7
februar 2015
del 1
Utsikt fra Veden 1950-tallet: ”MF Haugesund” går ut fjorden. Foto: Privat.
Kristoffer Kommedal utenfor barndomshjemmet til Martin Wølstad. Foto: Retsisus Haga.
sammen med Stavanger, bortsett fra Hommersåk og Vier som ble lagt under Sandnes. Dermed ble Tasta en bydel under Stavanger. Morgenen etter at dette hadde skjedd, fortelles det at mange ektemenn på Tasta ble overrasket av å finne ei bydame i senga, og mange med hytter på Hommersåk, Vier og Usken oppdaget at de nå hadde hytte på Sandnes. Lensmann Olaus Eskeland var ordfører i Hetland i 39 år. Senere ble han valgt til stortingsrepresentant, og i 1889 ble han president på Stortinget. Han ble tildelt St. Olavs orden. Han var også grunnleggeren av Hetland Sparebank, sammen med sin sønn og bror Kasper.
Industri på Tasta På slutten av 1800-tallet, så vel som de første tiårene av 1900-tallet, fikk beboerne på Tasta føling med industri i Stavanger, en industri som også til en viss grad spredte seg til Hetland kommune. Langs Byfjorden fra området ved Kalhammaren (kalt Vigå, Fantavigå) og nordover til Dusavik ble det anlagt flere fabrikker i sjøkanten. En av dem var Stavanger Kjemiske Fabrikk, som Christian Bjelland overtok og etablerte som sildolje- og sildemelfabrikk; Chr. Bjelland & Co. Ved Tastasjøen ble også Tasta Foder og Sildoljefabrikk etablert, og ytterst ute i Store Dusavik ble anlagt en hermetikkfabrikk tilhørende Kommedal Packing Co. Foruten de industrier som er nevnt, var det en mengde småbedrifter, blant annet ”lusanstalten” Stavanger Cyanid som lå på parkeringsplassen der Frukt og Grønt var i en årrekke. Stasjonen så ut som en gammel-
Eli Hovdas pappa, Johannes Theodor og mamma, Eli Cecilia fikk syv barn, fem av dem vokste opp. Her ved Randabergveien bodde familien på en to mål stor tomt. Foto: Hovda.
Tasta skole med lærerbolig. Skolen kostet den nette sum av 19.000 kroner.
dags bensinstasjon. Dette var en bygning hvor en leverte inn møbler og klær befengt med lopper og lus. Det samme skjedde med møbler og klær fra hus der det hadde vært tuberkulose, difteri og andre smittsomme sykdommer. Det ble brukt sterke gasser når en desinfiserte gjenstandene; cyanid, (blåsyregass). Området rundt solid inngjerdet med sterk netting og piggtråd. Televerket opprettet en bisentral nær Tasta Forbruksforening (ved Tastatorget), og fikk i stand en avtale med Sjur T. Aartun om lokaler til og betjening av telefonstasjonen. Bisentralen på Tasta åpnet 23. juli 1921. Sentralbordet hadde plass til 35 abonnenter, og det ble først tilknyttet 13 abonnenter, men tallet økte til 33 i 1931. Vi hadde tre båtbyggerier: Erik Notvik i Dusavik som bygget de berømte Aslagbåtene. Etter krigen fikk vi to båtbyggerier til: Torleif Thorsen på Thorsastraen og Torger Kommedal sør for Vardeneset som bygget de berømte Kommedalsbåtene. Både Thorsen og Kommedal hadde sin læretid hos Erik Notvik. Tasta hadde to smier. Den ene kaltes ”Georg i Smiå” (Georg Kommedal) og lå på venstre side av Randabergveien der Gjerdeveien begynner. Han produserte stort sett hestesko og skodde hester for bøndene. Dessuten ble det en tid utlevert post fra smia. Den andre overtok Toralf Kristiansen i 1932. Toralf hadde en allsidig produksjon. Blant annet laget han busser for RandabergTasta Billag, og var litt av en oppfinner. Les om Toralf Kristiansen i maiutgaven av Tastavis.
Det gamle posthuset på Tasta på femti og sekstitallet over veien ved der Gabbas holder hus. Huset ble revet i 1973. I dag er det ridesenter med stallplass på gården. Huset tilhørte Jacob Eskeland. Bernhard Berntsen på bildet. Poståpnere var Hans og Alf Steenshorne.
