En tur langs Mesnaelva og Mesna kultursti

Lillehamringer har Mesnaelva som et av sine faste trekk i bybildet. Flere ganger i uka krysser mange av oss denne elva, med varierende vassføring, på en av de syv-åtte bruene som binder det gamle sentrum sammen med området «norda brua». Her slår vi et slag for den drøyt fire km lange turen Mesnaelva på langs. Om lag 360 meters høydeforskjell er det mellom Kroken og Mjøsstranda. Men anstrengelsen gir utbytte i form av en vandring gjennom mesteparten av det som har betydd noe i Lillehammer innen turisme, kunst, friluftsliv, industri og handel. Fåberg og Lillehammer historielag, samt Lillehammer og Mesna rotaryklubber, har ansvaret for Kulturstien. Den er grundig merket med skilt som viser retning og gir orientering underveis.

Vi starter nesten nede ved utløpet av Mesna på denne turen langs elva med det uforklarlige navnet, elva som i hundre år var hovedpulsåren her i byen. Som pålitelig kraftkilde til industrien var Mesna kanskje den viktigste årsaken til at det ble anlagt en kjøpstad her i 1827. Lillehammer gikk seirende ut av «konkurransen» med Hamar og Gjøvik om hvilket av stedene som først skulle bli by.

Eldre kart viser at Mesnaoset har blitt endret mye gjennom årene. I 1858 ble Sundfossdammen bygget for å bedre forholdene for skipstrafikk mellom Eidsvoll og Minnesund. Med det ble deltaet mindre, noe man kan se ved å sammenligne bykartet fra 1861 med byplankartet fra 1827. Seinere er Mjøsa regulert opp flere ganger, sist i 1961. En flom i 1939 presset dessuten elveutløpet nordover.

Det mektige bygningskomplekset som nå ligger og nærmest stenger for elveløpet, huser i dag CC Strandtorget, men som eldre byborgere fortsatt kan huske som «Kartongen». A/S Mesna Kartonfabrik var i mange år byens desidert største arbeidsplass, med over 400 ansatte på det meste. Bedriften startet som Mesna Træsliberi i 1909.

I 1916 ble bedriften omorganisert, fortsatt ledet av Gjøvik-folk. Gjennom mange kriser bygde man opp et solid foretak basert på spesialisert kartongproduksjon. Med en årlig kapasitet på 50.000 tonn hadde fabrikken i 1978 en omsetning på 100 millioner kroner, før den i 1980 måtte gi opp og stenge portene for godt. Den 19. november 1980 er kalt byens «svarteste dag.

For å få et inntrykk av byens gamle industriområde må vi ut på det som før ble kalt nedre Morterudøya. Mesnaelva hadde her nemlig to løp: Nordre veit og Kvernveita, og området mellom de to løpene ble kalt Morterudøya, eller Brofossøya, eller også bare Øya. Det var langs det søndre løpet, Kvernveita, at mesteparten av vannet rant (eller ble ledet), og det var her de fleste virksomhetene som brukte elvekraften lå. Det nordre løpet var fullt bare i flomtiden.

Den vakre steinbygningen som i dag huser Dokken & Moen Murmesterforretning AS, var inntil 1983 Mesna Kraftselskaps «Nedre anlegg».

Lenger opp kommer vi til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik (GU), en av kommunens store industribedrifter, med 180 ansatte, og den eneste virksomheten langs elva som ble etablert på 1800tallet som fortsatt er i drift. I starten laget fabrikken strikkegarn, kjolestoff, vadmel o.l. i bytte mot ull. Fra midt i 1920-åra produserte bedriften møbelstoffer, ble spesialisert på dette i 1960-åra, og er nå en av Europas ledende produsenter av møbel- og bunadsstoffer.

Nå passerer vi under brua til jernbanen, som ble åpnet fra Hamar til Tretten i 1894. Det runde teglsteinstårnet som vi ser på oversiden av jernbanen, nord for brua, er en av byens få fredete bygninger. Det står som et minne om den gang damplokomotivene trengte påfyll av vann underveis.

