Fagkonferanse 2021 Lillehammer

Endelig var det slutt på «meter’n» og korona-avstand! Tannpleierne feiret med bøy og tøy.

GLEDELIG GJENSYN I FAGLIGE RAMMER

16 måneder på overtid ble det endelig fagkonferanse på Lillehammer. Vel 200 tannpleiere grep muligheten til faglig oppdatering og sosialt samvær. Og, topp faglig innhold til tross, ingen la skjul på at den sosiale delen, møter ansikt til ansikt med kolleger, gamle og nye venner, var det absolutte høydepunktet. Jo, vi behøver å treffes fysisk!

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Usikkerheten som har ridd oss alle som en mare det siste året, rammet selvsagt også konferansen. Ble den noe av? Meldinger bølget frem og tilbake på våren og forsommeren, synkront med stigende og fallende smittetall. Men på forsommeren ble beslutningen tatt: Vi går for fysisk konferanse. Og beslutningen var riktig; bare noen få dager før konferansen startet, åpnet Norge helt igjen. Plutselig kunne vi møtes uten den forhatte «meter’n», vi kunne mingle, besøke dentalutstillingen, spise sammen uten tomme stoler imellom, og faktisk også klemme. Men litt henger nok igjen – det var mindre klemming og håndtrykk enn før… Påmeldingen var treg på forsommeren, mye var nok usikkert ennå, men etter hvert løsnet det. Vel 200 tannpleiere fant veien til Lillehammer, sammen med et tyvetalls utstillere og diverse gjester. Ikke den største konferansen i NTpFs historie, men kvalitet og omgivelser var det ikke noe å si på! Spennende foredragsholdere med varierte tema, trivelige Scandic hotell oppe i lia overfor vakre Lillehammer, og naturen i høstskrud – selv om været var ganske vått og grått. Men ingenting kunne dempe humøret!

Hilde Aga brukte mye tid til å snakke om den forestående overgangen til ny hovedorganisasjon, UNIO.

som blir annerledes for tannpleierne der. Hun nevnte også den nok noe uventede aggressive motstanden Delta har gitt, blant annet ved å forsøke å starte en konkurrerende tannpleierorganisasjon under den gamle paraplyen. Hun formante tannpleierne om å stå sammen og ta den utfordringen og utviklingsmuligheten en endring alltid fører med seg. Det koster alltid med endring, men det er helt nødvendig for utvikling! Hilde Aga hadde også gleden av å utnevne et nytt æresmedlem i NTpF, Benthe Hansen. Hennes lange merittliste og hennes mange seire for tannpleierne i årenes løp, ikke minst på utdanningssiden, ble behørig hyllet. Sine siste år som yrkesaktiv jobbet hun som fagansvarlig i NTpF, frem til i fjor. Hun er nå pensjonist. Benthe Hansens innsats for tannpleierne har vært uvurderlig, og æresmedlemskapet var vel fortjent. Dessverre var hun selv forhindret fra å delta på Lillehammer, men konferansedeltakerne hyllet henne med stående applaus.

Benthe Hansen ble utnevnt til æresmedlem i NTpF. Hun var dessverre ikke til stede, men ble behørig hyllet. Arkivfoto: Anne L. Buvik.

NYTT ÆRESMEDLEM Etter åpning av dentalutstillingen ble ordet som vanlig gitt til NTpFs leder Hilde Aga, som redegjorde for viktige politiske saker styret har jobbet med den senere tid. Som ventet brukte hun mye tid til å snakke om den forestående overgangen til ny hovedorganisasjon, UNIO, og hva

Arrangementskomiteen hadde gjort en utmerket jobb, og ble behørig takket med blomster. Fra venstre Eva B. Stee, Elin Alm Bjerregård, Håvard Hansen, Sofia Resander og Monica Gjestrum.

