KORONA
Pest og hĂ„p i middelalderen Epidemiene har fulgt menneskene i uminnelige tider. Verst i vĂ„r verdensdel var kanskje Svartedauden. Mange trodde livet pĂ„ jorden gikk mot slutten. Men de tok feil â igjen. TEKST: NILS HEYERDAHL
D
et er ille. Men det har vÊrt adskillig verre. Epidemier har kommet og gÄtt. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom dagens og fortidens muligheter til Ä takle krisen. Vi vet hva epidemien kommer av, vi utvikler vaksiner, vi hjelper de syke med respiratorer, vi har et velfungerende helsevesen, vi blir fortlÞpende informert om hva som foregÄr og hvordan vi skal forholde oss for Ä begrense smitten. Slik var det selvfÞlgelig ikke under den epidemien som skildres i 1. Samuels bok, kapitel 6. Slik var det heller ikke da 200 000 dÞde av pest i Konstantinopel i 74649. Eksemplene er mange. Store medisinske leksikon regner opp over 40. Den verste og den som det antagelig har vÊrt SVARTEDAUDEN: Hos Th. Kittelsen er epidemien perso-
nifisert som den gamle kona Pesta, som hjemsÞker hver krik og krok i landet. Her pÄ hÞyfjellet, pÄ vei mot nye ofre.
skrevet mest om, er epidemien som rammet Europa mellom 1347 og 1350. Den har et dystert egennavn pÄ norsk: Svartedauden. STORE VIRKNINGER
De fĂ„ Ă„rene den herjet i vĂ„r verdensdel, tok den antagelig livet av en tredjedel av befolkningen og den fikk utallige ettervirkninger: sosialt, Ăžkonomisk, politisk og kulturelt. I Norge er den bl.a. skildret av Yngvar Ustvedt i boken Svartedauen. En litterĂŠr-historisk beretning om massedĂžd og overlevelse (1985). Den katolske sosialantropologen Jan BrĂžgger sr skriver om den og en rekke andre farsotter i Epidemier. En natur- og kulturhistorie (2002). Hundre Ă„r tidligere hadde Theodor Kittelsen skildret den med mesterlig uhygge i dikt, prosalyriske smĂ„stykker og fremfor alt med suggererende tegninger, i boken Svartedauen (1900). Men mest inntrykk gjĂžr samtidens egne beretninger, og dem er det mange av. Den italienske dikteren Francesco Petrarca fant knapt ord da han i et brev til sin bror skulle skildre den forferdelige epidemien som nĂ„delĂžst hadde slĂ„tt til rundt ham: «Hvor skal jeg vende meg hen? PĂ„ alle kanter hersker sorg. Overalt rĂ„r angst og frykt.» ITALIA FĂRST RAMMET
Den mest kjente litterĂŠre frukt av den store epidemien som hjemsĂžkte Europa, er Decameronen, av Giovanni Boccaccio. I bokens innledning skildrer han hvordan sotten herjet i hjembyen Firenze, der man hadde gjort alt som sto i menneskelig makt for Ă„ opprettholde rensligheten. Ingen syke fikk komme inn i byen. Men ingenting hjalp. OgsĂ„ den gang ble Italia sĂŠrlig rammet. Sykdommen kom med skip fra Asia til Messina pĂ„ Sicilia og spredte seg derfra nordover. Til Bergen kom den i september 1349 som blindpassasjer pĂ„ en engelsk bĂ„t, og spredte seg videre derfra. Hele bygder ble lagt Ăžde. Folketallet sank her, som i resten 2â2020 | ST. OLAV
25
