88-årige sverre tar sin del av rv. 34
11
88-årige Sverre i full gang med sin del av Rv 34
Mens andre diskuterer plassering av bom – eller venter på at utbedringen av riksveg 34 skal begynne, har Sverre Johansen fra Halmrast for lengst startet sitt arbeide med gjøre klart for ny innkjøring til huset sitt. Om han benytter gravemaskin? Å nei du, - han gjør arbeidet sjøl! - Jo, innkjøringen som er planlagt fra den nye riksvegen (trasèen mellom Grime og Vesleelva) vil kåmmå på sørsida av tomta mi, sier Sverre. Og den gamle innkjøringen fra nordsida vil da bli stengt, legger han til. -Derfor tenkte je å vara litt i forkant, sier han lurt – og forteller videre at det var for trangt mellom huset og uthuset for å få plass for den nye innkjøringen der den vil komme. Så dermed gikk han først løs på uthuset sitt – og rev bort en del av det – før han fant fram hakke og spade for å grave ut jordvollen på framsida av uthuset. Ja ikke bare grave ut; nei ei steintrapp og en steinmur måtte han også flytte på – for å få bredde nok mellom husene. Og ikke nok med det; under gravingen kom det fram digre steiner som var alt for tunge å flytte med handmakt. Da var det å hente «storslegga» for å slå steina i mindre biter.
Da jeg var innom Sverre en tur, hadde han tatt ei lita pause, og vi pratet litt om tida før. - Je husker godt at vegen vi har i dag vart bygt, sier Sverre. Den var vel ferdi rundt 1930. Men da var det itte mye æinna hæll trillbår og slegge som vart brukt tæl å arbe’ veg med, minnes han. Han forteller også at det var flere arbeidslag med vegarbeidere - som enten holdt på med det møysommelige og
seige arbeidet med slegge og handbor – før det skulle sprenges i fjell, eller så var det å «pukke» (slå i stykker) sprengt stein med handmakt. Deretter vart pukk og jord flyttet med trillebår. - Ja det var litt andre tider, sier Sverre, mens han igjen dundrer løs på ein av de siste store steina som ligger igjen nedenfor uthuset. - Du er da i bra form, kommenterer jeg – og lar meg imponere over det han har tatt fatt på med handmakt. - Jo je er vel itte så værst, - men beina er vonde, svarer han. Men jeg vet han er en hardhaus som ikke gir så lett. - Men nå kan vægen bære kåmmå, for nå er det nesten klart frå mi side, smiler han. Og den spreke pensjonisten som blir 89 år rett på nyåret – har flere planer. - Neste år har je tenkt å rive traktorgarasjen, sier han. Traktoren solgte han i sommer, men samtidig byttet han også til ny bil. - Ja bilen er je vældig fornøgd med, svarer den spreke og arbeidsomme pensjonisten i Halmrast. Tekst og foto: Øyvind Sporild
Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2010