Angrer ikke på nytt fjøs som 24-åring

FELLES FÔRBRETT: Marthe har valgt en løsning med kalvene og ungdyra på den ene sida av fôrbrettet og kyrne på den andre.

Da Marthe Bogstad var 24 år, tok hun over heimgården og bygde nytt fjøs til 50 melkekyr og en kostnad på 10,5 millioner kroner. Selv om overskuddet fra drifta er marginal, har hun aldri angret på valget.

TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME

Marthe Bogstad

Alder: 31 år Yrke: Gårdbruker Bosted: Kløfta i Ullensaker kommune i Viken Sivilstatus: Gift med Lasse Johansen og har to barn på 3 og 1,5 år

Produksjon:

✿ Melkeproduksjon med 65 årskyr og en kvote på 540 tonn ✿ 140 ungdyr. Kjøper inn okser til kjøttproduksjon. ✿ Grasproduksjon på 650 daa ✿ 330 daa skog

I utgangspunktet hadde Marthe tenkt å studere økonomi ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i Ås, men valgte å droppe ut av økonomilinja for å dra hjem og drive gård. – Du kan si at jeg hadde ikke rukket å lære så mye ennå ettersom jeg kunne finne på å bygge nytt fjøs til 10,5 millioner, ler Marthe.

I dag, syv år seinere, sitter hun med et lån på 16,5 millioner kroner etter kjøp av gård, ekstra melkekvote, og bygging av nytt løsdriftsfjøs med en besetning som gradvis har økt til 56 melkekyr. – Vi sluttet med ku på gården da jeg var 14 år. Foreldrene mine bestemte seg for å gå inn i samdrift med onkelen min. Da jeg skulle ta over, var 10-årskontrakten med samdrifta gått ut og vi vurderte hva vi skulle gjøre framover. Jeg vurderte å bygge på det eksisterende fjøset, men fant ut at det var mest hensiktsmessig å bygge nytt, forteller Marthe som fikk med seg både banken og Innovasjon Norge på de store tankene. – Jeg synes det er helt utrolig hvor positive både banken og Innovasjon Norge var. Jeg var jo bare 24 år, men de hadde likevel stor tro på prosjektet mitt, sier hun.

REISTE MYE RUNDT

Før hun satte spaden i jorda, hadde Marthe reist mye rundt på gårdsbesøk for å se på ulike løsdriftsløsninger. – Jeg plukket opp litt her og der, og gradvis ble jeg mer og mer sikker på hvordan jeg ville ha det, sier Marthe som bestemte seg for i-mek fra Felleskjøpet og husløsning fra danske Gråkjær. – Jeg bor på Kløfta og har Felleskjøpet i nærheten, noe som var viktig for valget. I tillegg synes jeg det er fint å satse på samvirket. Dessuten passet fargen på De Laval-roboten godt til lillafargen jeg ville ha på veggene i fokusavdelingen, ler hun.

FRI KUTRAFIKK

Marthe har valgt en løsning med kyrne på den ene sida av fôrbrettet og ungdyra på den andre. Bak bingene til ungdyra har hun en drivgang som skal gjøre det enkelt å flytte dem eller få dem på slaktebilen.

Grovfôret kjører hun ut med en Avant kompaktlaster.

Kalvebingene har spaltegulv nærmest fôrbrettet og soveareal med tett gulv inn mot veggen og drivgangen. I oksebingene er det fullspaltegulv. – Jeg kunne tenkt meg at deler av bingene til oksene også hadde soveareal, men da måtte jeg ha bygd større, og da ville bygget blitt enda dyrere. Nå vurderer jeg om jeg skal legge inn gummimatter på deler av arealet isteden, sier hun.

I kudelen av bygget har hun fôrbåser ved fôrbrettet og tre rader med liggebåser bak. Den ene raden med liggebåser er ved langveggen av fjøset, mens de to andre er plassert mot hverandre i området mellom veggen og fôrbrettet.

I den ene enden av fjøset har hun kontor, garderobe,

IDYLLISK: Gården ligger idyllisk til på Kløfta i Ullensaker kommune i Viken fylke. Nyfjøset ligger midt i bildet et steinkast fra gårdstunet til høyre i bildet. De to tankene på langveggen brukes til lagring av drank – et avfall fra spritproduksjonen. Dette har kyrne fri tilgang på. Nede på jordene kan vi se gjødselkummen.

KALVENE: Utenfor fjøset har Marthe satt opp en egen binge for kalvene med rikelig med halmstrø.