VARIERT FAGLIG PROGRAM

Etter Hilde Aga fikk UNIO slippe til, ved sekretariatsleder John Olav Bjergene, og forbundsleder Tove Holst Skyer i Norsk Ergoterapeutforbund (se egen sak). Hovedinnlegget på konferanses første dag handlet om etikk og etiske dilemmaer. Her forleste dosent emeritus i profesjonsetikk og veiledning, Lars Gunnar Lingås, om behandlerrollen og etiske dilemmaer, bare avbrutt av litt bøy og tøy (se egen sak). Resten av dagen var mer faglig innrettet, med en innføring i arbeidet omkring innsamling av tannhelsedata til Kommunalt Pasient- og brukerregister (KPR), som første post. Her redegjorde Øyvind Christensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektleder for videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister, og Anja Ulseth-Skogan, leder for forprosjekt for innsamling og tilgjengeliggjøring av tannhelsedata i KPR. Innsamling av pasientdata har en ganske lang historie i Norge, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Disse gir viktig informasjon og oversikt over helsetilstanden hos den norske befolkningen. Men tannhelsedata har ikke vært del av denne informasjonen, i tråd med den offisielle holdningen som indikerer at tannhelsen ikke omfattes av det helhetlige helsetilbudet i Norge. Nå er imidlertid et forprosjekt i gang, som bl.a. medføre en endring forskriften, slik at man også kan innhente data fra privat praktiserende tannhelsepersonell, og ikke bare den offentlige tannhelsetjenesten. De to avsluttende sesjonene var viet oralmedisinske utfordringer og alvorlig sykdom ved Spesialistkandidat Kristine Eidal Tanem, UiO (se egen sak) og et foredrag med det velklingende navn «Nytt om spytt» ved professor Hilde Kanli Galtung, UiO (se egen sak).

Anja Ulseth-Skogan, leder for forprosjekt for innsamling og tilgjengeliggjøring av tannhelsedata i KPR, redegjorde for det pågående arbeidet. Bak Øyvind Christensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektleder for videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister.

Tannpleierne trosset regnværet og begav seg ut på en spennende og innholdsrik vandring på Maihaugen friluftsmuseum, Lillehammers største attraksjon.

VANDRETUR PÅ MAIHAUGEN Konferansens første dag ble avsluttet med en tur i frisk luft for ca. halvparten av deltakerne, som hadde meldt seg på en omvisning på friluftsmuseet Maihaugen, som bare ligger noen få hundre meter fra hotellet. Her ble det en spennende vandretur mellom gamle og ikke fullt så gamle bygninger, da Maihaugen også tar vare på hus og inventar fra nyere tid. I tillegg ble det morsomme møter med skuespillere som illuderte blant annet postbud, journalist og, ikke minst, skolelærer fra en forgangen tid. Her ble «elevene» geleidet inn i en skolestue fra 1800-tallet med en streng lærer, og spesielt «den vanskelige eleven» Hilde Aga ble grundig forhørt. Ryktet sier imidlertid hun imponerte med sin evne til å lese gotisk skrift!

Musikk og underholdning av høy klasse ved Martine Kraft duo.

FESTMIDDAG OG PRISUTDELING Ingen konferanse uten festmiddag – og slik ble det i år også. Oppstemte og festkledte tannpleiere samlet seg rundt bordene, og det glade gjensynet varte til godt over midnatt. Underholdning var det også – både profesjonelle musikere og det obligatoriske «utstillerkoret», som vanlig ledet av scenevante Torbjørn Wilhelmsen. Denne tradisjonen, hvor deltakerne på dentalutstillingen stiller opp med underholdning, går mange år tilbake. Noen ganger er det selvskrevne tekster, men i år ble det en Elton John-klassiker. Og nivået var imponerende!

Utstillerkoret under ledelse av Torbjørn Wilhelmsen holdt sitt tradisjonelle innslag under festmiddagen.

Festmiddagen er også tidspunktet for utdeling av Oral B-prisen, og utnevnelsen av «Årets tannpleier». Vinner for 2021 ble Anne Elisabeth Münster Halvari, bedre kjent som «Putti» hos de fleste. Hun har lagt ned og fortsetter å legge ned et formidabelt arbeid for utdanning av tannpleiere, og har dessuten markert seg som forsker med stadig nye publiseringer. En verdig og populær vinner som de aller fleste tannpleiere har et forhold til. Se eget intervju.

