Opera i tre akter av Christoph Willibald Gluck
www.tso.no
Opera i tre akter av Christoph Willibald Gluck Tekst av Raniero da Calzabigi. Premiere i italiensk versjon p책 Burgtheater i Wien i oktober 1762, i revidert fransk versjon p책 Operaen i Paris i august 1774. Varighet ca. 80 minutter Synges p책 italiensk. Tekstet p책 norsk KIMEN KULTURHUS TIRSDAG 4. OG ONSDAG 5. JUNI 2019 KL . 19.00
I rollene
Kunstnerisk team
orfeus Morten Grove Frandsen
musikalsk leder Olaf Boman
evrydike Klara Ek
regi Tine Topsøe
amor Karen Mathilde Heier Hovd
scenografi og kostyme Monika Diensthuber
hades Fredrik Johansen Bjørk
konsertmester Henry Tong
trondheim vokalensemble
4
Kjære publikum! Siden Monteverdi i 1607 skrev det som regnes som operakunstens første verk, Orfeo, har myten om Orfeus vært et symbol på den dramatiske musikken. Myten forteller om sangeren Orfeus, som sørger over tapet av sin elskede Evrydike. Hans kjærlighet og musikalitet er imidlertid så dypfølt og så sterk at det lykkes ham med sin sang og gjenforenes med sin Evrydike. Musikkens makt får her styrke som en naurkraft, og denne oppfattningen gjorde, og gjør stadig, Orfeus-myten til et populært operaemne. VI er stolte av å presentere vår nye produksjon av Glucks: Orfeus og Evrydike. Tine Topsøe og Monika Diensthuber har skapt en forestilling som med enkle grep beskriver både kjærlighetens smerte og kraft, og dermed essensen av dette verket. Det unge sangerlaget består av den danske kontratenoren Morten Grove Frandsen, Klara Ek, svensk sopran med internasjonal suksess, og vår egen Karen Mathilde Heier Hovd i rollen som Amor. Trondheim Vokalensemble synger de mange korpartiene, og illuderer både furier og ånder, mens barokkeksperten Olaf Boman har det musikalske ansvaret. Myten om Orfeus er både tidløs og gåtefull, og den utfolder all den sorg, smerte og glede som et menneskeliv inneholder, og blir dermed også aktuell for oss i dag. Og tenk om det var slik at man som Orfeus, kunne synge så vakkert at det umulige ble mulig... God fonøyelse! Operasjef
Randi Stene 5
Orfeus og Evrydike Christoph Willibald Gluck (1714 - 88) skulle komme til å bli den mannen som reddet den seriøse operaen. I 1762 kom Glucks opera Orfeus og Eurydike. Det nye var blant annet at rollene ikke framstod som pappfigurer uten sjel, men mer som levende mennesker. Ytre effekter og underholdning sto i veien for samspillet mellom tekst og musikk. Det innholdstomme recitativo secco gikk han derfor helt bort fra. Alle resitativene hadde tonefølge av orkester. Det blir kalt recitativo accompagnato. På denne måten ble det mer sammenheng mellom den talenære sangen og ariene. Det siste grepet Gluck gjorde var at ouverturen ikke lenger ble stående som et løsrevet orkesterstykke uten sammenheng med selve operaen. Han brakte musikkdramatikken inn på et nytt spor. Gluck ville begrense musikken til dens sanne formål, å uttrykke tekstens poesi og å forsterke de dramatiske situasjonene, uten å ty til overflødige utbroderinger. Handlingen i Orfeus og Evrydike kan føres tilbake til de romerske dikterne Vergil og ikke minst Ovids tragiske verk Metamorfoser fra år 10 f.Kr; skjønt tragediens lykkelige utgang i operaen må ses som en innrømmelse til tidens smak. Premieren i Wien ble en suksess, men operaen ble likevel fort glemt. Først ved gjenoppførelsen i Paris i 1774 fikk operaen sitt gjennombrudd. Da hadde Gluck tilføyd et par