6
7. mai 2008
STUDVEST
NYHET Videreutdanningen på odontologi.
Førti timer uten Opptil 40 timers arbeidsuke uten lønn er realiteten for dem som vil spesialisere seg innen odontologi. – Umulig å gjennom føre, sier spesialist kandidatene. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: ADRIAN B. SØGNEN
– For de fleste spesialistkandidatene er det ikke aktuelt med mer studielån. Mange bruker et par år på å komme inn på tannlegestudiet, og har under spesialiseringen verken rett på flere år med lån eller rentefritak, illustrerer Siri Kvalheim. Hun er spesialistkandidat, og møter Studvest sammen med Elin Marie Gravdal Brusveen og Marit Ramsli Gjethammer. De mener Universitetet i Bergen (UiB) svikter odontologiutdanningen ved å ikke ta problemet på alvor.
– Avhengig av mannen For å komme inn på spesialiststudiet må man være utdannet tannlege, og ha praktisert i to år. Selv om spesialistkandidatene må jobbe 100 prosent i tillegg til obligatoriske kveldskurs, får de bare betalt for 30 prosent. De som spesialiserer seg innen kjeveortopedi får ingenting. – Man blir helt avhengig av å ha en mann som kan jobbe. Han må tjene mest mulig, og jobbe minst mulig, slik at han kan kan hente barna i barnehagen, sier Elin Marie Gravdal Brusveen. Odontologistudiet kan sammenlignes med medisin eller psykologi, men begge disse gruppene har lønn under spesialiseringen. Nå skal fakultetet legge obligatoriske kurs til ettermiddagen, noe som ifølge kandidatene vil gjøre det enda vanskeligere å gjennomføre for folk med barn. – For både kvinner og menn med barn er det jo håpløst å skulle følge en annen døgnrytme enn den skoler og barnehager har, forklarer Brusveen.
Man er helt avhengig å ha en mann som kan jobbe. Elin Marie Gravdal Brusveen, spesialistkandidat i odontologi.
De tre spesialistkandidatene mener at likestillingsuniversitetet har floppet. Kvalheim påpeker at stadig flere kvinner studerer odontologi, mens andelen kvinner på i
spesialisering ikke stiger.
– Bør legge ned Hun mener Universitetet bør legge ned spesialistutdanningen inntil de i samråd med departementet har har funnet en bedre løsning for spesialistkandidatene. K va l h e i m , B r u s ve e n o g Gjethammer tror imidlertid ikke at UiB er interessert i å gjøre det med det samme. Det er nemlig slik at når spesialistkandidatene jobber på klinikk og tar imot pasienter, går inntektene direkte til Universitetet og utdanningen.
Dette er kvinnefiendtlig. Magne Raadal, visedekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.
– Det hadde vært interessant å vite hvor mye penger det faktisk er snakk om, sier Brusveen, men understreker at hun også forstår at pengene går brukes til å finansiere odontologiutdanningen.
– Et kjempeproblem Magne Raadal, visedekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, sier at han har full forståelse for den fortvilte situasjonen. – Dette er et kjempeproblem, sier han, og forklarer at både fakultetet og Tannlegeforeningen støtter studentenes krav. – Til dem som sier at dette er forferdelig, at dette er kvinnefiendtlig, har jeg bare en ting å si: Ja, helt enig. Likevel mener han at problemet ikke ligger hos UiB, men på departementsnivå. – Vi har jobbet opp mot departementet for at studentene skal få lønn under utdanning, sier Raadal. Han forteller at regjeringen i stortingsmeldingen om fremtidens tannhelsetjeneste lover å trappe opp mot å kunne gi lønn under både spesialistutdanning og doktorgrad, men at dette foreløping ikke er fulgt opp. Raadal har likevel problemer med å forstå studentenes følelse av å ikke bli tatt på alvor. – Vi innkalte til et møte mellom fakultetsledelsen og spesialistkandidatene rett etter jul, og føler vi har kommet dem i møte, forklarer han, og utdyper: – Hvis de føler seg ignorert beklager vi selvfølgelig det, men vi støtter dem, og prøver å finne bedre måter å gjøre dette på.
– En politisk sak Visepresident i Tannlegeforeningen, Inger-Lise Solum Mathiesen, me-
ner fakultetene kan gjøre mer enn de gjør i dag. – Det finnes jo en stillingshjemmel, og fakultetene kunne i alle fall lønne spesialistkandidatene når de jobber som instruktører, sier hun. Hun håper det kan komme på plass en bedre ordning snart. – Dette er en politisk sak. Det har kommet en norsk offentlig utredning hvor det står svart på hvitt at man ønsker å hjelpe spesialistkandidatene, men pengene er dessverre ikke på plass ennå, sier Solum Mathiesen.
•UiB savner midler fra Helse- og •Helse- og omsorgsdepartemente
Ingen vil ta ansvar Kunnskapsdepartementet vil ikke uttale seg om problemene, fordi ansvaret for spesialistutdanningen ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Dette er helt spesielt for denne utdanningen. Helse- og omsorgsdepartementet har fått mer en to uker på å kommentere påstandene i denne artikkelen. Etter flere purringer hadde Studvest tirsdag ettermiddag fremdeles ikke fått svar. Heller ikke likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø, ønsker å kommentere saken.
Problemene: • De fleste spesialistkandidatene har brukt tid på å komme inn på odontologistudiet, og har ikke mulighet til mer studielån. De har heller ikke rett på rentefritak. • Spesialistkandidatene jobber minst full stilling i klinikk, men får ikke betalt for mer enn 30 prosent. • Fra høsten av skal obligatorisk undervisning legges til kveldstid, for å unngå å trekke spesialistkandidatene ut av klinikken. • Fordi det er vanskelig å jobbe i tillegg er kandidatene avhengige av å ha noen som kan forsørge dem under utdanningen, eller lenge og spare opp penger til utdanningen. • Den store arbeidsmengden og de vanskelige tidene gjør det vanskelig i forhold til barnehage. • Spesialistkandidater innenfor medisin og psykologi spesialiserer seg med lønn
FRUSTRERTE. - Vi er fullstendig uten rettigheter, sier Marit Ramsli Gjethammer (t.h.). Siri Kvalheim og Elin Marie Gravdal Brusveen er enige.