Øvre del av Kvernveita ble tørrlagt i forbindelse med etableringen av kraftselskapets «Nedre anlegg» i 1921. Den nedre delen forsvant da den 278 meter lange Sorgendalstunnelen ble anlagt på begynnelsen av 1990-tallet for bl.a. å bedre trafikkforholdene under OL i 1994. Så nå er det bare Nordre veit igjen.

Inntil Kirkegatebrua ble bygget i 1955, lå G. Larsens Pipefabrik og stengte for Kirkegata. Her ble «Pipe-Larsens» internasjonalt anerkjente produkter laget i merskum, briar og bjørk.

En av møllene ser vi - og benytter vi - i dag bare restene av. Det er Terrassen, som er bygd på murene etter gamle Brofoss mølle. Terrassen var et yndet utested, som mange fortsatt savner, til det forfalt og ble stengt på slutten av 1980-tallet. I 2021 ble «Nye Terrassen» åpnet, nå som en lekeplass og et sted der man kan sitte og høre elvesuset.

Når vi i dag går gjennom handelsområdet Mesna Senter, må vi bruke en god porsjon fantasi for å fore stille oss dette som en driftig jern- og metallbedrift. Men her lå nemlig A/S Mesna Bruk, etablert allerede i 1814, altså før kjøpstaden Lillehammer. I 1981 flyttet bedriften ned i Kartongens ledige lokaler, deretter til Moelv, og holdt det der gående helt fram til 2008. Da var konkursen et faktum, og 192 års industrihistorie var slutt.

Det er verdt å minnes Lillehammer brenneri og bryggeri, brenneriet anlagt i 1846 og bryggeriet i

Mesna Kraftselskap «Øvre anlegg», innviet i 1917. Inntaket var på Kroken og vannet ble ledet i en 267 meter lang rørgate. Fallet ble tilgjengelig som elkraftkilde etter at kommunen hadde kjøpt fallrettighetene av gårdene Lysgaard og Sorgendal for 100.000 kroner.

Det var en lang epoke som tok slutt da Mesna Kraftselskap i 1984/85 overførte produksjonen fra øvre og nedre anlegg til det nye e-verket inne i fjellet, 90 år etter at strømmen ble slått på for første gang. Heretter ble produksjonen ivaretatt av kraftselskapets nye anlegg, som ligger på Mjøsas nivå, dypt under Tiurveien i Nybu.

Etter å ha passert kraftstasjonen tar vi til venstre inn på en gangsti og følger røde «T’er» langs Mesna inn mot Helveteshølen, der Helvetesfossen tidligere imponerte turistene med sine vannkaskader. Vi vil imidlertid fraråde å gå inn stien nede i elvekløfta og inn mot selve Fossen. Det kan være risikofylt. Lenger opp i elva hadde for øvrig fossene delvis mer lystige navn, slik som Paradis og Himmerig.

Det var fallet i Helvetesfossen som byens første kraftverk utnyttet. Kraftverket, med en effekt på 74 kilowatt, lå nettopp her inne i Helveteshølen, rett ned for gangbrua på stien vi følger. Etter initiativ fra gullsmed Frisenberg, som opprømt kom tilbake fra verdensutstillingen i Antwerpen i 1885 hvor elektrisk lys var blitt demonstrert, var det borgere av byen, med finansiell støtte fra det tidligere nevnte Brendevinssamlaget, som drev saken fram, - mot dyp skepsis i bystyret.

Ved Helvetesfossen lå i siste halvpart av 1800-tallet, i tiden før kraftverket kom, Niagara Styrtebad. Vannet fra fallene ble ledet i renne inn i et hus, der det styrtet ned i tre ulike avlukker hvortil folk kom fra seks avkledningsrom. Byfolk hadde klippekort på styrtebadet.

Nå passerer vi under Stampebrua, og kan til høyre for Fossveien ennå se fasaden på en av bunkersene fra krigens dager. Lillehammer Turisthotell, nå Scandic Lillehammer Hotel, og villaene omkring ble nemlig, i november 1944, beslaglagt av Wehrmacht og omgjort til hovedkvarter for de om lag 400.000 okkupasjonssoldatene i Norge.

