KUNST Norske kirkeskatter
Det lidelsesfulle krusifikset fra Tretten kirke I 1862 ble det overdratt to middelalderske krusifikser fra Tretten kirke i Gudbrandsdalen til Universitetets Oldsaksamling. Vi skal se nÊrmere pÄ det yngste av dem, som dateres til 1300-tallet og som er i en sÊrstilling blant de norske krusifiksene fra middelalderen. TEKST: TERJE DE GROOT, SENIORRà DGIVER, RIKSANTIKVAREN FOTO: ELLEN C. HOLTE. KULTURHISTORISK MUSEUM, UIO
D
en korsfestede er fremstilt som en plaget og torturert mann, med blodige sÄr etter piskingen over hele kroppen. Det renner seige og unaturlig store drÄper av blod fra hvert av naglesÄrene og nedover armene hans. Fra lansesÄret i siden fosser blodet frem og ned pÄ lendekledet. FÞttene er fullstendig stenket av blod fra naglesÄret, og blodet renner ned pÄ korset. Ansiktet hans er svÊrt uttrykksfullt, og med sÞrgmodige Þyne ser han ned. Munnen er halvÄpen. Trolig er dette Þyeblikket hvor han sier: «Det er fullbrakt!», for deretter Ä bÞye hodet og oppgi Änden. Dette krusifikset er i det hele tatt eksepsjonelt lidelsesfylt. FRA TRIUMF TIL LIDELSE
Gjennom 1200-tallet skjedde det en gradvis endring av hvordan korsfestelsen ble billedlig fremstilt. Fra Ä vÊre den triumferende konge pÄ korset fremstilles Kristus mer og mer som den lidende frelser, som lider med oss og som pÄkaller medlidenhet hos oss. Fremhevingen av det rennende blodet blir ogsÄ mer pÄtakelig, og pÄ 1300-tallet kulminerer denne utviklingen i en gruppe krusifikser fordelt over hele Europa hvor blodet og lidelsen er trukket helt ut i det ekstreme. I Norge er det bevart flere krusifikser som kan plasseres i denne gruppen, og Trettenkrusifikset er blant de mest ekspressive. HVORFOR Sà MYE BLOD?
I messen oppheves tid og rom, og Kristi offer pÄ korset for 2000 Är siden gjÞres nÊrvÊrende. BrÞd og vin forvandles pÄ mystisk vis til hans legeme og blod, til nÊring for de troende
64
ST. OLAV | 2â2020
som er samlet i kirken. Krusifiksets viktigste funksjon i et katolsk kirkerom har alltid vĂŠrt Ă„ visualisere dette, som er selve kjernen i messen. Men til tross for at krusifiksenes grunnleggende meningsinnhold alltid har ligget fast, gjenspeiler de i mer eller mindre grad alltid sin egen samtid i mĂ„ten de er utformet pĂ„. Trettenkrusifikset er et sĂŠrskilt spennende eksempel pĂ„ dette. Denne typen lidelsesfylte krusifikser sees gjerne som et symptom pĂ„ datidens samfunnsforhold med pest og uĂ„r, men fremveksten av dem mĂ„ ogsĂ„ sees i sammenheng med datidens kommunionspraksis, hvor lekfolket bare fikk utdelt brĂždet og presten drakk kalken pĂ„ vegne av dem. Kirkens praktiske holdning var at blodet ikke skulle gĂ„ til spille under utdelingen, og den teologiske begrunnelsen var at de troende uansett ville motta bĂ„de Jesu legeme og blod gjennom brĂždet, i og med at han er udelt til stede i bĂ„de brĂžd og vin. Det var imidlertid mange som ikke godtok denne teologiske forklaringen, som de oppfattet som en spissfindighet. Ă vĂŠre avskĂ„ret fra Ă„ ta del i kalken bare Ăžkte troen pĂ„ den store kraften som fantes i Jesu blod, og fra 1300-tallet av Ăžkte derfor presset fra bĂ„de lekfolk og ordensfolk for Ă„ fĂ„ del i Jesu blod i kalken. Kirkens svar ble at savnet etter kalken kunne bĂžtes pĂ„ ved Ă„ fromt betrakte den lidende Kristus og det voldsomt fremhevede blodet, og dermed oppnĂ„ en Ă„ndelig kommunion med ham gjennom synssansen. Dermed kan vi si at Trettenkrusifikset ekstreme fokus pĂ„ blodet bĂ„de er et symptom pĂ„ en debatt som red Kirken i senmiddelalderen, og et konkret uttrykk for de troendes savn etter Jesu blod i kalken. âą
EN LIDENDE FRELSER:
Gjennom 1200-tallet skjedde det en gradvis endring av hvordan korsfestelsen ble billedlig fremstilt. Fra Ä vÊre den triumferende konge pÄ korset fremstilles Kristus mer og mer som den lidende frelser.
Fakta ⹠Kristusfiguren er 2,20 meter lang og korset er 2,65 meter hÞyt. ⹠Den eksepsjonelle stÞrrelsen tilsier at krusifikset opprinnelig er tiltenkt et kirkebygg som var stÞrre enn steinkirken som fantes pÄ Tretten i middelalderen. ⹠NÄr krusifiksene eventuelt kom til Tretten er uvisst. Det er fÞrst pÄ 1770-tallet at de omtales eksplisitt i skriftlige kilder. Da var steinkirken revet for lengst og etterfulgt av to senere kirkebygg. ⹠Dagens kirke er en korskirke i tÞmmer fra 1728. Begge krusifiksene var plassert pÄ Þstveggen i korpartiet inntil de ble fjernet i 1862.
