St. Olav – katolsk kirkeblad 2020-2

SIGNERT

BIOTEKNOLOGILOVEN:

En utfordring og en sjanse for Kirken

EWA SIARKIEWICZBIVAND, menighetsrådsleder

i St. Paul menighet i Bergen.

Lovendringene som ble vedtatt den 26. mai skuffet mange av oss katolikker, men, som flere har påpekt, de kom ikke som noen overraskelse. g vi må ikke tro at det ender med dette.

Teknologien utvikler seg og tilhengerne av teknologisk determinisme og utilitaristisk etikk stopper nok ikke med eggdonasjon. Derfor er det gledelig å lese at biskopen «har en ambisjon om å delta i den videre debatten – og at Kirken skal være med på å prege den».

O

MÅ VITNE OM VÅR TRO. Det er viktig at Den katol-

ske kirkes syn på livet og menneskeverdet blir bedre kjent i samfunnet. Hittil har den vært en godt bevart hemmelighet i mainstream media, selv om noen få katolikker ivrig har deltatt i debatter på sosiale medier.

Som p. Hole skrev i sin reaksjon på katolsk.no: «Som Kirke må vi derfor nå mer enn noen gang ta inn over oss at livsvern ikke er en teoretisk øvelse i debatt og argumentasjon, men innebærer å bygge livene våre på Livets Evangelium gjennom konkrete valg».

Altså må katolikker vitne om sin tro. Det gjelder bispedømmet, menigheter, katolske organisasjoner som Caritas og først og fremst hver og en av oss; i våre liv, i våre gjerninger, i våre samtaler med familiemedlemmer, barn og barnebarn, men også med naboer og venner.

STYRKE SAMVITTIGHETEN. Det er ikke alltid enkelt å

snakke om vanskelige etiske temaer fra et katolsk ståsted uten kunnskap om kirkens lære og vitenskap, og uten en dyp tro. La oss være pragmatiske: Mange unge katolikker bor sammen uten å være gift, mange har et nokså lettvint forhold til bruk av prevensjon, det finnes katolikker som bruker assistert befruktning for å få barn og som viser manglende forståelse for Kirkens lære i disse saker. Det er vel meget sannsynlig at de også vil benytte seg av de nye metodene som kommer. Fosterdiagnostikk kan være vesentlig for å redde liv, men kan også brukes til det motsatte. Altså, man kan ikke avvise den i sin helhet. Og her er det samvittigheten til foreldrene eller til den enslige kvinnen som blir avgjørende. Samvittighet som må styrkes, som må jobbes med, og som må støttes.

Unge mennesker har lært seg å stille spørsmål på skolen, alt skal drøftes. De tar ikke imot sannheter bare fordi man skal tro alt som Kirken sier. Samtidig er de ikke alltid klar over at etiske dilemmaer og saker ofte er ensidig presentert i lærebøkene. Dermed kan argumentasjonen

for ukritisk bruk av nye teknologier virke overbevisende. De trenger mer kunnskap, både vitenskapelig og moral-teologisk, for å skjønne Kirkens lære. Troen og fornuften må gå sammen. Du tror for å forstå og du forstår for å tro, for å gå tilbake til Augustin.

SE MULIGHETEN. For tiden slutter katekese for ung-

dom med konfirmantkatekese når de er 15 år. Noen få er kanskje heldige og deltar i NUKs aktiviteter, eller en studentgruppe, noen kan forhåpentligvis snakke med foreldrene sine, noen får kanskje snakke i skriftestolen, men de fleste overlater vi som Kirke til skole, venner, og sosiale medier.

Katekese får de igjen når de ønsker å gifte seg i Kirken. Det er ingen katekese for de fleste i de formative årene mens de går på videregående skole og begynner sitt voksne liv enten i arbeidslivet eller på høyskole.

Her er Kirkens store mulighet til å komme i gang med frivillig og «sexy» opplegg for ungdom og unge voksne! Det er for lenge å vente til de kommer på foredrag i Katolsk Forum når de nærmer seg pensjonsalderen.

KREVER MOT. Å få en alvorlig diagnose tidlig i svan-

gerskapet er en stor påkjenning, og det krever heroisme å stå imot samfunnet, ofte mot legestanden, mot familie, mot den andre forelderen. Dette foreldreparet, og særlig kvinnen, trenger støtte. Og de vil trenge støtte også fra samfunnet i mange år. Hva gjør vi som Kirke for å hjelpe, nå i det 21. århundre? Vi overlater alt til velferdsstaten.

Det er bra at vi kan gjøre det, at det finnes gode velferdsordninger. Men de er ofte ikke gode nok. Og i tillegg til økonomisk støtte trenger man også hjelp i hverdagen, med barnepass, med avlastning, med gode råd fra en katolikk som forstår og er stolt av deg og ditt valg.

Hvis vi virkelig mener at vi må motvirke konsekvensene av endringene i bioteknologiloven, har vi her store muligheter for menighetenes Caritas!

Vi bør heller ikke glemme at reservasjonsretten for helsepersonell fortsatt er i fare. I denne saken bør Kirken fortsatt være synlig. •

2–2020 | ST. OLAV

63