Tilflytting og boligbygging
Tasta skole
Mot slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene var det stort sett bønder og fiskere på Tasta. I tillegg kom de små tilløpene til andre næringer som er nevnt ovenfor. På denne tiden ble det en del boligbygging, blant annet på østsiden av Byhaugen og ned mot Ledaalsgårdene. På småbruket til Gudmund og Agnes Låtveit (Tverrvegen i dag) ble det i begynnelsen av 1930-årene bygget 9 hus. I slutten av 1930-årene ble det bygget 14 hus i området Otterbechs vei og Lindemann Bulls vei. Dette området ble kalt Vølstadveien Hageby. Det ble også bygget noe på Veden i denne tiden. Det var byggmester Martin Aspelund som satte opp husene. Han hadde med seg sin bror Hamilton Aspelund og Conrad Torgersen. Under krigen ble det bare bygget et par hus. Men rett etter krigen ble det satt i gang en ganske stor boligbygging. Blant annet på ”Ryggmarkå”, Martin Rygg sin gård, som lå mellom Lindemann Bulls vei, Lindeveien, Lyngveien og Edvard Munchs vei. Så var det noen år nesten stopp i boligbyggingen, blant annet fordi Hetland kommune ikke fikk fart på kloakkbyggingen og infrastrukturen på Tasta. I 1948– 50 ble det endelig lagt kloakk og vann i området ved bygrensen og på Veden, noe som satte i gang ny boligbygging i en omfattende boligbygging på Indre Tasta, blant annet på østsiden av Byhaugen og sør- og nordsiden av Veden. I 1960-årene var det flere byggmestere, blant annet Martin Aspelund, Sverre Vatland og Ernst Monsen som kjøpte opp hele gårder og anla veier og kloakk.
I 1853 fikk Tasta sin første faste skole; og byens eldste i dag: Tasta skole. Da Blåsenborg fra 1849 kom inn i Stavanger kommune, måtte Hetland få en ny fast skole fordi det i loven av 1827 var krav om minst ett skolebygg i hvert prestegjeld. Fra møteboka i Hetland formannskap 14. desember 1851 står det i sak 1: ”Angående en fast Skole i Sognet – med 10 mot 4 Stemmer fattedes følgende Beslutning: Der opprettes Skole i Tasta Skoledistrikt hvortil Kiøbesummens Udredelse optages et Lån stort 600 Spesidaler” Huset lå om lag der hvor parkeringsplassen er i dag. Det var der til 1892. I 1891 bevilget herredsstyret 1400 kroner til bygging av nytt skolehus med ett klasserom til. I 1854 gikk det cirka 100 elever på Tasta skole. I 1850-årene var det først og fremst religion, lesing, skriving og regning som sto på timeplanen, etter hvert også historie og geografi. I 1901 ble det bevilget en sum til lærerbolig på Tasta. Hundre år tidligere måtte læreren ta til takke med kost og losji der han tilfeldigvis holdt skole. Den daværende skolebygningen ble bestemt solgt til Randaberg. Ny bygning ble reist i 1917 I 1917 kom det søknad fra skolestyret om hel ombygging av skolen. 19.000 kroner ble bevilget til det eldste av de skolebyggene som også i dag hører til skolen. Tasta måtte vente lenge på gymnastikksal – helt til skolens 125-årsjubileum i 1978. I 1956 fikk skolen det bygget som i dag huser 1. klasse, SFO og vaktmesterens kontor. På grunn av sin
beliggenhet (mot nordvest) fikk bygget navnet Dusavik. Gymnastikksalen som skolen fikk til 125-årsjubileet, og som ligger mot øst, fikk navnet Veden. De aller nyeste bygningene som kom i 1995/96, fikk også navn i forhold til de stedene de vendte mot; Håland og Høie. Etter at alle de nye bygningene kom på plass, brukes nå den gamle skolebygningen til kontorer og til personal- og arbeidsrom for lærerne – bortsett fra en del av bygningens første etasje som heter Lunde.
Tastaveden skole Tastaveden het de første årene Tasta ungdomsskole, og var realog framhaldsskole frem til 1968. Da endret skolen navn til Tastaveden skole, og ble ungdomsskole. Elevtallet toppet seg tidlig på 1970-tallet, da var det 600 elever, og skolen lånte klasserom på Byfjord. I dag er elevtallet 340. Skolens første rektor var Arne Harstad (1963-1967). Ludvig Bringsjord var så rektor i 27 år, til 1994. Hanne Kristine Lyssand og Dag Mørenskog fulgte i årene etter, før dagens rektor, Finn Lea, begynte i stillingen i 2008. Egil Olsen var elev på skolen i 1963, i det første kullet som begynte på Tastaveden. På den tiden kunne elevene få både ”dokryss” og ”snakkekryss”. Fikk de ti kryss, var det melding med hjem. - Vi gikk på skolen syv dager i uken, altså lørdag og søndag også, er det løye jeg har blitt som jeg har blitt. Da jeg begynte på ungdomsskolen, sprang jeg mest etter jentene. Ikke gjør som meg, jeg måtte ta igjen det forsømte, spøker Egil..