På oppdrag med bryggesjauerne

Klokken er litt over seks, og vi befinner oss utenfor et lugubert lokale nede på Møhlenpris. Det går rykter om noe mystisk der oppe bak de lyse Ikeagardinene, og vi, to utskremte reportere fra Sydnæs Bataljons medlemsblad, tenker å komme til bunns i saken.

av Dragonen

Idet vi entrer døren, hører vi med et noe bråk fra etasjen over. hva kan det være? Høylydt krangling, slåssing? Vi beveger oss forsiktig videre opp trappen, og nærmer oss stedet hvor vi tror lyden kom ifra. “Gutter vel mødt i dag, under Sydnæs` flagg...” høres innfor døren. Plutselig går det opp for oss. Det er nok ikke noen østeuropeisk tyveribande, eller omreisende asfaltskurker, men Sydnæs sitt eget husorkester - Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien!

Etter en liten prat med en av sanger. Klokken går fort, og når klokken nærmer seg åtte gjør Kurt´en seg klar til å bryte opp. En av orkesterets andre musorkesterets musikalske ledere, Helge Karlsson, får vi vite at sjauerne øver til Nøsteguttenes feiring påfølgende lørdag, hvor de er hyret inn som festens underholdning, og nå må selvsagt koret øve seg opp.

To av orkesterets faste gitarister måtte bli igjen på kaien og sjaue, så ikveld må koret klare seg uten, selv om det ikke ser ut til bekymre dem noe særlig. Det vanlige reportoaret synges igjennom, før de synger seg videre med noen mer ukjente kialske ledere, Henning Spjeld, drar koret med en siste sang for kvelden, “Anne Madam” med Terje Hauge på solo. Orkesteret sier seg fornøyd og klar til lørdagen, og plutselig er det stille igjen i huset. Vi tusler hjemover igjen, nynnede på kor mye vi vil hjem til Sydneshaugen, og ikke minst hun rare irske damen som døde av en tjeneste. Før vi gikk hver til vårt, spurte vi om ikke det var mulighet for å kunne komme å ta noen bilder på lørdag, noe som skulle gå i orden.

Lørdagen kommer, og halv seks er tidspunktet vi har fått angitt. Idet vi passerer Dokkebakken, ringer telefonen. Det er Henning. Har det kommet inn en båt i løpet av natten som sjauerne må lesse av? Er opptredenen avlyst?

Tusen tanker svirrer igjennom hodet idet vi nervøst trykker på den grønne telefonknappen. Intet å bekymre seg for heldigvis. Henningen trenger bare en hjelpende hånd til å bære utstyr, og har for anledning fått lånt seg passende transportmiddel, en ?tonns 52 seters buss. Vi tar plass, og ferden går rundt gassverksvingen og bort til Sukkerhusbryggen. Utstyret sjaues opptil Engensenteret hvor kveldens begivenhet skal finne sted, og resten av sjauerne er allerede tatt plass.

Gitaristene, alle tre, har heldigvis fått fri for anledningen, og står borti et hjørne og jammer, mens resten av koret traller på hver sin sang. Klokken tikker nærmere begivenhetens time, og stemningen er stigende. Pluteselig ser vi at noe er på gang. Enkelte av sjauerne roter etter klikkertene sine, andre løper rundt for å finne fram sangtekster. Helge Karlsson har fått beskjed på øret av en nøstesmåtøs at selskapet er klar for underholdning.

Koret stiller seg opp, og Magne slår opp nordnæsmarsjen på klikkerter. Snart hiver flere seg på, og orkester setter i marsj. Et jubelbrøl høres idet koret entrer lokalet. Helge introduserer koret på sin sedvanlige måte, og publikum er med hele veien. Koret pløyer seg igjennom mye av reportoaret sitt, og idet siste sang annonseres står jubelen i taket. Publikum reiser seg i salen, og et ekstranummer er påkrevd. Valget faller på “Eg e` så stolt”, og idet siste tonene svinner ut er konserten over.

Det betyr ikke nødvendigvis at kvelden er over for sjauerne. Visse goder følger med jobben, kan Magne opplyse om, idet han setter et smørbrød med skinkestek til livs. Vi tror han så gjerne på det, og takker Bryggesjauerne for en fin kveld, og tusler fornøyd hjemover!

I 2008 fikk Sydnæs ny fane. Det var en gave fra Eldre Sydnæsgutters Forening til korpsets 145 års jubileum. En kostbar innvestering, så det ligger mye dugnadstimer bak en sånn stor gave.

av Henning Spjeld

Vi fikk også ny fane i 1953, og det var den første fanen med riksløve på toppen. 1938 fanen og de som en enda eldre hadde gullmalte spyd i dreiet tre. Den