2
DESEMBER 2012
TASTA PA TVERS • TASTA PA TVERS • TASTA
PA TVERS • TASTA PA TVERS • TASTA PA TVERS • TASTA PA TVERS • TASTA PA TVERS • TASTA PA TVERS • TASTA PA TVERS • TAST
Strålende førjulshow Tasta Gubbekorps og Norsk Showskole fikk folk i førjulsstemning lørdag. TEKST OG FOTO: BJØRN NIBE
Duft av jul Sindre Vadla Ravnås og Sigbjørn Leivflåt.
Hos Sindre Vadla Ravnås får du både skogskaffe, trær og pyntegrønt. TEKST OG FOTO: BJØRN NIBE Det lukter skog og granbar og nykokt kaffe når Sindre Vadla Ravnås og hans team av juletreselgere er i sving utenfor senteret. Vadla Ravnås er sønnen til en av Norges største juletreprodusenter, Olav Ravnås. Både Edelgran og Fjelledelgran, pyntegrønt og en spesiallaget juletrefot for edelgran kan bytte eier dagene før julaften. - Jeg har alltid hatt fri ukene før jul for å selge juletrær, sier den muntre 26-åringen som ellers i året jobber i Nordsjøen. Han har også jobbet i Russland, som brønntekniker, og er godt vant til kulde.
1,5 millioner trær Ravnås er fra Strand kommune, som er størst i landet på juletreproduksjon, foran Hjelme-
land. ”Edelstjerne”s Olav Ravnås og Svein Alsvik har solgt juletrær i 25 år, og leverer trær fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør. Til grossister, hagesentra og torgselgere. Det selges rundt 1,5 millioner juletrær på det norske markedet hvert år. En god del av dem er importert fra Danmark fordi det ikke er nok trær her. Edelgranfrøene kommer fra Kaukasus i Georgia. Frøene til fjelledelgran kommer fra Grassy Mountains, på vestkysten av USA.
Formklippes Ravnås sine trær blir dyrket i Bjørheimsbygd og Tjøstheimlia på Tau, og formklippet på våren, og tilpasses det norske markedet: de er tette og symmetriske, i motsetning til trær som eksporteres til utlandet. - Et tre med god kvalitet er et tre som er friskt i fargen og som holder på nålene. De er vide og tette. Når det er minusgrader, er det viktig å avklimatisere treet en dag før det tas inn i stuen, opplyser Ravnås.
KIRSTEN MADLAND HØYRE
Den søte juletid Ja, nå er vi inne i den søte juletid, men er den nå så søt da? Julen er en herlig tid for mange. Den er en gledens og frydefull tid. En tid til refleksjon, etter-
tanke og omsorg, men dog også en masete og krevende tid. Jeg undres litt hvor julens budskap er blitt av, der den drukner i designjuletre og hopetall av gaver. Mange av oss er i hverdagen opptatt av gode verdier, samhold og omsorg for andre. Julen er på en måte den tiden disse verdiene skal stå i høysete. Det er denne tiden vi skal bruke til refleksjon over hvilke verdier man verdsetter, hvordan man praktisere disse og hvordan styrke vår adferd i forhold til dette. Men dog sitter jeg igjen med at dette drukner i fokus på julegaver, siste nye i julepynt, årets «bare må få» julegave og matoppskrifter. Vi kjenner alle til mødre som stresser rundt med røde kavete kinn, slitne øyne og nedlest i poser. En god mor og kone baker da egne
Scenen på Tasta Senter var arenaen lørdag da voksne musikanter fra Tasta Gubbekorps spilte på sine godt brukte messinginstrumenter. Åtte julesanger og et par svisker fikk frem godfoten og smilene blant publikummet. Da avslutningsnummeret "Deilig er jorden" ble spilt, så vi både en og to tårer foran scenen. Gubbekorpset ble stiftet i 1990 i forbindelse med Tasta skolekorps’ 40-årsjubileum. Korpset skulle holde på i tre måneder. Det ble ikke riktig slik. - Vi reiser utenlands annethvert år, og spiller på Tasta sykehjem hver julaften, sier Knut Hole (tuba) Egil Schanke (kornett) og Harald Vestrhus (tuba, formann). Med seg i korpset har de et knippe damer.
Norsk Showskole En god del yngre sangere, dansere og nisser fra Norsk Showskole hadde premiere på sitt timelange musikalske juleshow etter korpsets spilling. - Vi bare gleder oss foran våre show. På Norsk Showskole lærer vi veldig mye, har det kjekt og får mange venner, sier Tuva Jørgensen (10), Ronja Solvik (11) og Maren Årthun Dolmen (11), tre av de blide og flinke nissejentene som sang, danset og sjarmerte senterpublikummet. Bente Harestad Haukaas og Ole Petter Haukaas, bedre kjent som Bente & Oli, startet showskolen i 2009. En god del av de 400 som går på skolen er fra Tasta. - Vi ser at elevene blomstrer og senker skuldrene etter at de har begynt hos oss. Det er kjekt å utvikle talenter, og så får vi mange hundre klemmer og små og store venner, sier Bente og Ole Petter.
julekaker, har huset striglet og pyntet med årets tidsrett julepynt, julekortene postet i rett tid, samt innkjøpt alle rette julegaver. Hvordan får hun det til undres mange, ja for hun er da i full jobb. Det er ikke som tidligere generasjoner, der mor var hjemmeværende og kunne bruke førjul tiden til kos og glede. Samtidig som man jobber fult, skal man klare alt dette våre mødre fikk gjort uten å være yrkesaktiv. Men, hvorfor velger man å stresse slik i denne fine tiden. Hva er årsaken til at man har valgt denne retningen for julen? Hvordan ivaretar vi julens verdier når hovedfokus er på konsum? En tid man veier vennskap opp i hvor dyre gaver man får, en tid
Smånisser, sangere og dansere fra Norsk Showskole leverte
der ektefelle viser hverandres kjærlighet i verdien av gaven, en tid der arbeidstaker veier arbeidsgivers tilfredshet i julegaven. En tid der barn får leker og klær de i utgangspunktet allerede har mer enn nok av, en tid vi spiser altfor mye og tar nesten knekken på kroppen vår, Ja en tid vi bare forbruker og konsumerer så altfor mye. Hvorfor er det så stort fokus på dette overforbruket? Hvorfor betyr det så meget for folk? Ja, skal vi ikke kose oss i denne tiden da? Selvsagt skal vi det. Det er en fantastisk tid som alle må nyte til det fulle, men hvordan kan vi sette et ekstra preg på den og inkludere mer av høytidens verdier. Hvordan kan vi få de andre med oss, de som kanskje ikke
har noen å dele julen med, de som ikke har økonomiske midler til å ta del i denne festen, de som er nylig tilflyttere og ikke kjenner til denne tradisjonen, de som rett og slett ikke får ta del i feiringen. Hvordan kan vi få snudd fokus fra å være så opptatt av hva man skal – til hva kan man gi? Ja, det kan jo ikke være så vanskelig å gi når man har overflod, er det? Å gi kan være så mangt. Det kan være å gi av sin tid, dele noe man i utgangspunktet har mye av allerede, det trenger ikke bare være å gi penger for å lette på samvittigheten. Det enkleste er jo å gi penger til et «godt» formål. Så har man liksom gjort noe. Man kan kanskje heller gi av din dyrbare tid til noen som garantert ville satt pris på ditt engasjement. Å vise omsorg og omtanke