Historiske hus i Lillehammer

TEKST: TORE FEIRING

- Begge de to klubbene sto bak, sier Ivar Olstad. - Komiteen besto av Finn Ødeli, Odd Brænd, Arne Edsberg, Ågot Gammersvik, Odd Tangen og meg. Videre forteller han at Per Olav Hasselknippe utformet de diskrete skiltene, og at ordfører Synnøve Brenden Klemetrud foretok avdukingen. - Helge Rønning og Per Richard Bærøe hjalp til med å plukke ut de aktuelle husene og fant fram nødvendige historiske fakta, fortsetter Olstad.

Nå i ettertid mener han at skiltene kanskje har blitt vel nøytrale og diskre. – Det hadde nok vært fint med nye og mer synlige skilt, sier Olstad, - mer oppdaterte og tidsriktige skilt ville nok vært fornuftig.

Tre kriterier Som et medlem av komiteen husker Olstad godt kriteriene for å velge riktige historiske hus,det var tre kriterier vi la til grunn, sier han, - 1: At det var noe spesielt med husene, 2: At det var noe spesielt med menneskene som hadde bodd eller bodde dr og 3: At huset var knyttet til en spesiell begivenhet eller hadde en spesiell funksjon. Videre nevner han Norges Bank-bygget som et godt eksempel på det første, rent arkitektonisk er jo det helt spesielt, Ludvig Wieses hus i krysset Langesgate/Storgata er helt klart innenfor alternativ 2, og sist men ikke minst har vi fengslet i Storgata 48, det som nå huser Atelier Søstre. Som fengsel må vi vel si at det hadde en spesiell funksjon, smiler han.

Kom gjerne med forslag Som nevnt tidligere har skiltene blitt veldig nøytrale og slitte. Nå skal Ivar Olstad sammen med Anne Lise Gjestvang gå i gjennom alle 22 og se hvam som skal stå, hvem som bør skiftes ut og om det behøves oppdatering tekstmessig. – Og skulle

22 Hus Som Er Skiltet

Følgende hus er skiltet av komiteen nevnt i teksten ved siden av, disse husene/bygningene er:

Storgata 25 - Gymnaset

Den nedre del av Lillehammer Lærde og Realskole sto ferdig i 1858. Arkitekt var Peter Høier Holtermann.

Stortorget 1 – Norges Bank

Oppført av Norges Bank i 1913. Arkitekter var Heinrich Jürgensen og Fin Wollebæk.

Elvegata 19 - Brenneriet

Lillehammer Brenneri ble bygd i 1847. Erik Bue var byggeansvarlig.

Kirkegata 77 – Grand Hotell

Bygd av pipefabrikantene Gudbrand og august Larsen 1900. Har vært pipeutsalg, bank, kino og hotell..

Kirkegata 41 – Kulturhuset Banken

Reist av Lillehammer Sparebank i 1895. Arkitekt var Ove Ekman. Restaurert til kulturhuset Banken under ledelse av arkitekt Willy Sveen i 1992. Storgata 57 – Bøhmergården

Oppført i 1855 av mangeårig ordfører N.G. Bøhmer.

Storgata 42 – Doblouggården

Første hus oppført av Ludvig Wiese i 1828, eier fra 1916 var doktor Jørgen Dobloug.

Storgata 36

Oppført av kjøpmann Lars Hoff 1839/1840. Overtatt av pølsemakermester Martinius Pedersen i 1898.

Storgata 32 – Loranggården

Bygget av kjøpmann O.J. Sæther 1828. Overtatt av kjøpmann Peter Lorange i 1847.

Storgata 48 – Fengselet

Overtatt 1845 av politibetjent Niels Ovren. Fengsel i bakgården. Politibetjent Sigvald Larsen fra 1879.

Kirkegata 46 - Holtlien

Reist 1890 av Sigvald Larsen. Benyttet som bolig og forretning av pølsemaker Thv. Holtlien og etterfølgere fram til 1992.

Storgata 31 – Wiesegården

Bygd i 1828 av kjøpmann Jacob Michelet. Kjøpmann og byens første ordfører, Ludvig Wiese kjøpte gården 1844 av Anders Johansen. Storgata 84 – Victoria Hotell Knut Morterud bygde i 1844. Ole Pedersen Krogstie sammen med sin Dorthe etablerte Victoria Hotell.

Jernbanegata 5 – Breiseth noen ha innvendinger eller forslag på andre hus og bygninger i Lillehammer, ikke nøl med å kontakte meg, oppfordrer han,det har jo skjedd mye på de snart 20 årene siden vi gjorde dette her. Er kunstmuseet og kinoen bygg som vi burde skilte? Spør han og minnes at i 2005 var det bare eldre hus de forholdt seg til. – Nye bygg har kommet til og har fått en historisk betydning for byen.

Tilhørighet Olstad mener videre at både Mesna Rotary og Fåberg og Lillehammer Historielag har en jobb å gjøre med å markedsføre disse husene som så langt er skiltet. –Men jeg går ut i fra at Lillehammerguidene vet om disse husene, sier han, - de er jo en del av byens historie og kultur.

- Selve tanken bak det hele er at jo mer man vet om omgivelsene man lever i, jo mer tilhørighet får man til stedet man bor, avslutter Ivar Olstad, - og lokalhistorie er viktig for å underbygge denne tilhørigheten.

Kjøpt av enke Thora Breiseth i 1896. Oppført rundt 1880 av Even Grønsaas. Viden kjent som «kunstnerhotellet» årene fram mot 1920. Kirkegata 23 – Lumholtzgården Oppført av Peter Nærup i 1830. Kjøpt av kaptein Nicolai Lumholtz i 1856.

Storgata 46 – Raabegården

Reist i 1836 av hattemaker Ole Jensen i 1836.Handelsgartner Kristoffer Raabe overtok i 1909.

Storgata 81 – Brente ned i 2017

Gården som sto her var fra 1827. Ofte kalt Høstmælingsgården etter Oline Skjønsberg, født Høstmælingen, som overtok rundt 1910.

Storgata 62 – Bergseng

Kjøpmann Arne Bergseng fra Brøttum overtok gården i 1844.

Storgata 45 – Mæhlum

Oppført av Knut Morterud i 1849, Ida Mæhlum ble eier i 1911. Hun drev Promenadecafeen i 25 år. Ektemannen O.A. Mæhlum etablerte forretningsdrift.

Storgata 72 – Belsvikgården

Kjøpmann Christen Andersen kjøpte tomta med et lite hus av kobberslager Peder Lundgren i 1836. Trygve Belsvik og Rudolf Helleberg kjøpte huset i 1952.

Wiesesgate 2 – Biblioteket

Oppført i 1902 av Lillehammer Meieri. Ble senere bibliotek, med tilbygg oppført av Dagfinn Holsether i 1999. Arkitekt var Svein Klausen.

Storgata 37 – Quillfeldtgården

J. Muggeberg og Hansen oppførte gården i 1826. Ble i 1938 kjøpt av kjøpmann H. Von Quillfeldt.

Bo enkelt i sentrum!