Utdelingen av Oral B-prisen er alltid et høydepunkt under middagen. Anne Elisabeth Münster Halvari var en populær vinner.

PERIO OG HELFO På dag to var hoveddelen av det faglige programmet viet behandlingsplan for pasienter med periodontale sykdommer, ved periodontist Odd Carsten Koldsland, UiO. Koldsland er en inspirerende og populær foreleser, som også holdt en webseminar i regi av NTpF tidligere i år. Se egen sak. Deretter fulgte en omgang med parallelle sesjon, hvor Koldsland utdypet ytterligere i den ene salen, mens det var tre korte foredrag i den andre, Folkehelsearbeidet i Innlandet og hvordan tannhelsetjenesten kan samarbeide med barnevernet, ved Folkehelserådgiver Hilde Søberg Andreassen, videre Forskning ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst ved direktør Hilde Vogt Toven, TkØ, og en innføring i bruk av SmartJournal for oral helse i sykehjem ved Elisabeth Lind Melbye, Seniorforsker, PhD, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland. Også i år var HELFO på plass på fagkonferansen, både med et eget innslag i det faglige programmet, og med stand begge dager. De informerte blant annet om kontrollrutiner og journalføring, og presiserte hva kravene til tidsbruk innebærer. Reglene er strenge og detaljerte, og det er viktig å være godt innsatte i dem. Antall behandlinger pasienten har krav på å få dekket, kan også by på utfordringer for behandlerne hvis pasienten har gått både til tannpleier og periodontist. For den ene har ikke nødvendigvis oversikt over antall behandlinger den andre har utført, og kan derfor noe uventet få beskjed om at kvoten er oppbrukt. Koldsland kom for øvrig også inn på denne problemstillingen i sitt foredrag.

STAVANGER I 2022

Dermed var konferansen i mål – og en ekstra takk og blomster gikk til arrangementskomiteen med Håvard Hanssen i spissen for et tilnærmet prikkfritt arrangement. For det var ikke bare gleden over å se hverandre igjen som gjorde at stemningen var god og klagene fraværende. Det var faktisk et helt uvanlig knirkefritt arrangement. Da er det bare å glede seg til neste år, hvor fagkonferansen er tilbake på sitt vanlige tidspunkt, på forsommeren, nærmere bestemt 2. og 3. juni. Vakre og spennende Stavanger er stedet, og forhåpentligvis er koronaen da bare et minne. Så da er det ingen grunn til å holde igjen, det er bare å sette kryss i kalenderen!

ETIKK TIL ETTERTANKE

Hvilke etiske retningslinjer har tannpleierne? Hva skal de forholde seg til, av skrevne og uskrevne regler? Og hvordan påvirker etikken yrkesutøvelsen, både hos tannpleier og andre profesjoner? Dette var viktige spørsmål som dosent emeritus i profesjonsetikk og veiledning, Lars Gunnar Lingås, kom inn på i sitt foredrag på årets fagkonferanse.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Dosent emeritus i profesjonsetikk og veiledning, Lars Gunnar Lingås, tok tannpleierne med på en reise innen yrkesetikk.

Dosent emeritus i profesjonsetikk og veiledning, Lars Gunnar Lingås, tok tannpleierne med på en reise innen yrkesetikk.