orkesternummer, og omskrevet tittelpartiet Orfeus fra en kastrat til en tenor. I denne forestillingen er Orfeus en kontratenor, og vi ser også en skuespiller i rollen som Hades, den antikke greske guden for underverden eller dødsriket. Persongalleriet i Orfeus og Evrydike omfatter i utgangspunktet kun de to hovedpersonene samt rollen Amor. Men koret fungerer som en rolle i seg selv, og de viktige korscenene bidrar til å tegne Orfeus og Evrydikes i møtet med underverdenen og ytre krefter. Her er vi midt i den greske mytologien. Myten om Orfeus, som drar til underverdenen for å hente sin elskede Evrydike, handler om kjærligheten og musikkens overskridende kraft. Gluck illustrerer Orfeus’ 6
reise og hans møte med rasende furier og salige ånder, med en musikk uten effektmakeri, men som likevel vekker sterke følelser. Lyren var hans instrument, og når Orfeus sang så kunne han fortrolle alt fra ville dyr til bekker, steiner og trær. Den er ren og avbalansert musikk, med mørke og lys, enkelhet og patos i fullkommen likevekt. Orfeus og Evrydike er fortellingen om livets skjønnhet og skrøpelighet, om tap, lengsel og mot. Det handler om musikken og kjærlighetens overskridende kraft; om å synge så vakkert at det umulige kan bli mulig.
7
Handlingen Første akt I ouverturen møter vi kjærlighetsguden Amor og dødsrikets gud, Hades, som har et veddemål om hvem av dem som har størst makt. Som eksempel vil de bruke Orfeo, som nylig har mistet sin Evrydike. Orfeo nekter først, og vil ikke ta avskjed med sin Evrydike, men han tar etterhvert på seg oppgaven. Ved Evrydikes grav synger Orfeus en klagesang over å ha mistet sin elskede. Sangen foregår som vekselsang mellom Orfeus og koret. Gudene blir rørt av hans gripende sang og dype sorg. Amor viser seg og forkynner at Zevs i sin nåde har besluttet at hvis Orfeus med sin sang kan bevege åndene og furiene i Hades til å gi fra seg Evrydike skal han få henne, på betingelse av at han ikke snur seg for å se etter henne før de er ute av dødsriket.
Andre akt Foran underverdenens port prøver furiene fra Hades med sin ville dans å hindre Orfeus fra å komme inn, men med sangens kraft og harpespill blidgjør han de onde ånder. De viker tilbake og åpner veien til Elysium, hvor de salige ånder, som danser til blid og yndefull musikk, befinner seg 8
sammen med Evrydike. Han gleder seg over de vakre elyseiske marker, men sier at bare synet av Evrydike kan trøste ham. Evrydike selvfølgelig glad for å se ham, men egentlig har hun slett ikke lyst til å forlate freden i de dødes verden bare for å vende tilbake til de levende. Orfeus griper hånden hennes mens han passer på ikke å se på henne.
Tredje akt Orfeus har fått med seg Evrydike fra dødsriket og er på vei tilbake til jorden. Men Evrydike, som ikke kjenner betingelsene, ber ham om å snu seg og forsikre henne om sin kjærlighet. Hun er redd for at hun har mistet sin skjønnhet i dødsriket. Evrydike klager sin nød over at hun slapp fri fra døden bare for å stå overfor en ikke-gjengjeldt kjærlighet, som er en like grusom skjebne. Orfeus klarer ikke lenger å stå imot den lidende klagesangen hennes; han trosser gudene og snur seg. Når Evrydike vekkes til live igjen, har vi i denne forestillingen latt Orfeo ta imot døden i stedet, så de to forenes i dødsriket. Om det i så fall er Amor eller Hades som har vunnet veddemålet, må det være opp til publikum å avgjøre.
