N
NYHENDE 1. oktober 2003
- IKKE BIND STUDIELÅNSRENTEN
SAMSKIPNADENE BRYTER HUSLEIELOVEN
Fra idag, 1. oktober, lokker Lånekassen med en fastrente på 4,9 prosent med tre års bindingstid, eller 5,4 prosent med fem års bindingstid. Den flytende renten vil fra samme dato ligge på 5,9 prosent. Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne anbefaler folk å ha is i magen og ikke binde renten. De mener det tar lang tid før Lånekassen tilpasser rentenivået til markedet forøvrig og at den flytende renten i tiden fremover komme til å falle et godt stykke under det fastrentetilbudet som nå tilbys, melder NTB.
I følge husleieloven, skal depositum for utleie av boliger plasseres på egen konto som både utleier og leietaker har tilgang til og kan disponere. Dersom det er mangler ved boligen når leietaker flytter ut, skal begge parter godkjenne at depositumet blir belastet. I dag disponerer imidlertid samskipnadene disse beløpene alene, skriver Utropia. – Vi mener at vi kan gjøre det på denne måten, fordi våre leieforhold er annerledes enn på det private markedet. Beløpet til hver enkelt student er i tillegg så lite at det vil bli for mye arbeid for oss å opprette en egen konto for hver enkelt student. Vi har ikke kapasitet til å administrere en slik ordning, mener Leiulfsrud, boligdirektør i Studentsamskipnaden i Tromsø.
Toppmøte i Bergen Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no
Som den flinkeste i klassen har Norge overtatt sekretariatet i Bologna-prosessen, EUs «Kvalitetsreform». Dette innebærer at Bergen skal huse den neste europeiske utdanningsministerkonferansen i mai 2005. – Arbeidet vi har gjort med «Kvalitetsreformen» er blitt lagt merke til i Europa og er en del av grunnen til at vi blitt gitt denne tilliten, sier utdanningsminister Kristin Clemet. Nærmere 40 utdanningsministre fra Europa vedtok på ministerkonferansen i Berlin nylig at
Norge skal være vertsland for neste konferanse i 2005. Dette er en direkte oppfølging av Bolognaprosessen, et alleuropeisk samarbeid for å endre høyere utdanning i Europa, hvor målet er å skape et felles europeisk område for høyere utdanning i 2010. «Kvalitetsreformen» er Norges svar på Bologna prosessen, sammenliknet med andre land er Norge tidlig ute med å innføre internasjonale prinsipper som tallkarakterer og bachelor/mastergrader. Et annet mål er å gjøre det enklere for studenter å studere i andre europeiske land. S
POSITIV TIL FORSLAGENE: - Hvorfor skal staten nødvendigvis eie universitetene, spør leder i Høyres Studenterforbund, Torstein Fjeldet Lunde.
Vil løsrive UiB Høyres Studenterforbund i Bergen støtter forslaget om å omgjøre universitetene til stiftelser. De vil ha slutt på politisk detaljstyring fra departementet. Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Foto: MAGNUS VOLLSET magnus@studvest.no
Sist tirsdag la Ryssdalutvalget fram sitt forslag til ny universitetsog høyskolelov. Flertallet i utvalget foreslår at utdanningsinstitusjonene skal løsrives fra staten og organiseres som stiftelser. Leder i Høyres Studenterforbund, Torstein Fjeldet Lunde, er fornøyd med signalene i innstillingen. – Ved å organisere utdanningsinstitusjonene som selvstendige stiftelser oppnår man større grad av uavhengighet. Institusjonene vil også få større råderett over egne midler, mener han. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener stiftelsesmodellen er misvisende. – Offentlige utdanningsinstitu4
sjoner vil alltid være avhengige av overføringer via statsbudsjettet, og det er derfor rimelig at politikerne også mener noe om hvordan universitetene skal styres, sier Bernt. ADVARER MOT SKOLEPENGER
Flertallet i utvalget vil åpne for at utdanningsinstitusjonene kan kreve studentbetaling for studier som Stortinget ikke fullfinansierer. Samtidig bli det foreslått å lovfeste gratisprinsippet. Fjeldet Lunde mener dette forslaget gir høgskoler og universiteter et pressmiddel overfor bevilgende myndigheter. – Institusjonene sliter i dag med å finne nok penger til å finansiere studietilbudene. Hvis dette forslaget går gjennom kan institusjonene kreve større overføringer, eller innføre studentbetaling for visse fag, sier han. Jan Fridthjof Bernt advarer mot skolepenger. – Da åpner man for at spørsmålet om skolepenger bare baller seg. Studentene kan risikere å måtte betale stadig mer for å dekke gapet mellom bevilgninger og budsjettrammer, mener Bernt. S
■ Flere ferske, kvinnelige NHH-studenter ble ringt opp av eldre, mannlige studenter og invitert på fest i forbindelse med Fadderuken. På festen ble jentene kledd opp i et kort gardinstoff surret rundt livet og en liten topp med påtegnet navn og telefonnummer. Deres vanlige klær ble tatt fra dem, og de fikk ingen mulighet til å skifte.