Lingås’ foredrag utgjorde hovedbolken av programmet på konferansens dag 1. Dette omfattende tema til ettertanke dannet en fin motvekt til andre foredrag med mer vekt på det kliniske eller administrative ved tannpleierfaget. Men tingene henger tett sammen, og ikke minst for behandlere eller formidlere er etikk noe man må forholde seg til i alt sitt arbeid. Lingås tok først tilhørerne med på en reise gjennom tid og perspektiv. Etikk er forankret i begreper og tenkemåter, og formes også av de ulike kulturer. I vår internasjonale hverdag kan det lett gi grunnlag for konflikt. – Vi har egne normer og oppfatninger av hva som er «riktig» og «normalt». I Nord-Europa står f.eks. tidsbegrepet sterkt – folk skal holde avtaler, og ting skal starte til oppsatt tid. Dette står i sterk kontrast til det mange opplever som en «mañanakultur» i en del land i Sør-Europa, innledet Lingås, som advarte mot å tro at skikker og kulturer er de samme over alt. Etikk defineres som «en god handling», bygget på verdibevissthet og refleksjon. Den er basert på den gylne regel om gjensidig avhengighet, i positiv forstand, solidaritet, og en holdning som går ut på å behandle andre som man selv ønsker å bli behandlet. Denne oppfordringen finnes for øvrig i alle verdens religioner, i litt ulik språkdrakt. De etiske regler for yrker og profesjoner kan finnes i mange ulike utforminger, f.eks:

• Deklarasjoner eller edsavleggelser (Hippokrates’ lege-ed etc)

• Konkrete regler og retningslinjer

• Verdier basert på profesjonalitet og dannelse

• Verdi- og prinsipperklæringer

Norsk Tannpleierforening har egne etiske retningslinjer, sist oppdatert i 2019, som finnes på www.tannpleier. no. Det samme har det internasjonale forbundet, IFDH.

ET MENNESKE, IKKE ET OBJEKT Lars Gunnar Lingås viet mye tid til faren ved å gjøre en pasient til et subjekt når man er behandler – han hadde selv opplevd å bli omtalt som en kroppsdel i en dialog mellom leger om hans sykdom. For en tannpleier er det sentralt at man ser hele personen, ikke bare en munnhule. Og selv om en tannpleier meget godt vet hva som er det beste for pasientens orale helse, er det viktig at man uttrykker det på en måte som inkluderer og respekterer pasienten. – Når det gjelder uetiske handlinger, er

det vanlig med dehumanisering, ved at en person blir et objekt eller en gjenstand. I verste fall demoniserer man en person eller en folkegruppe, og man rangerer mennesker, f.eks. gjennom rasisme, sexisme eller sortering – hvorav det som skjedde under andre verdenskrig er det fremste eksempelet, understreket Lingås.

VERDIFULLE PRINSIPPER Og hva er så viktige verdifulle prinsipper? Her understreket Lingås først og fremst dette:

• Respekt og integritet, som også er trukket frem i NTpF og IFDHs etiske retningslinjer

• Godhetsprinsippet (forebygge lidelse)

• Ikke skade-prinsippet

• Universelle menneskerettigheter, deriblant selvbestemmelse og autonomi

• Miljøverdier – vern mot helsetruende omgivelser og smitte

• Verdifulle fremgangsmåter som kan sikre god etikk, er blant annet universell tilrettelegging, tverrfaglig samhandling, fleksibilitet, kvalitetssikring og tilgjengelighet.

FORNUFT OG FØLELSER SAMMEN Så hvordan skal tannpleierne møte sine etiske utfordringer og dilemmaer? – Du trenger yrkesetikken når du skal fremme og forsvare dine verdier. Da må man prioritere godt, og nøye avveie ulike hensyn og verdier når man føler de kolliderer. Ta kontakt og diskuter problemstillingen med en kollega; en som komplementer deg, ikke en som du vet deler ditt syn helt og fullt og kun vil gi deg bekreftelse. Og det er ikke feil å lytte til egen magefølelse. Har du en dårlig følelse for det valget som til slutt blir tatt, så stopp og reflekter én gang til. Ta ubehag på alvor, det er faktisk ingen motsetning mellom fornuft og følelser, sa Lingås og avsluttet med to setninger til ettertanke:

– Valget er ditt, og også ansvaret, frihet under ansvar er gammel europeisk idehistorie. Og ikke å velge er faktisk også et valg.

Den alltid engasjerte og dyktige Odd Carsten Koldsland foreleste om periodontitt på konferansens andre dag.

BEHANDLINGS- PLAN FOR PASIENTER MED PERIODONTITT

Størstedelen av fagkonferansens siste dag var satt av til den alltid engasjerte og dyktige Odd Carsten Koldsland. Koldsland er førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet i Oslo, avdeling for periodonti. Han jobber også som privatpraktiserende periodontist og arbeider i et tverrfaglig spesialistteam, deriblant med tannpleier.

