KIRKEN VÆRE TYDELIG: – Kirken er ikke ideologisk og står ikke for noen bestemt ideologi, men den
kan si klart ifra hvilke politiske standpunkt som går mot katolsk lære, sier Janne Haaland Matlary, profilert katolikk og professor ved Universitetet i Oslo.
Kirken og politikk:
Går det en grense? I USA vil biskoper nekte president Biden kommunion på grunn av hans abortsyn, i Polen uttrykker deler av kirken støtte til regjeringen med partiet PiS i front – og blir kritisert for det. Går Kirken for langt inn i politikken – eller burde den gått lenger? TEKST: HANS ROSSINÉ FOTO: KRISTIN SVORTE
J
anne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, medlem av Det Pavelige Vitenskapsakademi og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, svarer både nei og ja på spørsmålet om hun synes deler av kirken har gått for langt inn i politikken i USA og Polen. KATEKISMEN ER KLAR
– I saken om president Biden er svaret
nei. Den amerikanske bispekonferansen har påpekt at en katolikk ikke kan være for en lov som tillater abort, som Biden er. En erkebiskop ba ham slutte å snakke om seg selv om en «devout Catholic», altså hengiven katolikk. Det blir enda mer alvorlig dersom det dreier seg om en politiker som har makt. I USA er det til og med tillatt abort frem til fødselstidspunktet i flere stater. Det er ingen tvil om hva Kirken lærer
om abort. Katekismen er helt klar på dette, og på hvilke forpliktelser en katolikk har. I saken om den polske regjering er svaret ja. Kirken skal ikke være politisk aktiv på den måten at den støtter et parti eller en regjering eller oppfordrer til å støtte bestemte partier eller politikere. Kirken vil alltid påpeke at det er visse «red lines» i form av politiske saker, og vil oppfordre folk til å støtte politikere som verner disse: forbud mot at staten tar liv, som dødsstraff, eutanasi og abort; verne den tradisjonelle familie basert på mor, far, barn, verne foreldres rett og plikt til å oppdra sine barn i den religion og de verdier som foreldrene mener er sanne, stå for fundamentale menneskerettigheter og demokratisk styreform, fremme fred i verden, og ikke minst fremme religionsfriheten. 1–2021 | ST. OLAV
85
