawa

Lengde: 1t. 58 min. Rettigheter: Celluloid Dreams, Paris

Telefon: +33 1 49 70 03 70

Telefaks: +33 1 49 70 03 71

REGISSØR

Hirokazu Kore-Eda er født i 1962. Etter universitetsutdannelse begynte han å jobbe for TV. Nylig fikk hans syvende dokumentar-film den mest prestisjetunge japanske TV-prisen. Kore-Eda fikk internasjonal oppmerksomhet med sin første spillefilm Maborisi/Illusjoner etter Venezia-festivalen i 1995. Filmen turnerte mer enn 50 filmfestivaler verden over (Tromsø i 1996) og vant første-prisen i Vancouver og Chicago. Kore-Eda har i hele sin karriere jobbet med temaer knyttet til livet og døden, så også med sin andre spillefilm Etter livet. Et sted mellom himmelen og jorden ønskes de nylig avdøde velkommen av uniformert personell som skal hjelpe dem til å finne et øyeblikk av ren glede fra sine liv. Hver enkelt skal finne et slikt øyeblikk og det skal arkiveres på film før de kan passere videre inn i himmelriket. De har akkurat en uke på seg til å utkrystalisere sitt personlige øyeblikk av lykke. De avdøde møter hver sin ledsager for å diskutere sine liv, noen med hastverk, noen er forvirret. Hver kveld samles personalet på ventestasjonen for å diskutere sine klienter, spesielt de som står i fare for aldri å finne sitt øyeblikk. Til slutt, når alle intervjuene må avsluttes fordi uken er omme, samles de utvalgte øyeblikkene for å bli gjenskapt og filmet: det første stevnemøtet, lukten av blomster, den siste sigaretten!

At a way-station. Somewhere between Heaven and Earth, the newlydeceased are greeted by guides who will help them sift through their memories to find a defining moment of life. Each of the dead must choose a single memory to be archived on film and then taken along as they pass into heaven. This grave, beautifully-crafted film reveals the surprising and ambiguous consequences of human recollection.

FISKER I AUGUST Mizu no naka no hachigatsu

Regi: Yoichiro Takahashi

Manus: Masato Kato Med: Kenji Mizuhashi, Ayumi Ito, Yoshiki Sekino, Ren Osugi

Lengde: 1t. 30 min. Rettigheter: Celluloid Dreams, Paris

Telefon: + 33 1 49 70 03 70

Telefaks: + 33 1 49 70 03 71

Kenji er med på skolens svømmelag og han er forelsket i klassevenninnen Reiko. Kenji opplever tidenes nedtur når Reiko forteller at hun er tiltrukket av Arai, lagets stjerne. Reiko ber Kenji om hjelp for å komme i kontakt med Arai. Kenji skjuler sine egne følelser og aksepterer situasjonen. Men Arai skjønner at Kenji selv er interessert i Reiko og tilbyr seg å hjelpe til for å spleise dem sammen. Så en dag ber Reiko med seg Kenji ut, men når han kommer til det avtalte stedet oppdager han at Arai også har kommet. Dette får Kenjis konkurranseinnstinkt til å våkne og de to guttene ender opp med å slåss om kvinnen som står imellom dem.

Kenji is a member of his high school swimming team. He has a crush on his classmate, Reiko, but is in for a big let-down when she tells him she fancies Arai, the star of the team. Reiko asks Kenki to act as a gobetween, to which, hiding his own feelings, he agrees. But Arai guesses that Kenji is himself in love with Reiko, and he offers to bring them together. REGISSØR

Yoichiro Takahashi er født i 1963. Etter universitetsutdannelse begynte han å jobbe for TV-selskapet NHK med dokumentarstoff. Senere flyttet han over til dramaavdelingen, og Fisker i august er hans debutfilm som spillefilmregissør.

Filmografi:

Fisker i august (1997)

Regi: Aleksandar Popovski & Darko Mitrevski Manus: Aleksandar Popovski & Darko Mitrevski Med: Lazar Ristovski, Nikola Ristanovski, Vlado Jovanovski, Sofija Kunovska Lengde: 1t. 27 min. Rettigheter: Igor Alexander Nola, Skopje Telefon og telefaks: +389 91 13 11 87

REGISSØRER

Darko Mitrevski (1971) og Aleksandar Popovski (1969) er utdannet fra Faculty of Drama Arts i Skopje. De har jobbet sammen i ti år som journalister, tegneserie-skapere og i film-produksjon. De har hatt en rekke jobber som regiassistenter bl.a. på filmen Gipsy Magic som vi viste under fjorårets festival og på scenene fra Balkan i Mimi Leders Fredsmegleren.

Filmografi:

Light gray (1993) Good-bye, 20th Century! (1998) Makedonia på Balkan i 2019. I en post-apokalyptisk og ødelagt sivilisasjon, finner vi små grupper mennesker på vandring. Kuzman, vår nihilistiske helt, har fått skylden for at alle barna i stammen døde. Ved en rituell henrettelse viser det seg at Kuzman er blitt udødelig, og han lærer at den eneste måten for han å dø en naturlig død på er å gå til sengs med sin egen søster. Filmens finale er nyttårsaften i 1999 hvor julenissen forteller den svært unge Kuzman en romantisk historie om det århundre som snart skal begynne. Men Kuzman tror ikke på julenissen, hvorpå nissens sanne ansikt kommer for en dag! Filmen er en kynisk, pessimistisk og beksvart komedie. Utryggheten, volden og samfunnets oppløsning er grunnleggende ubehagelige elementer som lurer i bakgrunnen, slik vi har sett fra så mange filmer fra Balkan de seneste årene.

In 2019, after the global destruction and descent into savagery, the immortal Kuzman, overburdened by the sin of incestous love, tries to discover his destiny in order to learn how to die. As he enters the whirling cycles of time, throwing us back and forth in them by means of variety of movie styles, we discover the blasphemy of our century, that is to close its circle by the rage of the merry 1999 Santa Claus, engulfing us all into oblivion.

Regi: Andrey Slabakoff

Manus: Andrey Slabakoff Med: Ernestina Chinova, Naoum Chopov, Julia Ognianova

Lengde: 1t. 50 min. Rettigheter: Sofia Film PLC, Sofia

Telefon: +359 2 835 759

Telefaks: +359 2 833 707

En svart/hvitt fabel med burleske, surrealistiske og ikke minst kafkaeske overtoner. En dag i livet til Helena, som jobber på Wagner-fabrikken, og endelig er blitt tildelt et sted å bo. Som et ekko fra fortiden, er det i dette ikke-tidsbestemte miljøet bare arbeidet som gir grunnlag for eksistens, og et sted å bo er som en fjern drøm for de fleste. Alt er underlagt systemet, men i leilighetskomplekset herjer anarkiet i arbeidernes frisone og fritid. Helena opplever hvordan hvert individ eller familie verner om sin frihet i frisonen, hvordan de hver for seg bygger opp sin egen aparte verden, og lever i den på egne premisser. Helena møter mange nye verdener, mange nye «rom», i løpet av sin vandring på jakt etter et stykke brød. Det gir henne kostbare erfaringer, i den grad erfaringer måles etter en fysisk verdiskala.

A day in the life of a woman at work. When Helena finally gets her own place, she discovers an anarchist side of the workers’ world. Her experiences make a serious mark on her body as well as her soul. A burlesque fable in the spirit of Kafka. REGISSØR

Andrey Slabakov spillefilmdebuterer med denne tilsynelatende svarte øst-europeiske fabelen, etter filmutdannelse i Bulgaria, arbeid for en italiensk TV-stasjon og et knippe kort- og dokumentarfilmer. Wagner er en film som strutter av referanser til film, litteratur og billedkunst.

Filmografi:

Wagner (1998)

HOTELL KAKTUS Motel Seoninjang

REGISSØR

Park Ki-Yong er født i 1961. Etter utdannelse fra Seoul Institute for the Arts og Korean Academy of Film Arts har han jobbet som regiassistent for TV-reklamer, dokumentar og spillefilmer. Samt produsent for Park Kwang-Sus To the Starry Island som også har vært vist på norske kinoer. Hotell Kaktus er hans spillefilmdebut.