Tekst: Kristin Holtan Saga Foto: Anne L. Buvik

Tema for dagen var behandlingsplan for pasienter med periodontale sykdommer, og journalføring fra A til Å. Koldsland gikk grundig gjennom temaet, og knyttet tannpleierens rolle i behandlingsplanen til gjennomføring av behandlingen. Han presenterte konkrete innspill til hva som bør inngå i en konsultasjon og utredning (anamnese, diagnostikk, prognosevurderinger), og en individuell behandlingsplan. Koldslands gjennomgang av klassifiseringssystemet for periodontale sykdommer viser hvordan man innlemmer dette i diagnostikken, og gjør en kartlegging av pasienten. Tannpleiers brede kompetanse gir mulighet for å kartlegge årsaker og andre faktorer, som vi vet påvirker pasientens periodontitt. Når det gjelder henvisningsrutiner kan dette variere fra behandler til behandler, og ofte henvises pasienter med større lommer enn 6 mm, til spesialistteam.

Behandler gjør selv en vurdering i forhold til egen evne og kompetanse, når det er riktig for pasienten å få utvidet behandling hos et spesialistteam. Koldsland kom også inn på vedlikeholdsbehandlingen og viktigheten av denne. Hvordan man legger opp vedlikeholdsbehandlingen avhenger av individuelle faktorer hos pasienten, med utgangspunkt i prognose- og risikovurdering, og resultatet etter behandling. Takster som tannpleier benytter underveis i en utredning og behandling av periodontitt er takst 1 (undersøkelse og diagnostikk), takst 802 (tannrøntgen, pr bilde), takst 704 (pasientfoto, pr bilde), takst 501 (systematisk behandling av periodontitt), takst 6 (anestesi), og takst 4 (enkel etterkontroll). Bakterieprøvetaksten kan også benyttes av tannpleier (takst 801) når det er behov for det. Det er viktig å sette seg inn i de krav til dokumentasjon og registreringer som kreves, i publiserte forskrifter om Helfo sin refusjonsordning. (www.helfo.no) Periodontitt er et evig aktuelt tema for tannpleiere, da vi daglig behandler disse pasientene. Koldsland kom med gode tips og eksempler, og hans interessante og engasjerende foredrag på årets fagkonferanse gav et godt utbytte.

UNIO HILSER TANNPLEIERENE VELKOMMEN

Om kort tid skjer det – Norsk Tannpleierforening blir den 14. yrkesgruppen i UNIO. Sekretariatsleder John Olav Bjergene var på plass på fagkonferansen for å utdype hva UNIO står for og hvorfor tannpleierne naturlig hører hjemme der.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

– Dere har gjort et godt valgt – vi er den nest største hovedorganisasjonen, den største for universitets- og høyskoleutdannede, og vi er et forbund eksklusivt for disse gruppene. Blant hovedområdene vi jobber med, er lønn, politisk påvirkning og midler til forskning, kunnskapsheving og faglig utvikling for våre medlemsorganisasjoner, understreket Bjergene. NTpFs søknad om medlemsskap vil bli behandlet på UNIOs kongress i desember. På kongressen vil, i likhet med i UNIOs styre, alle medlemsforbund være representert.