Jeg har ikke støpt dekke under uteområdet, men kjører på med grov hoggeflis slik at vi holder det tørt. Dette fyller jeg på regelmessig i sommerhalvåret.

melkerom, en overvåkingsavdeling, fokusbingen og melkeroboten. Kyrne har to egne kraftfôrautomater i eteområdet. I tillegg gis det kraftfôr i melkeroboten. Etter at kyrne er melket blir brunstige kyr og de som eventuelt leverer dårlig melk, sluset inn til fokusbingen, mens resten sluses ut i et areal der de selv kan velge om de vil gå ut i et uteområde eller om de vil tilbake inn i fjøset. På sommeren er uteområdet tilknyttet beiter, mens det er en avgrenset innhegning vinterstid. – Jeg har ikke støpt dekke under uteområdet, men kjører på med grov hoggeflis slik at vi holder det tørt. Dette fyller jeg på regelmessig i sommerhalvåret, sier hun, og innrømmer at hun er godt fornøyd med løsningen.

Marthe er også godt fornøyd med melkeroboten. – Denne går jevnt og trutt hele tida og det er sjelden vi har stopp. Den registerer holdet på dyra og melkekvaliteten slik at jeg kan ha detaljert kontroll på hvert dyr. Når dyra kommer inn i roboten blir spenene vasket og det blir sugd ut en liten prøvemelkeskvett før påsett av melkeorganet. Om melka som melkes ut av kua er litt tykkere enn normalt eller inneholder blod, blir den automatisk ført utenom tanken og i egen beholder. Videre får jeg beskjed om hvilket dyr det gjelder, det gjør at jeg kan ha svært god kontroll på hvert individ og på melkekvaliteten, sier hun.

Det var aldri aktuelt for Marthe å bygge melkegrav. – Jeg er glad i kyrne, men har aldri likt å melke. Om jeg skulle satse på ku, så måtte det bli melkerobot. Det var ingen vei utenom, sier hun.

Marthe har lagt opp til spredt kalving gjennom hele året, men forsøker å styre mer mot sommeren for å få best betalt for melka.

UTENDØRS GJØDSELKUM

Marthe har stor fôrsentral i enden av fjøset. Her kjører hun inn rundballer med surfôr slik at de får tint før utfôring på vinteren. Her lagrer hun også flis og har fortsatt plass til overs. – Det var viktig for meg å ha så stor fôrsentral at jeg hadde plass til å lagre det jeg skulle og likevel ha plass til å kjøre inn en traktor, sier hun.

Videre har hun bygd rørkanaler med tilbakespyling under fjøset og pumper gjødsla derfra til en kum nede

på jordet. Herfra er det slangespreding ut på grasarealet. – Det var ikke lov til å bygge full kjeller da jeg bygde, men om det hadde vært det, hadde jeg nok valgt denne løsningen uansett. Da får jeg lagret gjødsla i det området hvor jeg skal spre den. Det er veldig praktisk, sier hun.

BYGD OPP BESETNINGEN GRADVIS

Da Marthe tok over gården hadde hun 25 kyr og en melkekvote på 260 tonn. Seinere har hun kjøpt mer kvote, og hun har i dag 540 tonn hvorav 130 tonn er leid. Besetningen har økt til 65 årskyr. I tillegg har hun 140 ungdyr. Hun har fullt påsett, fôrer fram alle oksene og kjøper i tillegg inn okser for framfôring. Nå i sommerhalvåret er kvigene på beite. Da går en del av oksene i nyfjøset, men stort sett er disse henvist til gammelfjøset som er tilpasset kjøttproduksjonen. – Jeg har gradvis bygd opp besetningen til den jeg har i dag. Jeg har måttet kjøpe inn alt nytt, og alle dyrene har ikke vært like bra. Det har derfor også vært en del som har blitt slaktet underveis. Jeg har måttet sette på alt, og det er først i dag at jeg har begynt å bruke avlskonsulent. Tidligere måtte jeg ha fokus på å bygge opp besetningen. Nå kan jeg fokusere på å forbedre den. Det er moro, sier Marthe.

MEST MULIG MELK PÅ LITE KRAFTFÔR

Gjennomsnittsytelsen i besetningen er på 8 700 kilo melk i året.

– Jeg har ingen mål om å nå 10 000 kilo i året. For meg er målet å produsere mest mulig melk på minst mulig kraftfôr, og da er nok rundt 9 000 kilo mer realistisk, sier Marthe.