Filmografi:

Hotell Kaktus Regi: Park Ki-Yong

Manus: Park Ki-Yong, Bong Joon-Ho Med: Jin Hee-Kyung, Jung Woo-Sung, Kim Seung-Kyun, Han Woong-Soo

Lengde: 1t. 31 min. Rettigheter: Fortissimo Film Sales, Amsterdam

Telefon: +31 20 627 32 15

Telefaks: +31 20 626 11 55

«Hvorfor et hotellrom? Jeg har lenge ønsket å lage en film i et rom med få mennesker. Mye kan skje på et hotellrom, i hvert fall på et kjærlighetshotell. Et par kan starte et forhold, et forhold kan avsluttes, eller man kan komme sammen igjen etter en adskillelse. Dette kan selvsagt skje også på andre steder, men det som fascinerer er hotellrommets totale frihet – en privat sfære langt unna all offentlighet. Hvorfor en kjærlighetshistorie i fire deler? Det er fire stadier i et forhold filmen skildrer - start, slutt, lengsel, gjenforening. Når dette gjøres med fire forskjellige par, gis det mer rom for å kunne tenke seg karakterenes liv og forhold til hverandre før de entrer rommet, og etter de forlater det. For meg er det som ikke vises og ikke sies i hver episode like viktig som det som blir vist og det som blir sagt.» (Park Ki-Yong)

«For a long time I have wanted to make a film in a single space with just a few people. Many things can happen in a hotel room, especially if it’s a love hotel. The four stages in relationships, which the four couples go through in the film, is starting, ending, yearning and reuniting. To me, what is not shown and not said in each episode is as important as the things which are shown and said». (Park Ki-Yong)

HVORDAN DE LO Così Ridevano

Regi: Gianni Amelio

Manus: Gianni Amelio Med: Enrico Lo Verso, Francesco Giuffrida, Faabrizio Gifuni, Rosaria Daanzé

Lengde: 2t. 04 min. Rettigheter: Summit Entertainment, Los Angeles

Telefon: +1 310 309 8400

Telefaks: +1 310 828 4132

Med denne filmen stakk Gianni Amelio av med gulløven på hjemmebane i Venezia på høstparten i fjor. Vi følger to sicilianske brødre fra det fattige Sør-Italia og deres kamp for å lykkes som «innvandrere» i Torino i det rike Nord-Italia. Filmen er strukturert rundt seks vilkårlige dager fra hvert av de seks årene fra 1958 til 1964. Hvert kapittel har sin egen tittel: Arrivals, Betrayal, Money, Letters, Blood og Families. Den eldste broren har store planer for den yngre, talentfulle og skoleflinke. Han sliter livet av seg for å sikre brorens skolegang. Prosjektet viser seg etter hvert å være mer komplekst enn noen av brødrene kunne forutsi, og utviklingen blir urovekkende. Ingen av brødrene er i stand til å skjønne intensiteten i den andres broderkjærlighet. De vel- menende handlingene florerer, men de får ofte utilsiktede og katastrofale følger.

Six years, 1958 to 1964, in the lives of two sicilian brothers who migrated to Turin. Six days taken at random from each of the six years. Giovanni, the elder brother, is illiterate and wants his younger brother, Pietro, to become a primary school teacher. The project turns out to be complex, and the outcome disturbing. REGISSØR

Amelio er født i 1945 og har sin filmatiske bakgrunn som skribent i «Giovane critica», en rekke jobber som regiassistent og manusarbeid. Han debuterte i spille-filmformat i 1970, men jobbet siden mye for TV før han fikk et brakende come-back med Åpne dører, som ble vist på den 2. internasjonale film-festivalen i Tromsø i 1992.

Filmografi:

La fine del gioco (1970) Colpire al cuore, (1982) Porte aperte/Åpne dører (1990) Il ladro di bambini/Barnetyven (1992) Lamerica (1994) Cosi ridevano (1998)