– Det er en av de store forskjellene. Dere vil være et eget forbund, i stedet for å være del av et. Dere trenger ikke å avklare deres ståsted med 40 andre forbund først, som i Delta, men dere har en selvstendig stemme. Dere går fra å være en yrkesorganisasjon til selv å være et forbund – med de fordeler og ulemper det medfører. Men en av fordelene vi har i UNIO, er at vi ikke konkurrerer om medlemmer. Ettersom alle våre medlemmer har formelle krav om godkjenning eller autorisasjon i sine yrkesgrupper, er det aldri i tvil om hvor de skal være medlemmer. Det er også helt avklart hvilke saksområdet som sorterer under hver enkelt. Skal det menes noe politisk om en ny tannhelsepolitikk, er det NTpF som meisler ut meningene – og har så UNIOs 380.000 medlemmer i ryggen, sa Bjergene. Noe som blir nytt for tannpleierne i UNIO, er egne lønnsforhandlinger. Men Bjergene var ikke i tvil om at NTpF vil ta denne utfordringen på strak arm: – Vi tilbyr opplæring, støtte og kompetanse. En av UNIOs visjoner er at vi skal være best på å ivareta lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer, understreket han. Forbundsleder Tove Holst Skyer i Norsk Ergoterapeutforbund, et forbund med ca. 4500 medlemmer, tok ordet etter Bjergene og delte av erfaringene hennes forbund har med å være med i UNIO. – Vi er ett av de mindre forbundene, men vi tas på alvor og vi blir meget godt ivaretatt. Vi var aldri i tvil om at dette var den rette hovedorganisasjonen for oss. UNIO er riktig for oss fordi det er en viktig samfunnsaktør som er opptatt av trepartssamarbeidet – det siste har vi fått demonstrert viktigheten av under pandemien. De er opptatt av fellesskap, bærekraft og gode prosesser, og vi opplever støtte og samarbeid. Vi føler oss godt ivaretatt, og blir lyttet til og inkludert i samme grad som de store forbundene. For oss har det handlet om å stå sammen for å utvikle bærekraftige helse- og velferdstjenester, og jeg er sikker på at tannpleierne også vil finne ut at det er mye å hente på å bli en del av UNIO, avsluttet Tove Holst Skyer.

UTSTILLERNE PÅ PLASS

Hvordan ville det bli en med dentalutstilling etter så lang tid med nedstengning og mye usikkerhet omkring konferansen? Ville utstillerne komme, og dermed hjelpe konferansen økonomisk, eller ville de sitte på gjerdet?

Bente Ingemoen fra Tonne dental har vært på fagkonferansen en rekke ganger.

Men de ville være med, og de kom. Riktignok var det ikke den aller største utstillingen, men et tjuetalls utstillere var på plass, og gjensynsgleden var stor. – Veldig, veldig hyggelig å treffes igjen. Det har vært mye folk på standen vår, og vi er godt fornøyde, sa Bente Ingemoen fra Tonne dental. Hun har vært på plass på fagkonferansen i en årrekke. – Pandemien rammet oss hardt til å begynne med, alt stengte jo, og all omsetning opphørte. Heldigvis kom det raskt i gang igjen, og alt er normalt. Nå har vi dessuten fått vår nye nettbutikk, noe kundene lenge har etterspurt. Men ingenting er bedre enn å møtes fysisk, understreker hun.

Ulrika Starkenberg på standen til Ergo-optikk.

Ulrika Starkenberg på standen til Ergooptikk, var også svært fornøyd med å være tilbake i det fysiske. – Besøket har vært godt, folk er interesserte. Det er viktig å huske på at mitt fagområde ikke først og fremst er optikk, men ergonomi. Arbeidsstilling og riktig utstyr betyr veldig for at arbeidet vi utfører, ikke skal være helsefarlig. Så det er viktig å ha en løpende dialog på dette området, påpeker hun.

Jerry Karlsson slo et slag for LM Sharp Diamonds slipefrie instrumenter.

Litt nyheter dukker også opp. På den felles standen til PlanDent og LM Ergo presenterte Jerry Karlsson LM Sharp Diamonds slipefrie instrumenter. – De har vært på markedet et par år, men flere og flere oppdager dem for første gang. Det er veldig viktig å bruke skarpe instrumenter, og mange føler det tar for mye tid og fordrer for mye ekspertise å slipe selv. Dermed opplever vi økt etterspørsel. Utrolig hyggelig og spennende å være på denne konferansen og møte tannpleierne direkte, avslutter Karlsson.

Hovedsponsorer var også i år Zendium og Oral B. Zendium hadde stand og produktpresentasjon, mens Oral B, på grunn av internasjonal firmapolicy, foreløpig ikke er fysisk til stede på konferanser. Men Renate Nylund Derås deltok digital med et par innslag på direkten, blant annet produktpresentasjon og utdeling av «Årets tannpleier», som OralB-er hovedsponsor for.