Badedammen i Mesna var egentlig bygd som vannmagasin, og som tidligere nevnt inntaksdam til Lillehammers andre kraftverk fra 1901. Etter at Lillehammers tredje kraftverk i 1917 fikk vanninntak fra Kroken, og det nye vannmagasinet åpnet i 1923, kunne imidlertid byens ungdom ta den i bruk til bading - derav navnet. Problemet i dammen, da som nå, er imidlertid vanntemperaturen, som sjelden går over 18 grader på grunn av Åveitabekken. Den går dypt i terrenget og holder kildevannet kaldt.

Går vi over Finna bru, som ble hentet ned fra Vågåmo og satt opp her i 1937, befinner vi oss på Stampesletta. Her sto, fra gammelt av og helt fram til forrige århundreskifte, flere stampemøller. Kluter og filler ble stampet til stampelo som kunne brukes til framstilling av vadmel og ullfilt. Vanligst langs Mesna var nok stampemøller for bark. Finknust bark var nødvendig ved garving av skinn, derfor var barken i gammel tid viktigere og mer dyrebar enn selve veden.

De små fossefallene ovenfor Finna bru ble før kalt Sjufallene. I dag er de nesten jevnet ut. Vi er nå inne på den spaserveien som byens velforening lot anlegge langs «en av de skjønneste og interessanteste promenader man overhodet kan paatræffe». Inntil 1917, da Mesna-fossene ble lagt i rør fra Kroken, var turen oppover langs sørsiden av elva en attraksjon, kjent både i inn- og utland. Spaserveien har steintrapper og gelender på de farligste stedene. Arbeidet hadde tatt til alt i 1885, men hovedjobben ble gjort først på 1900-tallet.

Det er ikke mer enn rimelig at den vakre steinbrua nedenfor Skrefsrud er oppkalt etter maleren Frederik Collett, særlig fordi han ga en betydelig pengesum til byggingen av den. Brua ble bygd i 1908, og det er sjelden man har anledning til å beundre perfekt håndverk i stein på nært hold slik som her.

1852, som var en av byens mest lukrative virksomheter. Kjøpmennene i byen opprettet det såkalte Brendevinssamlaget med monopol på alt lovlig brennevinssalg, som etter søknader ytet tilskudd til samfunnsgagnlig virksomhet.

Øvre Bro (som også kalles Spinneribrua) ble bygget i 1928 og leder noe kronglete over til Hamramoen, der byens eldste festplass lå tidligere. Vi krysser Spinneriveien og kommer opp til det tidligere

Vel over elva ser vi ned på det særegne anlegget Svarga. Navnet er indisk og betyr «fred». Her bodde Marcello Haugen fra 1940 og fram til sin død i 1967, nesten 90 år gammel. Herfra kan man velge å fortsette stien oppover, eller gå fram til bilvegen, som til OL i 1994 på folkemunne ble døpt VIP-veien, og følge den tilbake til byen.

Denne artikkelen, skrevet av Dag Waaler og Ivar Olstad, er en sterkt forkortet utgave av en turbeskrivelse i den nye Vandreboka som snart utgis av Fåberg og Lillehammer historielag.

8 - 10 juni 2023

TERRASSEN/ELVEPARKEN LILLEHAMMER

Torsdag 8. juni kl. 18.00: LILLEHAMMER SYMFONIORKESTER/ALMA KRAGGERUD kr. 220,- inkl avgift

Fredag 9. juni fra kl 18.00: ÅSNE HOVDA - VALKYRIEN ALLSTARS - BERNHOFT MED BAND

Lørdag 10. juni fra kl 18.00:LOCAL HEROES - VAMP - ANNA OF THE NORTH

Dagspass fredag og lørdag: Pr. dag kr. 795,-inkl avgift

Festivalpass ALLE 3 DAGER KUN kr 1495,- inkl avgift

Billetter på www.ticketmaster.no - www.mainstreetlillehammer.no