– De kunne like skrevet «billig» Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no
– Det ble sagt at jeg var en av de spesielt inviterte. Jeg ble bedt om å møte et annet sted én time før de andre og ikke fortelle om det til noen, sier en av de rundt 15 jentene som deltok på arrangementet til Pynos under Sveiseaftenen som er avslutningen på Førstekullsuken. Pynos består av enkelte medlemmer i NHHs mannskor Svæveru’ og kameratene deres. Svæveru’ er en godt synlig del av skolens studentmiljø. Jenta er ikke særlig begeistret for antrekket hun ble utstyrt med. – Da vi fikk de klærne, var det ingen tvil hvem vi var med. De kunne like godt skrevet «billig» i pannene våre, sier hun. SAMLET INN KLÆRNE
Jentene ble invitert tidlig i uken, og de ble oppringt flere ganger før Sveiseaftenen. De fleste kjente ikke guttene som inviterte dem fra før, og visste verken hvem som kom til å være der eller hva som ville skje. – Vi ble kjørt rundt i buss til ulike poster. Det var ingenting å si på opplegget før vi kom til den siste posten. Der fikk vi utdelt klær, og vi fikk beskjed om å legge de vanlige klærne våre i en pose. Den kunne vi hente på mandagen. Dermed hadde vi ingen mulighet til å skifte etterpå, sier den kvinnelige studenten. Resten av kvelden satt gruppen for det meste i Mausoleet, lokalene til Svæveru’. – Det var litt synd å bare sitte der, men det var ikke fristende å gå ut til de andre med de klærne heller, mener den ferske studenten. Hun skulle gjerne hatt mer kontakt med faddergruppen sin i løpet av kvelden. En av de andre jentene på festen var heller ikke helt begeistret. – Det er lett at andre tenker: «Åja, er du en av dem?» hvis man kommer i slike klær. Men vi visste jo
MINIMALT. De spesialinviterte jentene ble kledd i korte skjørt av gardinstoff og s NHHs fadderuke. Det var derimot klærne. ikke hva vi skulle være med på på forhånd, sier hun. – ØDELEGGER
Jentene kritiserer måten Pynos velger dem ut på, og er redde dette kan være sårende for noen av de som ikke blir valgt ut. – Det var bare én av jentene i faddergruppen vår som ikke var med. Jeg tror hun hadde det minst like gøy med en annen gruppe, men jeg ville ikke hatt en god følelse hvis jeg var den eneste som ikke ble invitert, mener en av dem. Jentene ønsker ikke å stå frem med navn og bilde fordi de er redde
for hvilke reaksjoner som kan komme. – Jeg er usikker på hva folk synes om Pynos’ Sveiseaften. Dersom noen har opplevd dette som negativt, er det ikke noe man sier høyt. Det ødelegger litt at noen tror de «eier» skolen på den måten. – UTROLIG GREIE GUTTER
Alle jentene er imidlertid ikke negative til guttenes initiativ. Kristina Ødegaard var også med på Pynos’ spleiseaften, og er svært fornøyd med arrangementet. – Alle hadde det like gøy. Det er først nå i ettertid at folk er sure, sier