Kunstnerisk team
Olof Boman
Foto: Romulo Correa
musikalsk leder Olof Boman er en internasjonalt etterspurt operaog konsertdirigent, særlig innenfor barokkens, klassisismen og den tidlige romantikkens repertoar. Han arbeider regelmessig med Konzerthausorchester Berlin og Bremer Philharmoniker samt med orkestre som spiller på originalinstrumenter, bl.a. Akademie für Alte Musik. Olof har vært kunstnerisk leder for Glogerfestspillene på Kongsberg, og han er første gjestedirigent ved Theater Bremen. Fra 2019 er han kunstnerisk leder for Confidencens internasjonale operafestival, et nytt program der Sveriges eldste rokokkoteater er utgangspunkt for iscenesettelser av opera, dans og konserter.
10
Tine Topsøe
Foto: Thomas Cato Petersen
regi
Tine Topsøe er utdannet musikteaterinstruktør fra Hochschule für Musik und Theater i Hamburg. I forbindelse med samarbeidet mellom TSO og Krakow Opera om Mefistofeles i 2014, ble hun og scenograf Monika Diensthuber vinnere av konkurransen ‘’Opera Divertimento’’ for beste scenografi og regi, og invitert til Trondheim for å samarbeide om Orfeus og Evrydike. Topsøe avsluttede sin utdannelse i 2011 med Brittens opera The Rape of Lucretia ved Staatsoper Hamburg. I årene siden har Tine instruert flere operaer, operetter, syngespill og teaterkonserter, blant dem Brødrene Grimms Eine kluge Else i Kunsthalle i Rostock, Cosi fan tutte ved Bodensee i Tyskland, Madama Butterfly på Operaen i Kristiansund, La Traviata og Hans og Grete på Copenhagen Opera Festival og Martyriet, en kammeropera om dikterpresten Kaj Munks skjebne på Takkelloftet ved det Kgl. Teater i København.
Monika Diensthuber Scenografi og kostyme
Monika Diensthuber er utdannet scenograf og arkitekt fra Akademi for bildende kunst i Wien og Arkitektavdelingen ved HafenCity Universitet i Hamburg. I forbindelse med samarbeidet mellom TSO og Krakow Opera om Mefistofeles i 2014, ble hun og regissør Tine Topsøe vinnere av konkurransen ‘’Opera Divertimento’’ for beste scenografi og regi, og invitert til Trondheim for å samarbeide om Orfeus og Evrydike. Diensthuber har hatt scenografi- og kostymeoppdrag ved blant annet Deutschen Schauspielhaus, Schauspielhaus Essen, Hamburgischen Staatsoper og Theater Duisburg. I 2015 mottok hun andre pris i Dutch Opera Design Award for scenografien og kostymene til Domenico Cimarosas opera Il matrimonio segreto (Det hemmelige ekteskapet) fra 1792, på Nederlands Nasjonalopera.
11
I rollene
Foto: Marie Louise Munkegaard
orfeus
12
evrydike
Morten Grove Frandsen
Klara Ek
Morten Grove Frandsen avsluttet sine studier ved Operaakademiet i København i 2016, samme år som han vant Reumerts talentpris for sin medvirkning i urfremføringen av Karsten Fundals opera Leaves. Året før ble han kåret til årets unge operatalent ved Copenhagen Opera Festival. I 2017 mottok han anmelderringens kunstnerpris og han blev opptatt i Kraks blå bok i 2018. Morten har medvirket i urfremføringen av ti operaer siden debuten i 2013, bl. a. i Thomas Adés opera The Exterminating Angel og John Frandsens Martyriet, begge på det Kgl. Teater i København. I sesongen 2019/2020 synger han i Hans Abrahamsens opera Snedronningen på det Kgl. Teater og i Brittens opera A Midsummer Night’s Dream på Scottish National Opera.