Gullkorn fra foredragene

Nedenfor følger noen gullkorn og stikkord fra noen av de mindre og kortere foredragene på konferansen.

FOLKEHELSE OG BARNEVERN I INNLANDET FYLKE

Foredragsholder: Folkehelserådgiver Hilde Søberg Andreassen, Innlandet fylke.

Det er viktig at vi forstår hele pasienten når han/hun er på klinikken. Felles rutiner fjerner usikkerheten, det utarbeides eget undervisningsarbeid i helsefag i Innlandet fylkeskommune. Folkehelsearbeidet foregår i ulike områder, med blant annet klinikkrunder, der klinikken selv presenterer data og planer for egen klinikk. Vi er flinke til å heie på hverandre, og det er sentralt at alle går i samme retning. En prestasjonskultur skaper trygghet. Gamle Hedmark fylke meldte oftere enn andre fylker saker til barnevernet. Det er utført en masteroppgave om samordning av helse- og velferdstjenester, med fokus på samarbeid mellom barnevern og tannhelsetjenesten. Det trengs enda mer samarbeid, og kvaliteten kan heves. Lover og retningslinjer vektes ulikt. Kjennskap og tillit skaper bedre samarbeid, og gir forståelse for den andres yrke. Ikke alle er gode samarbeidspartnere. Masteroppgaven hadde tre hovedfunn: Man er ikke bevisste på samarbeidsavtaler, det er behov for regelmessige møter (ledelse må gi ressurser til samarbeidet), og det er en mangel på felles digital kommunikasjon. (Referat ved Line Kalland)

ORALMEDISINSKE UTFORDRINGER OG ALVORLIG SYKDOM

Spesialistkandidat Kristine Eidal Tanem, UIO.

Spesialistkandidat Kristine Eidal Tanem, UIO.

Kristine Eidal Tanem er doktorgradskandidat ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere vunnet utmerkelser for prosjektet «Mucosal changes and dental development disturbances in long-term survivors after allogeneic stem cell transplantation performed during childhood, adolescence or young adulthood».

Alvorlig sykdom vil over tid påvirke den dentale helsen. Spesielt hos pasienter med kreftdiagnose i hode/ hals-region samt bryst - og testikkelkreft ser man orale seneffekter. Det er avgjørende med et godt samarbeid mellom alle yrkesgrupper innen tannhelse og sykehus for å best mulig kunne hjelpe denne pasientgruppen.

Noen av de mest fremtredende orale/dentale seneffekteneer kronisk gingivitt, karies, osteonekrose og xerostomi. Også hos barn med kreftdiagnose påvirkes den orale helsen, hos denne pasientgruppen ser vi ofte dentale utviklingsforstyrrelser som hypodonti, forstyrrelser i rotutviklingen og hypomineralisering. Tanem presiserer den viktige rollen tannpleieren har i arbeidet med denne pasientgruppen. (Referat ved Mari S. Danielsen)

NYTT OM SPYTT

Professor Hilde Kanli Galtung ved UiO.

Foredragsholder: Professor Hilde Kanli Galtung ved UiO.

Så hva er nytt om saliva? Det oppdages stadig nye bestanddeler etter hvert som analysemetodene blir bedre. Saliva gir oss et vindu inn i vår helsetilstand, det inneholder stort sett den samme diagnostiske informasjon som blod (DNA, proteiner, hormoner, immunkomponenter). Det er enklere å analysere saliva siden den er mindre kompleks enn blod. Munntørrhetsklinikken hjelper mange pasienter med saliva, de utfører bakterieundersøkelser og analyser av med mer. Bør salivaoppsamlingen standardiseres mer, f.ek.s med tidspunkt for innsamling, ustimulert vs stimulert, ved å tilsette stoffer etc? Fagområdet utvikles stadig, og det blir spennende å se hva fremtiden bringer på dette området. (Referat ved Lisa Brændø)