I tillegg til kraftfôr og surfôr gir hun drank, som er et avfall fra spritproduksjonen til Hoff potetindustrier. – Kyrne har fri tilgang på drank. Noe som gir et forbruk på 40 000 liter i uka. Når dranken kommer hit har den en temperatur på 70 grader. Jeg lagrer den i to tanker nedenfor fjøset og serverer den temperert til kyrne, forteller Marthe, som sparer en del kraftfôr på dette.

GRASPRODUKSJON PÅ 650 DAA

Rundt gården har hun 450 dekar hvor hun driver grasproduksjon. I tillegg leier hun 200 dekar. – Jeg har som mål å fornye enga hvert fjerde år. Jeg liker ikke å pløye, og har nå prøvd direktesåing rett i den gamle enga. På den måten sparer jeg både miljøet og traktortimer, sier hun.

Marthe driver konvensjonelt, men har som mål å produsere mye grovfôr med lite mineralgjødsel. Det gjør hun så bra at året etter at hun tok over gården, vant hun «Avlingskampen» arrangert av Norsk landbruksrådgivning i samarbeid med Yara, Nibio og tidsskriftet Norsk Landbruk. Begrunnelsen til juryen var at hun på tross av at hun brukte minst mineralgjødsel, fikk både mest avling og best grovfôr. – Jeg har som mål å ta tre slåtter gjennom sesongen, og

FRI KUTRAFIKK: Det er fri kutrafikk i fjøset hos Marthe. I det ligger det at kyrne kan velge mellom å gå ut i en luftegård, som er tilknyttet beitene om sommeren, eller gå tilbake til fjøset etter melking. Denne kua kunne nok tenkt seg å gå rett ut på beitet, men det går ikke. Hun må innom melkeroboten først. Til høyre i bildet kan vi se skraperoboten.

MELKEROBOTEN: Marthe valgte alt av innendørsmekanisering fra Felleskjøpet fordi de har både butikk og serviceavdeling rett i nærheten. I tillegg liker hun å støtte opp om samvirket. FOKUSAVDELING: I den ene enden av fjøset er fokusavdelingen med melkeroboten. Etter melking blir de fleste dyra ført ut i et område der de kan velge mellom å gå ut på beite eller tilbake til fjøset. Dyr som for eksempel er brunstige eller har dårlig melkekvalitet, blir ført inn i fokusbingen for videre håndtering.

vi slår når timoteien er i begynnende skyting. Førsteslåtten blir da gjerne enten siste uka i mai eller første uka i juni, sier hun, og innrømmer at hun bruker leiekjørere til å slå og legge i rundballer, og til å kjøre ut gjødsla. – Jeg har ganske enkelt ikke råd til å kjøpe inn utstyr til å gjøre dette selv. Så lenge andre kan gjøre dette på en god måte til en fornuftig pris, synes jeg det er fint å bruke entreprenører, forteller hun.

FÔRKRISE 3. ÅRET

I 2018 ble det tørke og fôrmangel over hele Østlandet. Det året hadde Marthe valgt å fornye store deler av engarealet. – Det skulle vise seg å ikke være særlig lurt. Vi fikk kjempeproblemer med tørken. I tillegg til at jeg ikke hadde mat til dyrene mine, hadde jeg nettopp født mitt første barn. Det var svært krevende å skulle være gårdbruker og nybakt mor samtidig. Det var ikke snakk om noen svangerskapspermisjon. Vi måtte bare gjøre det beste ut av det, og jeg fant meg selv stående å amme datteren mens jeg var ute i Aurskog-Høland og høstet gras, forteller Marthe.

De fikk noe økonomisk støtte og kjøpte inn en del fôr, men uåret 2018 ble svært krevende for den ferske bonden.

Heller ikke da hun fødte barn nummer to kunne Marthe ta ut svangerskapspermisjon. Hun dro inn til sykehuset for å føde, og seks timer etter fødselen dro hun hjem igjen for å drive gården. – Jeg har en ansatt som jeg får støtte fra NAV for å sysselsette. Det er utrolig fint, men det dekker ikke opp hele døgnet. Videre er mine foreldre såpass unge at de er opptatt med egne jobber. Vi har derfor ingen typiske kårfolk på gården som kan steppe inn for meg. Det gjør at det meste faller på meg uansett, sier hun samtidig som de to barna som nå er 3 og 1,5 år klatrer på fanget hennes.

Innimellom kan også Marthe ta en helg fri fra kyr og gårdsdrift, men hun skulle ønsket at hun kunne tatt ut mer ordnet svangerskapspermisjon da barna var små. – Jeg angrer ikke på at jeg ble gårdbruker, men savner i blant litt av de velferdsgodene andre arbeidere har, sier hun.