Klara Ek debuterte som Susanna i Figaros Bryllup på Det Kgl. Teater i København i 2003. Hun har sunget Pamina i Mozarts Tryllefløyten på Staatsoper Stuttgart, og tolket en rekke Mozartog Händelroller på Stuttgart Opera, Göteborg Opera, Drottingholms Slottsteater, Grand Théâtre de Genève og på La Monnaie i Bruxelles. Nylig sang hun Edilia i Händels Almira på Staatsoper Hamburg. Som konsertsolist har hun blant svært mye medvirket i Bachs Magnificat med Berliner Philharmoniker, i Mahlers fjerde symfoni med Chicago Symphony Orchestra, Los Angeles Phil, London Symphony Orchestra, Schumanns Scener fra Goethes Faust med DR Symfoniorkester og i Beethovens niende med Hallé Orchestra. Klara Ek sang Alban Bergs Syv tidlige sanger med TSO senhøsten 2015.
amor
Karen Mathilde Heier Hovd Karen Mathilde Heier Hovd er fra Jakobsli. I 2013 sang hun rollen som Anna i Opera Trøndelags oppsetningen av Henning Sommerros Olav Engelbrektson, og i 2014 som Erste Knabe i Mozarts Tryllefløyten. Karen var med som sangsolist i TrondheimSolistenes rekrutteringsorkester Juniorsolistene på deres turné til Japan i 2017. Hun var solist ved åpningen av tidligmusikkfestivalen i Leipzig i 2018. Karen er nå Bachelorelev ved Norges Musikkhøgskole. I studietiden har hun ofte vikariert i Det Norske Solistkor.
hades
Fredrik Johansen Bjørk Fredrik Johansen Bjørk har en mastergrad fra NTNU i drama og teater. Han var medlem av Trondheims impromiljø over 10 år, og har spilt hundrevis av forestillinger i grupper som Ramp Impro, Improoperatørene og Hundepatruljen. Fredrik har sammen med Frode Eggen og TSO laget og spilt i forestilllingen Musikk i bilder. Han jobber nå som teaterlærer ved Charlottenlund videregående skole.
Foto: Sven-Erik Knoff
Trondheim Vokalensemble Trondheim Vokalensemble kom i stand som et resultat av en bevilgning fra Norsk Kulturråd i august 2015. Ensemblet har i dag åtte faste sangere, som utvides til tolv eller flere ved behov. TVE er i 2019 inne i sitt tredje hele driftsår, og er i full gang med å finne sin plass i Trøndelag og i den norske floraen av profesjonelle musikkensembler. En stor del av ensemblesangernes jobb er knyttet til TSOs virksomhet, da først og fremst opera og korverk. TVE er også aktive i Nidarosdomen, både ved vanlige høymesser, men også i andre begivenheter. Koret har også plass til konserter i egen regi. Sopran
Tonje Eero Hove, Julie Hasfjord & Veronika Moan Alt
Oda Fredriksen, Anne Birgitte Røkke & Eva Landro
Tenor
Espen Solsbak, Marius Berg & Mathias Vistnes Bass
Sverre Johan Aal, Morten Kvaal & Iver Bogen 13
Produksjonsstab Produsent
Charlotte Winsnes Produksjonskoordinator
Malu Gabard Repetitør
Eva Holm Foosnæs Inspisient og tekstmaskinoperatør
Trondheim Symfoniorkester & Opera
Fiolin I
Direktør
Henry Tong Ine Pollenus Cecilia Wåhlberg Liv Trondsetås Kristin Steinum Hilde Gimse Maria Scherner-Daszinnies Fride Bakken Johansen
Roar Leinan Operasjef
Randi Stene Sjefsdirigent og kunstnerisk leder
Han-Na Chang
Kommunikasjonssjef
Nina Steen
Fiolin II
Sofia Berg Søm
Astrid Sliper
Orkester
Hår, maske og sminke
Fløyte
Aurora Figuerola Tanja Løvik Elever Norsk Frisørskole
Obo
Scenemester
