YOUCAT Bibel by St Olav Forlag

BIBELHIS TORIEN – E T OVERBLIK K

1800 (?)

patriarkene

eksodus og ørkenvandringen 1200

dommerne Kongedømmet til David og Salomo

1020

sam uel Saul 1020–1000

natan David 1000–961

konger og profeter

1. Tempelet

Salomo 961–932

932 Salo kongedø faller

abr aha m

jos ef jakob isak

eksodus

mos es

dom mer ne 1200 Ankomst Kanaan

Splittelse til et nordlig og et sĂ¸rlig kongedĂ¸mme

omos Ă¸mme

Israel: Samaria Juda: Jerusalem

elia

amo s

KATOLSK UNGDOMSBIBEL

BIBELEN Katolsk ungdomsbibel Forord av pave Frans En introduksjon til Bibelen med utvalgte bibelske tekster

Y O U C AT fou ndation

S T. O L A V forlag

Utvalget av bibeltekster er først publisert av Den østerrikske bispekonferanse. Original tysk utgave: © 2015 YOUCAT Foundation, en ideell stiftelse, Augsburg Denne boken, inkludert utvalg av bibeltekster, er utviklet i samarbeid mellom en gruppe unge mennesker og prof. Michael Langer, Regensburg (koordinering), prof. Georg Fischer SJ, Innsbruck (Det gamle testamentet), prof. Dominik Markl SJ, Roma (Det gamle testamentet), prof. Thomas Soding, Bochum (Det nye testamentet). Sjefsredaktør: Bernhard Meuser Redaksjonskoordinator: Clara Steber Omslagsdesign, illustrasjoner og typografisk design: Alexander von Lengerke, Köln Norsk utgave: © St. Olav forlag 2019 ISBN: 978 82 7024 364 8 www.stolavforlag.no Bibeltekstene er hentet fra Bibel 2011 og Bibelens deuterokanoniske bøker 2018 © Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelse. Oversettelse av ikke-bibelske tekster: Kristine Dingstad, Maria Fongen, sr. Anne Bente Hadland, p. Hallvard Hole, Mathias Ledum, Johanne Lein, Camilla Miller, p. Josef Ottersen, Anja Zawadzka Persvold, Heidi H. Øyma Ombrekking og sats: Peter Bjerke Teologisk konsulent: Heidi H. Øyma Forlagshuset YOUCAT Verlag er heleid av den ideelle stiftelsen YOUCAT Foundation gGmbH, med hovedkvarter i Königstein i Taunus. YOUCAT-varemerket er benyttet med tillatelse fra utgiveren av YOUCAT, Den østerrikske bispekonferanse. YOUCAT-varemerket er internasjonalt beskyttet, så også logoen. Registrert under GM: 011929131

Innhold Forord av pave Frans 6 Hvordan lese Bibelen 8 Bibelen er unik 11

Toraen 16 De historiske bøkene 74 Visdomsbøkene 140 De profetiske bøkene 188

Det gamle testamentet 14 Første Mosebok 18 | Andre Mosebok 34 | Tredje Mosebok 50 Fjerde Mosebok 54 | Femte Mosebok 62

Evangeliene 250

Det nye testamentet 248 Matteus 252 | Markus 286 Lukas 292 | Johannes 308

Apostlenes gjerninger 326 Brevene 350

Paulusbrevene Brevet til romerne 354 Første og andre brev til korinterne 362 Brevet til galaterne 364 | Brevet til efeserne 366 Brevet til filipperne 368 | Brevet til kolosserne 374 Første og andre brev til tessalonikerne 376 Første og andre brev til Timoteus 378 | Brevet til Titus 380 Brevet til Filemon 381 Brevet til hebreerne382 De katolske brevene 384 Jakobs brev 386 | Peters første brev 387 Peters andre brev 394 | Johannes’ første brev 395 Johannes’ andre og tredje brev 398 | Judas’ brev 399 Johannes’ åpenbaring 400 Notater om bruk og navne- og saksregister 408

FORORD

Forord

Kjære unge venner Hadde dere sett Bibelen min, ville dere ikke blitt særlig imponert. «Hva? Er det pavens bibel? Så gammel og slitt?» Du kunne gitt meg en ny, en som koster tusenvis av kroner, men jeg har ikke lyst på den. Jeg elsker den gamle Bibelen min, som har fulgt meg gjennom halve livet. Den har vært sammen med meg gjennom tårer og latter og er det mest verdifulle jeg har. Jeg lever av den og ville ikke byttet den med noe i hele verden. Jeg liker veldig godt ungdomsbibelen du nå holder i hendene. Den er så fargerik, så full av vitnesbyrd – vitnesbyrd fra helgener, vitnesbyrd fra vanlige mennesker, – og man får lyst til å lese den fra første til siste side. Og så …? Så legger du den bort. Den forsvinner inn i bokhylla, helt bakerst. Der støver den ned, inntil barna dine en dag gir den til et loppemarked. Nei, selvsagt ikke! La meg fortelle deg noe: I dag er det flere forfulgte kristne i verden enn noen gang tidligere i Kirkens historie. Og hvorfor blir de forfulgt? De forfølges fordi de har tatt opp sitt kors og vitner om Jesus. De forfølges fordi de eier en bibel. Bibelen er altså en ekstremt farlig bok – så farlig at man i enkelte land behandles som om det var en kraftig håndgranat man holdt i hendene. Det var en ikke-kristen, Mahatma Gandhi, som en gang sa: «Dere kristne har en tekst med nok dynamitt i seg til å blåse hele sivilisasjonen over ende, til å snu verden opp–ned, til å bringe fred til denne krigsplagede verden. Men dere behandler den som om den bare var god litteratur – ikke noe mer.»

PAV E F R A N S

Så hva er det du nå holder i hendene? Et stykke litteratur? Noen gamle, vakre fortellinger? Da måtte du si til de mange kristne som er torturert og fengslet på grunn av Bibelen: «Så dumme dere er! Dette er jo bare ren fabellitteratur!» Nei, gjennom Guds ord er lyset kommet inn i verden. Og det vil aldri forlate oss. I Evangelii Gaudium (175) sa jeg: «Vi famler ikke omkring i mørket og må ikke vente på at Gud taler til oss, for‚ Gud har talt, han er ikke lenger den store Ukjente, han har vist seg». La oss ta til oss den storslåtte gaven som Guds åpenbarte ord er. Du holder altså noe guddommelig i hendene dine. En bok som står i brann! En bok som Gud snakker gjennom! Så husk: Bibelen er ikke til for å stå i bokhylla, du skal ha den tilgjengelig for å lese i den ofte, hver dag, både alene og i fellesskap. Du går jo på trening og shopping sammen med venner, så hvorfor ikke lese Bibelen sammen med noen – dere kan være to, tre, fire? Les ute i naturen, i skogen, på stranda, om kvelden under stearinlys – det er en mektig opplevelse! Eller er du redd for at det blir pinlig hvis andre ser deg? Les oppmerksomt! Ikke overfladisk, som om du leser en tegneserie. Vi må aldri bare fly gjennom Guds ord i full fart. Spør deg selv: «Hva sier dette til hjertet mitt? Taler Gud til meg her? Berører han meg i dypet av lengslene mine? Hva må jeg gjøre?» Bare på den måten kan Guds ord vise deg sin kraft. Bare slik kan det endre livet vårt slik at det blir stort og vakkert. Jeg skal fortelle deg hvordan jeg leser i den gamle Bibelen min. Jeg tar den ofte frem, leser litt, så legger jeg den bort og lar Herren betrakte meg. Det er ikke jeg som ser på Herren, men HAN som ser på meg. HAN er her. Jeg lar ham se på meg. Og da føler jeg sterkt – og det er ikke bare sentimentalt prat – hva Herren vil fortelle meg. Noen ganger taler han ikke. Da føler jeg ingenting, bare tomhet, tomhet, tomhet … Men jeg blir der tålmodig og venter. Leser og ber. Jeg ber sittende, for jeg får vondt av å knele. Noen ganger sovner jeg til og med mens jeg ber. Men det gjør ingenting. Jeg er som en sønn som er sammen med faren sin, og det er viktig. Vil du gjøre meg glad? Les Bibelen! Deres

pave Frans

TI LESETIPS

Hvordan lese Bibelen Bibelen er skrevet for deg. Du kan lese den og la Guds ord bli de viktigste ordene i livet ditt. Disse ti lesereglene kan være til hjelp.

Les Bibelen …

… og be. Bibelen er Den hellige skrift. Derfor er det bra å be til Gud om Den hellige ånd før du leser og å takke ham etterpå. Hvordan du gjør det? Begynn med denne enkle bønnen: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Sal 119,105).

… og la deg overraske. Bibelen er full av overraskelser. Selv om du har hørt noen av historiene før, så gi dem – og deg selv – en ny sjanse! Bibelen viser deg at Gud overgår alt!

… gled deg. Bibelen er en fantastisk kjærlighetshistorie med en «happy end»; døden taper, livet vinner. Dette glade budskapet finner du over alt i Bibelen. Let etter det – og gled deg når du finner det!

… og gjør det jevnlig. Bibelen er den viktigste boken i livet ditt. Når du leser i den hver dag, om det så bare er et lite vers eller kort avsnitt, innser du at boken gjør deg godt. Det er akkurat som med sport og musikk: Du blir bare dyktig gjennom å trene og øve ofte; og når du har blitt litt flink, blir det morsomt.

… og ikke les for mye. Bibelen er en gigantisk skatt. Du har fått den helt gratis. Du trenger ikke å pakke ut hele på en gang. Les bare så mye du klarer å ta skikkelig til deg. Hvis noe taler til deg på en spesiell måte, så skriv det ned og lær det utenat.

S L I K L E S ER D U B I B EL EN

Å lese Bibelen bør være en form for bønn. Bibelen bør leses i Guds nærvær og som utfoldelsen av hans sinn. Det er ikke bare en bok, men Guds kjærlighetsbrev til deg. PETER KREEFT (f. 1937), amerikansk filosof og åndelig forfatter

… og ta deg god tid. Bibelen er en gammel bok som er evig ung og ny. Det er ikke sånn at den skal leses fra a til å i ett strekk. Det er bra å ta pauser mens du leser. På den måten kan du reflektere og bli klar over hva Gud vil si til deg. Og når du har kommet gjennom hele Bibelen, begynner du bare på nytt igjen.

… og vær tålmodig. Bibelen er en bok full av visdom, men noen ganger er ting vanskelig å forstå og virker rart. Du kan ikke forstå alt med en gang. Og noe kan bare forstås hvis man kjenner til den tiden boken ble skrevet i eller i hvilken situasjon. Vær tålmodig med deg selv og med Bibelen. Når det er noe du ikke skjønner, så se på sammenhengen det står i eller andre steder som handler om samme tema. Bibelen kan selv hjelpe deg til å forstå.

… og les sammen med andre. Det Bibelen sier til deg, kan du fortelle andre. Og det andre har oppdaget i Bibelen, kan hjelpe deg til å forstå ting bedre. Hvis du snakker med andre om Bibelen, så pass på at Guds ord alltid er i sentrum og ikke blir snakket i hjel. Bibelen er ikke et våpen som skal brukes mot andre; den er en bro for fredsstiftere.

… og åpne hjertet ditt. Bibelen er en hjerte-sak. Når du leser Bibelen, skal du ikke nøye deg med bare å lese. Gud åpner hjertet ditt. Hans ord skriver seg inn i livet ditt, og du kan feire det i liturgien. Du inviteres til å lese Bibelen med et åpent hjerte.

… og fortsett på den veien du går. Bibelen er kompasset i livet ditt. Den viser deg hvordan ting burde være. Det er du selv som går langs livsveien din. Men du går ikke alene. Tenk på disiplene på veien til Emmaus (Luk 24,13–35). Først kjente de ikke Jesus igjen, selv om han gikk sammen med dem mens de sørget. Men så spurte de seg selv: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24,32).

Foto Mrtine schรถpfungsmorgen

EINFร HRUNG DIE BIBEL

Bibelen er unik

I N N L ED N I N G

ibelen er unik. Den er verdens mest leste bok. Ingen andre bøker er oversatt til like mange språk. Ingen annen bok i menneskehetens histo rie har hatt like stor innflytelse. For alle kristne er Bibelen en hellig skrift.

Bibelen er verdenslitteratur. Den inneholder fantastiske historier. Mange bibelske skrifter har stor poetisk skjønnhet, som Jobs bok og de mange salmene i Det gamle testamentet og «Kjærlighetens høysang» (1 Kor 13) og Johannes’ åpenbaring i Det nye. Ofte kan Bibelen oppleves skremmende. Den er kritisk. Noen ganger virker den fremmed. Det kan ta mange år å forstå enkelte deler av Den hellige skrift. Men det er verdt å forsøke om og om igjen. For alle kristne er Bibelen troens kilde.

Ikke nok med det: Bibelen er «Guds ord». Den er skrevet med menneskelige ord og i et menneskelig språk. Men den er en åpenbaring. Den ble skrevet fordi mennesker lyttet til Guds ord og skrev dem ned med sine egne ord. Den ble overlevert til nye generasjoner fordi andre mente at det disse menneskene hadde notert, ikke bare var fantasi, men at de virkelig hadde fått et budskap fra Gud. Bibelen ønsker å bevege oss. Den vil motivere le serne til å leve et liv som strever etter det gode. Dette livet skal kombinere kjærligheten til Gud og kjærligheten til medmennesker. Derfor er det ikke nok å bare lese. Bønn, å hjelpe andre og å reflektere over troen må være med – og i alt det te finner vi gleden over at Gud eksisterer og har gitt oss livet som gave.

B I B EL EN

Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 5 Mos 6,4–7

I N N L ED N I N G

Det gamle testamentet DE HISTORISKE BØKENE

ristne kaller den første delen av bibelen for «Det gamle testamentet». Dette er en samling skrifter som handler om skapelsen og Guds omsorg for menneskeheten før Jesus kom til jorden. At det er «gammelt», betyr ikke at det er avleggs, men opprinnelig eller originalt. Det gamle testamentet var Jesu bibel. Han kunne den godt, elsket og siterte den. Den er grunnlaget for forkynnelsen hans. Jesus forstår oppgaven sin som å videreføre og forvandle budskapet i Det gamle testamentet i en ny ånd.

EN ØK RB MA

E BE ESTER

JUDIT

TOBIT

KRØNIKENE

ESRA/NEHEMJA

SAMUEL

KONGEBØKENE

RUT

JOSV A DOM MER NE

OK MOSEB FEMTE

EB OK

FJ ER DE M OS

FØ RS TE M

OS EB OK AN DR E M OS EB OK TR ED JE M OS EB OK

TORAEN

Det er mange ulike hender som har skrevet Det gamle testamentet. Bare noen få av bøkene vet vi hvem som skrev – og når og hvor. De fleste av bøkene i Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk, noen på gresk – noen også på arame isk. De fleste stammer fra Israel, men noen er kanskje forfattet utenfor Det hellige land. Det tok flere århundrer før Det gamle testamentet ble samlet og fikk sin nåværende form.

D E T G A M L E T E S TA M EN T E T

Det kristne gammeltestamentet er litt anner ledes delt inn. Etter Mosebøkene kommer De historiske bøkene, så Visdomsbøkene og til slutt Profetene (blant dem også Daniel).

VISDOMSLITTERATUREN

Sal 119,105

Det nye testamentet ligger skjult i Det gamle, og Det gamle testamentet er åpenbart i Det nye. AUGUSTIN AV HIPPO (354–430), kirkefader og filosof

Videre har Det gamle testamentet i den ortodok se og katolske tradisjon (ikke den protestantiske) flere bøker enn den jødiske bibel: Sirak, Baruk, Tobit, Judit, Første og Andre Makkabeerbok og Visdommens bok, og Daniel og Ester er litt lengre. Skriftene i Det gamle testamentet representerer en revolusjon i menneskehetens historie. Mens nesten alle folkene rundt Israel fryktet hundre vis eller tusenvis av guder, utviklet israelsfolket troen på at det bare finnes én Gud. Troen på én Gud preger i dag jødedommen, kristendommen og islam – de såkalte monoteistiske religionene.

KLAG ESAN GENE ESEK IEL

JESAJA

JEREMIA

VI SD OM ME

SI RA K

HØ YS AN GE

FORKYNNE REN

ORDSPRÅK ENE

EN E

PROFETENE

B JO

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.

DANIE L HOSE A/JO EL/AM OS OBADJA/JO NA/M IKA NAHU M/HA BAKK UK SEFA NIA/H AGGA I SAKA RJA/M ALAK I

For jødene er Det gamle testamentet hele Den hellige skrift. Det nye testamentet er ikke aner kjent i jødedommen. Ifølge deres tradisjon har den hebraiske bibel tre deler: Toraen, Profetene og Skriftene. Toraen består av de fem første bø kene i Bibelen (de vi på norsk kaller «Mosebø kene»). Profetene omfatter i henhold til denne inndelingen mange historiske bøker (fra Josva og utover), de såkalte «Skriftprofetene» (blant dem Jesaja, Jeremia og Esekiel) og «De tolv små profetene» (fra Hosea til Malaki). Til Skriftene hører alle de andre hebraiske tekstene, f.eks. Daniel og Salmenes bok.

Flere av skriftene i Det gamle testamentet er preget av vold. Noen steder kan det virke som om Gud selv er voldelig. Dette viser på den ene side at Bibelen ser realistisk på de vanskelige og smertefulle sidene av virkeligheten. Gud har med alle livets aspekter å gjøre. På den annen side må vi lese disse bibelstedene nøye og prø ve å forstå dem. Bibelvers må aldri misforstås slik at de rettferdiggjør bruk av vold i Guds navn. Gud er først og fremst livets Gud (1 Mos 1–2) og nådens Gud (2 Mos 34,6–7).

I N N L ED N I N G

Toraen

de fem mosebĂ¸k ene

T O R A EN

et hebraiske ordet torah betyr «lære, un dervisning». Det betegner de fem første bøkene i Bibelen: Genesis, Exodus, Leviticus, Numeri og Deutoronomium. På norsk kaller vi dem vanligvis for «Mosebøkene». I Det nye testa mentet skiller Evangeliene seg ut, både ved sin betydning og ved sin plassering i begynnelsen, og slik er det også med Toraen i Det gamle tes tamentet. Den er grunnlaget for alt det andre. I det kristne gamletestamentet blir Toraen kalt «Loven» fordi den inneholder åpenbaringen av loven til Moses på Sinai-fjellet, med dekalogen, de ti bud, som det viktigste. Toraen er en fortelling som spenner fra skapel sen (1 Mos 1–2) til Moses’ død (5 Mos 34). Den såkalte «urfortellingen» (1 Mos 1–13) etterfølges av historier om patriarkene og matriarkene (først

ut er Abraham og Sara, 1 Mos 12–50), om fri gjøringen av israelsfolket fra Egypt (2 Mos 1–15), det lange møtet med Gud på Sinai-fjellet (fra 2 Mos 19 til 4 Mos 10), den videre vandringen gjen nom ørkenen mot Det lovede land (fra 4 Mos 10 og videre), og den lange talen Moses holdt den siste dagen av sitt liv, som vi kan lese i Femte Mosebok. Toraen utgjør dermed en slags forhistorie før israelsfolket begynte sitt liv i Det hellige land. Med skapelsen, Abrahams kall, åpenbaringen av Guds navn, frigjøringen fra Egypt og lovens gave legger den grunnlaget for troen på Gud både i jødedommen og kristendommen.

før s te

Mosebok gene sis | «beg y nnel sen»

Den første boken i Bibelen begynner med at Gud skaper verden og mennesket (1 Mos 1–2), og ender med at den store familien til Jakob (som også heter Israel) slår seg ned i Egypt. Senere bryter israelittene opp derfra igjen, noe som blir beskrevet i Andre Mosebok. I de første elleve kapitlene fokuserer Første Mosebok på skapelsen og hele menneskeheten. På den måten viser den at Bibelens Gud er overalt, til stede i hele universet. Ved Noah inngår han en pakt med alle levende vesener (1 Mos 9) og velsigner dem. Tegnet på denne pakten er regnbuen (1 Mos 9,12–17). I de neste kapitlene viser Første Mosebok hvordan Gud går inn i relasjoner med mennesker. Han ledsager dem og lover sin sterke støtte. Abraham, Isak og Jakob og deres koner og barn opplever dette på en spesiell måte, selv i vanskelige situasjoner. Hungersnød, personlige nederlag, konflikter, livet i et fremmed land – i møte med alle behov viser Gud at han er deres hjelper.

T O R A EN

TO SK APEL SE SBERE TNINGER (1 MOS 1–2) De to første kapitlene i Bibelen er et trosvitnesbyrd: Gud er verdens og menneskehetens skaper. Bibelen ønsker ikke å forklare på en naturvitenskapelig måte hvordan universet ble til. Den ønsker heller å vise meningen, den dypere betydningen av universet og de viktige sammenhengene i det. Den gjør dette på bakgrunn av det verdensbildet som rådet på den tiden da historiene ble til, men på en unik måte: Skriften forteller oss at alt som finnes, har sitt opphav i Gud og kan takke ham for livet. Den første historien beskriver et planlagt og godt skaperverk og har to hovedfokus: skapelsen av mennesket (1 Mos 1,26f ) og Guds hvile på den syvende dagen (1 Mos 2,1–3), altså sabbaten.

Stor er du, Herre, og verdig all pris. Og mennesket, dette lille stykke av din skapning, ønsker å lovprise deg. Du lar oss finne glede i å prise deg, for du skapte oss for deg selv, og våre hjerter er urolige inntil de får hvile i deg. AUGUSTIN AV HIPPO (354–430), kirkefader og filosof

→ 42 Kan noen akseptere evolu sjonsteorien og likevel tro på Skaperen?

Den første fortellingen (1 Mos 1,1–2,4) I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svev de over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. 6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.» 7 Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvel

vingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. 8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag. 9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik. 10 Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 11 Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag. 14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år. 15 De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik. 16 Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene. 17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, 18 til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag. 20 Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal

F Ø R S T E M O S EB O K

fly over jorden, under himmelhvelvingen.» 21 Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt. 22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.» 23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag. 24 Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik. 25 Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt. 26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» 29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle

Ordene «bilde» og «ligne» (v. 26) viser at mennesket er veldig nær Gud. Gud er synlig i ethvert menneske. Dette utgjør vår verdighet og verdi.

planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. 30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. 31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

Guds bedømmelse (v. 31) viser hvor positivt Bibelen ser på skaperverket: Det er ordnet og vellykket.

Det at vi er likeverdige som mennesker, men likevel forskjellige som mann og kvinne, preger livene våre. Det krever at vi har stor respekt for enhver person og aksepterer forskjellene mellom oss (↗Jes 49,15). Begrepene «legge under» og «råde over» (v. 28) betyr ikke at man skal herske på en hensynsløs måte, men heller at man skal styre på en ansvarlig måte, som Guds representanter.

Den andre skapelsesberetningen utfyller den første. Denne setter søkelys på mennesket, som blir skapt av Guds henders arbeid og har fått livspusten fra Gud i seg (1 Mos 2,7). Mennesket har et forhold til jorda som det er formet av (1 Mos 2,7), men skal senere bli drevet ut av paradis.

Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. 2 Den sju ende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte. 4 Det te er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid …

→ 43 Har verden blitt til ved en tilfeldighet?

Eden, det hebraiske ordet for «glede», står for «paradis». Det skal først og fremst forstås som det symbolske stedet for den opprinnelige lykken. Vers 9 til 14 fortsetter å beskrive blant annet elvene der. «Kvinne» og «mann» (v. 23) er også et ordspill på hebraisk (isja og isj). Dette betyr at de hører sammen – de er skapt for hverandre.

Disse versene har ofte blitt misforstått og tolket som at kvinnen skal underordne seg. Men «hjelper» (v. 18 og 20) på hebraisk betyr også «redning» eller «beskytter», og «av sam me slag» uttrykker likestillin gen mellom de to kjønnene. Mannen bekrefter dette når han i vers 23 snakker for første gang. Bildet at Gud bygget kvinnen fra mannens «ribbein», viser at mannen og kvinnen fra opphavet av hører sammen. Jesus Kristus går Adams vei, men i motsatt ret ning. I kontrast til Adam er han virkelig «som Gud» (…). Fordi han ikke går maktens, men kjærlighetens vei, kan han stige ned i Adams løgn, ned i døden, og derfra reise sannheten opp ved å gi sitt liv. →

T O R A EN

Den andre fortellingen (1 Mos 2,4–25) 4b Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. 5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6 Men en kilde kom opp av jorden og van net hele jordens overflate. 7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning. 8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9 Og Herren Gud lot alle slags trær vok se opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 10 En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. 11 Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12 Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. 13 Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. 14 Den tredje elven heter Hid dekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat. 15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må

gjerne spise av alle trærne i hagen. 17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.» 18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag. 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. 23 Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» 24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. 25 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Paradisets slutt (1 Mos 3,1–24) Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde la get. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal

F Ø R S T E M O S EB O K

spise av noe tre i hagen?» 2 Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. 3 Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» 6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlok kende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. 7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet. 8 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. 9 Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» 10 Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» 11 Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å

spise av?» 12 Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» 13 Herren Gud spurte kvin nen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» 14 Da sa Herren Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. 15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» 16 Til kvinnen sa han: «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.» 17 Og til mannen sa han: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager. 18 Den skal la torn og tistel spire fram for deg, og du skal spise det som vokser på marken. 19 Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender til bake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»

→ For Kristus er den nye Adam, og med ham begynner menneskeheten på nytt. Han er Sønnen, noe som betyr at han er både relasjon og slektskap. Derfor gjenoppretter han rela sjoner. Hans utstrakte armer på korset er en åpen invitasjon til relasjon, som han hele tiden tilbyr oss. PAVE BENEDIK T X VI, Im Anfang schuf Gott, 1986

Noen naturelskere klemmer gjerne trær. Også kristne har et «livets tre» som de burde omfavne: korset. På korsets tre begynte livet på nytt.

Treet med kunnskap om godt og ondt (b. 4) er et bilde på den menneskelige holdnin gen at vi selv vil avgjøre hva som er rett og galt, uten Gud.

Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjen nom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. Rom 5,20b-21

Å, Gud, å vende seg bort fra deg er å falle. Å vende seg mot deg er å reise seg opp. Å forbli i deg er å ha en stødig hjelp. AUGUSTIN

Gud bryr seg om mennesker selv om de har handlet mot hans vilje. Han lagde klær til Adam og Eva slik at de ikke trengte å skamme seg lenger.

T O R A EN

Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever. Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem. 22 Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!» 23 Herren Gud sendte mennes ket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. 24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre. 20

I kapittel fire begynner ondskapen å spre seg: Kain dreper broren Abel. I 1 Mos 6 har volden på jorda vokst så mye at Gud ønsker å sette en stopper for den økende ondskapen. Derfor sender han en syndflod over jorda. Bare den rettferdige Noah (1 Mos 6), familien hans og representanter for alle slags levende vesener blir reddet. Når oversvømmelsen er forbi, velsigner Gud menneskeheten, gir dem nye forskrifter og tilbyr et varig fellesskap.

«Pakt» er et nøkkeltema i Bibelen (↗1 Mos 15; 2 Mos 19; Jer 31). Jesus sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange» (Mark 14,24). Det betyr at Gud går inn i et varig fellesskap med menneskeheten og dermed viser sitt ønske om å være i relasjon med oss.

Det hebraiske ordet for «regnbue» er det samme som for en «bue» som man bruker til jakt eller militære formål. Noen ser på regnbuen som et fredstegn. De forestiller seg at Gud henger opp buen sin i skyene og tar den ut av tjeneste for slik å vise at han har endt sin kamp med den syndige verden. SCOTT HAHN OG CURTIS MITCH, Ignatius Catholic Study Bible

Med «bue» mener den bibelske forfatteren regnbuen. Når sol kommer etter regn, brytes lyset til et spektrum i atmosfæren. Dette symboli serer forbindelsen mellom himmel og jord og forsoningen mellom dem.

Guds pakt med alt som lever (1 Mos 9,8–16) 8 Så sa Gud til Noah og sønnene hans: 9 «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres 10 og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr

som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. 11 Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en stor flom komme for å ødelegge jorden.» 12 Og Gud sa: «Dette tegnet setter jeg for pakten mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere i kommende slektsledd til alle tider: 13 Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. 14 Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, 15 da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjøtt og blod. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt kjøtt og blod. 16 Når buen viser seg i skyene, vil jeg se den og tenke på den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning, alt kjøtt og blod på jorden.»

1 Mos 10 maler et bilde av menneskeheten som en stor familie av sytti folkeslag, som alle er etterkommere av Noahs tre sønner. Kapittelet forteller om forholdet mellom dem, om styrker og svakheter, likheter og forskjeller. Den neste historien forteller hvordan denne harmonien ødelegges.

F Ø R S T E M O S EB O K

Babels tårn (1 Mos 11,1–9) Hele jorden hadde samme språk og samme ord. 2 Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der. 3 De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. 4 Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» 5 Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. 6 Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uan sett hva de bestemmer seg for å

Esperanto forsøker å motvirke konsekvens ene av Babels tårn. Dette er et kunstig språk som er lett å lære, og som ble konstruert på 1800-tallet for å hjelpe forståelsen mellom mennesker. På pinsedagen skjedde det esperanto ikke har klart.

gjøre. 7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!» 8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. 9 Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Det fantes virkelig et høyt tårn i Babylon, et tempeltårn med mange nivåer og en grunnflate på ca. 91 x 91 meter. Det er ikke noe igjen av tårnet i dag, kun fundamen tene.

hier käme der Turm zu Babel hin

Menneskets stormannsgal skap og ambisjoner (å skape seg et «navn») bringer sjelden fellesskapet sammen. Det er heller årsaken til konflikt og splittelse. De følgende versene framstiller denne sammen hengen som guddommelig inngripen. Fortellingen knytter Babel til verbet «å forvirre» (på hebraisk balal), mens Babel på babylonernes språk betyr «Guds port».

FOR TELLINGEN OM ABR AHA M OG S AR A (1 MOS 11–25) Med Abram, som senere fikk navnet Abraham, innleder Gud en historie med spesielle utvelgelser. Abraham betyr «far til mange» (1 Mos 17,4–5). Dette navnet er et program. Utvelgelsen er ikke bare et privilegium, men også et løfte, som igjen er knyttet til noen betingelser. Å forlate landet sitt betyr å oppgi trygghet, men innebærer også en mulighet til å modnes og til å se stadig mer av Guds storhet.

Gud kaller Abram (1 Mos 12,1–5) Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

«Velsignelse» er den store gaven og oppgaven til Abraham. Hans sterke relasjon til Gud skal og vil være fruktbar også for andre. Derfor gir Gud ham et «navn», berømmelse, i kontrast til menneskelig ærgjerrighet ( jf. 1 Mos 11,4).

Ofte gir Gud på et blunk det han lenge har holdt tilbake. For Herren skjenker velsignelser der han finner tomme kar. THOM A S AV KEMPIS (ca. 1380–1471), mystiker

T O R A EN

4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran. 5 Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan.

I 1 Mos 13 er Abraham sjenerøs og gir nevøen sin lov til å velge hvilken del av landet han vil bo i. I kapittelet etter er han modig og befrir ham og mange andre som har blitt kidnappet. På den måten oppfyller han allerede det løftet Gud hadde gitt ham i 1 Mos 12 om at han skulle bli til velsignelse.

Å ikke ha barn kontra løftet om utallige etterkommere er som forholdet mellom null og uendelig. Det er slik Bibelen belyser hva det vil si «å tro på» Gud og holde fast ved ham.

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. Hebr 11,1

Å tro på Gud (1 Mos 15,1–6) Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» 2 Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.» 3 Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene

mine skal arve meg.» 4 Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.» 5 Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjerne ne, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» 6 Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Det går ti og tjuefem år før Guds løfte begynner å gå i oppfyllelse og Abrahams sønner Ismael og Isak blir født. Før det viser Abraham seg som den perfekte vert.

I en alder av 99 år (1 Mos 17,24), under middags hvilen, når det er som varmest, skynder Abraham seg ut for å ta imot de reisende og inviterer dem til et måltid. Slik er han et ypperlig eksempel på gjest frihet. I den semittiske verden står gjestfrihet høyt i kurs også i dag, og det er en uskreven regel at man skal behandle gjester som kongelige selv om man ikke har så mye å dele.

Eksepsjonell gjestfrihet (1 Mos 18,1–15) Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste. 2 Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen, bøyde seg til jorden 3 og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener! 4 La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet! 5 Og la meg hente litt mat, så dere kan styrke dere før dere drar videre, siden dere nå har lagt veien forbi deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du sier!» 6 Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og kna tre sea fint mel og bak brødleiver!» 7 Selv sprang Abraham bort til storfeet og hentet en fin og god kalv. Den ga han til tjenestegutten,

F Ø R S T E M O S EB O K

og han skyndte seg å lage den til. 8 Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han ble stående hos dem under treet mens de spiste. 9 Da sa de til ham: «Hvor er Sara, din kone?» Abraham svarte: «Der inne i teltet.» 10 Han sa: «Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal din kone Sara ha en sønn.» Sara hørte det i teltåpningen, som var like bak ham. 11 Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 12 Og Sara lo med seg selv: «Skulle jeg føle lyst, utslitt som jeg er? Og herren min er også gammel.» 13 Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og sier: Skulle jeg virkelig få barn, gammel som jeg er? 14 Er det noe som er umulig for Herren? Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne. Da skal Sara ha en sønn.» 15 Sara nektet: «Jeg lo ikke.» For hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»

I 1 Mos 17,15 forandrer Gud navnet Sarai til Sara (= «prinsesse»). En sea på hebra isk (18,6) er en måleenhet for mel og tilsvarer minst syv liter, sannsynligvis så mye som tolv. Størrelsen på deigen man får etter dette målet, er hele 35 kg – altså et enormt måltid. Det hebraiske ordet for «latter» (zahaq) er roten til barnets navn, Isak (på hebraisk Jizhaq, 1 Mos 21,2–3). Det retoriske spørsmålet impliserer at Gud kan gjøre alt (↗Jer 31,17.27). Ingenting er umulig eller for utrolig for ham.

Abrahams bønn for Sodoma og Gomorra rett etter at han har vist så stor gjestfrihet, oppnår at Gud lover å spare de to byene hvis det finnes ti rettferdige mennesker i dem. Men selv ikke et så lite antall rettferdige er det mulig å finne, og kun Lots familie blir reddet i 1 Mos 19. To kapitler senere blir Isak født, og Sara insisterer på å sende bort hans eldre halvbror, Ismael (han hadde en annen mor), som da siden står i fare for å dø i ørkenen. Som en parallell til dette blir også hennes egen sønns liv truet i 1 Mos 22.

En ekstrem prøvelse (1 Mos 22,1–14) En tid etter at dette hadde hendt, satte Gud Abraham på prø ve. Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 2 Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.» 3 Og Abraham sto tidlig opp neste morgen, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og Isak, sønnen sin. Han kløv de ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham. 4 Den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne. 5 Da sa Abraham til tjenesteguttene: «Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.» 6 Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. 7 Da

Den innledende setningen om at «Gud satte Abraham på prøve» er en viktig nøkkel for å forstå historien. Gud ønsker ikke at Isak skal dø, det er gut tens far som skal prøves. Gud prøver alle; noen gjennom rikdom, andre gjennom fattigdom. Den rike blir prøvet: Strekker han ut en hånd for å hjelpe dem som trenger det? Den fattige: Bærer han sine lidelser uten klage og med lydighet? TALMUD

Uttrykket «å frykte Gud» (v. 12) dukker opp for første gang her. Det viser at Abraham har bestått prøven og er en type respekt, ærefrykt, som setter Gud på førsteplass i alle ting, til og med foran nære, personlige forhold. Jesus sier noe lignende i Matt 10,37: Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig … Formuleringen «Herren ser» (v. 14), Jahve-jireh, involverer Guds bibelske navn (Jahve: YHWH). Den indikerer at Gud er nær mennesker i nød (↗2 Mos 2,25; 3,7) og er forbundet med tanken om at Gud kan erfares på en spesiell måte på fjellet (↗2 Mos 19).

T O R A EN

sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, sønnen min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?» 8 Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.» Og så gikk de sammen, de to. 9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. 10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin. 11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» 12 Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.» 13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin. 14 Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»

Etter testen gir Guds budbringer et løfte om videre velsignelser for Abraham (1 Mos 22,15–19). Kort tid etter dør Sara (1 Mos 23) og Abraham (1 Mos 25). Deres sønn Isak gifter seg med Rebekka. Etter tjue år får de tvillinger: Esau, edomittenes stamfar, og Jakob, som får navnet Israel. Allerede i mors liv kjemper de om hvem av dem som er viktigst. Når Jakob i 1 Mos 27 til slutt lurer sin blinde far og stjeler førstefødselsretten fra Esau, bryter familien sammen, og Jakob må flykte. På veien viser Gud seg for ham om natten.

HIS TORIER OM JAKOB OG FA MILIEN HANS (1 MOS 25–50)

Det de stormannsgale menneskene i Babel forsøkte å gjøre (1 Mos 11,4: «la oss bygge oss … et tårn som når opp til himmelen»), men ikke klarte, har Gud selv gjort for lenge siden. Stigen forbinder himmel og jord, og Guds budbringere (engler) opprettholder kontakt begge veier. Disse løftene er spesielle, særlig fordi Gud gir dem til en som har begått store feil. Han forlater ikke engang en skyldig mann, men lover ham store ting.

Drømmen i Betel (1 Mos 28,10–22) 10 Jakob dro fra Beer-Sjeba og tok veien mot Harran. 11 Han kom fram til et sted der han ble natten over, for solen hadde gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la den under hodet. Så la han seg til å sove. 12 Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. 13 Da sto Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 15 Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke for late deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» 16 Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» 17 Han ble redd og sa: «Hvor skrem mende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.»

F Ø R S T E M O S EB O K

18 Om morgenen sto Jakob tidlig opp. Han tok steinen han hadde hatt under hodet, og reiste den som en støtte. Så helte han olje over den. 19 Han kalte stedet for Betel. Men tidligere het byen Lus. 20 Så ga Jakob dette løftet: «Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg 21 og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal Herren være min Gud. 22 Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»

Betel, som betyr «Guds hus» (se v. 17), var et kjent pilegrimssted nord for Jeru salem. Ærefrykt er grunnlaget for alle dyder. M ARCUS TULLIUS CICERO (106–43 f.Kr.), romersk retoriker

Gud står ved sitt løfte. Derfor blir Jakob i stand til å stifte sin egen familie og skaffe seg en stor flokk i et fremmed land, hos sin upålitelige onkel og svigerfar Laban. Etter mer enn tjue år drar han tilbake til hjemlandet sitt, og underveis møter Gud ham igjen om natten.

Nattlig brytekamp (1 Mos 32,22–32) 22 Samme natt sto han opp, tok de to konene sine, de to slave kvinnene og de elleve sønnene og gikk over vadestedet ved

Jabbok. 23 Han satte dem over elven og brakte over alt han eide. 24 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. 25 Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet. 26 Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 27 «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. 28 Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» 29 Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der. 30 Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.» 31 Solen gikk opp over ham da han kom forbi Penu el, og han haltet på grunn av hoften. 32 Derfor er det slik den dag i dag at israelittene ikke spiser muskelen over hofteskålen, for mannen ga Jakob et slag over hofteskålen, på muskelen.

Identiteten til «mannen» (v. 25) forblir ukjent, men man kan absolutt anta at Jakobs motstander var Gud selv.

«Israel» (v. 29) betyr «Gud kjemper». Det er navnet Jakob får når han blir velsignet. Han skal ikke kjempe med egne krefter, Gud selv står ved hans side og støtter ham. Penuel (v. 31) betyr «Guds ansikt» og er en påminnelse om Jakobs møte om natten. Denne fortellingen forklarer en skikk i Israel. Forbudet mot å spise denne bestemte dyremuskelen skulle være en påminnelse for folket om deres stamfar Jakob og hans møte med Gud.

Brytekampen om natten forandrer Jakob, og ikke bare navnet hans. Umiddelbart etterpå er han i stand til å løpe Esau i møte på en ydmyk måte. Esau er på sin side svært emosjonell og aksepterer ham som sin bror igjen (1 Mos 33,1–10). Denne lange forsoningsprosessen repeteres i neste generasjon, blant Jakobs sønner.

T O R A EN

Den såkalte «Josef-fortellingen» (1 Mos 37–50) er en av de mest spennende historiene i Bibelen. Den handler om hvordan en familie splittes og så forenes igjen. 1 Mos 37 viser hvor kompliserte familieforhold kan være. Alle begår feil. Josef er ung og talentfull, men også naiv og arrogant. Brødrene hans reagerer aggressivt og stygt. Det tar dem mange år, og de må gjennom mange vanskelige opplevelser, før de modnes og innser feilene sine. Historien viser hvor viktig det er å opptre modent i familiene våre og, så sant det er mulig, løse gamle konflikter. Det er verdt tiden å lese hele historien i en komplett bibel.

«Alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med» (v. 2). I den originale hebraiske teksten står det egentlig at han «baktalte» dem, han forteller altså faren usannheter om halvsøsknene sine.

Ting lette som luft, er for den misunnelige bevis likeså sterke som Bibelens ord. WILLIA M SHAKESPE ARE (1564– 1616), engelsk dramatiker

Ordrett sier Josef i slutten av v. 13: «Se meg!» Egentlig er han ikke «der», derfor må Jakob enda en gang fortelle hva han skal gjøre (v. 14).

Å kvitte seg med en vanskelig bror (1 Mos 37) 2 Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brø drene sine. Som ung gutt var han sammen med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Og alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med. 3 Israel elsket Josef mer enn alle de andre sønnene, for han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en forseggjort kjortel til ham. 4 Men da brødrene så at faren elsket ham mer enn alle de andre, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham. 5 En gang hadde Josef en drøm. Han fortalte den til brødrene sine. Da hatet de ham enda mer. 6 Han sa til dem: «Hør hva jeg har drømt! 7 Se, vi var ute på åkeren og bandt kornbånd. Kornbåndet mitt rei ste seg og ble stående, mens kornbåndene deres samlet seg omkring mitt og bøyde seg for det.» 8 Da sa brødrene til ham: «Skal du være konge over oss? Skal du herske over oss?» Så hatet de ham enda mer

for drømmene hans og for det han sa. 9 Josef hadde enda en drøm og fortalte den til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm», sa han. «Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte drømmen til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: «Hva slags drøm er det du har hatt? Skulle jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren merket seg det han hadde sagt. 12 En gang var brødrene ute og gjette farens småfe ved Sikem. 13 Da sa Israel til Josef: «Brødrene dine gjeter ved Sikem. Kom, jeg vil sende deg til dem.» Han svarte: «Her er jeg.» 14 Da sa faren: «Gå nå og se hvordan det står til med brødrene dine og med småfeet. Kom så og gi meg beskjed!» Så sendte faren ham av sted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem. 15 En mann traff på ham mens han flakket omkring på marken. «Hva leter du etter?» spurte mannen. 16 «Jeg leter etter brødrene mine», svarte han. «Kan du si meg hvor de gjeter?» 17 Mannen sa: «De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: Kom, vi går til Dotan!» Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan. 18 De så ham på lang avstand, og før han kom fram, la de planer om å ta livet av ham. 19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren! 20 Kom, vi dreper ham! Vi kaster ham i en av brønnene og sier at et rovdyr har ett ham opp. Så skal vi se hva det blir av drømmene hans.»

F Ø R S T E M O S EB O K

21 Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: «Vi må ikke slå ham i hjel!» 22 Så sa Ruben til dem: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.» Dette sa han for å berge ham fra dem, så han kunne ta ham med tilbake til faren. 23 Da Josef kom fram til brødrene sine, rev de av ham den fine kjortelen han hadde på seg. 24 Så tok de og kastet ham i brønnen. Den var tom, det fantes ikke vann i den. 25 Så satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karava ne med ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar gummi, balsam og harpiks som de skulle føre ned til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: «Hva har vi igjen for å drepe vår bror og dekke over blodet hans? 27 Kom, så selger vi ham til ismaelittene. La oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt.» Og brødrene hørte på ham. 28 Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. De solgte Josef for tjue sjekel sølv til ismaelit tene. Og de tok ham med til Egypt. 29 Da Ruben kom til brønnen igjen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine. 30 Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er borte! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?»

Josefs brødre sto fritt til å kaste ham ned i en brønn, men fra det øyeblikket av var Josef i Guds hender. Det var sant det han sa til sine brødre: «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode» (1 Mos 50,20).

31 Da tok de Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Den fine kjortelen sendte de til faren og sa: «Denne har vi funnet. Se etter om det ikke er kjortelen til sønnen din.» 33 Han un dersøkte den og sa: «Det er kjortelen til sønnen min. Et rovdyr har ett ham opp. Josef er revet i hjel!» 34 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. 35 Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. «I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket», sa han. Og faren gråt over sønnen sin.

Brødrene får 20 sjekel sølv for Josef (v. 28). Judas fikk 30 sølvpenger for å forråde sin Herre med et kyss.

FULTON J. SHEEN (1895–1979), biskop av Rochester, New York

Det Juda sier, kan på ett vis virke fornuftig (v. 27), men pla nen hans er også umenneskelig. Fordi Josef er «vår bror», blir han «bare» solgt, og brødrene tjener penger på det.

Stikk i strid med brødrenes forventninger blir Josef en ledende politisk skikkelse i Egypt. Når de på grunn av dårlige avlinger må kjøpe korn i Egypt, møter de ham flere ganger uten å kjenne ham igjen. Til slutt stjeler tilsynelatende den yngste broren, Benjamin, et verdifullt sølvbeger. Men denne gangen oppfører Josefs brødre, særlig Juda, seg annerledes enn i 1 Mos 37.

Juda bønnfaller (1 Mos 44,18–34) 18 Da gikk Juda bort til ham og sa: «Vær så snill, herre, hør hva din tjener har å si, og bli ikke sint på din tjener, du er jo som farao selv. 19 Min herre spurte sine tjenere: Har dere noen far eller bror? 20 Og vi svarte: Vi har en gammel far, og han fikk en gutt på sine gamle dager. Guttens bror er død, og han er alene igjen etter sin mor. Faren elsker ham. 21 Da sa du til dine tjenere: Kom ned til meg med

Brødrene regnet ikke med at Josef hadde overlevd sin skjeb ne som slave i Egypt. I tillegg forteller Juda at faren Jakob er spesielt glad i sin yngste sønn Benjamin.

Josefs krav tvang Jakob til å slutte med sin ensidige og favoriserende «kjærlighet» til sin yngste sønn.

Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg (2 Mos 20,12).

Juda kommer åpent inn på ulikheten i familien. «Min kone» betyr Rakel, mens Jakobs andre kone, Lea, som er Judas mor, ikke betyr like mye. At Juda kan gjenta farens ord nøyaktig, viser at han har for ståelse for farens måte å tenke på, selv om han ble fornærmet av ham mange ganger.

Dermed er Juda klar for å påta seg den samme skjebnen som han selv hadde påført i Josef i 1 Mos 37.

Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en om sorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Jes 49,15

Det er forståelig at brødre ne blir skremt. Plutselig står de foran broren sin, som de trodde var død, og som de hadde be gått en alvorlig forbrytelse mot. Det blir tydelig at Josef er moden når han tolker sin grusomme historie. →

T O R A EN

ham så jeg kan se ham med egne øyne! 22 Men vi svarte vår herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; gjør han det, dør faren. 23 Men du sa til tjenerne dine: Kommer ikke den yngste broren hit sammen med dere, skal dere ikke få tre fram for meg. 24 Da vi kom hjem til vår far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre. 25 Han sa: Dra av sted igjen og kjøp litt mat til oss. 26 Vi svarte: Vi kan ikke dra ned uten at den yngste broren vår er med. Drar vi uten broren vår, får vi ikke se mannen. 27 Da sa vår far, din tjener, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner. 28 Den ene ble borte for meg. Jeg sa at han sikkert var revet i hjel, og jeg har ikke sett ham siden. 29 Om dere også tar den ne fra meg og det skulle hende ham en ulykke, da sender dere meg gråhåret og sorgtung ned i dødsriket. 30 Kommer jeg nå til min far, din tjener, uten gutten som han er knyttet til med hele sin sjel, 31 da dør han når han ser at gutten ikke er med oss. Dine tjenere kommer til å sende vår far og din tjener gråhåret og sorgtung ned i dødsriket. 32 For jeg, din tjener, garanterte for unggutten hos far og sa: Kommer jeg ikke tilbake til deg med ham, er jeg skyldig for min far hele mitt liv.

La nå din tjener bli igjen som slave for min herre i stedet for gutten. Så kan han dra opp sammen med brødrene sine. 34 For hvordan skulle jeg kunne dra opp til faren min uten gutten og se den sorg som da ville ramme ham?»

Josefs svar (1 Mos 45,1–15) Da klarte ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle som sto omkring ham. Han ropte: «La alle gå ut herfra!» Dermed var det ingen andre sammen med ham da Josef lot brødrene sine få vite hvem han var. 2 Han brast i gråt så høyt at egypterne hørte det, og faraos hus fikk høre om det. 3 Så sa Josef til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de sto skrekkslagne foran ham. 4 Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» De gikk bort til ham, og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5 Vær nå ikke ned slått og anklag ikke dere selv fordi dere solgte meg. Det var for å ber ge liv at Gud sendte meg foran dere. 6 I to år har det vært hungersnød i landet, og i enda fem år skal det verken pløyes eller høstes. 7 Men Gud sendte meg i forveien for å la dere bli en rest på jorden, slik at dere skal leve og mange bli berget. 8 Så det var ikke dere som sendte

F Ø R S T E M O S EB O K

meg hit, men Gud. Han satte meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt. 9 Skynd dere, dra opp til far og si: Så sier Josef, sønnen din: «Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke! 10 Du skal få bo i Gosen og være nær meg, både du, barna og barnebarna dine, småfeet og storfeet ditt og alt du eier. 11 Jeg skal sørge for deg der, for ennå kommer det fem år med hungersnød. Verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.» 12 Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, at det er jeg som taler til dere. 13 Fortell far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere, kom hit ned med far. 14 Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt på skulderen hans. 15 Han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Etter dette snakket brødrene med ham.

→ Den urettferdige behandlin gen og store nøden blir i Guds perspektiv en vei til frelse (se også v. 7–8), dette er nøkkelen til ny forståelse og et forsonen de møte. Josefs kjærlighet og ønske om forsoning blir synlig gjen nom hans omsorg for farens velferd og for hele familiens overlevelse. Benjamin var også Rakels barn og dermed Josefs eneste «helbror».

Faktisk flytter Jakob og familien deretter til Egypt, og han møter sønnen Josef igjen (1 Mos 46). Jakob velsigner sine etterkommere oppriktig og grundig før sin død (1 Mos 48–49).

Josefs trøst og oppmuntring (1 Mos 50,15–21) 15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss 17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham. 18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

Likesom Juda i 1 Mos 44, er også de andre brødrene nå rede til å akseptere den samme skjebne som de i 1 Mos 37 hadde påført Josef.

Josefs svar er en nøkkel til å forstå Første Mosebok og Guds verk generelt. Når mennesker planlegger og gjør noe ondt, kan Gud snu det og på lang sikt vende det til noe godt.

Josef dør i Egypt og blir gravlagt der, men han lover familien sin at de en dag skal komme til å vende tilbake til Israel. Det er deres hjem.

2 4 8 I N N L ED N I N G

Det nye testamentet

et nye testamentet er andre del av den krist ne bibel. Dette ble skrevet fordi noe nytt skjedde: Jesus kom til verden. Det han gjorde og led, måtte fortelles. Troen på at han hadde oppstått fra de døde, måtte forkynnes. Gjennom Jesus og disiplenes kall og misjon ble Kirken født. Kirkens første begynnelse er beskrevet i Det nye testamentet. Den kristne tradisjonen ble først overlevert munt lig. Senere begynte man å skrive ned historien. Apostelen Paulus skrev brev for å nå menighetene han hadde grunnlagt, siden den ikke kunne være sammen hele tiden. Evangeliene ble nedtegnet for å holde minnet om Jesus levende.

korinterne

rne

galaterne

rom e

apostlenes gjerninger

johannes

luka s

BREVENE

mark us

matt eus

EVANGELIENE

efeserne filipperne kolosserne tessalonikerne

Det skrevne ord bidrar til å bygge bro over av stander i både tid og rom. Slik kan kunnskapen om hvem Jesus er og hvordan Kirken oppsto bli overlevert fra generasjon til generasjon. Dette skrevne ordet levendegjøres igjen og igjen. Det som skjedde den gang, «i tidenes fylde» (Gal 4,4), fortsetter å være interessant. Det er viktig «i dag» – alltid og til alle tider. Slik tolket Jesus Guds ord i synagogen i hjembyen Nasaret etter at han hadde lest fra profeten Jesajas bok: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på» (Luk 4,21). Også her og nå er det viktig å opp dage Guds levende Ånd i personene beskrevet i Den hellige skrift. Da blir bibellesningen en tros opplevelse.

D E T N Y E T E S TA M EN T E

Gjennom hele Det nye testamentet forutsettes Det gamle testamentet, som her kalles for Skrif ten eller Skriftene. Det regnes som hellig og er grunnlaget for Det nye testamentet. For Jesus og apostlene er det klart at Guds forhold til menneskeheten og det utvalgte folk begynner lenge før Messias’ komme. Det begynner med skapelsen og Israels kall til å ære Gud blant folkeslagene. Derfor kan ikke Det nye testamen tet forstås uten Det gamle testamentet. Det mot satte er også tilfelle: Det gamle testamentet kan forstås på en ny måte dersom det leses i lys av Jesus Kristus.

249

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket. Matt 5,17–19

Det nye testamentet begynner med de fire evan geliene: etter Matteus, Markus, Lukas og Johan nes. Evangeliene forteller oss om Jesus, hans liv, død og oppstandelse. Det er derfor de står først i Det nye testamentet. Etter evangeliene kommer Apostlenes gjerninger. Denne boken forteller oss hvordan de første disip lene oppfylte Jesu oppdrag: «… dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8). Jesu historie fortsetter gjennom Kirkens historie, helt fram til i dag. Etter Apostlenes gjerninger følger brev fra apost lene. De kaller og oppmuntrer til å bygge og opp bygge Kirken. De gir oss et flerstemt vitnesbyrd om troen. De viser hvordan Guds ord beveget de

åpenbaringen

judas

joh ann es

peter

jakob

hebreerne

n t it u s

fi le m o

t im o t e

ÅPENBARINGEN

første kristne menighetene. Brevene behandler hvordan de troende skal finne den rette vei – på en måte som er like gyldig også i dag. Det nye testamentet ender med Johannes’ åpen baring, som er en profetisk bok. Den gir oss en visjon av den nye himmel og den nye jord. I det himmelske Jerusalem finner vi det nye Paradis. I dette paradiset skal løftet som er gitt alle troen de, gå i oppfyllelse – fullt og helt.

2 5 0 I N N L ED N I N G

Evangeliene

E VA N G EL I EN E

vangeliene forteller Jesu historie. Evange lium betyr «gode nyheter», «det glade budskap». Ifølge Det nye testamentet finnes det i grunnen bare ett evangelium – for det er bare én Gud, og hans Ord, som Jesus forkynner, er uendelig godt.

Men dette Guds ene evangelium må forkynnes av mennesker og med deres egne ord. I begyn nelsen av Det nye testamentet er det fire sli ke vitnesbyrd, og alle forholder seg til det ene evangelium. Derfor kalles de fra Kirkens tidlig ste tid for «Evangeliet etter Matteus», «Evan geliet etter Markus», «Evangeliet etter Lukas», «Evangeliet etter Johannes». Alle evangeliene er skrevet av kristne som tror på Jesu oppstandelse og derfor vil fortelle om hans liv. Evangeliene er basert på eldre over leveringer – skildringer fra øyenvitner og munt lige tradisjoner. De beskriver Jesus på en måte som framhever hans betydning på den tiden da han levde på jorden, og også på vår egen tid. Senere ble det også skrevet andre evangelier, men det er bare de fire etter Matteus, Markus,

2 51

Lukas og Johannes som ble tatt med i Bibelen. Disse er de eldste og viktigste vitnesbyrdene om Jesus, de som anerkjennes som autentiske over alt, den gang som nå. Alle evangeliene har sterke fellestrekk, særlig de tre første. Men de har også særtrekk, spesi elt det fjerde. De viser Jesus fra ulike sider, noe som inviterer oss til stadig å lære ham bedre å kjenne. Denne Youcat-Bibelen fokuserer mest på Matteusevangeliet, siden det er først i rekken og har hatt størst betydning gjennom århundrene. Fra Markus- og Lukasevangeliet har vi valgt ut noen typiske avsnitt. Johannesevangeliet pre senteres med lengre utdrag, siden det skiller seg mest ut fra de tre andre. Den som vil lese alle evangeliene, må hente fram en fullstendig bibel. Der finner man hele rikdommen i vitnesbyrdene om Jesus!

Evangelisten Matteus. Mosaikk fra kuppelen i PetersÂkirken i Roma.

e va ngelie t e t ter

Matteus

Det nye testamentet begynner med Matteusevangeliet. Ifølge tradisjonen er forfatteren tolleren Matteus, som ble kalt av Jesus til å følge ham (Matt 9,9). Matteusevangeliet begynner med Jesu stamtavle, som er en kort oppsummering av Israels historie. Denne stamtavlen forankrer Det nye testamentet i Det gamle. Evangeliet avsluttes med oppdraget fra den Oppstandne om å gjøre alle folkeslag til disipler. Dette oppdraget utvider Jesu historie til også å omfatte Kirkens historie – «inntil verdens ende» (Matt 28,20). Jesus tilhører Guds eget folk, Israel. Han bringer Guds frelse til alle folkeslag. Han er «Immanuel – Gud med oss» (Jes 7,14; Matt 1,23). Evangelisten Matteus forteller historien om Jesu virke og hans lidelse. Denne historien ender ikke på korset – den begynner på ny med Jesu oppstandelse fra de døde. I lyset fra påskemorgen skal alle erkjenne at Jesus er Guds sønn – han oppfyller Guds vilje, «på jorden slik som i himmelen» (Matt 6,10). Den kristne menigheten Matteus tilhører, er nært tilknyttet jødedommen og diskuterer med fariseerne om den riktige tolkningen av Loven. Da de kom til tro på Jesus, tok de med seg en jødisk arv inn i Kirken.

2 5 4 E VA N G EL I EN E

FORHIS TORIEN (M AT T 1,1–2,23) Jesu stamtre viser hvor Jesus kommer fra og hvem han er. David er Israels store konge. Håp og frelse er knyttet til ham. Abraham er Israels stamfar. Han mottok Guds løfte om at han skulle bli til velsignelse for alle slekter på jorden (1 Mos 12,3). Jesus oppfyller dette løf tet. Han er Israels Messias, som bringer frelse til alle folkeslag. Fem kvinner blir nevnt: Tamar (1 Mos 38), Rahab (Jos 2), Rut (Rut), Salomos mor, Batseba (2 Sam 11; 1 Kong 1) – og til slutt Maria.

Jesu stamtre har et hull. Rekken av «hvem-som-blefar-til-hvem» ender med Josef. Hvordan passer da Jesus inn i Israels frelseshistorie fra Abraham og David? Svaret får vi i Matteus’ beretning om Jesu fødsel: Jesus er Guds sønn, født av Jomfru Maria.

Matteus forteller om Jesu fødsel ut fra Josefs ståsted. I Lukasevangeliet får vi Marias perspektiv (Luk 1–2). Der står også juleevangeliet slik det blir forkynt i liturgien (Luk 2,1–20).

Jesus, vær Jesus for meg! FILIP NERI (1505–1595), den «leende hellige», virket i Roma

Jesu røtter (Matt 1,1–17) Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brød rene hans, 3 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar, Peres fikk Hesron, Hesron fikk Aram, 4 Aram fikk Amminadab, Amminadab fikk Nahsjon, Nahsjon fikk Salma, 5 Salma fikk sønnen Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut, Obed fikk Isai, 6 og Isai ble far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias kone, 7 Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, Abia fikk Asa, 8 Asa fikk Josjafat, Josjafat fikk Joram, Joram fikk Ussia, 9 Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, Ahas fikk Hiskia, 10 Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, Amon fikk Josjia, 11 og Josjia ble far til Jojakin og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon. 12 Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, 13 Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor, 14 Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, 15 Eliud fikk Ele asar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, 16 og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.

17 Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bort føringen til Babylon og fram til Kristus.

Hvem Jesus er (Matt 1,18–25) 18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, vis te en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.

M AT T EU S

255

24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Vismennene hyller Jesus (Matt 2,1–12) Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:

Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Flukten til Egypt (Matt 2,13–15) 13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. 15 Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.

«Jesus» betyr på norsk: «Gud frelser».

Jesu historie utspilles helt fra begynnelsen av i en verdensvid sammenheng. Vis mennene kommer med Østens visdom til Israel og finner veien til Betlehem ved hjelp av Isra els bibel (Mi 5,1f ). Der tilber de barnet og hans mor.

Herrens fødselsdag er fredens fødselsdag. PAVE LEO I (ca. 400–461)

Jeg ser på deg med glede og kan ikke bli mett av synet; og fordi jeg ikke kan annet, blir jeg stående i tilbedelse. Å om mitt sinn var en avgrunn og min sjel det vide hav, så jeg kunne romme deg. PAUL GERHARDT (1607–1676), dikter og teolog

I 2014 markerte IS dørene til kristne i Mo sul med det arabiske tegnet for «N», som står for «Nasareer» = kristen. Alle de kristne som bodde der, måtte forlate hjem mene sine.

2 5 6 E VA N G EL I EN E

Herodes var en grusom despot, og han henrettet også potensielle etterfølgere i sin egen familie. Mordet på de uskyldige barna i Betlehem får oss til å tenke på jødeforfølgel sene og peker fram mot Jesu lidelseshistorie. I mange land ser vi nå en bølge av terror og vold som heller ikke sparer barn og unge.

Flukten til Egypt på grunn av Herodes viser oss at Gud er der hvor mennes ket er i fare, hvor mennesket lider, hvor det er på flukt, hvor det erfarer å bi avvist og for latt. Men Gud er også der hvor mennesket drømmer om og håper på å kunne vende tilbake til sitt hjemland i frihet. PAVE FR ANS, 29.12.13

Barnemordet i Betlehem (Matt 2,16–18) 16 Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han ra sende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. 17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjen nom profeten Jeremia: 18 I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer.

Jesus kommer til Nasaret (Matt 2,19–23) 19 Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» 21 Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. 22 Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. 23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profete ne, at han skulle kalles en nasareer.

JE SUS S TÅR FR A M OFFENTLIG (M AT T 3,1–4,11) I Lukasevangeliet fortelles det om Johannes døperens fødsel, som er forbundet med Jesu fødsel (Luk 1).

Johannes er kledt som Elia (2 Kong 1,8). Elia skal komme tilbake for å forberede Israel på møtet med Gud (Mal 3,1).

Johannes forkynner dom men. Han kunngjør at Guds vrede er rettferdig, men viser også veien videre: muligheten for omvendelse. Jordan-dåpen gir tilgivelse for synder – den bereder veien for den «ster kere» dåpen. Johannes er Jesu forløper.

Døperen Johannes: Vend om! (Matt 3,1–12) På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: 2 «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» 3 Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja: En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!» 4 Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning. 5 Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. 6 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? 8 Bær da frukt som svarer til omvendelsen! 9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham

M AT T EU S

257

sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.» Jesu dåp (Matt 3,13–17) 13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Djevelske fristelser (Matt 4,1–11) Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av dje velen. 2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. 3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse stei nene skal bli til brød!» 4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» 7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» 8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

JE SU VIRK E I G ALILE A

Jesus begynner sin forkynnergjerning (Matt 4,12–17) 12 Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. 13 Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. 14 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:

han er.

Han ble det vi er for å kunne gjøre oss til det

ATANA SIUS DEN STORE (ca. 298–373), kirkefader

«Djevel» kommer fra det greske ordet diabolos, «bakvasker», den onde, den som står Gud imot, som vil forvirre og få Jesus av veien.

Djevelens fristelser har tre kjennetegn som vi må vite om for å unngå å gå i fellen. Hva gjør djevelen for å få oss bort fra Jesu vei? Fristelsen er til å begynne med ganske harmløs, men tiltar og blir større. For det andre: Den vokser og tenner opp andre fristelser, smitter over på andre og forsøker å bli felles. For til slutt å rettferdiggjøre seg for å berolige sjelen. PAVE FR ANS, 24.04.14

Jesus startet sent i livet. I 30 år levde han sammen med foreldrene sine. Deretter, etter bare tre år i offentlig heten, ble han den best doku menterte skikkelsen i antikken. Det fins flere vitnesbyrd om Jesus enn om noen andre på den tiden.

2 5 8 E VA N G EL I EN E

Sebulon og Naftali er navn på to av Israels stammer som hadde slått seg ned nord i Det hellige land (se kart s. 83).

15 Sebulons land og Naftalis land, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea, 16 det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram.

Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» 17

Forkynn evangeliet. Om nødvendig også med ord. Tilskrevet FR ANS AV A SSISI

Vet dere hva det beste middelet er for å evangelisere unge mennesker? Annen ungdom. Det er den veien dere må følge!

Av fiskere blir det menneskefiskere (Matt 4,18–22) 18 En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. 19 Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» 20 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham. 21 Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes.

PAVE FR ANS 09.06.14

Helt i begynnelsen av sin gjerning kaller Jesus de første disiplene – ordrett «elever», «lærlinger» – til å følge ham. Han vil spre det glade buds kapet om at himmelriket er nær. Derfor gjør han fiskere til menneskefiskere. De skal kaste ut nettene sine for å vinne andre mennesker for troen. For å gjøre det, må de følge Jesus og lære av ham.

De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garn. Han kal te dem, 22 og straks forlot de båten og faren og fulgte ham. 23 Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagoge ne deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket. 24 Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde vondt og led av forskjellige sykdommer og plager, både de som hadde onde ånder, de månesyke og de lamme, og han helbredet dem. 25 Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og De kapolis, fra Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan. BERGPREK ENEN (M AT T 5,1–7,29)

Bergprekenen er den første av Jesu store taler hvor han sammenfatter forkynnelsen sin. Han retter den til disiplene sine, men snakker slik at alle som befinner seg ved foten av berget, kan høre ham. De skal fritt kunne avgjøre om de vil tro på Jesu ord.

Saligprisningene (Matt 5,3–12) Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem:

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. 5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, 3 4

M AT T EU S

259

for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Jordens salt, verdens lys (Matt 5,13–16) 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og

Saligprisningene er pro grammet, identifikasjons papirene til en kristen. PAVE FR ANS, 09.06.14

En saligprisning er en lykkeønskning – og mer enn det. Den som er «salig», er overlykkelig. Den salige er fylt med Guds glede.

setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den ly ser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Himmelsk rettferdighet (Matt 5,17–20) 17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmel riket. 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. Du skal ikke drepe – heller ikke med ord (Matt 5,21–26) 21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ 22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. 23 Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å

Saligprisningskirken på toppen av fjellet hvor Jesus holdt Bergprekenen, med utsikt mot Gennesaretsjøen. Jesus kommer med en prinsipperklæring. Han taler med autoritet, men rakker ikke ned på Loven i Det gamle testamentet eller profetene. Han konsentrerer seg om Guds vilje, som har menneskenes beste for øye.

2 6 0 E VA N G EL I EN E

Når du befrir sjelen fra hat, skaper du fred med Gud og fred med din neste. K ATARINA AV SIENA

Ekteskapsbrudd begynner i hodet. Jesus kritiserer hvordan menn ser på kvinner de begjærer. Jesus bruker bilder. Han vil ikke at mennesker skal lemles te seg selv, men at de vet hva som betyr noe i livet.

Jesus snakker inn i en tid hvor bare menn hadde rett til å skille seg. Hva betyr «hor»? Mange bibeltolkere tenker på ekteskapsbrudd eller prostitu sjon, andre på frafall fra troen. Jesus holder fram ekteskapet som uoppløselig (Matt 19,3–12; 1 Kor 7,10–15).

Man kan ikke bare leve på prøve, man kan heller ikke dø på prøve. Man kan ikke bare elske på prøve eller ak septere et menneske på prøve eller for en begrenset periode. PAVE JOHANNES PAUL II, 15.11.80

tenke på at din bror har noe imot deg, 24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! 25 Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. 26 Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre. Å være trofast (Matt 5,27–30) 27 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’ 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. 30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.

Til døden skiller dere (Matt 5,31–32) 31 Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skils missebrev.’ 32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskaps brudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bry ter ekteskapet. Deres ja skal være ja, deres nei være nei (Matt 5,33–37) 33 Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke sverge falskt’ og: ‘ Du skal holde det du har lovet Herren med ed’. 34 Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, 35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by. 36 Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart. 37 La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.

M AT T EU S

261

Å bryte ut av voldens onde sirkel (Matt 5,38–42) 38 Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’ 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. 41 Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. 42 Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Kjærligheten kjenner ingen grenser (Matt 5,43–48) 43 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som for banner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. 45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det sam me? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik deres him melske Far er fullkommen.

Gi – men uten hykleri! (Matt 6,1–4) Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. 2 Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 3 Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, 4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Hvordan be? Fader vår (Matt 6,5–15) 5 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. 7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.

Kjærlighet er den eneste kraft som kan forvandle en fiende til en venn. M ARTIN LUTHER KING (1929–1968), amerikansk pastor og borgerrettsforkjemper

Guds drøm kolliderer stadig med hykleriet. PAVE FR ANS ved åpningen av Familiesynoden 2014

En synagoge er et jødisk gudshus.

Stadig vekk når Johannes-Maria Vianney, den hellige sognepresten fra Ars, kom i kirken, så han en gammel bonde sitte der i time vis for å be. Bonden så veldig lykkelig ut. Sognepresten fra Ars spurte ham: «Si meg hvor dan du ber!» Bonden svarte: «Jeg ser på HAM, og HAN ser på meg. Det er nok.»

2 6 2 E VA N G EL I EN E

Si aldri FAR når du ikke oppfører deg som en sønn eller en datter. Si aldri VÅR når det bare dreier seg om deg selv. Si aldri HELLIGET VORDE DITT NAVN når du bare er opptatt av din egen ære. Si heller ikke KOMME DITT RIKE når du vil øke din egen innflytelse. Si ikke SKJE DIN VILJE når du vil sette gjennom din egen vilje. Si aldri GI OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD når du ikke bryr deg om dem som lider nød. Si ikke FORLAT OSS VÅR SKYLD når du bærer på hat mot din neste. Si aldri LED OSS IKKE INN I FRISTELSE når du utsetter deg selv for den. Si aldri FRI OSS FRA DET ONDE når du ikke konsekvent går inn for å gjøre det gode … Si aldri AMEN når du ikke tar ordene i Fader Vår alvorlig. LEO TANNER , katolsk prest

Du har foreskrevet oss en tid for bot og anger for å rense våre hjerter, slik at vi kan gjøre oss fri fra det som forgår, og få del i de evige goder. Prefasjon II for fastetiden

Jesus spisser budskapet. Han velger sterke bilder slik at vi kan åpne øynene for den ondskap som finnes i våre egne hjerter og bekjempe synden.

Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. 10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. 11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. 13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. 14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjernin gene dere har gjort. 9

Faste ja – tristhet nei (Matt 6,16–18) 16 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyk lerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, 18 for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Det virkelig verdifulle (Matt 6,19–24) 19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødeleg ger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være. 22 Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. 23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket! 24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Ikke gjør dere bekymringer (Matt 6,25–34) 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med

M AT T EU S

263

all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgen dagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Ikke avskriv andre mennesker (Matt 7,1–5) Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din

Herre, hos deg er jeg trygg. Når du holder meg, frykter jeg ikke noe. Jeg vet lite om framtiden, men jeg stoler på deg. Gi meg det som er godt for meg. Ta bort det som kan skade meg. Når sorgene og lidelsen kommer, så hjelp meg å bære dem. La meg erkjenne deg, tro på deg og tjene deg. JOHN HENRY NEWM AN

Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. 1 Pet 5,7

Jesus kritiserer ikke hånd hevelsen av loven, men han er imot at mennesker fordømmer andre fordi de misliker oppfør selen deres. Den endelige dom er det bare Gud som kan felle.

hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror. Kast ikke perler til svin (Matt 7,6) 6 Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler til svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker. Be med stor tillit (Matt 7,7–11) 7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. 9 Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Medmenneskelighetens gylne regel (Matt 7,12) 12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Hunder hadde ingen status, og svin ble regnet som urene dyr. I Tredje Mose bok 11 finner du en liste over urene dyr. → 486, 487 Hvorfor skal vi be til Gud? Hvorfor skal vi be til Gud for andre mennesker?

Den gylne regel er kjent i mange kulturer. Fra antikken har den vært overlevert i India, Kina, Persia, Egypt og Grekenland. I Bergprekenen slår den en bro mellom evangeliet og visdom men fra andre kulturer.

2 6 4 E VA N G EL I EN E

I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannel se. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve. 5 Mos 30,19

Velg den rette vei (Matt 7,13–14) 13 Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. Dere skal kjennes på deres frukter (Matt 7,15–23) 15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saue ham, men innvendig er de glupske ulver. 16 På fruktene skal dere kjen ne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. 21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i him melriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’

Om ikke å bygge på sand (Matt 7,24–27) 24 Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. 26 Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Hva betyr det å bygge sitt hus på fjell? Å bygge på fjell betyr framfor alt å bygge på Kristus og med Kristus. PAVE BENEDIK T X VI, 27.05.06

Jesus gjør inntrykk (Matt 7,28–29) 28 Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, 29 for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.

Etter Bergprekenen følger en serie fortellinger om undere som Jesus gjorde. Matteus kaller dem for «mektige gjerninger», siden de viser Jesu makt over sykdom og nød, skyld og synd. Bergprekenen har vist at Jesus er en ordets mester. Evangelisten viser oss at Jesu ord følges av gjerninger.

M AT T EU S

265

UNDER E T TER UNDER (M AT T 8,1–9,34)

En spedalsk blir ren (Matt 8,1–4) Så gikk Jesus ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham. 2 Nå kom det en mann som var spedalsk. Han kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» 3 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks ble mannen renset for spedalskheten. 4 Men Jesus sa til ham: «Si ikke dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det offeret som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»

En hedning kommer til tro (Matt 8,5–13) 5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn un der mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbre det. 9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10 Jesus undret seg da

han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.

Spedalskhet er en smittsom hudsykdom som ifølge gammel testamentlig lov gjorde en person «uren». En spedalsk fikk ikke ta del i gudsfolkets liv (3 Mos 13–14).

Før vi mottar kommunion, gjør vi disse ordene til våre egne: «Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak. Men si bare ett ord, så blir min sjel helbredet.»

Det spesielle med denne helbredelsen består i at offiseren ikke er jøde, men hedning. Jesus overskrider en grense: Han bringer troen også til hedningene.

Peters svigermor blir helbredet (Matt 8,14–15) 14 Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. 15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham. Den som kommer, blir helbredet (Matt 8,16–17) 16 Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. 17 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.

Den som ikke tror på mirakler, er ingen realist. DAVID BEN-GURION (1886–1973), israelsk statsmann og første statsminister i staten Israel i 1948

2 6 6 E VA N G EL I EN E

Ordet i vers 22 er veldig hardt. Det å begrave foreldrene sine er den siste tjenesten barna kan gjøre for dem. Jesus provoserer her ganske bevisst. Gjennom det vil han gjøre det tydelig hva som har første prioritet: det nye livet, det som skjer når man følger Jesus.

Den som har tro, skjelver ikke. Han handler ikke ubetenksomt, er ikke pessimistisk, mister ikke besinnelsen. PAVE JOHANNES X XIII

Jesus har makt over onde ånder.

Jesus krever alt eller ingenting (Matt 8,18–22) 18 Da Jesus så mye folk omkring seg, ga han befaling om å sette over til den andre siden av sjøen. 19 En skriftlærd kom til ham og sa: «Mes ter, jeg vil følge deg hvor du enn går.» 20 Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.» 21 En annen, en av disiplene, sa til ham: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» 22 Men Jesus svarte: «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.» Jesus redder disiplene sine (Matt 8,23–27) 23 Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. 24 Da ble det et vold somt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. 25 De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» 26 Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. 27 Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» Jesus befrir fra demoner (Matt 8,28–34) 28 Da Jesus kom til Gadarener-landet på den andre siden, kom to som hadde onde ånder, mot ham ut fra gravhulene. De var så ville at

ingen kunne ta veien forbi der. 29 De satte i å rope: «Hva vil du oss, du Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?» 30 Et godt stykke fra dem gikk en stor griseflokk på beite. 31 Og de onde åndene ba ham: «Om du driver oss ut, så send oss inn i griseflokken.» 32 «Far av sted!» sa Jesus, og de fór ut av mennene og inn i grisene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i sjøen og omkom i vannet. 33 Grisepasserne tok flukten og løp inn til byen. Der fortalte de alt og sa hva som var skjedd med dem som hadde hatt onde ånder. 34 Hele byen dro ut for å møte Jesus, og da de traff ham, bønnfalt de ham om å dra bort fra området deres. Jesus tilgir synder (Matt 9,1–8) Så gikk han ut i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by. 2 Der bar de til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, syndene dine er tilgitt.» 3 Noen av de skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.» 4 Men Jesus så hva de tenkte, og sa: «Hvorfor går dere med onde tanker i hjertet? 5 Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 7 Og mannen reiste seg og gikk hjem. 8 Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

M AT T EU S

267

Jesus, legen (Matt 9,9–13) 9 Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham. 10 Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syn dere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. 11 Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» 12 Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Ny vin i nye skinnsekker (Matt 9,14–17) 14 Disiplene til Johannes kom da til ham og sa: «Både vi og farise erne faster ofte, hvorfor faster ikke dine disipler?» 15 «Kan vel bryl lupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. 16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For

Den gode Gud tilgir dem som tilgir andre. Det finnes ingen annen måte. JOHANNES-M ARIA VIANNE Y (1786–1859), sogneprest i Ars

Tradisjonen anser denne Matteus for å være forfatteren av evangeliet. Fariseerne kritiserer Jesus fordi han ikke holder seg borte fra syndere. De frykter at han ikke skjelner mellom godt og ondt. De mener at dårlige venner virker demoraliserende og ser ikke at Jesu hellighet er smittende. Han gjør de syke friske og syndere rettferdige.

en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. 17 Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sek kene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

Brudgommen er Jesus. Bru den er Israel, Sions datter.

En jente kalles tilbake til livet, en kvinne blir frisk (Matt 9,18–26) 18 Mens han talte til dem om dette, kom en forstander og kastet seg ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så får hun leve.» 19 Jesus reiste seg og fulgte med ham sammen med disiplene sine. 20 Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, 21 for hun sa til seg selv: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.» 22 Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund. 23 Da Jesus kom til forstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han: 24 «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham. 25 Så snart folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg opp. 26 Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen der.

Hvorfor stoler du på deg selv og er derfor ikke i stand til å stå? Kast deg mot Gud og frykt ikke. Han viker ikke fra deg og vil ikke la deg falle. Nei, kast deg tillitsfullt mot ham, han fanger deg opp og vil helbrede deg. AUGUSTIN

Jesus helbreder ikke auto matisk. Gjennom helbredelsene vil han vekke menneskenes tro. Den som tror, kan bli helbredet. Kvinnen blir til et forbilde på tro.

2 6 8 E VA N G EL I EN E

«Davids sønn» er en tittel for Messias, Kristus. «Davids sønn» hjelper – det er den blindes håp, han som ingen ellers kan hjelpe.

Det er ikke menneske heten i abstrakt form som skal bli frelst, men du. Det er dine øyne som skal se ham. C . S. LEWIS

Jesus gir synet tilbake (Matt 9,27–31) 27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: «Ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!» 28 Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre», svarte de. 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.» 30 Og straks ble øynene deres åpnet. Jesus sa strengt til dem: «Se til at ingen får vite dette.» 31 Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele landsdelen der. Stumme kan tale (Matt 9,32–34) 32 Mens de var på vei ut, kom noen til ham med en mann som var stum og hadde en ond ånd. 33 Da den onde ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: «Aldri har slikt vært sett i Israel!» 34 Men fariseerne sa: «Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.»

I Matteusevangeliet følger deretter utsendelsen av disiplene, som i likhet med Jesus skal forkynne evangeliet (Matt 9,35–11,1). Etter noen eksempler som viser hvor forskjellig mennesker reagerer på forkynnelsen (Matt 11,2–12,50), holder Jesus sin andre store tale, hvor han forklarer med lignelser hva som skjer der det glade budskap blir spredt.

LIGNEL SER OM HIMMELRIK E T (M AT T 13,1–53) En lignelse er en fortelling i bilder. Jesus bruker hendelser fra menneskers liv. Det er i dette livet de skal oppdage Gud og sette sitt håp til livet etter døden.

Herre, jeg ønsker å bære frukt. Jeg ønsker at mitt liv skal gi liv, at min tro skal være fruktbar og at jeg kan gi den videre til andre. PAVE FR ANS, 19.12.13

Når enden er god, er allting godt (Matt 13,1–9) Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. 2 Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden. 3 Og han talte til dem i mange lignelser og sa: «En såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. 9 Den som har ører, hør!»

Hvorfor lignelser? (Matt 13,10–17) 10 Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» 11 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. 12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå. 14 På dem blir dette profetordet av

M AT T EU S

269

Jesaja oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne! 15 For dette folkets hjerte er blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om, så jeg får helbrede dem. 16 Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører. 17 Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. Det blir problemer, men … (Matt 13,18–23) 18 Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19 Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien. 20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens

Jesu lignelser er ikke kom pliserte. De er lette å begripe. Men vil du virkelig forstå lignel sen, må du anvende den på ditt eget liv. Det er vanskelig. Jesus snakker om denne vanskelig heten med ord fra profeten Jesaja. Gud lukker ørene til dem som ikke vil høre – slik at de senere kan høre bedre.

Tolkningen av versene 18–23 knytter lignelsen om såmannen til erfaringene som Jesus og disiplene gjør seg i misjonen. De må være for beredt på å mislykkes. Men de må ikke miste motet. Til slutt vil høsten være rik.

bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 23 Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.» Ikke luk ugresset for tidlig (Matt 13,24–30) 24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ 29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøs ting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Gud alene er dommer. Intet menneske, ingen disippel, kan erstatte ham. Jesus omtaler ikke det onde i vakre ord. Men disiplenes viktigste oppgave er å gi mennesker tid og rom for å kunne omvende seg.

2 7 0 E VA N G EL I EN E

I dag sitter noen i skyggen fordi en annen plantet et tre for lenge siden. WARREN BUFFET T (f. 1930), amerikansk investor

Surdeig består av en blanding av melkesyrebakterier og gjærsopp. En liten mengde surdeig som blandes i en vanlig deig, gjør at deigen forandres i løpet av kort tid: Den blir luftig, aromatisk, velsmakende, lett å fordøye og holdbar.

På dommens dag vil ingen spørre oss om hva vi har lest, men om hva vi har gjort; vi vil ikke bli spurt om hvor veltalende vi har vært, men om hvor fromt vi har levd. THOM A S AV KEMPIS (1380–1471), forfatter av Kristi etterfølgelse

Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. Jer 17,7

Man får så mye fra Gud som man håper på. THÉRÈSE AV LISIEUX

Et sennepskorn av håp (Matt 13,31–32) 31 En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.» Bitte litt kan forandre alt (Matt 13,33) 33 Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Lignelsene forteller om mysterier (Matt 13,34–35) 34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. 35 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.

Til slutt må ugresset bort (Matt 13,36–43) 36 Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!» 37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. 38 Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugres set er den ondes barn. 39 Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. 40 Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: 41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. 42 Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! Min skatt! Min perle! (Matt 13,44–46) 44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. 45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

M AT T EU S

271

Mange fisker i garnet (Matt 13,47–50) 47 På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag. 48 Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kas tet ut de ubrukelige. 49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige 50 og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 51 Har dere forstått alt dette?» «Ja», svarte de. 52 Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.» Jesus blir avvist på hjemstedet 53 Da Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra DISIPLENE G ÅR I JE SU SKOLE (M AT T 16,13–17,9)

Lignelsen er et bilde på dommen. Gud er rettferdig. Han skjelner mellom godt og ondt. Derfor finnes det ingen frelse uten dom. Men dommen eksis terer for frelsens skyld.

→ 163 Hva er dommens dag?

Det er ingen motsetning mellom tro og vitenskap. Troen søker å forstå. Tanken drar nytte av troen.

Matteus forteller videre om hvordan Jesus gjennom ord og gjerninger utbrer evangeliet (Matt 14,1–16,12). Disiplene er sammen med ham. De fortsetter i troens skole.

Peter bekjenner seg til Messias – og har ennå mye å lære (Matt 16,13–20) 13 Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» 14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Je remia eller en annen av profetene.» 15 «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

Jesus skal lide og oppstå fra de døde (Matt 16,21–23) 21 Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. 22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende

Tradisjon vil si å gi ilden videre, ikke å tilbe asken. GUSTAV M AHLER (1860–1911), østerriksk komponist

Kirken er fellesskapet av de troende. Hun står på Klippen Peters fundament. For Peter er den fremste blant Jesu disipler. Han avlegger bekjennelsen at Jesus er Kristus. Dette er også i dag Kirkens grunnleggende bekjennelse. Peter har nøkkel makten: «Å binde» og «å løse» har med tilgivelse av synder å gjøre. Ifølge Matt 18,18 er hele fellesskapet involvert i dette.

2 7 2 E VA N G EL I EN E

Kontrasten kunne ikke være større. Peter, som nettopp har bekjent sin tro, stiller seg i vei en for Jesus. Han tenker men neskelig. Han vil ikke at Jesus skal dø. Han må lære at Jesus går lidelsens vei og at denne veien fører til oppstandelsen.

deg.» 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Etterfølgelse: på liv og død (Matt 16,24–28) 24 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort. 28 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.» Han ble forvandlet foran øynene deres (Matt 17,1–9) Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og før te dem opp på et høyt fjell,

Moses og Elia representerer Det gamle testamentet og Guds folk Israel.

Når man blir velsignet med en intens erfaring av Gud, er det som om man opplever noe som ligner det disiplene gjorde under forkla relsen: I et øyeblikk får man en forsmak av paradisets salighet. PAVE BENEDIK T X VI, 13.03.06

hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. 9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» JE SUS KOMMER TIL JERUS ALEM (M AT T 21,1–22,14)

Matteus fortsetter historien med enda to varsler om Jesu lidelse og oppstandelse (Matt 17,22–23; 20,17–19). Han forteller hvor vanskelig det var for disiplene å forstå denne veien. Men Jesus blir med dem og tar dem med seg til Jerusalem.

M AT T EU S

273

Jesus drar inn i byen (Matt 21,1–11) Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Olje berget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4 Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5 Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9 Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:

Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

↗ Sak 9,9

Jesus drar inn i byen som en kongelig Messias. Men makten hans er ikke basert på vold. Jesus er en fredsstifter. Han går ydmykhetens og hengivelsens vei. Derfor har ikke døden noen makt over ham. Hosianna er hebraisk, og betyr «Gud, hjelp!», men på Jesu tid er det også et jubelrop.

10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Tempelet – bønnens hus (Matt 21,12–17) 12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solg te og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bøn nens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» 14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han hel bredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Pengevekslerne og handels folkenes oppgave var å bidra til at offeret kunne frambæres på korrekt vis. De arbeidet i forgården til tempelet.

Tro kan flytte fjell (Matt 21,18–22) 18 Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. 19 Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.»

Denne historien er en lignelse i praksis. Det ufrukt bare fikentreet peker fram mot ødeleggelsen av Jerusalem, noe som faktisk skjedde i år 70 e.Kr.

2 74 E VA N G EL I EN E

→ 21, 22 Tro – hva er det? Å tro – hvordan gripe det an?

Bønner bedt i tro blir hørt – på vidunderlig vis. Og hvis ikke? Da har Gud noe annet, noe større og bedre i sinne – selv om jeg ikke forstår det. Det kom en mann til huset vårt og sa: «Mitt eneste barn ligger for døden. Medisinen vi trenger, finnes ikke her i India …» Akkurat i dette øyeblikket kom en mann inn med en kurv full av medikamen ter. På toppen lå den medisinen mannen etterlyste. Det finnes millioner av barn i verden, og midt blant dem alle så Gud med sin milde kjærlighet dette lille barnet i slummen i Calcutta og sendte medisinen i rette øyeblikk for å redde det …

Med det samme visnet treet. 20 Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så brått?» 21 Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje. 22 Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med tro.» Jesus krever sin rett (Matt 21,23–27) 23 Så gikk han inn på tempelplassen, og mens han underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken full makt gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne fullmakten?» 24 Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. 25 Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennes ker?» De drøftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himme len’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ 26 Men om vi svarer: ‘Fra mennesker’, er vi redde for hva folkemengden kan gjøre, for alle mener at Johannes var en profet.» 27 Så svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.

MOR TERESA

Agnostikere som drives av spørsmålet etter Gud, som lider under sin synd og lengter etter et rent hjerte, er nærmere Guds rike enn «ruti nerte» troende som kun ser Kirken som en institusjon, uten at hjertet berøres av troen. PAVE BENEDIK T X VI, 25.09.11

Denne lignelsen viser til sangen om vingården i Jes 5. Vingården er et bilde på Israel, Guds folk, og Jesus er den elskede sønnen, budbæreren, som blir drept av vindyrkerne. Vingården blir stående, men trenger gode arbeidere. Jesus ønsker å rekruttere dem.

Det er gjerningene det kommer an på (Matt 21,28–32) 28 Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’ 29 ‘Nei, jeg vil ikke’, svarte han. Men senere angret han og gikk. 30 Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. ‘Ja, herre, det skal jeg’, svarte han. Men han gikk ikke. 31 Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere, selv om dere så dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham. Mord i vingården (Matt 21,33–46) 33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste ut av landet. 34 Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til bøndene for å få avlingen sin. 35 Men de grep tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje. 36 Siden sendte han andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem. 37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’ 38 Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham

M AT T EU S

275

i hjel, så blir arven vår.’ 39 Dermed grep de ham, kastet ham ut av vin gården og slo ham i hjel. 40 Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene?» 41 De svarte: «Disse onde menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir ham frukten til rett tid.» 42 Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket. 44 Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.» 45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til. 46 De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet. Bryllupsfeiring (Matt 22,1–14) Igjen talte Jesus til dem i lignelser: 2 «Himmelriket kan sam menlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen

sin. 3 Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. 4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ 5 Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. 6 Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. 7 Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. 8 Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. 9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ 10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. 11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»

En profet blir ikke verdsatt på sitt eget hjemsted. Joh 4,44

«Hjørnesteinen». Den øverste steinen i en bue er bindeleddet som holder kons truksjonen oppe. Fjerner man denne, raser buen sammen. Man velger ikke selv sitt kall. Man mottar det og må anstrenge seg for å forstå det. Man må låne sitt øre til Gud for å erkjenne tegnene på hans vilje. Og når hans vilje er kjent, så må man følge den, hva den enn er, hva den enn koster. CHARLES DE FOUC AULD

Disse to lignelsene hører sammen. Den første taler om den uventede gleden det er å få feire et kongelig bryllup selv om man egentlig ikke var innbudt. Men den andre kom mer med en advarsel: Ingen må føle seg for sikker, for man må nemlig vise seg feiringen ver dig. Alle gjestene, med unntak av én, gjorde det, til tross for at invitasjonen kom som en overraskelse. Verten er ikke urettferdig. Alle de andre gjestene er velkledde; det er bare den ene som ikke er det. I et nødstilfelle kunne husets herre ha hjulpet ham med klær. Men festen var ikke viktig nok for gjesten.

2 7 6 E VA N G EL I EN E

Matteus nevner nå flere spørsmål vedrørende troen som mange var uenige om: skatt til keiseren (Matt 22,15–22), de dødes oppstandelse (Matt 22,23–33), det største bud (Matt 22,34–40) og Messias (Matt 22,41–46). Deretter holder Jesus enda en stor tale. Denne begynner med advarsler mot de skriftlærde og fariseerne, som tolker loven for snevert (Matt 23), fortsetter med en profeti om endetiden (Matt 23) og avsluttes med tre lignelser: om de ti brudepikene (Matt 25, 1–13), om talentene (Matt 25,14–30) og om dommen (Matt 25,31–46).

Høyre side regnes som den gode siden, venstre som den dårlige.

I denne lignelsen pre senteres vi for «de syv legemlige barmhjertighetsgjer ningene»: å mette de sultne, å gi de tørste drikke, gi rom til de fremmede, kle de nakne, pleie de syke, besøke de som er i fengsel, begrave de døde.

En dag tok Mor Teresa med seg en kvinne inn fra gaten. Kroppen hennes var skitten og full av åpne sår og mark. Mor Teresa badet henne tålmodig og vasket sårene hen nes. Kvinnen skrek hele tiden, kjeftet på henne og skjelte henne ut. Mor Teresa bare smilte. Til slutt sa kvinnen: «Hvorfor gjør hun dette? Hvem har lært henne opp?» Hun svarte kun: «Min Gud har lært meg opp.» Da kvinnen spurte hvem denne guden var, kysset Mor Teresa henne på pannen og sa: «Du kjenner min Gud. Hans navn er Kjærlighet.»

La gjerningene tale (Matt 25,31–46) Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. 34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdi ge svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og

kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ 41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i feng sel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

M AT T EU S

277

JE SU LIDEL SE OG OPP S TANDEL SE (26,1–28,20)

Jesus må dø (Matt 26,1–5) Da Jesus hadde fullført hele denne talen, sa han til disiplene: 2 «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir utlevert for å bli korsfestet.» 3 Nå kom overprestene og folkets eldste sammen i palasset til øverstepresten Kaifas, 4 og de ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept. 5 «Men ikke under høytiden», sa de, «for da kan det bli uro i folket.»

En kvinne salver Jesus (Matt 26,6–13) 6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7 kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8 Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9 «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager

dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12 Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Det er ikke ett ord i evangeliene som har hatt større innflytelse på meg og som har forandret livet mitt mer enn dette: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Når jeg tenker på at disse ordene stammer fra Jesu munn, og at det er den samme munnen som sa: «Dette er min kropp, dette er mitt blod», da ser jeg klart at jeg er kalt til å søke og elske Jesus framfor alt i disse minste. CHARLES DE FOUC AULD

Kvinnen viste et tegn. Jesus er den Salvede. Den salvede er Messias, på gresk Kristus. Han skal dø, men hans død bringer evig liv. Derfor huskes denne kvinnen når evangeliet blir forkynt.

Judas forråder Jesus (Matt 26,14–16) 14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene 15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. 16 Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.

Er jeg som Judas, som hykler kjærlighet og kysser Mesteren for å utlevere ham, forråde ham?

Påskemåltidet forberedes (Matt 26,17–19) 17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» 18 Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påske måltid med disiplene mine.’» 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde på lagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Det usyrede brøds fest er den jødiske påskefeirin gen, hvor de minnes Israels utgang fra Egypt (2 Mos 12). Påskemåltidet skulle spises i Jerusalem.

PAVE FR ANS, 14.04.14

2 7 8 E VA N G EL I EN E

JERUSALEM PÅ

JE SU TID

Betesda Antoniaborgen

Golgata ti

Oljeberget

a Herodes’ palass

Getsemane

ti l

Tempelet

Kaifas’ hus → 99, 216 Hva skjedde under det siste aftensmåltidet? På hvilken måte er Kristus til stede når Eukaristien feires?

For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere: I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» 1 Kor 11,23–25

Venner etterlater oss et tegn, kanskje en ring, men Kristus etterlater oss sin kropp og sitt blod, sin sjel og sin guddommelighet, seg selv uten å holde noe tilbake. BERNARDIN AV SIENA (1380– 1444), italiensk helgen

Siloa-dammen

Offerhaugene (2 kong 23,13)

Det siste aftensmåltidet (Matt 26,20–29) 20 Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. 21 Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» 22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» 23 Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» 25 Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus. 26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disip lene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. 29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» Disiplene lar Jesus i stikken (Matt 26,30–35) 30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 31 Da sier Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet:

M AT T EU S

279

Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt. 32 Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Ga lilea.» 33 Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» 34 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» 35 Men Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene. Jesus ber for sitt liv (Matt 26,36–46) 36 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getse mane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble gre pet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Pe ter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? 41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din

Judas ga Jesus over til fien dene hans. Det nye testamen tet sier at også Gud Fader ga sin Sønn (Joh 3,16) og at Jesus ga seg selv (Gal 1,4). I denne ordlikheten ser vi frelsens hemmelighet: Judas overgir, Gud gir. Judas har pådratt seg skyld, men Gud gjør godt ut av ondt. Menneskene ville ta Jesus, men han gir seg selv som Guds gave til menneskene.

Getsemane betyr «oljepres se». Navnet passer til oliven trærne på Oljeberget.

Kalken er et bilde på lidelsen.

skje.» 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. 45 Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender. 46 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»

I Fader Vår lærer Jesus oss å be «skje din vilje» ( jf. Matt 6,10). Denne bønnen gjorde han til sin egen i sin tyngste stund. Han søker ikke døden, men er rede til å gå lidelsens vei.

Jesus blir tatt til fange (Matt 26,47–56) 47 Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene og folkets eldste. 48 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!» 49 Han gikk straks bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham. 50 Men Jesus sa til ham: «Venn, nå har du gjort ditt!» Da kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange. 51 En av dem som var sammen med ham, grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. 52 Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 53 Tror du ikke jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? 54 Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?» 55 I sam me stund sa Jesus til flokken: «Dere har rykket ut med sverd og stok ker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og

Ta imot meg i dag, Guds Sønn, som deltager i din mystiske nattverd. For jeg vil ikke forråde din hemmelighet for dine fiender, ikke heller vil jeg kysse deg slik som Judas, men som røveren bekjenner jeg deg: «Kom meg i hu, o Herre, i Ditt rike.» Fra DEN GUDDOMMELIGE LITURGI, Den ortodokse kirkes betegnelse for «messe»

2 8 0 E VA N G EL I EN E

underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.»

Kaifas var øversteprest i årene 18–36 e.Kr. I egenskap av dette embetet var han også le der for Sanhedrin, «parlamen tet» og domstolen i Jerusalem.

Jesus blir kjent skyldig for blasfemi. Men han forsvarer Guds autoritiet. Han er Men neskesønnen som virkeliggjør Guds rike.

Jesus blir beskyldt for blasfemi, for å hevde at han har en guddommelig rolle. Men Jesus gir jo bare Gud ære ved å bekjenne at han er sendt av ham: Han er Guds Sønn, kom met for å forkynne og bringe Guds herredømme.

Peters fornektelse av Jesus – er den en mindre synd enn Judas’ forræderi? Peter gir ikke opp håpet. Etter oppstandelsen gjør Jesus ham igjen til sin disippel.

Peter er klippen som vakler, men ikke faller, for Jesus holder ham fast.

Men alt

Jesus forhøres i Det høye råd (Matt 26,57–68) 57 De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. 58 Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Der gikk han inn og satte seg sammen med vaktene for å se hvordan det hele ville ende. 59 Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitneutsagn mot Jesus for å kunne dømme ham til døden. 60 Men de fikk ikke noe på ham, enda mange sto fram og vitnet falskt. Til sist kom det fram to 61 som sa: «Denne mannen har sagt: ‘Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’» 62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» 63 Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn?» 64 Jesus svarte: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte

ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» 65 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen. 66 Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.» 67 Så spyttet de ham i an siktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet 68 og sa: «Nå kan du være profet for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?» Peter fornekter Jesus (Matt 26,69–75) 69 Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: «Du var også med denne galileeren Jesus.» 70 Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen jente øye på ham og sa til dem som sto der: «Han der var med Jesus fra Nasaret.» 72 Peter nektet på ny og sverget på det: «Jeg kjenner ikke den mannen!» 73 Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg.» 74 Da ga han seg til å banne og sver ge: «Jeg kjenner ikke denne mannen.» I det samme gol hanen. 75 Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.

M AT T EU S

281

Jesus utleveres til Pilatus (Matt 27,1–2) Da det ble morgen, fattet alle overprestene og folkets eldste vedtak om å få Jesus henrettet. 2 De bandt ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.

Judas tar livet sitt (Matt 27,3–10) 3 Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste 4 og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.» 5 Da kastet han pengene inn i tempelet og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg. 6 Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.» 7 De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for frem mede. 8 Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag. 9 Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette;

Pontius Pilatus var romersk stattholder i Judea fra år 26 til år 36 e.Kr. Det var bare keise rens stattholder som kunne fel le dom i alvorlige kriminalsaker og dømme noen til døden. Hva var de 30 sølv pengene verdt? Det er vanskelig å si. På Jesu tid kunne man kjøpe en slave for den summen.

10 og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg.

Pilatus dømmer Jesus til døden (Matt 27,11–26) 11 Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. 12 Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. 13 Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» 14 Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret. 15 Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het Jesus Barabbas. 17 Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Jesus Barabbas eller den Jesus som kalles Messias?» 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus. 19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.» 20 Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21 Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte:

Kom han igjen, ville man korsfeste ham en gang til. JOHANN WOLFGANG VON GOETHE

Jesus får ingen rettferdig rettssak. Pilatus forstår at han er uskyldig, men utleverer ham allikevel til å bli korsfestet. Jesus blir dømt som «jødenes konge» fordi han angivelig skulle provosere til opprør mot romerne. Men det han gjorde, var å bringe Guds rike til jorden.

2 8 2 E VA N G EL I EN E

Også vi kan være som Pilatus overfor andre – når vi ikke har mot til å gå imot strømmen for å redde Jesu liv, og istedenfor tvetter våre hender. PAVE FR ANS, 27.07.13

Folket overtar ansvaret Pila tus helst vil bli kvitt. De synes å være overbevist om at Jesus er skyldig. Men blodet som skal «komme over» dem ( jf. Matt 27,25), er blodet som Jesus har «utøst … så syndene blir tilgitt» (Matt 26,26). En vaktstyrke besto av mellom 500 og 1000 romerske soldater. Hvor viktig er Jesus for meg? Er han virkelig min Herre og min Gud?

Henrettelsesstedet lå, i samsvar med jødisk lovgivning, utenfor byportene. I dag ligger Gravkirken, eller Oppstan delseskirken, midt i gamlebyen i Jerusalem. Enhver som elsker, øns ker å bli lik den elskede; det er mitt livs hemmelighet. Jeg har mistet mitt hjerte til denne Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet for 1900 år siden – hele mitt liv har jeg forsøkt å bli ham lik. CHARLES DE FOUC AULD

Sæle mor, vil du det gjera, at i hjarta eg fær bera her på jord min Frelsars sår? Mine synder hev han sona, lat meg fylgja deg og vona at til krossen hans eg når. Fra STABAT M ATER, av fransiskaneren Jacopone da Todi (d. 1306)

«Barabbas!» 22 «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messi as?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» 23 Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» 24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» 25 Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.» 26 Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet. Hvilken konge! (Matt 27,27–31a) 27 Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. 28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, 29 flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» 30 Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. 31 Da de had de hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær.

Jesus blir korsfestet (Matt 27, 31b-44) Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. 32 På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. 33 Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hode skallen – 34 ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35 Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. 36 Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. 37 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» 38 Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. 39 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40 «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» 41 På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skrift lærde og de eldste. De sa: 42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av kor set, så skal vi tro på ham! 43 Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» 44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

M AT T EU S

283

Jesus dør på korset (Matt 27,45–56) 45 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. 51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og kroppene til

Den sjette timen er kl. 12.00 om formiddagen, den niende timen kl. 15.00.

Jesu siste ord på korset er ifølge Matteus en bønn med ordene fra Salme 22,2. Denne bønnen er et klagerop fra en uskyldig dømt mann. Han roper ut sin nød til Gud, for bare han kan hjelpe.

J e s u sj u o r d på ko r s e t

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Mark 15,34; Matt 27,46

Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Luk 23,34

Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis. Luk 23,43

Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Luk 23,46

Kvinne, dette er din sønn. Dette er din mor. Joh 19,26

Jeg tørster. Joh 19,28

Det er fullbrakt! Joh 19,30

mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53 Etter Jesu oppstan delse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange. 54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

2 8 4 E VA N G EL I EN E

Ved aften da det kjølig var, ble Adams brøde åpenbar. Ved aften fikk vår Frelser døden smake. Ved aften duen kom tilbake og bar et oljeblad i munnen. Å skjønne tid, den aftenstunden! En salig fred med Gud står nå ved makt, for Jesus har sitt kors fullbrakt. Han faller nå til ro. Akk, kjære hjerte, be, vær tro, gå, og la deg den døde Jesus skjenke, hvor lykkelig, hvor salig å betenke! PICANDER (Christian Fried rich Henrici, 1700–1764), i «Matteuspasjonen» av J.S. Bach (oversettelse: Ragnar Grøm)

Vanligvis ble korsfestede begravet i jorden på et hemmelig sted. Jesus fikk en respektabel grav.

55 Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. 56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebe deus-sønnene.

Jesus blir begravet (Matt 27,57–61) 57 Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Ari matea og var også blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utle vert. 59 Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede 60 og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk. 61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven. Graven blir bevoktet (Matt 27,62–66) 62 Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus 63 og sa: «Herre, vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: ‘Etter tre dager blir jeg reist opp.’ 64 Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» 65 Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakt hold slik dere finner det best.»

66 Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

Mens alle Jesu disipler forlot ham, forble kvinnene fra Galilea trofast sammen med ham. De følger virkelig Jesus. Påstanden om at apost lene skulle være bedra gere, er absurd. Tenk grundig gjennom det og forestill deg at disse tolv samlet seg etter Jesu Kristi død, konspirerte og hevdet at han var oppstått … Tenk gjennom det! BL AISE PA SC AL , (1623–1662), fransk filosof

→ 104 Kan du være kristen uten å tro på Jesu oppstandelse?

Den tomme graven (Matt 28,1–8) Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.» 8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.

M AT T EU S

285

Jesus viser seg for kvinnene (Matt 28,9–10) 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Yppersteprestene forsøker å dekke til historien (Matt 28,11–15) 11 Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. 12 Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger 13 og sa: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov. 14 Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» 15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag. Alle mennesker kan bli disipler (Matt 28,16–20) 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Kvinnene fra Galilea som sto under Jesu kors og vet hvor han ble begravet, finner graven tom. Deretter er de førstemann til å se den Oppstandne. Jesus gjør dem til budbærere for dem som han senere skal sende ut i hele verden – apostlene.

Påstanden om at disiplene hadde fått Jesu legeme til å forsvinne, er eldgammel. Matteus forteller den sanne historien: Jesus sto opp fra de døde.

Det var i Galilea at Jesus begynte å forkynne budskapet om Guds rike. I Galilea begynte også forkynnelsen om hans oppstandelse.

4 0 8 H VA B E T Y R S Y M B O L EN E ?

Hva betyr symbolene? Her finner du et bibelvers fra en annen bok som kan gi deg dypere innsikt i den delen av Bibelen du leser nå. Bibelen er full av overraskelser og ofte også humor. Når du ser dette tegnet, vil det gå opp et lys for deg eller du vil oppleve noe gøy. Dette tegnet står for nyttige forklaringer fra bibeleksperter. Det er mange deler i Den hellige skrift som er vanskelig å forstå for dagens lesere. Ofte er det da lett å bare hoppe over disse avsnittene fordi man ikke skjønner at de faktisk er viktige. Helgenene tolket Bibelen gjennom livene sine. Mange av dem ofret til og med livet sitt for troen. Det de har å fortelle oss, stammer ofte fra bønnene og meditasjonen deres. Millioner av mennesker har lest Bibelen og blitt grepet av den. Sitater fra både kristne og ikke-kristne viser hvor relevant og sterkt Guds ord er. Guds ord utfordrer og forandrer oss. Der det dukker opp særlig viktige spørsmål, ser du dette spørsmålstegnet i margen. Når du ser dette tegnet, kan du slå opp emnet i YOUCAT-ungdoms katekisme for Den katolske kirke. Der finner du spørsmål om og svar på alt det viktigste en katolsk kristen trenger å vite. Kirkens troskunnskap er hentet fra det mest grunnleggende læreskriftet, Bibelen. Lesere som vil ha enda mer utfyllende informasjon, kan slå opp i Den katolske kirkes katekisme, som er det største referanseverket for Kirkens lære.

N AV N ER EG I S T ER

409

Navneregister Abihu 46 Abimelek 80f Abram/Abraham 25ff, 37f, 47, 72f, 79, 83, 127, 133, 242, 254, 265, 296, 319, 354, 390 Adam 22ff, 166, 354f Akvilas 347f Albert den store 166 Ambrosius av Milano 369, 406 Amos 237 Ananias 332f Andreas (bror av Simon Peter) 258, 313, 328 Antonius av Padova 211 Aristoteles 174 Aron 36, 39, 40, 42, 46, 50, 56, 58ff, 78, 118, 155, 166 Artaxerxes 124f, 134 Asaja 116ff Asarja 229ff, Atanasius den store 257, 355 Augustin 15, 20, 23, 69, 88, 108, 110, 125, 159f, 198, 202, 209, 267, 303, 324, 362, 370, 380, 404 Augustus, keiser 297

Bach, Johann Sebastian 284 Barabbas 281f Barnabas 327, 333f, 338ff Bartolomeus 328 Baruk 219 Batseba 88, 101ff, 254 Belsasar, konge av Babel 232 Benedikt av Nursia 59 Benedikt XVI, pave 23, 48, 58, 82, 116, 124, 130, 193, 200, 208, 246, 264, 272, 274, 288, 297, 304, 321, 341, 366, 370, 378, 391 Ben-Gurion, David 265 Benjamin 31, 33 Bernadette Soubirous 179 Bernanos, Georges 87, 376, 396 Bernard av Clairvaux 177, 295, 298, 356 Bernardin av Siena 278

Bloy, Léon 157 Boas 86ff, 254 Bonhoeffer, Dietrich 46, 159, 322 Buber, Martin 166, 383 Buffett, Warren 270

Camara, Dom Helder 343 Charbel Makhlouf 204 Chardin, Teilhard de 148 Charles de Foucauld 92, 227, 275, 277, 282, 304, 375, 399 Chesterton, Gilbert Keith 180, 215, 322, 388 Christoph Schönborn, 72 Cicero, Markus Tullius 29, 158 Claudius, Matthias 169

Daniel 229ff, 246, 403 David 75, 84, 85, 89, 94ff, 105, 106, 108, 118, 156ff, 196, 203, 214, 254, 273, 329ff, 335, 338, 341, 404, 407 De tre unge mennene i ildovnen 229ff Debora 80f, 116 Den samaritanske kvinnen 43, 237, Descartes, René 169

Edith Stein (Teresa Benedikta av korset) 73, 134, 160f, 310 Efraim 196, 216, 236 Eleasar 138 Eli 92f Elia 109ff, 247, 256, 271f, 283, 287, 294, 300 Elimelech 85f, 89 Elisabet 294ff Elisja 109ff, 300 Emerson, Ralph W. 360 Enken fra Sarepta 109f, 300

41 0 N AV N ER EG I S T ER

Esra 123ff Eva 24

Fénelon, François 125 Filemon 381 Filip 318, 328 Filip Neri 149, 254, 371 Franklin, Benjamin 241 Frans av Assisi 109, 126, 148, 245, 258, 297, 333 Frans av Sales 67, 173, 219, 240, 294, 356, 358 Frans, pave 6f, 46, 48, 51, 57, 60, 68, 85, 93, 97, 101, 133, 152, 162, 177, 186, 194, 203, 210, 217, 226, 239, 244, 255ff, 261, 268, 277, 282, 290, 294, 299, 311, 316, 324, 329, 342, 348, 360, 362, 373, 379, 382, 386, 391, 393 Fredrik II, den store 230

Gabriel, engel 294f Galen, Clemens August von 347 Gallio (guvernør ) 348 Gerhardt, Paul 255 Gide, André 340 Gideon 80, 196 Goethe, Johann Wolfgang von, 281 Goliat 94ff Gregor av Nazianz 393

Habakuk 243 Haggai 245 Haman 134f Hananja 229ff, 344 Hanna (Tobias’ mor) 91, 294 Hartl, Johannes 176 Heine, Heinrich 237 Herodes (Antipas) 287f, 303, 311, 334 Herodes 255f Herodias 288 Hieronymus 380 Hildegard av Bingen 185 Hilkia 116, 126

Hosea (konge) 114f Hosea 236 Hulda 116

Ignatius av Loyola 167, 175, Isai 93, 94 Isak 27ff, 47, 133, 242, 265 Israel 30, 47, 236

Jacopone da Todi 282 Jakob (sønn av Alfeus) 287, 328, 341 Jakob (sønn av Sebedeus) 258, 272, 291, 328 Jakob 28ff, 133, 242, 265 Jason 345 Jeremia 207ff Jerubbaal 80 Jesaja 191ff Jetro 38f Joab 101f Job 143ff Joel 236, 330 Johanna (gift med Kusa) 303 Johannes (disippelen Jesus hadde kjær) 322, 324f, 328, 385, 395ff Johannes (evangelist) 309, 401ff Johannes (kalt Markus) 342 Johannes (sønn av Sebedeus) 258, 272, 279, 291, 323 Johannes Don Bosco 129, 175 Johannes Klimakos 99 Johannes Krysostomos 161 Johannes–Maria Vianney (sognepresten av Ars) 68, 182f, 195, 267, 307, 363, 380 Johannes Paul I, pave 317 Johannes Paul II, pave 45, 79, 145, 171, 225, 260, 288f, 339, 374, 392 Johannes XXIII, pave 266 Jojakim av Juda 229 Jona 238ff Jonatan 96ff Josef (GT) 30, 36 Josef (kalt Barsabbas) 329 Josef av Nasaret 295, 297f, 299 Josef fra Arimatea 284

N AV N ER EG I S T ER

Josva 58f, 76ff Jotam 80f Juda 31f Judas (bror av Jakob) 385, 399 Judas (sønn av Jakob) 328 Judas Iskariot 277ff, 316f, 329 Judit 132f

Kafka, Franz 73, 224 Kaifas 277f, 280 Kaleb 59f Kant, Immanuel 149, 154 Kierkegaard, Søren 130, 333, 366 King, Martin Luther 261 Kvirinius, landshøvding i Syria 297 Kyprian av Kartago 406 Kyros 121, 123f, 200, 213

Langton, Stephen 301 Lasarus 314ff Lec, Stanislaw Jerzy 125 Leo I, pave 255 Leo XIII, pave 70 Leonardo da Vinci 98 Levi, Primo 231 Levinas, Emmanuel 134 Lewis, Clive Staples 47, 174, 196f, 226, 268, 403 Lubich, Chiara 321 Luciani, Albino (pave Johannes Paul I) 317 Lukas 293ff, 329ff Lukius fra Kyréne 334 Lydia 343, 345

Mahatma Gandhi 6 Mahler, Gustav 271 Malaki 247 Manaen 334 Manoah 82ff Maria (Jesu mor) 88, 254ff, 287, 294ff, 311, 328 Maria (mor av Jakob og Josef) 284 Maria Magdalena 284, 303, 322f Maria, Jomfru 254

41 1

Maria, Lazarus’ søster 314 Markus 286ff Marta, Lazarus’ søster 314ff Matteus (tolleren) 267, 330f Matteus 253ff Mattias (den tolvte apostel) 329 Mechthild fra Magdeburg 164 Meister Eckhart 214 Mika 241f Mikael 233, 241 Mikal 96, 119 Mirjam 42, 58, 70 Misjael 229ff, 344 Molière 125 Mor Teresa 72, 93, 200, 274, 276, 291, 325, 367, 373 Moses 35ff, 52, 204, 208, 214, 247, 265, 272, 306, 310, 329, 340f, 354, 383, 391

Naaman 78, 109, 112ff, 300 Nadab 46 Nahor 78 Nahum 242 Natan 100ff Natanael 323 Nebukadnesar 105, 114, 117, 120, 124, 213, 229ff , 344 Nehemja 124ff Newman, John Henry 38, 95, 130, 201, 263, 370, 388, 404 Nietzsche, Friedrich 243 Nikolas fra Flüe 302

41 2 N AV N ER EG I S T ER

Noah 24, 223, 391 Noël, Marie 165 Noomi 84ff

Obadja 238 Oded 119f Offiseren fra Kapernaum 265 Onesimos 381 Orpa 85

Pascal, Blaise 284, 334 Paul VI, pave 397 Paulus 243, 248, 293, 327ff, 332ff, 338ff, 353ff Peter (Simon Peter) 258, 265, 271f, 279, 317ff, 322ff, 326f, 328f, 330f, 340, 349, 387ff, 394 Peterson, Erik 312 Picander (Christian Friedrich Henrici) 284 Platon 244 Pontius Pilatus 281f, 335 Priskilla 347f Probst, Christoph 137 Pua 36

Rabbi Akiba 178 Rafael, engelen 75, 129ff Rahab 77f, 88, 254 Rakel 32f, 37, 89, 216 Rebekka 28, 37 Roger Schütz, broder 192, 244, 390 Rosenzweig, Franz 178 Rut 84ff, 254

Sakarja 246 Sakarja (Johannes døperens far) 294ff Salomo 103, 105ff Samaritan, den barmhjertige 303 Samson 56, 80ff Samuel 91ff

Sara, Abrahams kone 17, 25ff, 57, 390 Sara fra Media 128ff Saul 91, 93ff Saulus 332, 334 Scholl, Hans 137 Scholl, Sophie 137 Sebedeus 258 Sefanja 244 Sidkia 117ff Silas 342, 344ff Simeon (kalt Niger) 334 Simeon 298 Simon (seloten) 328 Simon fra Kyréne 282 Sippora 37 Sjifra 36 Sokrates 138, 303 Solzhenitzyn, Alexandr 192 Sostenes (synagogeforstander) 348 Spaemann, Robert 152, 157, 243, 310 Spitzer, Robert SJ 407 Stalin, Josef 135 Steinbeck, John 238 Susanna (gift med Kusa) 303 Swift, Jonathan 314 Swope, Herbert Bayard 230

Tamar 88f, 254 Tanner, Leo 262 Tarah 78 Teofilos 293, 328 Teresa av Ávila 83, 132, 170, 214, 395, 398, 405 Tertullian 349 Thérèse av Lisieux 51, 86, 154, 270, 298, 325, 362, 375 Thomas av Aquinas 102, 106, 114, 230, 376 Thomas av Kempis 26, 183, 270 Thomas More 163, 218 Timoteus 343, 346f, 368, 371, 378f Titus 378, 380 Tobias 128ff Tobit 128ff Tolkien, J.R.R. 170 Tolstoi, Leo 171 Tomas, apostel 315, 318, 323f, 328

N AV N ER EG I S T ER

Truman, Harry S. 209 Tucholsky, Kurt 208

Uria 101ff, 254 Uris, Leon 41 Ussia 132

Wahlberg, Mark 79 Wayne, John 94 Weil, Simone 96, 185, 396 Werfel, Franz 179 Wiechert, Ernst 229 Wiesel, Elie 52, 224 Wilde, Oscar 213

41 3

41 4 S A K S R EG I S T ER

Saksregister Abel, Kain og, 24, 395–96 Abort, 52 Abraham, 25–28 Abrahamittiske religioner: Se kristendom; islam; jødedom Adam, 22–24, 78, 166, 284, 354–55 Adonai, 39 Adopsjon, 380 Advent, 191, 201, 205 Agnostikere, 274 Alfa og Omega, 379, 402, 407 Alkohol, avhold fra, 81 Alle folkeslag, 285, 341, 406 Almisser, å gi 130, 261 Ambisjon, 25, 291, 334 Amen, 126, 404 Amos (bok i Bibelen), 237–38 Andre Mosebok (bok i Bibelen), 34–49 Anger, 127, 157, 224–25, 256–57, 305, 335 Angst, 38, 213, 262–63, 393 Ansvarlighet, 38, 120 Antikrist, 396 Antiokia i Pisidia, 335 Antiokia, Syrisk, 334 Apostasi (frafall), 137, 304 Apostelen Paulus’ brev, 350–83 Apostlenes brev, 249, 351–99 Apostlenes gjerninger, 249, 326–49, 387 Apostelmøtet i Jerusalem, 327, 340–42, 385 Apostler, de tolv, 112, 277–79, 287, 290–91, 293, 302, 307, 323, 329, 341, 361, 405 Apostolisk suksesjon, 379 Arbeid, 377 og Sabbatshvilen, 312 Se også: Kall; Lønn Arbeid: Se Lønn; Strev Areopagus, 346–47 Ark, Noas, 24 paktens, 118–19 Armenske, folkemordet, 135 Aronittisk velsignelse, 55, 391

Arvesynd, (opprinnelig synd), 354 Asjera, 115 Astrologi, 65 Aten, 346–47 Autoritet, guddommelig, 259, 274, 318, 402 Avgudsdyrkelse, 46–47, 65–66, 80, 133, 209, 217 Avskjedstaler, 55, 309, 320–21, 395

Babel, 25 Babylons fall, 217 Babylonske eksil, det: Se eksil Barmhjertighet, 98, 361 Se også: Almisser; Kjærlighet Barn, 195 Guds, 201, 310, 357, 370, 395, 398 helbredelsen av, 311–12 løfte om avkom, 26 Barnemord, 256 Barnlig, å være, 166 Barnløshet, 25–28, 80–83, 164, 294 Baruk (bok i Bibelen), 219 Bedrageri, 70 Befaling guddommelig, 131 Se også: Misjonsbefalingen Bekymringer, 262–63 Se også: Angst Belønning, 182 Bergprekenen, 258–64, 377 Besettelse (demonisk): Se Demoner/demonisk besettelse Beskyttet av Gud, 161, 165, 182 Bestikkelser, 194 Betel, 28–29 Betlehem, 85–86, 254–56, 297 Betulia, 132–33 Bibelen, 6–13, 407–8 hvordan lese/instruksjoner for bruk, 8–9, 408

S A K S R EG I S T ER

som levende Ånd, 379 som verdenslitteratur, 12, 143 tolkning av, 379 vold i, 15 å forstå, 8–9, 126, 286, 324 Se også: Det nye testamentet; Det gamle testamentet Blasfemi, 280 Blindhet, 267–68, 314 Bokrullen med de syv segl, 403–5 Bosniere, 135 Brennende busk, 38, 164 Brennende ovn, 230–31 Brennoffer, 27–28, 45–46, 82–83, 106, 113, 119, 157, 182, 192, 209, 237 Broderlig irettesettelse, 365 Broderlig kjærlighet: Se Kjærlighet: broderlig Bronseslangen, 61 Brud, 192, 405, 407 Bryllupsfesten i Kana, 311 Bryting, med Gud, 29, 108 Brød brødsbrytelsen, 331–32 brødunderet, 313 Se også: Eukaristien; Usyret brød Burundi, 135 Bærekraft, 52 Bønn, 7–9, 161, 211–12, 226, 239–40, 261, 324, 331, 373, 377, 399 bønnfallelse, 110, 160, 219, 263, 279 den beste, 399 Fader vår, 261–62 for befrielse, 186 for en selv, 377 for forfølgere, 377 for visdom, 106 fredsbønn, 333 holdning i, 125–26, 263 hus, 209, 273 i anger, 127 i tro, 274 Jesu, 279, 313, 383 med takksigelse, 372 salmistens, 153 Salomos, 107–8, 182–83 som et åndelig offer, 389 som troens språk, 331 svar på, 274

41 5

yppersteprestelig, 320–21 Ånden som lærer oss, 357 Bønnfallelse, 110, 160, 219, 263, 279 Baal, 80, 209

Daniel (bok i Bibelen), 228–33 David, 90–103, 150–67 Guds løfte til, 99–100 og Batseba, 101–3 og Goliat, 94–96 og Jonatan, 96–98 og Saul, 93–100 pakten med, 99–100 salvingen av, 93–94 som harpespiller, 94 trone, 196 De ti bud (Dekalogen), 43–45 Dekalogen (De ti bud), 43–45 Demoner/demonisk besettelse, 266, 290, 343–44 Den barmhjertige samaritan, 303 Den gode hyrde, 154, 304, 325 Den hellige by, 257, 283, 405, 407 Den hellige skrift: Se Skrift, Den hellige Den hellige ånd, 170, 180, 204, 357–58, 363–65, 379–80 frukt av, 365 gave, 359 komme, 329–30 og Kirken, 367 som hjelper, 319 som lovet til disiplene, 319 som talsmann, 319 som trøsteren, 319 utgydelse, 236–37 ved pinse, 329–32 veiledning, 357–58 verk, 357–58 Den hvite rose (motstands gruppe), 137 Den lamme mannen, helbredelsen av, 312 Den minste av brødrene, 276–77 Den siste dom, 270–71, 389, 398 Depresjon, 224 Se også: Tristhet Det gamle testamentet, 14–247, 249, 272, 335, 338

41 6 S A K S R EG I S T ER

Det glade budskap: Se Evangeliet Det lovede land 17, 49, 55, 63–64, 67, 76, 78 reisen til, 56–61 Se også: Kanan Det nye testamentet, 248–407 Brev i, 350–407 Evangelier i, 250–325 Det retterdige mennesket, 24, 181, 254, 283 Det siste måltid, 216, 278–79 Det usyrede brøds fest, 277 Dialog, 339 Diaspora Jøder, 131 Kristne, 387 Diktatorer/diktatoriske regimer, 36, 41, 46, 137 Disippel, 248, 253, 272, 285 flokken, 302–4 forberedes, 271–72 Jesu tidlige, 248, 258, 272–78, 289, 316–19 misjon, 268, 323 reiser, 287 Se også: Apostler, de tolv; Misjonsbefalingen; spesifikke tema, som f.eks.: Påskeevangeliet Diskriminering, 344, 387 Djevelen, 95–96, 143, 181, 257, 270–72, 276, 294, 316–17, 320, 334, 370, 393, 395 Dommens dag, 398 Se også: Den siste dom; Dommedag Dommerne (bok i Bibelen), 80–83 Drap: Se Mord Drapet på de uskyldige barn, 256 Drøm, Josefs, 30–31 Dyd/dyder, 29, 116, 394 Dyp tro, 110 Dyr, 22, 109, 247, 263 Død, 179, 391, 405 anger før, 392 Lasarus oppvekkes fra, 314–16 mot ved, 136–39 tidlig, 180, 182 Se også: Jesus Kristus: død; Oppstandelse

Døende, 355–56 Se også: Død Dømmekraft, som gave, 169 Døv, 290 Dåp, 291, 343–45, 347, 355–56, 360, 367–68, 380–81, 385–89, 391

Ed, 260 Eden, 22, 24 Edith Stein (Teresa Benedikta av korset) 73, 160, 312 Efeserne, Brevet til (bok i Bibelen), 366–67 Egoisme, 245, 365, 407 Egypt befrielsen fra, 34–49 flukten til, 255–56 plagene i, 40 Eierskap, 173 Eksil, 66, 117, 123, 213, 217, 389 Ekstase, 47, 406 Ekteskap, 260, 390 Eldste, 392–93 Elskede disippel, den 322, 325 Emmaus, 9, 306–7 Endetiden, 276 Engel/engler, 128–31, 194, 233, 243, 295, 374, 383, 405 djevelens, 276 Se også: Kjerub; Seraf Enhet, 52, 244, 246, 390–91 Enken i Sarepta, 109–10 Enker, 85–99 Erkeengelen Mikael, 233 Esekiel (bok i Bibelen), 220–27 Esperanto, 25 Esra (bok i Bibelen), 117, 123–24 Ester (bok i Bibelen), 134–35 Etiopia, 58, 118–19, 200, 244, 332 Etterkommere, løftet om, 26 Eukaristien, 153, 169, 278, 289, 306, 331–32 Europa, 41, 343 Eutanasi, 52 Evangeliene, 249–325 Evangeliet (Det glade budskap), 287, 297, 367 forkynnelsen av, 369 glede, 373 Kirken og, 331

S A K S R EG I S T ER

Evangelisk liv, 375 Evangelistenes symboler, 403 Evangelister/evangelisering, 258, 360, 379 Evig liv, 303, 311, 357 Se også: Himmelen Evighet, 370

Fader vår, 261–62 Fader den miskunnsrike, lignelsen om, 304–5 Se også: under Gud: som far Fall (Adam og Evas), 354 Falske profeter, 264, 396 Falske vitner, 45, 280 Familie, 84–89 Se også: Foreldre Farao, 35–37 Fariseere, 255–56, 259, 267, 276, 304 Paulus som, 371 Faste, 262 Fastetid, 191, 262, 328, 373 Fattigdom Se Fattige; Makt: misbruk av, 182, 242–43 guddommelig, 141, 312–13, 387, 389 Fattige, 51, 70, 154, 181, 194, 237, 295, 299, 386 Se også: Svakere samfunnsmedlemmer Feiring, 302 Felleskap, livet i, 75 Felleskapets beste, 97, 359 Fem tusen mettes, 313 Femte Mosebok (bok i Bibelen), 15, 62–73, 116 Fengsel/fengsling Paulus i, 344–45 krigsfanger, 119–20 Festivaler, 52–53 Fiender, kjærlighet for: Se under Kjærlighet: for sine fiender Filemon, Brev til (bok i Bibelen), 381 Filipperne, Brev til (bok i Bibelen), 368–73

41 7

Filisterne, 94–96, 99 Filosofi, 346 Fisk, den mirakuløse fangsten av, 323–24 Fiskenoten, lignelsen om, 270 Fjerde Mosebok (bok i Bibelen), 54–61 Flukten til Egypt, 255–56 Flyktninger, 41 Se også: Diaspora; Eksil; Utlendinger/fremmede; Innvandrere Folkemord, 134–35 Forbannelse, 71–72, 263 Forbønn, 131, 368 Fordommer, 135, 344, 387 Foreldre, 192, 204 bud angående, 45 kjærlighet til, 236 Se også: Familie Forfengelighet, 172–73, 334 Forfølgelse, 71, 180, 198, 259 av kristne, 6–7, 198, 255, 344, 371, 376–77, 389, 392 av jøder, 136–39, 232 av Paulus, 371–72 utført av Paulus, 333–34, 339 av profeter, 207 Forkynneren (bok i Bibelen), 172–75 Forløse/forløser, 53, 87, 89, 145, 153, 205, 403 Forløsning, 89, 392 Fornekte Jesus: Se under Jesus Kristus: fornektelse av Fornuft, 288 Fornye, 213 Fornyelse, 123, 139, 380 Forræderi, av Jesus: Se under Jesus Kristus: blir forrådt Forskjeller, 51–52 Forsoning med Gud, 24 Forsoning, 354 Forsoningens sakrament: Se Syndsbekjennelse Fortapte sønn, lignelsen om, 304–5 Fortærende ild, 66 Forvaltere, 392 Forvaltning (tjenerskap), 375

41 8 S A K S R EG I S T ER

Fotvaskingen, 316, 395 Fred, 166, 196–97, 297, 320, 365, 396 regnbuen som et tegn på, 24 smi sverd om til plogjern, 193 Fredsavtale, 284 Fredsbønn, 333 Fredsfyrste, 196 Fredsskaperne, 9, 259, 273 Frelse, 197, 203, 311, 317, 355–57, 373–74, 376, 404 Frelseshistorie, 335, 403 Framtid, 305, 396, 403 Frihet, 356–57, 362, 364–65, 396 religiøs, 344 Fristelse, 262, 291, 382, 386 av Jesus, 257, 299 Fromhet, 261 Frukt/frukter, 264 å bære, 335 Åndens, 365 Fruktbarhet, 21, 25, 53, 59, 81, 123, 160, 179, 198, 203, 241, 268–69, 339, 369 Frykt, 42, 204, 214, 290–91, 313, 347, 369–70, 396 kjærlighet og, 398 Se også: Mot Fullkommenhet, 51 Fødsel, ny: Se Ny fødse Første Mosebok (bok i Bibelen), 15, 18–33

Galaterne, Brev til (bok i Bibelen), 364–65 Galilea, 257–58 Se også: Nasaret Gave, 392 Guds kjærlighet som, 397 fra Den hellige ånd, 359 verden som, 374 Gaver, 261 Gavmildhet, 124 Getsemane, 202, 278–79, 383 Gjeld/lån ettergivelse av, 53, 302 pant, 70 Gjenkjennelse, 323 Gjerninger, 276, 301, 380

Gjestfrihet, 26–27, 109–10, 392 Glede, 165, 174, 199, 307, 365, 368 i Gud, 155–56, 370–73, 379 Se også: Lykke Glede Guds gode, 157, 370 Se også: Glede; Lykke Grav, Jesu, 284–85, 322 Griskhet, 114 Grunnsteiner, de tolv, 405–6 Gud, 366, 407 Adonai, 39 ansikt, 47, 155, 366 bilde, 362 erfare, 223, 272 «frykte», 28, 113, 335 herlighet, 47–49, 152–53, 223 herredømme, 232, 404 hus, 318 lengte etter, 155–56 makt, 141, 312–13, 387 navn, 39, 366 nærhet, 58, 141, 156, 180, 213 nærvær, 339 plan, 378, 401 røst, 66 som «jordmor», 153 som artist, 205 som én, 15, 67 som Far, 161–62 som fortærende ild, 66 som rettferdig dommer, 185–86, 269 som Skaper, 175, 346 som venn, 183, 396 storhet, 185 trofasthet, 77, 216 trone, 222–23 verk, 167 viser seg, 143 vrede, 58, 160, 214, 242–43, 354 å søke, 7, 155, 165, 173, 217, 237, 246–47 Se også: Yahweh/YHWH; spesifikke tema, som f.eks.: Tilgivelse; Kjærlighet; Nåde Gud, løfter 26, 64, 99, 254 Se også: Pakter Guder, fremmede, 15 Se også: Idoler, tilbedelse av «Gudløshet», 138

S A K S R EG I S T ER

«Gud med oss», 196 Guds by, 405–6 Guds dom, 185–86, 269, 368 Guds folk (de troende), 404–5 tilhører, 389 verdighet, trefoldige, 389 Guds folk (Israel), 35, 41–42, 274, 295, 329 Guds kongedømme: Se Kongedømme Guds lovprisning, 167, 295–96, 366, 404 Guds navn, 39 Guds nærvær, 339 Guds rike, 349, 401, 403 Guds Ånd: Se Den hellige ånd Guds åpenbaring, 187 Gudsfrykt, 394 Gudsfrykt/«å frykte Gud», 28, 113, 335 Godt hjerte, 180 Godt liv, 169 Se også: Kristent liv Godt og ondt, 22–24, 106, 152, 267, 271 å gjøre, 392, 398 Se også: Handlinger Gull, røkelse og myrra, 255 Gullkalven, 46–47 Gyldne regel, Den, 238, 263

Habakkuk (bok i Bibelen), 243 Hager, 173 Haggai (bok i Bibelen), 245 Halleluja, 103, 164 Harmoni, 406 Harpe (lyre), Davids, 94 Hashem («Navnet»), 39 Hat, 51, 365, 396 Hebraiske bibel, den, 14 Hebreerne, Brevet til (bok i Bibelen), 382–83 Hedningene, 291, 327–28, 334, 340–44, 364 Helbredelse gave, 359 Se også: Helbredende under; Lege; Mirakler

41 9

Helbredende undere av apostlene, 339 av Elisja, 112–14 av Jesus, 264–68, 311–12, 314 blind/får synet tilbake, 267–68, 314 døv-stum, 290 embetsmannens sønn, 311–12 lam fra fødselen av, 339 lam mann, 312 på sabbaten, 312 spedalskes renselse, 112–14, 264–65, 300 Se også: Mirakler Helgener, 51, 372, 408 Hellig, hellig, hellig, 194 Helligdommen, 48 Hellighet, 51, 55–56, 263, 388–89, 403–4 Helvete, 391 Herlighet, 47–49, 152–53, 200, 204, 211, 223, 317, 392–94, 399, 401–3 Herredømme Se under Gud: herredømme Herren, den oppstandne: Se under Jesus Kristus: oppstanden Herrens bønn, 261–62 Herrens dag, 238 Herrens engel, 28, 38, 81–83, 111, 254–56, 284, 294, 297 Herrens påske, 40 Herrens tegn, 195 Hevn, 51, 186, 198, 204, 212, 242–43 Himmel på jord, 383 Himmel, ny, 205, 249, 405 Himmel/himmelsk lønn, 20, 310, 402–3 Se også: Evig liv; Jesus Kristus: himmelfart Himmelfart: Se under Jesus Himmelske Jerusalem, 249, 383, 405 Historiske bøker, 74–139 Hjem, 407 Hjemløshet, 363

4 2 0 S A K S R EG I S T ER

Hjerte, 9, 67, 92, 236 av kjøtt, 225–26 av stein, 225–26 et godt, 180 rent, 274 Holocaust, 41, 115, 134–35, 137, 146–47, 224, 229, 230–31, 347 Hor, 88, 101–3, 260 Horeb, Se Sinai-fjellet Hosanna, 273 Hosea (bok i Bibelen), 236 Humor, 408 Hungersnød, 32, 85, 300 Hus, bygning, 264 Hvetekorn, 203 Hviledag, 288, 322 Hvilens dag, 53, 121, 288, 322 Hykleri, 237, 261–63, 286, 386 Hymner, 42 kjærlighets- (NT), 360–61 tros-, 310, 370 Hyrde, den gode, 154, 325 Hyrder, 241–42, 297–98, 392–93 Høysangen (bok i Bibelen), 176–79 Håp, 306, 357, 362–63, 367, 369, 387, 396 for Israel, et nytt, 226–27 tro, håp, og kjærlighet, 360–61, 376 Ånden som gir, 357

I Guds bilde, 362 «I dag!», 299 Se også: Fremtid Ikkevold, 356 Ild, 244, 257 den brennende busk, 38, 164 det brennende fjell, 43–44 fortærende, 66, 194 Herrens, 57 kjærlighetens, 179 søyle av, 40–41, 59 tunger av, 329 Indiana Jones, 118 «I Kristus», 169 Se også: Jesus Kristus Innhøsting, 51–52, 70, 78, 86–87, 196, 208, 245, 269–70

Innvandrere, 68 Se også: Utlendinger/fremmede; Flyktninger Irak, 77, 79, 114, 212, 233, 255 Isak, ofringen av, 27–28 ISIS, 255 Islam, 107 Israel, 242 frelse, 349 historie, 91, 191 nytt håp for, 226–27 Se også: Guds folk; Israels tolv stammer; kongedømmet, 91, 109, 114–17 Iver, 59, 137, 196, 204, 378, 380, 391, 394

Ja og nei, 260 Jakob, historien om/familien, 28–33 Se også: Israels tolv stammer Jakobs, Brev, 386 «Jeg er»-ord, Jesu, 319 Jeremia (bok i Bibelen), 206–17 Jerusalem, 193, 246, 272–78, 282 apostlenes konsil i, 327, 340–42, 385 erobringen av, 66, 207 fall, 218–19 gjenoppbyggingen av, 117, 124–25 Jesu inntog i, 272–76 misjon i, 327 pilegrimsferd til, 79, 197, 246 ødeleggelsen av, 117, 207 Se også: Tempelet Jerusalem, det himmelske: Se: Himmelske Jerusalem Jesaja (bok i Bibelen), 190–205 Jesus Kristus, 230–325, 366 andre komme, 377 arresteres, 279–80 barndom, 297–98 begravet, 284–85, 307 blir forrådt, 277, 279–80 brødre, 287 bønn, 279, 313, 383 død, 281–84, 291, 307, 375 dødsdom, 281–82 dødstime, 153 dømmes, 280–81

S A K S R EG I S T ER

dåp, 257, 287, 299, 383 Emmanuel, 195–96, 255 etterfølgelse, 183, 270 forklarelse på berget, 272 fornektelsen av, 280, 318, 324, 377 fristelser, 257, 299 fødsel, 254–56, 295–98 grav, 284–85, 322 herredømme, 374 himmelferd, 307, 328 hånes, 282, 291 «Jeg er»-ord, 319 Jerusalem, inntoget i, 272–78 komme, 198–99 lidelse og oppstandelse, 277–85, 316–25 lidelser, 277–85, 307 myndighet, 274, 318, 402 navnet, 386 offentlig virke, 256–58, 299–300 og Kirken, 375 oppstanden, 306–7, 322–27, 330–34, 361, 367 som «Davids sønn», 100 som «den nye Jeremia», 207 som den andre Adam, 355 som fredsfyrste, 196 som frelser, 300 som Guds ord som er blitt menneske, 395 som Guds sønn, 255, 312, 396, 401 som Herre, 198–99, 359, 367, 370 som hjørnesten, 275, 389 som hyrde, 304, 393 som jødisk, 298–99 som konge, 282, 404 som lam, 388, 403–5 som lege, 266–67, 300 som mann, 395 som mellommann, 382 som menneskesønn, 232, 317, 402 som Messias, 273, 338 som offer, 383, 388 som prest, 309, 320–21, 382–83, 395, 402, 404 som profet, 404 som Rabbi, 314–15 som veien, sannheten og

421

livet, 318, 407 stamtavle, 88–89, 254 troshymnen, 310 ungdom, 298–99 våke med, 278–79 ættetavle, 88–89, 254 å følge, 391 Se også: Oppstandelsen Kristus; spesifikke tema, f.eks.: Mirakler Jesus som veien, sannheten og livet, 318, 407 Job (bok i Bibelen), 142–49 Joel (bok i Bibelen), 236–37 Johannes døperen, 287–89, 294, 296–97, 299–302, 310–11 blir halshugget, 288, 301 døpt av, 256–57, 274, 301, 328–29, 335 fødsel, 256, 294, 296 Johannes’ åpenbaring (bok i Bibelen), 249, 400–407 Johannes, Evangeliet etter, 308–25 Johannes, Åpenbaring, 249, 400–407 Johannes’, Brev, 395–98 Johannes’, Prolog, 310–11 Jomfrufødsel: Se under Jesus Kristus: fødsel Jom Kippur (Forsoningsdagen), 50 Jona (bok i Bibelen), 238–41 Jord, den nye, 205, 249, 405 Jordanelven, 78, 256, 287, 383 Jorden, 20 Se også: Skapelsen; Verden Jordens salt, 259 Jordmor/-mødre, 36, 153 Josef, historien om (GT), 30–33 Josva (bok i Bibelen), 76–79 Jotams tale (lignelse), 81 Jubelår, 52–53 Juda, kongedømmet, 109, 114–17, 207, 242 Judas Iskariot forræderi, 31, 277–81, 316–17, 321, 329 fall, 279 Judas’, Brev, 399 Judit (bok i Bibelen), 132–33 Jul/Juleevangeliet 191, 297–98

4 2 2 S A K S R EG I S T ER

Jødedom, 14, 17, 119, 261, 335 Se også: Jøder Jøder, 191 Diaspora, 131 kjente, 73 Jesus som, 298–99 Paul som, 371–72 forfølgelse, 134–39, 232 Se også: Jødedom; spesifikke tema, f.eks.: Holocaust

Kain og Abel, 24, 395–96 Kall, 38, 194–95, 208, 275, 388 Kall, 382–83 Kana, bryllupet i, 311 Kanaan, 26, 38, 59, 76, 78, 127, 335 Kategorisk imperativ, 149 «Katolsk» (universell), 351, 385 Katolikker, 380 av hedningene, 327, 334, 340, 343–44, 364 budet om å døpe alle folkeslag, 285 den første, 331 Jesu, 257, 287, 299, 383 Johannes’, 256–57, 274, 301, 328–29, 335 nytt liv ved, 355 Paulus’, 333 Katolske brev, 384–99 Katolske kirke, Den, 159, 380 Se også: Kirke Kaukasisk kalksirkel (Brecht), 107 Kirken, 226, 248–49, 271, 334, 359–60, 367, 402 de fire elementene, 331 Den hellige ånd og, 367 den tidlige, 326–83 enhet, 367 for de fattige, 299 framtid, 305 Kristus og, 375 kvinner i, 390 som ung, 378 vekst, 270, 326–49 Kirstendom, 17 Diasporaen, 387 utbredelsen av, 326–49, 387 Se også: Tro; Trosforfølgelse

Kjemper, 94–96 Kjerub, 24, 231 Kjærlighet, 114, 125, 215, 317–21, 395–99 broderlig, 349, 383, 388, 394–95 budet om, 317–20, 398 flammende 179 for Kristus, 282, 324–25 for sin neste som seg selv, 365 for sin neste/for andre, 260–61, 303, 349, 365, 392, 395–98 for sine fiender, 261, 365, 406 foreldres kj. mot sine barn, 236 Guds, til oss, 200, 321, 395–98, 407 Kirken og, 331 lidenskapelig, sensuell, 176–79 som Åndens frukt, 365 til Gud, 303, 321, 398 tro og, 356, 364, 376, 396 tro, håp, og, 360–61, 376 ømhet, 70 Se også: Vennskap Kjærligheten, lovsang (NT), 360–61 Kjærlighetsbudet, 317–20, 398 Kjærlighetshymne (NT), 360–61 bryllupet i Kana, 311 Se også: Kjærlighet Kjærlighetssang, Guds, 200 Klage, 59 «Klagemuren», 107 Klagesangene (bok i Bibelen), 218–19 Klippen, Peter som, 280 Klippeunderet, 43 Kolosserne, Brevet til (bok i Bibelen), 374–75 Kommunion, den hellige: Se Eukaristien Kongebøkene (bøker i Bibelen), 104–17 Konger, de tre, 255–56 Kongo, 135 Kontemplasjon, 165 Korinterne (Brevet til), 359–63

S A K S R EG I S T ER

Kornhøsten: Se Innhøsting Korrupsjon, 181, 278, 331, 335, 338, 357, 394 Kors, 282–84, 313, 365 «Opphøyelse» (fest), 61 som en snublestein, 364 ta opp sitt kors, 272 Korsfestelse, 154, 202, 282–84 Krig, 115 krigsfanger, 119–20 Kriminelle handlinger, 194 Kristen menighet, tidlig, 113, 326–83 uenighet i, 340 dannelse, 338 vekst, 326–49, 387 liv, 331–32 Kristent liv/å være kristen, 72, 167, 175, 180–83, 270, 276, 294, 344, 363–64, 371, 376, 387–88, 392 Se også: Tro; Guds folk (de troende); Bergprekenen Kristi blod: Se Eukaristien Kristi Etterfølgelse (Thomas av Kempis), 183, 270 Kristi fødsel: Se under Jesus Kristus: fødsel Kristi legeme (Eukaristien): Se Eukaristien Kristi legeme (Kirke): Se Kirke Kristi lidelseshistorie, 277–85, 316–25 Kristi himmelfart, 328 Kristus kommer igjen, 377 Kritisk, vesen, 263 Krønikerne (bøker i Bibelen), 118–21 Krøpling, helbredelsen av, 339 Kulturer, mangfold av, 21, 246 Kunnskap, 169, 187, 271, 359, 394 Kvinne/kvinner, 22–24, 89, 171 i Kirken, 390 kløkt, 171 og menn, 22–24 rolle, 78, 88–89 styrke, 89, 170–71 ved graven, 284–85

423

Kyr, 117 Kyss, i en hilsen, 393 av Judas, 277, 279 i Høysangen, 176, 179

Lam, 28, 40 søy, 102 Jesus som, 388, 403–5 Påskelammet, 40 ulv og lam, 197 Langfredag, 191, 281, 390 Lasarus, 314–16 Lederskap, 72, 368, 393 Lediggang, advarsel mot, 377 «Legal positivisme», 243 Lege, 186–87 Jesus som, 266–67, 300 Lukas som, 293–307 Legeme og sjel, 229–30 Leiren og pottemakeren, 205 Lemmer på legemet, 355, 359–60 Lengsel (higen etter), 125, 155–56 Leviatan, 163 Levittene, 36, 39, 50, 69, 75, 118–19, 124, 126–27, 155, 303 Lidelse, 142–49, 180, 207, 259, 279, 370, 392, 401, 404 Se også: under Jesus Kristi lidelse Lidende tjener, 201–2, 390 Lignelsen, 268–71, 303 Jotams tale, 81 om bryllupsfesten, 275–76 om den fortapte sønn, 304–5 om den gode hyrde, 304 om den gode Samaritan, 303 om den miskunnsrike far, 304–5 om fikentreet, 81, 273–74 om mynten som ble borte, 304 om noten, 270 om pengeutlåneren, 302 om perlen, 270 om sennepsfrøet, 269–70 om surdeigen, 270 om såmannen 268–69 om ugresset, 269–70 om vingården, 274

4 2 4 S A K S R EG I S T ER

Liturgi, 9, 55, 119, 254, 344, 353, 370, 389 tidebønnens, 344 Liv, 51 godt, 169 Jesus som veien, sannheten, livet 318, 407 livets evangelium, 381 livets Gud, 15 nytt, 357, 387–93 rettvist, 180–83 Se også: Kristent liv Lov Kristi, 365 menneske-, 406 moral-, 149 natur-, 243 Loven (Toraen), 16–73, 187, 259, 303 nåden og, 357 oppfyllelsen av, 365 Lovkyndige, 138, 255, 259, 264, 266, 271, 273, 276, 280, 282, 291, 304 Lukas, Evangeliet etter, 192, 292–307 Lydighet, 209–10, 355, 383, 396 Lykke, 22, 56, 72, 87–88, 138, 160–61, 170, 175, 196, 202, 205, 216–17, 241, 272 Se også: Glede de ugudeliges «lykke», 158 Lys, 20, 156, 166–67, 196, 389 Lysestaker av gull, 402 Lyster, 392 Lære, apostlenes, 331 med autoritet, 271 «sunn», 378 Løgner, 51, 210 Lønn, 41, 51, 70 Lønn, rettferdig: Se Lønninger Løve, 197, 222, 393, 403–4 Løvhyttefesten, 127

Magnificat, 295–96 Makkabeerbøkene (bøker i Bibelen), 136–39 Makt, misbruk av, 182, 242–43

Malaki (bok i Bibelen), 247 Mangfold av kulturer, 21, 246 Mann og kvinne, 22–24 Maria, Guds hellige mor, 88, 236, 254–55, 287, 294–98, 311, 328, 374, 390 Magnificat, 295–96 Markus, Evangeliet etter, 286–91 Martyrium, 136–39, 318, 325, 332 Massakre, 134–35 Matteus, Evangeliet etter, 252–85 Mattias, den tolvte apostel, 329 Se også: Apostler, de tolv, Medfølelse, 236, 392 Se også: Miskunn Melk og honning, 38, 59 Se også: Kanaan; Det lovede land Mellommann, 382 Menneskefiskere, 258 Menneskelig verdighet: Se Verdighet, menneskelig Menneskerettigheter, 261, 344 Menneskers lovprisning, 347 Messias: Se Jesus Kristus: som Messias Migranter, 216, 364 Se også: Eksil; Utlendinger; Innvandrere; Flyktninger Mika (bok i Bibelen), 241–42 Mildhet, 258 Minne om, til 277, 278 Mirakler, 264–68, 388 andre tungemål, 329 av apostler, 339, 343–44 demonutdrivelse, 266, 290, 343–44 fiskefangst, 323–24 vann fra klippen, 43 går på vannet, 313–14 Jesu, 264–68, 311–16 Lasarus vekkes fra de døde, 314–16 metter folket, 313 vann til vin, 311 Se også: Helbredende under «Miserere» («Vær meg nådig»), 156 Misjon, 268, 323, 371, 397 Misjonsbefalingen, 249, 328–29

S A K S R EG I S T ER

Misjonsreiser, Paulus’, 336–37 Første, 334–40 Andre, 342–48 Miskunn, 15, 156, 161–62, 236, 304–5, 380, 399, 406 Se også: Nåde Misnøye, 59 Misunnelse, 96, 181, 388, 395–96 Moab, 85–86 Pakten ved, 71–73 Mohammed, 107 Monoteisme (tro på én Gud), 281 Morallov, 149 Mord, 259–60, 274–75, 395–96 forbud mot, 45, 51, 134, 259 Morskap, 171 Mosebøkene, 15 Moses befrielsen fra Egypt, 34–49 død, 73 pakten, 43–46, 64–70 Mot, 42, 266, 313, 379 til å dø, 136–39 Motstand, 137 Musikk, 42, 94, 96, 119, 152, 230, 305, 391 Muslimer, 107 Mysterium tremendum/Mysterium fascinans, 233 Mysterium, 270, 339, 375, 397 Mørke, 20, 166–67, 196, 389

Noa, 24 «Nunc dimittis» (Simeons lovsang), 298 Ny fødsel/nytt liv, 387–93 Ny himmel og en ny jord, 205, 249, 405 Nåde, 23, 40, 64, 85, 96, 159, 163, 167, 183, 201, 209, 215, 227, 272, 294–95, 305, 309–11, 331, 338–42, 358–59, 361, 363–64, 366–68, 373, 377, 380, 382, 387–90, 392–93, 401, 407 som gave, 359 sterkere enn synd, 355–56 synlige spor av (de syv tegn), 309, 311 Se også: Miskunn

Obadja (bok i Bibelen), 238 Offer, 82–83, 209–10, 238, 273, 346 barne-, 78 av Kristus ypperstepresten, 383 av Isak, 27–28 åndelige, 389 Se også: Brennoffer Olivenberget/Oljeberget, 165, 273, 278–79, 328 Omskjæring, 68, 71, 94, 296, 298, 340–43, 364, 371 Omvendelse, 71, 240, 332, 371, 388 Se også: under Paulus: omvendelse av Onde ånder: Se Demoner/demonisk besettelse Onde, det 407 endelige utslettelse, 404 gjengjelde, 247 vinne over, 398 Ondskap, 334 Opplyst, 376 Oppmuntre, 191, 370, 374 Oppriktighet, 79, 98, 180, 236 Opprør mot Gud, 223–24 Oppstandelse, Kristi, 305, 317, 338, 361, 391 vitner til, 335 Se også: Vitnesbyrd

* Jeg er fornøyd!

Nahum (bok i Bibelen), 242–43 Nasaret, 249, 256, 273, 280, 282, 287, 295, 297–300, 306, 330 Nasareerløfte, 56, 81, 348 Nasjonalsosialisme: Se Nazisme Nattverdssalen, 395 Naturen, 162–64, 198 Naturlov, 243 Nazisme (Nasjonalsosialisme), 41, 115, 134–35, 137, 146–47, 224, 229, 230–31, 332, 347 Nehemja (bok i Bibelen), 117, 124–27 Neste, kjærlighet for sin: Se under Kjærlighet: for sin neste NGO, Kirke som ikke-, 194

425

426

Oppstandelsen fra de døde, 347 Se også: Evig liv Ord, Guds, 310, 395 Ordspråk, Salomos (bok i Bibelen), 168–71 Overbevisning: Se Tro

Pakt med, 25–26, 37, 71 ofringen av Isak, 27–28 og Sarah, 25–28 Pakt/pakter, 24, 45, 214 den nye, 216 med Abraham, 25–26, 37, 71 med alle living ting, 24 med David, 99–100 med Moses (Sinai), 43–46, 64–70, 216 med Noah, 24 tegn, 19 ved Moab, 71–73 Se også: Paktens blod Paktens blod, 24, 46, 278 Paktens bok, 45 Palestina, 41 Paradis, 249 i Guds by, 406 utestengt fra, 22–24 Paralleller, 36 Partiskhet, 369 Patmos, 402 Paulus (Saulus), 326–407 biografi, 371–72 død, 378–79 dåp, 333 i fengsel, 344–45 i Roma, 348–49 omvendelse, 327, 332–34, 371–72 som fariseer, 371 som jøde, 371–72 Se også: Misjonsreiser, Paulus’ Paulus’ brev, 350–83 Penger, 203, 217 Se også: Økonomi; De rike Perlen, lignelsen om, 270 Perler for svin, 263

Peter fornekter Jesus, 280, 318, 324, 377 martyrdød, 318 og Paulus, 340 pinseprekenen, 330–31 pågående misjon, 341 som klippen, 280 Peters pinsepreken, 330–31 Peters, Første brev, 387–93 Andre brev, 394 Pilegrimsferd, 28, 79, 193, 197, 237, 246 Pinse, 327, 329–32, 372 mirakelet, 330 Pinsesekvensen, 331 Poesi, 42, 143, 148, 150–67, 176–79, 200, 213–15, 218 Politikk/politisk orden, 389 Polyteisme, 138 Pottemakeren og leiren, 205 Pottemakerens åker, 281 Preke, 378–79 Prester/presteskap, 389 prestelig velsignelse, 56 Se også: Yppersteprest Profesi/profetisk tale, 237–38, 330 Profeter, 76, 112, 275, 300, 388 bøker (bibelske), 15, 188–247 falske: Se Falske profeter forfølgelsen av, 207 Jesus som, 404 Profitt, 51–52 Prøve/å bli prøvd, 27–28, 182, 387 Prøvelser, 387, 392 Purim-festen, 135 Påske, 40–41, 253, 291, 316, 318, 328, 338, 373 Påskeevangeliet, 293, 305, 322–25 Påskefesten, 40, 277, 316 Påskemåltid, 40, 277, 316 Påskens tro, 286 Påskevigilie, 40–41, 191

Rastafarier, 56 Regnbue, 19, 24, 223, 403 Religion, 15, 68, 193, 215 Se også: spesifikke religioner Religionsfrihet, 344

427

Renhetslover, 230, 341 Renselse, 311 Respekt, 21, 28, 36, 39, 51, 70, 138, 259, 390 Rettferd, 196–97, 224–25, 247, 356, 389, 395, 398 Gud som rettferdig dommer, 185 himmelsk, 259 rettferdighet, 180–83 Se også: Sosial rettferd Rettferd, 52 Se også: Justice Rettferdig lønn: Se Lønn Rettferdiggjørelse, 143, 354, 358, 364 Rettferdighet, 68, 180–83, 199, 204, 258, 395 Rettferds sol, 247 Revolusjon, 295 Rike, de, 51–52, 70, 102, 217, 237, 386 Romerne, Brev til (bok i Bibelen), 354–58 Rut (bok i Bibelen), 84–89 Rwanda, 135 Rødehavet, 35, 37, 40, 42, 49, 61, 77–78, 127

Sabbat, 67, 121, 312, 322 Sabbatsår, 52–53 Saddukeerne, 256 Sakarja (bok i Bibelen), 246–47 Sakramenter: Se spesifikke sakramenter, f.eks., Dåp; Eukaristien Saligprisningene, 258–59 Salme, Magnificat som, 295–96 Salmene (bok i Bibelen), 150–67, 331 Salomos bønn, 107–8, 182–83 tempel, 107–8 visdom, 106–7 Salvingen av David, 93–94 av Jesus, 277 Samaritan, den gode, 303 Samaritanere, 327

Samaritanske kvinne, den, 43, 237, 311 Samsons fødsel, 81–83 Samuel (bok i Bibelen), 90–103 Samvittighet, 37, 181, 229, 362 god, 391 San Damiano, 245 Sanctus (hellig, hellig, hellig), 194 Sang, Den lidende tjeners, 201–2 Sang, en ny, 404 Sanhedrin, 280 Sannhet, 156, 356, 396 Sarepta, enken i, 109–10 Satan: Se Djevelen Sau, lam, 102 Saul, kong, 93–100 Saulus (Paulus): Se Paulus Sefanja (bok i Bibelen), 244 Seks dager, Skapelsens, 20–22 Selvdisiplin, 175 Selvkontroll, 394 Seraf (engel), 194 Seksualitet, 44, 51 lidenskapelig, sensuell kjærlighet, 176–79 Shema Jisra’el («Hør, O Israel»), 67 Sikem, 30, 78–83, 109 Sinai, Pakten på, 64–70, 216 Sinai-fjellet (Horeb), 17, 35, 38, 43–44, 48–49, 52, 55–56, 63–70, 107, 110–11, 247, 383 Sinne, 39, 174 Sion: Se Sionsfjellet Sions datter, 192, 203, 247, 267, 405 Sionsfjellet, 219, 237, 283 Sirak (bok i Bibelen), 184–87 Sjalusi, 30, 45 Sjel, 170, 229–30 Sjøer, 20 Skapelsen, 20–22, 310 herredømme over, 232, 404 orden, 216 seks dager, 20–22 Skaperordningen, 216 Skatt/skatter, 262 i skjøre krukker, 362 Skattlegging, 297

428

Skilsmisse, 260 Skjønnhet, 176–79, 320 «Skrifter», 15, 141 Skrift, Den hellige, 14, 119, 249, 306 tolkning av, 379 Se også: Bibelen; Det gamle testamentet Skuffelse, 306 Skyld, 204–5, 224, 317, 354 Skysøyle, 41, 58–59 Sladder, 210 Slange: Se Bronseslangen, Slaveri/Slaver, 30–31, 36, 291, 381, 390 til synd, 356 Sodoma og Gomorra, 27, 192 Solidaritet, 102, 158, 185, 373, 389 «Solsangen» (Frans av Assisi), 148 Soning, 50–51 Soningsdagen, 50–51 Sorg: Se Tristhet Sorgens mann, 181, 202 Sosial rettferdighet, 35, 52, 247, 386 Sosial solidaritet: Se Solidaritet Spedalskhet, 277 renselse, helbredelse av, 112–14, 264–65, 300 Sportslighet/troen som sport, 372, 378 Spottere, 399 Srebrenica, 135 Stabat Mater, 383 Stammer, Israels: Se Israels tolv stammer Sterk kvinne, 170–71 Stol på Gud, 154–55, 160, 165, 218, 270, 393, 396 Stolthet, 68, 120, 158 Storm, 35, 214, 222, 242, 266, 348 Stormannsgalskap, 25, 28 Styrke, Guds, 159, 229–30 Sult, 194 Surdeig, 270, 345 Se også: Usyret brød Svakere samfunnsmedlemmer, 52, 181, 192, 243, 362 Se også: Fattige, de

Svakhet, menneskelig, 334 Sverd til plogskjær, å smi 193 Sverge, å, 260 Svigermor Naomi, 84–89 Peters helbredelse av, 265 Sykdom synd som, 357 Se også: Helbredende under; Sykdommer, 186, 192 Se også: Hebrendende under Synagoge, 261, 299 Synd, 68, 102, 183, 225, 314, 356–57, 395–96 arvesynd, 354 frihet fra, 356, 373 Jesus og syndere, 302, 304 skrifte sin, 92, 127 syndoffer, 50 Se også: Tilgivelse: av synder; Anger Syndfloden, 24 Syndsbekjennelse, 92, 127, 256, 305 Synet, Jesus gir tilbake, 267–68, 314 Synoptiske evangelier, de, 321 Synoptiske, 321 Syria, 112–13, 133, 258, 297, 337, 348 Antiokia i, 334, 342 Syv brev til de syv menighetene, 402 Syv ord, Jesu (på korset), 283 Syv segl, bokrullen med de, 403–5 Syv tegn, 309, 311 Syvarmet lysestake, 48 Søke Gud: Se under Gud: søke Søndagshvile, 288, 322 Sønn, Guds: Se under Jesus Kristus: som Guds sønn Sørge, 31, 73, 156, 197, 204, 215, 219, 224, 247, 405 Søyle av ild: Se Ildsøyle Søyle av sky: Se Skysøyle

429

Takknemlighet, 368, 381, 387 Se også: Høsttakkefest Takksigelse, 156, 167, 214, 240, 263, 272, 368, 375 Tale (n), 209–10, 294–95 mirakelet av å få tilbake, 268, 290 tungetale, 359 Talsmann, 319 Tarzan, 324 Tegn og undre, 40 Tegn, de syv, 309, 311 Telt, 363 Tempelet, 107–8 bok i, 116 by uten, 406 bygget av troende, 389 byggingen av, 107–8 debatten i, 208 det nye, 227 gjenreisningen av, 123–24, 245 Jesus bringes til, 298 renselsen av, 273, 311 synet av, 227 ødeleggelsen av, 117, 207 Teofani, 64 Tessalonikerne, Andre brev til (bok i Bibelen), 377 Tessalonikerne, Første brev til (bok i Bibelen), 376 Tetragram, 39 Tid, 160, 173–74, 394, 403 bruke den godt, 392 Tidlige kristne samfunn Se under Kristent samfunn, tidlig; Kirke Tilbedelse, 124, 193 kritikk av, 238 Se også: Avguder, tilbedelse av Tilflukt i Gud, 159–60 Tilgivelse av andre, 225, 262, 365, 392 av gjeld, 43, 302 av synder, 156–57, 241–42, 266, 302, 305 Tillit, 110, 263, 364 Se også: Tro Timoteus, Andre brev til (bok i Bibelen), 379 Timoteus, Første brev til (bok i Bibelen), 378

Titus, Brev til (bok i Bibelen), 380 Tjener, den lidende, 201–2, 390 Tjener/tjenerskap, 38, 199–202 Tobit (bok i Bibelen), 128 Tolv apostler, de: Se Apostler Tolv grunnsteiner, 405–6 Tolv Israels stammer, de, 45, 76, 83, 329, 405 Tolv porter, 405–6 Tolv profeters bok, (bibelske bøker), 235–47 Tomme ord, 386 Toraen, 14–73, 126, 219 Tortur, 211–12 Se også: Korset Tradisjon, 271 Transfigurasjon, Kristi 272 Tre konger, de, 255–56 Tre, livets, 23–24, 270, 406–7 Tredje Mosebok (bok i Bibelen), 50–53 Treenighet, 407 Trellbundet: Se Slaveri Triduum, 289 Tristhet, 156, 207, 210, 218, 262 Tro, 26, 144, 230, 265–66, 269, 271, 301, 322–23, 354, 388, 396 aktiv, 364 som en atlet, 378 fellesskap, 370 tvil, 274 håp, og kjærlighet, 360–61, 376 og kjærlighet, 356, 364, 376, 396 som flytter fjell, 273–74 som mysterium, 397 styrke, 273–74 bønn som troens språk, 331 radikal, 110 og sosial urettferdighet, 386 Se også: Kristendom; Kristent liv; Kirke; Tillit Trofasthet, 79, 260 av Gud, 77, 216 Trollmann, 334 Trone, Davids 196 Trone, Guds 222–23 Trosfellesskap, 370 Se også: Kristent fellesskap, tidlig

430

Troskap: Se Trofasthet Troverdighet, 378 Trøst Guds, 201, 213–14 Trøsterens rolle, 201, 331, 333, 346, 389 Tungemål, mirakelet med de fremmede, 25, 329 Tvil, 144, 204, 274, 285, 294, 333, 399 Tyrkia, 135, 387, 401–2 Tørke, 245 Tålmod, 9, 132, 214, 348, 365 Tårenes, gave, 60 Tårn, byggingen av Babels, 25

Ufruktbarhet: Se Barnløshet Uklippet hår, 56 Ukraina, 135 Ulv og lam, 197 Ulydighet, 64, 120–21, 355 Undertrykkelse, 35–36, 38, 40, 42, 51, 57, 70, 75, 156, 158, 162, 181, 192, 196, 202, 209–10, 214, 224–25, 237, 244, 299, 386 Undre, tegn og, 40 Ungdom, 38, 258, 378 Universalitet, 351, 385 Urettferdighet, 102, 158, 334 sosial, 35, 51–52, 217, 247, 386 USA, 209 Usyret brød, 52, 69, 277 Se også: Påske Utholdenhet, 270 Utlendinger/fremmede, 68, 102, 112–14, 389 Utslettelse, 134 Se også: Folkemord

Valg, 25, 356, 358, 389 Valg, 362 Vann fra klippen, 43 gå på, 313–14 mangel på 132–33, 245

Vegetarisk diett, 230 Veien, Sannheten og Livet, 318, 407 Veiledning, guddommelig, 49, 51, 149, 159, 161, 173, 183, 263, 297, 319, 331, 339, 357–58 Velsignelse, 56, 160 og forbannelsene, 71–72, 263 Saligprisningene, 258–59 Velsignelse, ved reise 129 «Vend om!» (Johannes preker), 256 Vennlighet, 87–88, 168, 171, 183, 365, 367, 380, 389, 392, 398 Vennskap, 84–89, 96–98, 173, 185, 219 Guds, 183, 396 Se også: Kjærlighet Verden, 320, 374, 397, 401 Se også: Skapelsen Verdens lys, 259, 376 Verdenskriger, 77, 115, 321 Se også: Vold Verdenssyn, 20 Verdighet menneskelig, 52, 152, 243 trefoldige, Guds folks, 389 Verdslig, 194 Verneengel, 402 Vilje, Guds, 48, 259, 358, 391 Vin -underet, 311 ny, i gamle vinsekker, 267 Vingård, Herrens, 193–94 Vingården, lignelsen om, 274 Visdom, 185 Guds, 169–70 menneskelig, 106, 152, 169–70, 359, 406 Salomos, 106–7 Visdommens bok (bibelsk bok), 180–83 Visdomsbøkene (bøker i Bibelen), 140–87 Visjoner av Gud, 222 viser seg for Paulus, 343 Vismenn, De tre, 255–56 Vitenskap, 288 Vitne, 14, 20, 152, 199, 280, 287, 293, 310, 325, 401–2, 407

431

Vitne, å, 6, 319, 325, 379, 391, 397 Se også: Kristent liv/å være kristen; Misjonsbefalingen Vogner, 106 av ild, 112 Vold, 15, 80, 158, 260, 401 i Gud’s navn, 76 å bryte av, 261 Vranglære (heresi), 399 Vrede, Guds: Se under Gud: vrede Vær (sau), 28

Yad Vashem-minnesmerket, 77 Yahweh/YHWH, 28, 39, 187, 207, 236 Ydmykhet, 116, 258, 273, 393, 398 Yppersteprest/yppersteprestelige, 50, 245, 277, 279–80, 285, 332 Jesus som, 382–83, 402 kall til, 382–83 yppersteprestelig bønn, 309, 320–21, 395

Ærefrykt, 29 Ættetavle, Jesu: Se under Jesus Kristus: ættetavle

Ødemarken, vandringen i ørkenvandringsårene, 54–61 Økonomi/økonomisk liv, 51–52, 130 Se også: Utbytting; Lønn Ømhet, 70

Å dømme andre, 263 Åger (utbytting), 70 Åpenbaring, 233 Åpenbaringens dag, 389 Åsyn, Guds 47

4 3 2 B I B EL S K E K R Y S S R EF ER A N S ER

Bibelske kryssreferanser Denne Bibelen har også noen viktige bibelsitater i margene for å vise ulike sammenhenger i tekstene. Disse skriftstedene finnes på følgende sider: 1 Mos 17,1–2 296 2 Mos 15,26 187 2 Mos 20,12 32 2 Mos 20,14 101 2 Mos 34,6 289 2 Mos 40,34–35 107 3 Mos 23,42–43 127 3 Mos 26,34 121 4 Mos 6,24–26 (Den aronittiske velsignelse) 391 5 Mos 6,4–7 13 5 Mos 30,19 264 5 Mos 32,10–12 44 Dom 2,18 335 2 Makk 7,9 139 2 Makk 12,44–45 139 Sal 1,1 399 Sal 8,5 185 Sal 13,2–5 219 Sal 16,4 115 Sal 22,2–3 147 Sal 42,2–3 58 Sal 51,3–5 127 Sal 51,12 225 Sal 95,6–11 61 Sal 103,2–3 187 Sal 103,13 205 Sal 104,14–15 339 Sal 114 49 Sal 119,105 15 Sal 122,1–6 100 Sal 126,5 215 Sal 130,5–6 358

Sal 137,1–3 124 Ordsp 20,22 247 Høys 8,6–7 320 Jes 49,15 32 Jes 45,22 42 Jes 55,8–9 145 Jes 58,6–7 224 Jer 17,7 270 Klag 1,3–6a 117 Esek 12,2 121 Dan 3,51–62 231 Mi 6,8 398 Matt 1,23 196 Matt 5,8 158 Matt 5,17 67 Matt 5,17–19 249 Matt 5,39 218 Matt 5,44 213 Matt 11,28.30 340 Matt 21,12–13 209 Matt 21,33 193 Matt 23,8 68 Matt 24,12 158 Matt 26,38.40 165 Matt 26,39 202 Matt 27,39–40 181 Mark 1,11 383 Mark 7,37 300 Mark 9,2–3 394 Mark 13,26 232 Mark 15,24 154 Mark 15,34 153

B I B EL S K E K R Y S S R EF ER A N S ER

Luk 1,46.49 185 Luk 3,9 335 Luk 12,6 149 Luk 18,2–5 186 Luk 22,20 401 Luk 22,25–26 115 Joh 3,8 58 Joh 3,14–15 61 Joh 4,13–14 43, 405 Joh 4,14 237 Joh 4,44 275 Joh 10,10 225 Joh 12,24 203 Joh 14,6 407 Joh 20,29 387 Joh 21,16 377 Apg 16,9 337 Rom 5,20b–21 23 Rom 8,31 155 Rom 12,21 398 1 Kor 2,14 58

1 Kor 4,4–5 153 1 Kor 10,13 126, 216 1 Kor 11,23–25 278 1 Kor 15,3–5 307 1 Kor 15,17 361 2 Kor 10,17–18 211 Gal 3,28 341 Gal 4,4–5 380 Ef 5,1–3 399 Ef 5,16 174 2 Tim 4,2 348 2 Tim 4,7 95 Hebr 11,1 26 Jak 3,8 210 1 Pet 5,7 263 1 Joh 1,8 225 1 Joh 2,4 45 Åp 3,15–17 208

433

4 3 4 O V ER S I K T O V ER K A R T O G D I A G R A M M ER

Oversikt over kart og diagrammer Bibelhistorien – et overblikk (1) omslag foran Herrens fester / Bibelske fester 52f De tolv stammenes landområder 83 Israel, Juda og nasjonene rundt 109 Jerusalem på Jesu tid 278 Paulus’ reiser 336f Bibelhistorien – et overblikk (2) omslag bak

Sitater fra nyere tysk litteratur

Bertolt Brecht: «Buch der Wendungen», i Werke. Große kommentierte Berliner und Frankfurter Ausgabe, bind 18: Prosa 3. © Bertolt-Brecht-Erben/Suhrkamp Verlag 1995 260; Martin Buber: Die Erzählungen der Chassidim © 1949/2014 Manesse Verlag, Zürich, i forlagsgruppen Random House GmbH, München 166; Jörg Sieger (www.joerg-sieger.de) 38; Silja Walter: Gesamtausgabe. Band 2, © Paulusverlag Freiburg/Schweiz 2000 407

B I L D ER EF ER A N S ER

435

4 3 6 B I L D ER EF ER A N S ER

Dreamstime.com; s. 363: © Attila Jandi | Dreamstime.com; s. 364: © Maynor Rodolfo | Dreamstime.com; s. 366: © Tinnakorn Jorruang | Dreamstime.com; s. 367: © Kmiragaya | Dreamstime.com; s. 368: © Nikirov | Dreamstime.com; s. 372: © Snezana Skundric | Dreamstime.com; s. 372: © | Alexamenos-grafittien, Palatinerhøyden | commons.wikimedia.org; s. 374: Johannes Paul II [M] | Public Papers of the Presidents of the United States, Photographic Portfolio, 1993 Vol. II, www.access.gpo.gov | commons.wikimedia.org; s. 374: © Jozef Sedmak | Dreamstime.com; s. 377: © Eugenesergeev | Dreamstime.com; s. 378: © Evren Kalinbacak | Dreamstime.com; s. 379: © Massimo Formica | Dreamstime.com; s. 380: © Aleksandr Kurganov | Dreamstime.com; s. 381: © Lucas Pacheco | Dreamstime.com; s. 382: Dominique Haas; s. 383: © Boygointer | Dreamstime.com; s. 384: © Vampy1 | Dreamstime.com; s. 386: © Pavalache Stelian | Dreamstime.com; s. 387: © Dmitrii Balabanov | Dreamstime.com; s. 388: © | American Annual Cyclopaedia and Register of Important Events, Vol.15 (1891) Appleton and Co., New York | commons.wikimedia.org; s. 389: Stephanie Kriz; s. 392: Luc Serafin; s. 394: © Les Cunliffe | Dreamstime.com; s. 395: © R. Gino Santa Maria | Shutterfree, Llc | Dreamstime.com; s. 395: © | Av François Gérard | commons.wikimedia.org; s. 396: © | Simone Weil i 1921 | Ukjent fotograf; s. 398: Ukjent opphav; s. 399: © Igor Stevanovic | Dreamstime.com; s. 400: © Tomert | Dreamstime.com; s. 402: © Zatletic | Dreamstime.com; s. 406: © Jorisvo | Dreamstime.com;

TA K K T I L

Takk YOUCAT Foundation takker alle som raust har bidratt til at denne ungdoms bibelen ble til virkelighet. Takk til alle ungdommer som har bidratt. Takk til deltagerne ved YOUDEPRO 2015: Kara Logan, Sharon Murphy, Nadia Nicole, Vallentine Onundo, Ivan Vrlic. Takk til deltagerne ved YOUDEPRO 2014: Martine Boutros, Jerônimo Lauricio, Nicolas Lázaro, Jomar Luciano, Cyriac Panackal, Johann Rhee. Takk til studenter ved instituttet for religion ved Kirchliche Pädagogischen Hochschule Wien/Krems: Christa Berger, David Hadl, Stefanie Kriz, Ruth Leitner, Christian Lesch, Nicola Majnaric, Zoran Marincic, Angelika Mayer, Martin Mayerhofer, Clemens Moser, Gertrud Nemeth, Martin Stiglmayr, Birgit Szokoll, RoswithaVölker. Takk til deltagerne i Bibeluken: Michaela Kofler, Ruth Leitner, Clemens Moser, Alexander Saller, Benjamin Scheidler, Nico Sucker. Takk til medarbeiderne i Gebetshaus Augsburg: Jürgen Erhard, Wolfgang Fässler, Michael Franz, Michaela Gassner, Raphael Schadt. Takk til Flávio Amaral, Bernadette Baumgartner, Magnus Eble, Isabel Meuser, Christoph Kraus, Tobias E. Mayer, Sandra Pantenburg, Michaela Ruhnke, Maria Scheckenbach, Christina og Georg Schreyer, Marie og Cornelius von Schönau. Takk til Emmanuel-fellesskapet og deltagerne ved ørkenretretten, særlig Dominique Haas. Takk til teamet fra BASICAL i bispedømmet Augsburg, med Florian Markter og Ulrike Zengerle. Takk til Cécile Brûlon, Laura Carlos, Francisco Eugenio, Katharina Kiechle, Emilie Leclerc, Luzia Mayer, Nadia Nicole, Michael Scharf, Max Schmid, Nils Schubert, Luc Serafin, Raphael Steber, Peter Paul van Voorst. Takk til Anneliese Hecht og Franz Josef Backhaus fra Katholisches Bibelwerk Stuttgart, som gjennomgikk en tidlig versjon av den nytestamentlige delen og kom med viktige innspill. Takk til alle vi har glemt å takke ved navn. Skriv til oss, så nevnes du i neste utgave.

437

438

gi en gave!

Nonprofit-stiftelsen YOUCAT Foundation gGmbH fremmer nyevangelisering over hele verden. Målet er å hjelpe ungdommer til å oppdage og leve den kristne tro. Arbeidet finansieres gjennom salg av våre produkter og donasjoner. Scheibenwandstr. 3 | D–83229 Aschau www.youcat.org Du kan støtte YOUCAT Foundations arbeid! Deutsche Bank AG BLZ: 720 700 24, Konto-Nr.: 031 888 100 IBAN: DE13 7207 0024 0031 8881 00, BIC: DEUTDEDB720

konger og profeter

ese kiel 586 Erobringen av Jerusalem, ødeleggelsen av tempelet

586

eksil og hjemkomst

5–

520

det b fa

Gjenreisning av tempelet Det andre Tempel

538

Babylonsk jødedom

esr a

tidlig jødedom

neh emja

450

jes us

0 4

pet er pau lus

jerusalems ødeleggelse

Jerusalems ødeleggelse

jesaja

721 Nordrikets undergang

jer emia

babylonske angenskap

332 Erobret av Alexander den store

Det gjenstående sørlige kongedømmet Judea

Hellenisme

250 Oversettelse av den hebraiske bibel til gresk, Septuaginta

167 Makkabeeropprøret

37 Herodes den store

63 Pompeius erobrer Jerusalem

Og se, jeg kommer snart! ÅP 22,7