GUDS ORD
Jordens salt og verdens lys TEKST: P. JON ATLE WETAAS, OP
Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal da kunne gi det kraften tilbake? Nei, da duger det ikke til annet enn Ă„ kastes utenfor og bli trĂ„kket ned av folk. Dere er verdens lys! En by som ligger pĂ„ et fjell, kan ikke skjules. En tenner heller ikke et lys for Ă„ sette det under et kjĂžrel; nei, det setter man i en stake, sĂ„ det lyser for alle i huset. (Matt. 5, 13). NĂ„r vi hĂžrer Jesus si:âDere er jordens saltâ, tenker nok de fleste umiddelbart pĂ„ at salt setter god smak pĂ„ maten, men samtidig at for mye salt kan vĂŠre helseskadelig. La oss derfor se litt nĂŠrmere pĂ„ hva som er saltets ulike funksjoner, sĂ„ vi bedre kan forstĂ„ hva det egentlig er Jesus mener med denne metaforen. I bibelsk tid utvant man salt fra salt-avsetninger ved DĂždehavet. Men i tillegg til det hvite spise-saltet, lĂ„ det ogsĂ„ mineral-plater pĂ„ overflaten, som var salt som hadde mistet bĂ„de kraft og smak, og dermed ogsĂ„ sin funksjon. Dette ble blant annet brukt som katalysator nĂ„r de brant kamelmĂžkk, som var den aller vanligste varmekilden i husholdet. EtterpĂ„ ble det hele bare kastet utover jordene, som avfall, eller en form for gjĂždsel. Det hvite og svĂŠrt verdifulle mat-saltet derimot, satte ikke bare god smak pĂ„ maten, men det forlenget ogsĂ„ matens holdbarhet. Dette var selvsagt svĂŠrt viktig i et varmt klima, for at maten ikke skulle bli bedervet og gĂ„ i forrĂ„tnelse. Men i tillegg til dette har saltet ogsĂ„ en rensende effekt pĂ„ det levende kjĂžttet. Vasker vi et sĂ„r med saltvann, blir det renset for bakterier, slik at man lettere unngĂ„r infeksjon! AltsĂ„ var kanskje saltets aller viktigste oppgave Ă„ forhindre forrĂ„tnelse og Ăždeleggelse. Og med dette i minnet blir Jesu metafor lettere Ă„
forstĂ„. Han kaller rett og slett disiplene sine Jordens salt, fordi de ved Ă„ tro pĂ„ ham, bidro til at Guds frelse fikk virke blant menneskene. Rense deres sjeler, og motvirke syndens fordervelse av hjertene. Men det saltet som var uten kraft og funksjon, ble som vi nettopp hĂžrte, bare kastet ut som avfall. Men Jesus sier ogsĂ„ til vennene sine at de er âVerdens lysâ! For mens saltet, med alle sine gode krefter og egenskaper, virker usynlig i det stille, ubemerket for andre sanser enn smak og lukt, virker lysets kraft pĂ„ en oppsiktsvekkende synlig mĂ„te! Ja, âSom en by pĂ„ et fjell, som ikke kan skjules!â sier Jesus. Derfor vil han at disiplene, at vi alle, skal vĂŠre bĂ„de Jordens salt og Verdens lys. Han vil at vi skal virke som saltet i det stille, ja, men ogsĂ„ at vi skal lyse for menneskene, slik at de oppdager vĂ„re gode gjerninger, og kan prise vĂ„r Far i Himmelen. Jesus har tent sitt lys i oss, og kan derfor Ă„penbare sitt liv gjennom oss. Vi er verdens lys, fordi Jesu Kristi lys skinner gjennom oss! Det skinner gjennom vĂ„re holdninger, gjennom vĂ„r adferd og gjennom vĂ„r tale. Ja, Jesu Kristi lys reflekteres i mĂ„ten vi kommuniserer pĂ„ med andre mennesker. Ved sin barmhjertige nĂ„de gir Gud oss evig liv i gave, â en gave som tilgjengelig-gjĂžres for oss gjennom vĂ„r tro. Derfor blir det spĂžrsmĂ„let vi stĂ„r igjen med: Hva slags salt er det egentlig vi er for vĂ„re medmennesker? Og; skinner vĂ„rt lys virkelig sĂ„ klart, at alle de gode gjerningene kommer til syne? Det er det nemlig viktig at de gjĂžr, for det er de gode gjerningene som er selve tegnet pĂ„ at frelsens frukt er i ferd med Ă„ modnes, allerede her og nĂ„! âą
2â2020 | ST. OLAV
27