Stein Larsen
Arnulf Johansen Kåre Aambø
Lys og scenearbeidere
Klarinett
Scenepersonell
Fagott
Videotekniker
Horn
fra Kimen
Trondheim Lyd Knut Erik Haugen Podieinspisient
Odd Kåre Vold
Thomas Norup Jensen Sarah Warner Vik Eirik Baardsen Haaland Peter Hatfield Trompet
Tekstmaskin
Malu Gabarad
Odd-Bjørn Øslebø Lund Eli Blåsmo
Norsk oversettelse
Trombone
Katrine Hansteen Program
Thomas Ramstad
Arne Johansen Ole Jørgen Melhus Kjell Ove Abelseth
Layout
Timpani
Trykk
Harpe
TIBE Trondheim Skipnes kommunikasjon 14
Siri Hovde Nordbø Torstein Hagen
Bjørn Seiersten Ruth Potter
Caroline Simon Gang Wang Ian Hedley Einar Faret Saastad Ellen Heier Hilde Synøve Øverkil Elga Akhaladze Elisabeth Rolfsjord Uddu Bratsj
Jan Petter Hilstad Ole Wuttudal Einar Heier Bjørn-Arne Berg Verona Rapp Kristoffer Bjerke Gjærde Cello
Pauline Bartissol Joakim Munkner Torleif Holm Tormod Knapp Marit Aspås Kontrabass
Erik Löwendahl Göran Sjölin Robert Gyurjan
Velkommen til en ny sesong! Torsdag 29. august 2019 starter vi opp for fullt med vår sjefdirigent og kunstneriske leder Han-Na Chang i spissen for et tent orkester i Gustav Mahlers Symfoni nr. 6.
Noen høydepunkter sesongen 2019/20 5. september: Han-Na Chang med Schumanns fjerde symfoni og Brahms andre klaverkonsert med tyske mesterpianisten Frank Dupree som solist 24. oktober: Kvinneroller i operalitteraturen med solistene Kari Postma og Beate Mordal, og med vår operasjef Randi Stene som konferansier. 7. november: Konsert med musikk som skal spilles på orkesterets turné til Sør-Korea, blant annet Griegs a-mollkonsert. 16. januar: Stravinskijs skandaleombruste Vårofferet og Sjostakovitsj Cellokonsert med Truls Mørk som solist. En del av vårt Mat & Musikk-konsept. 12. mars: Premiere på Wagners opera Valkyrien, som blir den største operasatsingen i Midt-Norge noensinne. 2. og 3. april: Mozarts Rekviem med kor og solister. En del av vårt Mat & Musikk-konsept. 30.april: Mahlers niende med Han-Na Chang 7. mai: Den verdenskjente cellisten Mischa Maisky er tilbake, denne gang med Saint-Säens Du kan bla i sesongprogrammet på www.tso.no
WAGNERS
Valkyrien PREMIERE TORSDAG 12. MARS 2020 ANDRE SPILLEDAGER 15.03, 18.03 & 20.03. Trondheim Symfoniorkester & Operas store operasatsing neste år er Richard Wagners Valkyrien. Wagners omfangsrike operaer er ikke blitt presentert i Trondheim før, så dette blir tidenes operasatsing i Midt-Norge. Valkyrien er andre del av Wagners store operasyklus Nibelungens ring, bare kalt Ringen, der vi møter guders og helters kamp om den magiske ringen, som vi også kan kjenne igjen fra Tolkiens Ringenes herre. Valkyrien er kanskje den musikalsk mest slående av de fire operaene i Ringen-syklusen. Valkyrierittet fra åpningen av tredje akt er noe av den mest berømte musikken Wagner har komponert. Han brukte selv denne musikken løsrevet i konsertversjon, men hva han hadde sagt om at musikken i filmen Apocalypse now akkompagnerte helikoptre over jungelen i Vietnam og sersjanter som liker lukten sav napalm om morgenen, kan man jo lure på. Forestillingen er produsert i samarbeid med Den Ny Opera Esbjerg
offentlige bidr agsytere:
hovedsamarbeidspartnere: