25. mars 2015
NYHET
HIB-REKTOR GJENVALGT
• Høgskolen i Bergen har nylig gjennomført valg av rektor og nye dekanansettelser. Sittende rektor Ole-Gunnar Søgnen hadde ingen motkandidater, og ble gjenvalgt sammen med prorektor Bjørg Kristin Selvik. I tillegg har høgskolestyret ansatt dekanene Monica Wammen Nordtvedt og Asle Holthe, ved henholdsvis Avdeling for helse og sosialfag (AHS) og Avdeling for lærarutdanning (AL).
STUDVEST Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN
4
Mannlig medisinstudent søkes Kvinneovertall preger norske medisinutdanninger. Trenden har imidlertid ikke truffet Polen. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no
– Det er for få menn på medisinstudiet, mener Arne Tjølsen, professor og visedekan for medisinutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han tror samfunnet ville være tjent med en jevnere kjønnsbalanse på studiet. Tall fra SSB viser at i 2014 var hele 74 prosent av medisinstudentene kvinner. – Det har uten tvil en innvirkning på både det faglige og det sosiale miljøet på studiet, sier medisinstudenten Matej Radunovic. Nylig vedtok Norsk Medisinstudentforening (Nmf) at de mener universitetene må gjennomføre målrettede tiltak for å få kjønnsandelen opp over 40 prosent for begge kjønn på medisinstudiene i Norge. – Per dags dato driver medisinstudiene ingen aktiv rekruttering til programmene, forteller Rasmus Bakken, leder for Nmf. Jevnere kjønnsbalanse i Polen Kvinnedominansen er imidlertid ikke like tydelig i Polen, som er landet med flest medisinstudenter med støtte fra Lånekassen. Der er hele 44,8 prosent av studentene menn. Robin Mørk er en av dem som har valgt å legge medisinstudiene til utlandet. For hans del spilte det høye karakterkravet i Norge, samt ønsket om å flytte ut i verden, med da han bestemte seg for å søke til Poznan University of Medical Sciences i Polen. – Jeg søkte på alle stedene som tilbyr medisin i Norge, uten så veldig store forhåpninger om å komme inn. En fordel med å søke Polen er at det ikke kun går på karaktersnitt, men i tillegg både en opptaksprøve og et intervju, forteller han. Radunovic som er på sitt fjerde år på en profesjonsutdanning i medisin ved UiB, stiller seg kritisk til det store fokuset på karaktersnitt.
FRISTENDE. Medisinstudent Matej Radunovic tror det kan appellere mer for mange å ta medisinstudiet i utlandet, fremfor å bruke mange år på å ta opp fag for å komme inn i Norge.
– Personlighet har mye å si på om man blir en god lege. Det å ha god kontakt med mennesker vil være viktigere enn å ha toppkarakterer, mener han. Bestemmer seg senere Medisinstudent Mørk tror mye av grunnen bak den lave mannsandelen ved medisinstudiet i Norge ligger i innsatsen som kreves allerede fra tidlig på videregående skole. – Gutter er kanskje ikke like motivert for å legge ned like mye arbeid på det tidspunktet i livet. Det kan ta noen år før det opparbeides en vilje til å jobbe så hardt med skole. Tall fra Samordnaopptak viser at i 2014 var det 68,5 prosent kvinner som hadde medisin som førstevalg i søknaden til høyere utdanning. Visedekan Tjølsen forteller at tallene på førstegangssøkere til
medisinstudiet ved UiB viser at mannsandelen er omtrent den samme som de som ble tatt opp til studieprogrammet. – Det trenger ikke nødvendigvis være slik at ikke like mange menn vil bli leger. Kanskje det heller er slik at kvinnene er de som har større tro på at de kan komme inn, og derfor velger å søke? Spør han.
være et steg mot å få opplyst potensielle søkere, fremfor å bare bruke kjønnspoeng som en enkel utvei, sier han. Visedekanen stiller seg også kritisk til å gi tilleggspoeng, men tror både markedsføring og kvoter er noe som godt kan gjennomføres. Utover det mener han spørsmålet ikke er noe universitetet bør svare på internt, og han savner en
Det er relativt alvorlig og handler om unge menneskers liv Arne Tjølsen, professor og visedekan for medisinutdanning
– Handler om unge menneskers liv Bakken forteller at Nmf mener det i minst mulig grad bør benyttes kjønnspoeng og kvotering. – Bedre opplysning om hva faktisk studiet innebærer vil
offentlig debatt. – Det er relativt alvorlig og handler om unge menneskers liv. Endringene vil kunne gå utover mange. Det er ikke universitetet som bør velge dette, fastslår han.
Ønsker studentdeltakelse Kristian Myhre, velferds og likestillingsansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO), mener alle institusjoner har et ansvar for å drive balansert rekruttering til sine studier. – Det er nettopp universitetene selv som sitter nærmest både utfordringene og løsningene, og derfor er de som bør ta avgjørelsene. Det vil være helt avgjørende at studentene deltar i alle ledd. Medisinstudent Radunovic stiller seg kritisk til kvoter: – Personlig er jeg ikke for kvotering. Det er en enkel løsning som på lang sikt ikke vil være fordelaktig for studieprogrammet. Jeg tror en bedre løsning ville vært en intervjuordning for å møte kandidatene før de eventuelt starter på utdanningen.